nr. 3-2010
SAFE MAGASINET 03 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 Oktober 2010 Foto: Statoil Den enes død... Flere hundre ISO-arbeidere blir oppsagt ved Statoils kontrakttildeling Pantone 430 Pantone 187 “Våre for fre Innhold 23 5 31 3 Leder 5 Den enes død... 9 Kapitalkreftenes onde sirkel som rammer hundrevis av arbeidsplasser 10 Virksomhetens overdragelse 11 Søksmål forberedes 12 EWHN sin HMS-konferanse i Leeds 2010 15 Roy Erling Furre: - SAFE skal slå ring om vernetjenesten 17 Vil lære av Deepwater Horizon-ulykken 19 BPs stand på ONS: - Mange vennlige ord fra folk 20 125 Statoillærlinger inn i SAFE 21 Hei alle unge SAFERE 23 Pizzasamling for Kårstølærlinger 26 Verneombud utsatt for trakassering og gjengjeldelse 31 Ny AFP (avtalefestet pensjon) i privat sektor 34 Kraftig nedgang i legemeldt sykefravær 35 Skolerte YS-tillitsvalgte i den nye IA-avtalen 37 Oljefolk er ikke som andre folk, eller er det akkurat det de er? 40 Fra ti tommeltotter til båtbygger 44 Habilitet i Petroleumstilsynet 45 Farlig frekvens, dag to 49 Den årlige rosa oktober 51 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 Kryssord 2 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren . Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10 Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post [email protected] Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 20.08/30.09 Nr. 4 18.11/18.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post [email protected] Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post [email protected] ISSN 1890-0577 0-0577 “Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner.” Terje Nustad Leder Det gjelder å se helheten og ta ansvar, deres kompetanse og erfaringsmessige bli en realitet, også på norsk sokkel. eller? autoritet. Fleksibilitet kalles det. Fjern Vi har sagt det flere ganger før, det er de eldste og mest ”brysomme” uten å da galskapen vil vise seg. Vår øverste SAFE sitt landsmøte nærmer seg og vil erstatte dem. Da kan flere oppgaver ledelse er villig til å ta risikoen, for de bli avholdt på Hotel Park Inn i Stavanger fases ut til entreprenørene og deres vil beklageligvis ikke være ute, men er vi 10. og 11. november. Vi har vokst som useriøse underleverandører. Billigere oljearbeidere villige til å ta risikoen? forbund, landsmøtet har nå blitt like er de også, og vi vet alle hvor de er stort med hensyn til antall delegater organisert. Nye aktører dukker opp på Statoil er ikke lenger lokomotivet og tar som tidligere OFS-kongresser. Vi har alle arenaer, våre tariffavtaler angripes det forventede overordnede ansvaret hatt store interne utfordringer dette og mange vil ta en del av kaken. Flere for en positiv HMS-utvikling på norsk året, og det er et håp om at landsmøtet opererer med arbeidskraft fra blant sokkel. Nå er det heller tvert om, og med vil bli preget av ny optimisme og annet tidligere østblokkland til tross den statlige eierandelens velsignelse. konstruktivt samarbeid. Det er viktig for store språkproblem. Sikkerhetskurs Privatiseringen og den påfølgende fusj- å respektere hverandre og kunne være blir gjennomført til tross for at flere ikke onen samt nye ledere uten visjoner for uenige. Hvis det ikke er tilfelle lenger, har forstått halvparten av hva som ble norsk oljenæring i sin helhet, hvor man har SAFE hatt en negativ utvikling. sagt. Vi hører om personer som arbeider hele tiden har gått fra vondt til verre, er Medlemsutviklingen er fortsatt positiv på norsk sokkel som ikke forstår noe nok en hovedårsak. De deler ut kontrak- og SAFE har vind i seilene. annet enn sitt morsmål. De har med seg ter til såkalte ”totalleverandører”, men en som kan dårlig engelsk til å rettlede det er de ikke. De får kontrakter på Oljeselskapene har i mange år brukt og veilede i det daglige, og hvor mange falske premisser. De er igjen avhengige enorme ressurser på å plage oljearbei- ”passer” de på? Hva hvis det skjer en av å hente inn underleverandører med derne med stadige endringsprosesser. hendelse, vil ”passerne” selv forstå kanskje en ny underleverandør. Det bryr Den ene ”fantastiske endringsprosess” hva som blir sagt og vil han makte å ikke operatørene seg så mye om, de med innleide konsulenter er ikke mer formidle dette videre? Galskapen er i forholder seg til sin ”totalleverandør”. enn ferdig, før nye aktører kommer ferd med å bli satt i system på norsk Nye vedlikeholdskontrakter er delt ut, på banen med nye og ”enda bedre” sokkel. Hverken oljeselskap eller tilsyns- og da med størst konsekvens for ISO- prosesser. Statoil følger opp sin strategi myndighet bryr seg. Kan det være som bedriftene. Flere hundre mister jobbene med å bryte ned sokkelmiljøene ved å et resultat av deres nære relasjoner? Vi sine, jungelens lover med svartelister iverksette nye endringsprosesser, den har alle i den senere tid fått oppleve det regjerer. Selskapene hevder at dette suksessrike integrasjonsprosessen var korrupte Norge, med alt fra penge- ikke er virksomhetsoverdragelser, SAFE nok ikke suksessrik nok. Kampen står i gaver og energikontrakter og Ptil som lurer da på hva som er det? Statoil vil realiteten om å svekke sterke fagmiljøer gransker Statoil med tidligere Statoil- heller ikke her ta noe ansvar, de har jo organisert i sterke fagorganisasjoner ansatt. Samtidig hevder de samme at bare gitt nye kontrakter til nye aktører. som kan utfordre ledelsen. Derfor er de tar sikkerheten på alvor! Hendelser Det er deres problem, men Statoil har det viktig å bryte opp disse og svekke som den i Mexicogolfen kan nok raskt jo et medansvar når de vet at det er de 3 4 samme kontinuerlig vedlikeholdsopp- våre vannkraftverk, er budskapet. Det er gaver som skal gjøres. Statoil med sin meget store kraftbehov på norsk sokkel, kompetanse må kunne ta stilling til om alle vet at dette vil bety import av kraft konsekvensen av en kontraktstildeling fra utlandet i stor skala. Da kommer en- er å anse som en virksomhetsover- ergien fra kullkraftverk, atomkraftverk dragelse i henhold til lov, og kontrakts- og gasskraftverk. Altså produsenter aktørene må opptre deretter. Oljearbei- som vil produserer langt mer CO2 totalt derne har aldri fått noe gratis selv om de sett, enn hva vi ville ha gjort selv. Det har et rettmessig krav i henhold til loven, ingen snakker om er de store avstander det må beklageligvis pålegges. Ingen med tilhørende store energitap, på har bedre erfaring med dette enn SAFE. veien frem til mottaker. Det var jo en Vi var de første i Norge som utfordret hovedårsak til at vi skulle eksportere en næring om virksomhetsdirektivet. Vi gassen. Norsk sokkel har de beste kraft- havnet i EFTA-domstolen og vant og ryd- turbiner markedet kan levere, gassen det vei for nye kontrakter i forpleining. går produserer og leverer energi med Vi har bidratt på samme vis innen olje- minimalt energitap. Vi har gasskraftverk boring, og nå er vi villige til å ta en ny på land som kan produsere og dekke kamp i et nytt område. Hvorfor gjelder opp for et eventuelt behov på land. ikke det samme i leverandørindustrien? Forskning på CO2-fangst/rensing må Vi vet jo alle hvor de er organisert. SAFE intensiveres. En slik løsning vil totalt håper mange medlemmer både de som sett være den beste løsningen økonomisk, har blitt sagt opp og de som har fått energimessig og klimamessig. Hvis ikke ny jobb vil komme ut av jungelen og vi kan, bør vi vel heller ikke tillate andre bidra til å pløye ny mark for fremtidige land å få kjøpt gassen til bruk i gass- kontraktsinngåelser. kraftverk uten CO2-rensing? Det er store diskusjoner om kraftlinjer Derfor er det nå gledelig at det som og monstermaster opp mot sjøkabler SAFE i en rekke sammenhenger har i Hardanger. Det hevdes at dette er for hevdet, nemlig at det viktigste norsk å dekke et kommende energibehov på oljeindustri må ha som satsingsom- Vestlandet. Dette til tross for at kun 5 % råde for å videreutvikle sokkelen er å av energien vil gå til å dekke behovet i fokusere på økt utvinningsgrad. Det er landregionen, mens hele 95 % skal dekke der milliardgevinstene ligger, og fokuset behovet for å elektrifisere norsk sokkel. må være. Det sies at hvert prosent i Er dette god energipolitikk, er dette økning vil kunne tilsvare 270 milliarder god klimapolitikk? Ja, sier oljenæringen, i løpet av et år, altså svimlende sum- myndigheter, politikere og Bellona. mer. Her trengs det forskningsmidler Hovedmålsettingen er ingen av delene, i milliardklassen, for dette begynner å men en del av Stoltenbergs omdøm- haste. Statoil har allerede satt i gang mebygging av Norge som en hovedbid- egne utprøvingsprosjekt på blant annet ragsyter til å redusere CO2-utslippene. Heidrun. Der injiseres det vann med Han har fått et toppverv i FN for å hente nanopartikler inn i reservoaret, som inn 100 milliarder dollar til klimatiltak igjen skal tvinge oljen ut ved å ekspan- innen 2020. Dette er storpolitikk. Norge dere ved gitte temperaturer. Derfor er har lovet å redusere våre CO2-utslipp det bra at Olje- og Energidepartementet med 30 % innen 2020, men vil ha prob- nå endelig har fått laget en utredning lem med de siste 20 %. Norsk sokkel om økt utvinning som nå er ute til produserer mye CO2 gjennom sin kraft- høring. Frist til å svare er satt til 15. produksjon, og er derfor et yndet mål i november. jakten på de 20 %. Stans kraftproduksjonen, send den ut av landet og innbill alle Ha en fortsatt fin høst, og husk det er at kraften som benyttes er ren energi fra fortsatt lov å være uenig! Peter A. Hansen Den enes død… Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop og Statoil Statoils kontrakter for ISO-området i Nordsjøen er delt ut. En rekke ansatte i ”svarteperselskapene” står igjen uten jobb. Kontraktene som operatørene tildeler Spenningen på forhånd var stor Omdømme er en isolert sak underleverandørene i Nordsjøen, varer For flere av selskapene som har hatt Det spekuleres og diskuteres for tiden ikke evig. De er basert på tidsrammer, og kontrakt med Statoil, har dette vært naturlig nok i grunnlaget for tildelingene. nye anbudsrunder følger når kontraktene hovedfundamentet i omsetningen. - At kriteriene er gjenstand for diskusjon, utløper. I juli delte Statoil ut ramme- Uten fornyelse av kontrakten, vil mye av er både viktig og selvfølgelig, sier K-HVO avtalen for isolering, stillas og overflate- grunnlaget for virksomheten falle bort. (Koordinerende hovedverneombud), behandling, de såkalte ISO-fagene, på Da tildelingen ble offentliggjort, satt Peter Alexander Hansen i Statoil. Tross sokkelen. Kontrakten har en samlet Norisol og STS Gruppen igjen som alt dreier det seg store økonomiske verdi på 12 milliarder kroner, inklusiv taperne. De fikk ingen ting. I det verdier og mange arbeidsplasser. opsjoner, og ble fordelt på flere selskaper. virkelige livet er det de ansatte som Økonomi er en ting, selskapenes Kontraktene gjelder for fire år, og opsjonen er taperne. De står igjen uten jobb og omdømme og HMS-profil, en annen. er på like mange år. Åtte år med forutsig- inntekt, og for de fleste sin del, har de I hvilken grad tror du de to siste kompo- barhet for virksomheten er sannsynligvis fortsatt lån og renter som skal betales nentene har hatt innflytelse? nesten like viktig som selve kontrakten og en familie som skal forsørges. - Omdømme er en isolert sak, HMS en for de heldige ISO-vinnerne. annen, sier Peter Alexander Hansen. Det er mange sider ved disse kontraktene som belyses. For eksempel, i hvilken grad er selskapet strukturert, selskapets robusthet, hvordan er selskapets økonomi, kunnskap og bemanning. Hvilke typer bemanning opererer selskapet med i forhold til ansatte, og har selskapet 5 lagt fram detaljerte beskrivelser av de ansattes kunnskap. Det siste du trekker fram, beskrivelser av de ansattes kunnskap, vil vel også fortelle noe om selskapets syn på sine ansatte som viktig ressurs? Det er ikke usannsynlig at det er forskjell på sel- skapenes kunnskap om ansattes kvalifikasjoner, og i den grad de har denne kunnskapen, vurderer de da kompe- Hva sier Statoil selv? tansen som et viktig aktivum for selskapet. Kriteriene for tildelingene - Selvfølgelig. Det er de ansatte som ”Statoil har hatt en anbudsrunde på nye utfører arbeidet, og at de har riktig rammeavtaler for isolering, stillas og kunnskap og erfaring for å kunne utføre overflatebehandling. De leverandører jobben, er viktig. Statoil som ansvarlig som ble godkjent prekvalifiserte fikk operatør har også behov for en komp- anledning til å levere tilbud på disse etanseoversikt. rammeavtalene. Statoil har lagt vekt på å likebehandle alle tilbyderne. Vi har Kompetansen hos underlev- gjennomført en grundig tilbudsevaluer- erandørenes ledelse ing hvor alle tilbud har blitt evaluert Et annet viktig moment er ledelsens opp mot forhåndsdefinerte og objektive evne til å håndtere slike oppdrag. kriterier i henhold til forsyningsforskrift- Er det store forskjeller her? en. HMS og tekniske kriterier har vært en - Jeg opplevde det slik. Jeg så de største viktig del av evaluering, i en kombinas- forskjellene i kunnskap på toppen. For jon med kommersielle vurderinger. Sta- noen sin del var det tynt i toppen, om toil har strenge krav til ivaretakelse av jeg kan si det slik. Til gjengjeld virket det HMS og kvalitet på leveransene. Vi forut- solid i bunnen. setter og vi følger opp at våre HMS-krav Det er en slags trøst for de som tilhører blir etterfulgt. Leveransene skal ikke ”bunnen”, altså grunnplanet? gå på bekostning av disse kriteriene. - Ja, det håper jeg det er. Det bør bety Generelt kan vi si at konkurranse ligger at de er attraktive arbeidstakere. Det er til grunn for vår anskaffelsesstrategi og også viktig å ta med at alle de utførende de fire leverandørene som har fått tildelt leddene var godt kvalifisert. avtaler med Statoil har levert de beste Peter Alexander Hansen har godt tilbudene”, sier pressetalsperson Inger kjennskap til mange av de ansatte og Lise Rettedal i Statoil. selskapene gjennom flere år i Statoil. 6 Han registrerer vekst i kompetansen. Konsekvensene - Mange har tydeligvis gjort et stort Norisol sier opp 160 av 350 ansatte. Da sprang i både kunnskap og erfaring. Det kontrakten med Statoil lå død, mistet er veldig gledelig. selskapet inntekter for flere hundre Hva med økonomien i anbudene? tusen millioner kroner. Det bekrefter - Det har jeg ingen formening om. Hva Norisols advokat Espen Sørskår til som fikk vekten for noen selskapers Stavanger Aftenblad. Sørskår forteller at del til å vippe i negativ retning, om det Norisol har hatt en tung tid. Situasjonen er pris eller andre ting, er vanskelig for har vært kjent lenge, og både ledelse og meg å svare på. tillitsvalgte har vært innforstått med at oppsigelser ikke var til å unngå. - Da selskapet ble klar over at ramme- Vi prøver imidlertid å gjøre det beste ut kontrakten med Statoil hang i en tynn av situasjonen og jobber for å få til en tråd, har ledelsen og de tillitsvalgte virksomhetsoverdragelse, sier Rettore. hatt tett dialog, bekrefter klubbleder i Norisol, Frode Roberto Rettore. BIS tar i mot flere Norisolansatte - Selskapet har oppført seg ryddig og BIS Industrier i full gang med nye anset- informasjonen har vært god. telser og 300 nye medarbeidere skal på Norisolklubben har hatt et realistisk syn plass, skriver Stavanger Aftenblad. på at det ikke var mulig å unngå oppsigelser. ”Kurt Harald Åse, personalansvarlig i - Vi håper at flertallet av våre ansatte BIS Industrier, har hatt mye å henge får jobb i de selskapene som har fått fingrene i siden juli, da BIS sikret seg en kontraktene, men vi innser at det kan bli stor andel av ISO-rammekontrakten. vanskelig å få plassert alle. – Vi har mottatt 1100 søknader, og har Rettore sier at rammekontrakten er skåret så langt behandlet 800-900 av dem. Vi ned til beinet. De nye selskapene som vant har allerede ansatt mange fra Norisol, anbudsrunden til en samlet verdi av 12 og flere kan det bli. Vi skal ansette totalt milliarder kroner, har nok i realiteten 300 nye medarbeidere, sier Åse. vunnet sine oppdrag på grunn av priskutt. Han sier søkerbunken inneholder - Før den nye rammekontakten for ISO mange gode kandidater, men legger ble tildelt, hadde 1000 innenfor ISO- til at kravet til kompetanse er skjerpet faget jobb. Disse arbeidstakerne var med den nye rammekontrakten. fordelt på en rekke selskaper. Den nye – Vi ansetter primært søkere med fag- rammekontrakten gir arbeid for kun 700 brev, sier Ås.” arbeidstakere. Hvis dette omfatter like BIS har nå om lag 45 prosent av Statoils mye arbeid, betyr det økt press på de rammekontrakten for ISO-fag. ansatte. Vi vet og at ansatte i bransjen sliter med å få utbetalt tariffregulert De ansatte i Norisol bør ha gode mulig- lønn, og det er fortsatt utestående heter til å få ny jobb i BIS. De har høy lønnskrav i enkelte selskaper. På bak- kompetanse og lang erfaring. Gjennom- grunn av dette er jeg svært bekymret snittsalderen er rundt 40 år, og mange for lønnsnivået til den gruppen som har fagbrev. Espen Sørskår, Norisols skal utføre arbeidet i den kommende advokat, sier at Norisol har planer om kontraktsperioden. å bygge bedriften opp igjen etter dette Har Norisolansatte fått seg nye jobber? tilbakeslaget. De ønsker nye oppdrag, - Ja, flere har søkt om ny jobb blant selv om det kan ta sin tid å komme annet i BIS industrier som var en av tilbake til samme nivå som i vår. ”vinnerne” i anbudskonkurransen. I Stavanger Aftenblad bekrefter han Hvordan det ender, vet vi jo ikke. Mange prispresset som ligger i kontraktstil- av våre ansatte står fortsatt uten jobb. delingene. 