Ble det begått saksbehandlingsfeil i Sola kommune
1 Ble det begått saksbehandlingsfeil i Sola kommune ved etableringen av LNG fabrikken i Risavika? Hvis dette ble gjort med hensikt, kvalifiserer dette i så fall til dokumentforfalskning? Innledning. 7. desember 2006 fattet politikerne i Sola kommunestyre vedtak om å plassere Lyse Gass sin planlagte LNG fabrikk i Risavika. Selskapet Skangass ble dannet for å drifte fabrikken. Skangass AS var i 2006 et selskap der Lyse eide 50% og lokale investorer eide 50%. I dag eier Lyse 100% av fabrikken. Sola kommune er tredje største eier i Lyse med 8.74% og vertskommune for LNG fabrikken. Plasseringen av LNG fabrikken har vært omstridt. En rekke fagfolk innen samfunnssikkerhet har kritisert både plasseringen og saksprosessen som gjorde plasseringen mulig. EU direktivet Seveso II (i 2006) var et samfunnssikkerhets direktiv som definerte at LNG fabrikken var en Storulykkebedrift på grunn av lagring av mer enn 200 tonn naturgass (metan). LNG fabrikken lagrer 30 000 tonn nedkjølt flytende metan. I Norge er Seveso II direktivet Storulykkeforskriften. Definisjonen på en storulykke er: «en hendelse som f.eks. et større utslipp, en brann eller eksplosjon i forbindelse med at en aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier». Definisjonen krevde en særskilt saksbehandling i henhold til konsekvensutredningsforskriften i plan og bygningsloven før saken kom til kommunestyret. En slik særskilt saksbehandling fant aldri sted. En konsekvensutredning (KU) er en kartlegging av et tiltaks konsekvenser for miljø, naturressurser, kulturminner eller samfunn. I Norge er bestemmelser for konsekvensutredninger beskrevet i plan og bygningsloven. Konsekvensutredninger skal sikre at eventuelle virkninger blir tatt hensyn til når et tiltak planlegges og når tiltaket besluttes gjennomført. Konsekvensutredninger skal sikre en åpen prosess slik at alle berørte parter blir hørt. Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. Loven gjelder for hele landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. 2 Vi skal i denne presentasjonen konsentrere oss om reguleringsplan 0386 ble laget for å unngå at LNG fabrikken ble gjenstand for en påbudt konsekvensutredning? En reguleringsplan er en plan innenfor kommunal planlegging som fastsetter vilkårene for arealbruk og bebyggelse innenfor et nærmere avgrenset område. Planen skal definere hvilket formål som et areal kan reguleres til, og hvilke bestemmelser som skal knyttes til planen. Kommunen har plikt til å utarbeide en reguleringsplan for områder der det skal gjennomføres større bygge og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Reguleringsplan 0386. Privat reguleringsforslag fra Lyse. Reguleringsplan 0386 var betegnelsen på planen som endte opp med plasseringsvedtaket av LNG fabrikken i Risavika 7. desember 2006. Denne reguleringsplanen ble laget i flere utgaver. I denne presentasjonen skal vi skrittvis gå igjennom hvordan administrasjonen i Sola kommune valgte ordlyden i reguleringsplanen. Ble ordlyden med hensikt manipulert slik at Storulykke risikoen og Storulykke konsekvensene ikke ble avdekket? Første utgave 22.6.06 til planutvalget. Vi skal ta for oss tre versjoner. Først to versjoner som ble behandlet av Kommuneplanutvalget. Dette er det som før het Bygningsrådet, i dag gjerne forkortet til planutvalget og består av politikere. Planutvalget behandler reguleringsplaner, men utvalget fatter ikke vedtak i reguleringsplaner. Vedtak i reguleringsplaner skal ved Lov gjøres av kommunestyret. Deretter skal vi vise den siste utgaven som ble presentert for kommunestyret 7. desember 2006. Kommunestyret er kommunens høyeste besluttende organ. Vi begynner med de to utgavene som ble presentert for planutvalget. Temaet er hva rådmann Trond Nerdal og plan og bygningssjef Ingrid Nordbø skrev om behovet for konsekvensutredninger i reguleringsplanen. 3 I begge disse utgavene av 0386 fremmer rådmann og plansjef en påstand for politikerne at NVE (Norges vassdrags – og energidirektorat) hadde gitt fritak for konsekvensutredning av LNG fabrikken. Men var denne påstanden fra rådmann og plansjef riktig i en reguleringsplan etter PBL? Vi mener svaret er NEI, og vi skal skrittvis dokumentere hvorfor. I den første utgaven til planutvalget 22.6.06 skrev rådmannen dette avsnittet. Det er meget viktig å merke seg ordbruken. Nøkkelen til hvorfor reguleringsplan 0386 bør vurderes som dokumentforfalskning starter her. På side 7-8 under pkt. 7 kan vi lese følgende: VURDERING. 