© Bokforlaget Publica 2015
PUBLICA BOK AS
Gamleveien 87
4315 SANDNES
www.publicabok.no
Tilrettelagt for ebok av eBokNorden as
ISBN: 9788282514507 (ePub)
ISBN: 9788282514354 (trykk)
Forsideillustrasjon: Margareth Helen Jakobsen
Omslagsdesign: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens
bestemmelser. Uten særskilt avtale med Publica Bok er enhver
eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning
det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre
erstatningsansvar.
BØRGE BRØL
og jungelsykehuset
Margareth Helen Jakobsen
2015
AMAZONASSYKEHUSET
P
å det mektige kontinentet Sør-Amerika, et sted langt, langt fra
Norge, lå en enorm, vill og farlig jungel: Amazonasregnskogen. Denne
jungelen var jungelen over alle jungler, like dødsfarlig som den var
enorm, og den bugnet av eksotiske jungelvekster i alle regnbuens farger.
Det var et sted hvor jungellegender kom til live, og i denne regnskogen
levde mange av verdens farligste dyr. Dypt, dypt inne i jungelen rant
verdens nest største elv: Amazonas. En farlig flod, hvor elven var bredere
enn du kan tenke deg og uendelig lang. Den var mye lengre enn Norge
på langs. Du må kjøre opp og ned hele Norge tre ganger for å kjøre
omtrent like langt som Amazonas. Den mektige elven buktet seg som en
slange igjennom jungelen, og fra den rant det mange småelver og bekker
på kryss og tvers. På avstand kunne elvene minne om sprekkene i et
knust, skoggrønt vindu hvis man myste med øynene. Midt inne i den
dypeste Amazonasjungelen, et stykke opp i høyden, et steinkast fra
elven, lå jungelens eneste dyresykehus: Amazonassykehuset. Dette var et
sykehus for jungeldyr, av jungeldyr. Sykehuset hadde aldri blitt
observert av mennesker, men eksisterte i aller høyeste grad.
Amazonassykehuset lå der som et vilt slott, omringet av tusenvis av
eksotiske og sjeldne vekster. Det var det mest fantastiske sykehus som
noen gang har eksistert. Oppetter veggene vokste det de vakreste og mest
eksotiske blomster, liljer og orkideer. Sykehuset lå i høyden og ruvet
over tretoppene. Berget det lå på ble kalt Altocuidar, for dyrene betydde
dette «pleiende hus i høyden».
Hele sykehuset var bygget rundt en sirkel av levende trær. Femten
høye, rake balsatrær for å være nøyaktig. Disse trærne var ikke avkappet,
men vokste i jorda under. Et levende sykehus ulikt noe du noen gang har
sett. Det kravlet av småkryp og insekter, og de gyllengrønne
slyngplantene klamret seg til sykehusveggene. Veggene var greiner og
planker lagt på langs, festet til trærne med slyngplantene som vokste i
jorda.
Balsatrærne vokste litt hele tiden, slik at taket stadig ble høyere og
høyere, og det var laget av bregner og palmeblader som var flettet
sammen til en tett duk. Midt i taket var det et rundt hull. Over hullet var
det satt opp et lite, skrått tak, holdt oppe av tre tykke kvister. Hullet var
der for å slippe inn frisk luft og lys til pasientene. Av og til lakk taket,
men som regel var det tett.
Sykehuset hadde ingen ordentlig dør, men et hull i veggen ved
skogbunnen. Hullet var dekket av lange, tynne lianer som hang tett i
tett, slik at det dannet et forheng.
Inne var gulvet dekket av små, glatte steiner i alle mulige fantastiske
farger. De hadde dyrene samlet langs elvebredden av Amazonas. Om
kvelden tente de lampene, som var store glass fylt med ildfluer.
Lukten på Altocuidar var sterk; det duftet av ville dyr, utsprungne
blomster, jord, sopp, råtnende planter, insekter og medisinplanter som
aldri har blitt oppdaget av menneskene. Hadde du tilfeldigvis sittet i et
fly som gled over akkurat denne delen av Amazonasjungelen, og tilfeldig
kikket ned, hadde du kanskje syntes at Amazonassykehuset minnet om
en enorm trehytte som sto på toppen av et berg. Alle som hadde sett
sykehuset, ville ha tenkt at det var fenomenalt, fantastisk, mystisk og
høyst besynderlig.
