Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg Disposisjon • Retningslinjer? • Hvem, hvor mye, hvor lenge og hvor? • Vektreduksjon –Basisbehandling –Tilleggsbehandling • Vektstabilisering Retningslinjer (voksne) • Nasjonale retningslinjer primærhelsetjenesten 2011 – Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne – https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebyggingutredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-voksne- • Internasjonale retningslinjer – American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines, Obesity Expert Panel, 2013. Executive summary: Guidelines (2013) for the management of overweight and obesity in adults: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines and the Obesity Society published by the Obesity Society and American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines. Based on a systematic review from the The Obesity Expert Panel, 2013. Obesity (Silver Spring). 2014 Jul;22 Suppl 2:S5-39. doi: 10.1002/oby.20821. Review. PubMed PMID: 24961825. – http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/oby.v22.S2/issuetoc • Kunnskapsbaserte – Systematiske litteratursøk og metaanalyser – Viktige enkeltstudier av høy kvalitet Hvem, hvor mye og hvor lenge? • Hvem bør rådes til vektreduksjon? – De som har fedme (BMI ≥ 30,0 kg/m2) – De som har overvekt (BMI 25,0 – 29,9 kg/m2) pluss ≥ 1 følgesykdom eller kardiovaskulær risikofaktor • Hvor mye vektreduksjon? – – – – Meningsfullt og realistisk mål (3-6 måneder) 3 – 5% bra ( risiko diabetes og hjerte- karsykdom) 5 -10% bedre (  risiko diabetes og hjerte- karsykdom) 10-15% eller mer hvis BMI ≥ 35,0 kg/m2 • Hvor lenge? – Livslangt Hvor skal pasienten behandles? • Estimater fra 2010 (neste bilde) Vektreduksjon - basisbehandling • Atferdsbehandling (intensiv livsstilsbehandling) – Konkrete mål for helseatferdsendring – Selvmonitorering – Hyppig oppfølging • Ukentlig første 3-6 måneder • Deretter månedlig – Gruppe / Individuelt • Kalorirestriksjon – Minus 500-1000 kcal/dag  10 – 20 kg vekttap første år • Fysisk aktivitet – Rask gange 30 min. el. liknende 5 ganger per uke – All aktivitet bedre enn ingen aktivitet Tilleggsbehandling (konservativ) • Lavkaloridietter (knekkebrød/pulver; 3-12 uker) – Low Calorie Diet (800-1200 kcal/d) – Very Low Calorie Diet (450-800 kcal/d) • Ved fedme og ellers relativt frisk voksen • Ikke til barn, gravide, ammende, eldre • Oppfølging hos kvalifisert helsepersonell hvis >3 uker – Raskt vekttap (1-3 kg/uke) – Overgang til mindre uttalt kalorirestriksjon og oppfølging • Medikamentell behandling – – – – Fedme /overvekt ≥ 1 følgesykdom eller risikofaktor Orlistat (Xenical®) Flere typer medikamenter godkjent i USA og EU (kommer) Hvis vekten ikke  3-5 % på 3 måneder; for dårlig effekt og preparatet bør vurderes seponert Tilleggsbehandling (kirurgisk) • Vektreduserende kirurgi – Ved sykelig overvekt (KMI ≥ 40 kg/m2, eller KMI 35,0-39,9 kg/m2 med tilleggsrisikofaktorer) – Vektreduksjon 25-30 % (1-2 år), langtidseffekt? – Alvorlige komplikasjoner • Tidlige (første halvår) • Langtidsbivirkninger? – Se eget foredrag (Sandbu) Intensification Options in the Management of Patients With Obesity (Ryan D. 2014) Diet and Lifestyle1 0% 3% 8% Pharmacotherapy On top of D&E Gastric Band2 16% Weight Loss 1. Jensen et al. Circulation 2014;129(25 Suppl 2):S102-38; 2. Courcoulas et al. JAMA 2013;310:2416-2425; Gastric Bypass2 32% Vektøkning etter vekttap? • Biologisk forsvar mot vekttap – Redusert energiforbruk – Gradvis økning i appetitt – Arvelig disposisjon (forbrenning, appetitt) • Psykologiske årsaker – – – – – – Atferdsendring er vanskelig… ”Gammel vane er vond å vende” Ugunstig spiseatferd Binge eating disorder (BED), Night eating disorder (NES) Følelsesregulert spising (Emotional eating (EE), ”loss of control”) Depresjon, sorg, angst Alkoholmisbruk • Sosiale/familiære/samfunnsmessige årsaker Modifisert etter Line Kristin Johnsons prøveforelesning 18.juni 2013 Biologi / fysiologi Utfordring Tiltak Atferd / miljø Utfordring Tiltak ↑ Sult Måltidsplanlegging ↑ Fiber og protein Medikamenter (EU) ↑ Kostnad vedlikehold av nye vaner ↑ Fare tilbakefall atferdsmønster ↑ Kunnskap om kroppens forsvar Øve på sult som del av hverdagen ↓ Metthet Spis sakte ↑ Fiber og protein Medikamenter (EU) Sosiale ”forstyrrelser” Sykdom Som for sult Unngå av / pålevevaner! Fjern fristelser ↑ Lyst på energitett, Øv på utsettelse av behovstilfredsstillelse. smakfull mat Planlegg tid / mengde (fett og sukker) for godter / snacks ↓ ”Belønning”: Ikke så mye oppmerksomhet som under vekttap Variere kosttiltak Ikke-vektrelaterte mål (eks. hobby) ↓ Energiforbruk per ↑(↑) Fysisk aktivitet ↓(↓) Inaktivitet kg kroppsvekt Fedmedisponerende Strukturelle tiltak samfunn; begge sider ↓ Kaloritilgang av kaloriregnskapet ↑ Fysisk aktivitet Vektstabilisering etter vekttap: Utkast Johnson/Hjelmesæth Disposisjon • Retningslinjer? • Hvem, hvor mye, hvor lenge og hvor? • Vektreduksjon –Basisbehandling –Tilleggsbehandling • Vektstabilisering