ROV trenger Petroleums- tilsynet som tilsynsmyndighet, slår SAFE i
SAFE MAGASINET 01 Foto: Keith Basset Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mai 2011 ROV trenger Petroleumstilsynet som tilsynsmyndighet, slår SAFE i DSN fast. s.32 Pantone 430 Pantone 187 Innhold 26 7 39 3 Leder 5 Tariffoppsummering 2011 7 Utfordringer hindrer ikke samarbeid 11 Erfaringer og lærdom, men virker det? 13 En bauta i SAFE sokkel 17 Politiforbundets Arne Johannessen hos SAFE i Statoil 18 OLF renvasker ukultur? 20 Innleie av arbeidskraft i ISO-bransjen og EUs Vikarbyrådirektiv 23 Tilbakeslag for allmenngjøringskampen 25 Veien til egen tariffavtale ISO fag 2012 26 Inger Staff: -Nødhjelpsarbeid setter ting i perspektiv 29 Ikke olje og sand, men olje og smykkesteiner 32 Petroleumstilsynet inn som tilsynsmyndighet 35 Elisabeth Løvaas ny leder i SAFE-Ung 36 Bernt Hodne: -SAFE-Ung blir lyttet til 38 SAFE- Ung-seminaret på Geilo 40 Livet etter kreft i ung alder 42 Trondheimskonferanse 2011 44 YS-lederen ble lærer for en dag 45 Fastholder besk streikekritikk 47 Krafttak mot kreft 49 Seier for Norisol klubben i Arbeidsretten 51 Det juridiske hjørne 2 56 Medlemsfordeler 59 Kryssord Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post [email protected] Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 19.04/19.05 Nr. 2 05.07/05.08 Nr. 3 14.09/14.10 Nr. 4 16.11/16.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post [email protected] Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post [email protected] ISSN 1890-0577 “Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad Leder Våren har kommet med forsmak av som- rettigheter, som vil gi de større påvirk- ning. Det er også helt uakseptabelt at vi mer i april, og med den lønnsforhand- ning med et reelt samarbeid i alle får over 600 nye hørselsskadde personer linger. I år er det mellomoppgjør med faser. Personvernet må ivaretas ved å hvert år. Det viser at verneutstyr og begrensede muligheter. Konfliktretten gi de tillitsvalgte en vetorett, hvis en arbeidsredskap er gammeldags og er lagt igjen i det sentrale oppgjøret person eller mindre gruppe ansatte utgått på dato. Noe drastisk må gjøres, mellom NHO og YS. De la føringer for mener seg angrepet. Vi har god tro på og OLF forsøker nå gjennom et prosjekt den økonomiske rammen for oss alle at myndighetene ser nødvendigheten å se på dette. SAFE forventer at nærin- med ca 3.64%. Det ga et generelt tillegg av å regulere dette området bedre. Det gen nå tar nødvendige grep, som gjør på to kroner pr. time altså nærmere dette i realiteten handler om er nye at vi også på arbeidsmiljøområdet kan 4 000,- kroner pr. år. Hva forhandlingene ledelsesteorier, HR, der psykososiale få ny teknologi som ivaretar helsen til med OLF vil gi ut over dette er umulig å arbeidsmiljøundersøkelser benyttes oljearbeiderne. si når dette skrives. SAFE har imidlertid som et styringsverktøy og ikke HMS- krevd et lønnstillegg på 5 %, økning av verktøy. SAFE må derfor også involvere SAFE har i lenger tid hatt interne nattillegg og helligdagsgodtgjørelsen, seg sammen med De Facto og andre problem, med en rekke personangrep. kompensasjon for fadderoppgaver i organisasjoner for å avsløre disse teorier Noen er ikke fornøyd med den sittende arbeidssituasjonen og for matskat- som er direkte angrep på trepartssamar- ledelse, til tross for at de klappet dem ten samt et nytt shutteltillegg. SAFE beidet og all fagforeningsvirksomhet. inn ved siste valg. De begynte raskt å utfordret også OLF med utvalgsarbeid Dette vil bli et svært viktig tema for hele kreve ekstraordinær kongress med bak- vedrørende pensjonsreformen og dens fagbevegelsen i tiden fremover, og SAFE grunn i konstruerte saker og påstander. konsekvenser for vår særaldersgrense må støtte opp med ressurser. Det fikk de ikke medhold i av flertallet, men slike demokratiske vedtak ville de på 65 år. Vi ønsket å opprette et fond for varslere som får sine lønns- og arbeids- Vel så viktig er vårt fokus på HMS- ikke akseptere. I år skal vi ha en ordinær vilkår forringet grunnet varslingen. utviklingen i næringen. SAFE har nok kongress som egentlig skulle bli avholdt Til slutt var det krav om at alle skulle en gang fått rett i sine påstander om i november. Da myndigheten har endret kunne ta med seg elektronisk utstyr at denne er urovekkende negativ. innsendelsesdatoen for godkjente regn- ut på plattformene og benytte dem i Arbeidsmiljøutfordringene er mange skap, valgte vi å fremskynde kongressen boligkvarteret. og store. Spesielt innenfor problemom- til juni måned. Det vil bli avholdt på 3 råder som alvorlige hendelser innenfor Clarion hotell i Stavanger 17. – 19. juni. SAFE har gjennom arbeidet med De brønnoperasjoner og gasslekkasjer, Denne interne konflikten har vært svært Facto, og rapporten vedrørende såkalte nattarbeid, ergonomi, eksponering av negativ for SAFE som organisasjon, de arbeidsmiljøundersøkelser, gjort sterke kjemikalier, støy og vibrasjon. Dette sentrale tillitsvalgte og ansatte. Det fremstøt mot departementer og tilsyns- vises klart når alvorlige brønnhendelser har fremkommet flere useriøse utspill myndigheter. Vi ønsker å videreutvikle og gasslekkasjer nå skjer langt oftere overfor media som har svekket vårt regelverket for å styrke arbeidstakernes enn tidligere. Risikonivåer går i feil ret- omdømme på alle plan vesentlig. Noen 4 ønsker å skifte ledelsen, koste hva det koste vil, og motivene er svært uklare. Det tragiske er at vi har mistet våre to dyktige advokater som en konsekvens av konflikten. Det er mange som kjenner igjen denne ukulturen som tidligere OFS var kjent for, og som splittet organisasjonen. Det vi har forsøkt å bygge opp gjennom mange år ved stabilitet og kontinuitet tas ikke hensyn til og rives raskt ned. Flertallet har heldigvis ment det motsatte. Jeg håper kongressen er sitt ansvar bevisst, og tar avstand fra at nevnte ukultur igjen skal bli styrende og utvikle organisasjonen i negativ retning. Dette handler i realiteten om at Kongressen må foreta et viktig verdivalg. Jeg håper vi alle kan ta lærdom av det som har vært, legge det bak oss og bidra til en konstruktiv kongress som kan være samlende. Vi er avhengig av det for at organisasjonen igjen skal kunne konsentrere seg om å videreutvikle SAFE til det beste for medlemmene. Næringen trenger sårt en kritisk og krevende samarbeidspartner som SAFE. Lykke til. Tariffoppsummering 2011 Tekst: Terje Nustad Foto: Kjell Terje Skrunes SAFE deltok i YS sin forhandlingsdelegasjon da mellomoppgjøret ble gjennomført mellom NHO – LO og YS. Det var 5 såkalte frontfagstariffavtaler i privat sektor i konkurranseutsatte næringer som var i fokus. Resultatet fra disse forhandlingene danner føringer for den totale lønnsdannelsen i Norge. Det er LO som er hovedaktøren på arbeidstakersiden ut fra sin størrelse, og som er hovedpremissleverandøren for hva som kreves og aksepteres. Forhandlingene ble avholdt i NHO sine lokaler i Oslo 21.-31. mai. Ut i fra beregningene ville man selv ved forventer partene at resultatene fra de Det var med disse føringer SAFE sitt et nulloppgjør få en lønnsvekst med nevnte forhandlinger skal være norm- forhandlingsutvalg startet forhandling- bakgrunn i en forventet lav prisstign- givende for leder og andre grupper av ene med OLF for operatør-, forpleinings- ing på ca 2 %. Partene ble enige om et arbeidstakere i bedriftene, og for hele og boreoverenskomsten, den 3. – 5. mai i generelt lønnstillegg på kr 2,- for alle arbeidsmarkedet. OLF sine lokaler på Forus. Forhandlings- fra 1.4.2011. De avtaler som hadde en gjennomsnittslønn på 90 % eller mindre av industriarbeiderlønnen skulle få en krone ekstra. Dette gjaldt 10 avtaler i privat sektor. Den totale rammen for oppgjøre var ca 3, 64 %. Det ble videre vedtatt at lokale forhandlinger skulle føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Lokale forhandlinger skal være reelle, uavhengig av hvilke begreper overenskomstene inneholder mht. forhandlinger, drøftinger, vurderinger eller lignende. Videre 5 utvalget bestod av Terje Enes, Porfirio ter SAFE er i strid med protokollen fra SAFE skrev under protokollen som ga oss Esquivel, Sten Atle Jølle, Magne Birkedal, det sentrale oppgjøret, som tilsa at de 14 000,- i generelt lønnstillegg fra 1. 6. 2011, Fredrik Tellefsen, Oddleiv Tønnessen, lokale forhandlingene skulle være reelle vi fikk et engangsbeløp på kr 956,- som Kai Morten Anda, Arild Widvey, Eilsa- ut i fra selskapenes situasjon. SAFE tilsvarte de to kronene fra det sentrale beth Løvaas, Bernt Hodne, Inger Staff og frykter at det vil kunne resultere i at bo- oppgjøret for perioden 1.4. til 1.6.2011. Terje Nustad. nusordninger vil forsterkes i selskapene. Videre ble nattillegget økt med kr 2,- for alle, og vi greide å øke helligdagsgodt- I dette avtaleområdet har de operatør- Forhandlingene med SAFE ble ført gjørelsen med Kr 50,-. Totalt sett var ansatte lokal forhandlingsrett for sine parallelt med IE og Lederne. Det var dette innenfor rammen på nærmere 4 %. lønnsmatriser. De fører lokale forhan- god stemning under forhandlingene dlinger, og kan der få en bedre med gode samtaler både formelt og Det knytter seg langt større spenning lønnsutvikling enn de andre på avtalen. uformelt. Prosessen foregikk uten lange til NR-området, hvor faren for brudd, Denne merutvikling beregnes året etter nattlige forhandliger. Da det såkalte mekling og konflikt er til stede. Her er til et gjennomsnitt og blir et såkalt etter- endelige tilbudet forelå, ble det raskt det tunge krav om pensjon, bonus, faste slep. Det etterslepet blir så et ekstra akseptert av alle tre arbeidstagerorgani- ansettelser i et bemanningsselskap og lønnstillegg ut over det som partene sasjonen. Det er vanskelig å huske at samarbeidsproblemer som vil prege forhandler, for alle de som ikke har slike det noen gang har skjedd. lønnsforhandlingene. SAFE har her konfliktrett, så her blir forhandlingene mer lokale lønnsforhandlinger. Det viste seg at årets etterslep var tilnærmet null. SAFE sin forhandlingsdelegasjon syntes Det var første gang, og viser at OLF har resultatet var akseptabelt, ut i fra at lagt sterke føringer på operatørene for dette var et mellomoppgjør uten kon- ikke å gi noe særlig i de lokale forhand- fliktrett. Har du ikke konfliktrett er det lingene. Det samme vil OLF også gjøre i svært vanskelig å nå frem med sine krav. år. Slike sterke føringer fra OLF oppfat- reelle og langt mer spennende. Kari Jøssang og Cliff Olaussen, henholdsvis personaldirektør og klubbleder i SAFE-klubben Utfordringer hindrer ikke samarbeidet Tekst og foto: Mette Møllerops Subsea 7: Forholdet mellom fagforening og bedrift påvirker arbeidsmiljø og bedriftskultur. Men man trenger ikke alltid være enige for at tonen skal være god og partene løsningsorienterte. - Samarbeidsforholdene har variert hos fordel i min jobb i dag at jeg har en helt til å se en annen helhet, bruke et annet oss, fra godt til vondt og til godt igjen, annen utdannelse og bakgrunn, og der- perspektiv enn den vinkelen jeg hadde bekrefter klubbleder Cliff Olaussen og for er vant med andre tilnærmingsme- fra prosjektavdelingen. Likevel er den HR-direktør Kari Jøssang. toder i forhold til mennesker og saker. erfaringen nyttig i dag. Å forklare, Likevel har de lagt vekt på å finne gode Ser du andre fordeler ved din bakgrunn? gi informasjon og kommunisere er løsninger, og klarer oppgaven ganske bra. Det blir litt latter rundt bordet. avgjørende for aksept og forståelse. Ja, det vil jeg si vi gjør, sier Cliff og Kari - Ja, den litt klassiske… Når du ikke job- er enig. ber i personalavdelingen selv, tenker Omstilling - Det hender jo at det kan bli person- du ofte om saker at jeg ville ha løst Omstilling er blitt et moderne ord, men orientert, og om det har vært problemer dette på en annen måte. Vel, nå har jeg som begrep, hva innebærer det egentlig. med å finne løsninger sammen med muligheten. Jeg blir jo likevel tvunget Hva skal man omstilles fra og hva skal enkelte personer, har vi fått det til ved hjelp av andre personer i ledelsen. - Det er ikke farlig å ha et problem, men det må gå på sak, ikke person, sier Kari. Dette er et område det jobbes godt med, og denne typen samarbeidsproblemer skjer svært, svært sjelden nå. - Det dreier seg om sak, man er enig eller uenig, men vi har et godt forhold oss i mellom uansett resultat, sier Cliff. Lederkulturen er bra, det er et godt utgangspunkt. Kari kommer fra selskapets prosjektavdeling og er vant til å ha uenigheter med kundene. - Man må løse problem for problem, ellers blir det kaos. Det er den måten prosjekt utvikles. Kanskje er det en 7 man omstille til? For Subsea 7 er be- ut i fra utfordringer og et markedsper- på enkelte avdelinger. For å kartlegge grepet for en gangs skyld forståelig. spektiv. Men likevel er det tøft for årsaken har bedriften tatt klubben med Mandag 10. januar var dato for sammen- personellet. i dette arbeidet. Det oppleves positivt slåing av selskapene Acergy og Subsea Omstillingene bør skje raskt slik at vi og er tydeligvis en riktig og viktig måte Inc i Norge. kan begynne å forholde oss til gode å jobbe på. - Det er en kjempeutfordring å slå sam- rammer, påpeker de to. - Våre innspill hjelper bedriften og av- men to så store bedrifter. Både system, Det dreier seg ikke bare om de ansatte i delingen til å finne årsaken. Vi kjenner kultur, personalhåndbøker, avtaler, alt Norge og forholdene i den norske delen de som jobber på sjøen best, vi vet hvor må bearbeides, settes sammen til en av selskapet. Som et globalt selskap må skoen trykker. funksjon som inngår i en enhetlig kultur, prosessen tilpasses alle, også tidsmessig. Resultatet av undersøkelsen kommer sier Cliff. - Jeg tror du har rett i at folk flest er om ikke så lenge, og det venter de spent Samtidig var det spennende, både faglig positive til dette, sier Cliff. Folk ser på begge to. og erfaringsmessig. at selskapet får større muligheter på - Når resultatet kommer vil vi fortsatt - Vi kjenner endringene, i systemet, i markedet. Acergy og Subsea 7 utfyller involvere klubben. Vi har også leid inn ledelsen, i bygningen, alt er nytt og hverandre og gir oss en bedre konkur- et eksternt firma i analysearbeidet. Det annerledes, fortsetter Kari. ranseposisjon. blir mer nøytralt. Vi håper dermed at vi Aksepterer de ansatte endringene? Gjelder det også konkurransen globalt? får så ærlige resultater som mulig. - Jeg tror alle forstår hvorfor vi endrer, - Vi er størst på subsea. Det er kjerne- - Jeg tror ikke de ansatte hadde brukt så området vårt. mye tid på undersøkelsen hvis ikke vi i Hvem er norske konkurrenter? klubben hadde oppfordret til det. Technip, et fransk selskap som holder til i Oslo, er konkurrenter her i landet. Vi Møter er informasjon har også selskapet Saipem. Bedriften har jevnlige møter hvor bed- Etter sammenslåingen teller nå Subsea rift og klubb tar opp saker og problemer 7 rundt 12.000 ansatte. I underkant av med målsetting å få disse løst. De har 1000 av disse er ansatt i Norge. også jevnlige arbeidsmøter. Forhandlinger om lønn og arbeids- Fagforening og klubbarbeide forhold er ofte noe som skjerper tonen. Klubben har gode arbeidsforhold, Hvordan ser disse ut her? bekrefter Cliff. - Vi hadde litt tøffe forhandlinger i - Jeg er fornøyd. Selv om vi er uenig i fjor, men med begge parters innstilling enkeltsaker har vi likevel en dialog. Vi om å sette seg ned for å løse dem, gikk drar ikke saker videre med oss. det tålig bra etter hvert. Vi hadde først Et positivt eksempel trekkes fram. brudd, så fikk vi til en løsning uten hjelp Selskapet har hatt litt høyt sykefravær av meklingsmann. Vi har hatt årlige Diskusjonom samarbeid og gode løsninger fortsetter ute. Både klubb og bedriftsledelse er opptatt av bedriftens framtid. lokale forhandlinger, og vi har ikke hatt streik siden 2004. Lønnsmessig ligger de likt med konkurrentene. - Det må vi nok gjøre hvis vi skal ha en mulighet til å konkurrere, sier Kari. Cliff smetter inn en kommentar. - Jeg tror ikke det er lønnen som avgjør om folk vil være her. Prinsipielle argumenter for fagforening Ja, det mener ledelsen. Det formelig hagler med gode argumenter fra ledelse og klubb. - Vi trenger fagforeninger på samme måte som vi trenger miljøorganisasjoner. Jeg ser på fagforeninger som partnere. Involvering er stikkord offshoreavdelinger ikke fungerte helt Aberdeen og spørreundersøkelsen er et godt etter oppskriften. Vi la fram et forslag til All bemanning av skip innen alle eksempel. Dette har jeg stor tro på. Vi system som kunne hjelpe. Han presset kategorier styres fra selskapets kontor må gjøre ting sammen for å få de beste på i sine organer for å få det innført, det i Aberdeen. I den forbindelse ser både resultatene. Det nytter ikke å lage regler kom på plass, og det hjalp. klubb og ledelse at Aberdeenavdelingen og rammer og så tre de nedover hodet Ellers stiller administrerende, som har problemer med å forstå det norske på folk. Vi må bli enige om reglene for øvrig kommer fra Australia, opp avtaleverket. sammen. på møter om klubben ønsker det. Fire - Det er en utfordring for oss, og vil nok - Lojalitet er et stikkord, sier Cliff. Når dager etter sammenslåingen imponerte også bli en utfordring framover. folk er fornøyd, yter de mer. han klubben ved å stille opp på års- Cliff trekker også fram kultur som årsak - Å prioritere fagforeningen gir de beste møtet deres. til manglende forståelse. resultatene. Det syns jeg preger vår - Det satte vi stor pris på, og det gir de - Det er viktig for oss å få denne ledelse helt opp til øverste direktør. offshoreansatte anledning til å treffe forståelsen. Samtidig må vi ha som en - Ja, det er jeg absolutt enig i, sier Cliff ledelsen. Det er for øvrig en tradisjon at forutsetning at det er gjort i beste og trekker fram et eksempel. ledelsen deltar på våre årsmøter. mening, men ut i fra manglende - Administrerende direktør, Stuart - Han kjenner grunnplanet godt, legger kunnskap om vårt norske arbeidsliv. Fitzgerald kalte oss inn til møte for Kari til. Han har selv jobbet seg opp i - Vi trenger bedre kommunikasjonslinjer å finne ut av årsaken til at en av våre selskapet, og gått gradene. og har derfor prioritert å ha en egen 9 ansatt som skal avhjelpe oss i denne da er jo folk allerede samlet. situasjonen, legger Kari til. - Utover dette har man jo anledning til SAFE-klubbens styre: Rent generelt er informasjon et område å besøke båtene når de er i havn, legger Leder: Cliff Olaussen som alltid kan bli bedre. Det gjelder Kari til. Ledelsen er flink til å følge Nestleder: Nils Petter Skeie også Subsea 7. opp det, men også her har vi sikkert et Sekretær: Robert Møgster Avstanden mellom land og sjø kan forbedringspotensial. Kasserer: Vidar Olsen fort bli som et ”hav” uten tilstrekkelig Styremedlemmer: informasjon. Dessuten skjerpes infor- Viktig å bli sett Geir Medaas masjonsbehovet ved store geografiske - Det er et prinsipp som gjelder for alle, Jan Olav Nordbø avstander. både ansatte og ledelse. Vi trenger Henrik Pedersen tilbakemelding på det vi gjør og hvordan Kenneth Tønnesen Bedriftens dag vi gjør ting. Dette er en virkelig ”Dag” som bedriften Er dere flinke til det? Varamedlemmer: har innført for å imøtekomme behovet - Vi jobber kontinuerlig med det. Å ”se” Hallgjerd Ravnås for informasjon, og sørge for at flest hverandre er et prosjekt man aldri blir Glenn Støle Nylund mulig ansatte blir kjent med hverandre. ferdig med. Kjetil