INFORMASJON
NR. 1
PÅ S K E 2 0 1 5
ÅRGANG 60
60
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Påsken nærmer seg! For oss kristne har denne høytiden vært svært
viktig helt fra begynnelsen av. Hendelsene som vi feirer i forbindelse
med påsken, på palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag, skjedde i rammen av at Jesus og disiplene kom til Jerusalem
til å delta i den jødiske påskefeiringen. Ordet påske kommer fra
hebraiske substantivet pesah som betyr egentlig «forbigang».
I jødisk tradisjon ble påsken feiret til minne om utfrielsen fra Egypt
som vi leser om i 2. Mosebok 1-12. Kapittel 12 handler om innstiftelsen av påskehøytiden. For israelittene var dette en feiring av
hvordan Herren førte sitt folk ut av slaveriet i Egypt. Men for oss
kristne er påsken feiringen av Jesu død og oppstandelse. For kristne
er påsken feiringen av Guds frelse for alle mennesker fordi Jesus
døde for våre synder og derfor gir evig liv til et hvert menneske som
tror på ham uavhengig av kjønn, rase eller sosial status. Dette er
det avgjørende poenget. Påskefesten har med befrielse å gjøre, for
oss er den ikke først og fremst knyttet til utfrielsen fra Egypt, men
befrielse fra det, som tynger et menneskets liv. Påsken påstår at
døden ikke får det siste ordet i menneskets historie, kristendommen
forkynner at døden ikke er slutten, ikke menneskelivets punktum;
den er beseiret, overvunnet. Vi tror at døden har mistet sin giftige
brodd og at den er fratatt sin skremmende makt (1. Kor 15,54-55).
I Jesu død og oppstandelse måtte mørket og døden gi tapt.
Påskefesten er svært knyttet til forståelse av soning, forsoning og
en ny pakt. Forholdet mellom Gud og mennesker måtte gjenopprettes. Mennesket var skapt i Guds bilde og det betyr i første
rekke at mennesket var skapt til å eksistere i et personlig forhold til
Gud. Men forholdet mellom Gud og mennesker ble brutt, menneskets tillit til Gud ble ødelagt og mennesket ble vist ut fra Edens
hage! Men det som skjedde på Golgata forandret alt. Det fantes en
gåtefull mening med korset. Jesus sa: «Hvis ikke hvetekornet faller i
jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer
det rik frukt» (Joh 12,24). Gjennom død til liv er et grunnmotiv i
kristendommens forkynnelse med et mangfold av meninger. Jesus
står frem som en Guds lidende tjener som tar på seg straffen for
andre: «Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble
såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi
fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet» (Jes 53,4-5). I Jesu frivillige
offer på Golgata er det Gud selv som ofrer seg for menneskenes
skyld. Påskens budskap er at det er Gud selv som betaler den ufattelige kostnaden ved å skape fred. Jesus sin død og oppstandelse er
grunnlaget for håpet som kirken forkynner.
God påske!
2
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Navnet Jesus blekner aldri
Takk til Tore Anders Solbraa Grytting for utfordringa til å velja «Mi salme»
Eg har vald salma: Navnet Jesus blekner aldri. Det er i salme med tekst av David Velander,
melodien er frå Zulukyrkja. Denne salma har ein heilt spesiell betydning
for mange menneske.
Eg sender utfordringa vidare til Runa Løkken Tagestad.
Helsing Tordis Stenumgaard.
Jesu navn! Hvor skjønt det klinger,
la det runge over jord!
Intet annet verden bringer
håp og trøst som dette ord.
For det navn må hatet vike,
for det navn må ondskap fly.
Ved det navn skal rettferds rike
skyte friske skudd på ny.
Omkved
Navnet Jesus blekner aldri,
tæres ei av tidens tann.
Navnet Jesus, det er evig,
ingen det utslette kan.
Det har bud til unge, gamle,
skyter stadig friske skudd.
Det har evnen til å samle
alle sjeler inn til Gud.
Omkved:
Navnet Jesus må jeg elske,
det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse,
intet annet frelse kan.
Midt i nattens mørke blinker
som et fyrlys Jesu navn,
og hver hjelpløs seiler vinker
inn til frelsens trygge havn.
Og når solen mer ei skinner,
Jesu navn, det lyser enn.
Da den frelste skare synger
høyt dets pris i himmelen!
Omkved

3
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Påskehilsen fra biskopen:
Ja, jeg tror på korsets gåte, sies det i en salme den danske salmedikteren
Grundtvig skrev, fritt etter Arnulf fra Louvain fra før 1250.
Korset er Jesu Kristi merke, tegnet på kjærligheten som er sterkere enn
døden. Kirkens tro er at Jesu død var i dypere berøring med alle menneskers
død, fordi han var Guds sønn.
I området for det gamle handelsstedet på Mjøsstranda er det funnet et gammelt kors, kalt Hamar
korset. Det er en av de eldste gjenstandene som forteller om at kristendommen kom til vår del av
verden. Lignende kors er funnet i Sverige, Baltikum og østover i Europa. Det ser ut til å være et
kvinnekors. Noen brakte det hit. Noen som hadde erfart korsets gåte.
Ja, jeg tror på korsets gåte
Korset som symbol tar opp i seg både Jesu liv, og kristendommens dypeste mysterium. Det er gjennom korset Gud viser sitt ansikt i verden. I korset som symbol samles all verdens krenkelse, ondskap og
død. Samtidig er korset tegnet for den oppståtte Kristus, kjærligheten sterkere enn døden.
Ja, jeg tror på korsets gåte
Jesus gikk inn i all verdens lidelse og enkeltmenneskets smerte.
Jesus så menneskene. Han forsto hva de lengtet etter. Både de rikes og de fattiges lengsel kunne han
møte. Menneskene ble sett og ble invitert til gudstro og et annerledes liv.
Jesus stilte seg på det lille menneskets side i kampen mot ondskap, lidelse og død og utfordrer oss til
det samme.
Den stille uke og påska er tett på både liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med
i et menneskeliv. Apostelen Paulus samler «korsets gåte» - med alt som er i dybden, høyden og bredden - på denne måten:
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som
kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning,
skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre (Romerbrevet 8, 38-39)
God påske!
Med hilsen Solveig Fiske
Hamar biskop 
4
Foto: Liv Torhild Bråthen.