7. VURDERING AV KONSEKVENSUTREDNINGS- (KU-) PLIKT. Norges vassdrags- og energidirektorat har i brev datert 24.01.06 gitt dispensasjon fra konsesjonsplikten etter naturgassforskriftens § 2 - 3. Dersom et anlegg er konsesjonspliktig etter naturgassforskriften, skal det gjøres en vurdering av om anlegget er utredningspliktig etter § 3 i forskrift om konsekvensutredninger (KU forskriften). Vurderingen skal gjøres etter § 4 i samme forskrift. Olje- og energidepartementet (OED) er ansvarlig myndighet etter KU - forskriftens § 3 punkt 2 bokstav a, som lyder” anlegg tilknyttet utvinning, utnyttelse og transport av olje og naturgass etter petroleumsloven eller naturgassforskriften. Olje- og energidepartementet er ansvarlig myndighet. Bestemmelsen i § 2 siste ledd gjelder tilsvarende.” OED har delegert myndigheten etter § 3, punkt 2, bokstav a til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE har vurdert KU - plikt etter forskriften i brev datert 24.01.06, presisert i e - post datert 05.06.06, og konkludert med at anlegget ikke er KU - pliktig etter KU - forskriftens § 3. Gitt tiltakets karakter har rådmannen tilrådd overfor forslagsstiller at en likevel utarbeider en særlig grundig dokumentasjon av konsekvensene av tiltaket. Forslagsstiller har på denne bakgrunn utarbeidet en konsekvensvurdering som følger planforslaget. Andre utgave 2.11.06 til planutvalget. På side 4 kan vi lese følgende: 3.4 Vurdering av konsekvensutredningsplikt (KU-plikt) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev datert 24.01.06 gitt dispensasjon fra konsesjonsplikten etter naturgassforskriftens § 2 3. Dersom et anlegg er konsesjonspliktig etter naturgassforskriften, skal det gjøres en vurdering av om anlegget er utredningspliktig etter § 3 i forskrift om konsekvensutredninger (KU - forskriften). Ettersom NVE har vurdert anlegget ikke å være konsesjonspliktig, er det heller ikke konsekvensutredningsplikt etter KU - forskriften. Det er gitt en nærmere utgreiing om KU - plikt i saksforelegg til FUP - sak 38/06 som følger denne saken som vedlegg 2. På side 20 står denne oppsummeringen: 9. OPPSUMMERING OG TILRÅDNING TIL VEDTAK Det foreligger et omfattende planmateriale som belyser saken. Det er utarbeidet konsekvensvurdering og ROS - analyse i forbindelse med planforslaget. Planforslaget er ikke vurdert å utløse KU - plikt. Den utarbeidde konsekvensvurderingen belyser etter rådmannens vurdering de fleste forhold en konsekvensanalyse er ment å vurdere, uten at vurderingen er bundet opp mot plan- og bygningslovens krav. 4 Fritak for konsesjon fra Naturgassforskriften. Før vi presenterer siste utgave av reguleringsplan 0386 slik den ble lagt frem for politikerne 7. des. 2006, skal vi se på hva NVE faktisk ga fritak for. Deretter skal vi se nærmere på de kravene om konsekvensutredninger i plan og bygningsloven som rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø lot være å bruke i 0386. NVE er delegert av Olje- og energidepartementet (OED) å være ansvarlig myndighet for Naturgassforskriften. Naturgassforskriften er et EU direktiv (2003/55/EF) for å etablere felles regler for handel med naturgass i det indre marked. Norge må følge direktivet gjennom vår tilknytning til EØS avtalen. Naturgassforskriften i 2006 het Gassmarkedsdirektiv II. Lyse Gass ble innvilget fritak for konsesjon som energiprodusent etter EU direktivet fordi anlegget var et lite anlegg. Fordi Lyse Gass ble innvilget fritak for konsesjon som energiprodusent, ble Lyse Gass automatisk også gitt fritak for å konsekvensutrede om de var en seriøs og stabil aktør i energimarkedet. Dette fritaket var ikke gyldig for noe annet enn Gassmarkedsdirektivet 2003/55/EF. I reguleringsplan 0386 er dette fritaket fra Gassmarkedsdirektivet brukt som argument for at LNG fabrikken ikke trengte å konsekvensutredes i henhold til konsekvensutredningsparagrafene i plan og bygningsloven. 