Klar for tidenes boreoppdrag
posten Juni 2015 Klar for tidenes boreoppdrag Innhold Side 3 Leder – Hallvard Sindre, adm.dir Våre beslutninger og vår involvering påvirker risikoen i prosjektene Side 4 Sikkerhetsuka 2015 – Planlegg for livet! Side 6 Flaks! – batteriet eksploderte Side 7 Behandling av småsår/Skadde Side 8 Nytt fra driftsavdelingene Side 11 E39 Vik – Julbøen. Kryssing av Romsdalsfjorden Side 12 Prosjektnytt – Spennarmering Norge AS Utstyr klar for overfarten til Tautra. E39 Vik-Julbøen. Side 15 Vei og Anlegg 2015 Side 16 Nye oppdrag Side 18 Trimmet bygging – prinsipp 5 og 6 Side 19 LEAN seminar Side 20 Glimt fra anlegg – ansattes egne bilder Side 25 Es bedriftsidrettslag Side 26 Fra klubbformann Side 26 Personalia Side 27 Smartdok timeregistreringssystem Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Den 18.-24. mai gjennomførte Skanska sin ellevte årlige sikkerhets uke. Den ble arrangert på tre kontinenter for 58 000 Skanskaansatte og mer enn 200 000 ansatte hos selskapets underentreprenører. Som i tidligere sikkerhetsuker var også vi i ES involvert, både som en del av Skanskakonsernet og som en av Skanska Norge sine underentreprenører. Temaet for årets sikkerhetsuke var planlegging for å fjerne de seks dødsrisikoene: • konflikt menneske-maskin • fall fra høyde • fallende gjenstand (løfteoperasjoner) • konstruksjonssvikt • elektrisk spenning • eksplosjon For de av dere som jobber ute på bygge- og anleggsplassene våre er håndtering av de ovennevnte risikoene en del av hverdagen. De av oss som sitter inne på et kontor er i liten grad selv utsatt for disse risikoene. Uavhengig av hvor vi jobber til daglig, har alle som er tilknyttet våre prosjekter arbeidsoppgaver og arenaer hvor vi påvirker sikkerheten til de som faktisk gjør jobben ute på plassen. Dette betyr at vi alle har et ansvar og en plikt, som lagspillere, kollegaer og medmennesker, for å gjøre våre prosjekter til et trygt arbeidssted for alle. ES er selv nærmest til å vite hva som er de største risikoene knyttet til våre arbeider, men som UE er vi også i stor grad avhengig av at hovedentreprenøren i sin overordnede planlegging tar tilstrekkelig hensyn til risikoen knyttet til de arbeidene vi skal utføre. For de av oss som er i dialog med kunden tidlig i prosjektprosessen – i tilbudsfasen, i kontraktsforhandlinger og i planleggingsfasen før arbeidene skal starte opp – er det svært viktig at vi kommuniserer klart og tydelig hvilken risiko som er forbundet med våre arbeider slik at kunden og vi i felleskap på best mulig måte kan ta hensyn til dette i den videre planleggingen av arbeidene. Når viktige forutsetninger er tydelig kommunisert, og er en del av det som er kontraktsfestet, er det også lettere for dere som skal utføre arbeidene å forholde seg til dette i hverdagen. Som en del av arbeidet med å øke fokuset på sikker planlegging hadde vi til årets sikkerhetsuke utarbeidet en del visuelle plansjer som illustrerer viktige sikkerhetsutfordringer knyttet til våre arbeider. Tanken er å benytte disse både i kommunikasjonen med kunden i tidlig fase og som informasjonsmateriell på byggeplassene under utførelse. På flere av ES prosjektene ble det i sikkerhetsuka diskutert med fagarbeiderne hva de selv oppfattet som de mest risikable situasjonene på sin aktuelle arbeidsplass. En oppsummering av de momentene som kom frem er omtalt i en egen artikkel i dette nummeret av ES-posten, men svært mange av de temaene som kom opp var relatert til ovennevnte punkt om konflikt mellom menneske og maskin. Dette er også et av temaene som er mest vektlagt i det informasjonsmateriellet som nå er utarbeidet. På et av prosjektene jeg besøkte i Sikkerhetsuka, Gjønneshagen, der ES utfører pelearbeider for Skanska Norge, ble det arrangert en praktisk demonstrasjon av blindsoner rundt gravemaskin og lastebil samt sikkerhetssoner rundt ES sin borerigg. Dette var en meget fin demonstrasjon, og det var nok mange på prosjektet som ikke var så vant med denne type arbeider som fikk noe å tenke på når Morten Kristensen forklarte og demonstrerte hvor mye plass vårt utstyr faktisk trenger når det er i operasjon. På dette prosjektet ble vår nye plansje som viser potensiell fallsone rundt borerigg og graver vist til kunden, og den ble meget godt mottatt. Skanskas anleggsleder uttalte at han ønsket å inkludere den i materiellet for prosjektets PSI (Personlig sikkerhetsinstruks). Dette er et godt tegn på at det nytter og at det er en vilje hos våre oppdragsgivere til å ta våre utfordringer på alvor. Sommeren står snart for døren, regnskap for annet kvartal 2015 skal snart landes. I skrivende stund er ikke dette klart, men foreløpige signaler lover godt. Svært gledelig er det også at noen av de mest krevende tvistesakene nå blir løst med en fremforhandlet minnelig løsning. Ordresituasjonen er bra for høsten, men noen av de store langvarige prosjektene nærmer seg nå slutten, så på vanlig måte må det jobbes jevnt og trutt videre med tilbudsarbeid. Nå også med god og visuell fokus på sikker planlegging! Jeg ønsker dere alle en riktig god og velfortjent sommerferie! Samtidig ber jeg dere om å være ekstra årvåkne de første dagene på jobb etter ferien. Erfaringsmessig kan det vel for noen og enhver ta litt tid å komme inn i rytmen igjen. Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01 e-post: fi[email protected] www.entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet 24.06.2015 Redaktør: Olaf Gjesdahl Design: [email protected] Hallvard Sindre Adm. direktør Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS 2 posten posten 3 Sikkerhetsuka 2015, 18.-24. mai Planlegg for livet! Mange fikk besøk i sikkerhetsuka, mens andre deltok på Skanska sine anleggsarrangementer. Overskriften for årets sikkerhetsuke “PLANLEGG FOR LIVET” er meget treffende for utfordringene våre i ES. Arbeidet på anleggene er planlagt og bestemt før vi kommer med maskiner og folk. Da er det ofte kostbart å etablere optimal sikkerhet. Vi ender opp med kompromisser. Særlig gjelder dette sikkerhetsavstander for fundamenteringsjobbene våre. ES er et spesialistselskap, og som spesialister hviler det et stort ansvar på oss om å informere våre oppdragsgivere og egentlig planleggerne som arbeider fir byggherren og deres folk om hva som kreves for at vi skal kunne arbeide sikkert. Særlig ille er det om vi utsetter folk utenfor anleggsområdet for risiko. Vi som anleggsarbeidere er ofte godt informert og har diskutert spesielle sikkerhetsutfordringer med ledelsen og hverandre med Dagens jobbmøte, SJA og PSI. Vi har blitt minnet om de 6 hyppigste dødsrisikoene som er registrert hos Skanska siden 2002. Dødsulykker kan vi se på som toppen av et isfjell. Skal vi avverge dødsulykkene må vi ta skikkelig tak i situasjonene der flaks ført til at ingen skade skjedde. Det er spesielt viktig at disse situasjonene rapporteres så vi kan gå i dybden for å lære og forbedre oss. Jevnt og trutt oppstår hendelser som fort kan ha fatalt utall Det er vi som forstår og vet hvor alvorlig dette er. Allerede vet vi mye som planleggingen ikke tar skikkelig tak i. Ledelsen i ES har en jobb å gjøre med å informere de Boring sammen med graver som planlegger prosjektene. Sammen