1. No category

1
Ble det begått saksbehandlingsfeil i Sola kommune ved
etableringen av LNG fabrikken i Risavika?
Hvis dette ble gjort med hensikt, kvalifiserer dette i så fall til
dokumentforfalskning?
Innledning.
7. desember 2006 fattet politikerne i Sola
kommunestyre vedtak om å plassere Lyse Gass
sin planlagte LNG fabrikk i Risavika.
Selskapet Skangass ble dannet for å drifte
fabrikken.
Skangass AS var i 2006 et selskap der Lyse eide
50% og lokale investorer eide 50%.
I dag eier Lyse 100% av fabrikken.
Sola kommune er tredje største eier i Lyse med
8.74% og vertskommune for LNG fabrikken.
Plasseringen av LNG fabrikken har vært omstridt. En rekke fagfolk innen samfunnssikkerhet
har kritisert både plasseringen og saksprosessen som gjorde plasseringen mulig.
EU direktivet Seveso II (i 2006) var et samfunnssikkerhets direktiv som definerte at LNG
fabrikken var en Storulykkebedrift på grunn av lagring av mer enn 200 tonn naturgass
(metan).
LNG fabrikken lagrer 30 000 tonn nedkjølt flytende metan.
I Norge er Seveso II direktivet Storulykkeforskriften.
Definisjonen på en storulykke er:
«en hendelse som f.eks. et større utslipp, en brann eller eksplosjon i forbindelse med at en
aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som umiddelbart
eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller
utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier».
Definisjonen krevde en særskilt saksbehandling i henhold til konsekvensutredningsforskriften
i plan og bygningsloven før saken kom til kommunestyret. En slik særskilt saksbehandling
fant aldri sted.
En konsekvensutredning (KU) er en kartlegging av et tiltaks konsekvenser for miljø,
naturressurser, kulturminner eller samfunn.
I Norge er bestemmelser for konsekvensutredninger beskrevet i plan og bygningsloven.
Konsekvensutredninger skal sikre at eventuelle virkninger blir tatt hensyn til når et tiltak
planlegges og når tiltaket besluttes gjennomført. Konsekvensutredninger skal sikre en åpen
prosess slik at alle berørte parter blir hørt.
Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i
Norge. Loven gjelder for hele landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjene.
2
Vi skal i denne presentasjonen konsentrere oss om reguleringsplan 0386 ble laget for å unngå
at LNG fabrikken ble gjenstand for en påbudt konsekvensutredning?
En reguleringsplan er en plan innenfor kommunal planlegging som fastsetter vilkårene for
arealbruk og bebyggelse innenfor et nærmere avgrenset område.
Planen skal definere hvilket formål som et areal kan reguleres til, og hvilke bestemmelser som
skal knyttes til planen.
Kommunen har plikt til å utarbeide en reguleringsplan for områder der det skal gjennomføres
større bygge og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og
samfunn.
Reguleringsplan 0386. Privat reguleringsforslag fra Lyse.
Reguleringsplan 0386 var betegnelsen på planen som endte opp med plasseringsvedtaket av
LNG fabrikken i Risavika 7. desember 2006.
Denne reguleringsplanen ble laget i flere utgaver.
I denne presentasjonen skal vi skrittvis gå igjennom hvordan administrasjonen i Sola
kommune valgte ordlyden i reguleringsplanen. Ble ordlyden med hensikt manipulert slik at
Storulykke risikoen og Storulykke konsekvensene ikke ble avdekket?
Første utgave 22.6.06 til planutvalget.
Vi skal ta for oss tre versjoner.
Først to versjoner som ble behandlet av
Kommuneplanutvalget.
Dette er det som før het Bygningsrådet, i dag
gjerne forkortet til planutvalget og består av
politikere.
Planutvalget behandler reguleringsplaner, men
utvalget fatter ikke vedtak i reguleringsplaner.
Vedtak i reguleringsplaner skal ved Lov gjøres av
kommunestyret.
Deretter skal vi vise den siste utgaven som ble
presentert for kommunestyret 7. desember 2006.
Kommunestyret er kommunens høyeste
besluttende organ.
Vi begynner med de to utgavene som ble
presentert for planutvalget.
Temaet er hva rådmann Trond Nerdal og plan og
bygningssjef Ingrid Nordbø skrev om behovet for
konsekvensutredninger i reguleringsplanen.
3
I begge disse utgavene av 0386 fremmer rådmann og plansjef en påstand for politikerne at
NVE (Norges vassdrags – og energidirektorat) hadde gitt fritak for konsekvensutredning av
LNG fabrikken.
Men var denne påstanden fra rådmann og plansjef riktig i en reguleringsplan etter PBL?
Vi mener svaret er NEI, og vi skal skrittvis dokumentere hvorfor.
