42 // DEBATT
BERGENS TIDENDE ONSDAG 26. AUGUST 2015
disse boligene. De siste måneders medieoppslag om det som karakteriseres som
skandaløse kommunale boligkomplekser
for vanskeligstilte, som kjennetegnes av
rus og kriminelle voldsmiljøer, bekrefter
denne frykten til fulle.
RUS OG BOLIG-RAPPORTEN har en omfat-
tende dokumentasjon om omfanget
og konsekvensene av boligløsheten og
hvilke grupper av rusbrukere som er
mest utsatt. Igjen dokumenteres det at
boligløshet medfører omfattende lidelser
og ekstra økte helseskader av rusavhengigheten. For en som gjennom 20 år har
fulgt ruspolitikken og den ekstreme overdosedødeligheten i Norge, blir det mer og
mer klart at boligsituasjonen for lengst
burde vært satt i sammenheng med de
mange tusen overdosedøde i disse årene.
I hovedsak er det de samme gruppene av
rusbrukere som rammes, både av overdoser og boligløshet. Det er derfor godt
grunnlag for å si at flere dør av overdoser
i boligkø enn i andre køer på rusfeltet.
Til tross for planer og
satsing er det flere, ikke
færre, boligløse personer
med rusproblemer.
Hadde en pasient med fysisk
sykdom blitt sendt «hjem» til
boligløshet, ville det blitt en
helsepolitisk skandale.
LYS I TUNNELEN: Regjeringen vil endre forskrift om finansiering av utleieboliger ved å frata kommunenes enerett på HusbankfinanFOTO: MARK HUBSKYI
siering. Det vil komme rusfrie «Fredrik» til gode, skriver Erling Pedersen.
RUSFRIHET e Etter ni måneder som rusfri står
Fredrik fremdeles uten et rusfritt botilbud.
Ett skritt frem
og tre tilbake
KRONIKK
ERLING PEDERSEN
Adm. direktør
Bergensklinikkene
ble en rekke innleggelser i somatisk
sykehus, psykiatrisk sykehus og avrusingsopphold.
hodet er klart og at fremtiden er
lys etter et langt behandlingsopphold på en rusklinikk. Han
flytter inn i en kommunalbolig
i et rusbelastet område, men sier at dette
skal gå fint. «Jeg kan låse døren. Jeg
trenger ikke kontakt med naboer. Jeg kan
holde meg for meg selv og jeg kan trene
på fritiden.»
FREDRIKS HISTORIE er ikke enestående.
Vi ser en trend med økt boligløshet og
uegnede boforhold for stadig flere av de
160 pasientene Bergensklinikkene daglig
møter i rusbehandling.
Gjennom årene har det blitt lovet flere
boligløsninger for rusbrukere og personer i rehabilitering. Opptrappingsplan
for rusfeltet 2009-2012, Stoltenbergutvalgets rapport om narkotikapolitikken i 2010, Stortingsmelding om ruspolitikken «Se meg» 2012, og ikke minst i
lokale rusplaner. Men til tross for planer
og satsing viste Boligtellingen 2013 flere,
og ikke færre, boligløse personer med
rusproblemer.
DET GIKK IKKE LANG TID før dette ble for
KANSKJE VAR DET denne utviklingen helse-
F
REDRIK FØLER AT kroppen er sterk,
vanskelig. Daglige tilbud om rusmidler
i oppgangen, husbråk, innbrudd, trusler
og vold ble for mye, og trening var ikke
nok til å dempe angsten og ubehaget.
Den store helsegevinsten etter behandlingsoppholdet ble kortvarig. Resultatet
minister Bent Høie (H) ville vite mer om
da han bestilte Rus og Bolig (NIBR2015).
En rapport som bekrefter at mye fortsatt
går galt, når hele 40 prosent av ruspasientene (4000 pr. år) etter endt rusbehandling ikke mottas med bolig i kommunene,
men tvert imot med boligløshet. Og det
er brukere av illegale stoffer som særlig
ender opp som boligløse. Sett med lokale
øyne vil det med stor sikkerhet bety at et
flertall av rusbrukerne fra Nygårdsparken, som i dag oppholder seg i sentrale
byrom, er boligløse.