Hjelmervik Man har stands som er godt bemannet, En konklusjon på slutten, en felles- Tomas Frafjord og de som ikke er ute i jobb, har mulig- nevner for bedriftens ledelse og klubb, heten til å møte både kolleger og har dere det? Hovedverneombud er ledelsen på alle nivå. - Ja, vi er enige om at samarbeidet er Kenneth Tønnesen - Dette er et flott tiltak, sier Cliff. veldig bra, slår de to fast. Vi ser likt på Tilbakemeldingene er veldig gode og det vi lykkes med og vi ser de samme Klubben har rundt 140 med- dette er med på å minske avstanden utfordringene. Vi tror vi har gode mu- lemmer fodelt på ROV, survey, mellom de ansatte. Vi pleier å ha ligheter for å gjøre det enda bedre. offshore og land årsmøte i etterkant av denne ”Dagen”, Sammenslåing av subseaselskap Undervannsentreprenøren Acergy, tidligere Stolt Comex og før det Stolt Offshore, og Subsea Inc gikk inn i Subsea 7 SA. De to store subseamiljøene i Stavangerregionen med rundt 400 arbeidsplasser hver, ble slått sammen til et børsnotert selskap. Globalt får selskapet ca 12.000 ansatte, 7.000 av disse kom fra Acergy. Stuart Fitzgerald fra Acergy skal lede det nye selskapets virksomhet i Norge. Toppsjefen for hele konsernet blir Jean Cahuzac med Simon Crowe som finansdirektør. Begge kommer fra Acergy. Styreleder blir Kristian Siem fra Subsea 7. Formell oppstartingsdato var 10. januar. Erfaringer og lærdom, men virker det? Tekst og foto: Mette Møllerop Desember 2010 arrangerte US Chemical Safety Board,WWW.CSB.GOV et fagseminar og en offentlig høring som 2. nestleder i SAFE, Roy Erling Furre deltok på. CSB er satt til å granske Deepwater Horizon ulykken, og inviterte inn til konferansen med formål å diskutere flere HMS-faglige temaer. Er høringskonferanser som den US Chemi- Industrien bruker stort sett de samme cal Safety Board (CSB) arrangerte, et spill systemene over hele verden, og derfor har da blir folk straks mer forsiktige i sine ut- for galleriet? oljeindustrien et globalt problem. “President- talelser. Det er viktig å få all kjent informasjon - Nei, mener Roy Erling Furre, HMS-ansvar- rapporten” er blitt et lettlest og godt doku- på bordet, og her er man i trygge hender. lig og 2. nestleder i SAFE. Det er ikke et spill ment, slår Roy Erling fast. Mange i vår næring ser frem til den for galleriet, men et forsøk på å løfte opp instansene har straff som virkemiddel, og endelige granskingsrapporten. Den vil ha HMS faglige temaer. Høringen hos CSB stor sikkerhetsmessig betydning for petro- Spørsmålene som kan stilles her er følgende: Først og fremst var målet med høringen leumsindustrien i hele verden. Hva er spesielt med akkurat denne typen å drøfte en del HMS-faglige tilnærminger I tillegg til å utgi egen granskingsrapport, høringer? Hva skjer med erfaringene og innen offshore drilling. Konferansen ble har CSB også engasjert HMS eksperten konklusjonene som granskingskomisjonen sendt på internett, og kunne følges i hele Andrew Hopkins til å skrive bok om ender opp med? Hva med lærdommene? verden. Årsaken til at US Chemical Safety Deepwater Horizon ulykken. Hensikten er Tar oljeindustrien og myndighetene Board, CSB, inviterte til åpen høring var å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for lærdommen til seg og endrer systemer og at de ville drøfte bruken av ulike HMS- flest mulig. rammevilkår? virkemiddel som blant annet Safetycase, ALARP og arbeidstakermedvirkning. De Tidligere erfaringer Flere rapporter hadde invitert representanter fra både Hvordan tidligere erfaringer og konklusjo- I forbindelse med Deepwater Horizon myndighets-, arbeidsgiver- og arbeidstak- ner tas til etterretning henger sammen ulykken er det produsert flere rapporter. ersiden. Deltakerne kom fra Norge, USA, med viljen til lærdom. På noen områder - De som er kommet til nå, er lite fokusert UK og Australia. skjer det endringer eller en utvikling mot på HMS, men omhandler mer politiske Når CSB gjennomfører sine granskinger, nye måter å tenke på. På andre områder er forhold, sier Roy Erling Furre. bruker de lignende tilnærmingen som situasjonen stort sett som før. En annen Også mer politisk vinklet innhold? havarikommisjonen i Norge. I slike granskings- faktor er hvem som tar lærdom. Det - Ja, absolutt. ”Presidentrapporten” nedsatt intervjuer er det lagt vekt på at all informa- hjelper lite om komiteen, fagfolkene og av presidenten og regjeringen, er anner- sjon er fortrolig. De samarbeider heller til og med politikere og myndigheter ser ledes. Den beskriver selvsagt årsaker som ikke med politi- og påtalemyndigheter, behov for endringer i for eksempel rammer forårsaket ulykken, selve ulykken, reaksjo- men fokuserer på læring etter ulykken. og regelverk, hvis ikke selskapene selv tar nene etterpå og utvikling av barrierer for Hvorfor ikke? Er ikke politi og myndigheter dette innover seg. å hindre lignende ulykker. HMS faglig sett, naturlige samarbeidspartnere under slike Et godt eksempel her er atferdsbasert slår presidentrapporten fast ut ulykken høringer? sikkerhet, sier Roy Erling. skyldes ledelsesfeil, “managment failure”. - Ja det skulle man kanskje tro, men disse - Det er nyttig lærdom at man tidlig i 11 høringsprosessen så at fokus på at- øvrige rigger? I USA er HMS er gjenstand for forhandlinger ferdsbasert sikkerhet er en trussel mot HMS-systemene som brukes er nok dess- I USA er det lov å forhandle på HMS. Er det sikkerheten. Samtidig er det et problem verre ganske lik på mange områder, mener fornuftig? at industrien viser liten vilje til å snu Roy Erling, men et viktig nasjonalt skille er - Arbeidstilsynet ble svekket under denne typen tenkning. Det er lettvint og det enkelte lands regelverk og forskrifter. George Bush. Nå har de fått flere ressurser behagelig å skyve ansvaret for sikkerhet -I Norge har vi også Arbeidsmiljøloven og tilgjengelig slik at det hjelper litt. over på den enkelte, i stedet for å utvikle verneombudsordnigen. Her er det stor Men er ikke et godt HMS-grunnlag viktigere? gode systemer og barrierer. sjanse for at verneombudsordningen - Man har et grunnlag, og så kan arbeids- Magne Ognedal fra Petroleumstilsynet kunne ha vært den avgjørende faktor takerne og fagforeningen forhandle fram (Ptil) deltok også på høringen via telefon. som kunne hindret katastrofen. Kort sagt en bedre HMS-standard. Du mister ikke det Deler han dine synspunkter? betyr det at tilsynsordninger og robust nivået du står på. Retten til å forhandle - Ja, i forhold til at industrien ikke lærer av regelverk er nødvendig i alle land hvor på sikkerhet dreier seg derfor mer om å feilene de gjør. Dersom ikke lærdommen oljevirksomhet drives. Hvis HMS reduseres forbedre, og at arbeidstakerne skal ha et etter ulykker går inn som en del av til for eksempel måling av fraværsskader ord med i laget. selskapenes ”sjel”, er sikkerheten både og selskapene bruker straff og belønning Det er mye positivt å fokusere på i USA, for mennesker og natur ille ute. For meg for å pynte på statistikkene, er dette sier Roy. Ikke minst har de mange dyktige handler dette om å kartlegge risiko, for så uheldig. Et paradoks i denne sammenhen- fagfolk og kunnskap om HMS. å fjerne risiko. gen er jo BP-ledelsen som var om bord for Men får arbeidstakerne gjennomslag? Etter ulykken sa Ptil dette om læring: å dele ut premier for at riggen hadde vært - Det avhenger av om de har en fagforening •Ptil følger hendelsen så tett som mulig sju år uten rapporterte fraværsskader i ryggen. Det finnes dyktige tillitsvalgte via mediene og andre kanaler vi har samme dag som ulykken skjedde. Det blir og dyktige, velfungerende fagforeninger. tilgang til. Internt jobbes det med mulige en manipulering av indikatorer. Prinsip- Samtidig finner du det motsatte. United scenarier knyttet til hendelsen, slik at vi pet er slik: klarer du å holde folk på jobb Steelworkers, USW har gjort et godt inntrykk. så fort som mulig er faglig forberedt på å selv om de er skadet, slår det ikke ut på Det var også hyggelig å møte deres repre- håndtere resultatet av undersøkelser og statistikken. sentanter og tillitsvalgte fra BP Alaska. selve granskingen etter hendelsen. - Også i Norge har vi tendenser og eksem- •Selv om Ptils ansvar er knyttet til sikker- Arbeidstakermedvirkning pler på at arbeidstakere og fagforeninger heten på norsk sokkel, er vi svært opptatt av Amerikanerne var interessert i å lære mer om holdes ned, påpeker Roy Erling. læring fra hendelser andre steder i verden arbeidstakermedvirkning, og dette prinsippet - Vi har regelverket, Arbeidsmiljøloven - også tragedien i Mexicogulfen. Overføring ble Roy Erling bedt å fortelle om. I tillegg (AML) blant annet, men likevel sliter vi i av lærdom og erfaringer, både nasjonalt og ga han synspunkter på bruken av “Safety- en del sammenhenger. USA har også en internasjonalt, vil bidra til å øke sikker- case” som ligner vår SUT ordning. god del, spesielt viktig er det å trekke fram heten i norsk petroleumsvirksomhet. SUT: ”Samsvarsuttalelse (SUT) er et vedtak gode prosesser for å utdanne tillitsvalgte. •Læring av ulykker og hendelser er et ans- fra Petroleumstilsynet som uttrykker Vi har mye å lære av amerikanernes kunnskap. var også selskapene som opererer i Norge, myndighetenes tillit til at petroleumsvirk- - Kort oppsummert kan vi si at i Norge har må ta innover seg. Tilsynet ser det som en somhet kan gjennomføres med innretnin- vi lovverket og aktive, sterke fagforeninger selvfølge at aktørene i norsk petroleums- gen innenfor regelverkets rammer. Ved- som fundament. industri løpende oppdaterer seg om taket er basert på de opplysningene som hendelsen i Mg og sørger for å implementere er gitt i SUT-søknaden om innretningens Rapporten fra Granskingskommisjonens, CSB lærepunkter i egen organisasjon. Opera- tekniske tilstand og søkerens organisasjon Når CSB kommer med rapporten, vil den tørene i Norge har selvstendig ansvar for og styringssystem, samt myndighetenes også inneholde generelle erfaringer som å drive forsvarlig virksomhet - og gjøre verifikasjoner og øvrige saksbehandling.” kan brukes av annen industri. løpende risikovurderinger basert på all Et tredje område var det såkalte ALARP, ”as - Unntak kan være enkelte kapitler med tilgjengelig kunnskap. low as reasonably practicable”, en metode detaljer som kun angår oljeindustrien. •Ptil har jevnlig kontakt med sikkerhets- for å få risikonivået så lavt som mulig. Når kommer rapporten? myndigheten i USA, basert på en bilateral - USA har nok tenkt på den norske - Det tar nok minst et år før den er klar. Da samarbeidsavtale og gjennom IRF (Interna- arbeidstakermodellen, men utstrakt fag- kan man frykte at mange selskap allerede tional Regulators’ Forum). foreningsknusing vil jo åpenbart ødelegge har gjort ferdig sine prosesser etter Deep- denne muligheten. Så lenge myndighetene water Horizon ulykken. Utfordringen blir å Kultur og systemer er med på å knuse fagforeningene og sparke prosessene i gang igjen. Håpet er at Transocean som hadde boreoppdraget for holde dem nede, blir arbeidstakermedvir- innholdet, erfaringene og konklusjonene BP under ulykken, er verdens største rigg- kning en illusjon. Det er også lav organisas- bringer oss videre. De må forankres i gode selskap. Er det sannsynlig at system og jonsprosent i USA, og ingen fagforening systemer. Skjer det, vet vi at vi vil ha like barrierer som sviktet under Deepwater, har ennå sluppet inn i Mexicogulfen, for å systemer uansett arbeidssted. kun er begrenset til denne riggen, eller ta den delen som eksempel. 12 vil man finne samme kultur på selskapets Tor Stian Holte Statfjord A En bauta i SAFE sokkel Tekst og foto: Mette Møllerop Det nærmer seg raskt siste arbeidsdag for mangeårig klubbleder i SAFE i Statoil-Avdeling Sokkel, Tor Stan Holte. Han selv er den første til å si at ingen er uerstattelige, utviklingen går videre og nye koster er allerede inne i klubbens ledelse. Balansen mellom historie og framtid er da var fagforeningsarbeid en høyt priori- legget, altså utstyret som er ute i feltet. et viktig prinsipp. Å ta vare på historien, tert oppgave, og Tor Stian deltok som Statfjord var en stor arbeidsplass, ikke erfaringene og kunnskapen og bruke sekretær og verneombud. Han fortsatte minst i forhold til bemanningen. To dette grunnlaget til å gå videre, er viktig i papirindustrien fram til september floteller hørte til Statfjord den gangen, for SAFE i Statoil-Avdeling Sokkel. Når 1978 og skiftet beite over til oljeindust- og plattformen var fortsatt under Tor Stian Holte blir pensjonist om et par rien da behovet for folk i Nordsjøen ferdigstilling. I tillegg var det fullt på måneder, er stafettpinnen overtatt av økte. Statfjord A ble tilholdsstedet for boligkvarteret om bord. Å beskrive noe tillitsvalgte som har jobbet sammen Tor Stian, og det er ikke bare den første, som fullt den gangen, har ikke helt med Tor Stian i klubben i flere år. De tar men også den eneste arbeidsplassen samme betydning som i dag. Det var med seg mangfoldige år med fagforen- hans i oljevirksomheten. for eksempel ingen enmannslugar. Fire ingskunnskap fra Tor Stians tid som - Jeg har tilhørt Statfjord hele tida, men stykker delte soverom, med alt det tillitsvalgt, verneombud og klubbleder, jeg hadde en periode som heltidstillits- måtte innebære av natteuro… og kan bruke dette til medlemmenes be- valgt i Statfjordarbeidernes Forening, ste. Det samme grunnlaget for utvikling SaF. I 1997 ble jeg heltidstillitsvalgt i Pådriver for lønns- og arbeidsforhold og forandring ligger i forbundet. Hilde Statoilansattes Forening, som etter Oljeperioden på Statfjord var spennende Marit Rysst som stiller opp som leder- opprettelsen av SAFE, ble SAFE i Statoil - ikke bare på grunn av posisjonen den kandidat mot sittende forbundsleder Avdeling Sokkel. nye industrien fikk for Norge. Arbeidet som ble lagt ned av fagforeningene for å Terje Nustad, har gått gradene sammen med blant annet Tor Stian. En av ”gamlegutta” fra Mobil motvirke amerikansk kultur og innføre - Hilde Marit er en dyktig tillitsvalgt som - Min første arbeidsgiver på sokkelen norsk regelverk og norske rammer for både klubben og jeg mener har de var Sønnico. Fra 1980 ble det Mobil på lik oljearbeiderne, er definitivt en av de kvaliteter som skal til for å gi SAFE en ny linje med en rekke andre statfjordfolk. mest spennende perioder i norsk indust- utvikling og få forbundet til å trekke Det var en spennende periode både ris nyere perioder. At det i det hele tatt sammen. Derfor har vi gitt henne vår støtte oljehistorisk og for oss som jobbet der. var mulig å lykkes så godt, er imponerende og håper at SAFE kan få gleden av å ha Hva var din jobb på plattformen? når en vet at oljearbeiderne som gruppe Hilde Marit som leder etter valget i juni. - Jeg jobbet som instrumenttekniker. ikke lot seg samle utenom arbeidstida. Og det innebærer? Folk reiste fra plattformene direkte til Yrkeskarrieren startet i instrumentavde- - Det innebærer vedlikehold av utstyret hjemsteder spredd over hele landet. lingen i en papirfabrikk i 1970. Allerede som styrer de forskjellige delene av an- Det meste av grunnarbeidet for gjen- 13 Alltid en mulighet til å få en prat med medlemmene. Det kjennetegner Tor Stian. nomføring av streiker og aksjoner ble reagerte myndighetene på. Lønnsnivået eksempel er lugarfasilitetene som derfor gjort om bord, i løpet av de få i Nordsjøen kunne bli et forbilde og et allerede er nevnt. timene man hadde til rådighet utenom mål for industrien på land, og det - Ja som jeg sa, tidligere lå vi på 4-manns- arbeid, søvn og mat. I tillegg hadde bekymret politikere og myndigheter. lugarer. Jeg hadde for så vidt ikke prob- man fagforeningsledelsen på land som Det førte etter hvert til motstandere på lemer med det, andre hadde det nok strategiutviklere. flere nivå og fra flere hold, ikke minst verre i forhold til søvn og hvile. Drivkraften bak kampen for endringer grupper man skulle tro man hadde felles Men snorking og urolig soving må vel ha hadde grunnlag i flere forhold, men interesser med. vekket deg og? viktigst var nok manglende sikkerhet og - Nei, det var sjelden, men jeg opplevde urettferdige lønnsforhold. Statfjordarbeidernes forening, SaF å bli vekket av en oljearbeider med - Mye av det arbeidet fagforeningen la Fagforeningen som er opprinnelsen til mareritt en gang. Det var en som drømte ned i den tida, med blant annet streiken SAFE sokkel, vokste seg stor og sterk i at han lå i en kasse og i marerittet tidlig på åttitallet, la grunnlaget for det denne perioden. SaF var i utgangspunk- våknet opp og ville ut av kassen. Han lå i lønnssystemet vi har i dag. tet en grasrotbevegelse og et viktig øverste køy og begynte å slå i taket for å Det ble et framtidsrettet lønnssystem, prinsipp var partipolitisk uavhengighet. komme seg ut. Det ble et salig rabalder hvor rettferdighet i forhold til faglig Her var det høyt under taket og plass ut av forsøket på å få opp ”kasselokket”. bakgrunn og ansiennitet er tatt godt til alle, uansett politisk tilhørighet. Det I dag er nok alle glad for muligheten til vare på? viste seg også at SaF var en god skole å kunne sove alene på lugaren, og stort - Ja, vi fikk fjernet det amerikanske for utvikling av dyktige tillitsvalgte. Det sett aksepterer og forstår selskap og lønnssystemet som bygget på indivi- er ikke få fagligpolitiske og fargerike myndigheter betydningen hvile har for duelle lønninger og hemmeligholdelse personligheter som har blitt ”fostret sikkerhet. av lønn, altså såkalte ”trynetillegg” opp” i Statoilforeningen. som splittet oljearbeiderne og førte til - Ja, SaF har mange personligheter og Fra innlandet til sjøen mistro og misunnelse. mange dyktige og kjekke folk. Jeg har Som ”landkrabbe” opplevde Tor Stian En kjent metode for å splitte de ansatte vært heldig å bli kjent med mange, både forskjellen mellom land og sjø. Kraftig som gruppe? fra Statfjordtida og gjennom fagforen- vind og høy sjø kjennes godt når du lig- - Ja, og det førte til den fire dager lange ingsarbeidet, og setter stor pris på ger på et flotell. Sjøsyk ble han imidler- streiken som både la grunnlaget for det vennskapet og det flotte samarbeidet vi tid ikke. lønnssystemet vi har i dag, men som har hatt. Det er også viktig å ta med den - Nei, flotellene har en rolig bevegelse også lærte oljearbeiderne at vi har makt kunnskapen og erfaringen disse folkene selv når det er kraftig sjø, men man om vi står sammen som gruppe. sitter på, og de har raust delt kunnska- merker jo duvingen og vinden. I dagens lønnssystem ligger en automa- pen sin med andre. I de senere årene har flotell og lugar blitt 14 tikk hvor den ansatte lønnsmessig byttet ut med seng på land. Som heltids- vandrer bortover og oppover etter faste Positiv utvikling tillitsvalgt i flere perioder fra 1. mai system. Den gang innebar det også Det er mye godt å trekke fram av posi- 1997, sist som klubbleder, har ”slagene” store lønnstillegg for mange, og det tive endringer for oljearbeiderne. Et blitt ledet fra Statoils hovedsete på Til en beskjeden mann å være, må dessertskålen sies å være i overkant stor. valgte vi også å knytte oss til en hovedDet siste styremøtet i Tor Stian Holtes regi i SAFE sokkel - avdeling Statoil, ble avsluttet organisasjon. Valget sto mellom LO og med middag. YS. Et av prinsippene bak valget av YS, vår lange historie og standhaftige prinsipp i forhold til partipolitisk uavhengighet. I 2005 ble landanleggene med i OFS, og forbundet ble omdannet til SAFE. Tor Stian mener