1. No category

Saksbehandling i Sola kommune ved etableringen av LNG
fabrikken i Risavika
INNLEDNING.
7. desember 2006 fattet politikerne i Sola kommunestyre vedtak om å plassere Lyse Gass sin
planlagte LNG fabrikk i Risavika. Selskapet Skangass ble dannet for å drifte fabrikken.
Skangass AS var i 2006 et selskap der Lyse eide 50% og lokale investorer eide 50%.
I dag eier Lyse 100% av fabrikken. Sola kommune er tredje største eier i Lyse med 8.74% og
vertskommune for LNG fabrikken.
Plasseringen av LNG fabrikken har vært omstridt. En rekke fagfolk innen samfunnssikkerhet har
kritisert både plasseringen og saksprosessen som gjorde plasseringen mulig.
EU direktivet Seveso II (i 2006) var et samfunnssikkerhets direktiv som definerte at LNG fabrikken
var en Storulykkebedrift på grunn av lagring av mer enn 200 tonn naturgass (metan). LNG fabrikken
lagrer 30 000 tonn nedkjølt flytende metan.
I Norge er Seveso II direktivet Storulykkeforskriften. Definisjonen på en storulykke er:
«en hendelse som f.eks. et større utslipp, en brann eller eksplosjon i forbindelse med at en
aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som
umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier
innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier».
Definisjonen krevde en særskilt saksbehandling i henhold til konsekvensutredningsforskriften i plan
og bygningsloven før saken kom til kommunestyret. En slik særskilt saksbehandling fant aldri sted.
En konsekvensutredning (KU) er en kartlegging av et tiltaks konsekvenser for miljø, naturressurser,
kulturminner eller samfunn.
I Norge er bestemmelser for konsekvensutredninger beskrevet i plan og bygningsloven.
Konsekvensutredninger skal sikre at eventuelle virkninger blir tatt hensyn til når et tiltak planlegges
og når tiltaket besluttes gjennomført. Konsekvensutredninger skak sikre en åpen prosess slik at alle
berørte parter blir hørt.
Plan- og bygningsloven er sentral for all arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. Loven
gjelder for hele landet og i sjøen til én nautisk mil utenfor grunnlinjene.
SAKSBEHANDLING I 2006
Vi skal i denne presentasjonen konsentrere oss om hvordan reguleringsplan 0386 kunne bli laget uten
at LNG fabrikken ble gjenstand for en påbudt konsekvensutredning.
En reguleringsplan er en plan innenfor kommunal planlegging som fastsetter vilkårene for arealbruk
og bebyggelse innenfor et nærmere avgrenset område. Planen skal definere hvilket formål som et
areal kan reguleres til, og hvilke bestemmelser som skal knyttes til planen.
Kommunen har plikt til å utarbeide en reguleringsplan for områder der det skal gjennomføres større
bygge og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.
Reguleringsplan 0386. Privat reguleringsforslag fra Lyse.
Reguleringsplan 0386 var betegnelsen på planen som endte opp med plasseringsvedtaket av LNG
fabrikken i Risavika 7. desember 2006. Denne reguleringsplanen ble laget i flere utgaver.
I denne presentasjonen skal vi skrittvis gå igjennom hvordan ordlyden i reguleringsplanen ble endret
over tid. Dette medførte at hverken risikoen for en Storulykke risikoen eller konsekvensene av en
Storulykke ble avdekket.
Første utgave 22.6.06 til planutvalget.
Vi skal ta for oss tre versjoner. Først to versjoner som ble behandlet av Kommuneplanutvalget.
Dette er det som før het Bygningsrådet, i dag gjerne forkortet til planutvalget og består av politikere.
Planutvalget behandler reguleringsplaner, men utvalget fatter ikke vedtak i reguleringsplaner.
Vedtak i reguleringsplaner skal ved Lov gjøres av kommunestyret.
Deretter skal vi vise den siste utgaven som ble presentert for kommunestyret 7. desember 2006.
Kommunestyret er kommunens høyeste besluttende organ.
Vi begynner med de to utgavene som ble presentert for planutvalget.
Temaet er hva rådmann Trond Nerdal og plan- og bygningssjef Ingrid Nordbø skrev om behovet for
konsekvensutredninger i reguleringsplanen.
I begge disse utgavene av 0386 fremmer rådmann og plansjef en påstand for politikerne at NVE
(Norges vassdrags – og energidirektorat) hadde gitt fritak for konsekvensutredning av LNG
fabrikken. Men var denne påstanden fra rådmann og plansjef riktig?