5 Brev fra NVE til Lyse Gass om fritak for konsesjon. I dette brevet fra NVE til Lyse Gass 24.1.06, ble Lyse Gass gitt dispensasjon for konsesjonsplikt for produksjonsenhet for flytende gass – i henhold til Naturgassforskriften. Med dette fritaket for konsesjon fikk Lyse Gass automatisk fritak for å konsekvensutrede seg selv som en seriøs aktør i energimarkedet. På side to i dette brevet står det: Vedtak. Pkt.e) «Denne dispensasjonen innebærer ingen innskrenkning i forhold til annen lovgivning.» Det ble altså ikke gitt et generelt fritak fra å konsekvensutrede LNG fabrikken etter plan og bygningsloven. Ei heller ble det gitt fritak for konsekvensutredning etter Storulykkeforskriften. Hvorfor fant NVE det nødvendig å påpeke at deres fritak for konsesjon ikke skulle være gjeldende for andre regelverk? Fordi både plan og bygningsloven og Storulykkeforskriften (Seveso II) i 2006 allerede hadde selvstendige krav til å konsekvensutrede farlig industri. Hvilke krav til konsekvensutredninger var påbudt i 2006? Fra før hadde Plan og bygningsloven krav til industriutbygginger som kunne ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Dette var beskrevet slik: 2). PBL Kap. VIIa. – Konsekvensutredninger. 33-1. Virkeområde og form. Bestemmelsene gjelder for planer etter plan- og bygningsloven som angitt i 16-2, og nærmere bestemte planer og tiltak etter annet lovverk som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. 6 Oppdatering av PBL. Kap. VIIa i 2005. EU hadde utstedte direktivet 2001/42/EC, som førte til at Norge i 2005 måtte oppdatere konsekvensutrednings paragrafen Kap. VIIa. Denne oppdateringen satte bedre og tydeligere fokus på bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) i plan og bygningsloven. Før EU direktivet 2001/42/EC formelt ble vedtatt som en ny norsk paragraf i plan og bygningsloven, ble direktivet behandlet i en egen NOU (Norske offentlige utredninger) og deretter vedtatt ved en Odelstingsproposisjon. Den nye plan og bygningslov ble gjort gjeldende fra juni 2005. Denne oppdaterte utgaven av plan og bygningsloven var således gyldig da Sola kommune startet saksbehandlingen av reguleringsplan 0386 den 22 juni 2006. Vi vil nå belyse detaljert hvorfor vi mener at Sola kommunes reguleringsplan 0386 muligens var manipulert helt bevisst for å unngå å fremme planen med konsekvensutredninger. På de neste sidene skal vi se på hvilke krav til å lage konsekvensutredninger som var påbudt i plan og bygningsloven i 2006. 7 Odelstingsproposisjon nr. 47. (2003-2004) EU direktivet 2001/42/EC fikk tilrådning i Miljøverndepartementet 26. mars 2004. Deretter ble den godkjent i statsråd samme dag av Regjeringen Bondevik II. Tilrådningen ble presentert i dette dokumentet som Odelstingsproposisjon nr. 47 (20032004) 8 NOU 2003: 14. (Norske Offentlige Utredninger) Før Odelstingsproposisjon nr. 47 ble godkjent og utgitt som ny lov, ble oppdateringen gitt en utfyllende forklaring i NOU 2003:14. Her kan vi lese følgende forklaring om krav til konsekvensutredninger. Disse påbudene var ikke hensyntatt i reguleringsplan 0386: Bedre kommunal og regional planlegging etter plan og bygningsloven II. § 1-9 Konsekvensutredning av planer med vesentlige virkninger. For fylkesdelplan for arealbruk og kommuneplanens arealdel, samt for områdeplan og detaljplan som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, skal planbeskrivelsen inneholde en særskilt redegjørelse for planens konsekvenser (konsekvensutredning), herunder av aktuelle alternativer. Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av planprogrammet og følge planforslaget når dette sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planvedtaket med begrunnelse skal offentliggjøres. I begrunnelsen skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser har vært vurdert, og hvilken betydning de er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvilke krav om oppfølgende undersøkelser og vilkår som er knyttet til gjennomføringen av planen. Dersom planen kan få vesentlige virkninger i annen stat, skal vedkommende stat varsles og gis anledning til å medvirke i planprosessen. Kostnadene ved utarbeiding av konsekvensutredning bæres av forslagsstiller. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om konsekvensutredning og om planer som omfattes av denne bestemmelsen. § 1-10 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. Planleggingen etter loven skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.v. Ved utarbeidelse av arealplan for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. § 9-8. Planmyndigheten skal vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om bruken av risiko- og sårbarhetsanalyser som omfattes av denne bestemmelsen. • Det fantes ingen konsekvensutredning. • Det var kun ett plasseringsalternativ å «velge» i - Lyse sitt eget ønske. • Den eneste risiko og sårbarhetsanalysen i plansaken var laget for å belyse risikoen internt på fabrikken, ikke for å tilfredsstille kravene til ekstern samfunnssikkerhet. Den var laget av Scandpower. Denne problemstillingen kommer vi tilbake til. 9 Forskrift om konsekvensutredninger mai 2006. I mai 2006 ble oppdateringene utgitt i en veileder Forskrift om konsekvensutredninger –planlegging etter plan -og bygningsloven. Innholdet i denne veilederen var gyldig for Sola kommune ved saksbehandlingen av reguleringsplan 0386, hvor planutvalget behandlet første gang 22 juni 2006. Forskriften i plan og bygningsloven ble ikke brukt i reguleringsplan 0386. Veilederen sier følgende om konsekvensutredninger: Side 8-9. Pkt. 2.3.1 Reguleringsplaner som alltid skal behandles etter forskriften. § 2 første ledd bokstav d:” Reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak nevnt i vedlegg 1. Plikten til å behandle vedlegg 1-tiltak i samsvar med forskriften følger av EUs direktiv om vurdering av visse offentlige og private prosjekters virkning for miljøet (direktiv 85/337 og endringsdirektiv 97/11). Direktivene gir ikke anledning til å unnta tiltak på vedlegg I fra utredningsplikten, og forskriften gir derfor heller ingen mulighet for unntak fra behandlingsplikten etter forskriften for reguleringsplaner for tiltak som omfattes av forskriftens vedlegg 1. Dette gjelder selv om reguleringsformålet er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Dette betyr at dersom det startes opp et reguleringsarbeid for tiltakstyper nevnt i vedlegg 1 og omfanget av utbyggingen overstiger de gitte størrelseskriteriene for tiltakstypen skal planarbeidet oppfylle kravene i forskriften. Eksempel på reguleringsplaner som vil falle inn under forskriften er planer for uttak av masser på mer enn 200 dekar, planer for golfbaner på 18 hull og planer for næringsbygg med en investeringskostnad på 500 millioner kr eller mer eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2. Vedlegg 1 til pkt.2.3.1 side 39. Nr. 1: Industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en Investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2. LNG fabrikken som ble behandlet i reguleringsplan 0386 hadde en kostnadsramme betydelig over 500 millioner kroner. Det var derfor påbudt med en konsekvensutredning, men den var ikke inkludert. Ordlyden i pkt. 2.3.1. er alltid. Rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø hevdet at NVE hadde gitt fritak. Som påvist tidligere var dette muligens en uriktige saksopplysning i reguleringsplanen. NVE sitt mandat over naturgassforskriften er underlagt Olje og energi departementet. Plan og bygningsloven er underlagt Klima og miljødepartementet. 10 Lyse Konsekvensvurdering. En fiktiv konsekvensutredning. I forbindelse med at planutvalget skulle behandle plan 0386, ba administrasjonen i Sola kommune Lyse om å lage en Konsekvensvurdering for LNG fabrikken. (NB-Ikke en konsekvensutredning). Dette dokumentet ble på forespørsel laget internt av Lyse for å vurdere seg selv. Dokumentet er usignert. Det er nødvendig å presisere at denne Konsekvensvurderingen ikke er en ekte Konsekvensutredning av en profesjonell fagetat. Men dokumentet ble akseptert som tilfredsstillende for saksbehandlingen i kommunen. I reguleringsplan 0386 til planutvalget 2.11.06 skriver nemlig rådmann Trond Nerdal følgende: «9. OPPSUMMERING OG TILRÅDNING TIL VEDTAK Det foreligger et omfattende planmateriale som belyser saken. Det er utarbeidet konsekvensvurdering og ROS - analyse i forbindelse med planforslaget. Planforslaget er ikke vurdert å utløse KU - plikt. Den utarbeidde konsekvensvurderingen belyser etter rådmannens vurdering de fleste forhold en konsekvensanalyse er ment å vurdere, uten at vurderingen er bundet opp mot plan- og bygningslovens krav.» Rådmannens konklusjon om at planforslaget ikke er vurdert å utløse KU-plikt, er basert på bruken av NVE fritaket i planen. Politikerne (i planutvalget) ble muligens forledet til å tro at den forelagte dokumentasjonen tilsvarte Lovens krav til konsekvensutredninger. 