med avdelingene er det laget noen skisser som illustrerer enkelte av disse dødsrisikoene. Skissene er bestemt at skal legges ved tilbudene. Dette opplyser oppdragsgiver på en bedre måte enn tekst. Tanken er at når situasjonene oppstår i prosjektene, så kan formenn og maskinførere ha med seg de samme skissene og vise til at dette er vedlagt tilbudet. Vi håper dette bidrar til at sikkerheten større grad blir ivaretatt.. Det blir spennende å se om det vil bidra til mer sikker jobbing? Mye er opp til oss i ES. Vi må gjøre vår del av jobben med å informere planleggerne. Skissene er inspirert av En Punkts Leksjoner, som brukes i Trimmet bygging. Boregrop kjørebu 2,5 x 2,5 x 2,5 m støpt anslag for borekrone så den ikke glir av (avhengig av stuff) borerigg graveskråning etter lovkrav fall pumpegrop fundament på rent fjell (uarmert betong) 3 x 5 m minimum 30 cm tykk funtament på rent fjell (uarmert betong) 3 x 3 m minimum 30 cm tykk 11 x 11 m 01/05-2015 Ryggende betongbil 01/05-2015 pumpe 20 m mellom hver pumpe pumpegrop 1/2 m dyp pumpe blindsone 6m 25 m pumpegrop 1/2 m dyp 7m 13 m pumpe 10 m fall 1 cm/m 12 m pumpegrop 1/2 m dyp fallsone fall fra spuntvegg 5 cm/m 01/05-2015 4 posten 01/05-2015 S-Avdelingen Radioforbindelse med blanderiet når det jobbes i helgen i tuneller. Det aksepteres at man kan arbeide i tunell i helgen med spruting når spruter tidvis er alene når betongbilsjåføren er på vei inn eller ut av tunellen, under forutsetning av at det er radioforbindelse med blanderiet. Blanderiet er ofte de eneste som har folk på jobb. Antagelig må det avsettes en egen frekvens/kanal. Den daglige utfordringen er fare for nedfall av fersk betong. Elektrisitet kan være utfordrende med fare for støt. Eksplosjon ved at ikke detonert dynamitt kan ligge igjen i fjellet. B-Avdelingen Ganske unisont er medarbeiderne fornøyd med sikkerheten på sine prosjekter. Utfordringene knytter seg særlig til at ting ikke er klart når prosjektet skal settes i gang. Her har avdelingen en utfordring om å vente med å sende maskiner og mannskap ut før prosjektet er klart. Improviserte løsninger gir ofte sikkerhetsutfordringer. Grøft for stagarbeid 14 m Hva er den største egenopplevde sikkerhetsutfordringen? F-Avdelingen I byggegropene oppleves konflikten menneske maskin som den største utfordringen. En ting er egne maskiner, men minst like utfordrende er all trafikken med store lastebiler med hengere som rygger i dårlig lys, uten dirigering og på trange flater. Tippbilsjåførene er ikke involvert i SJA, og kan hende går de heller ikke gjennom PSI. Dette medfører mange ulike farer og stress. I prioritert rekkefølge ser listen slik ut: Konflikt med andre maskiner og biler15, Fall 4, kapping av spunt 2, mangel på strø mellom stålkjernene ved lossing 2. en stemme til stress, språk, vinkelsliperstøv, tunge løft med tungt utstyr, Underlag for boring, sikt. Fallsone for pelerigg 25 m Spørrerunden i sikkerhetsuka 01/05-2015 Verksted og Lager Verksted og lager gjennomførte et tavlemøte over tema. Parkering utenfor oppmerkede plasser og utstyr som gjør det trangt på tomta ble valgt som utfordring. Forbedringen er å flytte mye av utrustningen nederst på tomta opp der brakkene stod for å frigjøre parkeringsplassene til parkering. Avdelingene vil i sine avdelingsmøter behandle utfordringene med tavlemøter. posten 5 HMS Flaks! Behandling av småsår Så hadde vi flaks igjen. Batteriet på en borerigg eksploderte i forbindelse med feilkobling av startkabler. Fint og tørt vær. Alt er rolig. Tilsynelatende ikke behov for å bruke briller. Jobben er på et AF prosjekt der det ikke er generelt brillepåbud. Batteriet eksploderer, og vår mann får hele trykkbølgen mot kropp og ansikt. Til alt hell, ingen skade påvist etter først skylling av øynene med vann på anleggstomta, sjekk hos legevakt og videre henvisning til spesialist. Når vi jobber sentralt i Oslo er det mulig med rask behandling. Hos oss i ES er det et generelt påbud om bruk av briller under arbeid. Noen synes det er litt plagsomt, og noen liker ikke at andre skal bestemme. Antall skader går markant ned. Vi må ta vare på oss selv. Å få redusert syn eller å miste synet kan være det samme som å miste jobben. Å miste jobben er ikke det verste, men å få redusert livskvalitet. Nedenfor ser du utviklingen med øyeskader i Skanska Norge med døtre. Det er lett å få rifter og sår på kroppen under arbeid., selv med godt arbeidstøy og hansker. Arbeidsmiljøet vårt er ikke rent, så sårene kan lett bil infisert. For å unngå ekstra problemer kan beskrevet behandling nedenfor hjelpe. Toppen av det eksploderte batteriet. Oversikten viser øyeskader fra og med 2003 frem til og med 2014. Her ser vi hvor markant nedgangen har vært etter innføring av obligatorisk bruk av vernebriller. Tenk om ditt øye var en del av denne oversikten, og hva det ville bety for deg selv å få nedsatt syn. Tilpassede briller Ta kontakt med Kay på lageret om brillene dine ikke passer. Han kan skaffe det meste. Det viktige er at vi beskytter øynene. Nå om sommeren kan det være fint med mørke glass? Begrunnelsen Begrunnelsen for å innføre obligatorisk bruk av hansker og briller er hentet fra oversikten over skadetyper meldt inn via RUHer. Kutt og fingerskader sammen med øyeskader toppet statistikken. For sår og rifter gjelder følgende: • Vask alltid hendene før du steller såret! Bruk engangshansker. • Mindre kutt og skrubbsår stanser vanligvis å blø av seg selv • Om de ikke gjør det, press mildt mot såret med en ren klut eller bandasje • Hvis blodet fortsetter å renne etter 20-30 minutter, må lege kontaktes Rengjør såret • Det kan være en fordel å holde sårstedet høyt i forbindelse med rengjøringen • Rens såret med rent vann. Prøv å unngå såpe direkte i såret - det kan irritere såret • Hvis det er skitt og lort i såret etter vask, bruk pinsett som er rengjort med alkohol, til å fjerne partiklene • Hvis det gjenstår biter i såret etter at du har renset det, bør du kontakte lege • Grundig rengjøring reduserer risikoen for stivkrampe • For å rengjøre området rundt såret, bruk såpe og vaskeklut. Du kan eventuelt bruke desinfiserende midler som Natriumklorid, Klorhexidin eller Pyrisept Antiseptisk salve? • Etter at du har rengjort såret, kan du eventuelt legge på et tynt lag med antiseptisk salve som Bacimycin eller Brulidin (begge er reseptfrie)1 • Dette får ikke såret til å gro raskere, men det kan motvirke infeksjon og la kroppens reparasjonssystem lukke såret mer effektivt Dekk såret • Lufttilgang påskynder tilhelingen, men bandasjer hjelper til å holde såret rent og holder skadelige bakterier ute • Dekk blemmer som det renner væske ut av, inntil det er dannet en skorpe Skift bandasje • Skift bandasje daglig og alltid når den blir våt eller skitten. Om bandasjen har grodd fast i såret, så klipp av det skitne, eller bløt opp bandasjen i vann så den slipper. Ikke riv av eller fjern skorpen om det ikke er betendelse. • Om det er verk kan en ny bandasje ha på litt medisinsk grønnsåpe. Den holder såret åpent så verk kommer ut. Flytende plaster? • Plasteret hindrer bakterieinntrengning, lindrer smerter, sitter over alt på kroppen og er vannfast • Plasteret skal sitte til det selv faller av, som