Vi skal fokusere på 1.Hvordan kommer vanskene til uttrykk i barnehagealder? 2.Atferdsvansker/Problematferd 3.Tiltak og tilrettelegging Hvordan kan vi hjelpe? Vise eksempler fra læringsressursen «Fokus på tidlig innsats» Tidlig intervensjon «Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp dem som trenger hjelp og støtte. Gode læringsmiljøer skaper motivasjon og forebygger vansker. Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan delta på ulike måter ut fra egne interesser, kompetanser og utviklingsnivå» Hvor mange førskolebarn har ADHD?  4,9 % av førskolebarn har ADHD (Dreyer 2006) Det vil si ca. 5 av 100. Statistisk sett vil det være 1–2 barn med ADHD på hver avdeling eller base. Det er ca. dobbelt så mange gutter som jenter. (Dreyer 2006) 4 70-75% av førskolebarn med ADHD har tilleggsvansker De mest vanlige er:  Atferdsforstyrrelser 65%  Angst 28%  Depresjon 50%  Bipolar lidelse 26%  Søvnforstyrrelser 10-20%  Motorisk koordinasjonsforstyrrelse 47%  Spesifikke språkvansker 25%  Perseptuelle vansker  Tics (Brown 2009, Wilens 2002, Lavigne 1996, Pozner 2007, Kadesjo og Gillberg 2001) 5 ESSENCE: Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations Samling av symptomer innen ett eller flere domener før fylte 4 år  Motoriske forstyrrelser  Generell utvikling- forsinket  Språk og kommunikasjon-forsinket utvikling  Sosial interaksjon/ kommunikasjonsproblemer  Atferdsproblemer  Hyperaktivitet/impulsivitet  Hypoaktivitet  Uoppmerksomhet  Søvnproblemer  Spiseproblemer Alle barn som viser ”ESSENCE” symptomer har behov for å bli fulgt opp. (Chr.Gillberg 2010) 6 Problematisk atferd • Forekommer blant alle barn • Kan betraktes som normalatferd – er situasjonsavhengig og forbigående i visse perioder av livet • Forekommer i varierende omfang både hjemme og i barnehagen 723.10.2015 7 Er gruppa preget av problematferd? • Handler det om disiplinproblem? • Hva kan årsakene være når grupper preges av uro og konflikter? «Summing» 823.10.2015 8 Problematferd ”Når atferden bryter med allment aksepterte normer og verdier, og hemmer eller ødelegger for fellesskapet og den samhandling som foregår der” (Nordahl m. fl 2005) Må ha kunnskap om normalutviklingen for å identifisere avvikende atferd Vurderes i forhold til frekvens – grad av intensitet – varighet – omfang – Hva er vanlig - gjennomsnittet? 923.10.2015 9 Opposisjonell atferdsforstyrrelse • Forekomst generelt blant barn i førskolealder: 16,8% • Forekomst er høyest ved 3 årsalderen • Forekomst blant barn med ADHD i førskolealder er 60% • Eksempler på kjennetegn: • Raseriutbrudd, kverulering, nærtakenhet, irritasjon, følger ikke regler Når problematferd forekommer hyppig og er vedvarende • Kan dette være starten på en uheldig utviklingsprosess? • Utvikles trekkene i uheldig retning i kvalitet og kvantitet? • Hvis JA, - bør det vies særlig oppmerksomhet mtp utvikling av diagnose som ADHD, Asperger syndrom, Tourettes 11 23.10.2015 11 Sped- og småbarn  Barn med reguleringsvansker i forhold til søvn og våkenhet.  «Kolikkbarn».  Barn med spiseproblemer.  Barn som er mye urolige om natten.  Barn som flytter seg fra den ene aktiviteten til den andre uten å gjøre seg ferdig.  Generelt urolige barn.  Barn som ikke vil sitte på fanget og kose.  Barn som ikke studerer en leke ved å snu og vende på den.  