SJU MÅNDEDER
Da har allerede sju måneder passert her i solrike Brasil og man kjenner på
kroppen at man blir bare mer og mer brasiliansk for hver dag som går. Språket
flyter bedre, vaner og skikker går på autopilot og man henger seg på alle de
forskjellige umodne vitsene til klassekamerater, familier og venner. Tanken på
at det allerede har gått tre måneder siden jeg feiret min første jul uten min
norske familie får meg bare til å innse hvor fort tiden egentlig går. Bare tre
måneder igjen til man sitter på flyet med destinasjonen Gardemoen. Tanken på
Cabo Frio
å reise hjem om tre måneder og forlate familien du har blitt så kjær i, gir en
underlig kribling i magen og håret i nakken til å reise seg. Men uansett hvor fort
tiden går så vill tre måneder alltid være tre måneder, enten de går fort eller ikke.
Så det må da være mulig å få til flere fantastiske opplevelser på 93 dager.
Hadde en fantastisk tur med familien min til Cabo Frio og Rio de Janeiro noen
måneder tilbake. Besøkte Cristo Redentor, Ponto de Acucar, Sambódromo da
Marquês de Sapucaí, stadium hvor den store paraden for Karnevalet blir holdt
hvert. Såklart gikk turen til de berømte brasilianske strendene, blant annet
Copacabana og Ipanem. Bare så det er sagt, plakater og overpompøse brosjyrer
du går forbi i gatene, som er stappet med hvite strender og skyhøye palmer fra
Brasil, lyger absolutt ikke. De brasilianske strendene er som ett paradis, hvite
langgrunne strender, vann med kroppstemperatur, bølger med muligheter for å
surfe, selgere med kokte maiskolber og acai med sjokoladekrem og leite
condencado, og ikke nokk med det, en sol som svir en hver kvit nordmann på
sekundet, helt klart ett paradis på jord. Fikk dessverre ikke til noen bilder av
strendene på grunn av ett elendig kamera.
Cristo Redentor Det berømte karnevalet har jo også passert, dessverre så er de berømte paradene
bare i Sao Paulo og Rio de Janeiro. I alle de andre byene er det for det meste
fester i gatene og konserter. Og såklart, fem dager med ren fylla.
Ikke nokk med det så er det jo enda en tur som kommer rett rundt hjørnet. En og
en halv måned for å være presis, Amazonas står nemlig for tur. Ti netter i en
hengekøye på en enkel båt som drifter ned Amazonas elven med dyreliv som
man aldri har sett maken på. Indianer og plantasje besøk og masse, masse
utvekslingselever fra hele verden, på en enkel båt. Blir helt sikkert en av de
beste turene i hele mitt liv.
Utveksling er jo ikke bare reiser og turisme, går jo på skole og studerer. Må jo
bestå skoleåret for å få det godkjent i Norge. Selv om man er på skolen er det
ikke bare studier, en ting man også har funnet ut er at brasilianere elsker og kle
seg ut, og har absolutt ikke noe imot og bytte kjønn for en dag. Var utkledning
på skolen i forje uke hvor gutter gikk som jenter og jenter som gutter. Folk tokk
det seriøst for å si det sånn.
Helt klart det nye klassebildet