en naturlig del av sår-helingen Følger du disse anvisningene slipper du sannsynligvis komplikasjoner og fravær Linda Rusten Strømberg Bedriftssykepleier SKANSKA Skadde Skader og uønskede hendelser hos ES frem til sommerferien 2015. Vi har fem skader i år. Heldigvis ikke så alvorlige, men kjedelige for den enkelte, og kollegene når fravær blir langvarig. En UE falt og slo seg, og ble sykemeldt en uke. Fire egne ansatte har skadet seg og fått legebehandling enten på legevakten eller fastlegen. Alle har ønsket tilrettelagt arbeid, mens for en passer dette ikke. Vi klarte oss lenge uten fraværsdager, men nå som det har nærmest seg ferien blir det fravær grunnet skader. Det er viktig å understreke at tilrettelagt arbeid er helt forsvarlig og etter avtale med den enkelte. Vi ønsker å lære av hendelser. Enkelte hendelser er det 6 posten vanskelig å tenke at vi kan sikre oss mot. Det generelle er at den enkelte må tenke seg om, og tilrettelegge eget arbeid på beste måte. Vi kan lett tenke at hendelser er unødvendige. Vi må si i fra til hverandre om vi ser kolleger i gang med farlige operasjoner, eller arbeidsmåter som kan være farlige. På den måten tar vi vare på oss selv og hverandre. Det er en markant nedgang i innleverte RUHer i år. Vi har ca. 1/3 av ønsket antall. Husk at RUHer kan sendes pr sms eller mms til telefon: 40494947. Om det mangler opplysninger tar jeg kontakt tilbake. posten 7 NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE Boreavdelingen Fundamenteringsavdelingen HMS Årets sikkerhetsuke ble avviklet i uke 21. Til årets sikkerhetsuke hadde vi utarbeidet plansjer for å illustrere hvordan vi ønsker at HMS skal ivaretas rundt våre maskiner i arbeid. Det er laget plansjer for pelemaskiner og borerigger i arbeid og hvordan vi ønsker at grøftene skal se ut i forbindelse med stagarbeider. Disse plansjene vil fra nå av, også bli sendt ut sammen med våre tilbud. Vadims Kostrjukovs kapper stålkjerner på Gjønnes. Innsendt av Lasse Seierstad. Utstyr Det er veldig stor aktivitet, og behovet for borerigger er fortsatt stort. Med bakgrunn i dette ble det etter påske bestilt en ny borerigg fra Commacchio for levering i slutten av juli. Til denne er det også bestilt inn en graver. Denne gangen har vi bestilt en Volvo-graver. Ordrereserve og økonomi Det er for tiden ekstremt stor aktivitet i vår bransje, og jeg kan ikke huske i de 15 årene jeg har vært ansatt i Entreprenørservice at det har vært så høy aktivitet på både tilbudsside og utførelse og kabalen for flytting av ressurser blir da mer krevende. Slik det ser ut akkurat nå, må man passe seg så man ikke påtar seg mer jobb enn man har kapasitet til å utføre. Av enkeltprosjekt der vi akkurat har levert tilbud, er prosjektet på E16 fra der NCC er i gang til Vøyenenga Sprøytebetongavdelingen Så er vi omsider klar for en velfortjent sommerferie. Den kommer heldigvis uansett om varmen lar vente på seg. Likevel så får se litt på det som har hendt siden sist og litt om det som skal skje i nærmeste fremtid. HMS Det har vært gjennomført Sikkerhetsuke nok en gang. Temaet for denne var “Planlegg for livet”. Undertegnede hadde besøk på anlegget i Larvik og på Ulrikstunnelen i Bergen og vi gjennomgikk de potensielt mest farlig operasjoner som kunne oppstå på gjenstående del av anlegget. Nyttig gjennomgang og synes engasjementet ute var bra. Vår største identifiserte risiko er konflikt menneske/maskin. Her har det vært noen ulykker og nestenulykker. I den forbindelse er det utarbeidet en skisse som viser hvordan betongsjåføren skal oppføre seg ifm rygging inntil betongpumpen. Disse skissene overleveres til leverandør Ulrikstunnelen, fra Arnasiden. Innsendt av Jan Erik Hetlebakke. 8 posten av betong og skal distribueres til sjåførene. Skissene er vist i artikkelen til Ketil Hagen. Til sist er det uansett dere som må sette normen i tunnelen og påtale adferden som ikke er slik vi vil ha den. Bruk RUH-blokka. Det er fremdeles høyt fokus på luftkvalitet for våre arbeidsoperasjoner og sånn sett et tema som passer godt inn i fokuset for Sikkerhetsuka. Å sikre at luftkvaliteten er god i alle faser er noe som må være med i vurderingen allerede når prosjektet planlegges. Maskinpark Den nye 1000-V rigg ruller ut av porten på Rud i skrivende stund. Riggen har vi ventet på, men når den nå endelig har kommet ser den flott ut. Jeg er sikker på at dere som er på anlegget i Larvik vil være fornøyde. Samlingen i Larvik var bra. Engasjementet i diskusjonene er høyt og spennende. Der skal det blant annet leveres og rammes ca 60000 m betongpeler med bitumen. Denne jobben er ikke bare viktig for oss, men også for Nor-Pel vil den også bety mye. I løpet av årets 5 første måneder har vi på F-avdelingen omsatt for godt over 100 millioner, og dersom dette vedvarer utover sommeren og høsten, vil vi etter all sannsynlighet nå våre mål i forhold til omsetning og resultat. Jeg benytter anledningen til å takke alle sammen for flott innsats så langt i år, og ønsker alle sammen god sommer. John Petter Holtmon Avdelingsleder sånn skal det være. Størstedelen av fokuset der gikk på vedlikehold og kostnader på maskin. Det fokuset må vi fortsette med, det er viktig å ikke slippe opp på det arbeidet som er påbegynt. Økonomi/Ordresituasjon Vi er nå i gang så vidt med brannsikring på UFP01 i Larvik, mesteparten her vil utføres i 3 kvartal.. Lørentunnelen går mot slutten, vi vil være ferdig med brannsikringen der frem mot ferien. E18 i Larvik går fremdele på høygir, vi har 2 rigger og 8 mann på anlegget som dekker 8-10 stuffer. Litt etter ferien vil antall stuffer reduseres til 4 og da vil behovet for mannskap avta der. Ulrikstunnelen vil være ferdig i september og Rosten Kraftverk er vi nå helt i avslutningen på. Vi trenger litt påfyll av jobb ut på høsten og det jobber vi hardt for å greie Personal Ingen nye ansettelser siden forrige ES-Posten. Det har vært et hektisk halvår til nå så det er vel fortjent å ta sommerferie. Kos dere og ta godt vare på dere selv og de nærmeste rundt dere. Jan Erik Hetlebakke Avdelingsleder I vinter har stort sett alt av tilgjengelige ressurser vært ute på prosjekter, både maskiner og mannskap. Men selv om aktiviteten har vært stor, har vi slitt med dårlige priser fra i fjor hvor markedet var dårlig. Men nå viser de siste regnskapstallene fra mai at vi er “Back in Black”, og der skal vi være! B-avdelingens største jobb gjennom tidende, Kryssingen av Romsdalsfjorden, startet opp rundt påsketider. Vi har leid inn en svensk UE, Asera Mining AB, som har startet kjerneboringene. Totalt skal det hentes ut 7 kilometer med kjerneprøver, fordelt på fire hull. To hull skal svenskene bore og to skal vi bore selv. Til prosjektet har vi kjøpt inn en Boart Longyear LF 230 som skal stå for våre to kjerneboringer. Denne er forhåpentligvis på plass og i full drift når dette leses. Men boring er en risikosport hvor man ofte ikke har oversikt over hva som skjuler seg i boretraseen. Man vet ikke alltid hva man skal bore i, og dette har vi erfart på et par prosjekter i vinter. Et i Bergen og et i Bærum. Slike prosjekter er alltid store utfordringer, både for de som er ute og borer og for de som styrer prosjektene. Disse to prosjektene