I den første utgaven til planutvalget 22.6.06 skrev rådmannen dette avsnittet.
Det er meget viktig å merke seg ordbruken.
Nøkkelen til hvorfor reguleringsplan 0386 bør vurderes som dokumentforfalskning starter
her.
På side 7-8 under pkt. 7 kan vi lese følgende:
VURDERING.
7. VURDERING AV KONSEKVENSUTREDNINGS- (KU-) PLIKT.
Norges vassdrags- og energidirektorat har i brev datert 24.01.06 gitt dispensasjon fra konsesjonsplikten etter
naturgassforskriftens § 2 - 3. Dersom et anlegg er konsesjonspliktig etter naturgassforskriften, skal det gjøres
en vurdering av om anlegget er utredningspliktig etter § 3 i forskrift om konsekvensutredninger (KU forskriften). Vurderingen skal gjøres etter § 4 i samme forskrift. Olje- og energidepartementet (OED) er
ansvarlig myndighet etter KU - forskriftens § 3 punkt 2 bokstav a, som lyder” anlegg tilknyttet utvinning,
utnyttelse og transport av olje og naturgass etter petroleumsloven eller naturgassforskriften. Olje- og
energidepartementet er ansvarlig myndighet. Bestemmelsen i § 2 siste ledd gjelder tilsvarende.” OED har
delegert myndigheten etter § 3, punkt 2, bokstav a til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE har
vurdert KU - plikt etter forskriften i brev datert 24.01.06, presisert i e - post datert 05.06.06, og konkludert med
at anlegget ikke er KU - pliktig etter KU - forskriftens § 3. Gitt tiltakets karakter har rådmannen tilrådd overfor
forslagsstiller at en likevel utarbeider en særlig grundig dokumentasjon av konsekvensene av tiltaket.
Forslagsstiller har på denne bakgrunn utarbeidet en konsekvensvurdering som følger planforslaget.
Andre utgave 2.11.06 til planutvalget.
På side 4 kan vi lese følgende:
3.4 Vurdering av konsekvensutredningsplikt (KU-plikt)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev datert 24.01.06
gitt dispensasjon fra konsesjonsplikten etter naturgassforskriftens § 2 3. Dersom et anlegg er konsesjonspliktig etter naturgassforskriften,
skal det gjøres en vurdering av om anlegget er utredningspliktig etter §
3 i forskrift om konsekvensutredninger (KU - forskriften). Ettersom NVE
har vurdert anlegget ikke å være konsesjonspliktig, er det heller ikke
konsekvensutredningsplikt etter KU - forskriften. Det er gitt en
nærmere utgreiing om KU - plikt i saksforelegg til FUP - sak 38/06 som
følger denne saken som vedlegg 2.
På side 20 står denne oppsummeringen:
9. OPPSUMMERING OG TILRÅDNING TIL VEDTAK
Det foreligger et omfattende planmateriale som belyser saken. Det er
utarbeidet konsekvensvurdering og ROS - analyse i forbindelse med
planforslaget. Planforslaget er ikke vurdert å utløse KU - plikt. Den
utarbeidde konsekvensvurderingen belyser etter rådmannens
vurdering de fleste forhold en konsekvensanalyse er ment å vurdere, uten at vurderingen er bundet opp mot
plan- og bygningslovens krav.
4
Fritak for konsesjon fra Naturgassforskriften.
Før vi presenterer siste utgave av reguleringsplan 0386 slik den ble lagt frem for politikerne 7.
des. 2006, skal vi se på hva NVE faktisk ga fritak for.
Deretter skal vi se nærmere på de kravene om konsekvensutredninger i plan og bygningsloven
som rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø lot være å bruke i 0386.
NVE er delegert av Olje- og
energidepartementet (OED) å være
ansvarlig myndighet for
Naturgassforskriften.
Naturgassforskriften er et EU direktiv
(2003/55/EF) for å etablere felles regler
for handel med naturgass i det indre
marked.
Norge må følge direktivet gjennom vår
tilknytning til EØS avtalen.
Naturgassforskriften i 2006 het
Gassmarkedsdirektiv II.
Lyse Gass ble innvilget fritak for
konsesjon som energiprodusent etter EU
direktivet fordi anlegget var et lite anlegg.
Fordi Lyse Gass ble innvilget fritak for
konsesjon som energiprodusent, ble Lyse
Gass automatisk også gitt fritak for å
konsekvensutrede om de var en seriøs og
stabil aktør i energimarkedet.
Dette fritaket var ikke gyldig for noe
annet enn Gassmarkedsdirektivet
2003/55/EF.
I reguleringsplan 0386 er dette fritaket fra
Gassmarkedsdirektivet brukt som
argument for at LNG fabrikken ikke
trengte å konsekvensutredes i henhold til
konsekvensutredningsparagrafene i plan og bygningsloven.