7 Frode Roberto Rettore - Prispresset i bransjen er stort, noe en nedbemanning som omfatter mellom kontraktstildelingen i sommer også er 10 og 15 ansatte. Hvor mange av de et uttrykk for. ansatte som til nå har utført arbeid på Statoils installasjoner vil berøres av Ingen kontrakter til STS Gruppen kontraktsendringene, har Beerenberg STS Gruppen fikk heller ingen kontrakter foreløpig ikke sagt noe om. og her frykter de ansatte oppsigelser. Ledelsen derimot, sier i en uttalelse til Selskapene Kaefer Energy og BIS Stavanger Aftenblad at de er opptatt av Industrier er vinnerne å holde hodet kaldt. Selskapene Kaefer Energy og BIS Industrier “Daglig leder i STS Gruppen Jan Jensen, er vinnerne og kan feire kontrakter som vil nødig ta ordet oppsigelse i sin munn. gir dem en årlig avtaleramme på 610 og – Vi søker på nye prosjekter. Vi forventer 550 millioner kroner årlig. Beerenberg at første kvartal neste år blir tøft, men og Linjebygg Offshore fikk avtaler verdt vi har ingen detaljert plan om opp- rundt 200 og 140 millioner kroner årlig. sigelser per i dag, sier Jensen.“ I Stavanger Aftenblad trekker også Jensen fram sesongsvinginger som en faktor bransjen må forholde seg til. – Det er ikke uvanlig med større sesongsvingninger i vår bransje. I desember og januar er det normalt rolig, da blir det gjerne permitteringer. Det tar seg opp igjen på våren. Det er for tidlig å si om det blir oppsigelser, sier Jensen. STS Gruppen har 693 ansatte. Om lag 250 har vært sysselsatt på den forrige rammekontrakten med Statoil. Etter at selskapet mistet kontrakten i juli, har rundt 20 ansatte sluttet i STS. 8 Litt til Beerenberg Beerenberg er ett av selskapene som er med i rammekontrakten med Statoil, men selskapet fikk en mindre andel i den nye kontraktsperioden. Rammen for kontrakten er ikke stor nok til at de unngår oppsigelser. Foreløpig har det resultert i en mindre nedbemanning i administrasjonen, ISO-tildelingene ser slik ut: Kaefer Energy AS: • Statfjord A/B/C • Troll A/B/C • Kristin • Åsgard A/B • Mongstad BIS Industrier AS: • Snorre A/B • Sleipner • Oseberg F/C/Ø/S • Heimdal • Huldra • Veslefrikk • Brage • Sture • Kollsnes • Kalundborg Beerenberg Corp. AS: • Grane • Kvitebjørn • Visund • Gullfaks A/B/C Linjebygg AS: • Njord A/B • Heidrun • Njorne Kapitalkreftenes onde sirkel som rammer hundrevis vis av arbeidsplasser Tekst: Frode Roberto Rettore. Foto: Statoil Den store finanskrisen rammer nå ISO bransjen med full kraft. Oljeselskapene med Statoil i spissen skrek til under leverandørene sine at de måtte tilby billigere tjenester, enten frivillig eller gjennom nye kontraktsrunder. Det er ikke så mange selskaper som tene, og da er man ikke garantert å få seg selvsagt inn i selskapene som vant frivillig gir fra seg fortjenestemarginene jobb. Firmaene benytter anledning til å kontraktene. Hvilken virkelighet disse sine, og da særlig selskaper som har sile ut hvem de vil ansette, og plassere vil møte er litt for tidlig å si, men jeg så dårlig økonomisk fundament at de de nyansatte i bunnen av lønnsystemet. frykter det verste. Arbeidstakerne har nekter å overholde sine tariffmessige I slike tilfeller mister man alle sine ret- dessverre ikke noe valg, og siden det pr forpliktelser ovenfor sine ansatte. tigheter som ansiennitetstillegg med i dag ikke er sterke nok krefter som kan mer, det såkalte overføringsdirektivet samle brorparten av ISO arbeiderne i et Derfor sliter de ansatte i denne bransjen skal sikre de ansatte en trygg jobb, og sterkt fagforbund så ser dette mørkt ut. med å få ut rettmessig og tariffregulert at lønns og arbeidsvilkår videreføres til lønn, og det er utestående lønnskrav i nytt selskap. Denne lovbestemmelsen Selv om det kan være forskjellige strate- enkelte selskaper som er flere år gamle. gjelder tydeligvis ikke i ISO bransjen. gier og motiver ute å går, så synes jeg Vi registrerer også at enkelte selskaper Dette vil undergrave både jobbsikker- det er trist at det ikke er unison enighet med et pennestrøk styrker tariffestet heten og innteksts nivå de hadde i det blant de tillitsvalgte i denne bransjen ansiennitet tilegg på 10 kroner timen. gamle firmaet. om at arbeidsmiljølovens kapittel 16, Statoil inngikk 1.juli rammeavtaler for De nye selskapene som vant anbuds- virksomhetsoverdragelse må legges isolering, stillas og overflatebehandling runden til en samlet verdi av 12 milliarder til grunn når vedlikeholdskontraktene til en samlet verdi av 12 milliarder kroner har i realiteten vunnet sine opp- skifter eiere. Vi må forsøke å legge en kroner, inklusiv opsjoner. Dette har fått drag pga priskutt, og da kan man bare tenke strategi som gir oss større jobbsikkerhet store konsekvenser for selskapene som seg hvordan det skal gå i det vinnende og bedre lønns og arbeidsvilkår. Men en Beerenberg, STS Gruppen og Norisol selskapet, når det gamle selskapet ikke ting er sikkert at det ikke er jobb til alle som har tapt kontrakter, og mange klarte å betale tarifflønn engang. Har da slik som kontraktene er nå. hundrevis av arbeidsplasser står nå de nye selskapene råd til dette. Jeg tviler på spil. De selskaper som vant de nye sterkt på dette, og kaller dette for sosial Med vennlig hilsen vedlikeholdsoppdragene trenger sårt ny dumping i aller høyeste grad. SAFE i Norisol om arbeidstakernes rettigheter ved Klubbleder arbeidskraft. Mange av de som jobber i firma som mistet kontraktene må søke De ansatte som berøres av denne ny jobb i disse firma som fikk kontrak- negative trenden må ha arbeid og søker Frode Roberto Rettore 9 Virksomhetsoverdragelse Tekst: Tor Stian Holte. Foto: Statoil Statoil har inngått nye kontrakter for arbeidsoppgavene som omfatter isolasjon, stilllas og overflatebehandling. Vi mener det er svært viktig at prinsippene for virksomhetsoverdragelse i Arbeidsmiljøloven følges også for de som utfører disse oppgavene. Det er ikke noe nytt at det skjer på like linje som andre faggrupper i som utfører oppgaver som overføres endringer i tildeling av kontrakter oljevirksomheten, som for eksempel for- til et nytt firma, kreve å få fortsette i for arbeidsoppgaver som utføres av pleining og boring. De har like stor rett stillingen og få beholde eksisterende eksterne leverandører. Vi mener at de på at prinsippene for virksomhetsover- lønns- og arbeidsbetingelser. Dersom som gjør arbeid innefor isolasjon, stillas dragelse legges til grunn i sitt tilfelle. bedriftene får anledning til å sile hvem og overflatebehandloing skal behandles Etter disse prinsippene kan de ansatte de vil ansette, og plassere de som ansettes i bunnen av lønnsystemet som nyansatte, vil det undergrave både jobbsikkerheten og inntekstsnivået. Dette er svært viktig for de det gjelder direkte, men det har også stor betydning for andre grupper av arbeidere. En slik utvikling kan på sikt føre til svekkelse av lønns- og arbeidsbetingelsene også for andre, og det kan lede operatørbedriftene til å sette flere oppgaver ut til eksterne leverandører. På denne bakgrunnen vil SAFE i Statoil – Avdeling Sokkel gi sin fulle støtte til de som krever ansettelse og arbeidsvilkår etter reglene for virksomhetover- 10 dragelse innefor fagene isolasjon, stillas og overflatebehandling. Hilsen SAFE Sokkel Tor Stian Holte Leder Terje Bernt Nustad Endresen Søksmål forberedes Tekst: Mette Møllerop. Foto: Kjetil Alsvik Vi kommer til å bruke rettsapparatet for å sikre de 700 – 800 ISO-arbeiderne fortsatt jobb, sier leder i SAFE, Terje Nustad. SAFE oppfordrer ansatte i selskapene Det har resultert i at ansatte som jobber - Saken er overmoden. Det er viktig at vi som ikke fikk fornyet tillit hos Statoil innenfor disse to områdene, beholder får på plass prinsippet om virksomhets- om gå rettens vei for å fortsatt få gjøre sine vilkår ved kontraktskifte. De går overdragelse i en bransje hvor vedlike- den jobben de gjør i dag. Da Statoil gikk automatisk over til det nye firmaet etter holdet på installasjoner og anlegg pågår ut med resultatet av kontraktstildelin- reglene for virksomhetsoverdragelse. kontinuerlig. Omfanget av avtaler vari- gene i juli, ble 700- 800 ISO-arbeidere i ut- - Forbundsstyret i SAFE har diskutert erer i forhold til hvor mange som er om gangspunktet satt på benken. Riktignok saken og vi ser ingen grunn til at ikke bord, men det endrer ikke det faktum har rundt 300 av disse blitt tilbudt jobb dette prinsippet også gjelder innen ISO- at det er den samme typen virksomhet blant annet i BIS Industrier, men fort- bransjen, sier Nustad. Vi har rundt 1500 som pågår, sier Endresen. satt er altså over halvparten uten noen medlemmer i dette området, og flere sikker inntekt når vi går inn i 2011. av disse kan risikere oppsigelser og bli Individuell rett - Vi mener at regelen for virksomhets- tvunget til å søke på nye jobber i selskap Virksomhetsoverdragelse er en individuell overdragelse må følges i de kontraktene som har overtatt kontraktene. Uten rett til å følge virksomheten over til ny som gjelder ISO-fagene, altså isolasjon, virksomhetsoverdragelse risikerer vi at eier. Spørsmålet er om kontraktskiftene stillas og overflatebehandling, sier Terje de må begynne med null ansiennitet og faller inn under disse reglene, sier Nustad. Vi oppfordrer både medlemmer med lavere lønn. Det kan vi ikke godta. Endresen og viser til en tilsvarende sak som blir oppsagt og medlemmer som får Er det vanskelig å få folk til å stå fram og innen forpleining som ble kjørt for Efta- nye jobber om å gå rettens vei for å sikre fronte disse sakene rettslig? domstolen i 1994. virksomhetsoverdragelse. - Ja, mange er redd for å bli svartelistet - Prinsippet om virksomhetsover- Bedriftene det gjelder er altså de som om de gjør det. Vi forstår at de er redde dragelse ble slått fast her. Senere har har fått rammeavtaler med Statoil: for det, men vi håper likevel at så vi fått stadfestet prinsippet for boring. Kaefer Energy, BIS Industrier, Beeren- mange som mulig stiller opp og støtter Det skulle derfor bare mangle at ikke berg Corp. og Linjebygg AS. søksmålet, slik at vi får stadfestet dette virksomhetsoverdragelse også gjelder prinsippet også for denne bransjen. for ISO-området. Virksomhetsoverdragelse er et viktig prinsipp Rettssak til våren SAFE har tidligere gått til søksmål for Bent Endresen, advokat i SAFE, mener å få en rettslig avgjørelse på dette det er på tide at saken kommer inn i prinsippet innen forpleining og boring. rettssystemet også for denne gruppen. 11 EWHN sin HMS-konferanse i Leeds 2010 Tekst: Terje Nustad. Foto: Halvor Erikstein SAFE dro til England og byen Leeds, for å delta på årets European Work Hazards Network, EWHN, sin HMS-konferanse med tittel ”Working life Beyond the Global Economic Crisis.”. Det var 12 personer, samt en representant fra svensk LO og Byggnadsarbetarforbundet, som reiste i regi av SAFE. Det var 4 personer fra SAFE sentralt, 1 fra SAFE-klubben Norisol, 4 fra SAFE i Statoil tre fra sokkel og en fra landanleggene, samt 3 personer fra Helikopterforeningen Heli-1. Vi var alle innlosjert i nye og flotte studenthybler, da hele konferansen foregikk i lokalene til University of Leeds med plass til over 30 000 studenter. Det var også gjester fra 10 europeiske verken fra det italienske selskapet eller møtearenaer i mindre temagrupper med land samt, USA, Mexico, India, Kina og kinesiske stat. Det er bare å hente inn bredt sammensatt med representanter Sør-Korea. De hadde mange interes- ny arbeidskraft fra landsbygda. Kvinnen, fra flere forskjellige land. Det var mange sante foredrag om arbeidsforholdene i som var den hardest rammet av de interessante temaer, så deltagerne de forskjellige land. Spesielt gjorde det overlevde, arbeidet nå på vegne av de måtte på forhånd velge seg ut et tema inntrykk å høre om alle de som rammes involverte med å få kompensasjon for blant 10 forskjellige. De forskjellige av kreft etter arbeid med asbest og i ødelagte liv. Det var også en representant temaene satte fokus på HMS-aspektet elektronikkindustrien i Asia. Canada har i fra India som kunne fortelle skrem- for å rekruttere tillitsvalgte, adferds- en gruve hvor de produserer asbest som mende historier ved hugging av skip. baserte sikkerhetssystemer, mobbing sendes kun til Asia for videre bearbei- Dette var arbeid for de under 45 år som på arbeidsplassen, muskel- og delse til bygningsmateriell. Alle vet var en slags pensjoneringsalder, hvis skjellettplager på arbeidsplassen, at asbest er svært kreftfremkallende en i det hele greide å overleve så lenge. kjemisk helsefare, kreftfare, arbeids- og forbudt i store deler av verden. En Når en arbeidstaker dør hvert 5. minutt i kraft over landegrenser, såkalte kvinne fra Kina fortalte om en fabrikk Asia grunnet elendige arbeidsforhold, så ”grønne jobber” og klimautfordringene, hun arbeidet ved som sydde silkeslips forstår men hvilke arbeidsforhold som sykefravær med tilhørende kutt av for et italiensk firma. De ble låst inne på der er og som vi i vesten stimulerer til. sykepenger og kjønnsproblematikken 12 innen HMS-arbeidet. Altså mange store fabrikken, så begynte det å brenne og 89 arbeidere omkom og 59 alvorlig skadet. Konferansen varte fra fredag 10. sept- og tunge saker som resulterte i like Ingen fikk så noen erstatning eller noen ember til og med søndag 12. september. mange gode diskusjoner uten at det ble form for kompensasjon etter hendelsen, Det var plenumsmøter samt flere fattet noen vedtak. Det var 5 av oss som hadde valgt å høre engasjerende med bred debatt og god i etterkant hvor en fortalte om sine på Nancy Lessin og Charley Richardson erfaringsutveksling. Det kom frem at opplevelser. Alle var svært godt fornøyd fra stålarbeiderforbundet, USW i USA disse systemene utvikles med henblikk med det de hadde sett, selv om ikke som foredro om styringssystem og på konsekvenser og mer overvåking renholdet og standarden var av norsk adferdsbaserte sikkerhetsystemer. Det av den enkelte arbeidstaker, det være karakter. Gruvemuseet var også en var to personer som var engasjerende å seg på arbeid eller fritid. Det var stor opplevelse, der en fikk se hvordan gruve- høre på og som skapte aktiv deltagelse. enighet om at dette ville gi oss store driften var organisert i fra tidlig 1800 SAFE har i lengre tid vært svært kritiske ufordringer og heller gi en negativ ut- og frem til i dag. Dette var en uregulert til disse systemene. Norsk oljeindustri vikling av arbeidstakernes beskyttelse næringsvirksomhet helt frem til 1947, da har kastet seg på denne amerikanske og personvern. hele gruvedriften ble nasjonalisert med bølgen svært ukritisk, hvor mange store forbedringer for gruvearbeiderne. manipuleres til å tro at dette er flotte Det var også satt av tid for bedrifts- Det var tidligere en stor industri med systemer som reduserer risikoen. SAFE besøk til blant annet sykehus, vannverk, over 3400 gruver i drift, nå var det kun er enige i at menneskenes adferd vil kraftstasjon, offentlig administrasjon, 3 gruver som var lønnsomme. Konklu- alltid være et element som må tas hen- kosmetikkfabrikk, vaskeri, øl-bryggeri, sjonen fra alle var at det hadde vært syn, men det må alltid være teknikken jernbaneverksted og gruvemuseum. interessante og lærerike utflukter, der som må tilpasses menneske og ikke Den norske delegasjonen fordelte seg en fikk innsyn i det engelske arbeidsliv omvendt. Gruppearbeidet ble svært etter interesse. Vi hadde et felles møte både i fortid som nåtid. 13 Alt i alt ble det et flott opphold hvor en agreements which protect workers, and that enables workers to develop skills fikk god påfyll av det faglige som det take and support action to strengthen and knowledge and have a reasonable sosiale. Dette var den 12 konferansen laws and agreements; life/work balance; work where people EWHN arrangerte, og den mest vel- • Resist moves to reduce enforcement are treated with dignity and respect; lykkede ble det sagt. Vår egen Roy Erling action through cuts or political pres- • Develop solidarity with working Furre sitter i styringsgruppen, som sure, and take and support action to people throughout the world to resist igjen gjør at SAFE har stor innflytelse på strengthen enforcement; the transfer of risk from one country to konferansene. Vi velger også å tro at det • Take and support action to increase another, with a major goal being a glo- er en grunn til kvaliteten har blitt svært protection for vulnerable workers; bal ban on asbestos; work to develop god. • Promote and organise for more and an active global network of health and better regulation of markets and safety activist networks; Følgende resolusjon ble vedtatt på increased accountability of companies • Take and support action aimed at slutten av konferansen: and individual directors; reducing inequalities within and be- We leave this conference pledging to • Take and support action to develop tween nations: equal rights for all - men work individually and collectively to: ‘good work’: work that is safe, meaning- and women, all races and people of all • Resist attempts to weaken laws and ful, socially just and sustainable; work beliefs. 