11 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) til plan 0386. I tillegg til Konsekvensvurderingen, skriver rådmannen til møtet i planutvalget at det er utarbeidet en ROS-analyse i forbindelse med planforslaget. Denne analysen var utarbeidet av analysebyrået Scandpower, utgitt 8. juni 2006. Vi skal se på to viktige momenter i denne analysen. I innledningen står det under Kundespesifikasjon: «Det skal utføres en ROS-analyse av Bulkområdet med LNG-fabrikk i Risavika havn.» Under Sammendrag: «Det er utført en ROS-analyse av det planlagte Bulkområdet og LNG-fabrikken i Risavika Så lenge forutsetninger og antagelser er gyldige, og anbefalte tiltak vurderes og implementeres i fornuftig utstrekning, er det Scandpowers vurdering at man vil kunne operere LNG-fabrikken og bulkområdet innenfor aksepterte rammer for sikkerhet.» Det betyr at bestillingen av analysen forutsetter at den omhandler LNG fabrikken internt. Om den kan driftes på en sikker måte for de som jobber der. I analysen står det ingenting om ekstern samfunnssikkerhet relatert til risiko, sikkerhet eller konsekvenser av Storulykker for innbyggere i Tananger. På side 19. pkt. 10 står følgene konklusjon: Det anbefales at det gjennomføres en egen analyse for samtidighetsvurderinger. En slik analyse benyttes til å vurdere om to eller flere samtidige aktiviteter medfører fare for uønskede hendelser. Analysen kan munne ut i en «samtidighetsmatrise» som benyttes som underlag for rutiner og beredskapsplaner som regulerer disse aktivitetene. Risikovurderingen forutsetter at en slik analyse gjennomføres. En slik «samtidighetsmatrise» ble aldri laget. Administrasjonen i kommunen fulgte ikke anbefalingen i ROS-analysen om å utføre en analyse som inkluderer omkringliggende virksomheter. I siste setning presiserer Scandpower at denne analysen ikke bare er en anbefaling, men en forutsetning (krav) for deres egen rapport. Politikerne (i planutvalget) ble muligens forledet til å tro at den forelagte dokumentasjonen tilsvarte Lovens krav til ROS analyse for å belyse risikoen for innbyggerne i Tananger. 12 Det avgjørende møtet i Sola kommunestyre 7.12.06. Dette er reguleringsplan 0386 slik den ble presentert for Sola kommunestyre, første og eneste gang. Planen hadde tittelen – Ny andregangsbehandling. Kommunestyret er det høyeste besluttende organet i en kommune og består av 41 politikere. Da kommunens høyeste besluttende organ for første gang fikk se reguleringsplan 0386, var innholdet krympet fra 22 sider til 5 sider. Alle høringsrunder var fjernet. Dokumentet inneholdt ikke ett ord om Storulykke, risiko, konsekvensutredning, ROS analyser eller konsekvenser av ulykker. Det juridisk høyeste besluttende organet i kommunen fikk vite minst. Reguleringsplanen hadde tidligere kun blitt behandlet av planutvalget bestående av 9 medlemmer, inkludert ordføreren. Versjonene som ble behandlet av planutvalget er vist tidligere i denne artikkelen. Det var ikke tilfeldig at rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø ga de 41 representantene i kommunestyret minimale sakspapirer. Her er forklaringen. I 2009 ble det avholdt en Samfunnssikkerhetskonferanse i Sola kommune. På denne konferansen holdt Administrerende direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Jon A. Lea en presentasjon av prosedyrene for forvaltning av Storulykkeforskriften. På side tre presenterte direktøren hva som var kommunens (politikernes) ansvar; Kommunen: Ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens geografiske område. Lokal planmyndighet, herunder gjennomføre ROS og vurdere hva som er akseptabel risiko. Hadde kommunestyret fått tilgang til dette, kunne plasseringen blitt nedstemt. Plasseringen av LNG fabrikken var allerede forhåndsbestemt i styret hos Lyse. Ordfører Håkon Rege satt i styret og sendte formelt søknad om plassering til seg selv. Kommunestyret var antagelig en faktor som måtte kontrolleres. Det var derfor tvingende nødvendig å sørge for at politikerne ikke fikk tilgang til objektive ROS analyser eller konsekvensutredninger. Kommunestyret tok aldri stilling til hva som var akseptabel risiko for Innbyggerne i Tananger! 