1. No category

STAVANGER KOMMUNE
Saksframlegg
REFERANSE
JOURNALNR.
DATO
LKF-13/2953-25
73949/15
05.08.2015
Planlagt behandling i følgende utvalg:
Sak nr.:
Møtedato: Votering:
Kommunalstyret for byutvikling
/
20.08.2015
PLAN 2495P - DETALJREGULERING FOR TASTAGATA 20-24 EIGANES
OG VÅLAND BYDEL
Forslag til vedtak:
Privat forslag til reguleringsplan for 2495P Tastagata 20-24 med plankart datert Dimensjon
Rådgivning AS 24.06.2015, og reguleringsbestemmelser datert Dimensjon Rådgivning AS
24.06.2015 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, når planmaterialet er korrigert i
henhold til punktlista i kapittel «7. Oppsummering og konklusjon» i saksframlegget.
Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12.
Sammendrag
Dimensjon Rådgivning og Plank arkitekter har lagt fram et forslag om fortetting av tre eiendommer i
Tastagata, vest for Bjergstedparken. Gjennom å rive tre bolighus bygget omkring 1910, ønsker de å
legge til rette for 19 leiligheter i et nybygg.
Planforslaget utfordrer flere forhold som gjør at tiltaket kan trekkes i tvil;
 vernehensyn i trehusbyen.
 skala i forhold til trehusbebyggelsen i området.
 andel uteoppholdsarealer per boenhet.
 solforhold for nabobebyggelsen på motsatt side av Tastagata.
Videre mener administrasjonen at det er uheldig at planen ikke involverer naboeiendommen mot
nord, -Tastagata 26, av to grunner:
 for å sikre plass for nødvendig utvidelse av Tastagata langs hele kvartalet mellom
Rosenberggata og Alsteinsgata.
 for å legge til rette for atkomst fra underordnet gate; Alsteinsgata.
Planen har en del formelle mangler som må rettes før planen sendes på høring og legges ut til
offentlig ettersyn.
1
1. Bakgrunn for saken
Plank Arkitekter AS med Dimensjon Rådgivning AS søker på vegne av Eiendomsgruppen Vest AS
om å legge til rette for 19 leiligheter i nybygg på inntil fem etasjer. På eiendommene ligger tre ca.
100 år gamle hus, som forutsettes revet.
2. Gjeldende planer
I gjeldende kommuneplan så vel som i forrige
kommuneplan, som lå til grunn under
utarbeidelsen av planforslaget, er planområdet
markert som boligområde med hensynssone
bevaring av kulturmiljø. Gjeldende
reguleringsplan for området er
1348 Reguleringsplan for Bjergsted fra 1993.
Også her er planområdet merket som
boligformål. Planområdet ligger innenfor
trehusbyen, men er ikke videre omtalt i
kommunedelplan for kulturminner.
Naboeiendommen i sør er vernet.
Planforslaget utfordrer
 regionalplanen og den gjeldende
kommuneplanen på andel
uteoppholdsareal per boenhet.
 kommuneplanen og kulturminneplanen
på vernehensyn.
 Gjeldende reguleringsplan på utnyttelse.
Utsnitt av gjeldende reguleringsplan med planområdet
markert med rødt omriss.
3. Varsel om planoppstart
Planforslaget er varslet iht § 12-8. Varsel om planoppstart ble sendt til berørte, naboer,
interesseorganisasjoner og offentlige etater 14.5.2013, og varslet i Stavanger Aftenblad og på
kommunens og Dimensjons nettsider. Frist for uttalelser var satt til 25.6.2013. Det kom inn 6
uttalelser fra offentlige instanser.
1. Statens vegvesen, brev datert 28.5.2013
2. IVAR, brev datert 28.5.2013
3. Stavanger kommune, transportplan, brev datert 31.5.2013
4. Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdeling, brev datert 24.6.2013
5. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, brev datert 24.6.2013
6. Stavanger kommune, byantikvar, brev datert 15.7.2013
2
Merknadene er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i eget vedlegg. Merknadene dreier seg i
hovedsak om
 atkomstforhold
 å utvide gatesnittet for Tastagata
 vernehensyn
4. Beskrivelse av planområdet
Planområdet ligger ca. 1,1 km nordvest fra Stavanger sentrum, rett vest for Bjergstedparken. Det er
ca. 1300 m2, og er avgrenset av Tastagata (fv. 411) i øst, og av eiendomsgrenser mot
naboeiendommene på alle andre sider. De tre eiendommene som inngår i planområdet eies av
Bjergsted Allé AS. Planområdet skråner slakt (ca. 2 m på 60 m) nedover mot nord.
