1. No category

Puter
- en viktig faktor ved forebygging og behandling av trykksår
En utbredt oppfatning blant alle oss som jobber med å forebygge og behandle trykksår, har i lang tid vært at de oppstår ved mangel på næringstilførsel i hud og underliggende vev.
Det stemmer ikke.
Når man sitter eller ligger
Oomens (2006) og Gefen (2010) har gjennom sin forskning påvist at når muskelcellene, som ligger tett inntil ‘prominente bendeler’ (sitteknutene, korsbenet, hælene etc) blir deformert, fører denne deformasjonen til at cellemembranen
ødelegges, cellen dør. Dette er trykksår.
Forskningen viser også at materialet i underlaget (puten og madrassen man sitter og ligger på) er avgjørende for hvor
mye vevet blir deformert, og hvor raskt et trykksår oppstår.
Sitter man på et putemateriale som ikke former seg etter kroppen, blir de kroppsinterne stress kreftene (shear strain)
langs sitteknutene så store at celleveggen (membranen) går i stykker. Skaden vil vises som en hyperemi (rødhet) og/eller
blemmer (Aliano, 2012). Kategori 1-2 trykksår.
Deformasjon og omsluttende effekt
En pute skal forme seg mer etter kroppen, enn kroppen skal forme seg etter puten.
I tillegg til at man skal synke inn i en pute, skal den forme seg etter og omslutte kroppen mest
mulig. Når kroppsvekten blir fordelt over et større område, blir vevet mindre deformert (Sprigle
2005). Gefen kunne i 2013 vise til at det er stor forskjell i grad av vevsdeformasjon om man
sitter på en skumpute eller en ROHO pute. Vevet deformeres 10.000 ganger mindre på en
ROHO pute enn på en skumpute.
ROHO 10.000
ganger mindre
Tid
Et menneske i bevegelse får ikke trykksår. Forskningen viser også at tiden man sitter uten å endre
stilling har stor betydning. Etter mindre enn 2 timer på en skumpute begynner cellene å dø, mens
man kan sitte i over 4 timer på en ROHO pute. Den som sitter mye bør endre stilling så ofte som
mulig.
Skyvkrefter
Vev som utsettes for strekk og vridning, blir utsatt for skyvkrefter. Det skjer blant annet når man
sklir ned i stolen, bekkenet beveger seg nedover mens huden blir stående igjen (shear force), eller
når vevet utsettes for strekk langs de prominente ben deler (shear strain). Oppdelt putemateriale,
eller flytende materiale (luft) i en romslig beholder, reduserer skyvkrefter og gir mindre deformasjon av bløtvevet (Sprigle 2005).
Varme og fuktighet
Når man sitter stille samler varme og fuktighet fra kroppen seg opp i putematerialet. Når man
beveger seg kan denne varmen slippe vekk. Noen materialer lagrer mer varme og fuktighet enn
andre, og mange materialer holder på varme og fuktighet over lang tid. På ROHO neopren puter
forsvinner varme og fuktighet så snart man løfter setet fra puten.
6
Etac Trykkfordelende sitteputer
www.etac.no
Forebygging
HUSKE
Hud:
Alle områder som kan være utsatt for trykksår bør
kontrolleres regelmessig.
Underlag:
Ved forhøyet risiko eller sår, velges pute eller
madrass med gode trykksårforebyggende
egenskaper.
Snu: Ved forhøyet risiko eller sår, innfør et snuregime.
Kontinens:
Kontroller regelmessig at huden er tørr.
Ernæring:
Påse at brukeren/pasienten er riktig ernært.
Etac tilbyr et komplett putesortiment. Sortimentet innehloder alt fra komfortable puter som gir en god sittestilling til individuelt tilpassede
puter for forebygging, samt behandlig av trykksår.
Forebygging
Pasientens risiko for å utvikle trykksår graderes som “liten”, “middels” eller “høy”. For mer informasjon om vurdering av pasientens risiko
for å utvikle sår, henvises til hjemmesiden til Norsk Interesseforening for Sårheling (www.nifs-saar.no), Braden Scale for Predicting Pressure
Sore Risk (www.bradenscale.com), eller andre relevante systemer for risikoanalyse.
Sår
Trykksår inndeles i alvorlighetsgrader, kategori I: vedvarende rødhet, kategori II: blemmer, kategori III: sår gjennom huden inn til muskelvev, kategori IV: sår, ofte med nekrose, inn til benvev.
For ytterligere informasjon om vurdering av trykksårtyper henvises til www.equap.org, www.puclas.ugent.be og www.nifs-saar.no.
www.etac.no
Etac Trykkfordelende sitteputer
7