er i skrivende stund (9.juni.15) fremdeles ikke avsluttet, og resultatene fra disse er høyst usikre. Men vi har også hatt flere gode prosjekter i vinter både på raise-, kjerne- og styrt boring. I tillegg til de prosjektene som er nevnt holder vi for tiden på med ei horisontal sjakt i Stavanger, to vertikale sjakter i Kristiansand, en Hovedentreprise med styrt boring for Sørum Kommune, en komplisert borejobb for det nye Nasjonalmuseet og flere små kjerneborejobber i tillegg til den store i Molde. Og sommeren og høsten ser også særdeles lovende ut. Blant annet har vi to “fjelljobber” som innebærer helikoptertransport av utstyr og mannskap. I tillegg står det flere jobber og venter på utførelse innen alle våre tre hovedteknikker. Boring med Rhino 1000 i Kristiansand. Innsendt av Harald Solheim. Utfordringen framover blir å koordinere disse prosjektene i forhold til tilgjengelige ressurser. Gode tider kan ofte være vel så utfordrende som dårlige. Det kan ofte være fristende å skaffe masse nytt utstyr og ansette mange folk. Men vi som har vært i bransjen en stund vet at konjunkturene svinger. Da er det viktig i slike tider å vise måtehold og planlegge godt og fornuftig i alle ledd. Utstyret ellers fungerer stort sett bra. Vi begynner etter oppgraderingene å få en gammel, men velfungerende maskinpark når det gjelder raiseboremaskiner. Men vi har stadig noen utfordringer når det gjelder andre deler av maskinparken. Men vi får levere noen saftige resultater i tiden framover så kan det kanskje etter hvert bli lov å ønske seg noe nytt…? Da vil jeg bare få ønske alle sammen en Riktig God Sommer. Hans Reinert Flaten Avdelingsleder posten 9 E39 Vik – Julbøen Kryssing av Romsdalsfjorden Det skal bores ut kjerneprøver for å kartlegge fjellets beskaffenhet i fremtidig undersjøisk veitunell. Dette er boreavdelingens største enkeltkontrakt noensinne. Utstyr klar for overfarten til Tautra. Innsendt av Lasse Samskott. 10 posten Det skal bores fire hull med diameter φ 76 mm og lengde på 1.700 til 2.200 mtr, ett fra hver side av fjorden og to hull fra øya Tautra som er midt i fjorden. Det skal først bores 300 mtr. i 45 grader, (det vil si ned til 150 mtr. under overflaten) for så å styre boret til å følge tunelltrasen de neste 1.400 til 1.700 meterne. For hver tredje eller hver sjette meter tas det ut kjerneprøve med diameter på φ 50,5 mm. Vi har leid inn et svensk firma som har en rigg med stor nok kapasitet til å bore de to hullene fra landsidene. ES skal bore de to hullene fra Tautra. For å greie dette har vi måttet investere i en ny 20 tonns rigg med stor nok kapasitet. Dette er ikke “hyllevare”. Dia-Team AS i Trondheim som blant annet er Boart Longyar forhandler kunne tilby en ny rigg som var under bygging i North Bay, Canada, og som var bygd i henhold til EU krav for CE merking. Konkurrentene; Christensen, AVD og Boyles, alle Canadiske, kunne ikke levere godkjente (CE merkede) rigger. Riggen ble reservert og undertegnede sammen med vår kjerneborer Lasse Samskott og Dia-Team´s representant O. Antonsen reiste til North Bay i midten av mars for å vurdere om dette var det vi trengte. Lasse hadde gjort “hjemmeleksa” si godt, – lest seg opp på alt han kunne finne om boring av lange styrte hull og hva som kreves av utstyret og hvilke utfordringer dette medfører. Med hans gode kommunikasjonsevne fikk han mange gode råd og tips av eksperter med lang erfaring på tilsvarende jobber i Canada, USA og Australia. Det ble fort klart at Boart Longyar LF 230 montert på belteunderstell er riktige riggen for oppgaven. Denne har en teoretisk kapasitet på inntil 3.000 mtr. rette hull med φ 76 mm. Riggen ble bestilt og ankom Rud i to containere i midten av mai. Den er nå montert sammen og transportert opp til Midsund hvor den blir lastet på lekter for transport ut til Tautra, (15/6-2015). Noen tekniske data: Maskinvekt, ca. 20 tonn. Breddbart belteunderstell, 3 m i transport og 3,9 m utkjørt. Transportlengde, 11 m. Opptrekkskraft, 23 tonn. Bormast er teleskopisk fra 11 til 14m og kan benyttes med 3 – 6 eller 9m lange borerør. Dieselmotoren, en Cummins på 275 hk. tilfredsstiller dagens utslippskrav. Maskinen er utstyrt med såkalt “Wireline Winch” som benyttes til å trekke ut kjernerøret, (3 eller 6 m) med prøve av fjellet. Dette skjer innvendig i borerøret. Vinsjewiren har et fangverktøy som spyles ned innvendig i borerøret for å hente opp kjernerøret med prøven. Opptrekkshastigheten er opp til 280 m/min. Riggen er også utstyrt med en kombinert vann og muddpumpe. Vann er nødvendig for kjøling av borkrona, borkaks transport, innkjøring av fangverktøy og kontroll av styringsverktøyet. Mudd tilsettes først og fremst som smøremiddel for å lett friksjon mellom fjell og borerør, pluss det hjelper på borkakstransporten ut av hullet. Vann, mudd og borkaks vil bli resirkulert via sedimenteringstanker for gjenbruk og på grunn av strenge utslippskrav. Boreplassen ute på Tautra ligger værhardt til helt i vannkanten. I og med at riggen skal stå på samme plassen i ca. ett år er det investert i en Rubb Hall på 15 x 18 m. og takhøyde Lasse Samskott foran Boart Longyear-riggen. på 8,4 m. Denne er stor nok til at hele riggen og 2.000 m. med borerør kan plasseres inne. Løpebane for borerør håndtering ut og inn av riggen monteres i taket. Det blir også plass til muddblandeanlegget. For å kunne forsvare investeringen av hallen er det avtalt med “S” avdelingen at de overtar denne når jobben er gjort, (de bruker denne type haller for frostsikker lagring av sprøyterobotene ute på tunellanleggene). Andreas Lien Maskinsjef posten 11 Prosjektnytt Spennarmering Norge AS ES sitt datterselskap Spennarmering Norge AS er nå i hektisk aktivitet på bruprosjektene Hålogalandsbrua ved Narvik og Sandsfjordbrua i Ryfylke i Rogaland. Sandsfjordbrua: Montering av varerør for spennkabler. For hver seksjon avsluttes og spennes opp 4 til 6 kabler. For begge bruene består arbeidene i levering og montering av spennarmering i betongkonstruksjonene og fjellforankringsstag. For Hålogalandsbrua har selskapet en kontrakt med NCC Construction AS. Kontraktsverdi ca. 12 millioner kroner eks. mva. For Sandsfjordbrua er det Kruse Smith Entreprenør AS som er oppdragsgiver. Her er kontraktsverdien ca. 14 millioner kroner eks. mva. For denne type arbeider er begge to store kontrakter. Begge kontraktene ble inngått i 2013, og planene ved kontraktsinngåelse tilsa at mye av arbeidene skulle utføres i 2014. Med to store kontrakter i ordrebøkene var Spennarmering Norge av kapasitetshensyn dermed litt forsiktig med å påta seg andre større oppdrag for 2014. På grunn av diverse uheldige omstendigheter ble både NCC og Kruse Smith vesentlig forsinket i oppstarten av sine prosjekter. Dette førte igjen til at Spennarmering Norge fikk en betydelig lavere aktivitet i 2014 enn det som lå til grunn for de opprinnelige prognosene. Nå er det imidlertid full rulle på begge prosjekter samtidig, og Spennarmering har måttet leie inn ekstra ressurser for å kunne løse oppgavene. For begge prosjektene blir selskapets arbeider sluttført i år. Kabelforankring består av spredekammer og forankringshall. Hovedkabelen føres over en spredesadel og delkablene festes til kabelsko som igjen er festet i en spennkabel. Det er 20 spennkabler som er gyst/støpt fast i foringsrør som er boret 30 meter gjennom fjell inn til forankringshallen. Forankringshallen er en fjellhall som er 40 meter lang, 15 meter høy, og er felles for de to spredekamrene. I forankringshallen er det støpt en 2,5 meter tykk, 37 meter lang og 13 meter høy betongplate hvor spennkablene for de to hovedkablene forankres, til sammen 44 på Karistranda og 48 på Øyjord. Hålogalandsbrua Brua er en del av prosjektet for ny E6 mellom Narvik og Bjerkvik i Troms, og gir en ny forbindelse over Rombaksfjorden. Dagens E6 svinger seg på til dels dårlig veg langs Rombaksfjorden og krysser fjorden lenger inne. Med den nye forbindelsen blir E6 18 km kortere og blir en tryggere og mer framkommelig veg mellom Narvik og Bjerkvik. Bl.a. unngås en strekning som i dag er utsatt for steinsprang og skred. Den nye brua blir en hengebru med hovedspenn på 1145 m, noe som 3 Hålogalandsbrua. 