det var et av forbundets viktigste vedtak. - Ja, det er det uten tvil. Det er viktige skiller mellom OFS og SAFE. Størrelsen er en ting, men betydningen av mange nye medlemsgrupper som påvirker og får innflytelse på miljøet, er nok vel så Forus. Viktige milepæler har det vært og målsetting om å sikre en forsvarlig viktig. Det har gitt SAFE en bredere bak- noen av dem er mer betydningsfulle enn utvikling på norsk sokkel, var et prinsipp grunn, og det er positivt. Utfordringen andre. Lønnssystemet er en av disse mile- fagforeningene kunne stille seg bak. er å oppnå enighet slik at vi har felles pælene, slår Tor Stian fast. Det samme Etter at Statoil og eierne valgte børsen saker å slåss for. er utviklingen av Statoil. som vei, er vi svært skuffet over utviklin- Andre forbedringer som SAFE har opp- - Statoil ble bygd opp som et redskap gen. Myndighetene har lagt om Statoils nådd? for at olje- og gassvirksomheten skulle rolle, og jeg er redd Statoils satsing - Ja i tillegg til lønnssystemet, har vi komme hele folket til gode. I dag er internasjonalt vil svekke de oppgavene pensjonsordningen. Nå har vi en tjeneste- selskapet børsnotert og drives etter selskapet har på norsk sokkel. pensjon som gir oss muligheter til å gå av ved 65 år. I dagens situasjon er det markedsøkonomiske prinsipper. Det er skummelt. For Norge gjelder å ta ut resten Utviklingen fra OFS til SAFE av oljeressursene på en forsvarlig måte. Det er OFS, Oljearbeidernes Fellessammen- viktig å ta med seg videre. slutning som er forløperen til SAFE og HMS Privatisering er et stikkord. ”medeier” i den tidlige oljearbeider- Tor Stian trekker også fram HMS- - Vi var i mot privatisering. Da Statoil historien sammen med de grupperingene fokuset. Både SAFE sokkel og forbundet tok over operatøransvaret i 1987 på som etter hvert ble til reelle fagorganisasjoner. SAFE har vært pådrivere i HMS-arbeidet. Statfjordfeltet hadde fagforeningen - Ja, til å begynne med var jo fagforening- I landsmålestokk er SAFE anerkjent uravstemning om Mobil fortsatt skulle ene husforeninger. Da Willoch kom inn for kunnskap og innflytelse på dette ha operatøransvaret. Stortinget valgte å på banen, måtte vi ha en landsomfat- området. ikke fortsette med Mobil som operatør, tende organisasjon som blant annet - Det er et veldig viktig område. I den og det var nok greit. Statoils rolle som kunne forhandle på lønnssystem. Vi så senere tid, med bakgrunn i sammen- operatør eid av den norske stat og med at OFS var en nødvendighet. Seinere slåingen mellom Statoil og Hydro, 15 Påtroppende og avtroppende klubbleder, Terje Enes og Tor Stian Holte å sikre et godt samhold i et lag på platt- kombinere studier da jeg var heltidstil- formen. Her veier også arbeidsvilkårene litsvalgt. Kanskje tar jeg det opp igjen for de som jobber på plattformen tungt. nå, i hvert fall vil jeg begynne å jobbe Det er det stor forståelse for hos med- med faget igjen. lemmer og tillitsvalgte. Reiser, er det noe for deg? - Ikke veldig mye, men i ferier. Samarbeidsforhold i selskapet? Kjæresten blir det også mer tid til nå, Samarbeidet mellom fagforening og men verken hun eller hva de to gjør sam- ledelse har mange ganger vært avisstoff men, har noe i SAFE magasinet å gjøre. og utad vært preget av harde tak. Det Det eneste han har å si om den saken, stemmer også i forhold til enkeltsaker er at han gleder seg til mer tid sammen og prinsipielle uenigheter om strate- med henne. giske veivalg. Tor Stian selv har imidler- Friluftstliv vil han imidlertid gjerne tid hatt et greit forhold til flere i Statoils snakke om. Tor Stian er svært glad i skog ledelse gjennom selskapets historie. og mark. - Arve Johnsen står for det jeg mener - Jeg drev med løping på mosjonistnivå var en viktig side av Statoil, å utvinne for noen år siden. Nå begrenser det seg ressurser på en forsvarlig måte. Det er til et årlig løp. Resten av året lader jeg skuffende at andre ledere har jobbet for opp, smiler han. I tillegg driver jeg med privatisering av selskapet. Likevel har det turorientering. omstillingene og oppsplittingen av fag- stort sett vært en grei tone, trass i harde Kanskje også mer sykling? miljøene på plattformene, har det gode tak til tider, men når det er sagt, det er - Ja, sykling blir det også mer av. Også arbeidet våre verneombud og tillitsvalgte stort sett ledelsen i UPN (Utvinning og mer skigåing, regner jeg med. Jeg er glad gjort sammen med medlemmer og produksjon i Norge), jeg har forholdt i å gå på ski. andre ansatte, sørget for at situasjonen meg til. Der har det vært begge deler. Med et svært sunt kosthold på kjøpet, ikke har gått helt over styr. blir han raskt oppfyllelsen av det Men den er ille nok? Livet som pensjonist gamle begrepet ”en sund sjel i et sundt - Ja, det gjenstår mye arbeid og mange Privatlivet er et vernet område for Tor legeme”. avgjørende slag, men vi har etter hvert Stian. Som fagforeningsleder er det Det er vel greit å bli sammenliknet med fått forståelse for flere prinsipp, og vi arbeidet for medlemmene som skal et slikt begrep? håper at vi også skal ha myndighetene i ha fokus. Likevel drypper det ut litt - Ja, det kan du gjerne gjøre. ryggen. informasjon Et av prinsippene det jobbes med, er - Det blir ikke noe problem å fylle tida. Vi i SAFE, både medlemmer og ansatte, hvem som skal utføre arbeidet på platt- Informatikkstudiet har ligget på ”vent” takker for mange års iherdig innsats for formene. en stund. Jeg var i ferd med å ta hoved- medlemmer, klubb og forbund, og øn- - Faste oppgaver på plattformen skal fag da jeg sa ja til klubbledervervet i sker deg lykke til med et aktivt og godt utføres av egne ansatte. Det er viktig for 1997. Det viste seg å være vanskelig å liv som pensjonist! 16 Politiforbundets Arne Johannessen hos SAFE i Statoil Tekst: Tor Egil Løvli. Foto: Morten Olsen Omtalt som ”rosinen i pølsa” holdt Arne Johannessen et engasjerende og lærerikt foredrag for oljefolket fra Statoil. Som i fjor ble årsmøtet til SAFE i Statoil avd. sokkel avholdt på Geilo. Det var litt bedre oppmøte i år men ikke slik at vi kan si oss fornøyde. Møtet gikk over tre dager med et spennende og variert program. For uten ”dei faste postane” som hører til på et årsmøte, gikk vi gjennom innspill fra SAFE i Statoil til kongressen i SAFE i juni, Valg til bedriftsforsamlingen i Statoil, Tariffoppgjør og lønnsforhandlinger 2011, handlingsprogrammet for SAFE Sokkel. Vi brukte en del tid på evalueringen som nå er i full gang av den nye driftsmodellen som ble innført i kjølvannet av sammenslåingen av Statoil og Hydro. Dette er kanskje den viktigste prosessen stor media -interesse, stor fallhøyde mår man må være villig til å bruke noe av som pågår i Statoil for tiden. Dette fordi man trår feil, kan være noen stikkord. omdømmekapitalen for å vinne viktige dette er muligheten til å få på bordet saker. Det nytter ikke å sitte med et svakhetene med modellen for å derav Johannessen trakk frem det å ha en god godt omdømme i banken om man ikke kunne gjøre justeringer til det bedre. forankring av bakgrunn og strategi som er villig til å bruke det. kanskje det viktigste i forhold til det å 17 Rosinen i pølsa var kanskje innlegget drive fagforening. Videre påpekte han Til slutt påpekte han at nøkkelen alltid fra Arne Johannessen fra Norges viktigheten av at partene i en konflikt, går gjennom god dialog. Uten dialog Politiforbund. Ette hans innlegg kan vi begge må komme ut som vinnere. Det å løses ikke konflikter enten det dreier forstå hvorfor Arne er en populær leder. skape felles mål er sentralt i så måte. seg om internt eller eksternt. Arbeidet som gjøres i Politiforbundet har mange likhetstrekk med det å drive Et annet moment var at; ”det er viktigere fagforening i Statoil; offentlig eierskap, å ha respekt enn å være godt likt” og Terje Nustad OLF renvasker ukultur? Tekst: Terje Nustad Foto: Mette Møllerop Dette var en overskrift på en kronikk som Dagbladet aksepterte og hadde i sin avis 25. januar. Det er noe uvanlig da dette var et svar på en tidligere kronikk med replikk fra nevnte direktør i OLF. Kronikken forsøker å sette det hele i et perspektiv, og en på-minnelse om at vi tross alt arbeider i en internasjonal næring. Kronikken er her i sin helhet: Administrerende direktør i OLF, Gro arder, sikkerhetssystemer og ukulturer egentlig OLF med det? Dette skjer sam- Brækken, angriper i Dagbladet 20. importeres ukritisk til stormende jubel tidig som vi leser ukentlig om alvorlige januar historiker Helge Ryggvik for hans fra politikere, myndigheter og eiere. hendelser i oljenæringen. Mexicogolfen, og dens eventuelle be- Ja, selv Ptil som tilsynsmyndighet sluker Vil OLF iverksette noen form for tiltak tydning for norsk oljevirksomhet. Hun det meste og gjemmer seg bak sitt funk- mot de tre involverte selskapene i olje- mener Ryggvik er forutinntatt og ikke sjonelle regelverk, som nettopp legger katastrofen i Mexicogolfen BP, Trans- forholder seg til fakta. Undertegnede er forholdene til rette for at den interna- ocean og Halliburton? Disse tre selskap- leder for SAFE med 10.000 medlemmer sjonale ukulturen er i ferd med å spise ene har i en årrekke spilt en aktiv rolle som arbeider i oljeindustrien. Man kan opp vår HMS-kultur. for å internasjonalisere norsk sokkel. betraktninger rundt oljekatastrofen i New York Times rapport fra ulykken er nesten daglig lese i avisene at mange føler en stadig sterkere utrygghet ved å Selvfølgelig kan vi få en utblåsning og skremmende lesning. Avisen forteller arbeide på norsk sokkel. Og hvorfor det? en katastrofe på norsk sokkel som er om den kyniske risikovilligheten disse lik den i Mexicogolfen. Vi er nære på selskap representerer. Direktør Brækken forsøker seg med flere ganger i året. Mange oljearbeidere såkalt fasadepussing ved å renvaske er redde, de frykter for når og hvor Risikovillighet har blitt et honnørord - i norsk oljeindustri som noe særegent det store smellet kommer. Til tross for motsetning til tidligere. Bonussystemer norsk. Hvis noen her skulle være lite fak- denne negative utviklingen, ser vi nå at og personlig vinning betyr langt mer taorientert må det være oljeindustriens vernetjenesten angripes og blir forsøkt enn et høyt sikkerhetsnivå. Vedlikehold representant og direktør Gro Brækken. svekket. selv på sikkerhetsrelatert utstyr neglisjeres. Deepwater Horizon, Transoceans Norsk oljeindustri har i flere år nettopp Brækken forsøker å minimalisere risiko- stolthet, var intet unntak. Selv om påpekt det faktum at den er en del av nivået og sannsynligheten for en stor- brønnproblemene på store dyp uten den internasjonale oljeindustrien. Alle ulykke på norsk sokkel. Hun sier at erfaringskunnskap var enorme, var også særnorske regler, spesielt innen HMS, næringen aksepterer en viss risiko, men risikovilligheten enorm. ønskes fjernet. Internasjonale stand- aksepterer ikke ulykker. Hva mener Foto: Afp/Scanpix BP presset på helt til katastrofen var Dette er amerikanske ledelsesteorier, forsøker å renvaske. Det er svært få som et faktum, bonuser og tidsfrister stod såkalt HR, som innføres ukritisk. snakker om menneskene som arbeider og utsettes for direktørenes kynisme og i fare. Vedlikehold var utelatt, automa- risikovillighet. tiske varslings- og nedstengningssyste- Nye ledere i oljeindustrien sendes til mer var koplet ut. Det var uklare og USA for å læres opp i antidemokratiske motstridene prosedyrer som skapte bes- ledelsesteorier. Det fikk vi også et 94 oljearbeidere måtte rømme Deepwater lutningsvegring og manglende styring. innblikk i forbindelse med Deepwater- Horizon. Noen i livbåter, mens andre – Og kontroll var uviktig. katastrofen. På ulykkesdagen var BPs også skadde - måtte hoppe 60 meter ned ledelse på riggen for å overrekke en i havet. Og 11 døde oljearbeidere ble Den ”utenkelige” katastrofen måtte nok sølvklokke i premie til en oljearbeider igjen. Flere av de overlevende ble skadet en gang skje, og det var ikke tilfeldig. som hadde funnet en defekt bolt i fysisk som psykisk for resten av livet. Avdekking av storulykkepotensialer og boretårnet, og rapportert denne. overordnede sikkerhetssystemer blir SAFE etterspør en langt større ydmykhet mer og mer fraværende. Den interna- Det var viktigere enn at brønnsikrings- og respekt for realitetene fra OLFs side. sjonale, og nå også den norske olje- ventilen, selve hovedventilen som skulle De og deres medlemsbedrifter må bli industrien, innfører individbaserte forhindre en utblåsning ikke var vedlike- langt mer lydhøre overfor oljearbeid- sikkerhetssystem som overfører holdt, i henhold til føderale forskrifter, erne som varsler om hva som egentlig sikkerhetsansvaret fra selskapet til industristandarder og anbefalinger fra skjer på norsk sokkel. Hendelser som hver enkelt ansatt. utstyrsprodusent. Det var det ingen som altså skaper utrygghet og frykt blant brydde seg om. oljearbeiderne og deres familier. Hver dag. Oljearbeideren blir nå analysert, karaktersatt og stemplet inn i koder med farge- Da forstår man at en slik katastrofe prikker eller dyrenavn, som visstnok kunne skje, ja nesten var uunngåelig. skal fortelle noe om din personlighet. Det er altså denne ukulturen OLF Innleie av arbeidskraft i ISO-bransjen og EUs Vikarbyrådirektiv Tekst: ISO-fagene i SAFE Foto: Arkiv ISO-arbeiderne har i lange tider vært petroleumsindustriens ”sesongarbeidere”. Det går knapt en vinter med norsk oljeproduksjon uten at mange hundre, kanskje så mange som tusen av oss permitteres. Noe av dette sies å være på grunn av Viktige begrensninger på muligheten til reglementet, vil de i mange situas- vinterværet i Nordsjøen, men aktivi- til å benytte innleid arbeidskraft finnes joner vite at det å kreve etterlevelse er teten for ISO-fagene på de ulike instal- i prinsippet i Arbeidsmiljøloven og Hove- jevngodt med å stå uten jobb der og da. lasjonene svinger mye mer enn hva davtalen (YS/LO-NHO § 9-3). Tariffavtalen Fraværet av organiserte klubber gjør værforholdene skulle tilsi. Med en gang som SAFE (fom 2010) og Fellesforbundet ikke håndhevelsen av regelverket noe det for eksempel trengs sengeplasser har med Byggenæringens Landsforbund enklere. til annet personell enn det ”faste”, er (FOB §1-2) gir også i utgangspunktet de det ISO-fagene som blir flyttet fremst tillitsvalgte en forhåndsvis forhandling- Dette fører igjen til at hundrevis av i køen for demobilisering eller i siste srett på bruken av innleie.Likevel ser vi ISO-arbeidere i praksis lever uten sikker liten får utsatt utreisen offshore og må at disse kontrollmekanismene i praksis inntekt, og i en sådan situasjon er det vente på ubestemt tid. ISO-bedriftene ikke hindrer bruk av ulovlig innleie. Det nærmest umulig å få lån i bank eller aksepterer dette så lenge de enkelt finnes en hel myriade av bedrifter med kunne planlegge større ting i livet. En kan skyve ulempene nedover på sine hovedbeskjeftigelse å leie ut arbeids- slik virkelighet fungerer også som en ansatte. Det finnes nok av eksempler på kraft til de store ISO-firmaene som har undergraving av rotasjonsprinsippet; så ISO-arbeidere som gjennom flere år har kontrakter med oljeselskapene. Mange lenge man ikke har fast inntekt reiser levd av lønninger i 10 måneder av året av disse spekulerer (lovlig eller ulovlig) i man gjerne hvor som helst når som og permitteringspenger fra NAV de to dårligere arbeidsvilkår for sine folk. Ofte helst, og på så kort varsel som helst. resterende. dreier det seg om at de prøver å unndra Uten kompensasjon ! seg lønnsplikt mellom oppdrag. I stedet I perioder hvor aktiviteten stiger brått for å permittere og måtte betale arbeids- Hvis ansatte i de store ISO-bedriftene på brukes ofte innleie. Det har igjen ført giverperioden sier de bare at ”det mange måter har blitt behandlet som med seg en kultur hvor innleie er blitt finnes ikke jobb akkurat nå”. Samtidig oljebransjens pariakaste, så blir ringe- helt gjengs og dagligdags, til tross for ansetter de folk midlertidig, gjerne en vikarene i utleiebedriftene til sammen- at dette i de fleste tilfeller er ulovlig. kontrakt per mobilisering, selv om dette ligning å betrakte som de kasteløse. Ikke sjelden har man opplevd innleie er ulovlig i henhold til arbeidsmiljølov- av ISO-arbeidere offshore midtvinters, ens § 14-9. De fleste som er ansatt i I motsetning til de fleste andre gruppene til og med mens fast ansatte har vært slike bedrifter har dessverre ikke veldig på sokkelen er ISO-arbeiderne, selv i permitterte, og da er det i hvert fall ikke mye kunnskap om arbeidsmiljølovens kontraktørselskapene, ofte ikke garan- snakk om en ”topp i aktiviteten”. bestemmelser. Skulle de likevel kjenne tert noen som helst form for fast rota- sjon. Veldig mange sendes både hit og på arbeidsplassen. Hvis denne med- i virksomheten. Vikarbyrådirektivet dit med bruk av både uspesifiserte turer bestemmelsen skal være reell betinger bryter prinsippet om at normen skal og tilfeldig varighet på avspaseringspe- det et topartsforhold mellom arbeids- være fast ansettelse. Her forsøker EU å rioden, stort sett uten kompensasjon. giver og arbeidstaker, ikke et treparts- gjøre innleie til en like fullt akseptert Den overskyggende grunnen er at ISO- forhold hvor den innleide parten er uten ansettelsesform, bare med unntaksvise folket på papiret ikke kan kreve fast ro- innflytelse. Derfor har ISO-arbeiderne all begrensninger som ”allmenne hensyn, tasjon da tariffavtalen har blitt svekket, mulig interesse av å få økt kontroll med beskyttelse, sunnhet, sikkerhet” også blant annet med nye bestemmelser i innleien av arbeidskraft i bransjen. videre. Det betyr at bevisbyrden blir snudd på hodet: Fra at arbeidsgiver 2006. De av oss som jobber offshore er jo ”ansatt på land”, påstår bedriftene. Selv Det bør ligge eksepsjonelle forhold til må kunne dokumentere behovet for ikke folk som har jobbet offshore i flere grunn for at kontraktørbedriftene skal innleie, blir det med direktivet opp til tiår har en anerkjent arbeidsplass på benytte seg av innleid arbeidskraft jf. fagforeningene å bevise at spesielle sokkelen. Den gjeldende tariffavtalens aml. § 14-9 og §14-12. Slik har nemlig vilkår ligger til grunn for å nekte innleie. nye bestemmelser fra 2006 pålegger Norge bestemt at arbeidslivet her i Det vil heller ikke lenger være opp til ikke arbeidsgiverne å regne ventetid landet skal fungere. Heldigvis har vi norske myndigheter å definere hva etter endt avspasering som en del av også aml. § 14-14 som gjør det mulig å som skal gjelde som unntak fra (hoved) årsverket. Dette ble tragisk nok ble slått gå til retten for å kreve fast ansettelse regelen om innleie. Det vil være opp til fast i arbeidsretten i en enstemmig dom hos innleiebedriften ved ulovlig bruk EF-domstolen å avgjøre tolkningen av i 2009. Her mener SAFE det er på høy tid av innleie. Det er på tide at SAFE og direktivet. Med tanke på de siste årenes med en omkamp. Vi kan ikke akseptere Fellesforbundet går sammen om å få dommer i EUs domstol for arbeidsretts- at en hel yrkesgruppe blir nedgradert til bukt med den ulovlige og spekulative saker er vi allerede her på veldig utrygg i teorien å være ringevikarer (!) innleien i bransjen. grunn; de går rimelig konsekvent imot arbeidsfolk sine interesser. Ett av de sentrale kravene til fagbeveg- EUs Vikarbyrådirektiv: elsen er å sikre innleide arbeidere like I disse dager opplever vi imidlertid et For å prøve å gjøre direktivet mer gode vilkår som de fast ansatte i bedrif- sterkt press for å fjerne restriksjonene spiselig for fagforeningene har man i ten. Dette er viktig, ikke bare for verdien på bruk av innleid arbeidskraft. EUs direktivet tatt med en klausul om at fast av likebehandling i seg selv, men også Vikarbyrådirektiv har som hensikt å ansatte og innleide skal likebehandles. for å fjerne insentivet for spekulativ sidestille innleie med normen for fast Særlig gjelder dette lønnsvilkår men hva innleie. Jo større bruken av innleie er i ansettelse. Det vil i praksis fungere med pensjonsforpliktelser, diettgodt- en bedrift, jo mindre innflytelse vil de som et angrep på både FOB og på gjørelse, reiseutgifter, innkvartering ansatte og klubben(e) ha på arbeids- norsk arbeidsmiljølov. I henhold til osv? forholdene i bedriften. Og innleide dagens lovverk er innleie og midler- arbeidere har ofte veldig lite innflytelse tidige ansettelser bare tillatt når det For ISO-arbeiderne er saken enkel; vi går der de jobber. Slik kan innleie brukes til er snakk om vikariater for fast ansatte stort sett alle på minste tarifflønn og å undergrave den demokratiske tradi- som er fraværende eller når arbeidet tariffavtalen vår, FOB, er inntil videre sjonen i Norge med medbestemmelse skiller seg fra det som ordinært utføres allmenngjort. Det betyr at det per dags 21 vilkår som de faste ansatte, selv om utfordringene i oppfølgingsfasen er mye større når man ikke jobber i samme firma. Nedenfor finnes en liste over hvilke krav vi på helt eget grunnlag kan fremme i kampen mot den økende bruken av innleie i bransjen. Vi trenger alt annet enn en åpning for mer innleie i til ISO-bedriftene, særlig når noen av de store aktørene selv eier ”vikarbyråer” som hovedsakelig rekrutterer en stor del av sine midlertidig ansatte utenlands, og med det formål å leie folk inn til seg selv. - Seks nødvendige forandringer for er mer anstendig arbeidsliv: dato ikke er mulig på lovlig vis å bruke ing for oss ISO-arbeidere, i likhet med innleie til å dumpe lønningene. At det veldig mange andre grupper i Norge, likevel skjer har vi ingen garantier mot, at Vikarbyrådirektivet ikke blir del av men Vikarbyrådirektivet vil ikke hjelpe norsk lovgivning. De store partiene på oss med dette. stortinget, inklusive Arbeiderpartiet, Det Vikarbyrådirektivet faktisk kan dolket oss vanlige arbeidsfolk i ryggen gjøre er å sørge for at flere av oss i fram- da de gikk inn for tjenestedirektivet i tiden vil jobbe som innleid arbeidskraft. 