Referat paneldebatt miljømelkseminar 30.oktober Debattleder: Rose Bergslid Innledninger: Ivar Bakken, Landbruk Nordvest: Viktig med rask formidling fra forskning til landbruksrådgivinga. Stor variasjon i næringsstoffutnyttelse mellom bruk, mer enn mellom driftsform. Hva er årsaken? Sentralt står utnyttelse av grovfôr og kraftfôr. Står fast at god agronomi er viktig. Hva er god agronomi? Forskjellige resultat på gårder som ser ut til å ha like forutsetninger og har gjort det samme. Greier en i miljømelkprosjektet å finne faktorer en kan gjøre noe med? Ser ut at fokus på kvalitet på arbeid og timing er viktige faktorer for resultatet. Spennende å se mer på sammenhengende mellom tallene i milljømelkprosjektet. Følge gode råd konvensjonelt: utnytte P og K i husdyrgjødsla. Kløveren er viktig. Håper teorien til Bart Van Gool om at tiltak som gir godt miljø også gir god økonomi for bonden. Konklusjon: Viktig at prosjektet kan finne hva som skiller brukene som får god utnyttelse av næringsstoff og de som ikke gjør det. Anitra Lindås, TINE Midt-Norge: Fôring et vanskelig tema. Blir glad når økonomihensyn og miljøhensyn drar i riktig retning. I praksis er det ofte ikke slik. Blant annet fordi arbeidskraften er dyr i forhold til energipriser og kraftfôrprisen. Viktig å ha i bakhodet hva som er poenget med norsk matproduksjon og hva vi vil med det? Anne Berit Løset, Landbruksdirektør i Møre og Romsdal: Har vært en spennende dag. Målet er å ha en økt bruk av FoU- basert kunnskap i den utøvende næringa. Veien må være så kort som mulig. Usikker på om at samarbeidet mellom forskning og utøvende næring er god nok. Forskninga har også en viktig rolle inn mot forvaltninga. De fleste har et fokus på best mulig økonomi innenfor gitte rammer. Forvaltninga kan påvirke hva som er rett økonomisk valg. Eks: Premiere god praksis gjennom tilskudd. Men hva er best praksis? Det trenge bonden, rådgivinga og forvaltninga kunnskap om. Sette fokus på samhandling mellom forskning-rådgiving-næring og forvaltning. Selv om et er en sirkel mellom disse er sirkelen for vid i dag. Rådgivinga har en stor påvirkning på hva som skjer i praksis. Rådgivinga er så spesialisert at det er en rådgiver innenfor fjøsdøra og enn annen rådgiver utenfor fjøsdøra. Bonden må sette dette sammen. Hvordan sikre at vi får resultat som gir oss kunnskap og framstilt på en slik måte at den gir direkte praktisk råd på hvordan bonden skal drive sin aktivitet og hvordan forvaltninga gjennom sine ordninger skal stimulere til rett praksis. Forvaltninga har virkemidler å bruke. Arnar Lyche, Møre og Romsdal bondelag: Fantastisk når forskninga skjer på gardsnivå. Dette er komplisert forskning. Dette er veldig bra i miljømelkprosjektet. Viste en plansjeserie; Hva er hovedårsaken til at bonden forurenser? Forhold rundt gjødselspredning, jordpakking. Bruker mer næringsstoff en det er behov for. Sammenlignet jordbruk og fiskeoppdrett. Jordbruket tenker ressursutnytting og resirkulering og kretsløp for næringsstoff. Dette gjør ikke oppdrettsnæringa. Viste N-regnskapet og P-regnskapet fra en egen studie. Gjødselplanlegginga på gårdsbruk er for dårlig. En får ikke nok effekt av brukt gjødsel og gjødelplanlegginga bør evalueres. Debatt: Odd Magne Harstad: Rød tråd at det er stor variasjon fra bruk til bruk. De flinke for godt resultat. Problem: Den som gjør det godt får ikke nok igjen for det økonomisk; det er for billig å kjøpe kraftfôr. Skyldes prisforholdet mellom grovfôpris og kraftfôrpris. Dersom en skal øke bruke av grovfôr må dette prismessig lønne seg. Prisen på grovfôr bør ned. Må skille mellom kombinert mjølk/kjøttproduksjon og rein storfekjøttproduksjon. Mest effektivt ut fra fôrforbruk å produsere kjøtt i kombinert mjølk/kjøtt drift enn i ammekubesetninger. For