1. No category

26
Harstad Tidende Lørdag 14. mars 2015
Hvordan skal Harsta
jestad.
Harstad konkurrerer
for å kunne bli en
Byen rundt Torvet
livskraftig og attraktiv Trekker vi en sirkel rundt Tormed en radius på 1 km, så
by sammen med andre vet
skal de viktigste aktivitetene
ligge der, om Harstad skal bli
mindre byer.
Byer med 25 -50.000 innbyggere i Norge, har for liten «kritisk masse», vokser ikke nok og
sliter med å tiltrekke seg flere
attraktive,
kunnskapsrike
innbyggere og et næringsliv
der disse vil jobbe. De mindre
byene er derfor helt avhengig
av en sentrumspolitikk der en
faglig kompetent administrasjon og kloke politikere tenker langsiktig for å gjøre det så
godt som mulig, selv om byen
er liten. Harstad ligger i dag på
21. plass i størrelse av landets
byer med 24.676 innbyggere.
I NHO kommune NM sin
kommunekåring, er Harstad
vurdert til å ligge på en 163.
plass av landets 428 kommuner. Kriteriene for vurderingen er blant annet arbeidsmarked (176), demografi (131),
kompetanse (151), lokal bærekraft (218) og kommunal økonomi (214). Trøsten er at Harstad har steget fra 257. plass i
2008 til 163. plass i 2014, så vi
er på øvre halvdel av tabellen.
Til sammenligning så ligger
Narvik på 134. plass og Alta på
64. plass. I fylket ligger vi på 4.
plass.
Attraktive byer
Den kjente amerikanske byforskeren Richard Florida har
deltatt på Harstadkonferansen
med foredrag. Han er opptatt
av at viktige innbyggere med
høy kreativitet og utdannelse,
som alle byer kjemper om, er
tiltrukket av den tradisjonelle
europeiske byen med stor tetthet av aktiviteter og folkeliv.
Det lønner seg med tetthet
mellom aktiviteter, og tettheten lar seg bare realisere når
arealpolitikken og transportpolitikken er samordnet. Dette betyr at Harstadpakken må
kombineres med riktig bruk
av arealene i sentrum, om den
skal gi god byutviklingseffekt.
Harstad ble heldigvis ikke
bombet under krigen, slik
nabobyen Narvik ble. Vi har
derfor et sentrum som en liten
klassisk, europeisk by med
mange
sammenhengende
karrelignede by kvartaler
med gårdsrom og et tettbygd
omkringliggende
boligområde i åsene. Kvartalene har
små og store typer bygninger
i mange stilarter med mange
aktiviteter og en tradisjonsbærende verftsindustri mot
sør og nord. Byen er utviklet langsomt over 120 år av
private og offentlige aktører
langs sjøkanten. På grunn av
arealknapphet har byen blitt
tett og arealbehov har måttet
bli løst med fyllinger i sjøen
til nye kvartal langs Sjøgata,
Havnegata og innover mot Sel-
en attraktiv og framtidsretta
by som er bærekraftig og tar
sitt ansvar for klimagassreduksjoner.
De fleste synes at ved en
avstand på en kilometer til
sentrum, er det greit å gå eller
sykle og de kan vanligvis la
bilen stå hjemme om en har
gode fortau og sykkelfiler og
det ikke er for bratt. Når boliger og de fleste viktige private
og offentlige tjenestetilbud og
arbeidsplasser ligger innenfor
denne radiusen, skaper det en
høy tetthet av aktiviteter med
mulighet til å realisere ringvirkninger.
Regjeringen har i år erklært
at vi skal redusere vårt klimautslipp med 40% innen 2030.
Det er i kommunene denne
reduksjonen skal skje og Harstad må ta ansvar. Hva kommunene konkret skal gjøre, er
ikke avklart av regjeringen.
Men en fortetting og aktivisering av sentrum vil redusere
bilbruken betydelig og føre
til redusert utslipp av klimagasser og renere luft og gi en
stor helsemessig gevinst ved
mosjon. De største og nye bygningene innenfor sirkelen kan
tilknyttes fjernvarmeanlegget
på Seljestad, og slik bruke fornybar energi til oppvarming.
Harstad sentrum er det viktigste trafikknutepunktet med
kollektivterminal for buss og
båt og havn med Hurtigrute og
hurtigbåter.