2009. Vi håper de har kommet på bedre Det vil gjøre det enda vanskeligere å tanker siden den gang. Skulle det noen holde oppsyn med at tariffavtaler blir gang være et poeng å ha vetorett mot overholdt, og ansattes rettigheter re- direktiver fra EU så er det nå, og den må spektert. Og, ikke minst; det vil gjøre det brukes. 22 enda vanskeligere for oss å samle folk bak kravet om en bedre tariffavtale. Derfor er det av avgjørende betydn- Nå er vi heldigvis ikke avhengige av *Bedre lovverk for å sikre faste ansettelser *Kollektiv søksmålsrett ved brudd på bestemmelser om midlertidige ansettelser *Lik behandling av de innleide og faste ansatte *Sikre betaling mellom oppdrag for ansatte i bemanningsselskap *Full innsynsrett for de tillitsvalgte både i utleie- og innleiebedrift *Innføring av solidaransvar for innleiebedrifter EU for å kunne fremme kravet om at innleide arbeidere skal ha like gode ISO-fagene i SAFE Vi trenger en egen tariff for ISO-fagene, sier Atle Forfang Rostad Tilbakeslag for allmenngjøringskampen Tekst: Atle Rostad. Foto: Mette Møllerop Den 20. desember gjorde Tariffnemnda en serie vedtak vedrørende videreføring av allmenngjøringsforskriftene for noen utvalgte tariffavtaler på enkelte områder. Tre forskrifter om allmenngjøring ble Byggebransjen er ikke videre utsatt for videreført: konkurranse fra utlandet, men i mye - Tariffavtale for byggeplasser i Norge større grad påvirket av konjunkturs- (noen deler av FOB, som lønn, reise, vingninger innenlands. Da er det nok losji etc.). Herunder forstått også FOB et viktigere prinsipp for NHO å sikre at for ISO-fagene (etter dagens tolkning) innenlands konkurranse mellom deres - Verkstedsoverenskomsten (VO) for egne medlemmer skjer på like vilkår, skips- og verftsindustri og ikke vendes til fordel for de aller - Tariffavtale for gartner- og jordbruks- mest skruppelløse og kyniske aktørene. næringene Samtidig er det en bransje hvor både fagforeninger og arbeidstilsynet sliter To forskrifter om allmenngjøring ble veldig med å holde en systematisk form opphevet: for kontroll, og da blir det vanskelig å - Tariffavtale for elektrofagene på argumentere mot behovet for allmenn- byggeplasser i Oslo-regionen gjøring. - Verkstedsoverenskomsten + Landover enskomst for elektrofagene for I verftsindustrien er man i direkte enkelte petroleumsanlegg på land konkurranse med hele verden, og da er (Statoil og Shell) fristelsen og insentivene for å ha lov til å underbetale mye større for den “ Hvis vi gjorde et tankeeksperiment og prøvde den samme logikken på andre områder i samfunnet som er bundet av visse regler; hvordan ville det se ut? 23 NHOs representant i tariffnemnda tok norske arbeidsgiversiden sett under ett. man vite at det ofte finnes en myriade ut dissens på videreføringen av VO for Tariffnemnda gikk heldigvis ikke med på av innleiebedrifter ved norske verft. Når skips- og verftsindustrien, men stemte argumentasjonen fra NHO, som mente det foreligger et såpass stort omfang av for videreføringen av avtalen for bygg- at vilkårene for allmenngjøring ikke utsetting av oppgaver, med arbeids- fag. Dette henger trolig sammen med lenger var tilstede. Verftene er trolig givere i flere ledd og innleie fra utlandet, hvordan de ser på fordelene av å kunne lettere å følge opp for både klubber er faren for spekulativ lønnsdumping så underbetale arbeidere i de respektive og tilsynsmyndigheter enn samtlige definitivt til stede. Dette har nemnda sektorene. av landets byggeplasser. Samtidig skal også trolig lagt til grunn for videreføringen. For ISO-fagene er det aller mest nemnda. Dette er naturlig med tanke ville det se ut? interessant å se på opphevelsen av på hvilket ståsted de to har. At NHO For eksempel: Skulle det være lov å allmenngjøringen av VO på petroleums- mer eller mindre systematisk er imot voldta helt til det faktisk skjedde en anleggene på land. Dette ligger oss allmenngjøringsforskriftene er ikke noe voldtekt ? Eller rettere sagt, helt til noen nærmest i både geografi og omfang. nytt; arbeidsgivernes organisasjoner beviste at det fantes en systematisk Vi ser her at nemndas flertall (kun Los har helt siden tariffavtalenes fødsel fare for gjentatte voldtekter ? representant tok dissens) ikke lenger ivret for å undergrave dem gjennom for- Hva med fartsgrenser? Skulle det være mener at vilkårene for allmenngjøring søk på individuelle eller kollektive avvik. lov å kjøre for fort helt til omfanget ble så stort at ulykkestallene virkelig er tilstede. På tross av at det på landanleggene er utstrakt bruk av innleie Fagbevegelsen har etter gjeldende fra både inn- og utland, så mener altså forskrifter bevisbyrden når det kommer nemnda at faren for dumping ikke til allmenngjøring. Det kan i praksis bety Her synes det som om man overhodet er overhengende. Uten å kjenne til at utleieselskapene som driver med ikke har tenkt over føre-var-prinsippet. grunnlaget for opphevelsen, som heller lønnsdumping slipper unna ansvaret Hvordan vil arbeidsgiverne tolke et ikke er inngående forklart på nemndas så lenge de klarer å skjule dette overfor signal om at det plutselig ikke lenger er hjemmeside, så kunne denne argument- tilsyn og fagbevegelsens vaktbikkjer. ulovlig å betale under tariff? Denne asjonen dessverre lett overføres på FOB Arbeidsgiversiden som leier inn preventive effekten har jo tross alt vist i ISO-fagene. Vi vet allerede at bruken av arbeidskraft fra utlandet gir ofte seg å være en viktig del av forebyggingen innleie i ISO-bransjen er økende, og at forsikringer av typen ”Vi driver god opp- mot dumping. I det siste har det for opptil flere arbeidsgivere i bransjen ser følging av bedriftene vi leier inn folk fra, eksempel blitt avdekket en rekke tilfeller til utenlandske foretak for å bemanne og har full tillit til at ting foregår etter av grov underbetaling blant under- plattformer og landanlegg (se også egen reglene”. Har vi kanskje hørt det samme leverandørene av renholds- og pleie- sak om innleie). når det gjelder f.eks. Adecco og Oslo tjenester til Oslo Kommune. Her kunne Kommune? Insentivene for bedriftene riktignok kommunen hevet kontrakten Begrunnelsen for opphevelsen av de to som leier ut arbeidskraft til å jukse med med selskapene det gjelder, men skal sistnevnte forskriftene var i all hoved- forholdene er i hvert fall for store til at vi vi på tross av den sanksjonsmuligheten sak at det ikke lenger kan dokumenteres kan stole blindt på slike forsikringer. si at det er greit å tjene penger på å ut- 24 fare for lønnsdumping, og da særlig til begynte å stige? nytte folk på det groveste uten å måtte ugunst for utenlandske arbeidstakere. Det å kreve dokumentasjon for at stå til ansvar overfor de utnyttede og På Arbeidsdepartementets hjemme- underbetaling faktisk skjer som eneste samfunnet i etterkant? Svarer vi ja på side står det at ”Nemnda legger vekt mulighet til å gjøre minstelønnsnivået det spørsmålet mener jeg vi er på ville på Petroleumstilsynets erfaringer…”, universelt er en heller merkelig form for veier (!) Dagens arbeidsmarked er ikke mens LO sin representant i nemnda tok argumentasjon. Hvis vi gjorde et tanke- som det var da tariffavtalene først ble dissens. Her er det helt klart sprikende eksperiment og prøvde den samme spikret på plass, og det bør vi ta høyde oppfatninger mellom statlige tilsyn logikken på andre områder i samfunnet for i kampen for å bevare anstendige og fagforeningsrepresentanten i som er bundet av visse regler; hvordan arbeidsbetingelser. Frode Roberto Rettore Veien til egen tariffavtale for ISO fag 2012 Når det gjelder hovedtariffoppgjøret i 2012 For å oppnå en egen avtale er vi helt avhengig av dere med- Vi vet at det er veldig mange som har store forhåpninger, og Vi takker dere alle for å ha tillit til det vi driver med, uten dere det må vi ha. Vi i styret har jevnlig møter med andre bedrifter vil dette ikke vært mulig. lemmer. i samme bransje. Det er utrolig viktig at vi som driver med det samme setter et felles mål. For å få satt fokus på våre krav vil det bli satt i gang en del tiltak. SAFE i Norisol vil søke støtte fra andre faggrupper som er organisert i SAFE. Men nå er det en gang sånn at vi må stå for det meste av jobben selv, og da gjenstår det enda en del arbeid, spesielt på tvers av firmaene. En historisk dag i SAFE i Norisol SAFE i Norisol har for første gang godtatt og skrevet under på en ny lokal særavtale. Fredag den 12.02.2011var en historisk dag i SAFE i Norisol. SAFE i Norisol har for første gang godtatt og skrevet under på en ny lokal særavtale. Vi er fornøyd med at nå endelig har klubben og bedriften blitt enige. Klubben vil takke alle som har bidratt til å få dette til. SAFE i Norisol ønsker å få andre SAFE klubber i ISO faga og andre foreninger til å kreve å gå over på egen avtale for ISO arbeiderne. SAFE i Norisol HAR FÅTT NOK og oppfordrer alle til å gå til sine respektive kubber med en klar oppfordring om å kreve en egen ISO avtale. Med Vennlig Hilsen Frode Roberto Rettore Klubbleder SAFE i Norisol Hvis vi går ut i streik i 2012 uten å ha oppegående klubber i de fleste bedriftene sliter vi litt, uansett hvor mye støtte vi har andre plasser. Dette må vi bare innse. 25 Klar for innsats, anestesisykepleier Liv Raad fra Larvik og Inger Staff. Inger Staff: - Nødhjelpsarbeid setter ting i perspektiv Tekst: Kjell Terje Skrunes Foto: Privat/ICRC Nestleder i SAFE, Inger Staff er blant Det Internasjonale Røde Kors (ICRC) mest erfarne nødhjelpsdelegater. Nestlederen og operasjonssykepleieren med permisjon fra Odfjell har i vår tilbrakt tre uker i krigsherjede Libya. - Slike oppdrag setter ting i perspektiv, sier hun Gjennom tre tiår har Inger Staff vært en behandling av skadede på sykehusene del av det kirurgiske beredskapsteamet i området, men mye av arbeidet bestod i Røde Kors, helsepersonell som på kort i å skaffe oversikt over hjelpebehov og varsel kan bli sendt ut hvor som helst rapportere dette til Det Internasjonale i verden når naturkatastrofer eller Røde Kors sitt hovedkvarteret i Geneve. konflikter krever øyeblikkelig innsats. Mentalt er de forbredt at telefonen kan Velfungerende helsevesen komme når nyheter om humanitære - Det libyske helsevesenet er velfunger- katastrofer fyller mediene. ende, med velutdannede leger og sykepleiere, men denne situasjonen de nå er Staffs liste over oppdrag er etter hvert oppe i, er for dem ekstrem og noe de ikke blitt lang. I fjor var hun i Haiti etter var forberedt på. Men nettopp slike jordskjelvkatastrofen, og nå er hun altså situasjoner har vi erfaringer fra, og tilbake etter tre uker i Libya. kunne derfor bidra mye når det gjaldt opplæring i krigskirurgiske teknikker - Vi oppholdt oss i Benghazi og om- og organiseringen ved masseskader. rådene rundt, altså i den delen som For eksempel mottak og prioritering av kjemper mot regimet i Tripoli. Overalt pasienter, nødvendigheten av å innføre hvor vi kom ble vi tatt varmt imot, det vaktplaner for å ikke slite ut personellet, var tydeligvis viktig for dem at utenfor- og andre nødvendige rutiner for å skape stående skulle få se hva regimet utsatte orden i en kaotisk situasjon, forteller Staff. 26 befolkningen for. Og dokumentasjon er “ - Folk undrer seg ofte hva som driver oss til å delta i slike oppdrag. For meg er det i første rekke at arbeidet oppleves så meningsfylt. Jobben er viktig - bokstavelig talt livsviktig. var en del av tok seg av opplæring av denne gruppen. jo også en del av Røde Kors sin oppgave Det var en del utenlandske sykepleiere i slike konflikter, sier Staff. som var ansatt på sykehusene, og Organisering gir trygghet mange av dem hadde flyktet. Disse ble - Krigskirurgi er en spesiell disiplin, så vi Sammen med tre kolleger, to leger erstattet av frivillige fra Røde Halvmåne kjørte også kurs for det faste personellet, og en sykepleier, deltok hun direkte i i Libya, og det norske teamet som Staff sier Staff som følte seg trygg under hele Litt bekymret under inspeksjonen av sykehusets blodbank. Til høyre Som i alle kriger, barna blir også ofre. Johan Storm Munch. Inger Staff i samtale med frivillige kvinner fra Libyas Røde Halvmåne. – Meget oppegående og selvstendige kvinner, sier Inger. oppholdet. Hun begrunner denne tryg- jo slik at alle vi som reiser ut på slike det meste av verden. Noen, som nå i gheten med at Det Internasjonale Røde oppdrag vet hvor utfordringene ligger i Libya, korte oppdrag, men Staff har også Kors er tvers igjennom profesjonell, denne type situasjoner. Og er det ”fersk- hatt oppdrag som varte ett helt år. Blant og at organisasjonen gjør alt som kan inger” blant oss, blir disse selvsagt tatt oppdragene er innsatsen i Thailand, på gjøres for at personellet den sender ut spesielt vare på av de i teamet som har grensen til Kambodsja i forbindelse med er både forbredt og blir vel ivaretatt i et lang erfaring, sier Staff. flyktningstrømmen fra Pol Pot-regimet 27 i 1981, jordskjelvkatastrofer i Iran, Java, konflikt- eller katastrofeområde. Hjelpearbeid gjennom tre tiår Sumatra og sist i Haiti i fjor. For å nevne - Hovedkvarteret i Geneve hadde som Blant dem er hun. Det første oppdraget noe av innholdet på en lang liste. Hun alltid gjort grundig forarbeid, etablert var i Libanon etter den israelske invas- var også ICRC-delegat under den rus- de nødvendige kontakter med lokale jonen der i 1978. Og siden gang har Staff siske invasjonen i Georgia i 2008. myndigheter, og vi ble behørig briefet stått på ICRCs lister over nøkkelsper- om situasjonen og utfordringene som sonell som på kort varsel kan sendes ut. På Haiti var hun også i 2004 da det lut- ventet da vi landet i Kairo. Og så er det Det har brakt henne på oppdrag over fattige landet også ble rammet av natu- Det libyske helsevesenet er velfungerende, med dyktige leger og Briefing i Benghazi: Inger Staff, Liv Raad og kirurg Johan Storm Munch. sykepleiere. Sykepleier Inger Staff på operasjonssalen på sykehuset i Benghazi . rens vrede – en katastrofe forårsaket av Profesjonell distanse Hvor lenge skal du holde på med dette? en tropisk syklon de færreste av oss nå - Du har sett mye lidelse og død, hvordan - Til jeg stuper, håper jeg! Jeg blir en husker. Sånn er det med naturkatastro- takler du de sterke inntrykkene? ”ung” pensjonist og har da lyst å ta fer, de er så mange at vi glemmer dem - Man er nødt til å ha en profesjonell lengre oppdrag enn disse tre ukene fort. I hvert fall vi som ikke har opplevd nærhet og samtidig distanse til det. Det i Libya. Jeg vil holde på med dette så dem på nært hold. er noe alle helsearbeidere må ha, du lenge jeg kan, for det oppleves som skal ta inntrykkene innover deg, du har svært meningsfylt og derfor også per- - Folk undrer seg ofte hva som driver oss lov å føle sorg men det skal ikke være sonlig tilfresstillende. Arbeidet du gjør til å delta i slike oppdrag. For meg er det nedbrytende, kanskje mer en erkjen- er veldig konkret, du ser at det hjelper. i første rekke at arbeidet oppleves så nelse at dette er en del av livet. Jeg har Og så setter det altså våre ”hjemlige” meningsfylt. Jobben er viktig - bok- aldri hatt behov for noe mer enn den problemer, bekymringer og krangler i stavelig talt livsviktig. Derfor opplever vanlige debriefingen etter oppdrag, det perspektiv. Også sånn er dette nyttig for jeg en stor jobbtilfredsstillelse når jeg er det de færreste oss som har. Det har meg, sier Inger Staff. er ute på denne måten, og skulle gjerne med profesjonalitet, men kanskje mest vært i Libya lenger, sier Staff. med erfaring å gjøre. Art 12olje Fritid Ikke og sand, men olje og smykkesteiner Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og ”smykkegjengen” representert ved Trond Wisnes Visste du at noen oljearbeidere lager smykker i fritida si? Ser du for deg røde kjeledresser og oljete never som varsomt behandler de flotteste sølvkjeder, øredobber og armbånd? Her er de! Ingrediensene er kostbare. Nå er sølv- - Nei det er helt uaktuelt, i hvert fall for Begynnelsen prisen oppe i åtte kroner grammet, min del. Den viktigste gleden er å forme Årsaken til at dette startet opp, ligger forteller Runar Strander, en av ”sølvgut- smykkene, og skulle jeg ha salg som hos en av damene i forpleiningen, tene” på West Epsilon, en av Seadrills motivasjon, vil det viktigste aspektet Sodexos egen Aud Marie Fugelli. rigger. forsvinne. Jeg vil heller gi bort smykker Hun maste om dette, sier Runar. - Jeg håper gjengen vår fortsetter å lage i gaver, ved spesielle anledninger og la - Til slutt sa vi ok og satte i gang. smykker selv om det begynner å bli dyrt. det være en overraskelse for mottakeren. Og angrer ikke? Det er en fantastisk hobby og en glede å - Nei, så visst ikke. Det var et genialt se de ferdige resultatene. Vekta viser godt over tusenlappen forslag. Aud har all ære av dette. Da de begynte med dette arbeidet kostet For kuriositetens skyld legger vi et par Gruppen er ikke bare racere på smykker. sølvet 3 kroner grammet. Runar er av smykkene på vekta. Henholdsvis 117 Også kniver er blitt en spesialitet. Det usikker på hvor lenge siden det