De tre eiendommene i planområdet har én atkomst hver, over sykkelfeltet og fortauet i Tastagata, og
har biloppstillingsplass på egen grunn.
På eiendommene står to tomannsboliger og en enebolig, som alle er bygget omkring 1910, og
framstår som noe slitte og forfalne på grunn av mangelfullt vedlikehold. De er imidlertid relativt
intakte, og er typiske eksempler på småskalabebyggelsen i trehusbyen Stavanger, med de tilhørende
hagene omkring. Hagene ligger gunstig til med tanke på sol- og støyforhold; mot sørvest, og skjermet
fra gatene med bebyggelsen både langs Tastagata og Alsteinsgata.
Bjergstedparken med lekeplass, store løvtrær og tilkobling til Blå promenade ligger like øst for
planområdet, og det finnes en liten lekeplass like vest for planområdet, ved Håsteinsgata.
De tilliggende kvartalene er av svært blandet karakter; foruten Bjergstedparken finnes småskala
boligbebyggelse, studentboligblokker, boligblokker, energiforsyningsbygning, industri- og
kontorlokaler og offentlige friområder. Nærmeste nærbutikk ligger ca. 250 m nordover langs
Tastagata.
Barn i planområdet vil gå på Kampen skole. Det finnes flere barnehager i rimelig avstand (Bjergsted
barnehage ca. 250 m sør for planområdet, Herterviktunet barnehage på Rudlå ca. 600 m sør for
planområdet, og flere andre barnehager ca. 1 km unna, både i retning Tasta, Byhaugen og sentrum).
Det er for tida underdekning på barnehageplasser i Tasta og Eiganes og Våland bydeler.
Tastagata nærmest planområdet hadde i 2014 en årsdøgntrafikk ÅDT på 6700 kjøretøy. Fartsgrensen
her er 40 km/t. Hovedrute for sykkel ligger i Tastagata, og bussrute nr. 8 (mot Vardeneset – Dusavik
– Randaberg – Viste – Endrestø) går forbi her, med avganger 4 ganger i timen (2 ganger i timen på
kveldstid). Holdeplasser for begge retninger finnes ca. 100 m nord for planområdet.
Nåværende søppelhåndtering er ved bruk av ordinære dunker som trilles ut til Tastagata.
Hovedavløpstunnellen Byfjordtunnellen går under sørlige del av planområdet.
3
5. Beskrivelse av planforslaget og virkninger
Eiendomsgruppen Vest foreslår å sanere tre hus med tilhørende hager for å fortette med et boligbygg
med opptil fem etasjer og 19 leiligheter langs Tastagata, like vest for Bjergstedparken.
De foreslåtte leilighetene er mellom 55 og 122 m2. De aller fleste er likevel omtrent 90-100 m2 store.
15 av leilighetene skal være tilgjengelige jf. prinsipper for universell utforming.
Bygningen de foreslår ligger langs fortauet, og er vesentlig høyere og lengre enn
småskalabebyggelsen i umiddelbar nærhet til planområdet. Den framstår som oppdelt i lyse og mørke
bygningsvolumer i varierende høyder, som hver avsluttes mot himmelen med ulike takformer.
Kledningen skal i all hovedsak være i tre.
Bygningen har hovedinngang med heis og trappeoppgang i det sørligste mørke volumet, som står
tydelig fram i fasaden. (Se illustrasjon over.) Videre kommer man til leilighetene via svalganger, som
er relativt godt integrert i bygningsvolumene, men som delvis krager ut over fortauet, opp imot 1,3
m.
Utnyttelse
Maks. BRA:
% BRA:
% BYA:
2350 m2
180
ca. 55
Uteoppholdsarealer
Uteoppholdsarealene er lagt hovedsaklig mot vest, slik at bygningen vil skjerme mot trafikkstøy. Alt
uteoppholdsareal med unntak av lekeplassen ligger på dekket over p-anlegg og boder i kjelleren.