5
Brev fra NVE til Lyse Gass om fritak for konsesjon.
I dette brevet fra NVE til Lyse Gass
24.1.06, ble
Lyse Gass gitt dispensasjon for
konsesjonsplikt for produksjonsenhet for
flytende gass – i henhold til
Naturgassforskriften.
Med dette fritaket for konsesjon fikk Lyse
Gass automatisk fritak for å
konsekvensutrede seg selv som en seriøs
aktør i energimarkedet.
På side to i dette brevet står det:
Vedtak.
Pkt.e) «Denne dispensasjonen innebærer
ingen innskrenkning i forhold til annen
lovgivning.»
Det ble altså ikke gitt et generelt fritak
fra å konsekvensutrede LNG fabrikken
etter plan og bygningsloven.
Ei heller ble det gitt fritak for
konsekvensutredning etter
Storulykkeforskriften.
Hvorfor fant NVE det nødvendig å påpeke
at deres fritak for konsesjon ikke skulle
være gjeldende for andre regelverk?
Fordi både plan og bygningsloven og Storulykkeforskriften (Seveso II) i 2006 allerede hadde
selvstendige krav til å konsekvensutrede farlig industri.
Hvilke krav til konsekvensutredninger var påbudt i 2006?
Fra før hadde Plan og bygningsloven krav til industriutbygginger som kunne ha vesentlige
virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn.
Dette var beskrevet slik:
2). PBL Kap. VIIa. – Konsekvensutredninger.
33-1. Virkeområde og form.
Bestemmelsene gjelder for planer etter plan- og bygningsloven som angitt i 16-2, og
nærmere bestemte planer og tiltak etter annet lovverk som kan ha vesentlige virkninger for
miljø, naturressurser eller samfunn.
6
Oppdatering av PBL. Kap. VIIa i 2005.
EU hadde utstedte direktivet 2001/42/EC,
som førte til at Norge i 2005 måtte
oppdatere konsekvensutrednings
paragrafen Kap. VIIa.
Denne oppdateringen satte bedre og
tydeligere fokus på bestemmelsene om
konsekvensutredninger (KU) i plan og
bygningsloven.
Før EU direktivet 2001/42/EC formelt
ble vedtatt som en ny norsk paragraf i
plan og bygningsloven, ble direktivet
behandlet i en egen NOU (Norske
offentlige utredninger) og deretter vedtatt
ved en Odelstingsproposisjon.
Den nye plan og bygningslov ble gjort
gjeldende fra juni 2005.
Denne oppdaterte utgaven av plan og
bygningsloven var således gyldig da Sola
kommune startet saksbehandlingen av
reguleringsplan 0386 den 22 juni 2006.
Vi vil nå belyse detaljert hvorfor vi
mener at Sola kommunes reguleringsplan
0386 muligens var manipulert helt bevisst
for å unngå å fremme planen med konsekvensutredninger.
På de neste sidene skal vi se på hvilke krav til å lage konsekvensutredninger som var påbudt i
plan og bygningsloven i 2006.
7
Odelstingsproposisjon nr. 47. (2003-2004)
EU direktivet 2001/42/EC fikk
tilrådning i
Miljøverndepartementet 26. mars
2004.
Deretter ble den godkjent i statsråd
samme dag av Regjeringen Bondevik
II.
Tilrådningen ble presentert i dette
dokumentet som
Odelstingsproposisjon nr. 47 (20032004)
8
NOU 2003: 14. (Norske Offentlige Utredninger)
Før Odelstingsproposisjon nr. 47 ble godkjent
og utgitt som ny lov, ble oppdateringen gitt en
utfyllende forklaring i NOU 2003:14.
Her kan vi lese følgende forklaring om krav til
konsekvensutredninger.
Disse påbudene var ikke hensyntatt i
reguleringsplan 0386:
Bedre kommunal og regional planlegging etter plan
og bygningsloven II.
§ 1-9 Konsekvensutredning av planer med vesentlige
virkninger.
For fylkesdelplan for arealbruk og kommuneplanens
arealdel, samt for områdeplan og detaljplan som kan ha
vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller
samfunn, skal planbeskrivelsen inneholde en særskilt
redegjørelse for planens konsekvenser
(konsekvensutredning), herunder av aktuelle
alternativer. Konsekvensutredningen skal utarbeides på
grunnlag av planprogrammet og følge planforslaget når
dette sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Planvedtaket med begrunnelse skal offentliggjøres. I
begrunnelsen skal det framgå hvordan virkningene av
planen og innkomne uttalelser har vært vurdert, og hvilken betydning de er tillagt ved vedtaket. Det skal også
framgå hvilke krav om oppfølgende undersøkelser og vilkår som er knyttet til gjennomføringen av planen.