14 Roy Erling Furre: - SAFE skal slå ring om vernetjenesten Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes Sterke, HMS-fokuserte fagforeninger og en kompetent vernetjeneste med lovfestede maktmidler, er det som gjør norsk oljeindustri unik, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE. Han er ikke uenig med OLF-direktør – Trepartsamarbeidet mellom de vinne fram i for eksempel nye konse- Gro Brækken i at HMS er blitt tillagt ansatte, selskapene og myndighetene sjonsrunder er vel så avskrekkende, sier stadig mer vekt. Men han er kritisk til er viktig og bra, men det er et faktum Furre. at selskapenes HMS-fokus i stor grad at det norske systemet i for stor grad er rette mot fraværskader, og for lite er bygget på tillit til industrien. Regel- Han mener likevel at man gjennom mot arbeidsmiljø og storulykkesrisiko. verket fokuserer på målet, men sier lite trepartsamarbeidet, sterke fagforeninger – Mest energi brukes på adferdbaserte om hvordan selskapene skal opptre for og vernetjeneste og en forventning fra systemer med tilhørende belønning og å nå dette målet, sier Furre. politikerne som industrien er opptatt straff. Der problemene er minst, brukes det mest ressurser, sier han. av å innfri, har funnet en balanse som – I så måte er det tankevekkende at fungerer rimelig greit. en politijurist har sagt til meg at det “ – I Norge er det ”store” bøter det trues med. Men beløpene er jo ikke større enn at selskapene tjener dem inn i løpet av noen timers produksjon på et felt. ut fra det norske lovverket ville være - Men det er ingen tvil hos meg om vanskelig å finne juridisk grunnlag for at industrien ville ha tøyd grensene en påtale basert på uaktsomhet etter hadde det ikke vært for fagbevegelsens en storulykke som Deepwater Horizon. sterke stilling. Dette har også vært en Lovverket er simpelthen for svakt. Det helt avgjørende faktor for den HMS- BP står overfor i USA er lover og regler standarden som i dag finnes i Norge. basert spesifikke krav til operasjoner. Fagbevegelsen har gjort at oljeindustr- Selskapet går med andre ord en tøff tid i ien har utviklet seg fra det som best kan møte, og vil erfare hva som menes med karakteriseres som en rallar-industri til uttrykket ”Hvis du synes sikkerhet er en næring som tiltrekker seg den best dyrt, prøv en storulykke”. utdannede og motiverte arbeidskraften. 15 Det hadde ikke skjedd, hadde det ikke – I Norge er det ”store” bøter det trues vært for at OFS/SAFE i en årrekke har med. Men beløpene er jo ikke større enn stått på for ansattes lønns- og arbeids- at selskapene tjener dem inn i løpet av vilkår. At SAFE har vært en spydspiss i noen timers produksjon på et felt. I så dette arbeidet råder det ingen uenighet måte tror jeg faren for tap av om- om, IE-leder Leif Sande er blant dem som dømme, og svekkede muligheter for å har fastslått dette, framholder Furre. ger ville gjort det umulig, fastslår han. Det er nå foruroligende signaler om I vår var han i møter med amerikanske at vernetjenesten er under press fra tilsynsorganer, og fikk et innblikk i arbeidsgiverne. Furre er svært bekymret amerikansk sikkerhetsarbeid. Der er Furre lover at SAFE skal være tett på for Statoils bebudede omlegging av fraværet av fagforeninger og verne- granskningen etter Deepwater Horizon- vernetjenesten i selskapet. tjeneste forsøkt kompensert med ulykken. Ikke minst hvilke lærdommer et spesifikt regelverk. Men også et som kan trekkes når det gjelder arbeids- – Vi har nok av eksempler på at en vel- regelverk som influeres sterkt av poli- takermedvirkning i HMS-arbeidet. fungerende vernetjeneste har bidratt tiske prioriteringer. Tilsynsaktiviteten vesentlig til at store ulykker har vært sank under Bush, og tok seg opp da – Den sterke stillingen vernetjenesten unngått. At Statoil nå legger opp til en Obama-administrasjonen overtok. har i Norge er uhyre viktig å ta vare på, ikke minst i forhold til storulykkesrisiko, svekkelse kan være det første steget på vei mot en ny storulykke på norsk – Vårt norske system kunne ikke vært sokkel, advarer Furre. overfør til USA, fraværet av fagforenin- understreker han. Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra! 16 • • • • • • Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000 Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice til. 815 00 073 Foto: Afp/Scanpix Vil lære av Deepwater Horizon-ulykken Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes Konferanseprogrammet for ONS 2010 var ferdig i vår, men ble betydelig lagt om etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. Hendelsen vil påvirke oljeindustrien i årevis, og har gitt fornyet fokus på storulykkesrisiko. Direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynet sa det på denne måten under Sikkerhetslunsjen på ONS: - 2010 vil for all ettertid huskes som Deepwater-året. Begrepet storulykke ble allment kjent, og begrepets innhold har fått enda et ansikt. “ I vår var det 30 år siden Kielland-tragedien. For sikkerhetsmyndigheten og andre aktører i norsk oljeindustri var våren på norsk sokkel er forbundet med risiko, Men vi må hele tiden minne oss om at ulykker har skjedd – og at de kan skje igjen. slik enhver aktivitet er forbundet med risiko, sier Ognedal. Han understreker imidlertid at å akseptere risiko, ikke betyr å akseptere ulykker. – Nei, tvert imot. Men vi må hele tiden minne oss om at ulykker har skjedd – og at de kan skje igjen. Risikoen for en storulykke er til stede, både i Norge og 2010 en milepæl som skulle og måtte i alle andre land der det drives petrole- markeres. Fokuset i markeringen var på læring med ett hovedspørsmål: Hvordan Ptil-driektøren er klar på at man i Norge umsvirksomhet. Men tilstedeværelse kunne dette skje? Og ikke minst spørs- har vi har oppnådd mye på de 30 årene av risiko betyr ikke at ulykker vil skje. målet om vi i løpet av de 30 årene hadde som er gått siden Kielland havarerte. Det betyr at risikoen må styres, med fjernet oss mer fra katastrofer gjennom Sikkerheten er utvilsomt betydelig klart ledelsesansvar, i alle ledd, og i alle økt kunnskap, bedre rutiner og bedre i dag. selskaper som deltar i aktiviteten. 17 God sikkerhet er ikke noe man kan kon- strengere regelverk? - Etter vårens katastrofe i Mexicogolfen statere at man har oppnådd én gang for Svaret kom bare noen uker etterpå. Den har en rekke internasjonale medier alle. Sikkerheten må jobbes med i hver 20. april eksploderte Deepwater Horizon. framhevet Norge som et forbilde innen eneste arbeidsoperasjon, døgnet rundt, 11 mennesker omkom, mange flere ble regelverksutforming, sikkerhetsnivå året rundt. På den måten kan risiko i pe- skadet. Det tok tre måneder før BP og resultater. Spørsmålet er: Kunne troleumsvirksomheten holdes på et nivå klarte å stoppe utslippene fra brønnen en katastrofe som Deepwater Horizon samfunnet er villig til å akseptere. Og – og ytterligere to måneder før den var likevel ha skjedd her? Svaret er ja. Vi er vi kan redusere sannsynligheten for at behørig sikret. nødt til å erkjenne at virksomheten også storulykker skal ramme oss igjen, fram- Direktør i Ptil, Magne Ognedal og OLF-direktør Gro Brækken er begge opptatt av å trekke lærdommer etter Deepwater Horizon-ulykken. at selskapsledelsen og alle aktører i virksomheten løpende oppdaterer seg, også om de siste storulykkene i Australia og USA - og at de sørger for å innarbeide lærepunktene i egen organisasjon. I Norge har operatørene selvstendig ansvar for å drive forsvarlig virksomhet. Det er et ansvar som ikke minst forutsetter vilje til å lære, understreker Ognedal. OLF har i likhet med Ptil satt ned en egen arbeidsgruppe som skal suge all tilgjengelig kunnskap ut av granskningene etter Deepwater Horizon-ulykken. holder Ognedal. Det mest springende av risiko, i styrende dokumenter, opp- spørsmålet i denne sammenhengen er læring, rutiner, prosedyrer og etter- Sikkerhetsforum, trepartsamarbeidet hvordan vi skal lære av ulykker som har levelse. Den må følge med selskapene mellom myndigheter fagforbund og skjedd. Hvordan bruke kunnskapen til å gjennom omorganiseringer, eierskifter selskaper, er unikt i verdenssammen- minske sannsynligheten for at nye skal og fusjoner – og den må innarbeides i heng. OLF-direktør Gro Brækken mener skje? Hvordan kan vi sikre oss at trage- regelverksutforming og myndighetenes dette tiltaket må videreutvikles som en dier som Kielland, Montara og oppfølging, understreker Ptil-direktøren. fordel for norsk petroleumsvirksomhet. Gjennom sin egen prosjektgruppe for – Alt godt sikkerhetsarbeid starter med Én ting er i alle fall sikkert: Uten at vi Deepwater-ulykken og gjennom Inter- ledelse. Et overordnet blikk på sikkerhet alle, så vel myndigheter som selskaps- national Regulators Forum (IRF) vil Ptil og ledelsens forpliktende engasjement ledelse og arbeidstakerorganisasjoner, trekke så mye læring fra hendelsen som er essensielt. Og dette, samen med økt setter oss ned og studerer, vurderer og mulig. Det samme forventer han at satsing på HMS som fagområde, har gitt analyserer årsaker til at en katastrofe selskapene i oljeindustrien vil gjøre: gode resultater, sier Brækken. Deepwater bidrar til redusert risiko? 18 inntraff, er sjansen for læring lik null. Teoretisk forståelse er imidlertid ikke - Læring av ulykker er naturligvis et nok. Lærdommen må innarbeides i ansvar også selskapene i Norge må ta selskapsledelsens fokus på og forståelse innover seg. Jeg ser det som en selvfølge Pressetalsmann Jan Erik Geirmo og geolog Melina Vartdal fikk mye sympati fra publikum på BP-standen under årets ONS. BPs stand på ONS: - Mange vennlige ord fra folk Tekst og foto: Kjell Terje Skrunes - Jeg skal innrømme at vi var litt spente på hvilke reaksjoner vi skulle få på standen vår under årets ONS. Publikum var naturlig nok opptatt av hendelsen i Mexicogolfen når de besøkte standen vår. Men det var mye empati å få, folk uttrykte medfølelse, og var opptatt av den tøffe tiden selskapet har vært gjennom, sier Jan Erik Geirmo i BP Norge. - Men folk var jo også opptatt av det vi for selskapets aktiviteter i Norge var BP Norge har nå 770 ansatte i Norge, og i BP Norge holder på med, nemlig nytt stor. Arbeidet med det nye feltsentret vokser. feltsenter på Valhall, og Skarv-utbyggin- på Valhall er inne i en hektisk fase som gen, framholder Geirmo . topper seg fram mot årsskiftet da 600 – Vi er i full gang med å bemanne opp - Det er ikke BP Norge som håndterer mann vil være i arbeid på feltet. Skarv-organisasjonen. Offshore-personell og staben på hovedkontoret er på arbeidet etter Deepwater Horizonulykken. Men de som spurte henviste vi Det nye feltsenteret vil bli gradvis faset plass, og vi konsentrerer oss nå om få til BPs eget nettsted der alt om arbeidet inn, og i 3. kvartal neste år vil det være de rette personene på plass ved basen i med å stanse lekkasjen, opprydningen i full produksjon, helelektrifisert med Sandnessjøen, forteller Geirmo. og erstatningsspørsmål blir behørig strømledning fra Lista. - Hele bransjen er berørt av det som dekket, sier Geirmo. - Det betyr tilnærmet nullutslipp av CO2 skjedde i Mexicogolfen, og vi sterkest av BP-folkene på standen opplevde at folk og Nox, og vi våger påstanden om at alle. For BP Norge er sikkerhet noe vi i det store og hele var godt informert Valhall Feltsenter da vil være den mest arbeider med på 24/7-basis. Alt vi gjør om situasjonen i Mexicogolfen gjennom moderne plattformen på norsk sokkel, skal være så sikkert som mulig, og vi går medias dekning. klar for en levetid på 40 år, sier Geirmo. på ingen måte på akkord med sikker- – Midt oppi det tragiske var det godt å Skarv –utbyggingen er også i godt høre at folk ga oss godord for hvordan gjenge. Skarv FPSO bygges nå i Koera, Derfor ser vi, som resten av bransjen, selskapet hadde opptråd når ulykken og er nå ca 85 prosent ferdig. Skipet også fram til de ulike gransknings- først var et faktum, framholder Geirmo kommer til Norge i mars/april neste år rapportene som kommer. Forhåpentlig og målet er å starte produksjonen i vil de avdekke hvordan en slik ulykke Sammen med geolog Melina Vartdal og august. Skarv skal produsere gass og kunne skje, understreker Geirmo. de andre kollegene på BPs stand hadde olje/kondensat i 25 år. heten i noe av det vi holder på med. han travle dager under ONS. Interessen 19 125 Statoillærlinger inn i SAFE Tekst: Tim Fredrik Sæle/Mette Møllerop. Foto: Anneke Paulsen Selv om fagforeningene ble nektet å presentere seg da Statoils nye lærlinger ble samlet i Bergen Kino 2. september, forhindret ikke det at 125 av de 181 nye lærlingene likevel valgte SAFE som sitt fagforbund. SAFE stilte seg i stedet opp på kommunal Lærlingene prioritert under lønns- Utfordringer til SAFE grunn utenfor kinoen og møtte de nye forhandlingene Med gratis medlemskap som lærling, er lærlingene med informasjonsmateriell Under lønnsforhandlingene i år, var SAFE det kanskje ikke så rart at rundt 125 av de om medlemsfordelene i SAFE. Som i tid- alene om å kreve tillegg for lærlingene. 181 nye valgte å bli medlem i SAFE denne ligere år, viste det seg at ungdommene - Dette satte selvfølgelig også lærlingene dagen. Det er heller ingen bindingstid og foretrekker SAFE. Dette har nok sammen- stor pris på, sier Sæle. Det skulle jo egentlig alle fikk en velkomstgave av SAFE. Noen heng med de gode forsikringsordningene, bare mangle og, når SAFE nå organiserer av lærlingene ville bruke litt tid i ”tenkeboksen” og skulle ta sitt endelige valg når de kom på arbeidsplassen. - Det at så mange velger medlemskap i vårt forbund, sender sterke signaler til SAFE sentralt og til SAFE Ung. Det forplikter! SAFE må vise seg tilliten verdig, og fortsatt jobbe for de unges rettigheter, for lønns- og arbeidsvilkår, og sørge for at de får nødvendig opp-læring i tillitsvalgtarbeid slik at de kan går inn i nødvendige posisjoner som tillitsvalgte. Det er denne generasjonen som er fremtiden. Det er slett ikke gitt at vi beholder de gode og kanskje aller viktigst, SAFE Ung er i stor flertallet av lærlingene i Statoil. arbeidsvilkårene i oljebransjen som vi har framgang med et stadig høyere aktivitets- Hva vil du trekke fram som positivt for kjempet frem gjennom generasjoner. nivå. Tim Fredrik Sæle, klubbleder i SAFE lærlingene etter forhandlingene? Vi opplever alle-rede nå en utvikling som på Kollsnes, sier at lærlingene også ser for- - Vi er fornøyd med å få på plass en viser at sterke fagforeninger er den vik- deler med å være organisert i det eneste ekstra gratis hjemreise for de tilre- tigste garantien for å fortsatt sikre både forbundet som kun er for oljearbeidere. isende lærlingene. Med tanke på at en helse, miljø og sikkerhet og gode lønns- - Dessuten legger vi merke til at ung- større del av årets lærlinger kommer fra og arbeids-betingelser for oljearbeiderne. dommen setter stor pris på at YS/SAFE Nord-Norge, er dette til stor økonomisk er partipolitisk nøytrale. fordel for dem. 20 Velkommen inn i SAFE! Hei alle unge SAFERE Tekst: Bernt Hodne, SAFE ung leder. Foto: Mette Møllerop Nå er det gått en stund siden dere har hørt fra oss, men det er ikke noen som har glemt dere. Hva har skjedd siden sist? Det som er aller og det synes vi er kjekt. Det ene kravet eventuelt andre ting. Dere kan sende dette viktigst for oss alle er at der er kommet gikk igjennom, kravet om minimum til [email protected] og sett SAFE-ung som mange unge tillitsvalgte inn i organisa- 1,5 dags avspasering per dag offshore. ”subject”. Når det gjelder eventeull på- sjonens klubbstyrer. Dette er vi meget Kravet om permisjon i forbindelse med melding vil vi komme tilbake til dette når stolt over! En plass i et styre betyr at en fødsel fikk vi dessverre ikke gjennom i vi har litt mer info om hvem, hva og hvor. har en talsperson på første benk. Vi vil bli denne omgang. Her er det bare å følge hørt og vi vil bli tatt alvorlig. Nå når så med på fortsettelsen, da vi som SAFERE Vi som er i SAFE ung på sentralt plan, vil mange unge er kommet inn, så ser vi også flest, aldri gir oss. også oppfordre alle som er rundt i klub- at organisasjonen begynner å ta oss alle på alvor. Vi blir hørt og vi blir fulgt opp. bene til å komme med innspill til hjemmeHusker noen seminaret på Geilo? side, aktiviteter en skulle ønske vi kunne Vel, vi vil prøve å få til ett nytt slikt seminar. ha, ting som er mangelvare, innspill en På vårparten da det var tarifforhandlinger Til seminaret ønsker vi innspill på hva dere ønsker å ha under ”fanen SAFE-Ung” på fikk vi krav med oss helt opp til toppen, vil lære mer om, hva dere vil ha med og hjemmesiden vår, eller om det skulle være 21 andre ting. Send mail til [email protected] også her sett ”SAFE-Ung” i ”subjectet” En veldig kjekk nyhet er at vi har mange superververe rundt oss. En gruppe ung SAFERE stilte opp til Statoil sin informasjonsdag til lærlingene og vervet nesten alle som var der, SAFE fikk inn rundt 130 nye medlemmer denne dagen. Fantastisk! Til informasjon så var det totalt en plass mellom 160 og 180 stykker. Veldig bra jobbet! Til slutt i denne omgang har vi satt ut en konkurranse til dere. Vi i SAFE ung trenger noen ”Roll ups” (se bildet) og disse vil vi ha hjelp av dere til å lage. Vi trenger bilder, tekst og for de av dere som er flinke på photoshop, powerpoint eller lignende programmer kan dere få lage hele. Den som kommer med det beste forslaget vil få en ny Iphone, dette gjelder tilnærmet en komplett Roll up. Av de som kommer med bilder og forslag så vil vi også trekke ut noen flere som vil få en liten ting i posten. Igjen er det epostadressen [email protected] og subject SAFE-Ung som gjelder. Siste som står her i denne omgangen er: Til alle dere med gode forslag i kaffepausene, send dem inn slik at de kan bli 22 behandlet. Better SAFE then sorry! Pizzasamling for Kårstølærlinger Tekst og foto: Mette Møllerop God stemning, god pizza og kjekke lærlinger, må være en passende oppsummering av kvelden på pizzarestaurant i Haugesund! Samling av alle de nye lærlingene en - Ja, dette har vi gjort i flere år, og vi kveld i Haugesund har vært fast takst ser at ungdommene setter stor pris på i flere år, forteller klubbleder Rune initiativet vårt. Rydningen. I tillegg til å få kontakt med hverandre, - Vi syns det er viktig at lærlingene får en får de også kontakt med SAFE på Kårstø, god start, gjerne og en myk start, og får sier Rune. anledning til å bli kjent med hverandre. Med på restauranten er også leder i Dette er unge folk, de kommer ofte SAFE Ung på Kårstø, Lene Marie Håheim, langveisfra, de kjenner som regel ikke og lærlingerepresentanten i SAFE, de andre lærlingene og heller ikke sine Cecilie Dahl Nes. nye arbeidskolleger. Det er ikke alltid - Vi er viktige og nyttige kontaktpersoner like enkelt å skulle finne seg til rette på for de nye lærlingene, supplerer de to sin første arbeidsplass og bli kjent i en jentene. fremmed by. Dere inviterer også lærlingene som har Det er dermed en fin tradisjon dere meldt seg inn i IE med her. Er det noen fortsetter med? som reagerer på det? Rune Rydningen - Nei, tvert i mot. Vi tror det er viktigere for lærlingene å bli kjent med hverandre Maria Håkonsen enn å bry seg med hvilken fagforening - Nei, det var for så vidt det samme, men de tilhører, i hvert fall i denne omgangen. Kårstø virker som en kjekk plass å jobbe, Det er viktig at de skaper et godt miljø sier de to. rundt seg så tidlig som mulig, og da er Andreas går i lære som dataelektroniker. pizzasamlingen vår en god start. For oss Arbeidet vil blant annet omfatte over- er dette også det viktigste. våking og vedlikehold av kontrollanlegget. 