13 Vedlegg til kommunestyremøte 7 desember 2006 i sak 0386. Dette var de viktigste vedleggene kommunestyret fikk i reguleringsplan 0386. Sakspapirene så ut som en hvilken som helst plansak etter plan og bygningsloven. Politikerne fikk i oppgave å bestemme høyden på LNG tanken og traseen for gassrøret fra mottaksstasjonen over til LNG fabrikken. Dermed ble LNG fabrikken plassert inne i en travel industrihavn og i tettbygd strøk, selv om det var en Storulykkebedrift. I sakspapirene var det ingen opplysninger om risiko eller konsekvenser av en Storulykke. EU direktivet Seveso II, i Norge Storulykkeforskriften, påbyr at politikerne skal bestemme akseptkriteriene for risiko og de skal bestemme om konsekvensene av en Storulykke i lokalmiljøet er akseptabel eller ei. Også plan og bygningsloven krevde at dette ble utredet. Politikerne i Sola kommunestyre fikk aldri lov eller anledning til å bestemme om risiko og plassering av anlegget var akseptabel. Dette til tross – det var politikernes juridiske ansvar. Paragraf 3-2 i plan og bygningsloven sier: Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. §§ 3-3 til 3-7. 14 Artikkelserie i Stavanger Aftenblad. I perioden 2013-2014 hadde Stavanger Aftenblad 22 viktige og kritiske artikler om Risavika, LNG fabrikken og den nye bunkringsstasjonen til Fjord Line. Vi skal se på to artikler som er relevante for manglende konsekvensutredninger i reguleringsplan 0386. Med referanse til Plan og bygningsloven og Storulykkeforskriften spør journalisten om hvorfor ikke LNG fabrikken ble konsekvensutredet. Journalisten vet at konsekvensutredninger var påbudt. Samfunnskontakt for miljø i Skangass, Asbjørn Folvik svarer; «Det enkle svaret er at NVE, som konsesjonsmyndighet for denne type anlegg, konkluderte med at dette ikke var nødvendig.» Representanten for Skangass svarer med dette på noe helt annet enn hva journalisten spør om. Rådmann Ingrid Nordbø har både tidligere og senere sagt akkurat det samme. Noe som gjør denne polemikken interessant, er at NVE ved tre separate tilfeller kategorisk har avvist at påstanden fra Skangass og rådmannen er korrekte. NVE utdyper grundig at deres fritak for konsekvensutredning gjaldt LNG fabrikken som energiprodusent. Vi har beskrevet denne problemstillingen tidligere, men dette er så sentralt for reguleringsplan 0386 at det kan gjentas. NVE’s fritak for konsekvensutredning etter naturgassforskriften annullerte ikke konsekvensutredning i henhold til Storulykkeforskriften og plan og bygningsloven. Rådmann Ingrid Nordbø uttaler til Stavanger Aftenblad at hun vet nok om gass risiko ved LNG fabrikken. Det er prisverdig at rådmannen gjør det. Problemet for innbyggerne i Tananger er at det ikke er rådmannen som er gitt ansvaret å bestemme hvilken risiko lokalbefolkningen skal utsettes for. Som plansjef i 2006 hadde hun ingen «innvendinger» til planen. Demokratiet legger det juridiske ansvaret hos politikerne i kommunestyret. I sakspapirene til rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø, fikk de aldri tilgang til den objektive faktainformasjon som var påkrevd for å fatte et korrekt vedtak. 15 Påbud i Seveso direktivet 96/85/EC om arealplanlegging. Article 12 Land-use planning 1. Member States shall ensure that the objectives of preventing major accidents and limiting the consequences of such accidents are taken into account in their land use policies and/or other relevant policies. They shall pursue those objectives through controls on: a. the siting of new establishments, b. modifications to existing establishments covered by Article 10, c. new developments such as transport links, locations frequented by the public and residential areas in the vicinity of existing establishments, where the siting or developments are such as to increase the risk or consequences of a major accident. Member States shall ensure that their land-use and/or other relevant policies and the procedures for implementing those policies take account of the need, in the long term, to maintain appropriate distances between establishments covered by this Directive and residential areas, areas of public use and areas of particular natural sensitivity or interest, and, in the case of existing establishments, of the need for additional technical measures in accordance with Article 5 so as not to increase the risks to people. 