Ja, jeg tror på korsets gåte
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Den stille uke
Fra Palmesøndag går fastetida inn i en
ny fase. Forberedelsen er over, og kirken
går inn i den høytidelige markeringen av
Jesu lidelse og død, som begynner med
at Jesus rir inn i Jerusalem.
Markeringen av Jesu lidelse og død hører med til
de aller eldste delene av kirkeåret, ja, egentlig er
den utgangspunktet for hele tanken om å følge
Jesus gjennom året.
På slutten av 300-tallet begynte man å markere lidelsesveien. At det først skjedde i Jerusalem, er
kanskje ikke så overraskende. Der kunne man bokstavelig talt gå i Jesu fotspor. Nokså raskt spredte
skikken seg i hele kirken, og ble en kraftig impuls
til å leve seg inn i lidelsesfortellingen.
I noen reformatoriske kirker, ikke minst de mer
evangelikale, er lidelsesfortellingen tonet kraftig
ned, men i Norge har den liturgiske feiringen alltid hatt en sterk posisjon både i gudstjenestene og
i samfunnet. Helt til for få år siden var Langfredag
en stille dag også i samfunnet som helhet. Betegnelsen stille uke, kommer av at kirkeklokkene enten tiet helt i denne tida, eller at kolven (pendelen
inni klokka) ble pakket inn i tøy, slik at klokkeklangen ble svært dempet.
I vår tid har det foregått en fornyet bevisstgjøring omkring den liturgiske siden av feiringen. Det
begynte med at den katolske kirken i 1955 restaurerte sin feiring, noe som har vært en sterk impuls
for andre kirkesamfunn, også fpr Den norske kirke. Tyngdepunktet i feiringen er gudstjenestene
fra Skjærtorsdag ettermiddag til den store vigilien
(våkegudstjenesten) natt til Påskedag. Det er mer
vanlig å se de ulike gudstjenestene i denne perioden som deler av én stor liturgisk feiring, kalt
«de hellige tre dager». Det øker også forståelsen
for at hver kirke/menighet så langt som mulig må
markere alle de forskjellige delene av denne tida.
Den norske kirke, Kirkerådet
Påske i Sør-Fron
I Sør-Fron kyrkje følgjer vi heile gangen i påskebodskapen og bruker «rekvisitter» som frå dag til dag
markerer dei ulike hendingane.
Vi starter med gudsteneste Palmesøndag og minnest Jesu inntog i Jerusalem
der han vart hylla som konge.
Skjærtorsdag minnest vi Jesus sitt siste måltid med læresveinane.
Dette blir markert med kveldsmesse der brødet og vinen har ein særskild plass. Vaskevannsfat og
mugge står der til minne om at Jesus vaska føtene til læresveinane før han skulle forlate dei.
Vi et så kveldsmat i lag i kapellet.
Langfredag er den tunge, svarte dagen der vi les heile lidingssoga.
Ei symbolsk svart grav blir sett opp i midtgangen i kyrkja. Det ligg 5 raude roser på grava
til minne om Jesus sine 5 sår.
Påskedagen er det fest og glede. Da er grava kvit og steinen er velta bort. Vi pynter
med påsketre og påskeliljer og syng dei jublande påskesalmane.
2. Påskedag held vi fram med feiring på Sørheim omsorgssenter.
Påsken i ord og toner i Espedalen Langfredag kveld har gjennom tekstlesing,
musikk og salmer eit samandrag av heile påska.
5
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Oslo
Våre påsketradisjoner
FORSKEREN FORTELLER:
Hvorfor døpte man husdyr på skjærtorsdag?
Og hva var poenget med våkenatt før påskeaften?
Ørnulf Hodne
Kulturhistoriker, Universitetet i Oslo
En artikkel fra
Universitetet i Oslo
Ørnulf Hodne har blant annet forfattet boken
“Påske. Tradisjoner omkring en høytid”.
(Foto: Alf Øksdal)
Opprinnelsen til ordet påske er usikker, men det
er vanlig å føre det tilbake til hebraisk pæsha som
betyr forbigåelse, skånsel eller overskridelse.
Det sikter til begivenhetene omkring israelittenes utvandring fra Egypt sirka 1200 f.Kr., omtalt i
2. Mosebok, kap. 12-13.
Påsken er altså opprinnelig en jødisk fest til
minne om denne historiske hendelsen, og inneholder et rituelt program med bordbønn, påskemåltid og lovprisninger.
Den kristne påskens opprinnelse
Den kristne påsken ble grunnlagt av Jesus da han
innstiftet nattverden, og er en feiring av hans
lidelse, død og oppstandelse.
Tidspunktet ble endelig konfirmert for hele
kristenheten på kirkemøtet i Nikaia i Lilleasia år
325.
Oppstandelsen skulle feires første søndag etter
fullmåne etter vårjevndøgn, tidligst 22. mars og
senest 25. april.
Feiret i over 1000 år
Påsken er Kirkens eldste og viktigste høytid, og
har vært feiret her i landet i mer enn 1000 år.
I katolsk tid ble høytiden forbredt med en førti
dagers faste kalt langfasten, som ble innledet med
en tre dagers festperiode: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.
Disse dagene forberedte man seg på fastetiden med mange slags folkelige løyer og skikker.
lere av dem levde videre lenge etter at reformasjonen avskaffet fastepliktene midt på 1500-tallet,
slik som fastelavnsriset og bollene.
6
Skikken med å døpe nyfødte husdyr på skjærtorsdag
har noe med Jesu fotvasking å gjøre.
(Illustrasjon: Marco Desscouleurs)
Den stille uke
Fastens strengeste, mest alvorlige tid var uken fra
og med palmesøndag til og med påskeaften, også
kalt den stille uke.
I denne perioden skulle alt arbeid hvile mest
mulig, og det skulle være stille ute og inne.
Få, eller ingen ganger i året var kirkebesøket
større enn på helligdagene i påskeuken.
Palmesøndag: Pynte huset med kvister
Samtidig var disse dagene kjennetegnet ved en
rekke folkelige skikker, som til dels blir praktisert
fremdeles.
Palmesøndag ble huset gjerne pyntet med
gåsunger eller grønne seljekvister som de kalte
palmer eller seljepalmer til minne om Jesu inntog i
Jerusalem, da jødene brøt palmekviser og strødde
foran ham på vegen.
I dag kan vi registrere tilløp til at palmer og palmeprosesjoner er på veg tilbake som symbolbærere
i den norske protestantiske gudstjenesten på denne
dagen, slik det alltid har vært vanlig blant katolikker.
