42 // debatt Bergens Tidende søndag 24. novemBer 2013 Dårligere tilbuD e Mennesker med diabetes 2 skal få helsehjelp i sin hjemkommune, men de fleste kommuner mangler den organisering og tverrfaglige kompetanse som pasientgruppen trenger. Tilbudet til pasienter med diabetes 2 er blitt dårligere. Diabetesomsorg uten styring Helsepolitikk A ChrisTina Foss, professor ingriD ruuD KnuTsen, post doc Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo nslAgsvis 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Om lag halvparten av disse vet ikke om det selv. Hvert år får 6000-7000 diagnosen diabetes 2. I tillegg til legemidler behandles sykdommen med livsstiltiltak, som regelmessig mosjon og et sunt kosthold. Oddvar Solli har i en relativt ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo beregnet at 2,4 prosent av det nasjonale helsebudsjettet går til behandling av diabetes. Sykdommen er forbundet med en rekke komplikasjoner; forhøyet risiko for hjerteog karsykdom, skader på blodårer, nerver og indre organer. Å forebygge gir ikke bare mindre lidelser for den enkelte, det utgjør også en stor besparelse for samfunnet. Sahlgrenska Akademiet i Göteborg har beregnet at det i snitt koster 70.000 kroner årlig å lege et diabetisk fotsår. Amputasjon beløper seg til opp mot en million kroner. Kommunehelsetjenesteloven stiller ikke nærmere krav til hvordan tjenestene til pasientgruppen skal organiseres. På Nasjonalt Diabetesforum ble det vist til at kommunene har liten innsikt i tilbudet diabetespasientene faktisk får, og at mangelen på sentral styring gir forskjellig tilbud fra kommune til kommune og fra fastlege til fastlege. Pasientene med diabetes 2 som utvikler senkomplikasjoner er tradisjonelt blitt henvist til sykehus. Etter samhandlingsreformen ble innført er nedbyggingen av tilbudet i gang uten at tilsvarende tilbud er bygget opp i kommunene. Fastlegen er sentral i oppfølgingen av pasienter med diabetes 2. Under innføringen av fastlegeordningen i 2001 ble legenes forhold til kommunen regulert slik at de aller fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende. Legene ansetter selv sine medarbeidere på kontoret. I hvilken grad de vil knytte til seg medarbeidere med spesialkompetanse, slik som diabetessykepleier og ernæringsfysiolog, er et spørsmål om økonomi. Det handler antagelig også om holdninger til tverrfaglig samarbeid. Den norske modellen gjør at allmennlegetjenesten til en viss grad er frikoblet fra resten av det kommunale helsestellet. Fastlegene er både selvstendig næringsdrivende og en del av kommunens helsetjeneste. Oppbygging av et tverrfaglig tilbud blir avhengig av legens vilje, og ordningen påvirker kommunens mulighet for oversikt og styring. ØKt AnsvAr til kommunene, «frikobling» av legene og økt satsing på frivillige i helsefremmende arbeid er sentral i helsepolitikk i flere europeiske land. Tverrfaglig tilnærming av helsepersonell med spesialkompetanse har vist seg å kunne halvere amputasjonshyppigheten ved diabetes 2. Hos fastlegen er hovedfokus medisinsk behandling. Hos diabetessykepleieren tar Dyrt: Diabetes 2 er forbundet med en rekke komplikasjoner. Det koster i snitt 70.000 kroner årlig å lege et diabetisk fotsår. Amputasjon beløper seg til opp mot en million kroner. arkivfoto: Silje katrine robinSon pasienter i større grad opp utfordringer de har med diabetes i hverdagen. En diabetessykepleier har spesialutdanning i både medisinske og psykososiale sider ved sykdommen. Endring av livsstil krever tid til samtale – mer tid enn legens gjennomsnittlige 15 minutter. Forskning har vist at kommunalt tilsatte sykepleiere avdekker pasienter som har, eller står i faresonen for å utvikle diabetes 2. Å oppdage sykdommen tidlig reduserer faren for senkomplikasjoner. På tross av denne kunnskapen har svært få kommuner ansatt diabetessykepleiere. Vi vet at diabetes 2 rammer befolkningsgrupper ulikt, avhengig blant annet av kulturell bakgrunn, utdannelse og yrke. Tverrfaglige tilbud har vist seg å Tverrfaglig tilnærming av helsepersonell med spesialkompetanse har vist seg å kunne halvere amputasjonshyppigheten ved diabetes 2 være viktig for å se sykdommen i sammenheng med pasientens totale situasjon, og bidrar derved til at mennesker med ulik bakgrunn kan få likeverdige tilbud. Fastlegene må utvilsomt ha en viktig rolle i omsorgen til mennesker med diabetes 2, men det kan ikke være opp til den enkelte fastlege i hvilken grad han/hun vil bidra i tverrfaglige team. fakta Diabetes 2 Opptrer oftest hos personer over 40 år og er hyppigere blant overvektige. Forekomsten øker med alderen n En alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, blindhet, sår på føttene og amputasjoner n Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles n Mange diabetikere går lenge før diagnosen blir stilt, fordi symptomene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er sterk tørste, hyppig vannlating, og vekttap (type 1 diabetes) uten opplagt grunn n kilde: Wikipedia og frivillighet, med tilbud om hjelp til å komme i gang med fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og røykeslutt. Våren 2013 undersøkte vi samarbeidet mellom aktørene i kommunes helsetilbud. Vi fant at de ulike aktørene har lite kunnskaper om hverandres aktiviteter og følgelig ikke samarbeider om et bredt tilbud til diabetespasientene. Tilbudene er heller ikke knyttet til særskilte behov hos diabetespasienter og de som bidrar har ikke nødvendigvis spesifikk kompetanse om diabetes. Kommunens tilbud til mennesker med diabetes 2 blir da ofte fastlegen på den ene siden – og en mosjonsgruppe på den andre siden. Det er ikke tilstrekkelig. Livsstilsendringer er svært krevende; for den som skal hjelpe og for den som skal endre. «vi må fØre en helsefremmende politikk på alle samfunnsområder,» sa helseminister Høie til Dagens Medisin (2/9-13). Den sterke økningen av diabetes 2 i den norske befolkningen viser behovet for en målrettet satsing i kommunene. I dag veier kortsiktige økonomiske hensyn for tungt på vektskålen i kommunebudsjettene. På litt sikt er dette en dyr løsning for kommunene og pasientene må betale med unødvendige plager. I tillegg til fastleger og lavterskeltilbud bør det sikres at kommunene har tilgang til fagfolk med spesialkompetanse på oppfølging av diabetes 2, slik som diabetessykepleiere og ernæringsfysiologer har. Utfordringen er din Høie – vi venter på tiltakene! Kommunene sAtser på frisklivssentraler Kronikk til Bergens Tidende: [email protected] - maks. lengde på kronikk er 6500 tegn inkl. mellomrom - legg ved portrettfoto. Vi forbeholder oss retten til valg av publiseringsplattform, forkorting og redigering av innsendte innlegg.