egentlig og 143 gram. Med bakgrunn i sølvprisen er ikke få kniver med utsøkte skaft og er, men de har holdt på en del år nå. er bare materialene oppe i underkant av flotte knivblad som etter hvert har blitt - Stigningen i sølvprisene viser at vi har tusen kroner og nærmere 1200 kroner. fraktet hjem fra riggen. holdt sammen lenge. Vi er en godt sam- Det er altså ikke så rart at vi betaler i Men kontrollen da? Ingen problemer mensveiset gjeng, ser du. dyre dommer for å få vakre ting rundt med kniver der? Hvis det blir for dyrt for dere, må dere halsen når vi kjøper det i sølvsmed- - Nei, ikke vanligvis, men den bitte kanskje overveie noe salg? butikken. lille kniven her, den ville de ta fra meg 29 i sikkerhetskontrollen på flyplassen En kreativ container - Ja, med litt fordommer kan du få det på Torp. Selv om det er sjelden jeg blir Gruppen består av 10 til 15 stykker. Etter- til å passe. Men vi har rene hender, ikke sint, var nok det en av de få gangene som de går forskjellige skift, teller gruppen kjæledresser og oljete fingre. jeg så rødt. Jeg forlangte øverste sjef ofte fem til seks medlemmer per skift. Lager dere spesielle kniver? for sikkerheten på plass, og fikk kniven Arbeidsplassen er i en container, en - Nei, vi liker i grunnen godt de tradis- tilbake. kreativ container som de selv beskjedent jonelle norske knivene. De har knivblad Det er vel nesten så en kunne mistenke nok kun kaller ”hobbycontaineren”. smidd for hånd som vi må kjøpe ferdig. kontrolløren for å forelske seg i den lille - Av de som er representert på bildene Vi har nemlig ikke lov å drive med varmt vakre kniven? våre her ser du Aud selvfølgelig, Arne arbeid om bord. Runar ler. Håkon Hansen og meg selv. Arne lager Skaftene lages av forskjellig materiale. - Tja, du skal se det. Nå er den i hvert fall for øvrig mest kniver. Han mener at Valbjørk er mye brukt. her hvor den hører hjemme. han ikke har fingre som passer til å lage - Valbjørken har en sykdom eller en mu- Aud selv, er hun også med på knivlaging delikate sølvsmykker. tasjon som gjør at barken gror innover eller er det bare smykker hun driver på med? Endelig en som passer til bildet mitt mot midten. Det gir treet veldig flotte - Nei, foreløpig har hun ikke slått seg på av oljehender som putler med små tegninger. kniver, så herved er hun utfordret! sølvringer? Smykke- og knivgjengen har for øvrig 30 en veldig god leverandør på tre fra - Jeg vet ikke om kona syns det akkurat, Børge Botnen. Han har tidligere jobbet i men jeg håper hun blir glad for det jeg Smedvig, slik at han hører for så vidt til lager. Jeg ser jo at smykkene blir brukt, ”familien”. og det betyr nok at selv om jeg bruker I tillegg til valbjørk brukes bøffel- en del tid på dette, er hun fornøyd med horn, hvaltann og andre tresorter, resultatene. selvfølgelig. Det er viktig at materialet er godt å ta i, og det henger også sammen med utformingen. Kniven skal ligge godt i hånda. Hvor mange kniver lages på en tur? - Det varierer fra person til person. Jeg kan sitte i månedsvis og tegne et knivblad. Jeg syns det er moro å finne formen. Andre lager kniver på løpende bånd, gjerne 12 – 14 kniver i løpet av en tur. Her er vi forskjellige. Han som lager flest kniver er med i et jaktlag og syns det er kjekt å gi lagkameratene hver sin kniv. Kona er glad for hobbyen Å ha en mann som fyller smykkeskrinet med de vakreste ting, må vel være prototypen på en drømmemann? 31 I 2007 utviklet Svein Svein Tore Bjelland og Sigve Halvorsen et prosjekt om bedriftsstyrerepresentasjon. I dag sitter klubben der. Tellef Hansen, De Facto, gir gode råd. Petroleumstilsynet inn som tilsynsmyndighet Tekst og foto. SAFE-klubben DSN/Mette Møllerop (redigert) Situasjonen innenfor ROV- og surveyområdet er utfordrende. Sosial dumping er stikkordet og behovet for Petroleumstilsynet er åpenbart. Det slo årsmøtet SAFE i DSN klubben fast i en resolusjon. Møtet ble avholdt innendørs, selv om man kunne utført dette ute i et aldeles nydelig vårvær. Stedet var Suitell Edvard Grieg i Bergen og dato var 30. april. Møtet ble ledet av valgt ordstyrer Bernt Hodne, SAFE organisasjonssekretær, som var invitert av klubben til årsmøtet. I årsarapporten til avtroppende leder Elise Søyland kunne man lese at permitteringer og oppsigelser preget klubbarbeidet på våren i 2010, som en fortset- “ Det er Styreforeningen i Norge som Vi skal kjempe for at ROV får vårt rettmessige krav på EN tilsynsmyndighet oppfylt. ” telse av hva som var tilfellet også på slutten av 2009. holder disse kursene for at nyvalgte representanter skal være forberedt til å ta fatt på sine verv. Bedriftsstyret i DOF Subsea Norway AS registrert i registeret i Brønnøysund, består av: Daglig leder: Jan Kristian Haukeland Styrets leder: Mons S. Aase Styremedlem: Duncan L. McPherson Styremedlem: Roger Andersen Styremedlem: Svein Tore Bjelland Styremedlem: Jan Inge Nore Permitteringer og oppsigelser arbeide i fritiden sin. I et møte mellom Arbeidsmiljøet i bedriften ble nokså SAFE, HVO og bedriftsledelsen førte Særavtalen preget av disse hendelsene. I dag, ett år dette til nye retningslinjer for HR-avde- Særavtalen var gjenstand for revisjon i etter, er de aller fleste av disse tilbake lingen for å bedre situasjonen. mars 2010 for å kunne gjøre de norske ansatte mer konkurransedyktige i regulært arbeid igjen. Faktum er at man både i ROV- og surveyavdelingene Ansattvalgte representanter til DOF i forhold til verdensmarkedet og er underbemannet både onshore og Subsea bedriftsstyre bedriftens mulighet til å benytte sine offshore, og selskapet vil gjennomføre I juni 2010 ble det også gjennomført valg UK-ansatte. Avtalen ble signert av begge en gledelig bemanningsøkning i løpet av av ansattrepresentanter til bedriftssty- parter og gjennom denne avtalen ble våren 2011. ret i DOF Subsea Norway AS. Svein Tore mange ansatte engasjert på utenlandsk Bjelland og Roger Andersen ble valgt, sokkel i 2010. 32 I april 2010 ble det skrevet en protokoll sammen med vararepresentantene mellom klubben og ledelsen vedrørende Ørjan Petersen og og Truls Sejrup. Alle Etter mange tilbakemeldinger fra med- arbeid i fritiden som en konsekvens av fire har gjennomført kurs i november lemmene ble den inngåtte Særavtalen at enkelte hadde følt seg presset til å 2010 for ansattvalgte representanter. sagt opp etter at flere mente denne ikke ROV under operasjon. var hensiktsmessig i forhold til hvilke HMS i den senere tid. Dermed kan de ikke prinsipper som var nedfelt. HMS var ett av diskusjonsemnene på kunne stå som driftsansvarlige på ROV årsmøtet som fikk mye oppmerksomhet. elektriske høyspentanlegg til selskapet I mars 2011 ble avtalen reforhandlet Nylig avgått HVO, Tom Jæger Eriksen, ga lenger. Disse anleggene er det som kjent etter en “meningsmåling” som ble fore- “offisielt” vervet videre til nyvalgt HVO, mange av etter hvert. tatt blant medlemmene. Frode Andre Bakken. Tom Jæger Eriksen HVO nevnte også i denne forbindelsen kunne fortelle om en interessant tid i 2,5 at HR-avdelingen må bedre sine rutiner I hovedtrekk fikk man redusert oppholds- år. Han hadde brukt mye tid på arbeidet i å sette sammen ROV- mannskaper perioden på utenlandsopphold til å med å få etablert en rapporteringsstruk- slik at denne kompetansen garanteres være maksimalt fire uker. Man beholdt tur fra verneombudene og opp til AMU. på hvert eneste skift som sendes ut normaltimelønn på arbeidede timer Denne strukturen er nå fastsatt og til enhver tid. Dette må gjøres inntil over årstimeverket under forutsetning vil være et viktig arbeidsverktøy i alle man har fått kurset et stort nok antall av at den ansatte ikke skal kunne påleg- fremtidige innmeldte saker fra verne- til å ivareta myndighetspåleggene fra ges dette, men at dette skal være frivil- tjenesten i bedriften. Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) for anlegg lig for den ansatte. Avtalen ble inngått over 1000 VAC. som en konsekvens av at arbeidsmarke- Nyvalgt HVO, Frode Andre Bakken, “pro- det i den senere tiden i større grad har gramerklærte” at han gikk til vervet med dreiet seg mot verdensmarkedet og ikke liv og lyst og ville fortsette det gode Regnskap og Budsjett. bare på norsk sokkel som tidligere. arbeidet som tidligere HVO hadde lagt Regnskap og budsjett for perioden ble grunnlag for. Som et varsel til ledelsen godkjent av årsmøtet uten anmerkninger. Veien videre kunne han meddele at ressurser i form av Valg av nytt styre i SAFE Klubben DSN Den største utfordringen SAFE klub- et eget budsjett for HVOs arbeid var en Valget ble foretatt under ett og ved ben DSN sammen med SAFE sentralt av de første saken som skulle legges frem. akklamasjon fra salen. arbeidsplasser og dens spesialkomp- I tillegg er det åpenbart behov for å Leder: Tage Lohiniva etanse innenfor vårt område ROV- og velge nye verneombud snarest og dete r Nestleder (2 år): Survey. Norske politikere må få den nød- viktig at disse gis nødvendige kurser for Bjørge Follerås Samuelsen vendige kunnskap om situasjonen, at å kunne ivareta disse viktige sikkerhet- Sekretær: Svein Tore Bjelland norske offshorearbeidsplasser i stadig sfunksjonene i bedriften. I tillegg bør Kasserer: Ørjan Petersen større grad blir utsatt for sosial dump- HSEQ kompetansen til de ansatte heves. Styremedlem 1: Rune Wilthil har, ligger fortsatt i å beskytte norske ing med arbeidsavtaler som bryter med 33 Styremedlem 2: Terje Thomassen (Land) de etablerte tariffavtalen SAFE admin- Nyvalgt HVO var bekymret for at Styremedlem 3: Raymond Eriksen istrerer. Å bli underlagt Petroleumstil- kompetansen på høyspenning blant de SAFE Ung 1: Øystein Mellingen synet (Ptil) vil være en av hovedsakene ansatte var i ferd med å bli svært “utvan- SAFE Ung 2: Hans Christian Myhre for det nye styret og få høy prioritet. net”. Årsaken er at en del personell med Varamedlem 1: Ole Johan Johanson denne kompetansen har flyttet over i (Land) andre administrative stillinger offshore Viktig kompetanse kan forsvinne Tekst: Mette Møllerop Foto: SAFE i DSN Undervannsoperasjoner trues av sosial dumping, sier Svein Tore Bjelland, sekretær i SAFE klubben i DSN. Klubben regner med at underbetalte filip- SAFE tok saken opp i Sikkerhetsforum toratet har fanget opp denne utviklingen pinske oljearbeidere allerede er i arbeid på Tidlig i år tok SAFE aktuelle problemstill- på norsk sokkel. SAFE viser også til møtet sokkelen. inger rundt undervannskontraktør-seg- med Ptil og SAFE sine ROV tillitsvalgte før - Ettersom allmenngjøringsregelen for mentet, ROV (Subsea Remotely Operated jul. Hvis ikke et ansvarlig offentlig tilsyn norske tariffavtaler ikke gjelder i Nord- Vehicles) området inn til Sikkerhetsforum. får ansvaret for å ivareta denne bransjens sjøen og Norskehavet, er sannsynligheten - I lang tid har vi nå sett en kraftig reduk- daglige drift på norsk kontinentalsokkel stor for at meldingene vi får om ufaglærte, sjon i aktiviteten innen ROV området – står den kompetanse som er bygget opp utenlandske ROV-piloter som har en lønn samtidig som det er registrert økt press på over de siste 30-år i fare for å gå tapt til på mellom 120 – 200 kroner dagen, er kor- sosial dumping innen området, sier Roy fordel for utflaggede arbeidsplasser uten- rekte. Det er omtrent det vi tjener på en Erling Furre, HMS-ansvarlig og 1. nestleder for vår rekkevidde. halvtime, sier Svein Tore Bjelland. i SAFE. Vi registrerer også at Sjøfartsdirek- Klubben er redd for å miste norsk spesial- toratet er fraværende i sikkerhetsarbeidet Tilgang på beredskapsressurser: kompetanse på undervannsoperasjoner. for dette området. Pulverisering av ansvar Ved Snorreutblåsingen var rask tilgang på Svein Tore Bjelland er selv fagopplærings- og manglende oppmerksomhet mot ROV ROV fartøy avgjørende for å få overblikk kontakt for ROV (fjernstyrte undervanns- området ser nå ut til å true sikkerheten på over situasjonen. farkoster som brukes installasjon, direkte og indirekte vis. • Hva gjør vi dersom en ny ulykke rammer gassinstallasjoner) og ser faresignalene i I forhold til tilsyn skrev Roy Erling Furre • Hva med Ormen Lange på 1500 meters dyp? stadig større grad. dette: Dykkere kan maks gå ned til 185 meter. Norske arbeidstakere på flyttbare inn- • De fleste feltene bygd ut i nyere tid ligger Fagutdanning på ROV-området retninger (les: fartøyer) i undervannskon- på større havdyp! Det har tatt 12 år å få på plass en fagut- traktør bransjen i ROV /Survey segmentet • Har vi den nødvendige beredskap danning for ROV. Kravene til sikkerhet og i Nordsjøen jobber uten å være underlagt tilgjengelig til en hver tid for hele sokke- kvalifikasjoner er høye, og det må de være ett tilsyn som skal se til at for eksempel len? på grunn av typen arbeid. sosial dumping ikke skjer, og at etablerte - Mange av ROV-operasjonene utføres på arbeidstidsordninger blir fulgt for å Forslag til tiltak rettet mot ROV området: levende brønner, og vet man ikke hva man ivareta sikkerheten. Partene i Sikkerhetsforum må i det videre holder på med her, er faren for ulykker stor. Sjøfartsdirektoratet: ”Direktoratet har ikke arbeidet se på hva vi må gripe fatt i for å Hvor mange ROV-operatører har vi i Norge? tilsynsansvar for denne gruppen da ROV/ rette opp manglene. Tilsynsforholdene - Vi har vel rundt 1000 som arbeider med Survey ansatte ikke er en del av skipets må avklares/forsterkes og det må sørges fjernstyrte miniubåter i vår industri. De ordinære bemanning.” for at Ptil får dette området inn under sitt fleste av disse befinner seg i Subsea 7, Det vært bygget og satt i drift mange norske tilsyns/regelverksregime da det er tydelig Deep Ocean, Oceanering, Technip, DOF spesialfartøyer med ROV/Survey oppdrag at dette er aktiviteter som har stor betyd- Subsea og SonSub. som eneste oppgave for fartøyet siden ning for sikkerhet og beredskap innen 1990. Det ser ikke ut som Sjøfartsdirek- petroleumsnæringen. inspeksjon og vedlikehold av olje- og 34 oss, og nærmeste fartøy er langt borte? Elisabeth Løvaas gleder seg til å lede SAFE-Ung. Elisabeth Løvaas ny leder i SAFE-Ung Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes Den nye lederen i SAFE-Ung heter Elisabeth Løvaas, og er en energibunt på 23 år fra Aure. Hun gleder seg til å ta fatt på jobben med å utvikle SAFEUng videre. - Jeg har jo store sko å fylle, Bernt Hodne Siden 2009 har hun vært styremedlem Når hun ikke er på jobb, driver faglig har gjort en kjempejobb med å profilere i SAFE i Statoil, Tjeldbergodden. Lysten arbeid eller sover, er hun et realt frilufts- og utvikle SAFE-Ung de siste årene. Selv til å gjøre en innsats også i SAFE-Ung menneske. Mye av fritiden tilbringes håper jeg at jeg på basis av det som er meldte seg på Ung-seminaret på Geilo enten i skibakken eller på fjellturer. gjort før meg kan gjøre SAFE-Ung både for ett år siden. Hun er også svært så aktiv i bedriftsidrettslagets kajakk-gruppe, og er full av større og enda mer slagkraftig enn vi er i dag. Det er en stor utfordring - men en - Det var veldig inspirerende. Et visst entusiasme for hvor nært naturen man utfordring jeg tar imot med åpne armer, engasjement hadde jeg vel allerede, kommer i en kajakk. Og i mai skal hun gå sier Løvaas. men interessen for Ung-arbeid fikk en Jostedalsbreen på langs. Men innimel- real dytt i løpet av de dagene. Og det er lom alt dette skal hun altså lede SAFE- Hun har allerede vist at hun er en vel derfor jeg sa meg villig til å overta Ung. Og hun forsikrer alle at energien person som lett blir vist tillit. Etter to år som leder etter Bernt. Han har jeg for dette krever, finnes i rikt monn. på linjen for kjemi og prosess på Hemne øvrig lært mye av, og håper det fortset- videregående skole fikk hun lærekon- ter også etter at jeg nå har overtatt, sier trakt hos Statoil på Tjeldbergodden. Løvaas. Etter endt læretid og avlagt prøve gikk hun rett inn i fast stilling som prosess- - Som leder får du også fast plass som tekniker. observatør i SAFEs forbundsstyre? - Ja, og det ser jeg selvfølgelig fram til. Og ikke nok med det. Hun ble verneom- Både i forhold til å sikkert lære mye, bud på sitt skift med det samme. Bedrif- men også for å fronte saker som er ten sendte henne også ganske umiddel- viktige for oss unge i organisasjonen - bart på fadderkurs, og hun har allerede det er jo det som er jobben min i dette rukket å være fadder for tre lærlinger, vervet, sier Løvaas. hvorav en har avlagt sin fagprøve med utmerket resultat. 35 Bernt Hodne merker at Ung-saker blir prioritert høyere nå enn tilfellet var for noen år siden. Bernt Hodne: -SAFE-Ung blir lyttet til Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes Avtroppende Ung-leder Bernt Hodne har merket stadig forbedring når det gjelder SAFEs evne og vilje til å lytte til synspunkter fra unge medlemmer. På Ung-seminaret på Geilo i vår takket Siste oppgaven som Ung-leder var å medlemsverving. Seminaret var ellers han av som leder, og overlot stafettpin- planlegge og gjennomføre årets seminar kjennetegnet av mye gruppearbeider nen til Elisabeth Løvaas. Den vekslingen på Geilo. Et arrangement som er i ferd der deltakere fra ulike selskaper og har han klokkertro på. med å sette seg, og som i år hadde et bransjer ble godt ristet sammen, og fikk trettitalls deltakere – og foredragshol- utveksle både ideer og erfaringer. – Elisabeth har både engasjement og dere med solid erfaring som kunne gi de de personlige egenskapene som skal til, unge god ballast i deres videre arbeid Det var også satt av tid til sosiale aktivi- og har alle forutsetninger for å ta Ung- som unge tillitsvalgte. teter på kveldstid, så deltakerne fikk også prøvd snøscooterkjøring og andre arbeidet videre. SAFE-Ung er i de beste hender, det er jeg helt sikker på, sier Blant foredragsholderne på Geilo var utfordringer etter endt arbeidsdag på Hodne som selv falt for aldersgrensen SAFE-leder Terje Nustad, leder i YS-Ung seminar. Og selvsagt ble det diskutert på 35 år etter mange år som ivrig Ung- Johan Lindstrøm og Sten Atle Jølle lærte fagpolitikk også i ”fritiden” utover kveld- aktivist. ungdommen triksene når det gjelder ene – sånt hører med på Ung-seminar. Gruppearbeid er en sentral del av et Ung-seminar. Her er Lars Erik Sørgård, Edvin L. Jeager Hansen, Elisabeth Løvaas og Vegard Hove i intense diskusjoner. 36 Terje Nustad foredrar Johan Lindstrøm, leder i YS-Ung. om fagbeveglsens utfordringer i framtida. “ - Jeg gleder meg over å se at folk jeg har jobbet sammen med i Ung-sammenheng nå dukker opp i klubbstyrer og områdeutvalg. Og de blir lyttet til. nå dukker opp i klubbstyrer og områ- ved fødsler er riktig. Striden rundt deutvalg. Og de blir lyttet til. Det er denne tolkningen har pågått i årevis, jo sånt at SAFE-Ung ikke skal være en og har naturligvis vært gjenstand for egen ”greie”, men virke innad i SAFEs stor oppmerksomhet blant unge SAFE- organisasjon. Derfor er det svært medlemmer. tilfredsstillende å se at saker vi brenner for blir tatt med både i tariffkrav og - SAFE-Ung skal ikke på noen måte ta saker i arbeidsretten, sier Hodne. æren for denne seieren, her er det SAFEs ledelse og de lokale klubbene som har Som et godt eksempel trekker han stått på. Men saken tjener som et godt fram SAFEs seier i Arbeidsretten i vår, eksempel på at ”våre” saker blir priorit- der dommen slår entydig fast at SAFEs ert og tatt videre av SAFE som organ- tolkning av tariffavtalen med NR når det isasjon. Nettopp sånn er det systemet gjelder fedres permisjonsrettigheter skal virke, sier Hodne. Dyp konsentrasjon i gruppearbeid: Mari Lesund og Truls Øyborg. - Jeg ser en klar progresjon. På årets seminar var det flere som hadde sin første opptreden på tilsvarende seminar i fjor. Og nå sto de fram og ville ta på seg oppgaver, viljen til å engasjere seg i Ung-arbeid var betraktelig mer framtredende denne gang. Utviklingen går helt klart i riktig retning, sier en fornøyd Bernt Hodne. Han begrunner den vurderingen ikke minst med at saker som de unge er opptatt av når gjennom i SAFE på en helt annen måte enn tilfellet var for bare noen år siden. - Jeg gleder meg over å se at folk jeg har jobbet sammen med i Ung-sammenheng 37 Alltid god stemning på seminar i SAFE-Ung: Kristian Sødahl og Janne Brandt. SAFE Ung-seminaret på Geilo Tekst: Elisabeth Løvaas. Foto: Kjell Terje Skrunes Igjen har vi unge i SAFE hatt ett vellykket seminar på Geilo. Seminaret gav ikke like stort oppmøte i år som i fjor men det skulle vise seg at det ikke la noe demper på engasjementet. 