å øke produksjon av storfekjøtt og mjølk bør kutallet stige, mjølkeavdråtten bør ikke øke. Økt mjølkeavdrått gir behov for importere kraftfôrråvarer. Kennet Høyning: Høge grovfôrkostnad pga lave avlinger. Her har rådgivinga en jobb å gjøre. Rådgivinga må hjelpe bonden å sette mål som er enkle å gjennomføre. Anne- Berit Løset: Bør kombinere modellen på næringsstoff/energibalanse med å sette kroner på dette for å se hvordan den da brukes i en rådgivingskontekst for å koble det opp mot økonomi på det enkelte bruk. Ivar Bakken: Uenig med Arnar ang gjødslingsplan. P- og K- forbruket har blitt sterkt redusert ved hjelp av gjødselplan. Ang grovfôrkvalitet: naturgitte forhold for 2,5 høstinger. Vanskelig å få høsta 3. slått pga regn. Da blir ofte 3. slått dårlig kvalitet. «Optifôr» planleggingsprogram er viktig for å få til rett kraftfôrtildeling. Anitra Lindås: Hjorten høster mye fôr i enkelte områder. Matthias Koesling: Hører ofte at det er for dyrt og være medlem av Norsk landbruksrådgiving. Gardbrukerne bruker ofte ulike salgsorganisasjoner som rådgivere. Dette gir uheldige utslag. Bart van Gool: Samme problemstillinger som tidligere. Hovedproblem ang avlinger: dagens grassorter har kanskje 15 % større avlingspotensiale enn de på 80-tallet. Problemet ligger i agronomien. Møter forestillinger om at grovfôr er dyrere enn kraftfôr. Men at normalt sett er grovfôret billigere enn kraftfôr. Så lenge vi ikke utnytter potensialet for grovfôropptak hos kyrne bør vi tenke grovfôrmengde. Dersom en har nok grovfôr bør en tenke kvalitet. Det viser seg at de som har stor produksjon i form av mjølk og kjøtt for de beste resultatene. Kan lønnes seg å bedre kvaliteten og litt mindre avlinger i stedet for å selge fôr fra gården. Må se på hele på gården. Må utnytte potensialet som god agronomi gir; det gir også best økonomi. Bruk enkle planleggingsverktøy og kalkyler. Hans Erik Wold: Viktig å holde i orden grøftesystem og gammel jord. Stilte spørsmål med tilskuddsordningene. Blir prisgitt politikerne. Det er livsfarlig. Framvekst av ulike siv er et problem. Hvordan får vi satt i orden leiejord? Vedlikehold av grøfter gir avlingsøkning. Tung redskap ødelegger moldjord. Negativ utvikling med store redskap. Det er ikke problem å drive stort, men en mann vinner ikke over, spesielt i forhold til grøfting. Viktig med grøftetilskudd. Anne-Berit Løset: Oppgaven er å sette ut i livet tiltak som er politisk besluttet, det gjelder også grøftetilskuddet. Neste 100 % av tildelt grøftetilskudd i Møre og Romsdal blir benyttet. Rådgivere og bønder planlegger bruken i lag. Ser at leiejord ikke prioriteres til grøfting. Landbrukspolitikken er utfordrende. Det bær være et sterkere samarbeid mellom forvaltning og landbruket selv. Håvard Steinshamn: Prisen på kraftfor har ikke endret seg siste 20 åra. Mjølkeprisen har godt mye opp i samme periode. Det lønner seg å øke mjølkeytelsen med kraftfôr. De med høgstytende tjener mest ifølge TINE sin EK. Ingen sammenheng mellom kraftfôrnivå og økonomisk resultat. EK-tallene viste at det var best økonomisk resultat på gårdene med høgst grovfôrpopp. Bart Van Gool: Kraftfôrprosenten er et dårlig mål for økonomi. Ønsker å få oppgitt grovfôropptaket på kukontrollutskrifta. Ureatall må bli mer synlig på utskrifta. Erik Moen: Interessante tall fra Miljømelkprosjektet. Gardbrukerne har glemt 6-tonnsregelen. Mer enn 6 tonn på akselen gir pakking. Kjører med for tunge lass på åkeren. Stadig større og større og bruk gir store traktorer, kjører mye på vei, mye luft i dekka og økt jordpakking. Dette er en viktig problemstilling å ta tak i. Arnar Lyche: Målet med norsk landbrukspolitikk er økt norsk matproduksjon på norske ressurser. Hvordan skal det reint praktisk gjøres? Miljømelkprosjektet kan være med å