Her ligger de viktigste
offentlige institusjonene som
rådhus med kommuneadministrasjon og politisk arena,
sykehuset, høyskolen, Vinmonopolet, politistasjonen, tingretten, statlige arbeidsplasser
innen oljedirektoratet, NAV,
forsvaret og riksrevisjonen,
samt badeland i fjellet og fotballstadion i Parken. I tillegg
har kulturbyen Harstad sitt
kulturhus, kino, kulturskole,
FINN, Divisjonsmusikken og
Musikk i Troms her.
Her ligger Torvet med gater
og Generalhaven som arena
for 1. og 17. mai arrangementer, åpning av festspillene,
politiske
demonstrasjoner,
Bakgårdsfestivalen og Arctic
Race of Norway. Byens demokratiske sentrum er hvor alle
folk kan møtes offentlig. Her
ligger også private aktører
med arbeidsplasser og tjenesteyting, detaljhandel, kontorer, handverkere og kulturbærende industri innen verftsindustrien, finansinstitusjoner,
hoteller og ikke minst en godt
utbygd restaurantnæring med
dyktige kokker.
I tillegg har sentrum ved
fortetting av tilliggende boligområder og kvartaler plass
til hundrevis nye boliger for
enslige og familier som kan gi
næringsgrunnlag og folkeliv i
sentrum hele døgnet.
Arealkrevende virksomheter til travbane, friidrett og
hvite- og brunevarer, lager og
plasskrevende industri og bilsalg med verksteder har funnet sin plass utenfor sentrum.
Dette er en riktig prioritering
av arealbruken i sentrum.
Harstads strategi
De siste 30 årene har kommunepolitikerne i Harstad og
kommuneadministrasjonen
dessverre arbeidet ut fra en
forelda byutviklingsstrategi
fra 60 tallet. Denne har vært
basert på etablering av to konkurrerende bydelssentre til
sentrum, basert på privatbilisme uten avgiftsparkering.
Dette har svekket Harstad bys
attraksjon, konkurransekraft
og utvikling. Ved flytting av
byfunksjoner ut av sentrum
har klimagassutslippene økt.
Begge de nye bydlelsentrene
har nå godkjente planer for
store utbygginger med parkeringshus uten avgiftsparkering. Hos Sjøkanten har utbyggingen allerede startet opp og
vil stå ferdig i 2017.
Den mest negative beslutningen etter mitt syn, var
lokalisering av Statoilbygget i
Medkila samt etableringen av
Kanebogen senter som avlastningssenter utenfor byen.
I tillegg har kommunen
praktisert et diskriminerende
regelverk for sentrum som
angir antall parkeringsplasser
som en krever at utbygger skal
disponere på egen tomt. Dersom en ikke har plass til dette,
gebyrlegges en med kr 55.000
pr bil. Med den tette kvartalsstruktur i byen, er dette svært
krevende og vanligvis ikke
mulig å få til uten å fylle hele 1.
etasje og gårdsrom med biler.
Resultatet er manglende nyetableringer i kvartalsstrukturen og døde, uinteressante
gårdsrom og fasader mot fortauet.
Byutviklingsstrategien,
sammen med bransjeglidning, har redusert handelen i
sentrum dramatisk. Detaljvarehandelen er redusert til 22%.
De lokale dagligvarebutikkene har et for enkelt utvalg. Det
gjør at de som bor i byen ofte
må kjøre til sentrene utenfor
byen for å fylle handlenettene
sine. Det er slik svært viktig
for sentrum at Bysenteret i
Hvedings kvartalet nå planlegger utbygging med en større dagligvarebutikk.
En ny bydel
Etableringen av Sjøkanten
senter er en stor utfordring for
byen. Heldigvis ligger dette
største kjøpesenteret kun ca
1km fra Torvet. Det kan med
kloke valg og gode økonomis-
ke tider utvikles sammen med
det nye Statoilbygget til en
ny levende bydel som henger
sammen med sentrum. Men
uansett vil tyngdepunktet bli
flyttet sørover med nye store
aktører som Jula og XXL sport.
Utstyrs- og sportsbutikker i
sentrum og i regionen går mot
magre tider.