32 unge SAFEere møtte opp på perrongen på Geilo med smil om munnet og godt mot! Vi fra Tjeldbergodden starten turen kjempebra opplegg som falt i smak hos vant denne premien: Rydde ut hotell- noe dårlig, da flyene ikke fikk lande på alle. Noen hadde oversett kommentaren rommene og pakke all bagasje til alle på Gardermoen. Ikke gikk det bedre da vi om at vi måtte pakke med oss uteklær seminaret til hjemreise! omsider kom dit, for da var alle togene til seminaret, så det ble både en våt og Mye latter og trivsel i gamma. Dette var inn til Oslo S innstilt. Dermed rakk vi kald opplevelse for noen. Men dette et kjempebra arrangement! ikke toget vi skulle være med til Geilo. satte ikke en demper på humøret. Vi Gjengen dro etter hvert tilbake til hotel- Vi så ikke mørkt på litt venting i Oslo. delte oss opp i gruppene vi hadde let for en dusj og for å gjøre oss klare til Oslo har mye å by på! ordnet kvelden før, og ble fordelt ut fellesmiddag nede på hotellet. på poster av aktiviteter. Noen av disse Vi kom oss omsider til Geilo, noe etter var blant annet snøscooterkjøring på Middag ble det denne kvelden også, de andre. rundetider, aking og hesteskokasting, med stor suksess. Flotte takketaler skyting på blink og “snøscooter-rafting”. fra flere rundt bordene, og ellers topp De andre hadde da vært igjennom Samholdet i gruppene er til å skryte av, stemning. Etter vi var gode og mette foredrag gitt av tidligere ungleder og alle støttet og heiet på hverandre trakk gjengen opp i fellesområdet og Bernt og Hilde Marit. Selv uten oss under hele konkurransen. baren. Der hadde Kristian laget quiz til oss. Vi ble igjen delt opp i gruppene hadde det vært gode diskusjoner vedrørende tvisteløsning og framtiden i Etter endt dag på gården ble vi samlet våre, og kosa oss med quiz og noe godt arbeidslivet. i en veldig stilig Gamme. Ei hytte med å drikke på. Det skal sies at det var en god sitteplass og en stor fin bålplass i kjempeherlig gjeng som dro oppover, og Kvelden gikk med til middag og litt midten. Her ble vi gode og varme i kropp det kunne man se og høre på stemningen. attåt. Selv om det for noen ble en sen og ikke minst tær. Noen med tynne jog- kveld så stilte alle friske og opplagt kl. gesko, var glade for å endelig få følelsen Etter hvert ble det retting av quiz, og 09.00 neste morgen. Helt om natten helt tilbake i tærne. Her ble også dagen vin- flere diskusjoner om hva som egentlig om dagen er et yndet begrep som alle nergruppe kåret. Dog på noe annerledes var rett og galt. Veldig artig! skulle og klarte å etterleve. vis enn de fleste var vant med. Bruslettogården ble valgt for aktiviteter Noen fine kniver fra Brusletto ble delt ut var det duket for karaoke sammen med på ettermiddagen dag to. Dette var et til lagene, mens laget med flest poeng artisten som spilte for oss på kvelden. 38 Når seansen rundt quizen var ferdig Kristian S. Næss har full oppmerksomhet fra Rune Johansen og Tommy Thorvaldsen. Litt av gjengen som deltok på årets Ung-seminar. Vi hadde en kjempegøy kveld, dog noen tide å takke for oss. Vi avrundet dagen takke så mye for turen. Dere har alle var i seng litt seinere enn andre. på møterommet og gikk for å sjekke ut gjort deres for at dette ble nok et vel- Men også dagen etter var gjengen på av rommene våre. Gjengen som skulle lykket seminar. Vi gleder oss til neste plass klokken 09.00! Kjempeflott! reise hjem via Oslo tok første toget, og gang vi sees! Denne dagen ble kort, da det var avre- de via Bergen litt seinere. isedag. Men før vi måtte dra fra Geilo, skulle vi ha to valg. Fikk inntrykk av at vi som var på seminar dette året var fornøyde med god Vi skulle sette sammen et nytt ung- faglig påfyll. utvalg, og velge ny leder for SAFE-Ung. Nytt utvalg ble det, med både noen Gode diskusjoner blant oss unge og ikke gamleo g flere nye ansikter. Vi var en minst flinke foredragsholdere om både engasjert gjeng som ble samlet i det nye forsikringer, verving og hva SAFE har utvalget. Ny leder for SAFE-Ung ble Elisa- utrettet opp igjennom årene. bet Løvaas, og jeg var oppe og takket så mye for tilliten. Etter dette var det på I den anledning vil jeg bare avslutte og 39 Livet etter kreft i ung alder Tekst og foto: Marte Gråberg Kreft kureres hos åtte av ti barn og ungdom som rammes. Men hva skjer etterpå? Vi vet for lite om hvilke seneffekter kreftpasienter får og hvordan de takles. I dag overlever cirka 80 prosent av alle ved Avdelingen for atferdsfag, Univer- pasienter fordi de fleste er 18 år eller barn og ungdom som får kreft. Vi er sitetet i Oslo. yngre da de er ferdige med den rutinemessige oppfølgningen etter flinke på å kurere kreft, men er vi like flinke til å informere om seneffekter Ikke alle får informasjon fullført kreftbehandling. Vi ønsker der- og hvordan man lever et godt liv etter I dag finnes mye informasjon om sen- for å høre hva tidligere og nåværende kreftsykdom? Dette er et spørsmål som effekter, men det viser seg at det fort- pasienter mener om når og hvordan forskningsgruppen fra Universitetet i satt ikke er alle som får denne man kan best gi slik informasjon, og om Oslo og Universitetssykehuset i Oslo informasjonen. hvordan vi kan legge til rette for at den enkelte kan ta vare på sin egen helse ønsket å se nærmere på. – Vi vet veldig lite om hva slags behov etter endt behandling, forteller Lie. Kreftbehandling er tøft for kroppen, og pasienter har for informasjon om kan i noen tilfeller føre til langvarige seneffekter og hva slags helsetjenester Forskningsgruppen har delt inn studien bivirkninger eller seneffekter. Ikke alle som kunne være nyttige for å foreby- i tre deler: får seneffekter, mens noen kan oppleve gge og behandle seneffekter, sier Lie. A: Fokusgruppeintervjuer med å kreft- å få dette lang tid etter avsluttet kreft- Forskningsgruppen gjennomfører nå en overlevere i alderen 19-60 år som nå behandling. Seneffekter er ulike fysiske kartlegging av disse behovene og hva er fullført. og/eller psykiske helseplager som kan som kan gjøres for å dekke dem. B: En landsdekkende spørreskjema- undersøkelse som skal sendes ut til komme etter kreftbehandling. Det kan dreie seg om utmattethet, trøtthet, Risikoen for utvikling av seneffekter de som har hatt kreft i ung alder i konsentrasjonsproblemer, hukommelses- varierer fra person til person. Det er der- løpet av 2011-2012. vansker, tannhelseproblemer og for vanskelig å finne balansen mellom C: Prospektiv kartlegging av hvordan reduserte organfunksjoner i for å gi nok informasjon om seneffekter til risiko for seneffekter faktisk pasientene uten å gjøre dem unødven- kommuniseres som pågår nå. 40 eksempel hjerte, nyrer og lunger. – Hovedmålet med studien er å under- dig bekymret for helseproblemer de kanskje aldri får. Ensomme med plagene – Mange sier de føler seg ensomme med søke hva slags informasjon pasienter ønsker om seneffekter og hva de har Det er viktig å gi informasjon om mulige sine plager fordi det sjelden er noen fått, hva slags type helsetjenester de seneffekter etter kreftbehandling, slik i familien eller omgangskretsen som ønsker og hvordan fremtidige helse- at den enkelte kan best mulig ta vare har opplevd seneffekter selv eller har tjenester rettet mot seneffekter bør på sin egen helse. Å ta ansvar for egen kunnskap om det – det er heller ikke organiseres, sier Hanne Lie, postdoktor helse er en ekstra utfordring for unge sikkert at en selv vet hva seneffekter er. For eksempel, flere jeg har snakket med er vanlig. – Mange av dem vi har snakket pasienter har nok kunnskap til å kunne fortalte at de har opplevd fatigue, eller med var heller ikke klare over at man passe på sin egen helse. Dersom man kronisk utmattelse, uten å vite at det kan søke økonomisk støtte til visse helse- opplever plager etter avsluttede etter- kan ha en sammenheng med kreft- tjenester som tannlege- og fertilitets- kontroller, bør man først og fremst snakke behandlingen de har fått, sier Lie. behandling. I tillegg anbefales kvinner med sin fastlege. Ved å informere fast- som har fått stråling mot brystet i ung legen om sin krefthistorie kan man En utfordring med det å tilpasse infor- alder gå til årlige mammografiscreenin- hjelpe legen til å forstå om eventuelle masjon om seneffekter er at vi faktisk ger fra fylte 25 år, sier Lie. plager kan være seneffekter eller om det ikke vet om pasientene selv ønsker slik informasjon idet hele tatt. dreier seg om noe annet, sier Lie. Hvordan risikoen for seneffekter kommuniseres? – Informasjonen vi får gjennom denne – Dette var noe vi ønsket å undersøke – Forskningsgruppen ønsker også å se studien vil bli brukt til å fremme forslag for det kan jo tenkes at de som er ferdig nærmere på hvordan sykehusene kom- til hvordan helsetjenester for forebyg- med kreftbehandlingen og endelig muniserer risikoen for seneffekter og ging og behandling av seneffekter best ”friske” ikke ønsker å forholde seg til informerer ungdommen om hvordan de kan organiseres. Ved å lytte til tidligere noe som kanskje kan oppstå, sier hun. kan ta vare på egen helse videre i livet. pasienters egne erfaringer og meninger – Men de foreløpige resultatene fra For å finne ut av dette, skal de analysere vil vi forhåpentligvis kunne komme fram fokusgruppene er at de aller fleste innholdet i faktiske etterkontroller samt til tilbud som brukerne selv oppfatter ønsker så mye informasjon som mulig intervjue pasienter og foreldre som var som meningsfullt og vil benytte seg av, og mente det var mye verre om man med på etterkontrollene på sykehuset. avslutter Lie. – Jeg må si at de fleste er veldig positive Prosjektet er et samarbeid mellom til å være med på denne studien, og at Avdeling for atferdsfag, Institutt for Mer oppfølging enn de får i dag legene og sykepleieren ved barneavde- medisinske basalfag, Universitetet i Internasjonal forskning som prosjekt- lingen har gjort en kjempeinnsats for Oslo; Barneklinikken ved Oslo Universi- gruppen har studert viser at personer at vi skal kunne få dette til. Det er vi tetssykehus, Rikshospitalet, og Nasjonalt som har hatt kreft i ung alder kan ha selvfølgeig veldig takknemmelige for, Kompetansesenter for langtidseffekter behov for videre medisinsk oppfølging sier Lie. etter kreftbehandling, Oslo Universitets- skulle få slike plager uten å skjønne hva det kan være, legger hun til. utover de rutinemessige etterkontrollene som er vanlig i dag. sykehus HF, Montebello, med støtte fra Ansvar for egen helse Per i dag finnes det ingen helsetjeneste- 41 Kreftforeningen. – Derimot vet vi lite om hva slags behov tilbud rettet mot seneffekter for de som Ønsker du mer informasjon om studien, pasientene selv opplever at de har. Vi har gjennomgått kreftbehandling i ung eller om har noe du har lyst til å fortelle, har ingen eksakte tall ennå, men det er alder i Norge. så ta gjerne kontakt med Hanne Lie, per tydelig at for de som nå har seneffekter, e-post: [email protected] eller per er det mange som har behov for helse- – Foreløpig må man selv ta ansvar for tjenester som fysioterapi, kiropraktor videre oppfølging etter avsluttede kon- og tannlegebehandling utover hva som troller. Det er derfor viktig at tidligere telefon: 22 85 14 66. Trondheimskonferansen 2011 Tekst og foto: Atle Rostad Helgen 28.-30. januar var godt over 500 personer fra hele landet samlet til den årlige Trondheimskonferansen. Denne blir arrangert av LO i Trondheim, men er åpen for deltakelse folk fra alle sammenslutninger og forbund. Konferansen har med årene utviklet seg til å bli norsk fagbevegelses viktigste premissleverandør nest etter LO-Kongressen, samt kanskje det aller fremste verkstedet i landet for utvikling av fagforeningspolitikk. Med den nylig signerte tariffavtalen I tur og orden gjennom helga troppet Regjeringens forslag om leveal- på bedriften Bekken og Strøm torsdag kunnskapsrike og engasjerende innle- dersjustering, barnetilleggsreduksjon 27. Januar som utgangspunkt var aller- dere opp på talerstolen og snakket samt generelle kutt i uførepensjonen ede lista lagt for helgens entusiasme. om temaer som fagbevegelsens histo- ble også berørt. Konferansen virket Og med et gnistrende hovedinnlegg rie, omfangsbestemmelser, likelønn, så godt som samstemt i oppfat- om den økonomiske krisa i Europa tariffavtaler og forbundsmodellen, telsen av at det å levealdersjustere av LO i Oslo-leder Roy Pedersen pensjonsreform, ungdomspolitikk og uføretrygdede som uansett ikke kan fredag kveld ble ikke stemningen sist men ikke minst; presset på fag- jobbe lengre i seg selv er absurd. blant deltakerne noe dårligere. Som bevegelsen fra europeiske direktiver, Dette ligger ifølge Arne Byrkjeflot, helt ukjent med dette terrenget fikk nærmere bestemt Vikarbyrådirek- leder i LO i Trondheim, an til å bli en undertegnede inntrykk av at de tilst- tivet. I ISO-området i SAFE har vi laget ny fattigdomsfelle for veldig mange edeværende virkelig mente noe med en egen uttalelse om dette (se egen her i landet. Så urettferdig og usosial sitt engasjement, at det lå en positiv sak), og det er flott å se at det på tross ble reformen bedømt av deltakerne, og visjonær stemning i salen. Som en av både Fellesforbundets og LO-sek- at forslaget om en politisk streik/ ivrig pådriver for en bedre tariffavtale retariatets aksept for implementerin- markering den 7. april fikk massiv for oljebransjens pariakaste (ISO- gen av direktivet i norsk lov finnes en støtte. Hvorfor så voldsomt? For det arbeiderne) var det nesten rørende å massiv motstand mot dette i fagbev- første er den absurd urettferdig, og se så mange engasjerte sjeler. ”Med egelsen. Trondheimskonferansen for det andre blir hele 43 % av alle vilje, retning og samhold er alt mulig”, forstår i det minste alvoret i situasjo- arbeidstakere uføre innen de når var det generelle inntrykket jeg satt nen og foreslår derfor 14. mars som standard pensjonsalder på 67 år. Ikke igjen med. Det tar jeg definitivt med en aksjonsdag mot direktivet for å noe særkrav, med andre ord. Her var meg videre fram mot hovedoppgjøret legge press på at regjeringen bruker det først og fremst spørsmålet om i 2012 (!) vetoretten Norge faktisk har. verdighet som ble framhevet. 42 På tross av alle engasjerende innlegg stressende hverdagen til dobbeltar- og kunnskapsrike innledere (her beidende mødre og fedre på 7,5 (8) kommer man nok ikke unna å utheve timers dag; hvorfor skal ikke gode i hvert fall Harald Berntsen); den som ordninger kunne videreutvikles og fikk desidert mest applaus i løpet av fungere til det beste for de fleste? helgen var 6-timersdag og likelønns- SAFE har allerede kravet om 6-timers- forkjemper, tidligere LO-leder Gerd Liv dag for alle arbeidstakere i landet på Valla. Regjeringen har for tiden lagt handlingsprogrammet. Kanskje burde alle forsøk om 6-timers arbeidsdag på dette kravet løftes fram i tiden som hylla, men hvem løfter denne saken kommer, slik at SAFE aktivt stiller seg høyere enn selveste ”jernkvinnen”? bak en visjon som ikke bare ville gjøre Oljearbeidere med 2-4 rotasjon har i arbeidslivet bedre, men som også vil praksis en gjennomsnittlig arbeids- være det neste store skrittet i retning dag på rett i overkant av 6 timer. Her både likelønn og kjønnslik deltakelse er erfaringene gode, og rotasjonen på arbeidsmarkedet. er fordelaktig. Men hva med den 43 YS-lederen kom godt ut av det med fjerdeklassingene på Bøler. Her i samtale med Sondre (i midten) og Henrik. YS-lederen ble lærer for en dag Tekst og foto: Terje Bergersen Elevene i klasse 4 B på Bøler skole i Oslo hadde i dag YS-leder Tore Eugen Kvalheim som lærer. På timeplanen sto lokalsamfunnet og betydningen av at alle betaler skatt til fellesskapet. Kunnskapen og engasjementet blant 9-åringene imponerte. Skolebesøket var en del av Ungt Entre- - Hvis du jobber i privat sektor så driver være der uten at det kostet noe, for det prenørskaps undervisningsopplegg Vårt du med noe selv, lød en av de treffende fulgte med i skatten, slo hun fast! lokalsamfunn, og ble holdt samtidig for kommentarene. - Morsom dag og kule lærere 1.500 elever på 50 skoler rundt i landet. YS-leder Kvalheim hadde fått oppgaven Kvalheim og Johannessen delte ut 3.000 - Jeg hadde gledet meg til denne dagen, å holde i ånde fjerdeklassingene på kroner i lønn til hver enkelt. Tre hvite og det ble faktisk enda morsommere Bøler, sammen med Arne Johannessen lapper til dem som skulle være ansatte i enn jeg hadde tenkt. Elevene imponerte fra Politiets Fellesforbund (UNIO). privat sektor. meg virkelig, med stor kunnskap og modne tanker om hva som er viktig i det Dagen startet med generell diskusjon om - Så vil vi ha tilbake en tusenlapp i skatt. hva et lokalsamfunn er og hva som er Synes dere det er ok?, spurte de. samfunnet vi lever i, sier Kvalheim. Elevene var fornøyde de også. Sondre og viktig at finnes der. Armer skjøt i været Henrik sa det slik: i ett sett og innspillene var både mange Jo da, elevene gikk med på det, om enn og vidtfavnende. Fra for eksempel brann- litt motvillig. De to vikarlærerne for- stasjon, skole og eget sykehus. Til danse- klarte at da ble det penger til å gi lønn - Disse lærerne var kule. De brukte studio, iskremkiosk og fotballbane. til de offentlig ansatte også, og slik at mange ordentlige eksempler. Og så fikk skolene, sykehusene, politiet og alt det de oss av en eller annen grunn til å være andre vi trenger kunne betales. stille! En av jentene som hadde holdt armen i været en god stund før hun fikk oppmerksomhet og ble bedt om å Ei ny jente rakk fortelle hva hun tenkte er viktig å ha i et opp hånda og lokalsamfunn, kom kanskje med timens satte tingene i gullkorn. Hun svarte: - Mennesker! perspektiv: Hva går skatten til? - Da for eksem- Det er kanskje ikke naturlig å tenke at pel mamma 9-åringer har noe forhold til forskjellen skulle ha meg, Tore Eugen Kvalheim (og Arne Johannessen) underviste klasse 4 B på mellom privat og offentlig sektor og så kunne hun Bøler skole hele dagen 18. januar. Ungt Entreprenørskap sto for om hva skattepengene går til. Med det bare dra på opplegget, og dagen ble arrangert sammen med alliansen Samarbeid hadde disse elevene. sykehuset og 44 mot svart økonomi. Lars Haukaas og Ingjerd Bjercke Fastholder besk streikekritikk Tekst og foto: Liv Hilde Hansen Tiden har ikke mildnet Lars Haukaas, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen: - Jeg står fast på kritikken av fjorårets sykehusstreik. Den var totalt uansvarlig, sier han. - Arbeidstagerne benyttet streiken til selv at dette utelukkende handlet om å ikke burde bli