1. No category

Tema: ØKONOMI
Er det penger å tjene
på kjøttfeproduksjon?
Dette er nok et av de mest spurte spørsmålene som stilles til meg som
regnskapsfører og rådgiver innenfor landbruk. Her kan det nok være flere oppfatninger, meninger, driftsopplegg og forutsetninger knyttet til gården og brukeren,
men som en kunde sa til meg «ettersom det er så mange regnskapsførere som også
driver med ammeku, så må det da være økonomi i denne produksjonen».
Tekst: Hans Petter Dobloug
Som nevnt er det store forskjeller på gårder og gårdbrukere, og sånn
sett så er det vanskelig å lage generelle kalkyler og driftsplaner. Jeg har
derfor valgt å eksemplifisere dette gjennom et gjennomsnittlig gårdsbruk på indre Østlandet som har ca. 360 da dyrket mark og med en
ammekuproduksjon på 30 mordyr med full oppfôring. Gårdens driftsbygning er av eldre karakter, men er fullt ut brukbar og kan brukes til
denne produksjonen i mange år fremover. Gårdbrukeren går med byggeplaner (5 mill.) for å erstatte dagens driftsbygning og for å øke produksjonen opp til 60 mordyr, og er usikker på om han skal fôre opp alle
kalvene selv, samtidig om det lønner seg å rekruttere alle mordyrene
selv i forbindelse med utvidelsen.
For å kunne gi et best mulig svar på dette, har jeg valgt å dele gården
inn i fire virksomheter:
1. Utleie av areal; finne avkastningen på jorda.
2. Grasproduksjon; finne kostnaden med grovfôret og evt. inntjening
på salg av overskuddsfôr.
3. Ammeku; finne ut hvor mye du tjener på ei ku ved salg av kalven
etter ca. 7 mnd.
4. Oppdrett; finne verdien på egen oppfôring av kalvene.
Forutsetninger
14 | TYRmagasinet · 2 · 2015
En rundball er ikke en rundball …
Vi ser ofte at det er store variasjoner i prisen på å produsere en rundball, og hvilke faktorer du legger inn i beregningen. Samtidig er det
også stor forskjell i innholdet og kvaliteten på fôret samt dyrenes evne
til å ta dette opp og nyttiggjøre seg potensialet som ligger i det.
Som vi ser av tabellen nedenfor, så ender vi opp med en pris per
rundball på kr 273,- og en pris på kr 1,83 per FeM. Til sammenligning
ser vi at Nortura i sine kalkyler opererer med en FeM på kr 1,95, som
er en noe høyere pris enn våre kalkyler legger til grunn. En viktig faktor
som vi ikke har tatt stilling til i denne sammenheng er fraktkostnadene
på fôret. Mange er avhengig av tilleggsjord og sannsynligheten for at
denne ligger rett inntil fjøsdøra er liten.
Tema: ØKONOMI
FOTO:
VEGARD URSET
ØkonomiRådgivning AS
FA K TA
• ØkonomiRådgivning AS er en frittstående
sammenslutning av i alt 6 privateide regnskapsog rådgivningskontorer i Hedmark og Oppland.
Ku er ku og kalv er kalv …
Når vi setter opp beregningene for henholdsvis ammeku og oppdrett, er
det som vist en kostpris på rundballer som legges til grunn for grovfôrkostnadene, mens det er salgsprisen på kalven som legges til grunn som
kostnad for oppdrett korrigert for dødelighet. Det er lagt opp til en fôringsstrategi på ammekua hvor det i stor grad skal benyttes grovfôr av gras
og noe halm, og lite bruk av kraftfôr (1 kg fra kalving til beiteslipp). Bruken
av kraftfôr kontra grovfôr er det mange ulike oppfatninger rundt, og avhenger i stor grad av tilgangen på grovfôr, transportkostnader samt selve
produksjonskostnaden. Vi ser også at mange gårder benytter areal til gras
som ikke er egnet til kornproduksjon, og som gjør at forrentningen på
arealet settes betydelig lavere og derav lavere grovfôrkostnader.