En trygg og god boligløsning å se frem
til er ofte avgjørende for om den enkelte
pasient skal lykkes i å holde seg rusfri. Det
hjelper lite at rusklinikkene lykkes stadig
bedre i sine behandlingsopplegg når
boligløshet eller mindreverdige boliger
i rusbelastede miljøer møter stadig flere
ferdigbehandle pasienter. Eller som to
pasienter uttrykker det i NIBR-rapporten:
«Jeg hadde vært rusfri om jeg hadde hatt
en bolig.» Og: «Får du ikke bolig når du er
ferdigbehandlet havner du på en sofa hos
en kompis, du flytter rundt: Det er da det
er lett å ta en overdose.»
HELSEMINISTER Bent Høie (H) vet at hadde
en pasient med en fysisk sykdom blitt
sendt «hjem» til boligløshet etter endt
sykehusbehandling, ville det ha blitt en
helsepolitisk skandale. Og med stor sannsynlighet blitt et hett tema i kommunevalgkampen. Mens disse pasientene
blir sikret av Samhandlingsreformen, er
ruspasientene i reformens forskrift unntatt fra det sikkerhetsnettet som hindrer
somatiske pasienter å bli sendt hjem fra
sykehuset uten å ha et hjem.
Helsepolitikerne har dermed akseptert at 4000 boligløse ruspasienter årlig
skal sendes «hjem» fra rusbehandling,
selv om kommunene ifølge NIBR ikke har
fremskaffet bolig. Rapporten bør gjøre
det lett for dagens regjering, som har satt
rusfeltets utfordringer høyt opp på dagsordenen, å endre denne forskriften. Og
likestille og inkludere også ruspasientene
i Samhandlingsreformens sikkerhetsnett.
LIKE ILLUSTRERENDE for boligpolitikken
er det når 50 prosent av pasientene
som allerede bor i kommunal bolig, slik
Fredrik gjorde, oppgir at de er utrygge i
SAMTIDIG ER DET grunn til å advare om at
de overdosestrategiene politikerne i dag
omgir seg med, uten et reelt boligfokus,
kun blir et ruspolitisk skuebrød. Dette
inkluderer kranglingen om bruk av heroin i LAR og etablering av sprøyterom.
Fortsetter denne politikken kan vi se
frem til at offentlige byrom ikke bare vil
være sprøyterom for husløse rusbrukere,
men også det nærmeste disse gruppene
kommer et oppholdsrom; et hjem og en
bolig.
FREDRIK VALGTE å satse på nytt i behand-
ling. Men etter ni måneder som rusfri
står han fremdeles uten et rusfritt botilbud. Han har søkt om boligbytte og fått
avslag. Han skal «hjem» til samme bolig
og vise at han klarer å holde seg rusfri der
over tid, før det vurderes om han skal få
en annen bolig i mindre belastet miljø.
Sammen med behandlere klager han på
avslaget. Siden han kan vise til et vellykket rehabiliteringsopphold blir han etter
hvert møtt på klagen med kønummer 379
til rusfri bolig. Det er få uker til utskrivelse fra rusbehandling, men for Fredrik
blir det år å vente på den rusfrie boligen.
ER DET DA intet lys i den boligløshetstun-
nelen som Fredrik og andre ruspasienter
befinner seg i? Jo, faktisk. Regjeringen vil
nå endre forskrift om finansiering av utleieboliger ved å fravriste kommunenes
enerett på Husbankfinansiering av disse.
Og ikke minst gi ideelle organisasjoner i
rusfeltet som Stiftelsen Bergensklinikkene og Tyrilistiftelsen, samt Kirkens
Bymisjon med flere, mulighet til å kunne
bistå ruspasienter i behandling både med
finansiering av og oppfølging i egen bolig.
Ruspasientene vil i fremtiden kunne bli
møtt med dette tilbudet i 50 prosent av
rusklinikkene som i dag er ideelle.
IKKE MINST gir det oss muligheten til å ko-
piere suksessmodellen Housing First fra
USA, hvor nettopp ideelle organisasjoner
lykkes med å fremskaffe boliger til rusbrukere utenfor forvaltningssystemers
barrierer. Samme suksess trengs i norsk
sammenheng, og det haster.
Kronikk til Bergens Tidende: [email protected] - maks. lengde på kronikk er 6500 tegn inkl. mellomrom - legg ved portrettfoto. Vi forbeholder oss retten til valg av publiseringsplattform, forkorting og redigering av innsendte innlegg.