Svaret er NEI, og vi skal skrittvis dokumentere hvorfor. I den første utgaven til planutvalget 22.6.06
skrev rådmannen avsnittet vist nedenfor. Det er meget viktig å merke seg ordbruken. På side 7-8
under pkt. 7 kan vi lese følgende:
VURDERING.
7. VURDERING AV KONSEKVENSUTREDNINGS- (KU-) PLIKT.
Norges vassdrags- og energidirektorat har i brev datert 24.01.06 gitt dispensasjon fra konsesjonsplikten
etter naturgassforskriftens § 2 - 3. Dersom et anlegg er konsesjonspliktig etter naturgassforskriften, skal
det gjøres en vurdering av om anlegget er utredningspliktig etter § 3 i forskrift om konsekvensutredninger
(KU - forskriften). Vurderingen skal gjøres etter § 4 i samme forskrift. Olje- og energidepartementet (OED)
er ansvarlig myndighet etter KU - forskriftens § 3 punkt 2 bokstav a, som lyder” anlegg tilknyttet
utvinning, utnyttelse og transport av olje og naturgass etter petroleumsloven eller naturgassforskriften.
Olje- og energidepartementet er ansvarlig myndighet. Bestemmelsen i § 2 siste ledd gjelder tilsvarende.”
OED har delegert myndigheten etter § 3, punkt 2, bokstav a til Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE). NVE har vurdert KU - plikt etter forskriften i brev datert 24.01.06, presisert i e - post datert
05.06.06, og konkludert med at anlegget ikke er KU - pliktig etter KU - forskriftens § 3. Gitt tiltakets
karakter har rådmannen tilrådd overfor forslagsstiller at en likevel utarbeider en særlig grundig
dokumentasjon av konsekvensene av tiltaket. Forslagsstiller har på denne bakgrunn utarbeidet en
konsekvensvurdering som følger planforslaget.
Andre utgave 2.11.06 til planutvalget.
På side 4 kan vi lese følgende:
3.4 Vurdering av konsekvensutredningsplikt (KU-plikt)
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev datert 24.01.06 gitt dispensasjon fra
konsesjonsplikten etter naturgassforskriftens § 2 - 3. Dersom et anlegg er konsesjonspliktig etter
naturgassforskriften, skal det gjøres en vurdering av om anlegget er utredningspliktig etter § 3 i forskrift
om konsekvensutredninger (KU - forskriften). Ettersom NVE har vurdert anlegget ikke å være
konsesjonspliktig, er det heller ikke konsekvensutredningsplikt etter KU - forskriften. Det er gitt en
nærmere utgreiing om KU - plikt i saksforelegg til FUP - sak 38/06 som følger denne saken som vedlegg 2.
På side 20 står denne oppsummeringen:
9. OPPSUMMERING OG TILRÅDNING TIL VEDTAK
Det foreligger et omfattende planmateriale som belyser saken. Det er utarbeidet konsekvensvurdering og
ROS - analyse i forbindelse med planforslaget. Planforslaget er ikke vurdert å utløse KU - plikt. Den
utarbeidde konsekvensvurderingen belyser etter rådmannens vurdering de fleste forhold en
konsekvensanalyse er ment å vurdere, uten at vurderingen er bundet opp mot plan- og bygningslovens
krav. 4
PÅSTÅTT FRITAK FRA NVE
Fritak for konsesjon fra Naturgassforskriften.
Før vi presenterer siste utgave av reguleringsplan 0386 slik den ble lagt frem for politikerne 7. des.
2006, skal vi se på hva NVE faktisk ga fritak for. Deretter skal vi se nærmere på de kravene om
konsekvensutredninger i plan og bygningsloven som rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid
Nordbø lot være å bruke i 0386.
NVE er delegert av Olje- og energidepartementet (OED) å være ansvarlig myndighet for
Naturgassforskriften. Naturgassforskriften er et EU direktiv (2003/55/EF) for å etablere felles regler
for handel med naturgass i det indre marked. Norge må følge direktivet gjennom vår tilknytning til
EØS avtalen. Naturgassforskriften i 2006 het Gassmarkedsdirektiv II.
Lyse Gass ble innvilget fritak for konsesjon som energiprodusent etter EU direktivet fordi anlegget
var et lite anlegg. Fordi Lyse Gass ble innvilget fritak for konsesjon som energiprodusent, ble Lyse
Gass automatisk også gitt fritak for å konsekvensutrede om de var en seriøs og stabil aktør i
energimarkedet.