tatt ut, sier han. rene, interne markeringer, uttalte markere, hevder han. - YS streiker ikke mye. Det er en av YS’ sterke sider, men det betyr også at dere Haukaas i fjor sommer. Haukaas mener nå som før at helt sent- er uerfarne. Dere tok ut feil grupper. I Utspillet kom etter at YS-forbundene rale kriterier for en arbeidskonflikt ikke helsesektoren er det fire områder man Delta, Parat og Bibliotekarforbundet ble oppfylt i juni i fjor: Streikens hensikt må ligge unna: Akuttfunksjoner, kreft, brøt forhandlingene mellom Spekter og var ikke å få innfridd kravene. Den var psykiatri og barn. YS tok ut i alle gruppene, de sykehusansatte. Mens forbudene i LO en markering i forhold til egne medlem- kanskje med unntak av barn. Det var vel valgte å akseptere tilbudet fra Spekter, mer og i liten grad rettet mot arbeids- ikke så mye der, husker han tilbake. gikk YS Spekter til streik fordi man ikke giver. Den rammet hverken arbeidsgiver var fornøyd med Spekters tilbud når det eller arbeidstager økonomisk. Og de - Vi har likelønn i Norge gjaldt minstelønnssatsene. streikende prøvde å overføre ansvaret Haukaas vil heller ikke gå med på at for et uansvarlig uttak på arbeidsgiver. arbeidskonflikten i fjor sommer var I tillegg krevde YS Spekter høyere verd- - En tillitsvalgt uttrykte dette på en nødvendig for å sikre likelønn. setting av kompetanse og ansvar, samt svært presis måte under streiken: Det er - Dette handlet ikke om likelønn. Den et generelt kronetillegg for å imøtekom- uansvarlig av arbeidsgiver ikke å søke diskusjonen hadde vi allerede tatt ned me likelønnsutfordringene. dispensasjoner. Men streikeuttaket var i forkant av streiken. Vi har likelønn altså ansvarlig. Forstå det den som vil, i Norge. Det slår til og med den nye - En uansvarlig streik sier Haukaas. likelønnsmeldingen fast at vi har. At vi I slutten av januar i år gjestet Haukaas - Når man gjør det YS gjorde i fjor som- har inntekstforskjeller mellom kvinner YS Spekters tariffkonferanse. Selv om mer, er det mest sannsynlig at man får og menn er en helt annen problemstill- Haukaas nå er mest opptatt av det kom- en blåkopi, der resultatet blir at LOs ing. At vi har likestillingsproblemer, mende mellomårsoppgjøret, oppret- tariffavtale blir gjort gjeldende. Og det skal vi ikke bagatellisere, men gjøre noe tholder han kritikken fra i fjor sommer: er vel ikke kjempesmart. med, argumenterer Haukaas. - Streiken var totalt uansvarlig, men 45 - Hva så med den såkalte Fredrikstad- også det mest forutsigbare jeg noen - YS er uerfaren saken, der et medlem av YS-forbundet gang har vært med på. YS forutså Haukaas sier han ikke er i mot streik Delta etter flere års kamp fikk gjen- resultatet, nemlig at streiken ikke ville i helsesektoren generelt, men at an- nomslag for at hun som SFO-leder hadde føre til noe som helst. En ansvarlig kepunktet mot YS Spekter er at man tok krav på lik lønn som en person ansatt hovedorganisasjon skal ikke gjennom- ut feil grupper. i kommunens tekniske etat? Viser ikke føre streik i sykehusene, når de vet den - Uttaket var uansvarlig. Man valgte å denne saken at vi ikke har lik lønn for lik ikke vil føre til noe. De tillitsvalgte sa ta ut funksjoner i helseforetakene som kompetanse? - Det er mange sider ved den saken. og LO organiserer mange av de samme I følge Bjercke uttrykte flere av arbeids- Likelønnsfanen handlet egentlig om å få yrkesgruppene begge steder. giverrepresentantene misnøye med gjennomslag for et prinsipp om lik lønn - Men LO-forbundene valgte å ikke følge måten Spekter håndterte streiken på, for utdanning av samme lengde, svarer denne linjen i fjorårets tariffoppgjør. De og de rådene de fikk. Haukaas. aksepterte at helsefagarbeiderne ved - Ingen arbeidsgivere ønsker lønnsregu- sykehusene skal ha lavere minstelønn enn Ikke likelønn, men lik lønn leringer på tvers av forhandlingssek- helsefagarbeidere ansatt i kommunene. - YS-forbundene streiket ikke for like- torer. Jeg trodde egentlig også at YS-forbundene vurderte dette anner- lønn, men for lik lønn i offentlig sektor. fagbevegelsen var for at den frie forhan- ledes. Vi har en selvsagt rett til å streike Vårt utgangspunkt har vært og er at dlingsretten skulle utøves innenfor hver på eget grunnlag, uten å verken spørre offentlig eide virksomheter skal ha mest sektor mellom de parter som til enhver Spekter eller LO om lov, sier Bjercke. mulig likt lønnsnivå for sine ansatte, med tid befant seg der. - Det er riktig som Haukaas fremhever, samme type utdanning og utdannings- at YS-forbundene ikke er de ivrigste til lengde. YS vil advare mot at det offentlige - Surfer oss gjennom å streike. Uten erfaring er vi imidlertid skal kunne organisere seg bort fra et hel- Haukaas sier fjorårets streik har gått i ikke, understreker hun. hetlig ansvar for lønn og lønnsutvikling det han kaller ”erfaringsboka”, og at det for de som utfører velferdstjenestene i viktigste nå er å ha blikket rettet frem- - Ga dårlige råd over. Han tror årets mellomoppgjør blir I følge Bjercke ble streikeuttaket fore- ”stille og kontrollert”. tatt på en slik måte at det i minst mulig Ingen surfing - Jeg har ingen store forventinger om at grad skulle ramme pasientene. Mens Spekters direktør Lars Haukaas dette blir krevende, men tror vi kommer - Vi skjermet funksjoner som det er har tro på en surfebølge under årets op- til å surfe oss gjennom. Det er vanligvis tradisjon for å skjerme i sykehusstreiker. pgjør, er Bjercke noe mer tilbakeholden: mindre krevende forhandlinger i et Uttaket ble gjort på en slik måte at det i - Jeg regner med at vi skal klare å hånd- mellomårsoppgjør – slik vi har i år. minst mulig grad skulle ramme pasientene. tere oppgjøret på en grei måte, men Spekter rådet sykehusene til å oppfatte Spekter må være forberedt på at våre HT2: Lederen av YS Spekter: det som avslag når vi innvilget dispen- prinsipper fra fjorårets tariffoppgjør - Spekter tvang frem tvungen lønnsnemnd sasjoner for kortere tid, eller for spe- ikke er lagt til side, advarer hun. dette samfunnet, sier Bjercke. - Det var Spekters rådgivning som sielle oppgaver. Det som skapte vanske- skapte problemer under streiken, og til lige situasjoner under streiken og skjedde I høst skal YS Spekter reforhandle Hove- slutt tvang fram en tvungen lønnsnem- til tross for at Helsedepartementet davtalen i Spekterområdet. Og forbere- nd, svarer Ingerid Bjercke, leder av YS hadde gitt sykehusene beskjed om å ta i delsene er allerede godt i gang. Spekter, på Haukaas kritikk. bruk dispensasjoner, påpeker Bjercke. - Vi opplever en del utfordringer med - Det var Spekters rådgivning som både forhandlingsmodellen og ram- Bjercke påpeker at både YS-forbundene skapte problemer under streiken, og til mebetingelsene for våre tillitsvalgte. En og LO-forbundene i Helseforetakene i slutt tvang fram en tvungen lønnsnem- del av dette kan komme til å gjenspeiles alle år hatt ett felles mål i kommunesek- nd, hevder hun. i kravene YS Spekter vil bringe inn i 46 toren og sykehusene: Å oppnå mest Hovedavtaleforhandlingene til høsten, mulig like minstelønnssatser, fordi YS sier Bjercke. Krafttak mot kreft Tekst: Kreftforeningen/Eli Mette Sætre Et av Kreftforeningens viktigste mål er at flere skal overleve kreft. Nå mener vi det er på tide å ta et krafttak for de kreftformene med dårligst odds. Temaet for årets Krafttak mot kreft aksjon - Jeg skulle til å ta telefonen hjemme, ikke ville si noe før resultatene av alle er dermed forskning på kreftformer få men falt og brakk to ribben. Jeg reiste prøvene var klare, fikk jeg på følelsen overlever. til fastlegen min for å få det sjekket ut. at det var alvorlig. Den første natta på - Å øke forskningen på kreftformer få Der fikk jeg en vikar som egentlig jobber sykehuset var preget av mange tanker, overlever vil gi håp for mange kreft- på akutten på Sentralsykehuset Østfold husker Gullik Hansen. pasienter og deres pårørende. På sikt vil i Fredrikstad. I etterkant føler jeg at jeg dette komme oss alle til gode. Jo mer vi kan takke henne for at jeg lever i dag, Han måtte vente i fjorten dager før han forsker i dag, jo flere vil overleve kreft i forteller Gullik Hansen. fikk prøvesvarene. Da kom beskjeden om at han hadde lungekreft. fremtiden, sier aksjonsleder i Kreftforeningen Morten Wien. Viktig tema å fokusere på Legen som foretok undersøkelsen fikk nemlig en mistanke om at det var noe Utprøvende behandling annet galt enn kun noen brekte ribben. På grunn av lite forskning på lungekreft ligger behandlingen for lungekreft- Omfattende kreftforskning gjennom mange år har ført til at 2 av 3 kreft- - Hun spurte noen rutinespørsmål om pasienter flere år bak behandlingen av rammede overlever, mens det for 50 år hvordan formen min var generelt, og jeg andre hyppige kreftformer. Lungekreft siden var 1 av 3 som overlevde. Sjansen forklarte blant annet at jeg hadde vært er den kreftformen som tar flest men- for å overleve er i dag 50 prosent større, sliten og hatt blodig spytt en stund. nesker i Norge per år, og kun 13 prosent noe som tyder på at forskning nytter. Legen reagerte med engang og sendte av lungekreftrammede er i live fem år meg til Sarpsborg sykehus for å ta rønt- etter stilt diagnose. Men det skjuler seg store forskjeller bak gen, og videre ble det tatt CT-røntgen. - Jeg var klar over de dårlige prognosene, disse tallene. Mens noen kreftformer har rundt 90 prosent overlevelse befinner andre Noen dager senere kastet han opp blod, og jeg har vært så utrolig heldig som seg i motsatt ende av skalaen. Av disse og reiste til legevakten i Sarpsborg. fikk god hjelp og raskt kom til behan- 47 dling, forteller han. er blant annet kreft i lunger, spiserør og bukspyttkjertel. De tre kreftformene tar - Da ble jeg sendt til sykehuset i Fredrik- nesten 3000 liv i Norge hvert år. stad med det samme, hvor det ble det En av legene på Fredrikstad sykehus tatt flere prøver. Legene i Fredrikstad foreslo at Alf skulle ta del i en utprøv- Rammet av lungekreft fikk tilsendt CT-bildene, og de fortalte ende behandlingsstudie på Radiumhos- Det var ved en tilfeldighet at Alf Gullik meg at de hadde oppdaget noe på den pitalet. Dette er en behandlingsmetode Hansen (58) oppdaget at han hadde ene lungen. Jeg tok videre bilder av der nye typer kreftbehandling testes ut lungekreft sommeren 2006. skjelett, hode og lunger. Selv om de på mennesker for første gang. Behand- - Den fjerde uka fikk jeg både strålebe- Landet rundt med Vinterlyd-konserter handling og cellegift. Behandlingen gikk For sjette år på rad arrangeres en land- greit og jeg var oppegående hele tiden. somfattende konsertturne i forbindelse Jeg prøvde å holde meg positiv og fikk med Krafttak mot kreft. I samarbeid fantastisk støtte av familie, venner og med P4 holdes det gratiskonserter ni kollegaer. ulike steder i landet. De Lillos, A1, Sirius, Hans Bollandsås og Quick er artistene Den utprøvende behandlingen var vel- som i år er med for å støtte kreftsaken. lykket, og fem år etter lever Alf et godt liv. –Vi har med oss noen av landets mest populære og folkekjære artister i år, så - Jeg er til kontroll hver fjerde måned, konsertene kommer til å bli kjempebra. I men klarer å la være å tenke for mye tillegg vil det være mange aktiviteter før på sykdommen i hverdagen. Jeg er i full konsertene, sier Wien. jobb, er mye ute i naturen og utnytter dagene. Jeg tenker at jeg har hatt to liv: Krafttak mot kreft gjennomføres i uke ett før og ett etter jeg fikk sykdommen. 10 og 11. Nå setter jeg mye mer pris på livet og alt det jeg har rundt meg, sier Gullik Hansen. Han har engasjert seg i kreftsaken i etterkant, og er styremedlem i Lungekreftlingen er for pasienter som ikke lengre foreningen og likemann ved Vardesen- har effekt av ordinær kreftbehandling. teret. Han oppfordrer alle til å støtte På grunn av at Alf hadde småcellekreft Krafttak mot kreft aksjonen. kunne han ikke opereres, og fikk dermed tilbud om å bli med i en slik studie. 48 - Det er helt tydelig at det trengs å forskes mer på kreftformer få over- - Jeg var ikke i tvil om at jeg skulle delta, lever. Med flere midler til denne type sier Gullik Hansen. forskning kan vi øke kunnskapen om kreftformene og bedre behandlings- Behandlingen inkluderte både cellegift metodene, noe som igjen vil føre til at og strålebehandling. Hver dag i femten flere overlever. Jeg er ett eksempel på at dager fikk han strålebehandling, i tillegg forskning nytter, avslutter han. til fire cellegiftkurer med tre ukers mellomrom. Les mer på www.krafttakmotkreft.no Frode Roberto Rettore Bjørn Tjessem Bernt Endresen Seier for Norisolklubben i Arbeidsretten Tekst og foto: Mette Møllerop Seieren er viktig for våre ISO-medlemmer, slår klubbleder Frode Roberto Rettore fast. Arbeidsretten har enstemmig gitt klubben medhold i at den enkelte arbeidstaker har krav på overtidsbetaling for arbeid utover årstimeverket gjeldende fra 1.april 2006. Det var advokat Bent Endresen som holdsperiode offshore eller en arbeids- beid for arbeidsgiver i løpet av ett døgn. førte saken for SAFE, og blant vitnene periode på land og avsluttet med en Hvileperiode er tidsrommet mellom to var også tidligere 1.nestleder Bjørn fullført avspaseringsperiode. arbeidsperioder, oppholdsperiode er tidsrommet arbeidstakeren oppholder Tjessem innkalt. Om sakens tariffrettslige ramme viser All arbeidet tid utover tariffestet tid seg sammenhengende på innretninger Arbeidsretten til punkt 3.10 i bilag 16 i skal avspaseres. Hvor disse timer ikke og friperiode er tiden mellom oppholdsperiodene. Fellesoverenskomsten for byggfag 2006 er påbegynt avspasert ved avregning- -2008 mellom Næringslivets Hoved- stidspunktet utbetales disse timer som organisasjon (NHO)/Byggnæringens overtid bestemt. Partene lokalt kan En rekke møter og forhandlinger landsforening (BNL) på den ene siden og avtale at den enkelte etter eget ønske Fra august i 2007 til juni 2010 har klubb Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund kan overføre inntil 200 timer for avspa- og bedrift hatt en rekke møter, tviste- (YS)/Parat på den annen side. sering på et senere tidspunkt. møter og forhandlinger sammen med l”3.10.1 Avregning av arbeidstiden for 3.10.2 Modell for avregning av arbeidstid uten å komme til enighet. Det viktige personell som arbeider offshore, og vek- Alle arbeidede timer utenom overtid/ punktet partene ikke klarte å finne selvis arbeider offshore, på landanlegg ekstra tid som allerede er oppgjort og noen løsning på, var utregning og og ved faste driftssteder der arbeidstiden betalt i henhold til overenskomsten om- utbetaling av overtidstillegg dersom er gjennomsnittsberegnet. regnes til 37, 5 timer per uke jf. § 6-4.4. en arbeidstaker har arbeidet mer enn Den enkeltes totale arbeidstid skal Periode med ferie og fravær skal det tas ikke trekkes for å ha arbeidet mindre avregnes der all arbeidet tid offshore, hensyn til i avregningen. Ved beregning enn årsverket dersom arbeidstakeren på landanlegg og ved faste driftssteder av korrekt mertid skal det legges til har stilt sin arbeidskraft til disposisjon skal inngå i den totale arbeidstid og grunn at fravær ikke skal innarbeides.” eller hatt lovlig fravær. For 2006 har ar- sine respektive hovedorganisasjoner årsverket. Arbeidstakeren skal heller 49 beidstakeren fått betaling for de timene gjøres opp minimum en gang pr. 12 måneder. Årlig avregningstidspunkt Denne bestemmelsen kom for øvrig inn i arbeidstakeren har arbeidet, men det er avtales lokalt. tariffavtalen ved revisjonen i 2006 etter ikke foretatt noen avregning ut i fra års- forslag fra Riksmeklingsmannen. verket. Ergo har arbeidstakeren i følge I perioden for avregning legges til grunn Når det gjelder arbeidsperiode menes SAFE i Norisol krav på avspasering eller at den enkelte har startet med en opp- det tidsrommet arbeidstakeren er i ar- overtid for timene med merarbeid. Muntlig avtale er feil utlønnet.” Arbeidsretten sier at uten klare avtaler kan det bli rot og lite Motparten mener det foreligger en dette stiller helt andre krav til konkreti- oversiktelige lønnsutbetalinger. Antall lokal muntlig avtale om at avregning sering enn det som til nå er gjort fra sak- ansatte varierer, det betyr vikariater først skal skje fra 1. januar 2007. I følge søkers side, og oppfordrer begge parter og innleie, og ved kontraktsendringer Arbeidsretten er det ikke ført bevis for om å finne praktiske løsninger. hvor bedriften mister kontrakten med operatøren, må folk også finne seg i å denne påstanden. Dessuten påpekes det at en slik avtale strider mot punkt Arbeidsrettens slutning bytte arbeidsgiver. 3.10. Bedriften mente også at man Offshoreavtalens 3.10 skal forstås slik at Frode legger vekt på at dette har vært var blitt enige om at klubben skulle få det skal godtgjøres med overtidsbetaling en alvorlig sak. kr. 150.000 til velferdskassen som en for arbeidet tid over årstimeverket for - Både medlemmene våre, klubben og alternativ løsning til avregning for 2006. den enkelte arbeidstaker i avregnings- de tillitsvalgte og bedriften, har vært Dette forslaget er avvist skriftlig i en perioden 1.4 – 31.12.06, og at det ikke preget av at saken har pågått så lenge. framlagt protokoll fra 8. oktober 2007. skal trekkes for lite arbeidet tid der Vi er glad for at vi nå endelig har satt en Under rettsforhandlingene forklarte arbeidstaker har stilt sin arbeidskraft til sluttstrek og kan gå videre. tidligere 1. nestleder i SAFE, Bjørn disposisjon eller har hatt gyldig fravær. Klubben takker for støtte Tjessem, at årsaken til at klubben ikke kunne akseptere dette tilbudet, var Viktig å være fagorganisert - Jeg ønsker å takke alle de involverte at det ville være ensbetydende med å Det er ikke bare viktig, men ofte partene som har støttet oss og bidratt ta lønn fra medlemmene og overføre avgjørende for utfallet av en sak at man til at saken nå er kommet så langt. denne til klubbkassen. er fagorganisert. Likevel er dere ikke helt i mål? Retten skriver: ”Når de motstridende - Saken her og dommen fra Arbeidsretten - Nei, det gjenstår mye arbeid. Etter- forklaringene ses i sammenheng med viser hvor viktig det er, sier Frode arbeidet med alle utregningene av de de protokoller som er fremlagt, har de Roberto Rettore. Som medlem i en fag- ansattes timelister og gjennomgang saksøkte ikke ført tilstrekkelig bevis forening har du forening og tillitsvalgte av det som finnes av tallmateriell skal for at det faktisk er inngått en muntlig i ryggen om det oppstår uenigheter mel- gjøres sammen med bedriften. avtale om å utsette iverksettelsen av lom deg og arbeidsgiveren. Som medlem Vil det gå greit? punkt 3.10.” har du den tryggheten en tariffavtale - Ja, det håper vi. Vi har et godt samar- gir deg. Du trenger ikke gi opp en sak så beid med bedriften nå, og dette bør Arbeidsretten oppfordrer lenge tariffavtalen forteller deg at du derfor gå bra. Vi regner med at vi skal få I et siste punkt slår Arbeidsretten fast har en rettferdig sak. til en ryddig og grei prosess. 