23 Statoil var førsteønsket - Jeg er den eneste av den ”sorten” her, Jonas Andre Jensen og Andreas Børsheim sier Andreas. er fra Mo i Rana, og begge håpet også på Jonas skal bli automatiker, og på det læreplass i Statoil. fagområdet blir han ikke alene. Var det viktig for dere at det ble Kårstø? Nei, smiler Jonas, det er ganske mange Jonas Andre Jensen Jim Andre Linmo og Johan Århus Andreas Børsheim Martin Lillesund og Pernille Myrnes Steinrud av oss i Statoil. I år er det også mange ”vi” lærlinger både her og på Mongstad koster bare hundre kroner i måneden å lærlinger fra samme skole i Mo i Rana. Er og Melkøya. I tillegg er det noen i Nord- trene på et treningsstudio som Statoil det et kvali-tetstegn for byen i nord? sjøen, blant annet på Gullfaks. har avtale med. Det er bra! - Ja, selvfølgelig, bekrefter Jonas. Det er Når en vet at det var over 2000 søknader Haugesund sentrum da, er det et bra mange flinke ungdommer i Mo. Nå har til læreplassene i Statoil, har Mo i Rana sted? god grunn til å være stolt av at ung- - Ja, det ser sånn ut. En grei by å gå ut i. dommene hører til blant de foretrukne Det er en del liv her, ser det ut til. lærlingene i Statoil. Lengter dere hjem? - Nei. 24 Sara Tollevik Lengter ikke hjem Så modereres utsagnet litt. . Det er ikke all verdens innsyn de har fått - Jeg har en kjærest hjemme, sier i arbeidsoppgavene sine etter bare tre Andreas. Det vil si, akkurat nå er hun på dager i arbeid, men de har opplevd å bli Bali og skal være der i tre måneder. tatt godt i mot og føler at arbeidsmiljøet Holder forholdet når du er her i er inkluderende på avdelingene de Rogaland da? jobber i. - Ja! - Vi har faddere som følger oss opp, og Litt mindre bastant er Jonas. arbeidskollegene virker veldig hyggelige - Jeg håper forholdet holder. og hjelpsomme. Hva med fritida, hva gjør dere da? Faddere er bra - Jeg trener litt, sier Andreas, eller, jeg Alle er enige om at fadderordningen er bra. har i hvert fall planer om å trene…Det - Du har en person å forholde deg til, en Lene Marie Håheim og Cecilie Dahl Nes Kristine Pedersen du kan spørre om råd og som gjør at du Andre Eikeskog før Anna Maria rekker å føler deg velkommen. åpne munnen. Men så er hun på banen. Flere påpeker at de allerede nå trivs - Det dreier seg om teknikk, ikke styrke! Tore Utbjoa Andreas Dommersnes kjempegodt - Jeg er rukket å blitt kjent med mange Vanlige ungdomsting på fritida folk, sier Pernille Myrnes Steinrud som Rundt bordet sitter også Martin er lærling i faget kjemiprosess. Lillesund fra Røyksund, et sted ikke Pernille har hybel inne i Haugesund, og langt fra Kårstø, Lars Kristian Lian er for øvrig fra Mosjøen, nabobyen til Røssing fra Levanger, Jim Andre Linmo Mo i Rana. Hybelnabo er Maria Håkonsen fra Lierne i Nord-Trøndelag og Johan fra Sotra og Anna Brita Koltveit fra Århus fra Vinje i Telemark. Interessene Hordaland. på fritid spenner fra fotball og motor- - Fra Innstranda i Hardanger, påpeker sport, til trening, dans, ”liker å skru”, - Jeg er fra Tysvær og bor derfor Anna Brita. . og gå ut, være ”sosial”. hjemme, sier Kristine. Jeg har valgt labo- Maria jobber med logistikk, mens Anna Sara Tollevik skal bli automatiker og ratoriefaget og syns det virker veldig Brita skal bli industrimekaniker. kommer fra Bømlo. Hun trener styrke og kjekt. Er det et tungt fag? kondisjon på helsestudio, mens Kristine Bakgrunn for laboratoriefaget er all- - Vi trenger sterke kvinner, svarer Rune Pedersen spiller i korps. menn eller mekanisk grunnkurs i to år. Du kan velge et tredje år om du ønsker å bygge på for å få studiekompetanse. Ved siden av de to jentene sitter Anna Brita Koltveit og Rune Andre Eikeskog Andreas Dommersnes og Tore Utbjoa. Begge roser Kårstø for å ta godt i mot nye lærlinger. - Vi trivs veldig godt så langt. Tore trivs overalt han, mener jentene. Han er veldig sosial, særlig på fritida. Hvordan merker dere de sosiale evnene hans? 25 - Han er flink til å besøke oss. Kanskje han er glad i jenter? De ler. - Ja, han er nok det og. Alle guttene rundt bordet her virker greie og sosiale, slår de fast. Og det er sikkert ingen ulempe om de har et godt øye til jentene i tillegg… Merete Akerø, advokat i SAFE Verneombud utsatt for omfattende trakassering og gjengjeldelse Tekst og foto: Mette Møllerop Saken framstår som et eventyr, i negativ forstand. Den er allerede på vei inn i rettssystemet. Verneombudet som også var tillitsvalgt, er ingen nybegynner, verken i tillitsvervet eller som ansatt. Han har over 12 års ansettelse bak seg i det aktuelle selskapet. Han var opprinnelig ansatt som riggerassistent og har gjennom årene jobbet i ulike stillinger på diverse installasjoner i Nordsjøen. I dag har han stilling som tårnarbeider. Han hadde borekurs da han ble ansatt i 1998 og ble ferdig med Boreteknisk fagskole i mai/ juni. Han har også avlagt fagprøven. “ måte føre til at verneombudets arbeids- Saken gjelder trakassering og gjengjeldelse i form av forbigåelse, degradering og utslusing av selskapet eller ansettelsesvilkår forringes. Som arbeidstaker har han også rett til et psykososialt arbeidsmiljø hvor han ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, jfr. § 4-3. Behandlingen av ham som arbeidstaker går langt utover dette og er en følge av at han har varslet om klanderverdige forhold generelt og spesifikt i form av konkrete hendelser på arbeidsplassen. Verneombudsfunksjonen har han Da han overtok vervet som verneom- hatt siden 2007. I hele perioden som bud, ”arvet han dessuten en pågående verneombud er han blitt forskjellsbe- hvor han har et sterkt ønske om ikke sak mot en leder om bord, og fikk store handlet og trakassert av arbeidsgiver og å være – dette i strid med selskapets ubehageligheter som følge av dette. arbeidsgivers representanter. I denne praksis og håndtering av forflytning av forbindelsen er ”arbeidsgivers represen- øvrig personell.” Varsling og gjengjeldelse av varsling tanter”, ledelsen på arbeidsplassen. I forbindelse med denne forflytningen ”Verneombudets rapportering av risikerer han nå å miste jobben, etter- forhold på arbeidsplassen er omfattet som denne arbeidsplassen er i endring. av varslingsbegrepet i arbeidsmiljølov- Angrep på verneombudsordningen 26 ens § 2-4, og han er beskyttet mot ”Saksøker har som følge av sin rolle som verneombud vært utsatt for bak- Vern i arbeidsmiljøloven gjengjeldelse av varsling i henhold snakking, ryktespredning og usanne Verneombudets plikter framgår av til arbeidsmiljølovens § 2-5, idet slik beskyldninger som gikk så langt at han arbeidsmiljølovens § 6-2. Verneombudet gjengjeldelse er forbudt.” var sykemeldt i en lengre periode på har utført arbeidet som verneombud i Klubbleder i angjeldende bedrift har grunn av dette. Han har vært forbigått henhold til lovverket. Av lovens § 6-5 (4) fulgt saken tett, og har hatt, og deltatt ved opprykk til høyere stilling og ble i framgår det uttrykkelig at vervet ikke i, en rekke møter med bedriften, uten januar 2010 forflyttet til en arbeidsplass skal medføre inntektstap eller på annen at bedriften har vært villig til å finne akseptable løsninger i saken. Saken bringes derfor inn for tingretten til avgjørelse. Hendelsene Det hele startet altså med ”arven” fra det tidligere verneombudet. Et av boremannskapene om bord på den aktuelle riggen sendte en skriftlig melding til ledelsen i land, med sterk kritikk av en av boresjefene. Kritikken dreide seg både om oppførsel og lederstil. Samarbeidsforholdene var så store at boremannskapet ikke ønsket å arbeide sammen med lederen. Etter et par møter i saken, ble det fortatt endringer av skiftene. Kritikken ble kjent i Statoil Statoil er operatør for denne bedriften og dermed den ansvarlige for arbeidsmiljø og sikkerhet. Verneombudet har tatt opp flere saker hvor også repre- mellom selskapet og Statoil i fare. Det forbindelse med mannskapsendringer sentanter fra Statoil har fått kjennskap kunne igjen føre til at de ansatte mistet og innplassering av stillinger. I forhold til innhold og fakta. Det har ikke falt i jobbene sine. At verneombudet gjorde til verneombudet hadde hovedverneom- god jord hos ledelsen i selskapet, og per- den jobben han var bedt om å gjøre, og budet lavere bedriftsansiennitet, ikke soner i ledelsen har ”uglesett” verneom- meldte fra om hendelser og atferd som så bred faglig erfaring fra selskapet, og budet etter dette. medførte risiko for arbeidskollegers ikke boreteknisk fagskole. Blant annet gjaldt dette manglende liv og helse, ble sett på som utidig og opplæring i, og bruk av fallsikring- uakseptabelt. Mye av svertingen av Sykemeldt sutstyr. Etter dette fulgte en massiv verneombudet ble for øvrig utført av Situasjonen ble etter hvert så vanskelig svertekampanje av verneombudet. hovedverneombudet om bord. På et og belastende at verneombudet ble Bakvaskelser og trakassering økte på, og senere tidspunkt ble verneombudet sykemeldt i en lengre periode av våren han ble beskyldt for å sette kontrakten forbigått av hovedverneombudet i 2008. Han laget en skriftlig framstilling 27 Situasjonen på boredekket under røykeepisoden er følgende: et gammelt fôringsrør var blitt kuttet og dette røret skulle trekkes. Underveis i denne prosessen observerte mannskapet en stor mengde gass i boreslammet. Denne gassen prøvde en å få sirkulert ut gjennom boretårnet. Under dette arbeidet røykes det av en av mannskapet i boretårnet. All røyking i uteområdet er totalt forbudt på alle rigger i Nordsjøen, og i særdeleshet gjelder det gassproduserende rigger slik som denne aktuelle riggen. På grunn av hendelsens svært alvorlige karakter, at røykeren satte livet til et par hundre kolleger på spill, måtte saken varsles. Dette ble gjort skriftlig via RUH (Rapport om uønsket hendelse) og muntlig til nattboresjef. Fra ledelsens side skjedde svært lite, og av situasjonen som ble sendt i e-post til for å si det mildt. En av disse sakene er resultatet viser at saken i realiteten ble K-HVO (Koordinerende Hovedverneom- den såkalte røykesaken som har to bagatellisert. bud) i selskapet. K-HVO snakket med en alvorlige aspekter ved seg. Saken dreier rekke personer om bord og det ble også seg om røyking i boretårnet på en gass- Lang liste med hendelser gjennomført to møter i saken, blant rigg mens produksjonen pågår. Det som Samme person har vært involvert i, annet et videomøte. Dette resulterte også er svært alvorlig, er at det aldri ble eller ansvarlig for, en rekke alvorlige i at verneombudet ble ”renvasket”. gitt noen orientering om saken til opera- hendelser. Vernetjenesten ble bedt om Dette ble imidlertid ikke signalisert ut tøren Statoil. Det ble heller ikke ”avdekket” å utarbeide en rapport til boresjefen om i selskapet. Det ble heller ikke skrevet offisielt hvem som var røykeren, og flere disse. noe referat fra videomøtet, til tross for personer på boredekket ble dermed ut- I rapporten omtales 16 forskjellige prose- flere etterlysninger fra verneombudet. satt for uberettiget mistanke. Dette var dyrebrudd, noen svært alvorlige, som særdeles uheldig ettersom det var kjent til sammen dokumenterer mannens Røykesaken i ledelsen hvem personen var, men av en uakseptable holdinger til sikkerhet og På høsten 2008 tar verneombudet opp eller annen grunn ble han ”beskyttet” av jobbutførelse, og mangel på kunnskap nye saker som er svært lite populære, ledelsen. om arbeid og prosedyrer. 28 Hva gjorde ledelsen med dette? Som ”straff” måtte mannen gå noen turer på dekk, altså som dekksarbeider. ”Straffen”, det vil si det midlertidige stillingsnedrykket, ble tatt uten lønnsreduksjon. Etter denne ”botsøvelsen” er mannen tilbake i sin opprinnelige stilling. Det var også en kjent sak at samme mann hadde vært en del av en personalsak som var meldt inn av to ansatte. Denne saken gjaldt ”utilbørlig opptreden” og medførte flytting av mannen til et annet skift. Samtidig skrøt mannen av at han var blitt lovet en ettertraktet jobb som tårnmann på riggen, noe som vakte sterke reaksjoner blant de øvrige tårnmennene fordi dette var en ettertraktet jobb for alle. Det viste seg at dette var riktig. Mannen dem inn i disse stillingene. Det samme Hva er vanlig praksis i slike saker i selskapet? fikk jobben som tårnmann og har den skjedde med opprykk fra for eksempel - Systemet er slik at man jobber seg fortsatt. boredekksarbeider til assisterende gjennom hvert enkelt stillingsnivå for å tårnmann. tilegne seg nødvendig kompetanse. Ved Forbigåelser og forflytning For saksøkers del skjedde det motsatte. oppnådd kompetansekrav og når det er Som en del av bevisførselen vil tingretten Han ble etter hvert degradert fra assister- ledige stillinger, kan man rykke videre få en liste over fem andre ansatte med ende tårnmann til boredekksarbeider og opp. beskrivelse av ansiennitet i selskapet, endte i K-pool. (Kompetansepool) Hva er forskjellen i arbeidsoppgaver som erfaring fra selskapet, kompetanse og - Jeg hadde jobbet hardt for å komme inn boredekksarbeider og tårnmann/asssis- faglig utdanning. i stillingen som assisterende tårnmann terende tårnmann? Disse personene har alle fått tilbud om på denne aktuelle riggen, og så på den - Som boredekksarbeider jobber man på stillinger som saksøker også søkte på, første innplasseringen som et klart boredekket med utstyr, boreoperasjoner hvor saksøker har bedre kvalifikasjoner nedrykk. Jeg ønsket også jobb på flyterigg og forefallende vedlikehold. Assisterende enn tre av de aktuelle kandidatene. med fast rotasjon, blant annet fordi min tårnmann jobber i pumperommet med Flere av stillingene ble heller ikke utlyst. tidligere kone (han er nå skilt) også jobber borevæskene og pumpene. Her får man Selskapet plukket bare ansatte og satte skift i Nordsjøen og vi har to små barn. den nødvendige kompetanse og erfaring 29 som gjør at man etter hvert kan få jobb han aksepterer dette tilbudet.) - Har selskapet, som i dette tilfellet, som tårnmann. Rykker man ned, er det Har selskapet lagt fram noen dokumen- et verneombud og en tillitsvalgt som som å rykke tilbake til ”Start”, for å bruke tasjon på årsak til denne diskrimineringen? bedriften oppfatter som brysom, bruker terminologien til selskapet. - Nei, de har ikke det. Det er et kriterium de alle midler for å flytte og uskadelig- I følge klubbeleder for SAFE-klubben i som heter ”personlig egnethet” som kan gjøre personen. Loven gir verneombud og selskapet, har saksøker plettfri vandel, være et saklig kriterium for forskjellsbe- tillitsvalgte vern i forhold til bedriftens ingen ting hefter ved utførelse av de handling. Det forutsetter imidlertid styringsrett. Dette vernet er klart brutt i arbeidsoppgaver han har vært satt til i at det har foregått en saklig prosess i dette tilfellet. Det reises og et spørsmål selskapet i løpet av disse 12 årene, og han forkant. Det er ingen dokumentasjon på om bedriftens styringsrett i følge med har i hele sin karriere vist stor interesse dette i denne saken. Forskjellsbehandling flytting av verneombud. Et ”brysomt” og vilje til å skaffe seg mer erfaring og er ikke lovlig, i følge arbeidsmiljølovens verneombud kan dermed oppleve å bli kompetanse. Som arbeidstaker er han § 13-1, og den omfattes heller ikke av unn- flyttet på bakgrunn av at kompetansen faglig sett en ressurs for selskapet. Som takene i § 13-3. Det er dessuten arbeids- trengs en annen plass. Dette kan opp- verneombud er han tydeligvis ikke det… giver som har bevisbyrden for at for at den leves som en straffereaksjon ovenfor Det er godt dokumentert at det har forskjellsbehandlingen som har foregått verneombudet. Her trengs en klar foregått en forskjellsbehandling av har hatt et saklig formål. Med andre ord, avgjørelse for hvor grensen går. saksøkte. Det vil også legges fram doku- den ansattes fagforeningstilknytning er mentasjon på at et av vitnene har blitt for eksempel ikke et saklig formål. SAFE sin advokat Merete Akerø fører behandlet på en annen og negativ måte Klubbleder er helt klar på at saksøkers saken for SAFE og saksøker i tingretten. av selskapet enn andre ansatte. (Siste: holdning til verneombudsarbeidet er Saken kommer opp 19. oktober. denne personen har nå fått et tilbud fra årsaken til forskjellsbehandlingen. I bedriften som han skal vurdere. I løpet tillegg kommer det faktum at saksøker er av kort tid vil det foreligge et svar på om medlem av SAFE. 30 Ny AFP (AVTALEFESTET PENSJON) i privat sektor Tekst og foto: Birgitte Rødsæther. Foto: Privat Nye vedtekter om rett til AFP (Avtalefestet pensjon) fra 62 års alder ble gjeldende fra 01.05.10 med etterfølgende godkjenning av Arbeidsdepartementet Den nye ordningen innføres likevel ikke fra folketrygden og ved at det skal være Opptjeningstid (ansiennitet) før 01.01.2011 større mulighet til å kombinere pensjon For å få rett til ny AFP må en ha vært og jobb fra 62 års alder, som også er ansatt i virksomhet som er omfattet De nye reglene om AFP er knyttet til folketrygdens nye system gjeldende fra av ordningen i minst 7 av de siste 9 den såkalte AFP-tilskottsloven som 01.01.2011 årene før fyllte 62 år. Dette må ha vært hovedbeskjeftigelsen, og den pensjon- også er endret (Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet AFP-reformen er en endring fra en sgivende inntekt må være høyere enn pensjon i privat sektor) og som korre- tidsbestemt pensjonsordning mellom 62 evt. andre inntekter. sponderer med de nye vedtektene. Store og 67 år til