Trapper og en rampe knytter sammen de to nivåene i uterommene. Hver leilighet har enten balkong
eller terrasse på minst 7 m2. Planforslaget har lagt opp til 383 m2 felles uteoppholdsareal (162 m2 lek
og 221 m2 uteopphold). Fordelt på 19 leiligheter gir dette ca. 20 m2 per leilighet.
4
Tekniske hensyn i forslaget
Parkering skjer under bakken, med adkomst over sykkelfeltet og fortauet i Tastagata og ned via
rampe nord for bygningen. Kjelleren har 23 biloppstillingsplasser, inkludert 4 HC-plasser, og 24
sykkelplasser, samt tekniske rom og boder. I tillegg finnes 30 sykkelplasser utendørs, lengst sør i
planområdet.
Planforslaget legger opp til å knytte seg til den nedgravde søppelstasjonen som kommer ved de nye
studentboligene like sør for planområdet. Her er det ledig kapasitet.
Regnvann skal fordrøyes innenfor tomta.
6. Vurdering av planforslaget
Ved planoppstart ble det notert (i referat fra oppstartmøte) at hovedutfordringene ved denne planen
vil være vernehensyn og løsning for avkjørsel. Disse problemstillingene har vist seg å være
vanskelige å besvare. Underveis i prosessen har det vist seg at utnyttelsen som ble lagt til grunn (24
leiligheter) var noe for høy. Forslaget som legges fram nå har 19 leiligheter.
Punktvis tematisk gjennomgang av planforslaget:
Tap av kulturmiljø
Med å foreslå riving av tre hus i trehusbyen strider planforslaget imot retningslinjene for trehusbyen,
slik de er gitt i kommunedelplanen for kulturminner 2010-2025.
Byantikvaren har stilt seg negativ til utbyggingen på disse eiendommene. Hun viser til at
eiendommene er innenfor trehusbyen Stavanger, som har verdi ut over nasjonalgrensene, jf.
Riksantikvarens NB-register. Hun understreker dessuten at i områder med en så blandet karakter som
omkring Tastagata 20-24 er det desto viktigere å unngå videre uttynning i trehusbyen, og særlig når
husene ligger langs en gate. Bebyggelsen i Tastagata 20-24 skiller seg ellers ikke spesielt ut blant
andre hus i trehusbyen.
I denne planen mener vi at muligheten for å tilrettelegge for gode sykkelfelt og fortau i Tastagata,
samt 19 nye, gode og sentrumsnære boliger, er tunge hensyn som tilsier at vi ønsker å vurdere et nytt
prosjekt for de tre eiendommene.
I tapet av kulturmiljø som dette grepet vil medføre, må vi også ta i betraktning at artsmangfoldet for
planområdet til en høy grad vil gå tapt. Bruk av variert vegetasjon oppå de harde flatene kan til en
viss grad bøte på dette forholdet. Hager på tilliggende eiendommer, Bjergstedparken og andre parker
og offentlige friområder i nabolaget byr dessuten på forhold tilsvarende de som går tapt ved
gjennomføring av denne planen.
Forhold ved planavgrensning
Naboeiendommen:
Det har så langt ikke lyktes forslagsstiller å involvere de fem hjemmelshaverne i Tastagata 26 (like
nord for planområdet) i denne planen. Dette er uheldig av to grunner:
1. Tastagata er for smal til å gi plass til både kollektivtrasé og hovednett for sykkel, og bør få et
utvidet tverrsnitt. På østsida kan dette grepet bli mulig å gjennomføre ved å innløse
hagearealer. På vestsida ville en slik utvidelse kreve sanering av eksisterende bebyggelse på
fire eiendommer. Denne planen sikrer dette langs tre av eiendommene. Å utelate Tastagata
26 fra denne planen vil mest sannsynlig umuliggjøre fornuftig utvikling av denne tomta, som
vil være for liten og for smal for bedre utnyttelse enn dagens situasjon gir, med den aktuelle
5
breddeutvidelsen. Dermed vil Tastagata være smalere langs denne eiendommen, med mindre
eiendommen eksproprieres.
