FAGLIG-PEDAGOGISK DAG 2006 • Det norske olje
FAGLIG-PEDAGOGISK DAG 2006 • Det norske olje-eventyret - tanker omkring olje, energi og miljø. Knut Bjørlykke • Inst. For Geofag • Universitetet I Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Hvordan olje dannes - avsetning av sedimenter med høyt innhold av organisk materiale Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Modning og migrasjon av olje. Dette skjer ved temperaturer fra 100-150 ° C. Dette svarer til 3-4 km overleiring. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo The properties of sedimentary rocks are a function Knutof Bjørlykke Universitetet i Oslo provenance, depositional environment and diagenesis. Oljehistorie • Olje som har strømmet ut på bakken har til alle tider vært brukt til forskjellige formål. f.eks til brensel, medisin og til å tette båter og kurver. • I 1859 ble det for første gang boret etter olje i Oil Creek i Pennsylvania og på kort tid ble oljeindustrien startet. I de første 100 år (frem til 1960) hadde USA en helt dominerende rolle når det gjaldt oljegeologi og teknologi. • I 1920 til 1940 årene ble de store oljeforekomstene i Midtøsten kartlagt og det ble etter hvert klart at 2/3 av verdens oljereserver finnes der. I dag er de største deler av verden kartlagt så godt geologisk at vi har en rimelig god oversikt over mulighetene bortsett fra polare områdene. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Sedimentary basins where large amounts of oil and gas might be, and have been found Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Boring etter olje startet i Oil Creek i Pennsylvania i 1859. ) 1964 så det slik ut Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Grubedrift på olje 1860-1870 årene ved Santa Paula California. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Antiklinalstrukturer , Ventura, California Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut. BjørlykkeUniv. i Oslo Profil gjennom Midt-Østen Store antiklinalstrukturer dannner enorme feller for olje Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo The Groningen Gas Discovery (19 and the ”1962 Application” “We have reasons for believing that the geological basin in which large reserves of natural gas have been discovered in Holland may be extended northward into the Norwegian portion of the North Sea. Therefore, Phillips Petroleum Co. is interested in obtaining from the Norwegian government: Groningen: 2700 bill.Sm3 (in place) Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Brent-deltaet for ca 170 mill år siden. Brent sandsteinen som ble avsatt i dette deltaet er reservoar for de fleste feltene i den nordlige Nordsjøen Sediment er Vulkansk Land omr. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Oljefelt nær grensen UK/Norge Brent/Statfjord Area: 1971: Brent Field Discovery (UK) 1974: Statfjord Field Discovery STATFJORD BRENT Oil Fields Source: DTI Gas Fields Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Kildebergarten fra Ø. Jura (Kimmeridge Clay) er bare moden i de sentrale delen av Nordsjøen Knut Bjørlykke (brun farge) Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Profil over Haltenbanken (Terrassen) Figure 3 (Paper #1) Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Kjerner av reservoarbergarter fra Haltenbanken Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Reservoarsandstein fra Kristinfeltet på Haltenebanken. Oljen finnes i porene mellom sandkornene Skala 0.5mm Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo The Lofoten – Vestfjorden Area Utrøst Ridge Træna Sub-Basin TWT (sec.) A Lofoten Ribban Basin Vestfjorden Basin 0,0 0,0 1,0 1,0 2,0 2,0 3,0 3,0 4,0 4,0 Cretaceous Jurassic Triassic/Permian 5,0 6,0 5,0 6,0 7,0 7,0 8,0 8,0 0 TWT (sec.) A' Knut Bjørlykke Universitetet i OsloR9309001 The Arctic Challenge 25% of the world’s undiscovered resources lie in the Arctic N. Africa, Caspian Sea, M. East Rest of the World Arctic IBCAO, Martinsson et al 2000 Source: USGS, StatoilKnut Bjørlykke Universitetet i Oslo Mid line Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Fig 1 Produserte og gjenværende olje og gass ressurser på norsk sokk Knut Bjørlykke fra 6,5 milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter til 12,2. Universitetet i Oslo 1970 - 2030 Total Norwegian petroleum production 2003: Record production: 4,5 MMBOEPD 2004: about the same level as 2003 2003/2004 Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Statens inntekter fra oljevirksomheten Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Growth in resources and sizes of discoveries during the last 30 years Vi finner mindre ny olje, men vi produsere en større andel av den oljen vi finner. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Energikilder Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Typer av fossilt energiråstoff • Vanlig olje (Type Brent Crude) • Kondensat –petroleum som er gass i reservoaret og som blir veske når den kommer opp. • Tungolje- Olje som er delvis brutt ned av bakterier og som er seig. • Tjæresand –Olje som er så seig (fast) at den må graves ut. • Oljeskifer – Skifer som kan varmes opp og produsere olje. • Gass og kull kan også gjøre om til bensin. • Gasshydrater –Gass (metan) som fast stoff (krystaller) under permafrost eller under havbunnen. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Oljeskifer • Oljeskifer representerer en meget stor reserve for produksjon av olje. Vi har minst 350 Gt (3.51011tonn) olje som kan utvinnes av oljeskifer. • Dette svarer til 2600 milliarder fat olje(480 sm3 o.e ) Dette svarer omtrent til verdens reserver av vanlig olje. • Mer enn 80% av verdens kjente oljeskifer reserver er i USA og en av de viktigste oljeskiferene er “The Green River Shale” som finnes I Colorado, Utah of Wyoming. • Det er imildertid ikke lett å utvinne denne oljen • på en miljøvennlig måte. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Oil seep Carpenteria South of Santa Barbara. California Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Oil seep in chert Santa Maria north of SB Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Olje på havet utenfor Santa Barbara, Ca Dette skyldes naturlig forurensning. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Sel som lever på fisk som er anriket på grunn av høy biologisk produksjon på grunn av gjødslingen av olje. Utenfor Santa Barbara. Ca Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Fangst av laks etter oljeutslippet I Alaska (Valdez) i 1989 Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Sunset oil field, California Tungolje produseres med dampinjeksjon Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Atahbasca Tar Sand Alberta Canada 300 milliarder fat olje kan utvinnes her Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Atabasca Tar Sand , Alberta, Canada Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Atahbasca tar sand Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Andre energikilder enn fossile brennstoffer: • • • • • • • • Kjernekraft. Solenergi Vannkraft Geotermal Varmepumper Vindenergi Tidevann og bølgeenergi Bioenergi Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Hydrogen • Hydrogen er et meget miljøvennlig brensel som bare avgir vann ved forbrenning. • Men hvis hydrogenet skal dannes av kull eller olje går mye energi tapt og effektiviteten er bare omkring 30%. Det betyr at CO2 utslippet i realiteten er større enn ved å brenne oljen direkte. Hvis man bruker elektrisitet fra vannkraftverk eller kjernekraftverk til å lage hydrogen taper man også energi i forhold til å bruke strømmen direkte. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Verdens reserver av olje og gass. • 12000 Milliarder fat (190.109 m3) • Produksjon (forbruk) ca 84 millioner fat pr dag -30 milliarder fat pr år. • Gass reserver 5500 TCF (5,51015ft3)(154 ⋅1012 sm3) • Årlig forbruk 2,5 1012 sm3 Reservene av gass er større enn av ollje 1 Barrel = 159 Liter= 0,159 Sm3 1Scf = = 0,028 Sm3 1000 Sm3 Gass = 1 Sm3 Olje ekvivalent Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Energy Supply Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo Konklusjon • Det finnes begrensete mengder av vanlig olje som det er billig å produsere. • Dette betyr at det er slutt på billig olje. • Det finnes imidlertid mye tungolje, tjæresand, oljeskifer, gass, gasshydrater og kull, men denne energien blir dyrere og det er også større miljøproblemer knyttet til slike alternative fossile energikilder. • Økt energi forbruk i Asia, USA og deler av Europa vil måtte dekkes med økt bruk av kull eller kjernekraft. • Norge må satse på mange former for miljøvennlig energiproduksjon og i forhold til en del av alternativene er norsk petroleumsproduksjon miljømessig ganske gunstig. Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo
© Copyright 2024