Dersom planen kan få vesentlige virkninger i annen stat, skal vedkommende stat varsles og gis anledning til å
medvirke i planprosessen. Kostnadene ved utarbeiding av konsekvensutredning bæres av forslagsstiller.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om konsekvensutredning og om planer som omfattes av
denne bestemmelsen.
§ 1-10 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse.
Planleggingen etter loven skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse,
miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.v. Ved utarbeidelse av arealplan for utbygging skal
planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik
utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare,
risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. § 9-8. Planmyndigheten skal vedta slike
bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen
kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om bruken av risiko- og sårbarhetsanalyser som omfattes av denne
bestemmelsen.
• Det fantes ingen konsekvensutredning.
• Det var kun ett plasseringsalternativ å «velge» i - Lyse sitt eget ønske.
• Den eneste risiko og sårbarhetsanalysen i plansaken var laget for å belyse risikoen internt på
fabrikken, ikke for å tilfredsstille kravene til ekstern samfunnssikkerhet. Den var laget av
Scandpower.
Denne problemstillingen kommer vi tilbake til.
9
Forskrift om konsekvensutredninger mai 2006.
I mai 2006 ble oppdateringene utgitt i en veileder
Forskrift om konsekvensutredninger –planlegging etter
plan -og bygningsloven.
Innholdet i denne veilederen var gyldig for Sola
kommune ved saksbehandlingen av reguleringsplan
0386, hvor planutvalget behandlet første gang 22 juni
2006.
Forskriften i plan og bygningsloven ble ikke brukt i
reguleringsplan 0386.
Veilederen sier følgende om konsekvensutredninger:
Side 8-9. Pkt. 2.3.1 Reguleringsplaner som alltid skal behandles
etter forskriften.
§ 2 første ledd bokstav d:” Reguleringsplaner eller
bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak nevnt i
vedlegg 1.
Plikten til å behandle vedlegg 1-tiltak i samsvar med forskriften
følger av EUs direktiv om vurdering av visse offentlige og private
prosjekters virkning for miljøet (direktiv 85/337 og endringsdirektiv 97/11).
Direktivene gir ikke anledning til å unnta tiltak på vedlegg I fra utredningsplikten, og forskriften gir derfor heller
ingen mulighet for unntak fra behandlingsplikten etter forskriften for reguleringsplaner for tiltak som omfattes
av forskriftens vedlegg 1. Dette gjelder selv om reguleringsformålet er i samsvar med kommuneplanens
arealdel eller kommunedelplan.
Dette betyr at dersom det startes opp et reguleringsarbeid for tiltakstyper nevnt i vedlegg 1 og omfanget av
utbyggingen overstiger de gitte størrelseskriteriene for tiltakstypen skal planarbeidet oppfylle kravene i
forskriften. Eksempel på reguleringsplaner som vil falle inn under forskriften er planer for uttak av masser på
mer enn 200 dekar, planer for golfbaner på 18 hull og planer for næringsbygg med en investeringskostnad på
500 millioner kr eller mer eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2.
Vedlegg 1 til pkt.2.3.1 side 39.
Nr. 1:
Industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en
Investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2.
LNG fabrikken som ble behandlet i reguleringsplan 0386 hadde en kostnadsramme betydelig
over 500 millioner kroner.
Det var derfor påbudt med en konsekvensutredning, men den var ikke inkludert.
Ordlyden i pkt. 2.3.1. er alltid.
Rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø hevdet at NVE hadde gitt fritak. Som
påvist tidligere var dette muligens en uriktige saksopplysning i reguleringsplanen.
NVE sitt mandat over naturgassforskriften er underlagt Olje og energi departementet.
Plan og bygningsloven er underlagt Klima og miljødepartementet.
10
Lyse Konsekvensvurdering. En fiktiv konsekvensutredning.
I forbindelse med at planutvalget skulle behandle plan 0386, ba administrasjonen i Sola
kommune Lyse om å lage en Konsekvensvurdering for LNG fabrikken.
(NB-Ikke en konsekvensutredning).
Dette dokumentet ble på forespørsel laget internt av Lyse for å vurdere seg selv.
Dokumentet er usignert.
Det er nødvendig å presisere at denne
Konsekvensvurderingen ikke er en ekte
Konsekvensutredning av en profesjonell
fagetat.
Men dokumentet ble akseptert som
tilfredsstillende for saksbehandlingen i
kommunen.
I reguleringsplan 0386 til planutvalget
2.11.06 skriver nemlig rådmann Trond
Nerdal følgende:
«9. OPPSUMMERING OG TILRÅDNING TIL
VEDTAK
Det foreligger et omfattende planmateriale
som belyser saken. Det er utarbeidet
konsekvensvurdering og ROS - analyse i
forbindelse med planforslaget. Planforslaget er
ikke vurdert å utløse KU - plikt. Den utarbeidde
konsekvensvurderingen belyser etter
rådmannens vurdering de fleste forhold en
konsekvensanalyse er ment å vurdere, uten at
vurderingen er bundet opp mot plan- og
bygningslovens krav.»