Dette fritaket var ikke gyldig for noe annet enn Gassmarkedsdirektivet 2003/55/EF.
I reguleringsplan 0386 er dette fritaket fra Gassmarkedsdirektivet brukt som argument for at LNG
fabrikken ikke trengte å konsekvensutredes i henhold til konsekvensutredningsparagrafene i plan og
bygningsloven.
Brev fra NVE til Lyse Gass om fritak for konsesjon.
I dette brevet fra NVE til Lyse Gass 24.1.06, ble Lyse Gass gitt dispensasjon for konsesjonsplikt for
produksjonsenhet for flytende gass – i henhold til Naturgassforskriften.
Med dette fritaket for konsesjon fikk Lyse Gass automatisk fritak for å konsekvensutrede seg selv
som en seriøs aktør i energimarkedet.
På side to i dette brevet står det:
Vedtak.
Pkt.e) «Denne dispensasjonen innebærer ingen innskrenkning i forhold til annen lovgivning.»
Det ble altså ikke gitt et generelt fritak fra å konsekvensutrede LNG fabrikken etter plan og
bygningsloven. Ei heller ble det gitt fritak for konsekvensutredning etter Storulykkeforskriften.
Hvorfor fant NVE det nødvendig å påpeke at deres fritak for konsesjon ikke skulle være gjeldende
for andre regelverk? Fordi både plan og bygningsloven og Storulykkeforskriften (Seveso II) i 2006
allerede hadde selvstendige krav til å konsekvensutrede farlig industri.
GJELDENDE KRAV I 2006
Hvilke krav til konsekvensutredninger var påbudt i 2006?
Fra før hadde Plan og bygningsloven krav til industriutbygginger som kunne ha vesentlige virkninger
for miljø, naturressurser eller samfunn.
Dette var beskrevet slik:
2). PBL Kap. VIIa. – Konsekvensutredninger.
33-1. Virkeområde og form.
Bestemmelsene gjelder for planer etter plan- og bygningsloven som angitt i 16-2, og
nærmere bestemte planer og tiltak etter annet lovverk som kan ha vesentlige virkninger for
miljø, naturressurser eller samfunn.
Oppdatering av PBL. Kap. VIIa i 2005.
EU hadde utstedte direktivet 2001/42/EC, som førte til at Norge i 2005 måtte oppdatere
konsekvensutrednings paragrafen Kap. VIIa. Denne oppdateringen satte bedre og tydeligere fokus på
bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) i plan og bygningsloven. Før EU direktivet
2001/42/EC formelt ble vedtatt som en ny norsk paragraf i plan og bygningsloven, ble direktivet
behandlet i en egen NOU (Norske offentlige utredninger) og deretter vedtatt ved en Odelstingsproposisjon. Den nye plan og bygningslov ble gjort gjeldende fra juni 2005.
Denne oppdaterte utgaven av plan og bygningsloven var således gyldig da Sola kommune startet
saksbehandlingen av reguleringsplan 0386 den 22 juni 2006. Vi skal nå først se på hvilke krav til å
lage konsekvensutredninger som var påbudt i plan og bygningsloven i 2006.
Vi vil nå belyse detaljert hvorfor vi mener at Sola kommunes reguleringsplan 0386 var manipulert
helt bevisst for å unngå å fremme planen med konsekvensutredninger.
Odelstingsproposisjon nr. 47. (2003-2004)
EU direktivet 2001/42/EC fikk tilrådning i Miljøverndepartementet 26. mars 2004.
Deretter ble den godkjent i statsråd samme dag av Regjeringen Bondevik II.
Tilrådningen ble presentert i dette dokumentet som Odelstingsproposisjon nr. 47 (2003-2004)
NOU 2003: 14. (Norske Offentlige Utredninger)
Før Odelstingsproposisjon nr. 47 ble godkjent og utgitt som ny lov, ble oppdateringen gitt en
utfyllende forklaring i NOU 2003:14. Her kan vi lese følgende forklaring om krav til
konsekvensutredninger. Disse påbudene var ikke hensyntatt i reguleringsplan 0386:
Bedre kommunal og regional planlegging etter plan og bygningsloven II.
§ 1-9 Konsekvensutredning av planer med vesentlige virkninger.
For fylkesdelplan for arealbruk og kommuneplanens arealdel, samt for områdeplan og detaljplan som kan
ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, skal planbeskrivelsen inneholde en
særskilt redegjørelse for planens konsekvenser (konsekvensutredning), herunder av aktuelle alternativer.
Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av planprogrammet og følge planforslaget når dette
sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planvedtaket med begrunnelse skal offentliggjøres. I
begrunnelsen skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser har vært vurdert, og
hvilken betydning de er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvilke krav om oppfølgende
undersøkelser og vilkår som er knyttet til gjennomføringen av planen. Dersom planen kan få vesentlige
virkninger i annen stat, skal vedkommende stat varsles og gis anledning til å medvirke i planprosessen.
Kostnadene ved utarbeiding av konsekvensutredning bæres av forslagsstiller. Kongen kan i forskrift gi
utfyllende bestemmelser om konsekvensutredning og om planer som omfattes av denne bestemmelsen.
§ 1-10 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse.
Planleggingen etter loven skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for skade og tap av liv,
helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.v. Ved utarbeidelse av arealplan for utbygging skal
planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik
utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med
fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. § 9-8. Planmyndigheten skal vedta slike
bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om bruken av risiko- og sårbarhetsanalyser som
omfattes av denne bestemmelsen.
Forholdet ved vedtaket i 2006 var imidlertid:
• Det fantes ingen konsekvensutredning.
• Det var kun ett plasseringsalternativ å «velge» i - Lyse sitt eget ønske.
• Den eneste risiko og sårbarhetsanalysen i plansaken var laget for å belyse risikoen internt på
fabrikken, ikke for å tilfredsstille kravene til ekstern samfunnssikkerhet. Den var laget av
Scandpower. Denne kommer vi tilbake til.
Forskrift om konsekvensutredninger mai 2006.
I mai 2006 ble oppdateringene utgitt i en veileder Forskrift om konsekvensutredninger –planlegging
etter plan -og bygningsloven. Innholdet i denne veilederen var gyldig for Sola kommune ved
saksbehandlingen av reguleringsplan 0386, hvor planutvalget behandlet første gang 22 juni 2006.
Forskriften i plan og bygningsloven ble ikke brukt i reguleringsplan 0386. Veilederen sier følgende
om konsekvensutredninger:
Side 8-9. Pkt. 2.3.1 Reguleringsplaner som alltid skal behandles etter forskriften .
§ 2 første ledd bokstav d:” Reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven for
tiltak nevnt i vedlegg 1.
Plikten til å behandle vedlegg 1-tiltak i samsvar med forskriften følger av EUs direktiv om vurdering av
visse offentlige og private prosjekters virkning for miljøet (direktiv 85/337 og endringsdirektiv 97/11).
Direktivene gir ikke anledning til å unnta tiltak på vedlegg I fra utredningsplikten, og forskriften gir derfor
heller ingen mulighet for unntak fra behandlingsplikten etter forskriften for reguleringsplaner for tiltak
som omfattes av forskriftens vedlegg 1. Dette gjelder selv om reguleringsformålet er i samsvar med
kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan.
Dette betyr at dersom det startes opp et reguleringsarbeid for tiltakstyper nevnt i vedlegg 1 og omfanget
av utbyggingen overstiger de gitte størrelseskriteriene for tiltakstypen skal planarbeidet oppfylle kravene i
forskriften. Eksempel på reguleringsplaner som vil falle inn under forskriften er planer for uttak av masser
på mer enn 200 dekar, planer for golfbaner på 18 hull og planer for næringsbygg med en
investeringskostnad på 500 millioner kr eller mer eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2.
Vedlegg 1 til pkt.2.3.1 side 39.
Nr. 1:
Industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en
Investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2.
LNG fabrikken som ble behandlet i reguleringsplan 0386 hadde en kostnadsramme betydelig over
500 millioner kroner. Det var derfor påbudt med en konsekvensutredning, men den var ikke
inkludert. Ordlyden i pkt. 2.3.1. er alltid.
Som nevnt ovenfor hevdet Rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø at NVE hadde gitt
fritak. Som påvist tidligere var dette en uriktige saksopplysning i reguleringsplanen. NVE sitt mandat
over naturgassforskriften er underlagt Olje og energi departementet. Plan og bygningsloven er
underlagt Klima og miljødepartementet.
KONSEKVENSVURDERING FRA LYSE
I forbindelse med at planutvalget skulle behandle plan 0386, ba administrasjonen i Sola kommune
Lyse om å lage en Konsekvensvurdering for LNG fabrikken.(NB-Ikke en konsekvensutredning).