et livsvarig tillegg til fleksibel deler av vedtektene er hentet fra loven. alderspensjon fra 62 år. Arbeidstakeren må være ansatt i et reelt Statstilskuddet utgjør 1/3 av pensjonen etter de nye reglene. Ansettelsesforhold Den nye AFP-ordningen arbeidsforhold på uttakstidspunktet og Tilknytning til folketrygdloven sammenhengende 3 år tilbake i tid, også Endringer i form av ny AFP gjelder for En av hovedforskjellene på gammel og hos arbeidsgiver som er omfattet av privat sektor. Det er imidlertid også ny AFP er at etter den nye ordningen ordningen.Det finnes unntak for kravet noen mindre endringer for offentlig må en samtidig med AFP-uttak også om sammenhengende ansettelse pga. ansatte i form av tilpasninger til de nye bruke av alderspensjonen fra folketry- permisjon eller for 26 uker uten anset- bestemmelsene om alderspensjon i gden. Retten til alderspensjonsytelse telse, og for 26 uker fravær pga. sykdom. folketrygdloven. ”Privat sektor” omfat- fra folketrygden vil være etter de nye ter i denne sammenheng også statlige reglene i folketrygdloven, og oppfyllelse Uførepensjon fra Folketrygden etter privatiserte foretak, eksempelvis helse- av disse vil være en betingelse for også fyllte 62 år fratar en muligheten til å foretakene. å ta ut AFP. Hovedendringene i folketry- søke AFP. gdloven dreier seg om økt krav om opp- 31 Intensjonen med de nye reglene er å tjeningsår, og retten til alderpensjon fra Ingen inntektsreduksjon tilpasse AFP-ordningen til endringene folketrygdloven ved 62 års alder beror Ny AFP gir ingen begrensning i hva en som er foretatt i folketrygdens pens- på hvordan stipulert opptjening vil være kan tjene samtidig som det utbetales jonssystem, både ved at retten til AFP ved 67 års alder. Uttak av AFP vil såldes pensjon, det skjer ingen avkortning er knyttet til retten til alderspensjon gi redusert utebetaling etter fyllte 67 år. uansett hva en tjener. Dette er en stor Tilknytning til folketrygdloven Alderspensjonberettiget etter nye regler Ansettelsesforhold Ansatt sammenhengende siste 3 år Ansiennitet i AFP-bedrift 7 av siste 9 år Uførepensjon Kan ikke kombineres Arbeid ved siden av AFP Ingen reduksjon i pensjon forskjell fra gammel AFP og som skal tidig pensjon ift. alternativene ved å beidsgivers egenandelsutbetaling når stimulere folk til å stå lengre i arbeid. bruke pensjonskalkulatoren på NAVs pensjonen tas ut av den ansatte, som hjemmesider, ”Din pensjon” på www. tidligere utgjorde 25 % av pensjonen, nav.no. Eller pr. telefon til NAV. utgår i den nye ordningen. senere og som tar ut AFP fra 01.01.2011 Kort opptjeningstid eller mye deltid- Premien skal beregnes ut fra en pros- eller senere. Rett til å velge ny eller sarbeid vil bla. kunne føre til at en ikke entandel av årlig samlet lønnsutbetal- gammel ordning har imidlertid de som oppfyller kriteriene til å ta ut pensjon ing for de ansatte i bedriften, opp til er født i 1944 tom november 1948 under etter de nye reglene i 2011 men først et lønnsnivå på i dag ca. ca 530.000. forutsetning av at en er kvalifisert til å etter ytterligere år - mens en vil ha rett (G-regulert). Premien skal dekke løpende kunne få begge ordningene. til å ta ut pensjon i 2010 etter de gamle pensjonsutbetalinger samt avsetninger regler. til et pensjonsfond. gamle reglene er en altså nødt til å søke For øvrig vil det også være overgangsre- Styret for AFP-ordningen har i møte før 01.12.10 for ikke å tape retten til AFP. gler for kravet om opptjeningstid/an- 16.august 2010 foreslått at prosentan- siennitet (7 av siste 9 år) for årskullene delen for 2011 skal ligge på 1,40 % av 1944 – 1954. samlede lønnsutbetalinger i bedriften Ny og gammel ordning Ny AFP er ment for dem født i 1944 eller Dersom en kun har rett til AFP etter de For de som er født i 1943 eller tidligere pr. år. Forslaget er sendt ut på høring gjelder gammel ordning, mens for de født i desember 1948 eller senere er Premie til arbeidslivets organisasjoner med omfattet av den nye ordningen. Ny AFP vil i tilegg til statens bidrag bli høringsfrist 8. september. Denne pros- Årskullene 1944 – 1948 som kan velge ny finansiert gjennom premieinnbetaling entandelen er forholdsvis lav i forhold eller gammel AFP bør sjekke ut frem- fra den enkelte tilsluttede bedrift. Ar- til forventet premie på sikt ved den nye 32 ordning, og er satt såpass moderat pga. bedriftenes overgangsregler knyttet til Fødselstidspunkt de neste årenes utgifter til både gam- 1943 eller tidligere Gammel ordning 1944 tom november 1948 Valgrett, frist 01.12.2010 hvis gammel Fom desember 1948 Ny ordning mel og ny ordning. For påfølgende år vil premien jevnlig justreres. De totale kostnader er ment å skulle bli de samme totalt for hele ”privat sektor” eller med forbund som For arbeidstakere som etter lov eller tar- gruppen bedrifter som betaler inn til står utenfor LO/YS men er med på den iffavtale har lavere pensjonsalder enn ordningen ved ny AFP som ved gammel såkalte AFP-listen. 67 år kan det i særskilte tilfeller søkes ordning. Idet bedriftens egenandel ved Andre bedrifter kan etter vedtektene om å bli uttatt fra ordningen hvis ar- pensjonuttak faller bort, vil premien søke om å være omfattet av ordningen beidstakerne har annen tilfredstillende måtte stige betraktelig og bedriften får hvis de ansatte er organisert i LO/YS el- pensjonsordning, og hører til de unntak en høyere utgift på en ung arbeidsstokk, ler i organisasjoner på AFP-listen, enter som fantes etter de gamle reglene. men hvor bedriftens utgifter knyttet til disse er omfattet av tariffavtale direkte Etter de gamle reglene kunne det søkes ansatte som er pensjonister reduseres med bedriften de er ansatt i , eller ikke unntak hvis arbeidstakerne var sikret betraktelig. er omfattet av tariffavtale i det hele like gode eller bedre ytelser fra annen tatt. pensjonsordning samt pensjonsalder ikke høyere enn 62 år. Det fremstår derfor fortsatt som noe uklart hvor stor kostnad den nye ordnin- Den tidligere ”karenstid” for bedriften I tillegg kunne det gis unntak for de gen blir for den enkelte bedrift, men det på 2 år før de ansatte kunne få AFP gjen- som hadde aldersgrense under 67 år. er sikkert at den angitte prosentsats for nom bedriftens tilslutning til ordningen 2011 vil stige på sikt. er bortfalt i den nye AFP-ordning. Hvordan bli omfattet Hvem er ikke omfattet øvrig informasjon og lenker til nytt og Omfattet av AFP-ordningen er som Arbeidstakere som etter lov eller tar- gammelt regelverk, herunder hvem som tidligere i hovedsak bedrifter som er iffavtale har lavere pensjonsalder eller er omfattet av ordningen i kraft av den tariffbundet gjennom medlemskap i ar- aldersgrense enn 62 år er ikke omfattet såkallte AFP-listen. beidsgiverorganisasjon som har avtale av ordningen. Søknadsskjema for AFP ligger på www. lo-nho-ordningene.no. Her ligger også med et LO ellerYS forbund med avtale i 33 YS-leder Tore Eugen Kvalheim diskuterer IA-avtalen med YS-tillitsvalgte Yvonne Bell og Gry Lilleås Christoffersen. Kraftig nedgang i legemeldt sykefravær Tekst og foto: Liv Hilde Hansen Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det totale sykefraværet har gått ned med 10,7 prosent. - Gledelige tall, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim, som i høst har informert YS-tillitsvalgte over hele landet om innholdet i den nye IA-avtalen. I følge SSB gikk det totale sykefraværet ned valgte opp for å lære om konsekvensene nedsatt funksjonsevne. Mange av disse fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til av den nye IA-avtalen. har store problemer med å få innpass på samme periode i år. Det betyr en nedgang - Skal vi nå målene i IA-avtalen, må dette arbeidsmarkedet. på 12,3 prosent. Egenmeldt sykefravær forankres på den enkelte arbeidsplass, - Men ikke alt er like nedslående. har holdt seg uendret på 0,8 prosent. sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Avtalens delmål 2, om å få mer enn 70 - Noe av nedgangen i sykefraværet kan - Samarbeidet mellom arbeidsgiver, prosent av de sykemeldt tilbake i jobb, forklares med at arbeidsmarkedet hadde tillitsvalgt og verneombud står helt har vi faktisk nådd, påpeker Kvalheim. noe stigende ledighet i denne perioden. sentralt, men stikker vi fingeren i jorda, Fokuset på IA-arbeidet kan også ha hatt må vi slå fast at dette samarbeidet ikke Vil ha IA-vekkelse en positiv effekt, mener YS-lederen. har fungert frem til nå. - Jeg får ofte høre av våre tillitsvalgte at de i liten grad blir tatt med i IA- arbeidet. - Under IA-konferansene vi arrangerte for våre tillitsvalgte i september fikk vi til- Får større ansvar Derfor er det viktig at våre tillitsvalgte er bakemeldinger om at det jobbes mer De tillitsvalgtes rolle er forsterket i den klar over at de er likeverdig parter i sam- grundig med dette på arbeidsplassene enn nye IA-avtalen: De skal være både på- arbeidsavtalen mellom virksomhetene tidligere. Det er positivt og borger for fort- drivere, holdningsskapere, samarbeids- og NAV, understreker YS-lederen. satt nedgang i sykefraværet, mener han. partnere, forslagsstillere, konfliktløsere, Kvalheim vil ha intet mindre enn en - Hvis vi skal nå våre anstrengelser, grensesettere, forhandlere og støtte- IA-vekkelse: trenger vi i tillegg enda flere IA-virksom- spillere for egne medlemmer i IA-arbeidet. - Mitt ønske er at IA-arbeidet skal bli en heter, sier han. Under YS’ IA-konferanser fikk de tillits- landsomfattende vekkelse, som gir re- valgte derfor helt konkrete tips om sultater. Våre tillitsvalgte er en suksess- Møtte YS-tillitsvalgte hvordan de aktivt kan bruke IA-avtalen, faktor. De er helt nødvendige for at vi YS arrangerte i september konferanser ikke minst når det gjelder innsatsen for skal lykkes med i IA-arbeidet, sier han. om IA-arbeidet i seks av landets største å få ned sykefraværet. - Å involvere tillitsvalgte er en del av den byer: Bergen, Oslo, Tromsø, Bodø, - Skal vi lykkes med IA-avtalen denne norske tradisjonen, forklarer Kvalheim Kristiansand og Trondheim. Hensikten gang, må vi jobbe med holdninger. Vi må og legger til: er å skolere tillitsvalgte i hva den nye endre kulturen på arbeidsplassen. Men - IA handler først og fremst om arbeid. IA-avtalen vil bety på den enkelte holdningsarbeid tar tid, sier YS-lederen. Jeg tror arbeid gir helse, mening, fel- arbeidsplass. Han viser blant annet til det heller lesskap, kollegaer, en følelse av verdi og I Oslo møtte rundt ett hundre YS-tillits- dårligere IA-resultatet for personer med selvfølelse, påpeker YS-lederen 34 Gunnar Lingjerde, tillitsvalgt for Parat på Oslo Skinnauksjoner, mener det er helt nødvendig at de tillitsvalgte har god kunnskap om IA. Skolerte YS-tillitsvalgte i den nye IA-avtalen Tekst: Gunhild Lervåg og Liv Hilde Hansen Foto: Liv Hilde Hansen Flere YS’ tillitsvalgte sier den største utfordringen i IA-arbeidet er å komme i dialog med egne ledere. I høst arrangerte YS konferanser rundt om i landet for å informere om innholdet i den nye IA-avtalen. - Ofte trekkes tillitsvalgte inn som en siste utvei, når situasjonen er fastlåst. Jeg skulle gjerne kommet i dialog med arbeidstakere og arbeidsgivere tidligere, sier Yvonne Bell, konserntillitsvalgt for Delta ved Vestre Viken HF. - Tillitsvalgte bør bli sett på som samar- “ beidspartnere, men slik er det ikke alltid. Som tillitsvalgt er Bell ofte med den sykemeldte i møter med arbeidsgiveren, andre lover og regler. Da stiller du sterk- - Ansatte tror jo på det lederne sier, men det hender informasjonen de får derfra er feil. ere når du skal gi råd til medlemmene og ikke minst arbeidsgiver, mener hun. Hun tror mer respekt for at vi er forskjellige og en inkluderende holdning kan være med på å redusere sykefraværet. - Hvis folk trives godt på jobb, blir terskelen for å sykemelde seg høyere, sier hun. Må ha god kunnskap og sier det er nyttig å lære mer om den nye IA-avtalen. Kollega og plasstillitsvalgt for Delta - Det viktigste for meg når jeg skal - Jeg vil bruke IA-avtalen aktivt, sier hun. ved Sykehuset Buskerud, Gry Lilleås iverksette den nye IA-avtalen på min Bell har erfart at tillitsvalgte ofte kan Christoffersen, understreker at det arbeidsplass, er å ha god nok kunnskap, mer om lover og avtaler enn sine egne varierer veldig hvor flinke lederne er til både om IA-avtalen som sådan, men ledere. å involvere de tillitsvalgte, og hvor gode også om intensjonen bak avtalen og det - Jeg håper at lederne også blir kurset i de er til å legge forholdene til rette for materielle innholdet. IA-avtalen. Også mellomlederne. de ansatte. Det sier Gunnar Lingjerde, tillitsvalgt for Bell har opplevd at ledere gir ansatte - Vestre Viken HF har 8500 ansatte, så Parat på Oslo Skinnauksjoner. Lingjerde feil informasjon, fordi de ikke kjenner variasjonene er store, sier hun. er også medlem av IA-utvalgene i både 35 Parat og YS. lover og avtaler godt nok. - Ansatte tror jo på det lederne sier, men Viktig å være oppdatert - Dessuten må man ha et godt samar- det hender informasjonen de får derfra Khadija Ichoutene, fersk hovedtillitsval- beid med både ledelsen, vernetjenesten, er feil. gt for Delta på Oslo universitetssykehus, bedriftshelsetjenesten og kontaktper- Bell ønsker at flere ledere i Vestre er glad for at hun nå har fått muligheten sonene ved arbeidslivssentrene, sier Viken HF ser på tillitsvalgte som samar- til å lære mer om IA-avtalen. han. beidspartnere, og at de ble tatt med på - Som hovedtillitsvalgt føler jeg en plikt - Vi må ha gode rammebetingelser, det møter hvor sykefravær er tema. til å være oppdatert på IA-avtalen, samt vil si tid og ressurser til å drive IA-arbeid. - Mange ledere ser nok IA-avtalen mer som et heft enn et hjelpemiddel, tror Jan Erik Kvello, personelloffiser i Operasjon støtte Oslo – Sessvollmoen. Og det er nødvendig at IA-arbeidet det viktig å vise til den samfunnsøkono- - Mange ledere ser nok IA-avtalen mer forankres i hele tillitsvalgtsapparatet. miske, så vel som den bedriftsøkono- som et heft enn et hjelpemiddel. Da Han mener den største utfordringen miske gevinsten ved et vellykket må de tillitsvalgte kalle inn ledelsen og er å integrere IA-avtalen i det løpende IA-arbeidet, er tipset fra Lingjerde. sørge for at virksomheten får et aktivt forhold til IA-avtalen. HMS-arbeidet, samt bedriftens totale virksomhet: IA som brekkstang Kvello tror oppstarten av den nye IA- - Det er nødvendig å få løpende - Jeg tror tillitsvalgte kan bruke IA- avtalen blir den største utfordringen. tilbakemeldinger på hvordan en ligger avtalen som en brekkstang for å ta vare - En barriere skal passeres. Derfor er an på de tre delmålene i IA-avtalen, på sine kollegaer, sier Jan Erik Kvello, det viktig å synliggjøre IA-arbeidet, sier påpeker han. personelloffiser i Operasjon støtte Oslo Kvello. - For at vi skal lykkes med IA-arbeidet er – Sessvollmoen. - Som hovedtillitsvalgt føler jeg en plikt til å 36 være oppdatert på IAavtalen, sier Khadija Ichoutene, fersk tillitsvalgt i Delta Oljefolk er ikke som andre folk, eller er det akkurat det de er? Tekst og foto: Mette Møllerop Har oljefolk med sine arbeidstidsordninger andre muligheter til å gjøre spennende, rare, annerledes ting på fritida? Og i så fall, gjør de det? Fra små jenter og gutter til senior kvinner og menn, alle i høye, luftige svev over bakken, over publikum, mitt i Sandnes sentrum. Det er Europamesterskap, EM, i BMX-sykling på det som blir omtalt som en av Europas flotteste og mest utfordrende baner. I tillegg er rammen rundt EM-festen eksotisk. Det er svært uvanlig å bruke et bysentrum til denne typen arrangement. Fra HMS til BMX EM i BMX-sykling opptar det meste av HMS-sekretær Tor Egil Løvli i Statoil “ om planlegging og de forskjellige - Dersom syklistene kommer hit og gjennomfører alle hoppkombinasjonene uten problemer, er banen for enkel. byggetrinnene krever selvfølgelig både logistikk og koordinering underveis. Det har aldri tidligere i Norge vært bygd en bane så raskt, og i Europa har det heller aldri vært bygd en bane i en by. Det høres flott ut, og det høres ut til å ligge et snev av galskap innebygget og? - Ja, det er galskap, kul galskap! Men det går i mål? - Ja, det gjør det selvfølgelig. Velvillig arbeidsgiver Man bør nok helst ha en arbeidsgiver som ser positivt på denne typen aktivi- sokkel sin tid i deler av juli. Europamesterskapet foregår på Ruten i læringsverdi i fritidsvervet. teter. Tross alt er det ikke bare fritid, Sandnes. Ruten er blant annet kjent - Mitt ansvar er at banen blir bygget, men også arbeidstid som går med. for Blink-festivivalen til langrenns- og driftet under løpene og at den blir revet - Det første jeg gjorde da jeg ble spurt skiskyttereliten som arrangeres om etter arrangementet, og banen må holde om å ta denne jobben, og sa ja, var å sommeren og sendes i sin helhet i NRK. like god standard gjennom hele konkur- klarere med Statoil at jeg var engasjert BMX-EM er godt organisert i flere, ransen. Når EM er ferdig, skal alt rigges til dette. Arbeidet som jeg gjør her bal- ansvarlige komiteer. Tor Egil Løvli er ned og tilbakeføres i samme stand. Etter anserer mellom jobb, ferie og avspasering. ansvarlig for komiteen for bane, med oss kommer blinkfestivalen, altså ski- og Det dreier seg om noen få uker, og det tittel banesjef. Prosjektet er organisert skiskytterkonkurransen som har blitt en er ingen glassklare skillelinjer mellom i underkomiteer som bane, sponsor, stor suksess. De har også mye arbeid å fritid og jobb. Jeg har jobbtelefonen tribunefasiliteter, arrangement/sere- gjøre for å få sine anlegg på plass i tide. med, og ringer det, har de samtalene monier/premieutdeling og økonomi. Det har vært mye arbeid med å få laget førsteprioritet. Jeg må selvfølgelig Lederne i disse komiteene sitter så i en en solid og teknisk utfordrende bane, dra ut til Statoil når det er møter og hovedkomite som har det overordnede forteller Tor Egil. lignende som jeg må delta på. ansvaret. Sånn sett ligger det også en - Mye av arbeidet dreier seg selvfølgelig Vi snakket litt om opparbeidelse av en 37 form for sidekompetanse i arbeidet med - Ja, og hadde det ikke vært for alle - De norske sykkelrytterne er veldig slike arrangement. Er det andre former hjelperne, hadde ikke dette vært mulig å begeistret for banen. for læringsverdi i dette? gjennomføre. Det gjelder både frivillige Er det du som har tegnet banen? - Nei, ikke som er direkte overførbare, og sponsorer. Tor Egil ler godt. - Nei det er det elitesyklister som har men man får selvfølgelig administrasjonserfaring og organisatorisk Bane i en klasse for seg gjort. Riktignok har jeg en ”BMX-fami- kunnskap. I tillegg må en samarbeide Det har vanket mye skryt for banen. En lie”, men ikke akkurat på dette nivået. og samhandle med en rekke forskjellige teknisk krevende, veldig god bane, som Å være arkitekten bak EM-banen, det mennesker. Det gir også læringsverdi. vil skille de beste syklistene fra de mer blir i meste laget, Det får være nok å ha Dessuten er det ikke negativt å røyne middels gode. ansvaret for å sette planene ut i livet. seg selv i en kort, hektisk, og tidvis - Dersom syklistene kommer hit og Vi har litt erfaring å bygge på. Det er fem stressende periode. Jeg tror vi har godt gjennomfører alle hoppkombinasjonene baner her i distriktet, alle forskjellige av å bruke oss selv på denne måten. uten problemer, er banen for enkel. og med forskjellig vanskelighetsgrad. Du har mange folk med, ser jeg. Hva sier rytterne? Banen blir hardt kjørt, regner jeg med. 38 Holder den ut hele konkurransen? Etterskrift: arrangementet fikk mye Vel blåst, er vel riktig å avslutte saken - Ja, det gjør den. Når vi sa ja til dette skryt, både fra deltakere, fra lagan- med da! arrangementet, bestemte vi oss for svarlige, fra Sandnes by, fra pressen og å legge lista høyt. Det betyr at vi skal fra publikum. Banen ble blant annet I neste nummer av SAFE magasinet står holde høy kvalitet på alle områder. Og trukket fram som spesielt god, faktisk andre oljearbeidere fram med sine fritids- det skal vi klare. en av de beste i EM-sammenheng! interesser. Vi tar også i mot tips til flere artikler. 