12 posten posten 13 gjør den til Norges nest lengste hengebru etter Hardangerbrua som har et spenn på 1310 m. Til sammenligning har den mer berømte dronningen i San Francisco, Golden Gate Bridge, et hovedspenn på 1280 m. NCC har kontrakt med Statens Vegvesen på bygging av brutårn, tilførselsbruer (viaduktene i hver ende av brua) samt forankringskonstruksjonene for hengebrukablene i hver ende av brua. Verdien av NCC sin kontrakt er ca. 655 millioner kroner eks. mva. Spennarmering Norge utfører spennarmeringsarbeidene for viaduktene, brutårn og kabelforankringene i forankringskonstruksjonene for brukablene. Samlet tonnasje av spennarmeringsliner i betongkonstruksjonene er ca. 500 tonn. Når NCC er ferdige med sine betongkonstruksjoner overtar neste entreprenør, det kinesiske selskapet Sichuan Road and Bridge Group (SRBG) som skal etablere brukabler og stålkonstruksjonen for selve hovedspennet. Deres kontrakt har en verdi på nesten 755 millioner kroner eks. mva. Totalt vil det gå med ca. 12.000 tonn med stål for å bygge Hålogalandsbrua. Sandsfjordbrua Målet med Sandsfjordprosjektet er å avløse dagens ferjesamband mellom Sand og Ropeid med en fast kryssing over Sandsfjorden. Prosjektet vil knytte Ropeidhalvøya til resten av Suldal kommune. I tillegg vil Sandsfjordbrua sikre en døgnåpen forbindelse nordover til Sauda og vestover mot Haugesund. Prosjektet er totalt ca. 5,5 km langt, hvorav brua utgjør 580 m og tilførselsvegene totalt ca. 4,9 km. Inne ved søyleaksen er høyden av brukassa ca. 14 m. Deretter avtar kassehøyden til 3,5 m midt i hovedspennet. 14 posten Brua bygges som en fritt-frembygg-bru i betong med et hovedspenn på 290 m. Fri seilingshøyde er 65 m. Med fritt-frembygg-metoden bygges brua seksjonsvis med balansert utkraging fra brusøylen. For denne brua pågår produksjonen nå parallelt med frembygg fra begge hovedaksene samtidig. Seksjonslengdene varierer fra 3,5 m inne ved aksen til 6 m ute i hovedspennet. I en slik konstruksjon er spennarmeringen i overbygningen en av de vesentlige konstruksjonselementene. For hver seksjon spennes det opp fra 4 til 6 kabler som er gjennomgående til hver ende av kragarmene. Totalt et det 108 spennkabler fordelt over bruplata i hvert av frembyggene. De som monterer kabelrørene må ha tunga rett i munnen slik at riktig kabel føres frem til riktig støpeseksjon. Av Hallvard Sindre Entreprenørservice stand på messen. Vei og Anlegg 2015 For andre gang hadde Entreprenørservice stand på “Anleggsmessa”, Vei og Anlegg 2015. Forrige gang var da messa sist ble holdt, for tre år siden. Men da hadde vi stand ute og i et etter hvert heller dårlig vær. Denne gangen valgte vi å være innendørs. I tradisjonen tro ble messa holdt på Hellerudsletta rett nord for Oslo. Og i perioden som messa varte, 6. – 10. mai, var nesten 23 000 besøkende innenfor portene. Det er Maskingrossistenes Forening som arrangerer Vei og Anlegg, og det er ikke så mange utførende entreprenører som har stand på en slik messe. Og man kan vel spørre seg hva E-Service egentlig har å gjøre på en slik messe. Men vi mener at vi er et spesialistfirma som har noe unikt å tilby markedet. Og dette er en særegen mulighet til å få eksponert seg til en samlet bransje. Effekten av en slik stand kan neppe måles på noen måte. Men mange nysgjerrige var innom for en hyggelig prat, en kopp kaffe og en nystekt vaffel. De fleste av oss som stod på standen traff flere gamle kjente fra bransjen. Anleggsmessa er som bursdag og juleaften på en gang for en anleggsmann. I tillegg til at vi hadde vår stand, hadde AMV utstilt den nye spruteriggen til S-avdelingen. Noen av oss syntes at riggen var litt lite dekorert med ES-merker slik at de var borte og satt på noen flere. I tillegg hadde vi lånt ut den styrte boreriggen, Grundodrill 15 XP, til Gunnar Guldbrand AS som er forhandler av utstyret og hadde en stand ute. Samlet sett må vi si oss fornøyd med messa. Vi hadde en flott stand med masse kule effekter. Og vi gjorde en god markedsføring av vårt stolte firma. Så nå får vi begynne å planlegge til en enda bedre stand til neste gang Vei og Anlegg arrangeres, i 2018. Av Hans Reinert Flaten posten 15 NYE OPPDRAG Fundamenteringsavdelingen TVETERMYRA 2 Sted: Bærum Sted: Bærum Oppdragsgiver: Arnesen og Frøhaug Betongentreprenører As Tid: 22.04. – 07.05.2015 Kontraktssum: Kr 213.000 Prosjektleder: Carlos Masana Anleggsleder: Harald Olsen Fagarbeider: David Borg Ved Haslum i Bærum bygges det ytterligere fem rekkeboliger. ES utførte fundamentering med 10 stålkjernepeler, til sammen 45 meter. Borearbeidet ble utført av innleid firma/personell. STAVANGER HAVN Sted: Stavanger Oppdragsgiver: Skanska Tid: 27.04. – 01.06.2015 Kontraktssum: Kr 600.000 Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder/Fagarbeider: Underentreprenør Seabrokers I havneområdet i Stavanger lages to nye pullerter, hver på 100 tonn, for fortøyning av skip. ES har påtatt seg arbeidene med boring og montering av 6 stålkjernepeler hvorav 5 stk i dimensjon φ150 og 1 stk φ130. Til sammen ble dette ca 180 meter peler. På grunn av høy aktivitet på F-avdelingen, måtte vi sette bort hele oppdraget til underentreprenør. ØSTENSJØBANEN Sted: Oslo Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS Tid: 11.05. – 01.09.2015 Kontraktssum: Kr 2.400.000 Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Harald Olsen Fagarbeidere: Brede Lunden, Lars Erik Borg, David Borg, Jonas Jonsson og Bjørn Westberg Østensjøbanen (T-banelinje 3) skal få en etterlengtet oppussing av skinnegangen på strekningen mellom Hellerud og Bogerud. Den totale oppussingen alt inklusiv vil være ferdig i mars 2016. ES sine arbeider består i ramming av 126 betongpeler 16 posten varierende fra 8 til 27 meter, totalt ca 2.500 m. I tillegg blir det boret og satt stålkjernepeler på flere konstruksjoner. Det bores også foringsrør for bjelkestengsel og rørspunt. GRENSEVEIEN ENSJØVEIEN VESTRE BEKKEDRAG Sted: Oslo Oppdragsgiver: Steen & Lund AS Tid: 11.05. – 30.06.2015 Kontraktssum: Kr 1.100.000 Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lasse Seierstad Fagarbeidere: Emil Jonsson, Anders Amundsson, Brede Lunden, David Borg og Grzegorz Drazek. Frem til i dag har Ensjø vært kjent som «bilbyen». Området