Dette dokumentet ble på forespørsel laget internt av Lyse for å vurdere seg selv. Dokumentet er
usignert.
Det er nødvendig å presisere at denne Konsekvensvurderingen ikke er en ekte Konsekvensutredning
av en profesjonell fagetat. Men dokumentet ble akseptert som tilfredsstillende for saksbehandlingen i
kommunen. I reguleringsplan 0386 til planutvalget 2.11.06 skriver nemlig rådmann Trond Nerdal
følgende:
«9. OPPSUMMERING OG TILRÅDNING TIL VEDTAK
Det foreligger et omfattende planmateriale som belyser saken. Det er utarbeidet konsekvensvurdering og
ROS - analyse i forbindelse med planforslaget. Planforslaget er ikke vurdert å utløse KU - plikt. Den
utarbeidde konsekvensvurderingen belyser etter rådmannens vurdering de fleste forhold en
konsekvensanalyse er ment å vurdere, uten at vurderingen er bundet opp mot plan- og bygningslovens
krav.»
Rådmannens konklusjon om at planforslaget ikke er vurdert å utløse KU-plikt, er basert på bruken av
NVE fritaket i planen. Politikerne (i planutvalget) ble dermed forledet til å tro at den forelagte
dokumentasjonen tilsvarte Lovens krav til konsekvensutredninger.
Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) til plan 0386.
I tillegg til Konsekvensvurderingen, skriver rådmannen til møtet i planutvalget at det er utarbeidet en
ROS-analyse i forbindelse med planforslaget. Denne analysen var utarbeidet av analysebyrået
Scandpower, utgitt 8. juni 2006. Vi skal se på to viktige momenter i denne analysen.
I innledningen står det under Kundespesifikasjon:
«Det skal utføres en ROS-analyse av Bulkområdet med LNG-fabrikk i Risavika havn.»
Under Sammendrag:
«Det er utført en ROS-analyse av det planlagte Bulkområdet og LNG-fabrikken i Risavika
Så lenge forutsetninger og antagelser er gyldige, og anbefalte tiltak vurderes og
implementeres i fornuftig utstrekning, er det Scandpowers vurdering at man vil kunne
operere LNG-fabrikken og bulkområdet innenfor aksepterte rammer for sikkerhet.»
Det betyr at bestillingen av analysen forutsetter at den omhandler LNG fabrikken internt. Om den
kan driftes på en sikker måte for de som jobber der. I analysen står det ingenting om ekstern
samfunnssikkerhet relatert til risiko, sikkerhet eller konsekvenser av Storulykker for innbyggere i
Tananger.
På side 19. pkt. 10 står følgene konklusjon:
Det anbefales at det gjennomføres en egen analyse for samtidighetsvurderinger. En slik
analyse benyttes til å vurdere om to eller flere samtidige aktiviteter medfører fare for
uønskede hendelser. Analysen kan munne ut i en «samtidighetsmatrise» som benyttes som
underlag for rutiner og beredskapsplaner som regulerer disse aktivitetene. Risikovurderingen
forutsetter at en slik analyse gjennomføres.
En slik «samtidighetsmatrise» ble aldri laget. Administrasjonen i kommunen fulgte ikke
anbefalingen i ROS-analysen om å utføre en analyse som inkluderer omkringliggende virksomheter.
I siste setning presiserer Scandpower at denne analysen ikke bare er en anbefaling, men en
forutsetning (krav) for deres egen rapport.
Politikerne (i planutvalget) ble forledet til å tro at den forelagte dokumentasjonen tilsvarte Lovens
krav til ROS analyse for å belyse risikoen for innbyggerne i Tananger.
KOMMUNESTYREVEDTAKET
Det avgjørende møtet i Sola kommunestyre var 7.12.06.
Nedenfor vises reguleringsplan 0386 slik den ble presentert for Sola kommunestyre, første og eneste
gang. Planen hadde tittelen – Ny andregangsbehandling.
Kommunestyret er det høyeste besluttende organet i en kommune og består av 41 politikere. Da
kommunens høyeste besluttende organ for første gang fikk se reguleringsplan 0386, var innholdet
krympet fra 22 sider til 5 sider. Alle høringsrunder var fjernet. Dokumentet inneholdt ikke ett ord om
Storulykke, risiko, konsekvensutredning, ROS analyser eller konsekvenser av ulykker.
Det høyeste besluttende organet i kommunen fikk dermed vite minst. Reguleringsplanen hadde
tidligere kun blitt behandlet av planutvalget bestående av 9 medlemmer, inkludert ordføreren.