Rådmannens konklusjon om at
planforslaget ikke er vurdert å utløse
KU-plikt, er basert på bruken av NVE
fritaket i planen.
Politikerne (i planutvalget) ble muligens forledet til å tro at den forelagte dokumentasjonen
tilsvarte Lovens krav til konsekvensutredninger.
11
Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) til plan 0386.
I tillegg til Konsekvensvurderingen,
skriver rådmannen til møtet i
planutvalget at det er utarbeidet en
ROS-analyse i forbindelse med
planforslaget. Denne analysen var
utarbeidet av analysebyrået
Scandpower, utgitt 8. juni 2006.
Vi skal se på to viktige momenter i
denne analysen.
I innledningen står det under
Kundespesifikasjon:
«Det skal utføres en ROS-analyse av Bulkområdet med
LNG-fabrikk i Risavika havn.»
Under Sammendrag:
«Det er utført en ROS-analyse av det planlagte Bulkområdet og LNG-fabrikken i Risavika
Så lenge forutsetninger og antagelser er gyldige, og anbefalte tiltak vurderes og
implementeres i fornuftig utstrekning, er det Scandpowers vurdering at man vil kunne operere
LNG-fabrikken og bulkområdet innenfor aksepterte rammer for sikkerhet.»
Det betyr at bestillingen av analysen forutsetter at den omhandler LNG fabrikken internt. Om
den kan driftes på en sikker måte for de som jobber der. I analysen står det ingenting om
ekstern samfunnssikkerhet relatert til risiko, sikkerhet eller konsekvenser av Storulykker for
innbyggere i Tananger.
På side 19. pkt. 10 står følgene konklusjon:
Det anbefales at det gjennomføres en egen analyse for samtidighetsvurderinger. En slik
analyse benyttes til å vurdere om to eller flere samtidige aktiviteter medfører fare for
uønskede hendelser. Analysen kan munne ut i en «samtidighetsmatrise» som benyttes som
underlag for rutiner og beredskapsplaner som regulerer disse aktivitetene. Risikovurderingen
forutsetter at en slik analyse gjennomføres.
En slik «samtidighetsmatrise» ble aldri laget.
Administrasjonen i kommunen fulgte ikke anbefalingen i ROS-analysen om å utføre en
analyse som inkluderer omkringliggende virksomheter.
I siste setning presiserer Scandpower at denne analysen ikke bare er en anbefaling, men en
forutsetning (krav) for deres egen rapport.
Politikerne (i planutvalget) ble muligens forledet til å tro at den forelagte dokumentasjonen
tilsvarte Lovens krav til ROS analyse for å belyse risikoen for innbyggerne i Tananger.
12
Det avgjørende møtet i Sola kommunestyre 7.12.06.
Dette er reguleringsplan 0386 slik den ble
presentert for Sola kommunestyre, første og
eneste gang.
Planen hadde tittelen – Ny
andregangsbehandling.
Kommunestyret er det høyeste besluttende
organet i en kommune og består av 41 politikere.
Da kommunens høyeste besluttende organ for
første gang fikk se reguleringsplan 0386, var
innholdet krympet fra 22 sider til 5 sider.
Alle høringsrunder var fjernet.
Dokumentet inneholdt ikke ett ord om
Storulykke, risiko, konsekvensutredning, ROS
analyser eller konsekvenser av ulykker.
Det juridisk høyeste besluttende organet i
kommunen fikk vite minst.
Reguleringsplanen hadde tidligere kun blitt
behandlet av planutvalget bestående av 9
medlemmer, inkludert ordføreren.
Versjonene som ble behandlet av planutvalget er
vist tidligere i denne artikkelen.
Det var ikke tilfeldig at rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø ga de 41
representantene i kommunestyret minimale sakspapirer.
Her er forklaringen.
I 2009 ble det avholdt en Samfunnssikkerhetskonferanse i Sola kommune.
På denne konferansen holdt Administrerende direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) Jon A. Lea en presentasjon av prosedyrene for forvaltning av
Storulykkeforskriften.
På side tre presenterte direktøren hva som var kommunens (politikernes) ansvar;
Kommunen: Ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens
geografiske område. Lokal planmyndighet, herunder gjennomføre ROS og vurdere hva
som er akseptabel risiko.
Hadde kommunestyret fått tilgang til dette, kunne plasseringen blitt nedstemt.
Plasseringen av LNG fabrikken var allerede forhåndsbestemt i styret hos Lyse. Ordfører
Håkon Rege satt i styret og sendte formelt søknad om plassering til seg selv. Kommunestyret
var antagelig en faktor som måtte kontrolleres.