utvikles nå fra et område med betydelig innslag av næring til å bli en boligby med mellom 5000 og 7000 nye boliger. ES’ jobb er en rehabiliteringsjobb av eksisterende overvannsledning. ES rammet stålspunt for to trykkegroper for å få bort overvann. NORDRE JARLSBERG BRYGGE Sted: Sande, Vestfold Oppdragsgiver: OBAS Øst Tid: 12.05. – 03.07.2015 Kontraktssum: Kr 1.600.000 Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Fagarbeider: Dag Morten Haugli og Terje Klodvik Nordre Jarlsberg Brygge er det største private boligprosjektet i Sande kommune. Oppført i strandkanten på området til Sande Paper Mill. Totalt bygges det 400 boenheter. Dette er en utvidelse av eksisterende kai . Det ble boret og satt 26 stålkjernepæler med lengder fra 6 til 18 meter. VOLLEBEKK SKOLE Sted: Oslo Oppdragsgiver: Wegger & Kvalsvik Entreprenør AS Tid: 18.05. – 01.09.2015 Kontraktssum: Kr 3.000.000 Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lasse Seierstad Fagarbeidere: Thomas Hansen, Roger Hansen, Tom Runar Hanes, Morten Kristensen og Van Tiec Nguyen. Vollebekk i bydelen Bjerke skal endres fra et tradisjonelt industriområde til et tett og mangfoldig byområde med oppimot 1500 nye boliger. I den forbindelse bygges det ny grunnskole på Vollebekk. Den skal stå klar til høsten 2017 og ha plass til 780 elever. ES gjør fundamenteringsjobben med ca. 100 betong- og ca. 70 stålkjernepæler. Lendene varierer fra 3 til 22 meter. FRODEÅSTUNNELEN Sted: Tønsberg Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Tid: 18.05. – 01.06.2015 Kontraktssum: Kr 1.100.000 Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Fagarbeidere: Alexander Stenholt og Kjell Even Johansen Både i og utenfor tunnelen har det blitt til dels store setningsskader. Det er blant annet blitt setninger i eksisterende kulvert i tunnelen. Rehabiliteringsarbeid ble satt i gang for å stoppe de pågående setningene. ES er blitt engasjert for å sette 4 stålkjernepæler på 25 meter i kulverten. RV111 LILLE RUD BRU Sted: Rakkestad Oppdragsgiver: Mesta AS Tid: 08.06. – 01.10.2015 Kontraktssum: Kr 527.000 Prosjektleder: Dag Haug Bas: Egil Arntsen Fagarbeider: Torkel Kristiansen Den gamle lille Rud bru i nærheten av Rudskogen Motorsportsenter i Rakkestad skal rives og det skal bygge ny bru. ES skal ramme 14 betongpæler fra 10 – 22 meter for fundamentering. ST. OLAVSGATE 27 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Moderne Byggfornyelse AS Tid: 10.06. – 01.10.2015 Kontraktssum: Kr 2.400.000 Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder : Gunnar Salbu Fagarbeider: Halvor Solvang og Ørjan Göransson Det delvis (deler av fasaden) vernete bygget i St. Olavsgate 27 skal rehabiliteres innvending. Bygget er fra 1846 og mange kjente personer har bebodd huset, blant annet Bjørnson og Nordraak. ES skal sette 48 stålpælekjerner med lengder på 18 – 31 meter. Boreavdelingen HOLMEN KRAFTVERK Sted: Gudvangen Oppdragsgiver: Tinfos a/s Tid: 07.04. – 01.06.15 Kontraktssum: Kr 2.500.000 Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Fagarbeider: Geir Langen, Jan Gunvaldjord og Frode Andersen Det bygges nytt elkraftverk i Gudvangen i Aurland kommune. I den forbindelse har ES boret en trykksjakt med diameter φ1,8 meter og lengde på ca 100 meter. LØRENFALLET Sted: Sørum kommune Oppdragsgiver: Sørum Kommunalteknikk KF Tid: 07.04. – 26.06.15 Kontraktssum: Kr 1.400.000 Prosjektleder: Georg Lundeby Bas: Rune Rørvik Fagarbeider. Rune Rørvik, Petter Kristiansen og innleid vikar ES borer og bytter hovedledningen. ES boret 3 strekk 144 meter med φ250 mm, 30meter med φ180 mm og 20 meter med φ180 mm. MIRA IKS Sted: Gjerdrum, Akershus Oppdragsgiver: Martinsen & Duvholt AS Tid: 11.05. – 26.06.15 Kontraktssum: Ca 600.000 Prosjektleder: Georg Lundeby Fagarbeider: Rune Rørvik og Petter Kristiansen ODDERØYA RENSEANELEGG Sted: Kristiansand Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Tid: 13.04 – 01.06.15 Kontraktssum: Kr 1.400.000 Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Fagarbeider: Tor Arild Skogheim, Linus Bolin og Mikael Wasell Midtre Romerike Avløpsselskap – MIRA IKS er et interkommunalt selskap som fra 1. januar 2015 overtar ansvaret for avløp og rensing i Gjerdrum, Sørum og Fet. Det bygges nytt renseanlegg som skal stå ferdig i juni 2016. ES borer og trekker diverse rør, 230 meter med φ315 mm og 175 meter med φ225 mm PE-ledning samt 20 meter med φ600 mm stålrør. Dette er et av det største VA-prosjekter i Norge. Nytt renseanlegg for vann og avløp for Kristiansand og Vennesla. ES boret 2 vertikale sjakter på 70 meter med φ2,1 meter. Dette var første jobben med “ny” Rhino 1000 etter ombyggingen med nye elektromotorer. HORISONTALHULL SKI Sted: Ski Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: 20.04. – 01.06.15 Kontraktssum: Kr 1.000.000 Prosjektleder: Jan M. Rømo Anleggsleder: Ove Ivarsson 3 Spuntgrop med innvendig avstivning i Grenseveien Ensjøveien vestre bekkedrag. Innsendt av Lasse Seierstad posten 17 NYE OPPDRAG Fagarbeider: Knut Ivar Flage, Marcus Holm og Johakim Blomqvist Det ble laget en avløpstunnel for overvann ved skinnegangen i Ski. ES boret hull på 90 meter med φ1 meter. FORTUN KRAFTVERK Sted: Fortun, Gaupne kommune i Sogn Oppdragsgiver: Hydro Energi AS Tid: 04.05. – 15.06.15 Kontraktssum: Ca kr 800.000 Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Torgeir Øksne Fagarbeider: Alexander Stenholt, Roar Lundsbakken og Tormod Fuglstad Kraftleveransene fra Fortun var avgjørende for oppskaleringen av aluminiumproduksjonen i Årdal på begynnelsen av 1960-tallet. ES har boret 4 hull på 21 meter med φ146 mm rundt de eksisterende turbinene. E39 VIK – JULBØEN, KRYSSING AV ROMSDALSFJORDEN – KJERNEBORING FOR UNDERSJØISK TUNNEL Sted: Molde og Vestnes kommune Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Tid: 16.03.15 – 14.03.16 Kontraktssum: Kr 59.800.000 Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Fagarbeider: Lasse Samskott, Kjell Even Johansen og Tormod Fuglstad Se egen artikkel om prosjektet. Sprøytebetongavdelingen E134 – FØRRESTJØRN Sted: Tysvær, Rogaland Oppdragsgiver: Vassbakk og Stol/ Skanska Tid: 01.03. – 01.06.2015 Kontraktssum: Kr 3.000.000 Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Fagarbeider: Helge Knutsen, Roger Høgli, Kurt Høgli, Svein M. Haugli og Pontus Lindholm Strossing av eksisterende tunell. ES utførte 800 m3 fjellsikring og 6.000m2 brannsikring. Trimmet bygging Litt om prinsipp 5 og 6 av de 14 prinsippene Toyota har utviklet for sin produksjon. Trimmet bygging og LEAN er ikke først og fremst skjemaer og faste metoder. Det vil være riktigere å si at det er et tanke sett som uttrykkes med prinsipper. Håpet er at disse prinsippene kan være med å påvirke oss i vårt arbeid med å forbedre eller trimme ES til en stadig bedre arbeidsplass. Her er de 14 prinsippene, med prinsipp 5 og 6 mer omtalt. 1 Baser dine lederbeslutninger på en langsiktig filosofi, selv på bekostning av kortsiktige økonomiske mål. 2 Skap en kontinuerlig prosessflyt for å bringe problemene opp til overflaten. 3 Bruk «etterspørselssystemer» for å unngå overproduksjon. 4 Balanser / jevn ut arbeidsbelastningen. 