Versjonene som ble behandlet av planutvalget er vist tidligere i denne artikkelen.
Det store spørsmålet er hvorfor rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø ga de 41
representantene i kommunestyret minimale sakspapirer. Vi vil peke på to forhold:
 I 2009 ble det avholdt en Samfunnssikkerhetskonferanse i Sola kommune.
På denne konferansen holdt Administrerende direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) Jon A. Lea en presentasjon av prosedyrene for forvaltning av
Storulykkeforskriften. På side tre presenterte direktøren hva som var kommunens
(politikernes) ansvar;
Kommunen: Ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens
geografiske område. Lokal planmyndighet, herunder gjennomføre ROS og vurdere hva
som er akseptabel risiko.
Hadde kommunestyret fått tilgang til dette, kunne plasseringen blitt nedstemt.

Plasseringen av LNG fabrikken var allerede bestemt i styret hos Lyse. Ordfører Håkon Rege
satt i styret og sendte formelt søknad om plassering til seg selv. Det må antas at dette gav et
sterkt press på Sola kommune som vertskommune.
Resultatet var uansett at politikerne ikke fikk tilgang til objektive ROS analyser eller
onsekvensutredninger. Kommunestyret tok aldri stilling til hva som var akseptabel risiko for
innbyggerne i Tananger.
Vedlegg til kommunestyremøte 7 desember 2006 i sak 0386.
Dette var de viktigste vedleggene kommunestyret fikk i reguleringsplan 0386. Sakspapirene så ut
som en hvilken som helst plansak etter plan og bygningsloven. Politikerne fikk i oppgave å
bestemme høyden på LNG tanken og traseen for gassrøret fra mottaksstasjonen over til LNG
fabrikken. Dermed ble LNG fabrikken plassert inne i en travel industrihavn og i tettbygd strøk, selv
om det var en Storulykkebedrift.
I sakspapirene var det ingen opplysninger om risiko eller konsekvenser av en Storulykke. EU
direktivet Seveso II, i Norge Storulykkeforskriften, påbyr at politikerne skal bestemme
akseptkriteriene for risiko og de skal bestemme om konsekvensene av en Storulykke i lokalmiljøet er
akseptabel eller ei. Også plan og bygningsloven krevde at dette ble utredet.
Politikerne i Sola kommunestyre fikk aldri lov eller anledning til å bestemme om risiko og plassering
av anlegget var akseptabel. Dette til tross – det var politikernes juridiske ansvar.
Paragraf 3-2 i plan og bygningsloven sier:
Ansvar og bistand i planleggingen
Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. §§
3-3 til 3-7.
ARTIKKELSERIE I STAVANGER AFTENBLAD
I perioden 2013-2014 hadde Stavanger Aftenblad 22 viktige og kritiske artikler om Risavika, LNG
fabrikken og den nye bunkringsstasjonen til Fjord Line. Vi skal se på to artikler som er relevante for
manglende konsekvensutredninger i reguleringsplan 0386.
Med referanse til Plan og bygningsloven og Storulykkeforskriften spør journalisten om hvorfor ikke
LNG fabrikken ble konsekvensutredet. Journalisten vet at konsekvensutredninger var påbudt.
Samfunnskontakt for miljø i Skangass, Asbjørn Folvik svarer; «Det enkle svaret er at NVE, som
konsesjonsmyndighet for denne type anlegg, konkluderte med at dette ikke var nødvendig.»
Representanten for Skangass svarer med dette på noe helt annet enn hva journalisten spør om.
Rådmann Ingrid Nordbø har både tidligere og senere sagt akkurat det samme. Noe som gjør denne
polemikken interessant, er at NVE ved tre separate tilfeller kategorisk har avvist at påstanden fra
Skangass og rådmannen er korrekte. NVE utdyper grundig at deres fritak for konsekvensutredning
gjaldt LNG fabrikken som energiprodusent.
Vi har beskrevet denne problemstillingen tidligere, men dette er så sentralt for reguleringsplan 0386
at det kan gjentas. NVE’s fritak for konsekvensutredning etter naturgassforskriften annullerte ikke
konsekvensutredning i henhold til Storulykkeforskriften og plan og bygningsloven.
Rådmann Ingrid Nordbø uttaler til Stavanger Aftenblad at hun vet nok om gass risiko ved LNG
fabrikken. Det er prisverdig at rådmannen gjør det. Problemet for innbyggerne i Tananger er at det
ikke er rådmannen som er gitt ansvaret å bestemme hvilken risiko lokalbefolkningen skal utsettes for.