Det var derfor tvingende nødvendig å sørge for at politikerne ikke fikk tilgang til objektive
ROS analyser eller konsekvensutredninger.
Kommunestyret tok aldri stilling til hva som var akseptabel risiko for Innbyggerne i
Tananger!
13
Vedlegg til kommunestyremøte 7 desember 2006 i sak 0386.
Dette var de viktigste vedleggene
kommunestyret fikk i reguleringsplan 0386.
Sakspapirene så ut som en hvilken som helst
plansak etter plan og bygningsloven.
Politikerne fikk i oppgave å bestemme
høyden på LNG tanken og traseen for
gassrøret fra mottaksstasjonen over til LNG
fabrikken.
Dermed ble LNG fabrikken plassert inne i en
travel industrihavn og i tettbygd strøk, selv om det var en Storulykkebedrift.
I sakspapirene var det ingen opplysninger om risiko
eller konsekvenser av en Storulykke.
EU direktivet Seveso II, i Norge Storulykkeforskriften,
påbyr at politikerne skal bestemme akseptkriteriene for
risiko og de skal bestemme om konsekvensene av en
Storulykke i lokalmiljøet er akseptabel eller ei.
Også plan og bygningsloven krevde at dette ble
utredet.
Politikerne i Sola kommunestyre fikk aldri lov eller anledning til å bestemme om risiko og
plassering av anlegget var akseptabel. Dette til tross – det var politikernes juridiske ansvar.
Paragraf 3-2 i plan og bygningsloven sier: Ansvar og bistand i planleggingen
Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. §§ 3-3 til
3-7.
14
Artikkelserie i Stavanger Aftenblad.
I perioden 2013-2014 hadde Stavanger Aftenblad 22 viktige og
kritiske artikler om Risavika, LNG fabrikken og den nye
bunkringsstasjonen til Fjord Line.
Vi skal se på to artikler som er relevante for manglende
konsekvensutredninger i reguleringsplan 0386.
Med referanse til Plan og bygningsloven og Storulykkeforskriften
spør journalisten om hvorfor ikke LNG fabrikken ble
konsekvensutredet.
Journalisten vet at konsekvensutredninger var påbudt.
Samfunnskontakt for miljø i Skangass, Asbjørn Folvik svarer;
«Det enkle svaret er at NVE, som konsesjonsmyndighet for denne
type anlegg, konkluderte med at dette ikke var nødvendig.»
Representanten for Skangass svarer med dette på noe helt annet
enn hva journalisten spør om.
Rådmann Ingrid Nordbø har både tidligere og senere sagt akkurat
det samme.
Noe som gjør denne polemikken interessant, er at NVE ved tre separate tilfeller kategorisk
har avvist at påstanden fra Skangass og rådmannen er korrekte.
NVE utdyper grundig at deres fritak for konsekvensutredning gjaldt LNG fabrikken som
energiprodusent.
Vi har beskrevet denne problemstillingen tidligere, men dette er så sentralt for reguleringsplan
0386 at det kan gjentas.
NVE’s fritak for konsekvensutredning etter naturgassforskriften
annullerte ikke konsekvensutredning i henhold til
Storulykkeforskriften og plan og bygningsloven.
Rådmann Ingrid Nordbø uttaler til Stavanger Aftenblad at hun
vet nok om gass risiko ved LNG fabrikken.
Det er prisverdig at rådmannen gjør det.
Problemet for innbyggerne i Tananger er at det ikke er
rådmannen som er gitt ansvaret å bestemme hvilken risiko
lokalbefolkningen skal utsettes for.
Som plansjef i 2006 hadde hun ingen «innvendinger» til planen.
Demokratiet legger det juridiske ansvaret hos politikerne i
kommunestyret.
I sakspapirene til rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid
Nordbø, fikk de aldri tilgang til den objektive faktainformasjon
som var påkrevd for å fatte et korrekt vedtak.
15
Påbud i Seveso direktivet 96/85/EC om arealplanlegging.
Article 12
Land-use planning
1. Member States shall ensure that the objectives of preventing major accidents and limiting the consequences of
such accidents are taken into account in their land use policies and/or other relevant policies. They shall pursue
those objectives through controls on:
a. the siting of new establishments,
b. modifications to existing establishments covered by Article 10,
c. new developments such as transport links, locations frequented by the public and residential areas in the vicinity
of existing establishments, where the siting or developments are such as to increase the risk or consequences of a
major accident.
Member States shall ensure that their land-use and/or other relevant policies and the procedures for implementing
those policies take account of the need, in the long term, to maintain appropriate distances between establishments
covered by this Directive and residential areas, areas of public use and areas of particular natural sensitivity or
interest, and, in the case of existing establishments, of the need for additional technical measures in accordance
with Article 5 so as not to increase the risks to people.