50 Hva er tidsperspektivet her? Det er vel at gjennomføring av avregningen ikke er tema for forhandlingene. Videre viser ISO-bransjen er spesiell viktig for de ansatte dette gjelder å få de til protokoll av 9. september 2008 Ordnede arbeidsforhold er viktig for alle. vite hva de har krav på, raskest mulig? hvor ”tillitsvalgte og ledelse skal sette - Spesielt innen vår bransje er fagorgani- - Jeg håper vi er ferdige til jul. seg ned og gjennomgå timelistene for sering viktig, påpeker Frode. Vi er på enkeltpersoner som tillitsvalgte mener mange måter sesongarbeidere, og § Det juridiske hjørnet Kan arbeidsgiver trekke deg i lønn? Det er mange som opplever lønnstrekk av regelverket. Det betyr likevel ikke § 14-15 2(c) er den som skaper størst av forskjellige årsaker. Noen har god- at alle arbeidsgiverne ikke vil prøve å hodebry. Det som står i § 14-15 2 (c) er: kjent det mens andre ikke engang vet foreta trekk i lønnen til den enkelte ”Trekk i lønn og feriepenger kan ikke hva trekket innebærer. Da dette er et for det mest utrolige. Det er nesten gjøres unntatt: når det på forhånd er forholdsvis utstrakt problem har jeg alltid feil, arbeidsgiver kan ikke gjøre fastsatt ved skriftlig avtale”. valgt å skrive litt om regelverket rundt et trekk i lønnen din som ikke er avtalt dette. på forhånd. Dette kommer jeg til å Litt historikk rundt dette: presisere flere ganger igjennom teksten Denne regelen har vært kritisert flere Hjemmelen for å foreta lønnstrekk her da dette for alle tillitsvalgte og ganger i ”den reviderte europeiske finnes i arbeidsmiljøloven (AML) av 2005, arbeidstakere er svært viktig å huske på. sosialpakt” Dette er en del av FN sin kapitel 14. Kapitel 14 er det kapitelet Regelen er kommet for å beskytte den konvensjon for barns rettigheter som som omhandler ansettelse. Her finner enkelte arbeidstaker, da arbeidsgiver er ble opprettet så tidlig som i 1961. en hvilke regler som gjelder i et anset- å anse som den sterkeste part. Begrunnelsen er at denne regelen blant annet skal beskytte barn og unge mot telsesforhold. Det være seg regler om kravet til arbeidskontrakt, hva en § 14-15 hjemler også de gangene økonomisk utrygghet. Norge fikk kritikk arbeidskontrakt kan inneholde, utbetal- arbeidsgiver kan trekke den enkelte i 2005 samt igjen i 2007. Kritikken går ing av lønn og feriepenger samt regler i lønn. Paragrafens punkt 2 (a) sier at ut på at muligheten for å foreta trekk om hva som skjer ved brudd på noen arbeidsgiver kan trekke i lønn når dette i lønn i Norge er for stor. En mener at av disse reglene. Listen er ikke uttøm- er ”hjemlet i lov”. De trekkene som er det burde vært strengere regler for mende. hjemlet i lov er typisk skatt, som følger hva arbeidsgiver og arbeidstaker skal av skattebetalingsloven, medlemskap i kunne avtale når det gjelder trekk i Jeg kommer ikke nærmere innpå alt folketrygden som følger av folketrygd- lønn. Regelverket åpner for mye opp da dette da jeg kun vil ta for meg § 14-15 loven. Videre følger det i lovens punkt dette partsforholdet ikke er likeverdig, som omhandler utbetaling av lønn og 2 (b) at trekk som går som egenandel til arbeidsgiver sitter på for mye makt til å feriepenger. foretakspensjon, innskuddspensjon og/ kunne tvinge igjennom et trekk som den 51 eller offentlig tjenestepensjon. Alt dette enkelte ikke nødvendigvis er enig i. Dette er en gammel regel det kun har er også hjemlet i forskjellige lover. Disse Tenk deg scenariet hvor du mener du vært gjort kosmetiske endringer på to punktene i lovverket skaper små har krav på pengene mens arbeidsgiver de siste årene. I det så ligger det små eller ingen problemer. De aller fleste er mener det er en feilutbetaling. Dersom muligheter for tolkninger av regelen innforstått med at arbeidsgiver plikter å en har en useriøs arbeidsgiver som truer da mye har vært avgjort tidligere trekke den enkelte for skatt og pensjon, med å sette deg på et annet skift, en i rettspraksis. Det vil si at en flere samt andre utgifter til folketrygden. annen arbeidsplass, ikke flere turer off- steder er enig vedrørende forståelsen shore, mindre overtid eller lignende så er det utrolig hva en vil godta av trekk. Det enkleste er å begynne med noen så forutsettes det selvsagt at arbeids- Dette partsforholdet er med andre ord eksempler på ting som kan være lovlig giveren er bundet av en tariffavtale. ikke likeverdig og det kritiseres. LO har å avtale på forhånd. Det være seg vært ute og kommentert at de støtter gunstige lån gitt av arbeidsgiver som Dersom det skulle være enighet om at det regelverket vi har i dag, det vil si at skal tilbakebetales over et gitt tidsrom, det skal gjøres et trekk i lønnen, hvor de mener at det ikke skal strammes inn kantinetrekk, husleietrekk hvor en mye kan da arbeidsgiver trekke? i samsvar med kritikken mens HSH og leier av arbeidsgiver, lån av bil, betalt Bedriftsforbundet er mot en innstramn- busskort, kjøp på kreditt i egen butikk, Dette er hjemlet i § 14-15 punkt 3 som ing i disse reglene. trening eller lignende. Denne listen er sier følgende: ikke uttømmende, men en må huske på ”Trekk i lønn eller feriepenger etter andre at det må foreligge en skriftlig avtale. ledd bokstav c, e og f skal begrenses til Hva ligger egentlig i regelen her og hvordan skal en forstå, ”på forhånd den del av kravet som overstiger det Lønnstrekk ved feilaktig utbetaling kan arbeidstaker med rimelighet trenger til ALDRI forhåndsavtales i en arbeidskon- underhold for seg og sin husstand”. Det er ingen tvil om at det må foreligge trakt. Hvem skal avgjøre om det faktisk I dette så ligger det at den enkelte en avtale, ei heller at den skal være foreligger en feilutbetaling? Det kan uansett skal kunne forsørge seg og sine. skriftlig. Dersom det her skulle oppstå være en utbetaling som arbeidstakeren Det er likevel strenge regler for dette og tvil, slik som i tilfeller der arbeidsgiver ikke mener er feil, mens arbeidsgiver er videre hjemlet i dekningslovens § 2-7. mener at det foreligger en muntlig er uenig i dette. Det ville da bli feil om Tolkningen av denne og rettspraksis vis- avtale så er det arbeidsgiver som må arbeidsgiver bare skulle kunne trekke er at en ikke kan ha en utsvevende livstil bevise at en slik avtale foreligger. En den enkelte ved neste utbetaling slik at og bruke hver en krone for så å vise må også huske på at en avtale kun er arbeidstakeren da måtte gå den lange til at der ikke er noe som kan trekkes. inngått når begge parter har vært med veien for å få pengene en mener en har Et usikret lån slik som kredittkort og på inngåelsen. Det kan aldri foreligge rettmessig krav på. Denne veien må i lignende er ikke utgifter som inngår i en avtale du ikke vet om. Videre så vil så fall arbeidsgiver gå dersom det er ”underhold for seg og sin familie” Det en del kunne fortelle om et punkt som uenighet vedrørende utbetalingen. vil kun være det som vil være normalt fastsatt ved skriftlig avtale.”? følger av arbeidskontrakten som sier i forhold til den situasjon den enkelte De av dere nå som sitter og tenker over er i. En kan ikke nødvendigvis forvente hvilke trekk som følger av lønnslippen at en skal kunne ha hus, hytte og båt, må ikke enda fundere på hvordan alle de loven taler om husstand. Her må det Dersom det blir utbetalt feil i lønn, bonus, andre trekkene da kan være lovlig. Det med andre ord gjøres en konkret hel- provisjon, feriepenger, reisepenger følger videre av § 14-15 punkt 2(d) at det hetsvurdering i det enkelte tilfelle. To eller lignende kan arbeidsgiver foreta er lov med trekk når det ved tariffavtal- personer med akkurat samme lønn kan nødvendig trekk eller justering ved er er fastsatt regler om lønnstrekk for ha svært forskjellig utgiftsnivå, så et utbetaling etter at feilen ble oppdaget. fagforeningskontingent, herunder eventuelt trekk kan bli veldig forskjellig. Slikt trekk kan også gjøres for forfalt lån premie til kollektive forsikringer som er Det må avtales mellom partene. Når det eller varekjøp fra bedriften. For øvrig knyttet til medlemskapet i fagforening, gjelder de som har svært lav lønn så vil gjelder trekkadgangen som følger av eller avgift til opplysnings- og ut- det for arbeidsgiver være en svært liten arbeidsmiljøloven § 14-15” viklingsfond eller lavlønnsfond. I dette mulighet for trekk og de må finne andre noe slikt dette: ”Trekk i lønn: 52 måter å få penger tilbake på i likhet med lønn. Dersom denne plikten brytes kan mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. en hvilken som helst annen kreditor. en bli erstatningsberettiget ovenfor En skal alltid ha en forutberegnelighet arbeidsgiver. vedrørende den lønnen som utbetales hver måned. En presisering her, det er Det kan videre tenkes tilfeller hvor en arbeidstaker har ødelagt eller på annen Avsnittet vedrørende erstatning kan ikke slik at du kan la være å komme på måte påført arbeidsgiver et tap. Regler ved første gjennomlesning virke som arbeid for så å si at de skal betale for for dette finnes i § 14-15 2(e). Vilkåret for om arbeidsgiveren har en rett til ensidig den elle de timene du ikke har vært på at arbeidsgiver her skal kunne foreta å foreta lønnstrekk. Det vil i så fall være arbeid. Her må en se på helheten ved noe trekk er at arbeidstaker forsettelig feil oppfatning. Det må fra arbeidstak- den avtalen den til en hver tid arbeider på. eller ved grov uaktsomhet har gjort noe eren foreligge en erkjennelse samt galt. Forsettelig betyr at skaden er en avtale mellom partene om trekk i Helt til slutt, hva skjer dersom arbeids- påført med viten og vilje mens i ”grov lønn. Lønnstekket her skal fortsatt ikke giver likevel foretar ett lønnstrekk som uaktsomhet” ligger at en ikke har opp- overstige reglene vedrørende lovens ikke er avtalt? trådt slik en omtenksom og forstandig punkt 3 om ”med rimelighet trenger til person ville har gjort. Videre må også underhold for seg og sin familie”. Dette Da er det arbeidsmiljølovens § 19-1 som arbeidstakeren erkjenne at han har er svært viktig, uansett hvem, hva eller har regler om dette. Den sier at i slike handlet på denne måten. Dersom hvordan, arbeidsgiver kan ALDRI foreta tilfeller kan arbeidsgiver straffes med arbeidstakeren ikke erkjenner skyld så et lønnstrekk uten avtale eller dom. bøter eller fengsel i inntil tre måneder. kan heller ikke arbeidsgiveren trekke I dette så ligger alvorlighetsgraden i et vedkommende i lønn. I et tilfelle som Hva skjer dersom en har fravær eller ulovlig trekk. Arbeidsgiver skal ha alt på dette er det også arbeidsgiveren som kommer for sent på jobb, kan en i så fall plass før en foretar trekk i lønn. må bevise at arbeidstakeren har handlet trekkes i lønn? forsettelig eller grovt uaktsomt, ikke Jeg kunne ha skrevet svært mye mer arbeidstakeren som må bevise det I slike tilfeller vil situasjonen være litt om dette temaet samt hatt med flere motsatte. annerledes. Her vil det ikke være et eksempler til dere. Problemet er at da lønnstrekk da det ikke er opptjent lønn. hadde artikkelen blitt enda lenger, så Andre tilfeller som kan tenkes er dersom Lønnen skal til en hver tid være i sam- dersom noen sitter med spørsmål om en stiller beruset på arbeid og arbeids- svar med timelister, slik at dersom en det som står her, eller ikke står her, send giver får ekstrakostnader ved å hente kommer to timer for sent på jobb så er meg en mail eller ring. inn en erstatter. Dette kan arbeidsgiver det to timer mindre som skal utbetales, kreve erstattet fra arbeidstaker, jf. gitt at en fører timelister hele veien. her rettspraksis (Rt 1959 s. 359 hvor en Det vil her være annerledes når en har sjømann stilte stert beruset til arbeid, fastlønn og fleksitid, hvem avgjør dette her ble en erstatter flydd inn for denne om en kan trekke da? Her er det mye arbeidstakerens regning). Det samme mer usikkerhet og en må se på hvilket vil også gjelde dersom noen rettstridig avtaler som ligger i bedriften. Noen har fratrer sin stilling. Det er klart at hver en utregning en gang i året, noen per enkelt har en arbeidsplikt på lik linje måned etterskuddsvis etc. Igjen faller med arbeidsgiverens plikt til å utbetale det ned på at det må være en enighet 53 Bernt Hodne Medlemsfordeler Foto Tom Haga Hva får du igjen for medlemskapet? er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være Firmaets personskadeavdeling har lang • Du blir en del av SAFE, energiansattes godt skolerte og holdes faglig oppdaterte, erfaring i behandling av alle typer person- egen organisasjon. slik at de kan imøtegå hverdagens ut- skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med • Du får direkte innflytelse på dine sosiale fordringer. Vi ønsker også at medlemmene advokatene i SAFE for videre henvisning. og lønnsmessige arbeidsforhold. deltar på kurs og seminarer. En organisas- Du kan også kontakte firmaet direkte på • Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt jon med faglig oppdaterte og kunnskap- telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham- arbeidsforhold og juridisk telefon srike medlemmer er en sterk organisasjon. mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med- service i andre saker. lemmene. • Du får frivillig forsikringstilbud. Innflytelse som medlem • Du får gode vilkår i Gjensidige-bank. Du får direkte innflytelse på dine sosiale • SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og og lønnsmessige arbeidsforhold. Gratis juridisk telefonservice i saker av konferanser. SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte “privat karakter”: • Medlemsbladet SAFE magasinet sendes og medlemmene til å holde møter lokalt, SAFE har inngått avtale med Advokatfirma automatisk til din hjemmeadresse. slik at lønn og saker som har tariffmessig Øverland ANS vedrørende gratis juridisk betydning kan diskuteres, fremmes som telefonservice for medlemmer i SAFE. Med- Grasrotorganisasjon forslag og derigjennom bidra til forbedring lemmene kan ringe i kontortiden mellom Du blir en del av energiansattes egen av tariffavtalen. Det holdes felles tar- kl. 08.30 – 15.30. organisasjon hvor medlemmene utvikler iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger Ta kontakt på telefon 51 89 52 20. og leder organisasjonen. er representert. I tillegg til den tariffmes- Ytterligere advokathjelp tilbys for SAFE betegner seg som en “grasrotor- sige biten, blir organisasjonen bedre kjent kr 300 for første halvtime, deretter ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og med hverandre og får en god innsikt i kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift arbeidsutvalg står for den daglige driften, de tariffmessige problemstillinger hvert kommer i tillegg. er det medlemmene som i siste instans enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker Før du ringer, ha følgende klart: kan avgjøre kursen gjennom uravstemn- samholdet i organisasjonen. • medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står Juridisk bistand gamle OFSA) kongressen som velger organisasjonens Etter anbefaling fra din klubb tilbyr • alle dokumenter i saken. 54 ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom- SAFE advokatbistand i saker knyttet til råder og foretar nødvendige endringer av ansettelsesforhold med videre. Har du Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS SAFE sine lover og målsettinger. spørsmål/problemer vedrørende ditt forsikringene. Forsikringene er et tilbud og arbeidsforhold? Kontakt klubben for baseres på frivillighet. Ingen forsikringer Kunnskap = styrke bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater er derfor inkludert i SAFE kontingenten, Ute på arbeidsplassene har klubber og bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt. med unntak av grunnforsikring i SAFE som tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med- SAFE har en samarbeidsavtale med Ad- gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i lemmenes interesser. Disse deltar i møter, vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling SAFE arkiv. kurser og seminarer etter behov. Vårt mål av yrkesskadesaker for medlemmene. www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc a) abeidsløshet b) verneplikt, www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn Som medlem av SAFE har du tilgang til e) lærlingkontrakt bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen- Passivt medlemskap: sidige. Les mer på om medlemsfordelene I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du hos Gjensidige og YS Unique – egen konto søke midlertidig om passivt medlemskap for YS-medlemmer. dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: Regler for medlemskap a) pensjonering b) uførhet Aktivt medlemskap: c) attføring Aktivt medlemskap gjelder fra du melder d) støttemedlemskap deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent. kontingenten hver måned, hvis ikke an- Blir du sykemeldt skal trygdekontoret nen melding er gitt til SAFE. Dersom du sørge for at trekket blir vedlikeholdt. er deltidsansatt og betaler redusert (1/2) Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed kontingent til forening/klubb, betaler du om dette til trygdekontoret ved oversen- tilsvarende redusert kontingent til SAFE. delse av inntekts- og skatte-opplysninger. Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in- Den enkelte bør imidlertid påminne sin nvilges redusert kontingent. arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/ Overføring av medlemskap: landsmøte. Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: 49 SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.: Fødsel- og personnr. (11 siffer): E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.: t.o.m.: Fast ansatt Vikar Stilling: Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund: For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato: Signatur: Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor. SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv! Med trykk på opplevelse Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42 www.kai-hansen.no Kryssord Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 10. juli og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 1 kommer i SAFE magasinet 2-2011. Navn: Adresse: Tormod Bakke, Haneholmveien 90A, 3209 Sandefjord Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord Lars Birger Baustad, Klovning, 5570 Aksdal Tor Henning Sæstad, Løyningsveien 50, 4370 Egensund Bjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 Hof Premier for riktig løsning kryss av: gavekort i bokhandel gavekort i sportsbutikk B-Blad/B-Eqonomique Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mai 2011 AFE JURIDISK AFE JU Ledere Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre • Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: [email protected] • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: [email protected] • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: [email protected] SAFE TARIFF Roy Alexandersen Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: [email protected] • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: [email protected] • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: [email protected] • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: [email protected] • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: [email protected] SAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen • Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: [email protected] SAFE informasjon Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes • Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: [email protected] • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: [email protected] SAFE JURIDISK Merete Akerø • Advokat • E-post: [email protected] • 51 84 39 00 SAFE HMS Halvor Erikstein • Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: [email protected] SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Pantone 430 Pantone 187
© Copyright 2024