Inne lå pasientene i sykehussenger som var hengekøyer. Køyene hang
alle steder og i alle høyder, fra vegger og tak, på kryss og tvers.
Hengekøyene var konstruert av flettede slyngplanter.
BØRGE BRØL OG DE FANTASTISKE
SYKEHUSANSATTE
M
orgenen grydde i Amazonasjungelen, den var varm og solrik. Det
var hett, og det dampet fra bladverket som dekket sykehustaket. Inne i
sykehuset var det noe kjøligere, og dyrene hadde startet dagen.
Akkurat denne morgenen undersøkte overlegen på Amazonassykehuset
sin første pasient. Det var en maursluker som hadde blitt bitt i rumpa av
en piraja. Overlegen kikket på pasientjournalen til maurslukeren. Det sto
mye rart der med uleselig skrift. Maurslukeren hadde vært så uheldig å
gli på sleip leire og falt i Amazonaselven. Alle i jungelen visste at falt
man i Amazonas, var man heldig hvis man kom opp igjen levende.
Pirajaen hadde kommet svømmende litt småsulten opp fra elvebunnen da
det falt en hårete maurslukerrumpe rett foran den. Pirajaen fant rumpen
helt uimotståelig og tok et jafs.
Overlegen ved Amazonassykehuset var en enorm hanngorilla som het
Børge Brøl. Han var bred og kraftig og hadde brunsort pels. På ryggen
hadde han en stor og vakker sølvgrå markering i pelsen, slik som bare
gorillaer har. Han hadde alltid på seg en stor, hvit legefrakk slik som alle
andre leger. På den hang det et lite, grått skilt hvor det sto med sort
skrift: «Børge Brøl – Jungeloverlege – ID-nr. 00012». Det hadde nemlig
jobbet 11 andre overleger der før ham. Stor og sterk som en bjørn var
han, tung som et fjell, og svetten stinket som en moskus. Den hårete
gorillamagen tøyt ut av fronten på frakken, og han hadde ingen bukser
på. Gorillarumpen var fullt synlig bak. For alle som fant på å se.
Børge Brøl hadde gjort de utroligste ting som jungeloverlege; fra å
trekke tenner på en krokodille med tannverk, til å fjerne en grein som sto
tvers igjennom kroppen på en jaguar, til å være fødselshjelp for to rosa
tvillingdelfiner.
Gorillaer lever jo som kjent bare i Afrika, og man finner dem hvert
fall ikke i Amazonasregnskogen. Men Børge Brøl var ikke en hvilken
som helst gorilla, han var nemlig en rømt sirkusgorilla. I barndommen
hadde han reist rundt i Brasil med sirkuset Zaldorado, helt til klovnen
ved sirkuset glemte å låse buret til Børge, og han rømte. Verdens
sterkeste mann jobbet ved sirkuset, og han var den eneste som hadde sett
ham rømme. Han hadde bare fryst på stedet, stått der mutt, så smilt og
vinket i det vennen smatt innimellom trærne og forsvant.
Børge Brøl var en fjellgorilla, og foreldrene hans hadde levd som frie
gorillaer i fjellene i Kongo midt på det afrikanske kontinentet. De smilte
ned fra himmelen og var stolte over at sønnen deres var så modig. De
andre dyrene i Amazonasregnskogen hadde først vært redd ham. De
hadde aldri møtt en så stor ape som ham før. Men etter hvert som de ble
kjent med ham, likte de denne store, morske helsorte apen. Børge Brøl
var den smarteste av dem alle, og slik ble han utnevnt til overlege ved
det fantastiske jungelsykehuset.
Amazonassykehuset hadde også en sykehusdirektør, anakondaslangen
Sssssigurd. Han var en gigantisk kvelerslange. Han var også den øverste
sjefen på sykehuset. Anakondaslangen ble også sett på som selveste
kongen av Amazonas. Sssssigurd var hele åtte meter lang, og han var en
snikete sjef. Han gjorde veldig lite på sykehuset, for hans jobb var å
observere, administrere og delegere. Og alt sånt man gjør bare ved å
tenke. Sykehusdirektøren slukte skadedyr som insekter, rotter og mus.
Han kunne ikke behandle noen pasienter for han hadde jo ingen armer.
De to rampete sykepleierne, Pong og Ping, mobbet ham alltid for det.
Som på alle andre velfungerende sykehus trengte man jo sykepleiere. Her