Som plansjef i 2006 hadde hun ingen «innvendinger» til planen.
Demokratiet legger det juridiske ansvaret hos politikerne i kommunestyret. I sakspapirene til
rådmann Trond Nerdal og plansjef Ingrid Nordbø, fikk de aldri tilgang til den objektive
faktainformasjon som var påkrevd for å fatte et korrekt vedtak.
Påbud i Seveso direktivet 96/85/EC om arealplanlegging.
Article 12
Land-use planning
1. Member States shall ensure that the objectives of preventing major accidents and limiting the
consequences of such accidents are taken into account in their land use policies and/or other relevant
policies. They shall pursue those objectives through controls on:
a. the siting of new establishments,
b. modifications to existing establishments covered by Article 10,
c. new developments such as transport links, locations frequented by the public and residential areas in the
vicinity of existing establishments, where the siting or developments are such as to increase the risk or
consequences of a major accident.
Member States shall ensure that their land-use and/or other relevant policies and the procedures for
implementing those policies take account of the need, in the long term, to maintain appropriate distances
between establishments covered by this Directive and residential areas, areas of public use and areas of
particular natural sensitivity or interest, and, in the case of existing establishments, of the need for additional
technical measures in accordance with Article 5 so as not to increase the risks to people.
2. Member States shall ensure that all competent authorities and planning authorities responsible for
decisions in this area set up appropriate consultation procedures to facilitate implementation of the policies
established under paragraph 1. The procedures shall be designed to ensure that technical advice on the
risks arising from the establishment is available, either on a case-by-case or on a generic basis, when
decisions are taken.
Arealplanlegging gjøres av kommunen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lager
ikke arealplaner. EU har bestemt at når en Storulykkebedrift skal saksbehandles, er kapittelet –
Article 12 Land-use planning påbudt.
Det juridiske ansvaret for at disse punktene følges ligger hos hver enkelt politiker i kommunestyret.
Ansvaret ble tydeliggjort i et foredrag av adm. dir. Jon Lea i DSB i 2009. For at politikere skal kunne
fatte korrekte vedtak når en Storulykke bedrift skal areal- planlegges, er det tvingende nødvendig at
de også får tilgang til fakta. Da reguleringsplan 0386 ble presentert for politikerne i kommunestyret,
var ingen av disse påbudene inkludert.
De manglende opplysningene var forvaltningsbrudd på EU sitt samfunnssikkerhetsdirektiv.
Rådmannen og plansjefen hadde tidligere fortalt medlemmene av planutvalget at alle forhold relatert
til samfunnssikkerhet var DSB sitt ansvar, og at de ikke skulle bry seg med det. En slik opplysning
var ikke i henhold til EU sitt samfunnssikkerhetsdirektiv.
KLAGESAK
Klagesak til ESA for manglende konsekvensutredninger.
At en Storulykkebedrift var blitt anlagt i Norge uten konsekvensutredninger ble klaget inn for EFTA
Surveillance Authority. (ESA).
ESA spurte Justis og Beredskapsdepartementet om det forholdt seg slik at Storulykkebedriften
Skangass var plassert i Risavika uten konsekvensutredninger. Departementet rettet i sin tur dette
spørsmålet til Sola kommune. I sitt svar til departementet sendte rådmannen Lyse Gass sin
Konsekvensvurdering fra behandlingen av reguleringsplan 0386 i 2006. Dette er ikke en
konsekvensutredning.
Departementet videresendte så dette dokumentet til ESA som dokumentasjon på at Sola kommune
hadde overholdt sine formelle forpliktelser. På grunnlag av denne opplysningen avslo ESA klagen.
Konklusjon ESA klage.
I sitt avslag skriver ESA imidlertid:
Environmental Impact Assessment and public consultations.
The aim of Directive 85/337/EEC is to ensure that, before consent is given, projects likely to have
significant effects on the environment by virtue of their nature, size or location are made subject
to an assessment with regard to their effects. In accordance with Article 4 of Directive
85/337/EEC, projects listed in Annex II must undergo an impact assessment if they are likely to
have a significant impact on the environment, in light of the criteria listed in Annex III to
Directive85/337/IEEC.
-------------------According to the Norwegian authorities, *NVE assumed based on experience from gas power
plants that safety would be taken care of by design and requirements to the plant.