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Skjærtorsdag: døpe nyfødte husdyr
Navnet skjærtorsdag, som på gammelnorsk betyr renselsesdagen, viser til Jesu fotvasking av disiplene og innstiftelsen av nattverden.
Men skira kan også bety døpe eller kristne, og
blant norske bønder var det derfor lenge skikk å
døpe og navngi nyfødte husdyr denne dagen –
killinger, lam og kalver.
Vann man tok fra bekker og brønner før fuglene våknet den morgenen, kaltes skirslevatn og
var bra mot alt vondt.
Langfredag: vår kollektive sørgedag
Langfredag har en særstilling i merkedagstradisjonen. Det var den helligste dagen i året, vår kollektive sørgedag, og den første faste- og botsdagen i
oldkirkens påskefeiring.
Mange minnes hvordan dagen ble helligholdt
med stillhet, andakt og faste. Flagg ble firt på halv
stang, og alt man gjorde skulle være et uttrykk
for et lidelsesfellesskap med ham som led for vår
skyld.
Mange steder var det hardt og smertefullt arbeid, lite og vond mat og pisking av folk og fe.
Denne selvplagingen kaltes langfredagsskjerpa,
langfredagsmykja og påskeris.
Påskeaften: verne seg mot hekser og trollpakk
Påskeaften var det vanlig bondeskikk å skyte inn
helgen med kraftige skudd av pistoler og børser.
På denne måten vernet man seg også mot
hekser og annet trollpakk som ifølge folketroen
var ekstra farlige og aktive denne kvelden.
Skikken å holde våkenatt før den største av alle
høytider finnes det mange spor av langt opp mot
vår egen tid. I byene var det også lenge tradisjon
med fropreken påskemorgen.
Denne spesielle morgenstund danset sola på
himmelen av glede over Jesu oppstandelse, ble
det sagt. Den gamle skikken med å dra opp på en
fjelltopp eller ås for å overvære dette solunderet
lever fortsatt flere steder i Sør-Norge, for eksempel i Lommedalen.
Egget som symbol på nytt liv
På frokostbordet første påskedag har påskeegget
en fast plass, som et uttrykk for vår og livskraft,
men også som et kristent symbol på oppstandelse
og nytt liv.
Alt i tidlig middelalder ble denne symbolbruken godkjent av Kirken, og det finnes bilder som
viser den oppstandne Kristus stige opp av et knust
egg.
Påske anno 2014
I dagens Norge er påsken fremdeles den største
kristne høytiden, selv om kirkebesøket er høyere
på julekvelden.
Mange drar på skiferie på hytter og hoteller
i fjellet, eller velger et reisemål i andre land og
verdensdeler.
Men for oss som foretrekker å være hjemme er
det nok av verdifulle tilbud å velge mellom.
Antall konserter og andre påskearrangementer
i kirkelig og verdslig regi ser ut til å øke fra år til år,
slik tilfellet har vært med julefeiringen.
God påske!
Til lesarane av Kyrkjeblad for Sør-Fron
Kyrkjebladet for Sør-Fron kjem ut med fire nummer i året.
Det vert distribuert til alle husstandar i Sør-Fron sokn, og sendt som adressert post
til mange som bor utanfor kommunen.
Vi håper du som lesar finn bladet interessant, vi får gode tilbakemeldingar,
kom gjerne med ris og ros og forslag på stoff du saknar.
For å kunne gi ut kyrkjebladet er vi avhengige av støtte, og i dette nummeret har vi lagt inn en giro.
Soknerådet har vedtatt en todelt kontingent.
Uadressert post kr. 150,00, adressert post kr. 200,00.
Takk for at du støtter oss!
Helsing redaksjonen.
7
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Kirken med egne klimamål
– Det er positivt
at regjeringen har
styrket sine klimamål.
Men det er avgjørende hvordan forhandlingene med EU
faller ut. Vi trenger et
grønt skifte for folk
flest, sier Svein Arne
Lindø, leder av Kirkerådet i Den norske
kirke.
– Fra kirkens side vil vi utfordre regjeringen til å
konkretisere en nødvendig fornybar satsing og en
avvikling av vår bruk av fossil energi innenfor Norges grenser. Det er ikke godt nok når regjeringen
sier at vi ikke skal merke noe til omstillingen i hverdagslivet. Skal vi greie å omstille samfunnet må vi
endre oss både som forbrukere og forvaltere, sier
Lindø (bilde).
Egen kirke-klimamelding
Samtidig med at regjeringen legger frem sine
ambisjoner for norsk klimapolitikk tar Den norske
kirke tak i egne utslipp. Helt ferske beregninger
viser at Den norske kirke samlede utslipp av klimagasser i 2012 lå på 107 000 tonn CO2- ekvivalenter. Dette tilsvarer en femtedel av Oslos årlige
klimagassutslipp.
- Kirkens klimamelding, som legges fram for
Kirkemøtet i april, slår fast at alle kan og alle må
gjøre noe for å sørge for bærekraftig utvikling. Vi
velger å ta grep her og nå, og vil straks sette i
gang arbeidet med ytterligere å redusere klimafotavtrykket vårt, sier Lindø.
Klimameldingen er i hovedsak basert på innrapporterte tall fra alle landets kommuner og kirkelige fellesråd. Nå skal det settes i gang utstrakt
samhandling mellom alle nivåer og mange aktører for å redusere utslippene kirken er ansvarlig
for.
Samarbeid
- Klimagassutslipp er veldig konkret og fysisk.
Gjennom vår reise- og transportvirksomhet, våre
innkjøp og vårt energibruk forbrenner vi olje og
kull og slipper ut CO2 i atmosfæren, både som
enkeltpersoner, bedrifter og stater. Kloden blir
Illustrasjon hentet fra omslaget til ”Kirkens
klimamelding” - samhandlingsplan for klima,
miljø og bærekraft 2015–2030.
varmere og skaperverket er truet. Utslippene må
drastisk ned, og det så rask som mulig. Den norske kirke ønsker å bidra i dette arbeidet, både som
samfunnspåvirker og ved å redusere utslipp generert av sin egen virksomhet, sier Svein Arne Lindø.
Lederen for Kirkerådet oppfordrer alle ledd
innenfor Den norske kirke til å gå kritisk gjennom
sin egen virksomhet, og særlig redusere utslipp tilknyttet oppvarming og reisevirksomhet. KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon arbeider
spesielt med bærekraftig drift av kirkebyggene.