2. Member States shall ensure that all competent authorities and planning authorities responsible for decisions in
this area set up appropriate consultation procedures to facilitate implementation of the policies established under
paragraph 1. The procedures shall be designed to ensure that technical advice on the risks arising from the
establishment is available, either on a case-by-case or on a generic basis, when decisions are taken.
Arealplanlegging gjøres av kommunen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lager ikke arealplaner.
EU har bestemt at når en Storulykkebedrift skal saksbehandles, er kapittelet – Article 12
Land-use planning påbudt.
Det juridiske ansvaret for at disse punktene følges ligger hos hver enkelt politiker i kommunestyret.
Ansvaret ble tydeliggjort i et foredrag av adm. dir. Jon Lea i DSB i 2009.
For at politikere skal kunne fatte korrekte vedtak når en Storulykke bedrift skal arealplanlegges, er det tvingende nødvendig at de også får tilgang til fakta.
Da reguleringsplan 0386 ble
presentert for politikerne i
kommunestyret, var ingen av disse
påbudene inkludert.
De manglende opplysningene var ikke
i henhold til EU sitt
samfunnssikkerhetsdirektiv.
Rådmannen og plansjefen hadde
tidligere fortalt medlemmene av
planutvalget at alle forhold relatert til
samfunnssikkerhet var DSB sitt
ansvar, og at de ikke skulle bry seg
med det.
En slik opplysning var ikke i henhold
til EU sitt samfunnssikkerhetsdirektiv
16
Klagesak til ESA for manglende konsekvensutredninger.
At en Storulykkebedrift var blitt anlagt i Norge uten
konsekvensutredninger ble klaget inn for EFTA
Surveillance Authority. (ESA).
ESA spurte Justis og Beredskapsdepartementet om det
forholdt seg slik at Storulykkebedriften Skangass var
plassert i Risavika uten konsekvensutredninger.
Departementet rettet i sin tur dette spørsmålet til Sola
kommune. I sitt svar til departementet sendte
rådmannen Lyse Gass sin Konsekvensvurdering fra
behandlingen av reguleringsplan 0386 i 2006.
Dette er ikke en konsekvensutredning.
Departementet videresendte så dette dokumentet til
ESA som dokumentasjon på at Sola kommune hadde
overholdt sine formelle forpliktelser.
På grunnlag av denne opplysningen avslo ESA klagen.
Konsekvensvurderingen som administrasjonen i Sola
kommune ba Lyse lage, ble også kommentert av
assisterende fylkesmiljøvernsjef Marit Sundsvik Bendixen og
senioringeniør Kristian Solberg ved Miljøvernavdelingen hos
fylkesmannen i Rogaland.
Den 4 mai 2010 skrev de dette avsnittet i brev med
referansenummer 2010/2275, Arkivnummer 461.3:
«Uttalelse til søknad frå Skangass AS om løyve etter
forureiningslova til etablering og drift av LNG-anlegg i Risavika,
Sola kommune.»
«Tiltaket er eit av dei som alltid skal greiast ut etter " Forskrift
om konsekvensutredninger", vedlegg 1, pkt. A.1. Me kjenner ikkje til om dette er gjort. Klif bør
også vurdera om kravet til konsekvensanalyse etter forureiningslovas § 13 er oppfylt.
Miljøanalysen er m.a. basert på ei konsekvensvurdering frå 2006. Etter vår vurdering er ikkje
innhaldet i konsekvenwurderinga frå 2006 godt nok til å vere verken konsekvensutgreiing eller
konsekvensanalyse».
Således er det grunnlag for å hevde at Konsekvensvurderingen ble laget i den hensikt for å få
det til å se ut som om vedlegget i reguleringsplanen var en formell Konsekvensutredning.
17
Konklusjon ESA klage.
I sitt avslag skriver ESA imidlertid:
Environmental Impact Assessment and public
consultations.
The aim of Directive 85/337/EEC is to ensure that, before consent
is given, projects likely to have significant effects on the
environment by virtue of their nature, size or location are made
subject to an assessment with regard to their effects. In
accordance with Article 4 of Directive 85/337/EEC, projects listed in
Annex II must undergo an impact assessment if they are likely to
have a significant impact on the environment, in light of the criteria
listed in Annex III to Directive85/337/IEEC.
-------------------According to the Norwegian authorities, *NVE assumed based on
experience from gas power plants that safety would be taken care
of by design and requirements to the plant.
NVE also knew that there would be requirements by the safety
authorities later in the process. Viewed against this background
NVE found that the project should have no environmental impact
assessment according to the Norwegian Impact Assessment
Regulation."