• Hans Petter Dobloug er utdannet siviløkonom
fra Handelshøyskolen BI og er daglig leder i
ØkCon AS. Dette er et heleid datterselskap av
ØkonomiRådgivning Brumunddal AS som også
holder til samme sted. ØkCon består av fem
rådgivere som konsentrerer seg om økonomisk
analyse, rådgivning og driftsledelse hos alle
kundene til ØkonomiRådgivning AS. Dobloug
holder også foredrag om driftsledelse i landbruket
ved ulike anledninger bla. Norsvinskolen. I tillegg
driver han ammekuproduksjon sammen med sin
bror på hjemgården i Brumund.
• ØkonomiRådgivning AS har sitt hovedkontor
i Brumunddal med 20 ansatte. Selskapet har
også avdelingskontorer på Gjøvik og Elverum
samt i Solør og Næroset med ytterligere
25 ansatte.
Plastplater til alle formål
» Melkerom
» Teknisk rom
» Våtrom
» Husdyrrom
» egnet til ALLE dyreslag
» upåvirket av fukt og skitt
» enkle å holde rene/vaske
» lette å bearbeide/montere
Stort utvalg av lagerførte varer i Norge | Tykkelse 1,5 – 42 mm
www.bergerud-gaard.no
1735 Varteig | Tlf. 918 45 004
ole @ bergerud-gaard.no
Nå er TYR på facebook,
søk oss opp og vær med
i diskusjonene!
TYRmagasinet ·2 · 2015
| 15
Tema: ØKONOMI
Vil en fremtidig investering lønne seg?
Oppsummert for gården får vi følgende beregnet resultat før renter
og avskrivninger (før og etter investering):
Hvordan vil da en investering på 5 mill. over 25 år med 4 % rente kunne
forsvares med dette økte bidraget? For enkelhets skyld legger vi til
grunn at avdragstid og avskrivningstid er lik og således at det bedriftsøkonomiske verditapet på driftsbygningen er lik hvert år. Jeg har valgt å
fokusere kun på likviditetsvirkningen av investeringen (ikke egenkapitalutvikling, skattemessige regler og –tilpasninger), da likviditet erfaringsmessig er det området hvor gårdbrukeren sliter mest og hovedsakelig
er det dette som også bankene er ute etter.
16 | TYRmagasinet · 2 · 2015
Det er jo ingen tvil om at investeringen er lønnsom fra første dag (merket gult), og skyldes mye at bruket har en produksjon og varebeholdning/buskap som allerede er på plass og er finansiert. Når det kommer
til spørsmålet rundt egenrekruttering av økningen i antall ammekuer,
så ser vi her at du taper nesten 320.000,- på å rekruttere selv (merket
mørk blå). Hovedsakelig skyldes dette at du ikke får full effekt på fjøset
fra første dag, og taper potensielt dekningsbidrag. Tiden som er lagt til
grunn for egenrekruttering er beregnet over en 4 års periode, men dette
avhengig i stor grad av hvor «heldig» du er på fjøset. Det som samtidig
taler for å kjøpe ekstra dyr fra første dag er at du kan kjøpe kvalitetsdyr,
og ikke drar med deg alle egne «utskudd» fra din egen produksjon som
ellers bør slaktes ut. Imidlertid kan også god planlegging i årene før
investeringen gjøre at du øke opp besetningen ved å leie plass hos andre
produsenter, slik at du selv kan fylle opp fjøset når det står klart.
Det som er litt skremmende ut ifra oversikten (merket lyseblå), er du
bruker ca.16 år på å ta igjen den «tapte» likviditeten på investeringen
kontra det å ha produksjonen med dagens driftsapparat. I denne sammenhengen er det ikke tatt hensyn til at det har vært en buskapsoppbygning, som ganske raskt kan omsettes i penger.