Barn som ikke klarer å rette oppmerksomheten på bilder i bøker over en tid. (Vannebo. Foreldrebekymringer i forhold til tidlige signaler på ADHD-liknende problematikk i helsestasjonen) 12 Observer og se etter dette – – – – – Barnets aktivitetsnivå Barnets impulskontroll Barnets evne til samspill Barnets evne til språk og kommunikasjon Barnets oppmerksomhet Aktivitetsnivå - Sammenlignet med jevnaldrende vil man si at barna: • Har et spesielt høyt aktivitesnivå • Er stadig urolig, kan ikke sitte stille • Beveger noe hele tiden – noe på kroppen ”går” hele tiden • Er flakkende – gir lite stabil øynekontakt • Klatrer i alt som kan klatres i • Plukker på ”alt og ingenting” • Er uvanlig bråkete under lek • Snakker overdrevet mye 14 23.10.2015 14 Impulskontroll - Sammenlignet med jevnaldrende vil man si at barna: • Reagerer svært impulsivt, tenker ikke før de handler • Avbryter andre i lek • Klarer ikke å vente på tur • Snakker ”i munnen på andre” • Kan ikke spare eller gjemme på noe • Skifter fra en uferdig aktivitet til en annen • Raseriutbrudd 15 23.10.2015 15 Konsentrasjon og oppmerksomhet Sammenlignet med jevnaldrende vil man si at barna: • • • • • • • • Mister lett konsentrasjon Blir lett avledet Er lite oppmerksom på detaljer Tar vågale sjanser – oppfatter ikke faresignaler Hører ikke etter hva som sies Avslutter ikke aktiviteter, mister interessen Unngår aktiviteter som krever ro og konsentrasjon Mister og/ eller glemmer klær, materiell og gjenstander • Søker umiddelbar eller rask belønning/respons 16 23.10.2015 16 Barnets samspill og leke-evne • Påvirker ofte samspillet med sine omgivelser i negativ retning • De sliter på sitt miljø med deres temperament og aktivitetsnivå • Barn med ADHD viser ofte manglende interesse for lek i småbarnsalder (Papousek 2004) • Barna skifter ofte aktivitet i fri lek, driver mest med sensorisk le – motorisk lek, bruker minimal tid til sosial interaksjon (Alessandri, 1992) 17 23.10.2015 17 Sosialt samspill • Barn med ADHD relaterte vansker og problematferd skiller seg ofte ut i samspill med andre • Sosial umodenhet • Sterk grad av selvsentrering • Lav frustrasjonsevne • Liten evne til prososiale ferdigheter 18 23.10.2015 18 Hvordan er det sosiale samspillet? • Har barnet evne til sosial forståelse og innlevelse? • Misforstår de situasjoner? • Kommer de stadig i konflikt – takler de samspillet med jevnaldrende dårlig? • Er de på ”utsiden” i lek? • Er de ofte sjef i leken? 19 23.10.2015 19 Bekymringsliste til det pedagogiske personalet       Barnet viser atferdstrekk forenelig med ADHD i en grad som er avvikende for alder. Atferdstrekkene har vært til stede i minst 6 måneder. Atferden viser seg på tvers av situasjoner, både hjemme og i barnehagen. Atferden påvirker barnets daglige, sosiale og intellektuelle fungering i en negativ retning. Barnets atferd blir ofte oppfattet som utfordrende. Atferden har ikke bedret seg etter at pedagogiske tiltak er prøvd ut. 20 Tiltak • Psykososiale forhold har avgjørende betydning for prognosen eller utviklingen videre • Et barn med ADHD har gode utviklingsmuligheter når blir fulgt opp konstruktivt og når det tilrettelegges med tiltak tilpasset barnets behov. • Tiltak som er bra for barn med ADHD relaterte vansker er også gode tiltak for barnehagegruppa! 21 23.10.2015 21 Nevropedagogikkens grunnsyn • Å legge til rette for et læringsmiljø hvor det er mulig å kompensere for de vanskene et individ har • Bygge på elevens styrke for å videreutvikle elevens mindre sterke sider Struktur i det fysisk miljø • Er vi voksne enige om den fysiske strukturen? • Må være oversiktlig – hvilke aktiviteter det gjøres hvor • Synlig struktur – faste system – orden i materiell unni.andersen@statped. no 23 Ustrukturerte situasjoner Store utfordringer • • • • Løs struktur uten tydelige oppgaver Mulig å velge mellom flere alternativ Lav grad av vokseninvolvering Nye og ukjente situasjoner unni.andersen@statped. no 24 Struktur som pedagogisk virkemiddel • Hensikten