Bakgrunn for Klimameldingen for Den
norske kirke
Kirkerådet vedtok i slutten av januar en klimamelding for Den norske kirke. Denne første kartleggingen av kirkens klimagassutslipp ble bestilt av
Kirkemøtet 2012. Den inneholder en klimafotavtrykksanalyse av driftsåret 2012 som viser hva som
genererer kirkens utslipp i de enkelte bispedømmene og kirkelige fellesråd. Selv om en slik første kartlegging kan inneholde en del feilkilder, er
hovedbildet entydig: Hovedkilden til utslippene er
oppvarming og drift av landets over 1600 kirkebygg. Regionalt og nasjonalt er det reisevirksomheten som er den største bidragsyteren.
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke kom
sist høst med en uttalelse som krever at Norge må
redusere sine utslipp med minst 50 % av innenlandske utslipp innen 2030, sammenlignet med
1990.

8
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Kirke, kunst og kultur
Gjennom alle tider har kunsten gitt form til kirkens
budskap og formidlet det som ord ikke har maktet å forklare og uttrykke. Kunsten har en verdi i
seg selv. Kirken inviterer derfor utøvende kunstnere og kulturarbeidere til samarbeid om kunst og
kultur som kan berike menneskers liv både i og
utenfor kirken.
Kirkene kan ses som Norge største kunstgalleri,
der ulike kunstarter er representert i et tidsspenn
på tusen år. Med sine praktbygg har kirken vært
en sentral kulturbærer innen arkitektur i Norge og
er i dag fremdeles en stor aktør på markedet for
monumentalbygg.
Kirkerommet med dets instrumenter inviterer
til musikalsk utfoldelse både til gudstjeneste og
konsertvirksomet. I underkant av 10 000 konser-
13. og 14. september 2015 er det Kirkevalg,
samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalget. Det skal velges nye menighetsråd og
nye medlemmer til bispedømmerådene/Kirkemøtet.
Menighetsrådet er soknets øverste organ. I
rådet sitter mennesker med ulik alder og ulike
interessefelt, men med det til felles at de har
hjerte for kirken lokalt. Eksempel på saker som
menighetsrådet har til behandling:
- kulturarbeid i menigheten
- trosopplæring
- t ilrettelegging av arbeid blant
konfirmanter og ungdom
- diakoni og omsorg
- relasjonsbygging
- gudstjenesteliv
- uttalelse ved tilsetting av prest
- høringsuttalelser
ter i regi av menigheten eller eksterne aktører finner årlig sted i kirken.
Kirkens korvirksomhet omfatter mer enn 1 000
kor for barn og unge og drøyt 600 voksenkor.
Denne aktiviteten gjør menigheten til en stor aktør i det lokale kunst- og kulturliv.
Kirkens kunst- og kulturarbeid ble styrket i
2009 ved tilsetting av kulturrådgivere nasjonalt
og regionalt på alle bispedømmekontor. Per i dag
er det i underkant av 1,5 millioner deltakere på
kirkens kunst- og kulturarrangement. Med økt bevissthet om kunstens plass i kirken og utvikling av
kirkens kunstfaglige kompetanse, ønsker kirken å
være en attraktiv og profesjonell aktør i samarbeid
med utøvende kunstnere og kulturarbeidere.
Du har mulighet til å påvirke menighetsrådsvalget allerede i nominasjonsprosessen ved å
foreslå kandidater for nominasjonkomiteen.
Dersom du ikke er fornøyd med nominasjonskomiteens liste kan du foreslå alternativ kandidatliste. Denne regelen om forholdstallsvalg er
nytt ved kirkevalget i 2015. Dette gir velgerne
stor innflytelse over valgalternativene.
Stemmerett har den som er medlem av Den
norske kirke, som bor i soknet og som senest i
det år det stemmes vil ha fylt 15 år. Valgbar er
den som har stemmerett ved valget, og som
senest i det år det stemmes vil ha fylt 18 år.
Hvis du har forslag til kandidater til
menighetsrådet, eller ønsker å gjøre
en innsats selv, kan du ta kontakt med
kirkekontoret innen 1 mai så vil det
bli formidlet videre til nominasjons
komiteen.
Rådet forvalter innsamlede midler, og oppnevner kommunens kirkelige fellesråd, som
forvalter kirker og kirkegårder.
9
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Konfirmantweekend i
Håkons hall
I dagene 6. til 8. februar ble Hekta sin konfirmantleir på Lillehammer gjennomført med stort
aktivitetsprogram og trivelig fellesskap.
Med tenning av OL ilden og fyrverkeri i lysgårdsbakken var det hele i gang. Det gjorde et
sterkt inntrykk å se vel tolvhundre ungdommer i
fakkeltog ned til Håkons hall. Berre dette måtte
bli et godt minne for livet.
Forventningene til en slik weekend er sikkert forskjellig alt etter hvem du spør, men det å
oppleve ett så stort felleskap, med et så rikholdig
program, må bli positivt.
Våre konfirmanter hadde valgt forskjellige aktiviteter, fordelt på 8 ulike arenaer.
Alpinutstyret fikk testa seg i Hafjell, utfordringene i klatreveggen på Tyrili gir spenning,
Snøscootertube kan gi det rette kicket, å bade
er også godt for kropp og sjel, bobkjøring er
fartsfylt og mere spennende enn det deltakeren
kanskje sette pris på i nedfarten og kjelkekjøring
har for noen fått en ny dimensjon.
I Håkons hall var det flere aktiviteter der en fikk
prøve lagspill, formingsarbeid, dans og teater.
Ugandamarkedet var til inntekt for et skoleprosjekt i Uganda, der konfirmantene selv bød frem
for salg de mest fantasifulle produkt. Egen bank
for innveksling av n.kr til valuta for markedet var
på plass, så da var det bare å gi seg ut på handel
de to timene det varte.
Her var tippekonkurranser, kasteøvelser både
mot folk og annet som blink, klemmer, vaffler,
10
makramearbeid og mye mere. Bare fantasien
satte grenser for hva det kan tjenes penger på.
De vel tolvhundre på leiren la igjen nær førti
kroner i snitt på markedet.
Ungdommene i Hekta var gruppeledere og sto
for undervisning i Basen der en bodde.
Her var samtaler og tolkninger rundt det å
være en kristen og å la seg konfirmere i kirken.
« Å være kristen handler om være i fellesskap
med andre», det fikk våre konfirmanter i rikt
monn oppleve denne weekenden.