In the view of the Authority, such an application of the national
rules on the environmental impact assessment is not in compliance
with Directive 85/337/EEC.
The purpose of Directive 85/337/EEC is to ensure that for all
projects likely to have a significant effect on the environment, the
risks to the environment posed by the project are properly identified and assessed, as early as
practicable, in order to ensure that the decisions taken by public authorities on the project are
informed. It also has the purpose of ensuring public information and participation in the decisionmaking process. The interpretation of the rules by NVE turns the process on its head and strips
Directive 85l337lEEC of its effet utile, depriving public authorities of a tool which contributes to
informed decision-making and the public of an access to relevant information.
------------------------It remains, however, that an impact assessment was carried out prior to the decision on the siting of
the project'. Only one issue was completely omitted from the impact assessment and that is the effects
of the LNG terminal on the neighbouring international ferry terminal.
ESA presiserte i dette brevet at alle Storulykkebedrifter skal ha konsekvensutredning før
plasseringsvedtak blir gjort.
ESA skrev også at bruken av NVE sitt fritak for konsekvensutredning i saksdokumentene
snur saken på hodet og fratar forvaltningen de redskaper som trengs for å kunne fatte
korrekte vedtak.
ESA konkluderte med at med den Konsekvensvurderingen de fikk fra Justis og
Beredskapsdepartementet var det allikevel dokumentert at det var gjort en
konsekvensutredning. Klagen ble derfor avvist.
Selv om konsekvensene for den internasjonale fergeterminalen i nærheten var utelatt.
I denne ESA klagen tok saken en høyst besynderlig vending. I hele saksprosessen med LNG
fabrikken nektet rådmann og plansjef for at anlegget skulle konsekvensutredes
På forespørsel fra departementet i klagen svarte administrasjonen plutselig at de hadde gjort
en konsekvensutredning.
18
Konklusjon.
Som avslutning vises det til denne artikkelen fra
Stavanger Aftenblad fra 18 sept. 2013.
Brannsjef Henry Ove Berg er bekymret for hva en
gasseksplosjon vil føre til for Tananger sine innbyggere.
I dette dokumentet har vi belyst at en gasseksplosjon ikke
var en del av saksprosessen ved å etablere LNG
fabrikken i Risavika,
På forrige side viste vi til at ESA bekreftet at bruken av
NVE fritaket i reguleringsplan 0386 ikke var i henhold
til internasjonale regler.
ESA skrev at norsk forvaltning snudde saken på hodet.
Det var imidlertid nødvendig å snu saken på hodet.
Hvordan kunne det ha seg at administrasjonen i Sola
kommune saksbehandlet plasseringen av Lyse sin LNG
fabrikk i Risavika, uten å belyse om risiko eller
Storulykke potensiale og konsekvenser? Det var tross alt påbudt.
Historisk kan noe av svaret ligge hos daværende styreleder i Lyse, Lars Anders Myhre.
Styrelederen var pådriver for at Nord-Jæren skulle delta i gasseventyret, og et gasskraftverk
var tiltenkt tomten etter Shell raffineriet.
Allerede i 2001 var planene for gassrøret fra Kårstø til Risavika ferdig planlagt til dette
formålet.
Myhre hadde god grunn til å være utålmodig på Nord-Jæren sin vegne.
I nordfylket hadde Gasnor på Karmøy tatt føringen som landets eneste gass
distribusjonsselskap.
Planene om det tiltenkte gasskraftverket i Risavika ble tidlig omgjort til en LNG fabrikk.
Med disse planene ville Lyse overgå størrelsen på Gasnor og bli den førende aktøren i fylket.
Plasseringen var tiltenkt allerede i 2001. Byggingen av gassrøret ble iverksatt og kostet ca. kr
670 mill. Alle strategiske planer var ferdige, nå manglet kun den politiske saksbehandlingen.
Resten av svaret var at Ordfører Håkon Rege satt i styret til Lyse og dermed sendte søknad til
seg selv om å bygge LNG fabrikk i Risavika. Reguleringsplanen måtte antagelig lages slik at
LNG fabrikken fikk sin tiltenkte plassering.
Det kan se ut som om daværende rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø lydig
utførte oppdraget. Gjorde de det med hensikt?
Denne saksbehandlingen har den konsekvens at innbyggerne i Tananger er fratatt sitt rettsvern
som er etablert for å beskytte dem mot en Storulykke.
Etter at plasseringen ble vedtatt og saken lukket, viste tre uavhengige ROS analyser at 1000
innbyggere kan omkomme ved en Storulykke. (Entreprenøren Linde, SINTEF, Advantica).
Med faciten i hende, ble det utvist grov uforstand i tjenesten og brudd på forvaltningsloven?
Muligens også dokumentforfalskning ved et regissert bedrageri? I så fall, er da kravene i
«mafiaparagrafen» innfridd?