med struktur er å hjelpe barnet til å gjøre så få feilvalg som mulig. Dette oppnås bla gjennom: • Forutsigbar voksenatferd • Tydelig kommunikasjon • Sekvensering av oppgaver unni.andersen@statped. no 25 Bruk visuelle planer som er synlig for barna • Dagsplan med symboler for hver økt • Vis gjerne øktene i sekvenser • Metoden TEACCH Dagsplan 27 Eksempel på arbeidsplan puslespill bok lego fargelegg 7 H’er 1) Hva skal vi gjøre – Innhold 2) Hvorfor skal vi gjøre det - Mål/Mening 3) Hvor skal vi gjøre det – Plassering 4) Hvem skal jeg gjøre det med – Voksne og barn 5) Hvordan skal vi gjøre det – Metode 6) Hvor lenge skal vi gjøre det – Tidsperspektiv/antall 7) Hva skal vi gjøre etterpå - Innhold Tidlig intervensjon Utfordringer: • Positivt syn på barnet • Veldig ofte hører vi at barnehagen kan fortelle at de hadde en følelse at det var noe med dette barnet uten at de klarte å sette fingen på hva • Vegring for å søke hjelp som et resultat av et positivt syn der en håper og tror det skal gå over, og for lite kunnskap om risikofaktorer Fokus på tidlig innsats i barnehagen • • Resultatet i dag Læringsressurs bestående av: – – – – • Kartleggingsverktøy Introduserende tekster Filmsnutter Forslag til tilrettelegging og refleksjoner Målgruppe er PPT og barnehagelærere Bakgrunn for prosjektet • Savnet et verktøy for tidlig identifisering av barn med vansker knyttet til konsentrasjon, oppmerksomhet og sosialt samspill med fokus på ADHD relaterte vansker • De som finnes var ikke direkte overførbare fra skole til barnehage  Behov for tilpasning til barnehagens språk og kontekst 32 FOKUS på tidlig innsats – kort om historikk • • • • Fase 1 - 2008-2009: Et pilotprosjekt i 6 barnehager i Tysvær kommune. Utvalg:6 risikobarn og 6 kontrollbarn. Fase 2 - 2010 - 2011:Datainnsamling i Tysvær, Lindås og Meland. Dokumentasjonsfase. Utvalg: 72 barn ( 37 risikobarn og 35 kontrollbarn) Fase 3 – 2013: 50 barnehager i Bergen og Hordaland. 217 barn (barn over 3år, født på en gitt dato Prosjektet hadde tredelt målsetting: 1. Tidlig identifisering og igangsetting av tiltak 2. Utvikling av et kartleggingsverktøy 3. Kompetanseheving for barnehagene i fase 1 og fase 2. 33 Fokus på tidlig innsats • • «Fange opp og følge opp» Sintef (2004) «Kartleggingen har til hensikt å fange opp barn som strever, for å komme raskt i gang med pedagogiske tiltak som kan hjelpe barnet. Det er ikke en utredning og heller ikke et diagnostisk verktøy». • Hva kan vi gjøre i morgen…. Fokus på tidlig innsats • • Utfordringer i barnehagenkrever refleksjoner om voksenrollen og organisering av barnehagehverdagen. Hva er gode tiltak for alle barn, men nødvendig hvis man har barn med ADHD - relaterte vansker i gruppen – Måltidet – Samling – Garderoben – Tilrettelagt lek – Frilek – Overganger Fokus på tidlig innsats Kartlegging • • • • • • • • • • Kartleggingsverktøy – se statped.no (online) Til bruk på barn man har en uttalt bekymring for- barnehagelærer fyller ut Informer foresatte om bekymring og kartlegging Utarbeidet for å avdekke vansker med konsentrasjon, oppmerksomhet, kontroll og regulering. Gir ikke informasjon om hvorfor barnet strever, bare hvilket område barnet strever med Inneholder 43 spørsmål innen områdene konsentrasjon/oppmerksomhet, impulsivitet/aktivitetsnivå, språk og kommunikasjon og sosial kompetanse. Ikke normert for foresatte, kan derfor ikke brukes til å sammenligne Alle svar 4 svaralternativ, kryss ett alternativ for hvert svar Automatisk skåring Ta utskrift av resultatet og alle spørsmålene her og nå Risikogruppe (15 – 34) • • • • • • • Risikogruppe = blant de ca. 8% av barna som har mest vansker Noen modnes