Ungdomsgudstjenesten søndag ble Grand
finale og gikk direkte på nett Tv.
Vi som ledere vil takke for et trivelig fellesskap og
ønske lykke til i innspurten til den 24.mai.
Kristinn og Kristian
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Samling for 6-åringer
Onsdag 11. februar var 18 seksåringer samlet i Sør-Fron kirke. Vi gikk
på skattejakt, og fant perler både høyt og lavt i kirka. Hver perle hadde
sin spesielle betydning, og vi snakket om kjærlighet, dåp, nattverd
og vennskap. Perlene ble til en stor ”Kristuskrans”, og hvert barn fikk
med sin egen lille krans på veien hjem. Ivrige unger sang, tente lys, og
delte tanker om det de opplevde underveis. Vi øvde også til søndagens
gudstjeneste.
Søndag feiret vi gudstjeneste sammen. Vi hørte historien om Sakkeus
som klatret opp i et tre fordi han så gjerne ville se Jesus. Vi feiret nattverd, og hadde en fin bønnevandring sammen. Barna bidro med flott
sang, og fikk boka ”Tre i eit tre”. Etter gudstjenesten smakte det godt
med kirkekaffe. Takk for en fin stund til alle som var med!
Babysang
Torsdag 5.mars kl 10-12 starter vi opp en ny runde med babysang! Hver torsdag i åtte uker møtes
vi i kapellet til sang, musikk og lek. Samlingene avsluttes med sosialt samvær rundt lunsjbordet.
Femten mødre og babyer er påmeldt. Vi gleder oss!
Ann-Kristin Fauske Mathisen
11
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Sør-Fron prestegard,
Svahelle, utan presten?
Prestegardane i Gudbrandsdalen har ei lang og
interessant historie med sine bygningar, andre eigedomar, setring, som arbeidsplass og med rettar til jakt og fiske. Det er vidare ei historie med
markante prestar og folkeminne av ulikt slag. Men
fokuset har så langt ikkje vore så mykje på prestegarden som ein møtestad formelt og uformelt
mellom presten, gjester på gjennomreise, bygdefolk til fest, kyrkjekaffe, kyrkjeleg handlingar med
presten – og ein stad for vanskelege samtalar når
lagnaden kan bli tung for folk.
Prestegardane har hatt ulikt eigarskap gjennom tidene og har i tillegg hatt eigarskap i mange
gardar i bygda. Hjortøy fortel om at i Fron hadde
prestegarden eigarskap i 28 gardar i 1785. Presten har historisk vore ein maktfaktor både geistleg og verdsleg, kulturelt og økonomisk. I 1821
kulminerte dette med at kyrkjegodset vart overført til det nyoppretta Opplysningsvesenets Fond.
I Grunnlova § 106 står ”Så vel som kjøpesummen
som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal anvendes til geistlighetens beste og til
opplysningens fremme.” Frå da var det ikkje lenger
presten som rådde over prestegarden som eigedom, men han budde og dreiv garden.
Etterkvart vart det vanleg med forpaktar som
dreiv jordvegen, og presten budde i hovudbygningen med sin familie. Presten heldt lenge på litt
av naturalhushaldet, der særleg hagen var sentralt for prestegardane. Dette fortel eldre og n
yare
prestegardshagar om som t.d. Ullinsvin i Vågå og
prestegardshagen i Ringebu. Prestegardshagane
var ofte viktige inspiratorar for andre i bygda,
dei fekk nye planter og fekk lære om dyrking
og hausting frå hage. Det var gjerne prydhage,
urtehage, nytteveksthage, potetåker, kålhage,
frukttre i ulike parsellar med hekkar, grusgangar,
murar – ut frå prestegarden, nedover i terrenget.
Prestegarden i Fron hadde eit stort og dominant
hageanlegg opp for kyrkja som var viden kjent.
Det vart lagt ned mykje arbeid og pengar i hagen
i Knut Kvidaland si tid, hagen vitnar slik om flotte
natur- og kulturminne som kan ligga gøymt i ein
slik hage.
Prestegarden/Svahelle besto av fleire gardar
(Hjortøy/1785):”Præstegaarden, skylder 4 Huder,
Sør-Fron kirkegård ca. 1920. Trestøtter og jernkorts var mye brukt den gangen.
Dette bildet er før utvidelsen av kirkegården. I bakgrunnen vises presteboligen før brannen.
12
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
bestaaende af 4 Gaarde, som nu ere under et, nemlig, Svahelle, paa hvilken Deel Præstegaardens Bygninger staae; Garløs, Skiblum, Skarpløchen, som
skylder en Huud og kiøbes af Præst efter Præst for
60 Rd.”
Desse fire gardane hadde vore sjølstendige
bruk, tuftene syntes enda i 1785; (der) ”Findes
tvende Begravelses-Høi. Til Præstegaarden ere 2de
Sætre paa vestre Side af Laugen, nemlig Vaal-Sæter
en Miil fra Præstegarden, og Kantlien to Mile fra
Præstegaarden.”.. ”Paa Præstegaarden haver jeg
og anlagt et Vandspring, fra en Kilde, som opvælder
av Jorden omtrent 1/8 Miil fraa Gaarden, op mod
Fjeldet, som er varmt om Vinteren og kaldt om Sommeren.”
Den gongen stod enda den gamle korskyrkja
ved Listad, og var ”baade brøstfældig og i Hensende til Menighedens Størrelse alt for liden. Ved min
Ankomst til Kaldet, har samtlig Almue faaet Kongelig
allernaadigst Tillatelse at faae Kirken flyttet og opføre en grundmuret Kirke paa Præstegaardens grund,
tæt ved Kongeveien, hvortil af Stedets Amtmand,
efter Ordre, har udviist Tomt, hvilken allerede er
nogenledes plancret, og en Hob Skiøn og veldannet
Graae-Steen af Almuen kiørt paa Stedet…” Grunna
uår tok det nokre år før kyrkja vart ferdig. Relevant
her er at han nemner at kyrkja er sett opp på prestegarden sin grunn.
Elles seier han ikkje noko om husa på garden,
diverre. Prestegarden har brent to gonger, ei
gong i 1806 – da også kyrkjebøkene brann opp.
Den hovudbygningen kan ha vore litt som dagens
prestegard i Øyer, stor og dominant. Andre brannen var ei dramatisk natt i 1943, da husa i tunet
gjekk opp i røyk.
