6
NYHETER
Torsdag 7. mai 2015
GJEDDEFISKE: De to professorene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Thrond Oddvar Haugen og Bjørn Olav Rosseland, hadde et omfattende prøvefiske i Kolbotnvannet i fjor. Foto: Randi Aamodt
Advarer mot kvikksølv
Professor Bjørn Olav Rosseland er
bekymret for kvikksølvinnholdet i
fisken i Kolbotnvannet.
Yana Stubberudlien
[email protected]
– Gravide, ammende og barn
bør overhodet ikke spise
gjedde, og heller ikke abbor
over 22 centimeter. Andre bør
ikke spise disse fiskeslagene
oftere enn én gang i måneden,
sier professor ved Norges
miljø- og biovitenskapelige
universitet (NMBU), Bjørn
Olav Rosseland.
Rosseland er fra Greverud
og har kjempet lenge for å opplyse lokalbefolkningen, og spe-
sielt gravide og barn, om kvikksølvet i fisken.
– Jeg er mest bekymret for
de store gjeddene i
Kolbotnvannet. De har høye,
helseskadelige kvikksølvverdier, sier han.
Ikke opplyste gravide
– Det startet i 2007 da min svigerdatter var gravid. Da oppdaget jeg at helsestasjonene i
Oppegård ikke utdelte brosjyrer om generelle kostholdsråd
for gravide og barn knyttet til
kvikksølvinnholdet i fisk, sier
Rosseland.
Professoren ble meget
bekymret over dette og kontaktet tidligere ordfører, Sylvi
Graham. Sistnevnte ba ham
søke om økonomisk støtte for
å undersøke fisken fra
Kolbotnvannet for miljøgifter.
Det resulterte i at kommunen
inngikk en avtale med ham og
professor Thrond Oddvar
Haugen om en slik undersøkelse. I samarbeid med Norsk
institutt for vannforskning
(NIVA), som utførte et omfattende prøvefiske av abbor og
mort i 2013, supplerte
Rosseland og Haugen materialet med gjedde i 2014.
Kvikksølv i fisken
Rosseland sier kvikksølvet er
et tungmetall som kan påvirke
nervesystemet og er en av de
farligste miljøgiftene i naturen.
Det finnes i alle fiskeslag, også i
ferskvannsfisk. – Kvikksølvet fra ferskvannsfisken vil kunne sitte i
kroppen i rundt ett år etter at
du har spist måltidet.
Kvikksølvet kan også binde seg
til et organisk molekyl og
danne metylkvikksølv, som er
mye mer giftig enn den uorganiske formen, sier han.
Ifølge Rosseland kan metylkvikksølvet transporteres med
blod i kroppen, lagres i blant
annet lever, nyrer og muskler,
og konsentreres i hjernen.
Videre vil det passere over
Salter og kloakk
ALT PÅ ETT STED
• SNEKKER
• ELEKTRIKKER
• RØRLEGGER • FLISLEGGER
Vi utfører alle typer serviceoppdrag
– sentral godkjenning
ring av bad
e
v
o
n
e
R
t:
te
li
ia
s
e
Sp
Telefon 66 80 30 80
Kolbotnvn. 5 (Sentrumsbygget)
Postboks 153, 1411 Kolbotn
e-post: [email protected]
www.ibrinstallasjon.no
Kvikksølvet kommer
fra flere kilder, ifølge
Bjørn Olav Rosseland.
Professoren sier det er både
lokale forurensningskilder og
atmosfæriske tilførsler fra
andre land som bidrar med det
meste av kvikksølvet til norsk
natur.
– Kolbotnvannet har i
mange tiår vært sterkt forurenset med tilførsler av
næringssalter fra bebyggelsen.
Det er også mye kloakk som
lekker ut i vannet på grunn av
de dårlige kloakkledningene
fra 70-80-tallet. Dette har ført
til en betydelig økt oppblom-
morkaken fra mor til foster,
der det blir en høyere konsentrasjon i fosterets blod enn i
mors blod.
– Eksponeres et foster for
kvikksølvet når syn og hørsel
dannes, vil disse kunne bli
svekket permanent, sier professoren.
Han påpeker at alt er
avhengig av mengden av giften
i fisken, kroppens evne til å
bearbeide denne giften, hvilken livsstadium du befinner
deg i, samt hvor mye og hvor
ofte du spiser ferskvannsfisk.
Huskeregler
• Gravide og ammende bør
overhodet ikke spise
gjedde fra Kolbotnvannet.
• Abbor over 22 centimeter
bør ikke spises av gravide,
ammende og barn opp til
pubertetsalderen.
• For de andre gruppene er
det greit å spise de små
fiskene (gjedde under 50
centimeter/en kilo og
abbor under 22 centimeter), men ikke mer enn én
gang i måneden.
VERSTINGEN: Gjeddene fra
Kolbotnvannet har høye,
helseskadelige kvikksølvverdier.
Foto: B. O. Rosseland.
string av algene, oksygenfrie
bunnforhold og utvikling av
giftige blågrønnalger, sier
Rosseland, og legger til at innsjøen har vært overvåket av
NIVA siden 1970-tallet.
• For mort er det vanskelig
å gi konkrete størrelsesverdier på grunn av den
store variasjonen i materialet.
• Kilde: Notat om kvikksølvinnhold i fisk fra Kolbotnvannet (av B. O. Rosseland og T.O. Haugen,
NMBU, 2013-2014)