vise hvordan det gjøres sammen med rådgiverne og utøvere i landbruket. Refererte til et landbrukspolitisk møte: Politikeren utfordrer landbruksutøverne å finne løsninger innen landbruket. Blir utfordret på økonomisk tekning. Må holde på det økologiske og kretsløpstenkning. Det er viktig at økologisk landbruk holder på grunnprinsippene og ikke blir for detaljfokusert. Odd Magne Harstad: Å få opp betydningen av økt grovfôrprodukjson er lang veg å gå fordi det er sterke motkrefter. Det er for eksempel ved nybygg lønnsomt med få båsplasser og høg avdrått. Det medføre større behov for mer kraftfôr. Den samme effekten har stadig større bruk. Her må bondelaget ta grep å diskutere tiltak som reduserer ytelsen. Sissel Hansen: Av og til må du inn i detaljer for å finne svar på spørsmålene du holder på med. Marina Bleken: Støttet Arnar sitt arbeid om næringsbalanser. Vi må se på hva som ligger bak gjødselplanlegging og ta mer hensyn til næringsbalanser. Norske anbefalinger ligger høgest i Europa angående P-gjødsling. Vårt utdanningssystem i landbruket er oppdelt; sterkt skille mellom «fôrproduksjonsstudenter» og «husdyrstudenter». Skillet følges videre til rådgiving og forvaltning. Her trenger FoU-miljøene hjelp fra rådgiving, forvaltning og utøvere for å få mer helhetlige studier ang fôrproduksjon og husdyrfôring. Liv Solemdal: Kanskje stor variasjon mellom økologiske gårder fordi det er forskjellig mål? Målet for drifta på det enkelte bruket må settes opp og respekteres. Et eksempel er den måten som Hans Erik Wold har drevet sin gård på. Enig i at gjødslingsplan er viktig. Kanskje økologisk skal få litt ære for redusert P-gjødsling. Tok mange år før overgjødsling med P ble en anerkjent problemstilling. Økologisk produksjon har vært en spydspiss i arbeidet med god økologi. Bart Van Gool: I rådgiving er motivasjon viktig og det må kunne sies hva som blir det økonomiske resultat. Så settes det opp en tiltaksplan. Fokus på agronomi. Matthias Koesling: Fokus på positive ting om landbruket til media. Må motvirke holdningen om at norsk mat er dyr. Kristine Skarbø: Akkurat tatt over hjemgården. Føler sterkt presset om økt produksjon. Dette er i mot mitt eget ønske om å forvalte naturen og ta vare på et agroøkologisytem for framtidige generasjoner. Vanskelig å vite hvordan en kan gjøre det. Ikke fornøyd med rådgiving fra TINE. Regnet på hvor mye det koster å fôre opp oksekalvene. Fikk svært dårlig lønnsomhet. Ble rådet til å øke kraftfôrmengden og avslutte mjølkeforinga tidlig. Det er ikke lett. Viktig at en ser på sammenhengen på økonomi og økologi. Må se på hvordan driftsøkonomi, samfunnsøkonomi og samfunnsøkologi henger sammen. Dette bør forskninga se mer på. Viste til resultat der store bruk tjener mindre enn hennes eget «småbruk». Arnar Lyche: Odd Magne veldig tydelig på løsninger. Vil arbeide i bondelaget for at disse «bringes til torgs». Mener at det ikke er uviktig med detaljer. Men mener at det er feil vinkling (Grønlund) i klimadebatten. Her trenger vi forskningsmiljøet til Sissel. Ivar Bakken: Arealtilskuddet bidrar til lave avlinger og jord langt unna bruket leies. Må finne rett tilskuddstyper, for eksempel tilskudd som reduserer størrelsen på maskiner. På de fleste mjølkeprod bruk er det nok K og P og få gjødselplaner anbefaler innkjøp av P og K. Det bør forskes på planleggingsverktøy som reduserer N-gjødslingsa og fortsatt høg/høgere avling. Katrine Andersen Nesse: Animalia har en nyopprettet stilling innen bærekraft. Seminaret har vært kjempeinteressant og et eksempel på at forskning, rådgiving, næring og forvalting snakker sammen. Sissel Hansen: Redegjorde for en søknad om FoU-prosjekt for å knytte sammen rådgiving og forskning for å finne gode løsninger på den enkelte gård. Referent: Turid Strøm