39 Fra ti tommeltotter til båtbygger Tekst: Mette Møllerop. Foto: Privat Er man bosatt på Bokn i Rogaland, bør man ha båt. Helst bør den bygges selv, det drømte i hvert fall kokken om, selv om han slett ikke var nevenyttig… Men han gjorde det! Johannes Nilssen, kokk i ESS Support hjemsungane”. Det ble et begrep og det skjærebrett tidligere? Johannes brukte Services, bosatt på Bokn, er en av SAFE har vi levd greit med siden vi flyttet inn. biblioteket og fant litteratur om emnet. - Gunnar Eldjam har skrevet mye om sine medlemmer som gjør rare ting på fritida. Likevel er det kanskje ikke så rart ”Flomålet” nordlandsbåten. I en av bøkene finnes når en ser på gateadressen. Johannes Johannes beskriver oppveksten som det en detaljert beskrivelse av hvordan bor nemlig av alle ting i Promillesvingen! ”født i flomålet”. Kort forklart betyr det dette skal gjøres, og kanskje viktigst, Med det båtprosjektet han satte i gang, en oppvekst litt på land, litt på sjøen. hvordan dette ikke skal gjøres. På bør man nok minst ha bosted i en slik - Du kan sammenlikne det med Sørlandet, Nordlandsmuseet fant jeg tegninger av sving. med ”tærne i tanga”, sier Johannes. båten og med dette som utgangspunkt, Var det ”flomålet” som ga deg ideen om var prosjektet klart i en slags teoretisk Johannes er ikke født på Bokn, men i å bygge båt? form. Vesterålen på Hennes. Hans danske mor - Ja, på en måte. Jeg begynte i snekker- syns Nord-Norge ble for mørkt og dys- verkstedet hos naboen. Det var slett Båtprosjektet ble satt i gang tert om vinteren og ønsket seg sørover. ikke fordi jeg var nevenyttig, for det Båtbyggerskolen i Hardanger hadde - En bekjent av oss som var lærer der var jeg slett ikke. Derimot var naboen materialer som kunne brukes, og jeg fikk oppe og kom fra Bokn, foreslo hjem- nevenyttig, og jeg tenkte at jeg trengte kontakt med han som leverte materialer stedet sitt som et godt alternativ, å lære litt. ”Det må væra steikande løye til skolen. dermed ble det flytting, forteller Johannes. å laga båt”, sa jeg en dag. Naboen flirte. - Etter å ha forklart situasjonen for ham, At det var ledig sjukepleierstilling til ”Hvis du klarer å lage noe som flyter, fikk jeg alt jeg trengte til båten. Han min mor og at det også fulgte bolig med, skal jeg ta ut veggen for å få den ut.” var virkelig en kjempekar, og kontakten styrket selvfølgelig avgjørelsen. Det var jo oppmuntrende? med ham var midt i blinken for meg som Boligen som familien fikk overta var for - Ja, ikke sant. Johannes ler godt. På var helt blank på dette området. øvrig stedets gamlehjem. Eller gamle toppen av det hele fant jeg ut at jeg ville Hvor lang tid tar det å bygge en nord- gamlehjem, for å være helt korrekt. lage en nordlandsbåt. landsbåt? - Der har jeg bodd siden 7-8 års alderen, Hvordan skulle dette prosjektet an- - Dersom du er profesjonell båtbygger, og vi ble selvfølgelig hetende ”gamle- gripes av en kar som bare hadde laget et bruker du et par uker. Hvis du lurer på 40 Nordlandsbåten på tur Shanty, ikke helt ferdig ennå hvor lang tid jeg brukte, er svaret ett år! Ordføreren på plass Det var for øvrig ikke et eneste men- Da båten skulle ut av snekkerverkstedet neske som jeg kjenner som trodde jeg var det igjen stint av folk. Til og med ord- skulle klare dette. De trodde materi- føreren var på plass for å bivåne dette. alene ville komme ut av snekkerverk- - Selv hadde jeg lovet alle som kom, stedet som ved. kaffe, men jeg glemte hele kaffen i for- Nordlandsbåten er kommet inn i garasjen fjamselsen over det store som nå skulle Attraksjonen på Bokn skje. Veggen i verkstedet ble tatt ut, og Båtbyggingen til Johannes trakk fullt av så kom båten! folk til snekkerverkstedet. Folk kom i Båten ble plassert i garasjen til Johannes. hopetall for å se på Johannes (og sikkert Der ble den smurt og oljet, blant annet. flire litt i skjul av den galne mannen) Så ble den rigget. og le åpent av båten som det sikkert - Bjøru, en flink kar fra Midt-Norge, aldri ville bli noe av. Da kjølbordet kom gjorde forarbeidet til seilene, og jeg opp, gikk byggingen lettere og det ble sydde dem ferdig selv. kjekkere å gå til verkstedet for å jobbe. Båten ble sjøsatt forsiktig, forsiktig… - Ikke var det så mange som lo lenger, ville den holde? heller. Jo da, det gjorde den! Båten er klinkerbygd. Er det vanskelig? - Faren min som er nordlending, har - Ja det kan jeg love deg. Det er en snakket om den båten minst tusen utfordring blant annet fordi den skal ganger etter på. Han var ”himla” kry av formes med de riktige vinklene, og det både meg og båtprosjektet. er ikke enkelt å få til. Man må være en ”kjenner” for å se om båten seiler godt, Gjest på Kystkulturdagene er god til å ro, god til det den skal brukes - Vi seilte båten til Stavanger for å delta til. Her har vinklene avgjørende betyd-ning. på Kystkulturdagene. Vi kom litt sent Båten skulle også være dønn lik tegningene. fram, og sov derfor like godt i båten, Å bygge en båt kan alle klare, men å under seilene. Da vi våknet, sto folk på være båtbygger er noe helt annet, sier kaien og glodde på oss. Jammen ble vi Johannes. ikke en attraksjon her og. - Jeg tok mål av meg til å i hvert fall klare Stavanger Aftenblad var og på plass? å bygge denne båten. Etter hvert ble - Ja, vi kom på første side i avisa. den faktisk ferdig og, til Boknafolkets Mens familien Nilssen hadde båten, store forbauselse. seilte de rundt med den en rekke steder. I dag er den solg til Friluftsrådet i Salten 41 Shanty var familiebåt i flere år Også et av de flotte båtprosjektene kommune. Den er på en måte kommet Over på naust Bunner alt dette sjøengasjementet i hjem, siden den er en ekte nordlandsbåt. Kanskje var det en logisk følge av båt- ”flomålet”, tror du? byggingen? Båtene måtte ha et sted å - Ja, det regner jeg jo med, i kombina- Blod på tann ”bo”? I hvert fall gikk Johannes over på sjon med at flere skal få glede av sjø- og Johannes ga seg ikke med båtbyggingen. naustbygging. båtliv i lokalsamfunnet på Bokn. Hadde han bygd en, kunne han bygge Utgangspunktet var et kommunalt om- Neste prosjekt, hva blir det tro? flere. Og flere ble det. råde med strand som skulle reguleres. - Jeg har vel ikke noen store prosjekt på - Jeg bygde to færinger og en pram. Kommunen lovet at den som kom opp gang akkurat nå. Jeg har småprosjekt Senere ble det en snekke med motor. med det beste prosjektforslaget skulle som å være speiderleder, kommunesty- En gikk på auksjon hos Sildakongen, få kjøpe området. Det ble Johannes sitt rerepresentant, har trent forballaget, andre er solgt, men snekken er hjemme forslag som vant. sitter i klubbstyret i SAFE i ESS, følger fortsatt. - Jeg skjøt ut all steinen på tomten, opp to unger som ikke akkurat er unger Det ble stadig større båter. bygde molo som var en del av forutset- lenger, men de tar tid til tross for - Ja, jeg satte i gang med Shanty, en ningen fra kommunens side, og satte i alderen. Kanskje er det et viktig prosjekt skøyte på 32 fot. gang med bygging av 15 sjøhus, som var å ta vare på kona og? Eg e’ ein grasheldige Skøyten ble en familiebåt som ble brukt min prosjektidé. mann som har hatt verdens beste kone i i ferier og helger. Den ble et samlings- Sjøhusområdet er nå ferdig, og helt likt 20 år. Henne må eg jo ta vare på! punkt som hele familien har gode det som ble tegnet på kjøkkenbordet minner fra. hjemme hos Johannes. - Den bygde jeg for øvrig ikke helt fra Nå ligger båthusene ute for salg, grunnen av, grunnlaget var et gammelt forhåpentligvis til glede for folk som skrog. Jeg bygde den opp, laget inn- ønsker seg båt og naust. Du får nemlig redningen og gjorde den ferdig selv. Vi også båtplass med på kjøpet. brukte den i en åtte - ti år, så ble den Har det vært et kjekt prosjekt? solgt til Trondheim. - Inni granskauen kjekt, slår Johannes Er det ikke vemodig å selge de selv- begeistret fast, selv om det har vært 42 bygde båtene? problemer og motstand underveis. Nå - Nei, egentlig ikke. Det er krevende å er det i mål. Det har nemlig stått på holde disse trebåtene, og det er nok agendaen i kommunestyret at vi skulle selve byggeprosessen som har vært få båtplasser på Bokn. Dette ble dermed mest spennende. Dessuten har vi en det første store anlegget vi fikk laget. praktisk båt nå som passer til vårt bruk. Far din, hva sier han nå til at du ble ans- Johannes drar litt på det. varlig for bygging av 15 naust og molo? - Ungene vil nok mene at jeg grein litt da - Det er nesten for stort for ham, men Shanty ble solgt… han syns det er flott. Habilitet i Petroleumstilsynet Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop/Kjetil Alsvik/Statoil Er det ok å være blant Statoils ”gullpensjonister”, være ansatt i Petroleumstilsynet, sitte i granskingsgruppa som gransket dødsulykken på Oseberg B i 2009, samtidig? - Det må være lov å jobbe i industrien, mende. Det er ikke noe vi har noe med, regner Dagbladet med at de har truf- men er en ikke bevisst på spillereglene sier Geir Haaland, seniorrådgiver i fet blink. Den personen med høyest vil det kunne føre til problemer. personalavdelingen i Ptil. inntekt, tjener mer enn dobbelt så mye som Ptils direktør Magne Ognedal. Utsagnet kommer fra HMS-ansvarlig og 2. nestleder i SAFE, Roy Erling Furre, Den statlige lønna for erfarne ingeniører Avtalen kostet forøvrig Statoil åtte mil- som en kommentar til habilitetsprob- som Statoil-pensjonistene, ligger på liarder kroner. 2100 personer takket ja. lemene som kan oppstå når tidligere 750 – 800 000 kroner. I tillegg kommer Noen av dem havnet i den statlige den ansatte i oljeselskap går inn som saks- Statoil-pensjonen på 70 prosent av den oljeforvaltning, som Ptil, organet som behandlere og konsulenter i Petrole- lønna de hadde i Statoil. fører tilsyn med oljebransjen. saken de såkalte ”gullpensjonistene” Uskreven regel Hva innebærer «skikk og bruk» i Statoil som fortsatt står på Statoils - Har dere stilt spørsmålet om det å være Dagbladet fant at ”gullpensjonister” har lønningsliste. Dagbladets journalist, betalt av en aktør i bransjen kan føre til vært involvert i både tilsyn og gransk- Asle Hansen, skriver følgende om saken uheldige bindinger? ninger av alvorlige Statoilhendelser 6. september: - Kutymen her er at man ikke blir satt etter at de begynte i Ptil. Blant annet til å føre tilsyn med det selskapet en har en av pensjonistene sittet i gransk- ”Da Statoil og Hydro ble slått sammen kommer fra, enten det er Statoil eller ingsgruppen som gransket dødsulykken i 2007, måtte Statoil-staben slankes. Total eller noen andre. Det er god skikk på Oseberg B i 2009. Statoil ga medarbeiderne over 58 år en og bruk. En stillasarbeider falt ned og døde av gullavtale. Veteranene sluttet, mot full - En uskreven regel? skadene han fikk. Statoil fikk kritikk pensjon fram til fylte 67 år og mulighet - Ja. for mangelfull oppfølging av regelkrav umstilsynet, Ptil. Helt konkret gjelder 43 både når det gjelder risikovurdering, til å jobbe så mye de vil for hvem som helst. Åtte pensjonister på lønningslista planlegging, kompetanse, ledelse og - De har dobbel lønn? Selv om Ptil ikke ville ut med hvem dokumentasjon. - Jo, det har de. Vi gir dem lønn på like gullpensjonistene var, fant Dagbladet Videre skriver Dagbladet: “Ptil-direktør vilkår som andre. Ja vel, så har de dob- de aktuelle ved hjelp av skattelistene. Magne Ognedal ser ikke problemet med bel lønn, men for oss er det uvedkom- Når ansatte tjener mer enn direktøren, at personer som mottar store summer Roy Erling Furre Magne Ognedal fra Statoil årlig, også blir satt til å granske skulle følge implementeringsprosessen som hopper over til næringslivet. Bjarne Statoil. i forbindelse med Statoils integrasjons- Håkon Hansen vil nok for all framtid bli - Så langt synes jeg det har fungert helt prosess, hoppet over til Statoil midt brukt som et ”godt” eksempel på mang- greit. Vi har ikke hatt noen uheldige under prosessen og begynte å jobbe for lende ryddighet i denne typen saker. episoder, sier Magne Ognedal. Statoil i stedet. - Korrupsjonsliknende strukturer Ifølge ham, kan de ansatte granske egne - For de av våre folk som jobbet med enten det er i næringslivet eller hos selskaper etter en skjønnsmessig fast- dette, føltes det veldig ubehagelig. Når myndighetene, er ikke tillitvekkende, satt karantenetid. man går fra den ene parten til den andre sier Furre. Det er bedre å være for - Når det kommer noen til oss fra næringa, uten kjøreregler, skaper det problemer forsiktig med håndteringen av slike så gjør vi en vurdering for å unngå for dem som blir berørt. Ekstra vanskelig saker, enn å operere med en form for habilitetskonflikt. På skjønnsmessig blir det når det er snakk om ledende personvurdert tillit. Det blir for tilfeldig. grunnlag etablerer vi en karantene- stillinger. Jeg mener ikke med dette å avskjære periode på et halvt eller ett år der de Furre mener det kan bli vanskelig å være myndighetenes behov for å hente inn ikke har anledning til å håndtere visse åpen mot Ptil sine folk når en ikke vet folk fra industrien, det kan godt tenkes saker. Statoilpensjonistene har fulgt om de sitter på andre side av bordet at myndighetene har det behovet. Men samme praksis, sier han. neste gang. da må det bygges på ryddighet. Det er - Hvor lang karantenetid hadde vedkom- - Jeg mener ikke at man skal ha yrkesfor- nettopp for å unngå unødvendige situ- mende som gransket dødsfallet på bud, men kjøreregler er viktig og må asjoner og personlige vurderinger at en Oseberg B? etterleves for at det ikke skal påvirke lager kjøreregler. - Circa ett år.” tillitsforhold. Folk som har sluttet hos oss, som tidligere 1.nestleder Bjørn Åpenhet er avgjørende Tjessem, har vært veldige ryddige på det - Åpenhet og tydelighet er helt punktet. Bjørn ble ansatt i forbundet avgjørende for å kunne ha tillit til begge Lederne, og var helt klar på at han ikke parter, sier Roy Erling Furre. Generelt vil skulle jobbe med saker som kunne opp- jeg si at det er uheldig å sitte på begge fattes som ”oljerelatert”. Det har han 44 sider av bordet. I denne konkrete saken hele tida holdt fast ved. er situasjonen i tillegg blitt svært vanskelig for de pårørende. Når familien til Presse, politiker og næringsliv stillasarbeideren som falt ned og døde Pressen har en ryddighet på dette, i stiller spørsmål ved granskingsutvalgets hvert fall til en viss grad. Politikerne arbeid og konklusjon på grunn av er mindre ryddige. Det viser de siste eventuelle habilitetsproblemer, har Ptil måneders avsløringer og omtaler av selv et problem. Roy Erling Furre viser sammenblanding og misbruk av også til en sak der to ansatte i Ptil som kunnskap og kontakter hos politikere Farlig frekvens, dag to Tekst og foto: Mette Møllerop Dag to fortsatte i samme bane, med gode innledninger som trakk trådene sammen og ga tilhørerne en samlet oversikt over temaene støy og vibrasjonsfarlig arbeidsmiljø. Dagen startet med John Kristoffersen, forskrifter på 22 år! Støyforskriften er • Hørsel fører til trøtthet - nedsatt opp- Norsk Flygerforbund, som startet den av kongelig resolusjon gjort gjeldende i merksomhet, reaksjoner, sanseoppfat- delen av foredragene som går under februar i år - uten at man kan finne ut av telse. Altså en sikkerhetsrisiko! navnet: Vi som gjør jobben. det på hjemmesidene til tilsynet eller på • Store sosiale konsekvenser! Kristoffersens innlegg hadde tittelen annen måte! Mange vet ikke om denne ”Med 900 hestekrefter mot ørene”. Han endringen! Vibrasjonsforskriften er ikke I Norge er det rundt 2000 yrkesaktive tok for seg myter om sikkerheten i fly, innført for flygende personell. Hvorfor? piloter. Piloter som blitt yrkesuføre i tidsrommet 1990 - 2000 er over 80. I de siste og knyttet det opp mot økonomi. - Siden dette handler om