Det er mange kjelder som fortel om at det var
ein stor og flott panelt ombygd empire hovudbygning, tre takutstikk i 2. etasje, stor ope sveitserveranda. I vinkel med denne bygningen stod
ein tømra sidebygning i 2 ½ etasje, utan panel
med ei sval i to etasjer med pulttak. Det var i denne bygningen Ludvig Holberg som ung budde
i 1696-98. Muren synes enda etter dette huset.
Det har og vore andre prominente gjester her.
Det var vanleg å bu på prestegardane når fint-folk
for gjennom dalen, og ofte kunne dei bli verande
ei tid. A O Vinje fortel i ”Ferdaminni frå sumaren
1860” om prestegarden som eit viktig kulturelt
referansepunkt i bygda og mellom bygda og den
store verda.
Den hovudbygningen som står i dag er bygt
i 1950/51, og er seinare pussa opp og er i god
stand. Forpaktarbustaden står ovanfor hovudbygningen, eit stabbur avgrensar mot søraust, medan
uttunet er mot nordvest, skilt av gardsvegen gjennom tunet ned til kyrkja. Driftsbygningane er og
i god stand.
Det er Opplysningsvesenets Fond som eig prestegarden i Fron. Soknepresten har buplikt her.
Det er satt i gang prosessar for å endre buplikta
og eigarskapet for denne og andre prestegardar.
Dette skuldast endringa av Statskyrkja, slik at presten ikkje lenger er embetsmann som før, og eigarskapet/ansvaret for prestegardane – og bustad
for presten.
I kyrkjebøkene i Fron ser ein at prestegarden
var brukt mykje for kyrkjelege handlingar, særleg var det presten sitt kontor i kjellaren som vart
brukt. Kyrkja var stor og dyr å varme opp om vinteren, og det kunne vel vera greitt å ha enklare
rammer nokre gonger. Hagen har også vore brukt
slik. Prestegardane har gjennom mange hundre år
vore brukt til ope/lukka arrangement, mest som
eit kulturhus i tillegg til å gje rom og rammer for
presten sitt daglege virke. I dag har presten kontor
i kommunehuset, soknerådet har og eige kontor.
Somme prestar ynskjer ikkje å bu på dei store
prestegardane, dei ynskjer eit privat liv med sin
familie. Medan andre prestar ynskjer å bu i prestegarden, ser det som ein tradisjonsrik stad i bygda
og for bygda, der dei ynskjer å ha sitt arbeid. Presten i Sør-Fron er ein av desse; den vakre prestegarden var faktisk ein av årsakene til at Kristinn
Olason og kona valte Sør-Fron. Her har dei budd i
18 månader og vonar å kunne halde fram med å
bu her og bruke hagen og bygningen som arena
for sitt virke.
I ei fråsegn frå Opplysningsvesenets Fond
drøftar dei eigarskap/sal av prestegardane. Dei
nemner nokre årsaker til at dei kan velja å behalde
prestegardane i sitt eige, her er prestegarden som
kulturminne sentralt. Men for Sør-Fron er det ikkje
husa som gamle bygningar som er kulturminnet,
her er nyare hus. Men plasseringa av prestegarden ovanfor kyrkja, midt i bygda, og prestegarden som møteplass - er kulturminnet.
Men kva skjer med garden, blir han selt? Blir
prestegarden og hagen skilt ut? Blir setra skilt frå?
Blir bandet kutta for godt mellom bygda og prestegarden? I skrivande stund er det ingen kjente
svar.
Torveig Dahl
Gudbrandsdalsmusea

13
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
…fra orgelkrakken…
MOZARTS REQUIEM
i Gudbrandsdalen
Sør-Fron kyrkje 21. mars og Lillehammer kyrkje 22. mars 2015
14
Norsk korforbund Gudbrandsdal ønskjer å stimulere til aktivitet og utvikling i kormiljøet i vårt
distrikt. I samarbeid med Ingeborg Dalheim, som
ei periode har vore busett på Dovre, arbeider vi
nå fram mot ei framføring av Mozarts Requiem i
Sør-Fron kyrkje laurdag 21. mars og i Lillehammer
kyrkje søndag 22. mars 2015.
Verket blir rekna for å vera eit av dei vakraste
og mest storslagne verka i musikkhistoria, og det
har aldri tidlegare vore framført i Gudbrandsda-
len. Dette er eit unikt og ambisiøst samarbeid
mellom amatørar og profesjonelle. Vi har etablert
eit prosjektkor på cirka 50 songarar med regionkoret Ad Cantus som kjerne.
Ingeborg Dalheim har gjennom sitt nettverk
knytt kontaktar og gjort avtaler som har sikra
oss eit elitelag av solistar og orkestermusikarar.
Dirigent er Åshild Alette Haugstad som bur og har
sitt virke i Gudbrandsdalen.
Øvinga har vore organisert som helgesamlingar og har pågått sidan slutten av august.
Ingeborg Dalheim har også bidratt med si store
kompetanse som songar og pedagog under inn
øvingsprosessen, da ho har halde seminar med
songteknikk og framføringspraksis som tema.
Vi gler oss stort over å kunne invitere publikum
til konsert! Mozarts Requiem har stor publikums
apell. Musikken er dramatisk, kraftfull og vakker.
Med oss har vi eit samansett orkester som består
av 21 profesjonelle musikarar under leiing av konsertmester Ingrid Økland.
Vi er også svært stolte over å kunne presentere
solistane våre. Dei er alle i topp, internasjonal

klasse:
Ingeborg Dalheim, sopran
Marianne Andersen, alt
Terje Andersen, tenor
Håvard Stensvold, bass
Mozart c. 1780, detail from portrait by
Johann Nepomuk della Croce.
Velkomen til konsert! Vi meiner å kunne love alle
ei stor konsertoppleving.
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Fordømmer
Charlie Hebdo-angrep
- Jeg er dypt rystet og fordømmer på
det sterkeste det feige og målrettede
terroranslaget mot Charlie Hebdo, sier
Erling Pettersen, leder for Mellomkirkelig
råd og biskop i Stavanger.
– Saklig religionskritikk er sammen med vern av
ytringsfriheten og respekten for likeverd og menneskeverd grunnleggende europeiske verdier. Friheten til å ytre seg fritt uten frykt for represalier
har blitt kjempet fram i Europa gjennom århundrer og er umistelig, sier lederen for Den norske
kirkes utenriksorgan.
Ytringsfriheten må aldri innskrenkes
Satire av politisk og religiøs makt har spilt en viktig rolle for demokratiet i Europa.