5 Skap en kultur for å slutte å «fikse» problemer, men heller gjøre det riktig første gang. Om noen utenfra skal karakterisere oss, og særlig dere som står for verdiskapingen på anleggsplassene, så må det være at ES folka aldri står fast, men finner løsninger, og fikser problemene. Det er vi stolte av! Jeg tenker meningen med dette prinsippet er at vi må gjøre mer enn å fikse problemet i situasjonen. Problemet oppstår grunnet utilstrekkelig planlegging eller tilrettelegging. Ja, vi er kjent med overraskelser i grunnen og havarier på maskinene våre også. Vi har lett for å lene oss på at det er de ukjente faktorene som er opphavet til at noe må fikses. Vi har utfordringer med å planlegge og tilrettelegge bedre så vi år færre overraskelser. Da må vi se på disse problemene som må løses på stedet, registrere disse og analysere hva vi kan gjøre for å unngå tilsvarende hendelser fremover. Dette henger sammen med både å skrive RUHer på uønskede hendelser, men også å forbedrearbeidsmåter og rutiner. 6 Standardiserte oppgaver og prosesser danner grunnlaget for kontinuerlig forbedring og utvikling av ansatte. Vi liker å tenke at vårt arbeid er spesielt hver gang, og er ulikt alle andre yrker. Det er både rett og galt. Om vi tenker på at en mekanisk industri har en bormaskin i sitt lokale, så vet vi at det er mulig å skifte bor, og det kan tilrettelegges for å bore mange ulike ting. Noe av det som skiller oss fra en mekanisk industri, er at bormaskinen må flyttes til det emne som skal bores, og at mangelen på tak og ly gjør jobben mer krevende med skiftende årstider. Ellers er mye likt rent prinsipielt. Om vi tenker på den måten, ser vi at det er mulig å lage rutiner som vi jo har en del av i “Slik Gjør Vi Det”. Når vi har rutiner eller beskrevne arbeidsprosesser, så finnes vår beste generelle kunnskap der. Når vi forbedrer rutinene blir det mulig for oss også å dele kunnskapen, og på den måten gjøre hverandre bedre. Kundene våre ønsker at vi kan si noe om at vi kan forutsi hvordan vi vil jobbe, og at våre ansatte har en felles kunnskapsplattform. Anleggsbransjen er på den måten ikke så ulik annen industri like vel. 7 Bruk synlige indikatorer slik at ingen problemer er skjult. 8 Bruk kun pålitelig og utprøvd teknologi som tjener dine mennesker og prosesser. 9 Dyrk frem ledere som grundig forstår arbeidet, etterlever filosofien og lærer det til andre. 10 Dyrk frem ualminnelige mennesker og grupper som følger selskapets filosofi 11 Respekter ditt nettverk av partnere og leverandører ved å utfordre dem og hjelpe dem til å bli bedre. 12 Gå selv å se for å forstå situasjonen skikkelig 13 Fatt beslutninger langsomt ved konsensus, med omtanke for alle muligheter, og iverksett beslutninger raskt. 14 Bli en lærende organisasjon med ubarmhjertig refleksjon og kontinuerlig forbedring. KH 18 posten Konsentrerte seminardeltakere. LEAN seminar LEAN seminar for alle ledere og administrasjonen 9.-10. april. Å arbeide etter prinsippene til LEAN er en stor utfordring og omstilling. For å kunne ta de første skrittene må vi forvente at ledelsen går foran. Vi ønsker alle å få en enklere hverdag, men det er ikke like sikkert at vi alle vil gjøre jobben med å tilrettelegge for å komme dit. Temaet i sikkerhetsuka er inspirert av Lean. Lean er å jobbe smartere så vi kan få tid til overs! Ja, også penger da! Johan Solhaug, seniorrådgiver fra Teknologisk Institutt ledet oss gjennom to fulle dager. Det ble sendt ut et resyme om LEAN til alle ansatte. Å arbeide LEANt er sunn fornuft satt i system. Et viktig moment er at vi til stadighet spør oss selv og hverandre om måten vi arbeider på er smart nok? Om det vi gjør har betydning for kunden. Kjennetegnet for oss i anleggsbransjen er at vi må samarbeide med mange. Vi har derfor en meget og grunnkunnskap til å få dette til! Vi er også en stor gjeng med “problemløsere” eller “fiksere”. Utfordringen vår er å dele våre tanker, løsninger osv. med hverandre. En av teknikkene vi fikk forsøke oss på er tavlemøter. Det er å møtes foran en tavle, stående, og så gå gjennom nøkkelopplysninger nedtegnet, ha idédugnad der vi skriver ned enten problemer eller løsninger. Velge hvilke ideer vi vil prioritere, for så å arbeide frem en løsning. Vi prøver oss nå med tavlemøter i ledergruppa. Verkstedet og avdelingene får komme etter. Prinsippene for tavlemøtene er enkle: Stående Korte, max 15 min Tilrettelagt Skriftlig Alle får lik informasjon Alle inviteres til å delta aktivt Temaene skal være det som opptar oss for å løse kundeoppdrag. I tillegg at vi sammen kan finne hva vi skal forbedre av egen tilrettelegging. Når vi i sikkerhetsuka etterspurte skriftlige innspill på hva dere opplever som det farligste vi utsetter oss selv og andre for, så er det inspirert av LEAN. Avdelingene er utfordret til å ta tak i disse utfordringene for å bearbeide disse i egne tavlemøter når avdelingslederne møtes. posten 19 G L I M T F R A A N L E G G – A N S AT T E S E G N E B I L D E R Demontering av stagputer på Lørenbanen. Innsendt av Lasse Seierstad. “Team Hansen” nyter varme dager i Fredrikstad. Innsendt av Lars Randem. 20 posten Veritas utvider. Innsendt av redaksjonen. Esbjørn Vestlund opererer Comacchio MS800 S i Storgaten. Innsendt av Lars Randem. posten 21 G L I M T F R A A N L E G G – A N S AT T E S E G N E B I L D E R Ferdig med spunt og innvendig avstivning i Hoffsveien 10. Innsendt av Gunnar Salbu. MIRA IKS – det gamle avløpsrøret var ikke registrert og vi traff inner-10’er. Innsendt av Georg Lundeby. Vollebekk skole – boring av stålkjerner. Innsendt av Lasse Seierstad. B-avdelingen jobber i landlige omgivelser på Romerike. Her fra MIRA IKS. Innsendt av Georg Lundeby. 22 posten posten 23 G L I M T F R A A N L E G G – A N S AT T E S E G N E B I L D E R MONTEBELLORITTET 23. MAI Montebellorittet er et terrengsykkkelritt som går fra Sande i Vestfold til Konnerud i Drammen. Rittet er inndelt i flere klasser med ulike løypelengder. Fra ES stilte kun en person. Magnus Langlien brukte 1,55,24 på 42 km. BIRKEBEINERLØPET 13. JUNI Birkebeinerløpet ble arrangert for 18. gang og er 21 km (halvmaraton) med start på Birkebeineren Skistadion og målgang ved Håkons Hall, Lillehammer. Løypa går i fint skogsterreng på variert underlag – på sti, kjerreveg, gressbelagt skitrase i gamle OLløyper og sykkelstier. Fra ES stilte to deltakere. Magnus Langlien kom i mål på 1,35,41, mens Kay Grøtta brukte 2,05,18. Fra Oppsal stasjon hvor det lages en rørvegg i forbindelse med nye Østensjøbanen. David Borg som hjelpemann på Casagrande M6. Innsendt av Brede Lunden. Es posten gratulerer med flott innsats. Valg i ES STYRET Ansattrepresentant: Jan Erik Hetlebakke Fredrik Jaksland Vara: Hans Flaten Birger Holtet AMU/BU Ansattrepresentant: Brede Lunden Line Stensrud Vara: Arild Sæther Igor Dusan Tunnelinnslaget rett under bøkeskogen i Larvik. Fra Bommestad-Sky. Innsendt av Tor Håvard Ausland. 