1. No category

1
2
3
4
Portør er et populært utfartssted i Kragerø, spesielt om
sommeren, men vinteren kan også anbefales. Det tar en
times tid med bil hvis du ikke tar ferja over til Stabbestad. Det er skrevet mye om Portør, men ikke så mye om
alle de innskriftene som er risset inn i svabergene her
ute. Jeg har funnet 8 steder hvor det er risset inn i fjellet. Kanskje det finnes flere innskrifter her ute i havgapet?
Portør er en uthavn som ligger
ytterst på en 4 kilometer lang og
1 kilometer bred halvøy. Hit
søkte skuter inn om natten eller
når det ble dårlig vær. Den er en
kilometer bred. Forbindelsen
med fastlandet har ikke betydd
noe særlig. Båten har vær fremkomstmiddelet for dem som
bodde her ute. Portør er et av
Kragerøs mest populære utfartsmål og feriesteder, men de fleste som ferierer her er hyttefolk.
Navnet Portør består av to ord
”Port” som betyr havn og ”ør”
som kommer av det gammelnorske ordet ”aur” som betyr
grus. Vakthusheia er det høyeste punktet med 22 moh.
Ansteinsvalen, 27 moh. er det
høyeste punktet på nordre Portør. På Vakthusheia står det
gamle vakthuset som ble brukt
av både loser og tolloppsyn. Det
første ble antagelig satt opp
under Napoleonskrigen. Vakthuset ble nedlagt midt på 1960tallet, da lostjenesten ble flyttet
fra Portør. Hytta har tjent en viktig funksjon gjennom mange tiår.
Den nåværende hytta ble trolig
satt opp rundt århundreskiftet
1900. Det var en gammel kikkert
i hytta tidligere, men den er
borte nå. Det står også en optisk
klaffetelegraf her, gjenreist i
1997. Den ble brukt under Napoleonskrigen, en tro kopi av den
som stod der i 1808. Ved vakthuset er det en kompassrose i
fjellet. Den ble risset inn i fjellet for ca. 200 år siden. Bruken
av rosene er noe usikker, men er
knyttet til losene og sjøfarten.
Antakelig var de til både pynt og
nytte. Rosene kan ha tjent som
hjelp til å peile kurs ut til skuter som søkte los. Kanskje satt
losgutten vakt. Ved hjelp av
kompasset kunne han løpe ned i
havna med sikker beskjed om
hvor skuta var observert. Veien
opp til vakthuset gikk på svabergene. Når sola står lavt på
himmelen kan du tydelig se
hvor tråkket har vært. Fjellet
skinner hvor det er slitt ned etter
flere generasjoner. På de bratteste partiene er det boltet fast
trappetrinn i fjellet. Om vinteren kunne det bli veldig glatt.
Før var det 5 loser her ute. Det
var skole med opptil 25 barn.
Det var også barn fra Levang som
gikk på skolen her. Midt på 50tallet var det bare fire barn igjen
på skolen og 8 familier. Dette var
en gang et livlig sentrum langs
kysten. Seilskuter av alle slag
kom og gikk. Mange rodde over
til Risør, det var ikke så mye
lenger enn å ro til Kragerø. Fantebåter var det også her. De holdt
et leven og måtte ofte måtte
jages bort. I 1981 ble det
funnet en båt i mudderet ved gamle Portør
havn, båten var
minst 200 år
gammel.
Det er rester fra den gang Portør var et livlig sentrum langs
kysten.
I 1957 ble veien ut til Portør
påbegynt. Dette ville kanskje
redde de siste restene av fast
bosetting her ute. Midt på 50-tallet kom også elektrisiteten til
Portør. I 2005 er det ca. 11 stk.
med smått og stort som bor her
ute blant alle hyttene. Før veien
var det kun en smal og kronglete sti over glatte svaberg, gjennom myrlendt gress, over private trapper og hager. Det ble også
anlagt vei ned mot Stangnes og
man kom lettere til de flotte
områdene Stangnes og Storholmen. Portør er et av de få steder
i vårt distrikt som har tradisjon
fra vikingtiden.
Brokheller
Brokhelleura i Portør er noen
kjempestore steinblokker. Disse
har blitt benyttet som skjulested
og tildels bosted gjennom
århundrede. Det knytter seg
noen historier til dette stedet.
Inskripsjoner
I årskriftet 1991 for Kragerø og
Skåtøy Historielag spør Johan
Anton Wikander om det finnes
flere kompassroser og innskrifter i Kragerø? Kompassroser er
det nok ikke mange av, men innskrifter er det mye av i Kragerø.