– Ytringsfriheten må aldri innskrenkes, men
den fordrer samtidig ansvarlighet når den brukes
slik at den opprettholder folks verdighet. Vi skal
forsvare ytringsfriheten ved å bruke den konstruktivt for å fremme de gode verdiene vi vil bygge
samfunnet på, sier Pettersen.
Fortsette dialogarbeid
Han vil nå intensivere arbeidet med å motarbeide
at religion blir misbrukt for å legitimere vold og
hat.
– Som kirke har vi et særlig ansvar for å motarbeide religiøs ekstremisme og misbruk av religion
som legitimerer vold. Den norske kirke vil derfor
fortsette vår gode dialog med Samarbeidsråd for
tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge for
å videreføre vårt arbeid for å sikre menneskerettigheter og ufravikelige friheter som ytringsfriheten,
sier Pettersen.
Må unngå økt islamfrykt
– Vi må unngå at hendelsen bidrar til økt islamfrykt. Vi har alle et ansvar - som europeiske borgere - enten vi er muslimer eller har en annen tro,
om å snakke sant og nøkternt om gjerningsmennene. Disse representerer ikke islam, sier han.
Hentet fra kirken.no Aktuelt
Konfrmantar våren 2015
Leif Trygve Isene Aanekre
John Erik Bakken
Anders Kronstad Baukhol
Tormod Baukhol
Håkon Dahl Bjørnsgård
Even Bjørnstad
Mads Bredeveien
Stian Danielsen
Martin Hegglihaugen
Tor Kristian Smestad Heimluind
Stein Roger Kristiansen
Sondre Junius Melgård
Torstein Monshaugen
Stig Anders Morken
Sivert Olstad
Tom Andre Pettersen
Jostein Rolstad
Mikael Granslåen Rolstad
Espen Sandvik
Jørgen Wangen
Robin Sagen Øverli
Tuva Bakken
Kari Fossehagen
Ingri Veskje Haave
Camilla Haverstad
Ann Cathrin Haverstadløkken
Kristin Brendhaugen Jonsen
Pinja Kristiina Korpela
Emilie Dahl Noet
Mari Dalseghagen Rannstad
Tuva Melgård Rotmo
Karoline Brustuen Rundsveen
Kristine Rønn
Marita Seielstad
Juliane Holsbrekken Skar
Julie Skar
Ida Cathrine Skogstad
Stine Renate Enget Solhaug
Anja Strand
15
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
STØTT
Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon 2015
I kriser er vann kritisk!
Vi er der i katastrofen med rent vann.
- Nå trenger vi deg.
FASTEAKSJONEN 2015
22.–24. MARS
Send GAVE på sms til 2468 (200 kr)
eller ring 820 44 088 (200 kr) eller
benytt kontonummer 1594 22 87493
Fasteaksjonen 2015
Konfirmantane gjer kvart år ein stor innsats med å samle inn pengar til fasteaksjonen.
Tysdag 24. mars frå kl. 17.00 kjem dei på døra di for å be om eit bidrag, og vi ber om
at de tek godt imot dei. I fjor samla dei inn kr. 25.674 kr. i Sør-Fron.
16
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
17
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
DET SKJER!
HØGSTDAGSBØN I SØR-FRON KAPELL
Onsdag
Onsdag
Onsdag
18. mars
22. april
20. mai
Kl. 12.00
Kl. 12.00
Kl. 12.00
ANDAKT PÅ SØRHEIM OMSORGSSENTER
Torsdag
2. påskedag
Torsdag
Torsdag
Torsdag
26. mars
Gudstj. m.nattverd
23. april
28. mai
11. juni
Kl. 12.00
Kl. 11.00
Kl. 12.00
Kl. 12.00
Kl. 12.00
Rakedag på Sør-Fron kyrkjegard
laurdag 25. april frå kl 10.00.
Årsmøte i Sør-Fron kapell
søndag 26. april kl. 18.00
Ta med rive.
Diakoniutvalget serverer kaffe og mat.
Velkommen!
Årsmøtesaker
Andakt v. Soknepresten
Foredrag v. Trond Klaape
Tilsetting av dagleg leiar/
kyrkjeverge i 80% stilling
Stillingen som dagleg leiar / kyrkjeverge i Sør-Fron sokn har vore utlyst på vanleg måte.
Sokneådet oppnemde eit tilsettingsutval som hadde slik samansetting:
Leiar Synnøve Bø Hansen, Edda Borgen og Karl Olsen.
Etter grundig vurdering av kvar enkelt søkjar, kom eit samrøystes tilsettingsutval
fram til at ein søkjar skilde seg ut som aktuell.
Utvalet kjende denne søkjaren godt, og såg ingen grunn til å kalle han inn til intervju.
Sak 9 / 15
Tilsettingsutvalget anbefaler soknerådet å gjøre følgende vedak:
Kristian Haave tilsettes som dagleg leiar / kyrkjeverge i Sør- Fron sokn.
Innstillinga fra tilsettingsutvalet vart samrøystes vedteke.
Vi ønsker Kristian Haave velkommen som dagleg leiar / kyrkjeverge,
og ser fram til eit godt og konstruktivt samarbeid i tida framover.
18
60 ÅR • KYRKJEBLAD FOR SØR-FRON • 60 ÅR
Slekters gang
DØPTE:
30.11. 14 Olea Rolstad
30.11. 14 Thea Haugen
f. 25.07.14
f. 03.08.14
30.11. 14Margit Huse Vaterland
( døypt i Skåbu)
f. 23.08.14
14.12.14 Hans Olav Skurdal
f. 05.09.14
28.12.14 Live Nathalie Haugen
(døypt i Venabygd Fjellkapell) f. 13.09.14
18.01.15 Ingvild Træet
f. 18.10.14
18.01.15 Vilde Træet
f. 18.10.14
18.01.15 Maria Flittie Skurdal
f. 23.11.14
01.02.15 Emilie Byrløkken
f. 19.10.14
22.02.15 Eric Andrè Hovden
f. 15.11.14
22.02.15 Michaela Valentina
Stavnhaugen-Ruud
f. 26.10.14
22.02.15 Emma Margrethe Bergum
Plassen
f. 21.07.14
01.03.15 Luna Kampesveen Nyjordet
(døypt i Espedalen fjellkirke) f. 27.06.14
VIGDE:
31.01.15Astrid Høylandskjær Gerdts og
Asbjørn Stensrud
25.02.15 Beathe Malerbakken og Stein Olav Myhre
GRAVFERD:
21.11.14 Kjell Magne Anderson
f. 1934
05.12.14 Inger Kristiansen
f. 1924
20.11.14 Torkjel Bjerkrheim
(gravferd i Nordre Høland)
f. 1940
17.12.14 Gunvor Dalseg
f. 1930
06.01.15 Magne Skogstad
f. 1926
09.01.15 Lilly Lostad
f. 1916
09.01.15 Olav Renshusløkken
f. 1935
13.01.15 Magnhild Bakken
f. 1922
16.01.15 Sigmund Morken
f. 1930
16.01.15 Johan Kjorstad
f. 1922
20.01.15 Astrid Torbjørg Baukhol
f. 1915
27.01.15 Borghild Baukhol
f. 1935
30.01.15 Magnhild Paulsen
f. 1914
03.02.15 Gunvor Skålsveen Enget
f. 1960
10.02.15 Else Fevolden
f. 1918
Besøk vår hjemmeside:
www.kirken.sor-fron.no
TIL TENESTE
Kyrkjekontoret:
Kyrkjekontoret i Sør-Fron
Kommunevegen 1, 2647 Sør-Fron.