24 posten Comacchio M3000 jobber helt inntil autovernet på E-18. Fra Bommestad-Sky. Innsendt av Tor Håvard Ausland. posten 25 PERSONALIA Fra klubbformann Ikke alt er selvfølgelig! Først av alt ønsker jeg alle en god sommer ferie. Det har vært en travel vinter og vår. Vi må ønske hverandre gode dager med godt vær i godt lag enten det er på tur eller hjemme. I skrivende stund er jeg spendt på valgresultatet til ansattes representanter i ES styret, men også representasjonen i Bedriftsutvalget og AMU. Fint at så mange stiller. Utfordringer: Medlemskap i Arbeidsmannsforbundet. Vi arbeider i en bedrift som hele veien forsøker å respektere overenskomster med fagforeninga og samfunnets lover ellers. Det er vi veldig fornøyd med, men det er ingen selvfølge. Det praktiseres heller ingen forskjellsbehandling om du er organisert eller ikke. Det er opp til hver enkelt om å ville være med på dette spleiselaget. Jeg vil oppfordre alle til å være med på å engasjere seg på denne måten og gjøre arbeidsplassen vår god. Medlemskapet gir gode og rimelige forsikringsavtaler i tillegg. Ta kontakt med meg eller en organisert kollega, så kan vi si mer om hvilke fordeler medlemskap åpner for. En annen praktisk fordel er at ES lettere kan få aksept på tilpassede arbeidstider ved at vi kan søke om dispensasjoner gjennom Arbeidsmannsforbundet. Til høsten skal det være et nytt møte for verneombudene. Kom med innspill til meg om det er emner dere ønsker å få belyst eller tatt opp. Medlemsmøter for oss i ES er vanskelig å gjennomføre. Jeg hører gjerne fra dere om dere har ideer til hvordan vi bedre kan få tatt opp og diskutert saker sammen. Vi sees på jobb igjen etter ferien! Hilsen Birger! Velkommen til oss! Jan-Fredrik Leikanrud (25) kom til vår fundamenteringsavdeling i midten av august 2014. Han er født og oppvokst på Rjukan hvor han nå også er bosatt. Her tok han også utdannelse på mekanisk linje på Rjukan videregående i 2011. Etter skolegang var han lærling på vannkraftverkstedet hos Bilfinger Industrial Services (BIS) i hjembyen. Jan-Fredrik var i ca. 2 års tid utleid via Ace Bemanning. Han jobbet da i Stavanger i oljebransjen, bla hos IKM Testing og Statoil. Etter at det ble vanskeligere med oppdrag i oljebransjen søkte han seg over til bygg og anlegg og startet opp hos oss i fjor høst. Det angrer han ikke på. Han trives svært bra og fremhever hyggelige kolleger og bra miljø. Han er lite eller aldri å se på Rud og trives best ute, sier han. Jan-Fredrik har samboer hjemme på Rjukan. Når forholdene gjør det mulig prøver han å få trent litt. Fødselsdagshilsen I tiden .1.4 – 30.6.15 Bjørn Kristoffersen Reinhard Miglavs Harald Solheim Bjørn Westberg Anders Olsson Petter Kristiansen Terje Flaten Dariusz Iwanicki Denisas Panfilovas (29) kom til vår fundamenteringsavdeling i begynnelsen av november i 2014. Han jobber hovedsakelig som sveiser. Han er født og oppvokst i Østersjøbyen Klaipéda i Litauen. Da han gikk på skole der jobbet han også sammen med faren med metallproduksjon. Han har vært i Norge siden høsten 2012 og bor med samboer på Ljan i Oslo. De gifter seg nå i juli. Denisas har lært seg norsk. I Norge har han gjennom Jobs Bemanning vært utleiet til Ek Mekaniske på Frogner i Sørum og Grunnsikring i Oslo. Hjemme i Litauen har han bla annet jobbet for Würth. Denisas har godkjente papirer som sveiser. Denisas liker seg godt i Entreprenørservice og er glad for at han fikk tilbud om jobb. Han fremhever blant annet det gode kollegiale samholdet. Det å jobbe så mye utendørs kan av og til være en utfordring mener ham. Blant annet med mye vann etc. I fritiden prøver han å få praktisert sine tenniskunnskaper. Han spiller også en del bordtennis. Om vinteren er det snowboard som opptar ham mest. Ove Ivarsson (37) ble ansatt i begynnelsen av mai. Han begynner som anleggsleder i boreavdelingen. Han er født og oppvokst i Jämtland, men bor nå i Uppsala sammen med samboer og datter på 1 år. Ove har tidligere jobbet i Norge, bl.a for Sydvanger, Kirkenes. Her jobbet han som boreoperatør. Han kommer nå fra Atlas Copco Secoroc i Fagersta, Sverige hvor han de tre siste årene jobbet som produktspesialist for borestål. Ove ønsket nye utfordringer og utvikling, og valget falt på Entreprenørservice. Det virket og virker som en spennende bedrift og han håper og tror at han har gjort et riktig valg. Han trives godt og synes at det er et godt miljø med hyggelige kolleger. Ove tok flysertifikat for småfly for to år siden. Sammen med en kamerat har han et en-motors veteranfly. Han prøver å få brukt det av og til. Også på landjorden liker han fart og spenning. Ove driver med ledgends car racing og bilcross. Han har deltatt i løp på Karlskoga. Nina Kvalheim (43) tok fra 1. mai over rollen som HR-sjef for Entreprenørservice etter Kari Johansen. Nina jobber allerede i Skanska Anlegg og har der totalansvaret for HR. Før Nina kom til Skanska jobbet hun noen år i Mills, også der som HR-sjef. Flest yrkesaktive år har Nina fortsatt fra konsulentbransjen hvor hun har jobbet mye med medarbeiderundersøkelser, kompetanseutvikling og lignende. Å nå bli HR-sjef for Entreprenørservice ser Nina på som en spennende mulighet for å bli bedre kjent med en ny bransje, det er veldig annerledes å lage majones enn å jobbe på anleggsprosjekter! I Entreprenørservice vil Nina sitte i ledergruppen og ha fast kontordag på Rud de samme tirsdagene som det er ledermøter. Hun vil da sitte på kontoret rett frem når du kommer inn i resepsjonen og det er bare å stikke innom! Utenom jobb er Nina gift med Espen på 18. året og har to barn på 14 og 11 som heter Simon og Ida. Entreprenørservice takker samtidig for innsatsen Kari Johansen har lagt ned og ønsker Nina velkommen til oss! Vadims Kostrjukovs (46) ble ansatt som sveiser i fundamenteringsavdelingen i begynnelsen av november 2014. Han kommer fra Liepaja i Latvia. Vadims har jobber ca. 10 år i Norge og har lært seg norsk. Hjemme i Latvia har han kone og en datter på 24 år. Han har tidligere jobbet hos Baltic Service og vært utleid på ulike prosjekter, bla på Thuvholmen og også via underentreprenør hos Skanska. I Latvia har han også jobbet for Halten Industries. Vadims liker seg godt både i Norge og hos Entreprenørservice. Han kan godt tenke seg å bosette seg her. På fritiden liker han å gå turer og han har også besøkt mange av hovedstadens museer. I løpet av annet kvartal har boreavdelingen ansatt følgende personer: Kjell Even Johansen (56) Tormod Fuglstad (47) Begge er prosjektansatt for E39 Vik-Julbøen, Kryssing av Romsdalsfjorden. Jubileum 60 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 40 år 35 år I tiden 1.4 – 30.6.15 Henrick Gruszewski John Petter Holtmon Ottar Samskott Tom Runar Hanes Ørjan Gøransson 30 år 15 år 10 år 10 år 5 år Takkekort fra ansatte Tusen takk for hyggelig oppmerksomhet og flott gave jeg fikk til min 50 årsdag, den 17. mars. Nytt timeregistreringssystem ES har besluttet å gå over fra manuelle timelister til elektronisk registrering via timeregistreringssystemet Smartdok. Registreringen gjøres enkelt enten via mobil eller pc. Både Vassbakk & Stol og Marthinsen & Duvholt bruker i dag systemet og lønningsavdelingen så vel som de ansatte har meget gode erfaringer med det. Flere andre mindre Skanskaselskaper er også i ferd med å implementere systemet. Vi regner med å ha det i drift i løpet av inneværende år. Vi vil komme nærmere tilbake med ytterligere informasjon etter ferien. Med vennlig hilsen Roger Høgli 26 posten posten 27 Vår nye betongspruterigg, Reven posten ønsker alle en riktig god sommer! 28 posten
© Copyright 2024