2. Member States shall ensure that all competent authorities and planning authorities responsible for decisions in this area set up appropriate consultation procedures to facilitate implementation of the policies established under paragraph 1. The procedures shall be designed to ensure that technical advice on the risks arising from the establishment is available, either on a case-by-case or on a generic basis, when decisions are taken. Arealplanlegging gjøres av kommunen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lager ikke arealplaner. EU har bestemt at når en Storulykkebedrift skal saksbehandles, er kapittelet – Article 12 Land-use planning påbudt. Det juridiske ansvaret for at disse punktene følges ligger hos hver enkelt politiker i kommunestyret. Ansvaret ble tydeliggjort i et foredrag av adm. dir. Jon Lea i DSB i 2009. For at politikere skal kunne fatte korrekte vedtak når en Storulykke bedrift skal arealplanlegges, er det tvingende nødvendig at de også får tilgang til fakta. Da reguleringsplan 0386 ble presentert for politikerne i kommunestyret, var ingen av disse påbudene inkludert. De manglende opplysningene var ikke i henhold til EU sitt samfunnssikkerhetsdirektiv. Rådmannen og plansjefen hadde tidligere fortalt medlemmene av planutvalget at alle forhold relatert til samfunnssikkerhet var DSB sitt ansvar, og at de ikke skulle bry seg med det. En slik opplysning var ikke i henhold til EU sitt samfunnssikkerhetsdirektiv 16 Klagesak til ESA for manglende konsekvensutredninger. At en Storulykkebedrift var blitt anlagt i Norge uten konsekvensutredninger ble klaget inn for EFTA Surveillance Authority. (ESA). ESA spurte Justis og Beredskapsdepartementet om det forholdt seg slik at Storulykkebedriften Skangass var plassert i Risavika uten konsekvensutredninger. Departementet rettet i sin tur dette spørsmålet til Sola kommune. I sitt svar til departementet sendte rådmannen Lyse Gass sin Konsekvensvurdering fra behandlingen av reguleringsplan 0386 i 2006. Dette er ikke en konsekvensutredning. Departementet videresendte så dette dokumentet til ESA som dokumentasjon på at Sola kommune hadde overholdt sine formelle forpliktelser. På grunnlag av denne opplysningen avslo ESA klagen. Konsekvensvurderingen som administrasjonen i Sola kommune ba Lyse lage, ble også kommentert av assisterende fylkesmiljøvernsjef Marit Sundsvik Bendixen og senioringeniør Kristian Solberg ved Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Rogaland. Den 4 mai 2010 skrev de dette avsnittet i brev med referansenummer 2010/2275, Arkivnummer 461.3: «Uttalelse til søknad frå Skangass AS om løyve etter forureiningslova til etablering og drift av LNG-anlegg i Risavika, Sola kommune.» «Tiltaket er eit av dei som alltid skal greiast ut etter " Forskrift om konsekvensutredninger", vedlegg 1, pkt. A.1. Me kjenner ikkje til om dette er gjort. Klif bør også vurdera om kravet til konsekvensanalyse etter forureiningslovas § 13 er oppfylt. Miljøanalysen er m.a. basert på ei konsekvensvurdering frå 2006. Etter vår vurdering er ikkje innhaldet i konsekvenwurderinga frå 2006 godt nok til å vere verken konsekvensutgreiing eller konsekvensanalyse». Således er det grunnlag for å hevde at Konsekvensvurderingen ble laget i den hensikt for å få det til å se ut som om vedlegget i reguleringsplanen var en formell Konsekvensutredning. 17 Konklusjon ESA klage. I sitt avslag skriver ESA imidlertid: Environmental Impact Assessment and public consultations. The aim of Directive 85/337/EEC is to ensure that, before consent is given, projects likely to have significant effects on the environment by virtue of their nature, size or location are made subject to an assessment with regard to their effects. In accordance with Article 4 of Directive 85/337/EEC, projects listed in Annex II must undergo an impact assessment if they are likely to have a significant impact on the environment, in light of the criteria listed in Annex III to Directive85/337/IEEC. -------------------According to the Norwegian authorities, *NVE assumed based on experience from gas power plants that safety would be taken care of by design and requirements to the plant. NVE also knew that there would be requirements by the safety authorities later in the process. Viewed against this background NVE found that the project should have no environmental impact assessment according to the Norwegian Impact Assessment Regulation." In the view of the Authority, such an application of the national rules on the environmental impact assessment is not in compliance with Directive 85/337/EEC. The purpose of Directive 85/337/EEC is to ensure that for all projects likely to have a significant effect on