2. Atkomsten til den foreslåtte nye bebyggelsen burde være lagt til underordnet gate,
Alsteinsgata, for å unngå kjøring over sykkelfelt og fortau i Tastagata. Dette særlig når
Tastagata er del av hovednett for sykkel, og det er lagt opp til så mange som 19 boliger, altså
ca. 19 biler med inn- og utkjørsel her. Den ønskede atkomsten fra Alsteinsgata ville vært
mulig hvis Tastagata 26 var del av planen.
Fortau
Enighet om utvidelse av tverrsnittet i Tastagata har kommet sent i prosessen. Planområdet ble da
minsket, for kun å gi rom for framtidig regulering for utvidelse av gatesnittet. Dette gir imidlertid
uheldige restfliker i plankartet, og sikrer ikke hensiktsmessig opparbeidelse av det utelatte arealet
fram til gatesnittet utvides. Derfor bør formålet fortau (o_F) reguleres inn i planen, og
rekkefølgekravet i bestemmelsene bør lyde: «f_KV1, f_L1, f_U1, f_P1 og o_F skal opparbeides
samtidig med nye boliger innenfor BB1, og skal være ferdigstilt før boligene kan tas i bruk.» Under
§6 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal følgende føyes til: «Fortau - o_F skal være
offentlig.»
Formål
Planområdet er godt egnet for boligformål. Det er gangavstand til sentrum, skole og barnehager.
Dagligvarer, park og bussholdeplass med avganger 4 ganger i timen, finnes i umiddelbar nærhet.
Uttrykk og samspill med omgivelsene
Bygningen er vesentlig høyere og lengre enn småskalabebyggelsen i umiddelbar nærhet til
planområdet. Den framstår likevel som et tilforlatelig bygg, i at den framstår som sammensatt av sju
mindre volumer, med direkte atkomst fra fortauet for leilighetene i første etasje. Gatefasaden
framstår slik som levende, og tilpasset fotgjengeres skala. Det samme spillet mellom mørke, smale og lyse, brede bygningsvolumer er ikke like godt gjennomført på hagesida av bygningen. Til
andregangsbehandling kan prosjektet med fordel bearbeides med henblikk på å bedre lesbarheten i
vestfasaden, og å få bedre samsvar mellom fasader og indre rom. Sett i sammenheng med den svært
varierte karakteren i området, vil den foreslåtte bygningen føye seg greit inn. Fasader med kledning
av trepanel bidrar til å stemme prosjektet noe nærmere kulturmiljøet i trehusbyen.
Prosjektet søker å vise en bevisst holdning til takutforming, og forslagsstiller hevder å ha gjentatt
møneretningene fra den eksisterende bebyggelsen i det nye bygget. Dette stemmer kun i begrenset
grad. Takformene gir volumer over øverste etasje som framstår som kulisser, uten innhold. Ved
videre prosjektering før en eventuell andregangsbehandling har disse volumene stort potensiale.
Naboeiendommen mot sør er vernet. Av hensyn til dette er nybyggets sørligste modul lavere enn de
andre; tre etasjer + loft (med foreslått maks. høyde på k+41). Likevel rager denne modulen hele 6 m
høyere enn den vernede boligen. Det høyeste punktet på denne modulen er dessuten hjørnet som
ligger nærmest den vernede eiendommen, bare 4 m unna nabogrensa. Dette forholdet kan med fordel
bearbeides før en eventuell andregangsbehandling.
Atkomstsone
De østvendte terrassene som vises mellom fortauet i Tastagata og boligene på bakkeplan i
situasjonsplanen er noen trinn høyere enn fortauet, og under svalgangen til 2. etasje. Slik får de
nederste leilighetene en god atkomstsituasjon, som dessuten kan oppleves som en buffersone mellom
fortauet og leilighetene. Dette anser vi for å være et godt grep for å sikre bokvaliteten i førsteetasjen,
men det ser ut til at denne sonen er for smal enkelte steder. Det må rettes opp før planen sendes på
høring og legges ut til offentlig ettersyn.
I de øvrige etasjene kan svalgangene gi noen av de samme kvalitetene som atkomstsonen til første
etasje. Svalgangene er imidlertid lagt opp til å delvis krage ut, -opp imot 1,3 m, over foreslått utvida
6
fortau i Tastagata. Vi forutsetter at svalgangene får plass innenfor formålsgrensen før planen sendes
på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Uterommene
Den nylig vedtatte kommuneplanen samt Regionalplan for Jæren krever minimum 30 m2 felles
uteoppholdsareal per boenhet. Planforslaget legger opp til ca. 20 m2, altså ca. 10 m2 for lite
uteoppholdsareal per bolig. Planområdet ligger like utenfor grensen til sentrum, hvor kravet for
uteoppholdsarealer er 16 m2. Dette har vært lagt til grunn for at det kan være akseptabelt med
ca. 20 m2.