NVE also knew that there would be requirements by the safety authorities later in the process.
Viewed against this background NVE found that the project should have no environmental impact
assessment according to the Norwegian Impact Assessment Regulation."
In the view of the Authority, such an application of the national rules on the environmental impact
assessment is not in compliance with Directive 85/337/EEC.
The purpose of Directive 85/337/EEC is to ensure that for all projects likely to have a signifrcant
effect on the environment, the risks to the environment posed by the project are properly
identified and assessed, as early as practicable, in order to ensure that the decisions taken by
public authorities on the project are informed. It also has the purpose of ensuring public
information and participation in the decision-making process. The interpretation of the rules by
NVE turns the process on its head and strips Directive 85l337lEEC of its effet utile, depriving
public authorities of a tool which contributes to informed decision-making and the public of an
access to relevant information.
------------------------It remains, however, that an impact assessment was carried out prior to the decision on the siting
of the project'. Only one issue was completely omitted from the impact assessment and that is the
effects of the LNG terminal on the neighbouring international ferry terminal.
ESA presiserte i dette brevet at alle Storulykkebedrifter skal ha konsekvensutredning før
plasseringsvedtak blir gjort.
ESA skrev også at bruken av NVE sitt fritak for konsekvensutredning i saksdokumentene snur
saken på hodet og fratar forvaltningen de redskaper som trengs for å kunne fatte korrekte vedtak.
ESA konkluderte med at med den Konsekvensvurderingen de fikk fra Justis og
Beredskapsdepartementet var det allikevel dokumentert at det var gjort en konsekvensutredning.
Klagen ble derfor avvist, selv om konsekvensene for den internasjonale fergeterminalen i nærheten
var utelatt.
I denne ESA klagen tok saken en høyst besynderlig vending. I hele saksprosessen med LNG
fabrikken nektet rådmann og plansjef for at anlegget skulle konsekvensutredes. På forespørsel fra
departementet i klagen svarte administrasjonen plutselig at de hadde gjort en
konsekvensutredning.
KONKLUSJON
Som avslutning vises det til denne artikkelen fra Stavanger Aftenblad fra 18 sept. 2013. Brannsjef
Henry Ove Berg er bekymret for hva en gasseksplosjon vil føre til for Tananger sine innbyggere.
I dette dokumentet har vi belyst at en gasseksplosjon ikke var en del av saksprosessen ved å etablere
LNG fabrikken i Risavika.
På forrige side viste vi til at ESA bekreftet at bruken av NVE fritaket i reguleringsplan 0386 ikke var
i henhold til internasjonale regler. ESA skrev at norsk forvaltning snudde saken på hodet.
Det var imidlertid nødvendig å snu saken på hodet.
Hvordan kunne det ha seg at administrasjonen i Sola kommune saksbehandlet plasseringen av Lyse
sin LNG fabrikk i Risavika, uten å belyse om risiko eller Storulykkepotensiale og konsekvenser? Det
var tross alt påbudt.
Noe av svaret antas å ligge i politisk press. Daværende styreleder i Lyse, Lars Anders Myhre var
pådriver for at Nord-Jæren skulle delta i gasseventyret, og et gasskraftverk var tiltenkt tomten etter
Shell raffineriet. Allerede i 2001 var planene for gassrøret fra Kårstø til Risavika ferdig planlagt til
dette formålet.
Myhre hadde god grunn til å være utålmodig på Nord-Jæren sin vegne. I nordfylket hadde Gasnor på
Karmøy tatt føringen som landets eneste gassdistribusjonsselskap. Planene om det tiltenkte
gasskraftverket i Risavika ble tidlig omgjort til en LNG fabrikk. Med disse planene ville Lyse overgå
størrelsen på Gasnor og bli den førende aktøren i fylket. Plasseringen var tiltenkt allerede i 2001.
Ordfører Håkon Rege satt i styret til Lyse og dermed sendte søknad til seg selv om å bygge LNG
fabrikk i Risavika. Og det var næringsminister Trond Giske som foretok den formelle åpningen av
anlegget.
Denne saksbehandlingen har den konsekvens at innbyggerne i Tananger er fratatt det rettsvernet som
er etablert for å beskyttet dem mot en Storulykke.
Etter at plasseringen ble vedtatt og saken lukket, viste tre uavhengige ROS analyser at 1000
innbyggere kan omkomme ved en Storulykke. (Entreprenøren Linde, SINTEF, Advantica). Det førte
ikke til noen reaksjoner.