Området er større enn
dagens sentrum i areal, og har
mange muligheter. Utnyttes
mulighetene på riktig måte
med utbygging av en kvartalsstruktur med mange typer
aktiviteter og formål kan dette
bli en levende bydel. I tillegg
til næringsbygg sammen med
Statoilbygget og Kaarbøverftet
med ny tørrdokk må området
inneholde nye familieboliger og barnehage. Med kulturaktiviteter og bevertning
i historiske verna bygg, og en
sammenbindende Stien langs
sjøen kan området bli et aktivum til å fornye og komplettere byen de neste tiårene.
Jobber en med monokulturer
som kun næringsareal så vil
en ikke lykkes med å skape en
levende bydel.
Boliger og transport
Mange store eneboligfelt er
utviklet i bygdene sør for sentrum med investering i kostbar infrastruktur, barneskole
og store driftsutgifter. Boligene underbygger kjøpesentre med kunder som pendler
til og fra arbeidet i byen og
på Stangnes. Antall beboere
i selve sentrum er etter hvert
blitt redusert. I 2012 bodde
det 15% innenfor 1 km fra sentrum og 30% innenfor 2 km
fra sentrum. Innenfor 3km fra
sentrum er fortsatt sentrum
det største bydelssenteret med
46% av befolkningen.
Bruk av privatbil til arbeidsplassene er stor da det ikke er
satset på kollektivtransport de
siste ti årene. Den er redusert
til ca. 5% av reisende på strekningen. Dette er langt under
landsgjennomsnittet for bruk
av kollektivtransport. Harstadpakken har tatt mål av seg
til å rette opp dette.
Private aktører har i hovedsak stått for den positive utviklingen i sentrum
Heldigvis har private aktører tatt svært viktige initiativ som har gitt byen positiv
utvikling på noen avgjørende
områder i sentrum. Høyskolen ble bygd på Hamnneset
og ikke i Medkila som kommunen planla. Statoil sitt nye
administrasjonsbygg bygges
på Kaarbøverftet istedenfor på Stangnes. Kommunen
arbeidet for og har brukt millioner på Stangnes i konkurranse med private utbyggere
uten å få noe igjen for dette.
Boligblokker etableres på
nytt i sentrum på Hamnneset
, Harstadhamn og Holstneset. Andre private utbyggere
har også planer for boliger i
sentrum og antallet beboere i
byen ser ut til å vokse. Dette er
svært positivt om en klarer å
snu politikken med utarming
av sentrum.
Harstadpakken
Når vi investerer 1,3 milliard i veger, rundkjøringer,
tunell, tilrettelegging for kollektivtransport,
gangveger
og sykkeltraseer så forventer
byens innbyggere at bompengene også skal utvikle Harstad
sentrum på en positiv måte.
Investeringen kan få liten
betydning for byutvikling om
vi ikke også gjør riktige arealvalg og lokaliseringer i sentrum. Det er dessverre ikke
nok å bevilge penger til investeringer i infrastruktur. Det
kan fort bli en veg ut av byen
for aktiviteter og attraksjoner.
Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13
største byen i Norge. Målet er å
redusere klimagassutslippet.
Ønsket er å motivere til samarbeide mellom næringslivsaktørene for å etablere et tett
samarbeid med myndighetene til å ta opp kampen mot
bilbaserte kjøpesentre utenfor
sentrum. Harstad kan høste
erfaring fra dette samarbeidet.
Vinmonopolet
Vinmonopolet i Harstad har
flagget at de trenger større
lokaler i sin virksomhet for å
kunne utvikle seg kommersielt. En analyse fra Møre og
Romsdal fylkeskommune og
Asplan Viak, viser at byer som
mister Vinmonopolet i sentrum til kjøpesentre utenfor
sentrum taper i konkurransen
om kundene. Med en omsetning på 100 millioner kroner
og mer enn 200 000 kundebesøk i året, 900 pr dag, vil det
være dramatisk om polet flytter ut av byen.
Jeg ber derfor Vinmonopolet å være by patrioter og
ivareta sitt samfunnsansvar
ved å vente med sine vurderinger av ny lokalisering til
sentrumsplanen er ferdig. Da
kan offentlige myndigheter og
befolkningen se lokaliseringen i sammenheng med det
sentrumsplanen legger opp til
og statlige retningslinjer for
etablering.
