1. No category

tnb-2015-2.book Page 160 Wednesday, April 22, 2015 4:30 PM
. Gro Merete Grønvold Eilertsen
Lotte-Loppe –
For sånn er det å ha ADHD
Hertervig Forlag 2014
Med denne boken har forfatteren, psykologspesialist i klinisk neuropsykologi Gro
Merete Grønvold Eilertsen, møtt foreldres
behov for et verktøy de kan benytte i samtaler med barn om ADHD. Det er viktig at
barna får god kunnskap om egen diagnose
og for så vidt er det viktig at søsken også får
den samme informasjonen.
For barnevernstjenestene tenker jeg at
boken kan ha en målsetting for en god samtale med barn med ADHD og for å forstå
barn med ADHD. Symptomene knyttet til
ADHD beskrives enkelt og greit i boken. Kan
dette få barnevernet til å tenke at symptomene kan skyldes ADHD og ikke omsorgssvikt?
Forfatteren ønsker å bygge ned fordommer og øke forståelsen og aksept både hos
voksne og barn med ADHD.
Det er Lotte-Loppe selv som forteller
og hennes dialog med seg selv viser til hennes vansker og hva som er årsaken til vanskene. På side 8 sier Lotte at jeg er Lotte,
men av og til når hun kjeder seg, blir hun
Lotte-Loppe. Moren sier hun har en loppe
i magen og det skyldes at hun har ADHD.
Så er ADHD skrevet med rødt og ADHD
er forklart på samme side som en neuropsykiatrisk tilstand. Dette gode peda-
160
gogiske grepet med faktabokser, er gjennomgående i boken.
Boken beskriver hvordan en jente med
ADHD kjeder seg og ikke klarer å gjennomføre leksene, og at manglende konsentrasjon
fører at hun hopper fra tema til tema. Det
vises også til manglende evne til å organisere
arbeidsoppgaver, noe som er særlig vanskelig
for dem med ADHD og spesielt for jenter/
kvinner.
Boken viser vanskene Lotte har med sin
ADHD, men forfatteren poengterer at
ingen barn med ADHD er like. Hun viser til
organisasjonen ADHD Norges «slagord»:
har du sett en med ADHD har du sett en.
Men disse barna med ADHD har likevel en
mengde likhetstegn.
tnb-2015-2.book Page 161 Wednesday, April 22, 2015 4:30 PM
BOKANMELDELSER
Noe av det som er særlig bra med denne
boken er at foreldrene beskrives som gode
omsorgsgivere, og derved slår hull på myten
om at ADHD ikke forekommer hos barn
med god omsorg. Det er en gal oppfatning
som i de senere årene er blitt mer fremtredende. Symptomer på ADHD er til forveksling like symptomer på omsorgssvikt, men
det er heller intet i veien for at barn med
ADHD også kan være utsatt for omsorgssvikt, noe som forsterker vanskene. Derfor er
det så viktig å utrede barn for å finne ut
hvorfor barna handler som de gjør.
Til sist i boken skriver forfatteren i etterordet om hva en bør vite om ADHD.
ADHD er oftest kjent som en diagnose for
hyperaktive gutter, men denne forfatteren
har valgt å skrive om jenter med ADHD.
Det kan synes rart å skille jentene fra gutter,
men ADHD er ikke en eksakt diagnose, den
kan vise seg forskjellig hos den enkelte og
kan også være forskjellig hos gutter og jenter.
Slik er det med mange diagnoser, som for
eksempel kreft. Brystkreft behandles ikke på
samme måte som testikkelkreft, men det
som er felles for diagnosene innen kreft, er at
cellene vokser ukontrollert og skader kroppen. ADHD – I, viser seg for eksempel
oftest hos jenter, og her er uoppmerksomheten det vanskeligste.
Dette er en god bok som skaper forståelse
for hvordan det er å ha ADHD for Lotte.
Det jeg ikke liker med boken er at hun skriver at far og mor kan ha litt ADHD. Alle
kan være litt uoppmerksomme, ha litt konsentrasjonsvansker eller være litt impulsstyrte, men det er ikke nødvendigvis
ADHD. Det er ADHD når symptomene
skaper store vansker på flere arenaer som i
skole/barnehage, hjemme og/eller i sosiale
relasjoner. Dessuten skal vanskene ha oppstått før fylte syv år. ADHD er en diagnose
som ofte ikke opptrer alene, men sammen
med andre diagnoser som Tourettes syndrom, bipolar lidelse og diagnoser innen
autismespekteret. Således kan Lottes store
interesse for edderkopper relateres til en
autistisk sam-sykelighet ved fokus på sære
interesser. 40 prosent av barn med ADHD
har i tillegg en diagnose innen autismespekteret, som for eksempel Aspergers syndrom.
Boken er veldig godt illustrert av Ingrid
Kristine Hasund og Ida Maria Mustad. Det
er også fint at forfatteren viser til ADHD
Norge som er brukerorganisasjonen for
mennesker med ADHD eller som berøres av
diagnosen. Dessuten viser hun til litteratur
om temaet som er kvalitetssikret av organisasjonen. Hvilket er viktig, for det finnes mye
«rar» informasjon om ADHD, også i litteraturen og på nett. Boken om Lotte-Loppe
bør være på alle kontorer hvor det jobbes
barnevern. Prisen for boken er kr. 199,- og
det burde også være mulig å ha midler til
innkjøp av Kjell Sprellesmelle og Filip Viklefikle (Libretto forlag) til kr. 148,-. Denne
boken er skrevet av den tyske psykologen
Ulrike Schäfer og formidler barnas opplevde
vansker før de endelig får diagnosen. Begge
bøkene vil gi barnevernstjenestene viktig
kompetanse om ADHD og barn, og begge
anbefales dessuten av ADHD Norge.
Liv H Wiborg
161