Telefon: 61 29 92 30. Fax: 61 29 92 31.
E-post: [email protected]
Kontortider:
Tirsdag, onsdag torsdag og fredag kl. 10.00–14.00.
Kyrkjeverge:
Kristian Haave
Tlf. kontor: 61 29 92 30 Mobil: 90 64 79 15
E-post: [email protected]
Sokneprest:
Kristinn Ólason.
Bergevegen 21, 2647 Sør-Fron.
Tlf. arbeid: 61 29 92 32. Mobil: 90 87 49 19
E-post: [email protected]
Organist:
Sergey Shulga
Tlf. arbeid : 61 29 92 33. Mobil: 97 53 71 95
E-post: [email protected]
Klokker:
Synøve Barlund Fladby
Tlf. arbeid: 61 29 92 35. Mobil: 97 72 44 49
E-post: [email protected]
Menighetspedagog:
Ann-Kristin Fauske Mathisen.
Tlf. arbeid: 61 29 92 34. Mobil: 94 19 60 18
Kirketenarar:
Sør-Fron kirke: Arild Larshaugen
Tlf. kirka: 61 29 71 31. Mobil: 91 79 92 20.
Espedalen Fjellkirke: Arnt Ove Voldbakken
Mobil: 97 95 05 42.
E-post: [email protected]
Sør-Fron sokneråd:
Leder: Synnøve Bø Hansen
Tlf. 95 70 38 55
E-post: [email protected]
Helen Svelle, Edda Borgen, Karl Olsen, Tine Elisabeth Slang,
Ivar Hovden og Berit Brenden Bredli.
Vararepr.: Aud Elinor Moheim, John Arne Fossehagen,
Inger Elisabeth Pedersen, Jens Ove Isumhaugen
og Nils Martin Voldberg
SØR-FRON KYRKJEBLAD
Sør-Fron Kyrkjeblad kommer ut med 4 nummer pr. år.
Det deles ut til alle husstandene i kommunen.
Minste kontingent er kr. 150,–.
I redaksjonen: Karl Olsen, Gudveig Rønn og Sognepresten.
Bankgirokonto: 2095.21.81263
Grafisk produksjon og ekspedisjon:
Dale-Gudbrands Trykkeri as, 2635 Tretten.
Tlf. 61 27 73 50
www.dg-trykk.no
Stoff til kyrkjebladet sendes redaksjonen
eller ring telefon 61 29 92 30.
Stoff kan også sendes på mail:
[email protected]
19
Velkomen til kyrkje
22. mars – Maria Bodskapsdag
Lit. farge: Kvit
Sør-Fron kyrkje kl. 18.00: Ungdomsgudsteneste
19. april - 3. søndag i påsketiden
Lit.farge: Kvit
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00: Våronnmesse
29.mars -Palmesøndag
Lit.farge: Fiolett
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00: Gudsteneste
26. april - 4. søndag i påsketiden
Lit.farge: Kvit
Sør-Fron kapell kl. 18.00: Årsmøte
2.april - Skjærtorsdag
Lit.farge: Fiolett
Sør-Fron kyrkje kl. 18.00: Skjærtorsdagsgudsteneste.
Kveldsmat i kapellet etterpå.
1. mai - (fredag)
Lit.farge: Grøn/kvit
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00: Gudsteneste
3. april - Langfredag
Lit.farge: Fiolett
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00: Langfredagsgudsteneste
3. april - Langfredag
Lit.farge: Fiolett
Espedalen fjellkirke kl. 20.00: Påsken i ord og toner
5. april - 1. påskedag
Lit.farge: Kvit
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00: Høgtidsgudsteneste
6. april - 2. påskedag
Lit.farge: Kvit
Sørheim omsorgssenter kl. 11.00: Gudsteneste
12. april - 2. søndag i påsketiden
Lit.farge: Kvit
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00: Gudsteneste
3. mai - 5. s. i påsketida
Lit.farge: Kvit
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00: Samtalegudsteneste
10. mai - 6. søndag i påsketiden
Lit.farge Kvit
Espedalen fjellkirke kl. 11.00: Gudsteneste
14. mai - Kristi himmelfartsdag
Lit.farge: Kvit
Sør-Fron kyrkje kl. 09.30: Morgensang
17. mai - Søndag før pinse
Lit.farge: Grøn/kvit
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00 Festgudsteneste
24. mai - Pinsedag
Lit.farge: Raud
Sør-Fron kyrkje kl. 11.00 Konfirmasjon
Ved endring, sjå annonse i GD.
KYRKJESKYSS
Dersom du ynskjer skyss til gudsteneste eller høgstdagsbøn,
kan du ringe til: Gunnar Molvik 61 29 81 56 – 48 21 71 27
Du kan og ringe kyrkjekontoret i åpningstida på telefon 61 29 92 30,
Eller Synøve 97 72 44 49.
Kyrkjeskyss koster kr. 50,- tur/retur.
Diakoniutvalget
PYNTING OG STELL AV GRAVSTEDER
Arne Slaaen frå Harpefoss tek på seg planting og stell av graver på Sør-Fron kyrkjegard.
Han har adresse: Skrangellivegen 196, 2647 Sør-Fron.
Tlf. 61 29 81 70 / 99 29 81 70