Med unntak av størrelseskravet per boenhet er bestemmelsene om kvalitet for uteareal/lekeareal i
kommuneplanen ivaretatt;
 Sandlekeplassen innenfor planområdet har gode solforhold og ligger skjermet fra trafikk,
mot midten av kvartalet. Det er dessuten god sikt fra oppholdsrommene i de foreslåtte
boligene til denne lekeplassen.
 Det er under 150 m trafikksikker gange til kvartalslekeplassen i Bjergstedparken, som også
byr på gode gode rekreasjons- og oppholdsmuligheter for andre aldersgrupper. Det er videre
under 150 m trafikksikker gange til lekeplassen i Håsteinsgata. Det kommer offentlig park
også ved studentboligene like sør for planområdet.
 Det er ca. 500 m trafikksikker gange til idrettsplassen med diverse ballfelt ved
Kalhammaren.
Samlet sett har planområdet svært gode forhold for uteopphold, særlig med henblikk på
Bjergstedparken like øst for planområdet.
På grunn av at størstedelen av utearealene er lagt oppå dekket over parkeringskjelleren som ligger
bare delvis under terreng, er det et sprang mellom to nivåer i uterommet. For å sikre tilgjengelighet
for alle ned til det nedre nivået, er det foreslått en rampe langs yttergrensen av planområdet, mot
naboene i vest.
Barn og unges oppvekstvilkår anses som ivaretatt.
Vegetasjon og fordrøying av regnvann
Regnvann skal fordrøyes lokalt. Administrasjonen har stilt spørsmål ved om det er mulig å sikre
overvannshåndtering når forslaget legger opp til at det er kun lekeplassen (som utgjør under 12% av
total overflate) som ikke er dekket av kjeller eller fortau.
Uteoppholdsarealene bør ha mulighet for noe vegetasjon, både for å gi uterommene estetiske
kvaliteter og for å sikre gode vindforhold. Dette er foreslått løst ved å stille krav om at minimum
25% over p-anlegget skal ha minimum 30 cm vekstlag. Slik vil også regnvannsfordrøyning til en viss
grad ivaretas innenfor tomta. Det bør i tillegg vurderes å legge til rette for mindre felter med dypere
vekstlag for større vegetasjon (min. 1 m for trær) der dette ikke kommer i konflikt med p-anlegget
under. Dette bør det redegjøres for før planen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Universell utforming
4 av leilighetene i første etasje vil ikke oppfylle krav om tilgjengelighet for alle, fordi de har atkomst
via terrasser som ligger noen trinn over fortauet. Trapperom med heis, og svalganger i de øvrige
etasjene gir god framkommelighet til de fleste leilighetene. Med en dør direkte mellom
trapperommet og den sørligste atkomstterrassen vil antallet tilgjengelige leiligheter øke til 17 av 19,
som er svært akseptabelt.
Solforholdene for naboene på motsatt side av Tastagata
Sol- og skyggestudiene (se vedlegg «Illstrasjoner og sol- og skyggestudier») viser at tiltaket vil føre
til vesentlig færre timer med sol for eiendommene på motsatt side av Tastagata. Hoveddelen av
utearealet for disse eiendommene er imidlertid mot nordøst, slik at nabobebyggelsen selv står for det
7
meste av slagskyggene på de gitte tidspunktene. Sol- og skyggestudiene viser også at nybygget måtte
vært lavere enn mønehøyden på den eksisterende bebyggelsen (dvs. maks. 2,5 etasjer), for å ikke
skyggelegge de vestvendte forhagene hos gjenboerne. De samme forhagene vil dessuten
sannsynligvis på sikt vurderes innløst for å sikre den ønskede utvidelsen av Tastagata.
Frisikt
Frisikt for kjørende i Tastagata er ivaretatt. Frisikt for fotgjengere er ikke i henhold til norm, men
forholdet anses som akseptabelt, med tanke på at kjørende ut fra p-kjelleren vil måtte stoppe helt opp
før de krysser fortauet og sykkelfeltet.