Engasjement
Den tidligere redaktøren og
bypatrioten Rikard Olsen i HT
oppfordret politikerne i Harstad, etter foredraget til Richard Florida på den tidligere
nevnte Harstadkonferansen,
om å lage en handlingsplan
for å tiltrekke seg flere kreative mennesker som kunstnere, designere, arkitekter
og homofile til byen. Dette er
ofte grupper av kreative mennesker som ifølge Florida er
en målestokk på om byen er
tolerant og åpen og har eller
ønsker å skape en levende og
attraktiv bykultur.
Jeg vet ikke om dette ble
gjort, men Harstad og omegn
Harstad Tidende Lørdag 14. mars 2015
ad se ut i framtida?
Næringsforening tok initiativ
til det sosiale nettverket Harstad 20-40 i 2008. Dette har
hatt stor betydning for mange som har kommet til byen
og andre som bor i byen til å
skaffe seg et sosialt nettverk og
slik trives i byen. Noen sier at
de kom til Harstad fordi dette
nettverket var der.
Vi som jobber med Stien
langs sjøen har sett nødvendigheten av å organisere Harstadfolk for å få gjennomført
dette svært viktige prosjektet
for byen. Folk i byen er patriotiske, og dugnadsånden er
stor. Stien langs sjøen utvikles
langs sjøfronten nå når industriareal langs sjøen er under
transformasjon. Dette gir oss
mulighet til å komme forbi
langs sjøen slik at sjøfronten
ikke blir eller forblir privatisert. Innbyggerne får tilbake
sin tilhørighet til sjøen og
strandlinja kan på nytt utvikles med attraksjoner. Planen
er å binde sammen bydeler for
gående langs sjøen fra Trondenes i nord, forbi sentrum og
Sjøkanten senter til Gangsås
og Kanebogen i sør. Prosjektet
er støttet økonomisk av store
sponsorer som Harstad Sparebank, Sparebank 1 Nord-Norge, DNB, Harstad kommune
og Troms fylkeskommune og
mange andre mindre, men
viktige bidragsytere.
De siste årene har byen
kommet på det internasjonale
kartet med sykkelrittet Arctic
Race of Norway som hadde sitt
utspring i Harstad med støtte
fra viktige og tunge lokale,
regionale og landsdekkende
aktører. Harstadborgere flest
er veldig stolt av dette og vi
ser at dette er blitt et sykkelritt
som løfter hele Nord-Norge.
En del byer i landet har en
sterk patriotisme og samfunnsengasjerte
borgere
med kapital som forstår at
alle byfunksjonene må spille
sammen for at byen skal kunne utvikle seg. Jeg mener å
tru at gamle gründerfamilier
i Harstad som deltok i bygging
av byen «med egne krefter» i
forrige århundre hadde et slikt
samfunnsengasjement. Noen
av disse familiene fortsetter
i familiens fotefar også i dag.
Jeg vil oppfordre nye grundere
i Harstad, som har akkumulert kapital, til å engasjere seg,
bli bypatrioter og investere
i sentrum til beste for byens
utvikling.
Mangler kompetanse
Byer som skal utvikle seg positivt trenger en byutviklingsetat med fagfolk som har formal- og realkompetanse innen
byutvikling. Arkitekter er den
faggruppen som tradisjonelt
har denne kompetansen. I dag
er det ingen arkitekter ansatt
i Areal- og byggesaksavdelingen. Saksbehandling av byggesaker og reguleringsplaner
som avdelingen er bemannet
for å ivareta og byutvikling er
to forskjellige saksområder.
ILLUSTRASJON som viser 1km sirkelen rundt Torvet med viktige private og offentlige aktører.
Skal Harstad kunne nyttiggjøre seg resultatet av en
ny sentrumsplan der en skal
se helheten, trenger Harstad
en ny egen byutviklingsetat.
Dette må være en tverrfaglig
faggruppe som har byutvik-
ling som fag. Det dreier seg
slik både om kompetanse og
kapasitet. Ser vi dette i sammenheng med investeringene
i Harstadpakken så må kommunen ta seg råd til denne
rekrutteringen om investerin-
gen skal ha effekt. Ut fra det
jeg kjenner til har ingen andre
byer i Norge klart å utvikle
seg uten denne kompetansen
i kommuneadministrasjonen
og kloke politikere.
KRONIKK
Jim Myrstad
27