HMS - S én Støyforskriften og hva burde vært gjort? år har trafikkflygere startet sin karriere i synes jeg ofte blir litt ”glemt”. Støy og • Støyforskriften ble gjennomgått og en yngre alder enn tidligere. De er blant vibrasjoner handler i ytterste konse- spørsmålene om hva som burde vært annet ofte utdannet i forsvaret. De er kvens om sikkerhet. Men vi vil jo også gjort, ble stilt. eksponert for støy i langt større grad, og ha et liv utenom jobb og ikke minst når • Klarlagt støykilde langt tidligere i karrieren enn tidligere. vi blir ”gamle” og pensjonister. Derfor • Klarlagt støyprofil - Kunnskap om støy må bli bedre hos har støy og støyskader et sosial aspekt. • Klarlagt hvilke hjelpmidler som kan brukes myndigheter og flyselskaper. Dette Støyskader er permanente og kan ikke • Tiltaksplan utarbeides gjelder også vernetjenesten. Mellomled- kompenseres særlig bra. Tilsynet med • Testing av ulike hjelpemidler - støttet ernivå i selskapene sitter med nøkkelen flygende personell er underlagt Luft- av data!!!! til endringer. Hvor er mellomlederne? fartstilsynet. Kristoffersen spurte om • Utvelgelse av hjelpemidler Ikke her i alle fall! Hvis det er slik at støy ikke dette er ”Bukken og havresekken”? • Implementering av hjelpemidler er sikkerhetsrisiko - hvorfor blir nye Luftfartstilsynet har både lovgivende, • Evaluering av tiltak - virker de? luftfartøy produsert og godkjent med 45 103,6 db, spurte John Kristoffersen. utøvende og dømmende makt. - NF har i 22 år kjempet for å endre Status praksis. I februar ble det klart at Luft- • Hørselsskader er den største årsak til En hørselskade gjennom rettssystemet fartstilsynet fortsatt skal ha tilsyn med at piloter blir arbeidsuføre Advokat Bent Endresen fra SAFE førte flygende personell - saken er lagt død - • Stadig yngre piloter blir arbeidsuføre saken for helikopterpilot Amund Bjerke- vi har forventninger! • Ensidig fokus på hørselsvern seth mot forsikringsselskapet If Skade- Vi er ikke kjent med et tilfelle av fore- • Kunnskap om hørsel og vibrasjoner forsikring. I utgangspunktet var saken taksstraff for brudd på AML eller HMS mangelfulle i ”rekken” til Bjerkeseth anonymisert av Endresen, Frank Lemstad, Petter Haver og Magnus Ognedal John Kristoffersen, Unni Olden, Sven Ingvaldsen, Knut Inge Fostervold og Halvor Erikstein men da Bjerkeseth selv, som var del- stoffer eller arbeidsprosesser. Symptomene er oppstått innen rimelig taker på konferansen, presenterte seg Skade og sykdom som nevnt i første ledd tid etter påvirkningen, og det er heller under spørsmålsrunden, ble anonymis- bokstav b skal anses forårsaket i arbeid ikke mer sannsynlig at annen sykdom eringsperioden et såkalt tilbakelagt på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis eller påvirkning så som presbysacusis, stadium. Amund Bjerkeseth, tidligere ikke forsikringsgiveren kan bevise at tidligere infeksjoner eller lignende er ansatt i CHC, vant saken både i tingret- dette åpenbart ikke er tilfellet. årsak til symptomene. ten og lagmannsretten. If anket saken Ved vurderingen av om en skade eller Lagmannsretten er etter dette kommet til Høyesterett, men der ble den avvist. sykdom gir rett til dekning, skal det ses til at hans hørsellidelse blir å dekke I domsslutningen sa lagmannsret- bort fra arbeidstakerens særlige mot- av yrkesskadeforsikringen som skade ten at If Skadeforsikring dømmes til takelighet for skaden eller sykdommen, som faller inn under yrkesskadefor- å betale Amund Bjerkeseth 1.989.830 hvis ikke den særlige mottakeligheten sikringsloven §11, 1. ledd, bokstav b. millioner i tillegg til at de skulle dekke må anses som den helt overveiende Bjerkeseths saksomkostninger på drøye årsak. Vi som gjør jobben Unni Olden og Sven Ingvaldsen fra BIS 400.000 kroner. Endresen loste deltakerne gjennom gangen i rettsapparatet, Kort oppsummert sak og dom Industrier jobber med verktøy i forbind- viste hvilke plikter arbeidsgiver har og Flyger fra 1970. Øresus/tinnitus fra else med sandblåsing, nålepikking, (rust- hvilke rettigheter den ansatte har i slike 1998. 1999: ”Støyindusert hørselstap” + fjerning) som både støyer og vibrerer. saker. Arbeidsgiver har plikt til å tegne tinnitus - Det er et ”sinnssykt” leven – 130 db, yrkesskadeforsikring: August 2000: Godkjent yrkesskade (fra forklarte de to. Nålepikking ligger jevnt § 3. aug. 1998). Mars 2001: Tap av helse- på nærmere 90 db, sandblåsing litt under. Plikt til å tegne yrkesskadeforsikring. sertifikat Sandblåsing er det beste for oss, da Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring Juni 2002: Oppsigelse. Intet arbeid til slipper vi vibrasjon. Vi har støyen, men (yrkesskadeforsikring) til dekning av ham i bedriften. Januar 2005: Uføretryg- klarer å ha kontroll på den ved hjelp av yrkesskade og yrkessykdom som nevnt i det som yrkesskadet fra januar 2002. en maske. § 11. Og dommen: Nye og gamle nålepikker. Skader og sykdommer som skal dekkes Lagmannsretten finner samlet sett at De gamle var kolossale, med mye vibrasjon. av forsikringen. A.B.sin larmskade med tinnitus er Da vibrasjonsforskriftene kom, ble det Yrkesskadeforsikringen skal dekke karakterisk nok til at den faller inn gjort en jobb med vibrasjonen. a)skade og sykdom forårsaket av ar- under folketrygdloven §13-4, og er i - 12 timers dag, det kan vi ikke klare. beidsulykke (yrkesskade), samsvar med det den aktuelle støy- Rundt halvparten er mer realistisk. En time b)Skade og sykdom som i medhold av eksposisjon som han har vært utsatt m/nålepikking er maks, ved sandblåsing folketrygdloven § 13-4 er likestilt med for kan fremkalle. Det er også rimelig kan vi klare fra en til halvannen time. yrkesskade. sammenheng mellom den støyekspo- Alle som har vært på en plattform, vet at c)annen skade og sykdom, dersom sisjonen han har vært utsatt for og det hyler overalt. denne skyldes påvirkning fra skadelige den hørselslidelse han er blitt påført. - Hørselsproblemer er det mye av, kapittel 3. 46 mange malere som går rundt og sier Hva skjedde? Andre forhold ”HÆ”? Uansett hva vi gjør, støyer det. I Åpne kontorlandskap ble designet i Det papirløse kontor eksisterer ikke. tillegg til lydene som alltid er der. større skala utover 1950- tallet. Popular- Store individuelle forskjeller i hvor - Da jeg startet på 70-tallet var det sand- iteten var på sitt høyeste mot slutten mye og hvilken type lys den enkelte blåsing. I de 20-30 årene har forskjellige av 1970 - tallet. Fleksibilitet ble erstat- foretrekker. Individuell justering av varianter vært brukt. Nå er vi tilbake til tet av faste oppsett med seks til åtte temperatur og ventilasjon er vanskelig. sandblåsing. arbeidsstasjoner. I Nord Europa overtok Redusert individuell tilpassing øker cellekontoret nesten fullstendig. faren for muskelskjelettlidelser og Magne Birkedal, prosesstekniker i BP, andre symptomer. jobber på Valhall, viste ved hjelp av illus- Hvilke argumenter hadde man? En konklusjon: Åpne kontorlandskap trasjoner hvilke støyforhold som finnes Bedre utnyttelse av plassen fører til gjør det vanskeligere å designe ar- totalt sett på en plattform. Gjennom en mindre behov for kvadratmeter. Det beidsplassen slik at alle arbeidstakere hel arbeidsdag og en hel tur offshore er ble lettere å omorganisere. Det lettet får tilpasset forholdene til sitt behov. man utslitt av støypåvirkning. I tillegg kommunikasjon mellom arbeidstakere. til de konkrete hørselsskadene gir det Det ga økt innsikt i andres arbeidsop- Barrierer mot støy også sosiale utslag. Man har lett for å pgaver. Det økte teamfølelse og Flere innledere tok opp problemstill- misforstå, man får ikke alltid tak i hva samarbeidsinnsats, og man fikk flatere ingene rundt hørselvern. Hørselvern er folk sier og mener, man trenger høyere hierarki i bedriften. ingen egentlig barriere. lydnivå på radio og fjernsyn, ofte til sjenanse for andre. Frank Lemstad, akustiker fra Sinus AS: Ansatte i landskap klager over økt støy. Land (Arbeidstilsynet): Støykilder er: Telefoner, stemmer, - Ved fastleggingen av faktisk eksponer- Forstyrrende lyd. kontormaskiner, ulike automater, ing skal det tas hensyn til den effektive Gir kontorlandskap bedre kvalitet og ventilasjonsanlegg, musikk og støy fra dempingsvirkningen av påbudt person- effektivitet. Det spørsmålet stilte Knut forbipasserende. lig hørselvern. Inge Fostervold, førsteamanuensis ved Kan påvirke faktorer som: Konsentras- Offshore (Petroleumstilsynet): Psykologisk Institutt, Universitetet i jon, trøtthet og jobbtilfredshet. - Ved planlegging bør det tas hensyn til Oslo. Endrede forutsetninger ved bruk Høy støy er en stresskilde at bruk av hørselvern ikke er en måte å av kontorlandskap var: Stadig økende Høye støynivåer påvirker utskillelsen av oppfylle kravet til støy på. krav om omstilling og rask endring. Økt noradrenalin samt fører til økt blodtrykk. Lemstad gjennomgikk forskjellige typer fokus på kostnader og inntjening. Eksponering for ukontrollerbar støy hørselvern, og konkuderte med at det er fører til redusert effektivitet. ikke mye som egentlig holder mål. Bortfall av fysiske barrierer skulle føre til: Resultatene tolkes som et resultat av Fremtidens hørselvern, hvordan ser det ut? • økt sosial interaksjon økt stress og redusert motivasjon knyt- Det regulerer lydnivå, måler demping og • større arbeidsflyt. tet til lært hjelpeløshet. kan måle støydose. • større sosial likhet i bedriften. • redusert hierarkisk struktur 47 Sven Ingvaldsen demonstrerer nytt utstyr Magne Birkeland Elin Bergsholm Konklusjon direktiv beskriver arbejdsmiljø og ligger Ny IA-avtale 1. Lab-data oppnås av 15-40% av brukerne til grund for forskrifterne. • Reduksjon i sykefraværet med 20% i 2. Demping på 10-15 dB i felt for ”alle” er - Uanset regler og bestemmelser, så forhold til nivået i andre kvartal 2001. realistisk, men kommer ikke av seg selv bør der lægges fokus på, hvordan det Dette innebærer at sykefraværet på 3. Alt hørselsvern krever individuell opleves af piloten. nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6%. • Økt sysselsetting av personer med tilpassing og opplæring, ”must” for universalpropper MudCube redusert funksjonsevne. De konkrete 4. Øreklokker er mer pålitelige enn prop- Cubility som har laget den såkalte målene fra tidligere tilleggsavtaler per (”undermålere”) MudCube, en vibrasjonsfri boreslambe- videreføres. handling, presenterte denne nyvin- • Yrkesaktivitet etter fylte 50 år for- Støymåling ningen som er i ferd med å gjøre sitt lenges med 6 mnd. Med dette menes en Petter Haver og Magnus Ognedal, også inntog offshore. SAFE magasinet har økning sammenlignet med 2009 i gjen- de fra Sinus AS, holdt en morsom presen- presentert denne i en fyldig artikkel nomsnittlig periode med yrkesaktivitet. tasjon av støymåling ved hjelp av iphone. tidligere og lesere som ønsker å lese den Jørgen Staffeldt, helikopterpilot i CHC i sin helhet, kan kontakte SAFE. Det var Tilretteleggingsplikt med blant annet 16 år bak seg i det dan- Geir Eikeland som holdt presentasjonen Generell tilrettelegging ske forsvaret, hadde et grundig foredrag i teknologisjef Jan Kristian Vasshus sitt AML § 4-1 Krav til et fullt forsvarlig om støy og vibrasjoner i helikopter, hvor fravær. arbeidsmiljø i samsvar med utviklingen i samfunnet. historikken fikk mye plass. Avslutning fra NAV Individuell tilrettelegging 2005: EU topmøde om støy på ar- Elin Bergsholm, rådgiver fra NAV AML §4-6 Særskilt om tilrettelegging for beidsplassen. arbeidslivssenter, holdt et engasjer- arbeidstakere med redusert arbeids- Støyforårsakende hørselstap er blant de ende innlegg om arbeidsoppgavene til evne… så langt det er mulig… hyppigst innberettede erhvervssygdom- NAV, IA-avtaler og petroleumsrelaterte Bergsholm trakk fram flere eksempler me i Den Europeiske Union. Det er også områder. på tilrettelegging som viser at det er en af de mest bekostelige med mia. af - Det er viktig at både leder og ansatte muligheter, om arbeidsgiver vil. I noen euro om året i erstatninger og indirekte kjenner til det som har med arbeidsfor- bedrifter er alt mulig. Andre steder er omkostninger som følge af sykemelding, holdet å gjøre. Åpenhet er viktig, men obs! uviljen mot å finne gode løsninger så lavere produktivitet og ulykker, der sky- det er en hårfin grense mellom åpenhet absolutt tilstede. ldes forringet kommunikasjon på grunn og privat sfære. Det er viktig å ikke glemme - Når folk sier at kulturen sitter i af støy. De menneskelige omkostninger de friske. Man kan ikke tilrette-legge for veggene, sier jeg nei. Kulturen sitter kan ikke måles. få over lengre tid hvis det går ut over mellom ørene på oss. Handlinger en - AML er gældende på visse områder – andre ansatte. Ansatte skal ha et fullt ting, ord noe annet. det er jeg sikker på, at alle tilstede ved, forsvarlig arbeidsmiljø og ikke utsettes men støyforskriften og vibrasjonsfor- for krenkende adferd eller utilbørlig opp- skriften har altid været undtaget. EU treden. Det er viktig å ha ”mulighetsfokus”! 48 Den årlige rosa oktober Tekst: Marte Gråberg. Foto: Tobias Barvik Oktober er brystkreftmåned – i år også. Rosa sløyfe-aksjonen har som mål å spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft, samt samle inn penger til forskning. Rosa sløyfe er en internasjonal aksjon Store fremskritt innen brystkreftbe- tidligere diagnose, delvis på grunn av for å øke kunnskapen om brystkreft. I handling mammografiscreening og delvis større Norge er Rosa sløyfe blitt markert siden Professor Rolf Kåresen (70) har som bevissthet hos kvinnen som får dem til 1999. Symbolet, den rosa sløyfen, brukes kirurg hatt en særskilt interesse å komme til lege tidligere, bedre kirurgi for å vise solidaritet med brystkref- for brystkreft i over 30 år. På denne og bedre etterbehandling, sier han. trammede. tiden har han sett en økning i antall Kåresen forteller at de største og brystkrefttilfeller og en nedgang i døde- viktigste kirurgiske bidragene er at to ligheten. av tre kvinner kan i dag beholde brystet – Nytt av året er at en del av det med samme gode overlevelse som om innsamlede beløpet skal brukes på et brystet blir fjernet. internasjonalt prosjekt. Vi skal bruke Antall brystkrefttilfeller per år i Norge cirka ti prosent av de innsamlede pen- har økt fra vel 1600 til nær 2800. Hoved- gene på et prosjekt for tidlig oppdagelse delen av denne økningen skyldes en – Flere viktige kirurgiske bidrag er at i av brystkreft i Peru, sier aksjonsleder i aldrende befolkning, men det er også dag er det kun en av fire kvinner som Kreftforeningen, Marit Sophie Egge. andre faktorer som spiller inn. må fjerne alle lymfeknutene i armhulen. Tidligere måtte alle kvinner fjerne alle Hun forteller at 35 sulu-kvinner i Sør- – I dag er det slik at mange kvinner får lymfeknutene. Dette skyldes en teknikk Afrika skal veve 10 000 sløyfer. Disse skal barn senere enn de gjorde før – og da som tillater oss å sjekke spredning ved selges for å synliggjøre det internasjon- ser vi at risikoen for brystkreft øker. i første omgang å ta ut en eller to lym- ale aspektet ved Rosa sløyfe. Men også livsstilsfaktorer, som alkohol feknuter. Er de fri for kreft, behøver vi og det å være overvektig spiller inn, sier ikke å gjøre mer. Dette har igjen ført til Kåresen. at rundt 80 % av brystkreftoperasjonen – Vi vil jo at flest mulig skal bære aksjons- 49 kan gjøres samme dag, det vil si at kvin- symbolet i oktober, og samtidig støtter vi kvinnenes næringsvirksomhet ved å Dødeligheten har imidlertid gått ned fra nen kommer til operasjon om morgenen selge disse sløyfene, sier Egge. cirka en av tre, til en av fire av dem som og reiser hjem samme ettermiddag, får diagnosen. forteller Kåresen. – Den forbedringen vi har sett i over- Viktige bidrag fra Kreftforeningen levelse skyldes minst tre faktorer: – Et viktig bidrag til disse fremskrittene Les mer og kjøp rosa produkter på www.rosasloyfe.no har vært at Kreftforeningen gjennom fordring fra Kåresen om å støtte. ambassadør for Rosa sløyfe-aksjonen. Å støtte brystkreftforskning er noe hun alle disse årene har gitt rause bidrag til brystkreftforskningen og organisasjon- – Skal Kreftforeningen kunne følge opp ønsker å løfte frem som ekstra viktig i sutvikling. For eksempel var det fem mil- dette videre er det viktig at alle menn årets aksjon. lioner kroner fra Kreftforeningen som som kvinner støtter opp om Rosa sløyfe- fikk i gang mammografiscreeningen i aksjonen. I oktober bør alle Norges Kvinner hjelper andre kvinner 1996, forteller Kåresen. beboere bære en rosa sløyfe som tegn I forbindelse med årets Rosa sløyfe- på sin støtte til dette viktige arbeidet, aksjon har 50 Zulukvinner vevet sløyfer oppfordrer Kåresen. som de selger for å forsørge seg selv og Kåresen forteller om fortsatt utvikling barna sine. Skuespiller Mari Maurstad og fremskritt innenfor brystkreftforskning, behandling og etterbehandling. Rolf Kåresen er ambassadør for Rosa står bak dette prosjektet. Kvinner i sløyfe-aksjonen 2010, sammen med den Sør-Afrika har laget 10 000 rosa sløyfer – Det er ingen grunn til å tro at disse profesjonelle bokseren Cecilia Brækhus, av perler. Disse har Kreftforeningen fremskrittene skal stoppe opp nå. Som politidirektør Ingelin Killengreen og kjøpt og skal selge videre til inntekt for et eksempel kan nevnes at det nå ser skuespiller Mari Maurstad. Rosa sløyfe-aksjonen og et prosjekt for brystkreftrammede i Peru. ut som at så mye som to tredjedeler av Fakta om brystkreft: de som får brystbevarende kirurgi kan Rosa fokus hos bokser slippe den 5-6 ukers lange strålebehan- Den profesjonelle bokseren Cecilia dlingen de får i dag, men kan klare seg Brækhus (28) stiller opp som ambas- • I 2008 fikk 2761 kvinner og 21 menn med en engangsbestråling i sårhulen sadør for årets Rosa sløyfe-aksjon. – Jeg brystkreft. under selve operasjonen. Her har Oslo synes at Rosa sløyfe-aksjonen er en • Hver 12. kvinne vil utvikle brystkreft. universitetssykehus