Portør har flere innskrifter. Her
er litt informasjon om de innskrifter som er funnet:
1. Kompassrose. Det står om
denne et annet sted i stykket.
2. Denne innskriften er av nyere
dato. Det er Mona Danielsen,
datter av Gerda Helena Olsen
f.1922 som har risset dette inn i
fjellet. Det er risset inn MD 1969.
3. Inskripsjonen HNA RMØ 1858.
RMØ står for Robert Muldrup
Østrem. Han var tollkontrollør i
Portør i tiden 1871–1875. Han var
født i Risør 1835 og var sønn av
tollbetjent Hans Christian Østrem. Han var da 23 år når han risset inn initialene sine. Familien
Østrem bodde tidligere på Studsholmen. I årsskriftet 1991 til Kragerø og Skåtøy Historielag har de
skrevet 1858, men det kan være
1853, og initialene HNA er det
ikke funnet ut av.
4. Det er Jens Sörensen Portør,
født 1855 - Sören Martinius Sörensen Portør, født 1858 - Knut
Andreas Sörensen Portør, født
1859 som skal ha risset dette
inn. De har da vært 19, 16 og 15
år gamle i 1874, når dette ble risset inn. De var barna til Sören
Jensen, f.1821, d.1900 og Aase
Martine Jensdatter, f.1822,
d.1868. Det er flere inskripsjoner her, men veldig vanskelig å
tyde.
5. Det kan være Birger Andersen
Portør som har risset dette inn i
fjellet. Det står BAP 17-3-29.
Årstallet må være 1929.
6. Har ikke funnet ut noe om
denne inskripsjonen. Det er en
ved navn Birger Andersen som
har bodd her ute. Han har også
risset inn en annen plass her ute.
7. Denne inskriften er helt lik
den som er risset inn litt ovenfor, men denne er speilvendt.
Kanskje det var noen som sa til
ham at han hadde risset det
speilvendt og at han derfor risset
en til, rettvendt. Det var ikke
uvanlig at det ble skrevet speilvendt før i tiden, de fleste var
sjømenn og var ikke veldig skrivekyndige. I Kragerø og Skåtøy
Historielags årsskrift 1991 står
det skrevet om denne innskriften. Det står som følger:
Innskriften må leses enten
"(15)91 MK" eller
"(16)91 MK". Den
er hugget inn
av en sjømann som en gang i
tiden søkte ly i Portør. Dette kan
være feil.
8. Inskripsjonen KMIP. Denne
innskriften står også et annet
sted på fjellet, men speilvendt.
Merkelig! KM er nok et navn, 1tallene har en splitt nederst som
var vanlig på 15- 16- og 1700-tallet. Men jeg synes det er en prikk
over, da må det være bokstaven
i. P kan stå for stedsnavn som i
dette tilfelle er Portør. Det er
også noen uleselige tegn rundt
denne inskripsjonen.
Storholmen
Det ble sagt at Storholmen var
den fineste badeholmen i hele
Norges land. Det skal være Kragerøs eneste ordentlige ”laguneøy.
Stranda i ”lagunen” er lang og
grunn. Holmen har den samme
naturen som Stangnes og Portør,
og alle de andre øyene ut mot
havet. Storholmen ligger ca. 200
meter utenfor Stangnes.
Alle blir overrasket over
denne øya første gangen de
besøker den. Midt på 1950-tallet
kjøpte Kragerø kommune holmen av familiene Ekerne og
Levang. Holmen ble gjort om til
friareal og er sikret for allmenheten i all fremtid? Storholmen
er den største holmen på kysten
fra Portør til Aust-Agder. Kragerø Fjordbåtselskap hadde daglige turer til Storholmen etter at
Kragerø kommune hadde kjøpt
holmen. Det var rutebil fra Stabbestad som korresponderte med
ferje til Levangskilen. Folk kunne
nå reise daglig til Storholmen på
denne måten.
5
Stangnes
Her ute finner du et av Kragerøs
fineste friområder.
På Stangnes har det bodd folk
siden 1700-tallet. Fra parkeringsplassen ut til Stanges er det
ca. 300 meter. Bryggerhuset fra
den tida står fremdeles. Nåværende bolighus på Stangnes er
fra 1870-årene, og det står like
støtt den dag i dag.
6
Kilde: Med god hjelp
av Anton Klausen
www.turer.no
Tekst, foto og tegning:
Morten Rugtveit
7
8