the environment, the risks to the environment posed by the project are properly identified and assessed, as early as practicable, in order to ensure that the decisions taken by public authorities on the project are informed. It also has the purpose of ensuring public information and participation in the decisionmaking process. The interpretation of the rules by NVE turns the process on its head and strips Directive 85l337lEEC of its effet utile, depriving public authorities of a tool which contributes to informed decision-making and the public of an access to relevant information. ------------------------It remains, however, that an impact assessment was carried out prior to the decision on the siting of the project'. Only one issue was completely omitted from the impact assessment and that is the effects of the LNG terminal on the neighbouring international ferry terminal. ESA presiserte i dette brevet at alle Storulykkebedrifter skal ha konsekvensutredning før plasseringsvedtak blir gjort. ESA skrev også at bruken av NVE sitt fritak for konsekvensutredning i saksdokumentene snur saken på hodet og fratar forvaltningen de redskaper som trengs for å kunne fatte korrekte vedtak. ESA konkluderte med at med den Konsekvensvurderingen de fikk fra Justis og Beredskapsdepartementet var det allikevel dokumentert at det var gjort en konsekvensutredning. Klagen ble derfor avvist. Selv om konsekvensene for den internasjonale fergeterminalen i nærheten var utelatt. I denne ESA klagen tok saken en høyst besynderlig vending. I hele saksprosessen med LNG fabrikken nektet rådmann og plansjef for at anlegget skulle konsekvensutredes På forespørsel fra departementet i klagen svarte administrasjonen plutselig at de hadde gjort en konsekvensutredning. 18 Konklusjon. Som avslutning vises det til denne artikkelen fra Stavanger Aftenblad fra 18 sept. 2013. Brannsjef Henry Ove Berg er bekymret for hva en gasseksplosjon vil føre til for Tananger sine innbyggere. I dette dokumentet har vi belyst at en gasseksplosjon ikke var en del av saksprosessen ved å etablere LNG fabrikken i Risavika, På forrige side viste vi til at ESA bekreftet at bruken av NVE fritaket i reguleringsplan 0386 ikke var i henhold til internasjonale regler. ESA skrev at norsk forvaltning snudde saken på hodet. Det var imidlertid nødvendig å snu saken på hodet. Hvordan kunne det ha seg at administrasjonen i Sola kommune saksbehandlet plasseringen av Lyse sin LNG fabrikk i Risavika, uten å belyse om risiko eller Storulykke potensiale og konsekvenser? Det var tross alt påbudt. Historisk kan noe av svaret ligge hos daværende styreleder i Lyse, Lars Anders Myhre. Styrelederen var pådriver for at Nord-Jæren skulle delta i gasseventyret, og et gasskraftverk var tiltenkt tomten etter Shell raffineriet. Allerede i 2001 var planene for gassrøret fra Kårstø til Risavika ferdig planlagt til dette formålet. Myhre hadde god grunn til å være utålmodig på Nord-Jæren sin vegne. I nordfylket hadde Gasnor på Karmøy tatt føringen som landets eneste gass distribusjonsselskap. Planene om det tiltenkte gasskraftverket i Risavika ble tidlig omgjort til en LNG fabrikk. Med disse planene ville Lyse overgå størrelsen på Gasnor og bli den førende aktøren i fylket. Plasseringen var tiltenkt allerede i 2001. Byggingen av gassrøret ble iverksatt og kostet ca. kr 670 mill. Alle strategiske planer var ferdige, nå manglet kun den politiske saksbehandlingen. Resten av svaret var at Ordfører Håkon Rege satt i styret til Lyse og dermed sendte søknad til seg selv om å bygge LNG fabrikk i Risavika. Reguleringsplanen måtte antagelig lages slik at LNG fabrikken fikk sin tiltenkte plassering. Det kan se ut som om daværende rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø lydig utførte oppdraget. Gjorde de det med hensikt? Denne saksbehandlingen har den konsekvens at innbyggerne i Tananger er fratatt sitt rettsvern som er etablert for å beskytte dem mot en Storulykke. Etter at plasseringen ble vedtatt og saken lukket, viste tre uavhengige ROS analyser at 1000 innbyggere kan omkomme ved en Storulykke. (Entreprenøren Linde, SINTEF, Advantica). Med faciten i hende, ble det utvist grov uforstand i tjenesten og brudd på forvaltningsloven? Muligens også dokumentforfalskning ved et regissert bedrageri? I så fall, er da kravene i «mafiaparagrafen» innfridd?
© Copyright 2024