og «vokser fra» vanskene En del barn i denne gruppen står i fare for videre negativ utvikling uten hjelp/tilrettelegging Vansker på spesifikke områder? Kjenner foresatte igjen beskrivelsen? Tiltak med en gang Kontakt med PPT Fokusgruppen (35 +) • • • • • Barnet er blant de ca. 3% med mest vansker innen de kartlagte områder (97. persentil) Samtale og samarbeid med foresatte helt nødvendig Avgjørende betydning at barnet får hjelp og støtte i hverdagen Tilmelding og samarbeid med PPT naturlig og nødvendig Igangsette tiltak – Gruppenivå – Individnivå Tolkning av resultater Poeng Prosent Gruppe Normal variasjonsgruppe < 15 poeng < 92,11 % 15‒34 poeng 92,11 % ‒ 97,37 % Risikogruppe > 34 poeng > 97,37 % Fokusgruppe Resultat i fokusgruppen – antar at barnet har betydelige vansker innen flere områder. Resultatet forteller ikke hvorfor barnet strever. Barnet kan streve som et resultat av både nevrobiologiske forhold, relasjonelle eller traumatiske forhold, men det kan også være en indikator og et uttrykk for at læringsmiljøet i barnehagen eller på avdelingen er uheldig. Alle disse perspektivene må tas med i vurderingen. Måltidet - refleksjoner • Hvilke mål prioriteres (for gruppa – det enkelte barnet) Organisering Er det noe med konteksten som innvirker på aktivitetsnivået? • Hvis det vanligvis oppstår problemer under måltidet til en gitt tid, hvilke «grep» tenker du er relevante for din gruppe? Voksenrollen – er oppgavene avklart? Erfaringsdeling – Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne? Tilrettelagt lek og aktivitet - refleksjoner Som voksen er du ansvarlig for at aktiviteten er forberedt, tilrettelagt og tilpasset på en slik måte at alle barna får mestringsopplevelser Hva kreves det av deg – de voksne i barnehagen? • Hva tilpasses for gruppen? • Spesielle tilpasninger for bekymringsbarnet? • Hvor lenge kan vi forvente at «bekymringsbarnet» kan fokusere på aktiviteten? • Erfaringsdeling – Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne? Overganger - refleksjoner Det kan være utfordrende å ivareta barna på en god måte gjennom en overgangs-situasjon som kan være ustrukturert, støyende og kaotisk. • Hva kan vi gjøre for å forebygge tapsopplevelser og konfliktsituasjoner? • Erfaringsdeling – Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne? Garderobe - refleksjoner Ofte er det langsiktige målet: selvstendighet mtp av- og påkledning • Hvis det skal tilrettelegges for en læringssituasjon, må det reflekteres over: • Organisering: • Hvordan organiseres gruppa? • Hvordan tilrettelegge for en læringssituasjon for «bekymringsbarnet? • Voksenrollen: • Er det avklart – hvem gjør hva? • Erfaringsdeling: Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne? Samlingsstund - refleksjoner For at samlingsstund skal bli hyggelig med fokus på glede og mestring er det noen valg som bør vurderes for å unngå tapsopplevelser for enkeltbarn • Er det noe du vil fremheve som spesielt viktig under samlingsstund når du har «bekymringsbarn» i gruppa? Organisering • Hvordan organiseres gruppa? • Hva er oppmerksomhetsfremmende? • Voksenrollen • Klar ansvarsfordeling? Erfaringsdeling: Suksessfaktorer for læring og mestring, organisering og arbeidsfordeling mellom de voksne? Frilek • Selv om begrepet frilek gir inntrykk av lite struktur, er det også for denne aktiviteten viktig at barnet kjenner lekes rammer – tilgjengelig materiell – tid – rom – hvilke barn og voksne som er tilstede • • • Voksne i nærheten Hjelpe barna inn i leken Erfaringsdeling – Suksessfaktorer? Aktivitetsnivået kan kanaliseres positivt • De er spennende å være sammen med • Finner på mye gøy • De er ofte kreative