Søppelhåndtering
Med den foreslåtte søppelløsningen med sambruk med studentboligene, vil avstanden mellom
hoveddøra og avfallsstasjonen være ca. 115 m. Dette er en del mer enn normalt anbefalt, men
akseptabelt, siden forholdet vil være kjent for kjøpere til boligene.
Støy
Sinus’ støyrapport for planområdet følger vedlagt. Den konkluderer med at tiltaket vil gi akseptable
støyforhold når leilighetene er gjennomgående. Den forespeiler at østfasaden, og til en viss grad
nord- og sørfasaden må utformes med lydisolerende materialer. Forholdet sikres ivaretatt i
bestemmelsene.
Vind
Civitas AS har utarbeidet en rapport for vindforholdene ved planen. Rapporten anbefaler vegetasjon
eller annen form for vindskjerming i nord og sør, for å skape akseptable forhold på
uteoppholdsarealene. Det bør føyes til i bestemmelsen §2 Krav til søknad om byggetillatelse –
Utomhusplan: «Avbøtende tiltak mot vind, -i form av levegger og/eller vegetasjon i ulike høyder,
skal vises.» Rapporten stiller dessuten krav om inntrukne partier i østfasaden, for sikre at vinden
brytes opp. Dette forholdet er godt ivaretatt i planforslaget.
ROS-analyse
Forslagsstiller har levert ROS-analyse. Der omtaler de ikke støy- eller vindforhold. Disse er
imidlertid gjort rede for gjennom eksterne rapporter (se over). I ROS-analysen avdekker
forslagsstiller to forhold:
 tap av kulturmiljø – De kategoriserer hendelsen som «alvorlig» og «meget sannsynlig», men
kommenterer i sin beskrivelse av planforslaget at forholdet ikke utgjør fare for liv eller helse.
 ulykke i avkjørsel – De kategoriserer hendelsen som «alvorlig» og «mindre sannsynlig», men
kommenterer at de anser forholdet ivaretatt med avbøtende tiltak som frisiktsone.
7. Oppsummering og konklusjon
Forslagsstiller har levert et godt boligprosjekt, med flere viktige kvaliteter, som godt, vestvendt
uterom, fornuftige størrelser på leilighetene, og en tydelig og levende gatefasade.
Direktøren mener at det er uheldig at planforslaget ikke favner over Tastagata langs hele kvartalet
mellom Rosenberggata og krysset Alsteinsgata/Tanangergata. Likevel anbefaler direktøren at
forslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
Før planen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn skal følgende være på plass:
 Svalganger og atkomstsoner langs fortauet skal være løst innenfor formålsgrensen for bolig.
 Plangrensa skal gå i eiendomsgrensa mot Tastagata. Arealet mellom boligformål og
plangrensa skal reguleres til fortau. Bestemmelsene skal skrives om jf. avsnittet om fortau,
under «6. Vurdering av planforslaget – Forhold ved planavgrensing» over.
8



Følgende setning skal være del av bestemmelsen §2 Krav til søknad om byggetillatelse –
Utomhusplan: «Avbøtende tiltak mot vind, -i form av vegetasjon i ulike høyder og/eller
levegger, skal vises.»
Det skal redegjøres for regnvannsfordrøyning.
Innleverte Sosi-fil og PDF av plankartet er feil. Disse må være i henhold til krav til innsendt
materiale i startpakken og tidligere tilbakemeldinger fra administrasjonen.
Privat forslag til reguleringsplan for 2495P Tastagata 20-24 med plankart datert Dimensjon
Rådgivning AS 24.06.2015, og reguleringsbestemmelser datert Dimensjon Rådgivning AS
24.06.2015 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, når planmaterialet er korrigert i
henhold til punktlista over.
Gunn Jorunn Aasland
direktør
Wenche Ø. Clarke
fung. byplansjef
Liv Kristine Færing
saksbehandler
Vedlegg:
Oversiktskart
Plankart
Reguleringsbestemmelser
Forslagsstillers oppsummering av merknader ved planoppstart med kommentarer
Forslagsstillers planbeskrivelse
Forslagsstillers Ros-analyse
Illustrasjoner, snitt, foto skisse
Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
9