allerede fått støtte flott, feminin og tøff kampanje som tar • Heldigvis overlever flere og flere kvin- fra Kreftforeningen for å se nærmere på opp et alvorlig tema på en veldig fin ner sykdommen. om dette kan la seg innføre, sier han. måte, sier Brækhus. • I Norge er cirka 88 prosent i live fem år etter de fikk brystkreftdiagnosen. Men med fremskrittene innenfor – Støtter brystkreftforskning brystkreftområdet følger en opp- Politidirektør Ingelin Killengreen (62) er 44 < kreftforeningen.no Har du spørsmål om kreft? Ring Kreftlinjen på telefon 800 48 210 Du kan også kontakte oss på: > e-post: [email protected] > SMS til 1980 merket Kreftlinjen > eDialog 24 på www.kreftforeningen.no > FAQ / ofte stilte spørsmål Kreftlinjen er åpen for alle og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Den er et tilbud til alle som har spørsmål om kreft. Kreftlinjen bemannes av helsepersonell som har taushetsplikt. Kreftlinjens åpningstider: > mandag, tirsdag og onsdag: kl. 0900–2000 > torsdag og fredag: kl. 0900–1500 kreftlinjen - tekstannonse - nov1 1 07.11.2005 16:15:13 § Det juridiske hjørnet Rett til å varsle? Grunnlovfestet ytringsfrihet for ved ulovfestede regler som for eksempel Spørsmålet blir da hva som er å anse arbeidstakere lojalitetsplikten i ansettelsesforhold, må som en lojal forsvarlig varsling? regnes som lov i denne sammenheng. Dette avgjøres etter en skjønnsmessig Den nye Grunnloven § 100 ble vedtatt i helhetsvurdering. Det skal mye til før 2004. Den nye bestemmelsen innebærer en Hvor omfattende begrensninger som ytringsfrihetens grenser er overskredet. styrking av grunnlovsvernet for ansattes kan aksepteres vil avhenge av en konkret Grunnlovens § 100 er en sentral tolk- ytringsfrihet. Forarbeidene til ytrings- vurdering i hvert enkelt tilfelle. I denne ningsfaktor når grensene for den arbeids- frihetsbestemmelsen slår fast følgende: vurderingen skal det blant annet legges rettslige lojalitetsplikten skal trekkes i til grunn et proporsjonalitetsprinsipp. forhold til ytringer. Hensynene bak lojal- «Generelt bør arbeidsgivere sørge for itetsplikten må i den konkrete vurderingen et klima på arbeidsplassen som sikrer Ifølge praksis fra den europeiske menne- av om en ytring er lovlig, veies mot hen- at rele- vant informasjon – herunder skerettighetsdomstol (EMD) er statene synene bak ytringsfriheten. kritiske ytringer – når frem til relevant forpliktet til å sikre, gjennom lovgivning internt nivå og som sikrer bred aksept og domstolsprøving, at private arbeids- Generelt vil måten det varsles på være av for at ansatte deltar i det offentlige ord- givere ikke griper urettmessig inn i sine betydning for om arbeidstaker har handlet skifte innenfor rammene av et romslig ansattes ytringsfrihet. illojalt. Som nevnt har det betydning lojalitetsbegrep.» (St.meld. nr. 26 (2003–2004), pkt. f ) s. 110)). Eggen (2009) framhever tre hovedbe- hvem det varsles til, hva slags informaEtter menneskerettsloven, gjelder EMK sjonskanal arbeidstaker har brukt og om som norsk lov og skal ved motstrid gå arbeidstaker har varslet internt først. foran annen norsk lov. grunnelser for ytringsfriheten. Disse Her følger en opplisting av relevante hoved- begrunnelsene ligger i sannhet- Arbeidstakers rett til å varsle momenter for vurderingen med eksem- sprinsippet, demokratiprinsippet og Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikk- pler fra rettspraksis. prinsippet om individets fri menings- verdige forhold på arbeidsplassen. I dannelse med røtter i opplysningstiden. Norge har man et lovfestet vern mot Internt, eksternt eller til offentligheten gjengjeldelser for arbeidstakere som på via presse? EMK art 10 – Røttene til ytringsfriheten en lojal måte varsler om kritikkverdige Et sentralt moment i forhold til varsling Den europeiske menneskerettskonven- forhold i virksomheten. Bestemmelsene er om det er tale om intern varsling, sjon (EMK) artikkel 10 nr. 1 sier at enhver er inntatt i aml kap 2. varsling til tilsynsmyndigheter eller har rett til ytringsfrihet. . Lagmannsrett av 29. august 1994 kan Ytringsfriheten er ikke ubegrenset, men fremgangsmåte ved varslingen skal illustrere dette. En ansatt varslet all- inngrep i denne skal i følge ordlyden være være forsvarlig. mennheten om lovstridig behandling av “foreskrevet ved lov”. Innskrenkninger 16:15:13 51 varsling til media. En dom fra Gulating Det følger av loven at arbeidstakers spesialavfall og fikk rettens tilslutning til at varslingen ikke var illojal sett i lys Dersom arbeidstaker har gjort det han varsle. Tillitsvalgt, verneombud, klubb- av firmaets kritikkverdige opptreden. I eller hun kan for å bringe riktige fakta leder og Safe sentralt. I noen tilfeller er dommen heter det at det generelt må på bordet, er dette tilstrekkelig, selv det også nyttig å kontakte arbeidstilsyn- anses å ligge innenfor en arbeidstakers om informasjonen i ettertid viser seg å et og advokat før du eventuelt går til det ytringsfrihet å fortelle om arbeidsmiljø ikke være korrekt. Dersom det foreligger skritt å varsle om kritikkverdige forhold og forurensning på egen arbeidsplass, uriktigheter og arbeidstaker skjønte el- i virksomheten. i hvert fall så langt han forgjeves har ler burde skjønt dette, taler det derimot Vurder følgende: forsøkt å ta dette opp med arbeidsgiv- for at handlemåten må anses illojal. • Har jeg tilstrekkelig grunnlag for kritikken? eren og de statlige tilsynsorganer, og han ikke røper opplysninger han har Uttrykksform og språkbruk taushetsplikt om. I Borgarting lagmannsretts dom av 10. • Bruk tid på en grundig og saklig skrift- februar 1997 (Sjømannsforbundet) ble lig fremstilling av saken samt finn frem Holdbarheten av de faktiske forhold i det uttalt at det må kunne stilles krav eventuelle dokumenter av betydning. varslingen til nøkternhet og balanse også i forhold Ved varsling må uttalelsene i utgangs- til form. Ytringer som har en nøktern, • Finn ut om din bedrift har interne rut- punktet være holdbare med hensyn til saklig og balansert form står dermed iner for varsling I henhold til pliktene I faktiske forhold. Mindre unøyaktigheter, antakelig sterkere enn ytringer som i sin aml. §3-6. Med rutiner for intern varsling eller unøyaktighet på mindre vesentlige form fremstår som utilbørlige menes regler I en eller annen form som angir virksomhetens etiske platform, punkter, kan imidlertid ikke være avgjørende. Dokumentasjon av det kritikkverdige RÅD TIL DEG SOM VURDERER VARSLING: herunder hvem det kan varsles til, hvordan Søk rådgivning dersom du vurderer å varslingsmeldinger skal håndteres. forholdet I Rt. 2003 side 1614 uttalte høyesterett at • Vurder i samråd med rådgiver hvem du ytringsfriheten ikke kunne etablere noe bør si fra til. Arbeidstaker kan også velge vern mot reaksjoner fra arbeidsgiver når å varsle til tillitsvalgt, verneombud eller ytringene rettet mot ledende medarbei- arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstaker kan dere om alvorlige straffbare forhold helt vurdere å varsle til tilsynsmyndigheter savnet grunnlag i reelle forhold. eller andre offentlige myndigheter som 52 for ekempel: Arbeidstilsynet, Økokrim, Arbeidstaker i aktsom god tro? Skatteetaten, Konkurransetilsynet, Da- Fra forarbeidene er følgende sitat av tatilsynet, Helsetilsynet, Petroleumstil- interesse : “Det avgjørende må være synet og Statens forurensningstilsyn. om arbeidstaker har vært i aktsom god tro om sannheten i det som framsettes. Arbeidstakers plikt til å varsle Arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven i visse tilfeller en plikt til å varsle om feil eller mangler på arbeidsplassen. Etter arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstavene b, d og e plikter arbeidstaker å underrette arbeidsgiver og verneombudet, når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet. Herunder varsle om: • trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. • Ved skade eller sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet. Særlig om verneombudsrollen Verneombud har en særskilt varslingsplikt etter § 6-2 tredje ledd. Blir verneombudet kjent med forhold som kan medføre ulykkes- eller helsefare, skal verneombudet straks melde fra til arbeidstakerne på stedet og til arbeids- ovenfor. Verneombudet gis dette vernet giver. Er det ikke innen rimelig tid tatt idet man ønsker at vernearbeidet skal hensyn til meldingen, skal verneom- fungere etter intensjonen. budet underrette Arbeidstilsynet eller Det som utgjør selve vernet for ver- arbeidsmiljøutvalget. neombudet er omhandlet I § 6-5 (4) og Verneombud skal kunne være brysom- lovteksten uttrykker klart at verken “ar- me for bedriften uten at de skal kunne beids- eller ansettelsesvilkår forringes”. straffes for dette. Vernebestemmelsen Her kunne lovgiver med fordel ha presi- i aml § 6-5, 4. Ledd gir vern for verneom- sert tydeligere hva som er ment å falle bud helt spesifikt i tillegg til det mer ge- innunder begrepet “ansettelsesvilkår” nerelle arbeidstakervernet som omtalt utover rent økonomisk utgiftsdekning. 53 Medlemsfordeler Foto Tom Haga Hva får du igjen for medlemskapet? er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være Firmaets personskadeavdeling har lang • Du blir en del av SAFE, energiansattes godt skolerte og holdes faglig oppdaterte, erfaring i behandling av alle typer person- egen organisasjon. slik at de kan imøtegå hverdagens ut- skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med • Du får direkte innflytelse på dine sosiale fordringer. Vi ønsker også at medlemmene advokatene i SAFE for videre henvisning. og lønnsmessige arbeidsforhold. deltar på kurs og seminarer. En organisas- Du kan også kontakte firmaet direkte på • Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt jon med faglig oppdaterte og kunnskap- telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham- arbeidsforhold og juridisk telefon srike medlemmer er en sterk organisasjon. mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden er i utgangspunktet gratis for med- service i andre saker. lemmene. • Du får frivillig forsikringstilbud. Innflytelse som medlem • Du får gode vilkår i Gjensidige-bank. Du får direkte innflytelse på dine sosiale • SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og og lønnsmessige arbeidsforhold. Gratis juridisk telefonservice i saker av konferanser. SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte “privat karakter”: • Medlemsbladet SAFE magasinet sendes og medlemmene til å holde møter lokalt, SAFE har inngått avtale med Advokatfirma automatisk til din hjemmeadresse. slik at lønn og saker som har tariffmessig Øverland ANS vedrørende gratis juridisk betydning kan diskuteres, fremmes som telefonservice for medlemmer i SAFE. Med- Grasrotorganisasjon forslag og derigjennom bidra til forbedring lemmene kan ringe i kontortiden mellom Du blir en del av energiansattes egen av tariffavtalen. Det holdes felles tar- kl. 08.30 – 15.30. organisasjon hvor medlemmene utvikler iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger Ta kontakt på telefon 51 89 52 20. og leder organisasjonen. er representert. I tillegg til den tariffmes- Ytterligere advokathjelp tilbys for SAFE betegner seg som en “grasrotor- sige biten, blir organisasjonen bedre kjent kr 300 for første halvtime, deretter ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og med hverandre og får en god innsikt i kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift arbeidsutvalg står for den daglige driften, de tariffmessige problemstillinger hvert kommer i tillegg. er det medlemmene som i siste instans enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker Før du ringer, ha følgende klart: kan avgjøre kursen gjennom uravstemn- samholdet i organisasjonen. • medlemsnummer i SAFE (du finner det på baksiden av SAFE magasinet eller ing. Medlemmene er dermed organisasjonens øverste myndighet. Nest øverst står Juridisk bistand gamle OFSA) kongressen som velger organisasjonens Etter anbefaling fra din klubb tilbyr • alle dokumenter i saken. 48 ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom- SAFE advokatbistand i saker knyttet til råder og foretar nødvendige endringer av ansettelsesforhold med videre. Har du Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS SAFE sine lover og målsettinger. spørsmål/problemer vedrørende ditt forsikringene. Forsikringene er et tilbud og arbeidsforhold? Kontakt klubben for baseres på frivillighet. Ingen forsikringer Kunnskap = styrke bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater er derfor inkludert i SAFE kontingenten, Ute på arbeidsplassene har klubber og bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt. med unntak av grunnforsikring i SAFE som tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med- SAFE har en samarbeidsavtale med Ad- gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i lemmenes interesser. Disse deltar i møter, vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling SAFE arkiv. kurser og seminarer etter behov. Vårt mål av yrkesskadesaker for medlemmene. www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc a) abeidsløshet b) verneplikt, www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn d) permittering uten lønn Som medlem av SAFE har du tilgang til e) lærlingkontrakt bank- og forsikringsavtalen og de tilbud som er forhandlet frem mellom YS og Gjen- Passivt medlemskap: sidige. Les mer på om medlemsfordelene I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du hos Gjensidige og YS Unique – egen konto søke midlertidig om passivt medlemskap for YS-medlemmer. dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: Regler for medlemskap a) pensjonering b) uførhet Aktivt medlemskap: c) attføring Aktivt medlemskap gjelder fra du melder d) støttemedlemskap deg inn til den dag du melder deg ut. For å være aktiv medlem må du betale Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent. kontingenten hver måned, hvis ikke an- Blir du sykemeldt skal trygdekontoret nen melding er gitt til SAFE. Dersom du sørge for at trekket blir vedlikeholdt. er deltidsansatt og betaler redusert (1/2) Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed kontingent til forening/klubb, betaler du om dette til trygdekontoret ved oversen- tilsvarende redusert kontingent til SAFE. delse av inntekts- og skatte-opplysninger. Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in- Den enkelte bør imidlertid påminne sin nvilges redusert kontingent. arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/ Overføring av medlemskap: landsmøte. Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å gi SAFE og klubben din melding om at medlemskapet skal overføres, slik at vi får gjort de nødvendige rutiner i forbindelse med opprettholdelse av ditt medlemskap. Fritak for kontingent Etter §14.5 kan du for kontingent dersom dokumentasjon foreligger ved følgende forhold: 49 SAFE Svarsending 7112 0096 Oslo Jeg melder meg herved inn i SAFE BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER. Navn: Adresse: Postnummer/ Sted: Tlf.: Fødsel- og personnr. (11 siffer): E-mail adr.: Arbeidsgiver: Arbeidssted/arbeidsplass: Lærling f.o.m.: t.o.m.: Fast ansatt Vikar Stilling: Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten. Jeg melder meg herved ut av forbund: For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere. Dato: Signatur: Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor. SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Et rettferdig arbeidsliv! Stav Tryk Tlf: + Den Med trykk på opplevelse Stavanger Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35 Den gode trykkeopplevelsen Kristiansand Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42 www.kai-hansen.no 52 Kryssord Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 20. november og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 3 kommer i SAFE magasinet 4-2010. Navn: Adresse: Ingen hadde riktig løsning på kryssordet i 2-10. Løsning og vinnere av forrige nummers kryssord Premiere for riktig løsning kryss av: gavekort i bokhandel gavekort i sportsbutikk 53 B-Blad/B-Eqonomique Returadresse Porto betalt ved innlevering P.P. Norge/Norvège SAFE Postboks 145 Sentrum 4001 Stavanger Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 3 Oktober 2010 SAFE JURIDISK SAFE JU Ledere Terje Nustad Inger Staff Roy Erling Furre • Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: [email protected] • 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: [email protected] • 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: [email protected] SAFE TARIFF Roy Alexandersen Bernt Hodne Bjarte Mjåseth Øyvind Olsen Levard Olsen-Hagen • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 10/906 54 208 • E-post: [email protected] • Org. sekretær/Tariff • Telefon 51 84 39 16/930 53 443 • E-post: [email protected] • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: [email protected] • Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: [email protected] • Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: [email protected] SAFE ADMINISTRASJON Torill Lorentzen Anita Fløisvik Anja Fjelde Nils Petter Rønningen • Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: [email protected] • Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: [email protected] SAFE informasjon Mette Møllerop Kjell Terje Skrunes • Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: [email protected] • Nettsideredaktør, kommunikasjonsrådgiver • Telefon 51 84 39 17/928 57 304 • E-post: [email protected] SAFE JURIDISK Bent Endresen Merete Akerø • Advokat • E-post: [email protected] • 51 84 39 00 • Advokat • E-post: [email protected] • 51 84 39 00 SAFE HMS Halvor Erikstein • Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: [email protected] SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40 www.safe.no Pantone 430 Pantone 187
© Copyright 2024