SPOR nr 1-2015_48s.indd - Møre og Romsdal fylkeskommune
Midler med mål og mening INFORMASJON ELLE mELLE G U LLKO R N FYLKESMAGASINET FOR MØRE OG ROMSDAL NR. 1 • 2015 O ppri nne l i g st a r t e t spa re ba nk e ne s o m k o r n l a g e r. D i s s e b l e o p p ret t et for å g i såkorn i dårlig e år. Senere ble kornlag rene solg t , og bet aling en ble brukt t il eg enkapit al i sparebankene . Det er avkast ning en fra denne eg enkapit alen vi deler ut t il allmenny t t ige formål i Møre og Romsdal . Kornl a g re ne e r nå hi st ori e , m e n S pa re ba nk e n M øre l e t e r f or t sa t t et t er g ullkorn i form av g ode ideer og prosjekt er. Vi t ror at dersom de får st øt t e , vokser de seg st erke og er med på å g jøre hjemf ylket vår t t il et at t rakt iv t st ed å bo og arbeide – og så i fremt iden . Det leg g es særlig vekt på å st øt t e t ilt ak som er med på å sikre g ode oppvekst vilkår for barn og ung e , samt skape kreat ivit et og lag følelse . Vi e r oppt a t t a v å f a v ne m a ng foldet i hele reg ionen , t ilg odese ulike aldersg rupper og g i rom for ulike kult ur y t ring er - fra de klassiske og t radisjonelle t il det nyskapende og eksperiment elle . Har du en g od sak ? Et GU LLKOR N som fortjener støtte – søk via sbm.no . Søknadsfrist 1. mai 2015. Torill Ytreberg: – IKKE VÆR REDD FOR REFORMER! s. 14 Strukturendringer i kø: Politikar Else-May Botten: –Eg trur det blir 13 kommunar s. 22-27 Oversikt over reformene s. 4-5 «Fingrane av fatet» – Nødvendig politireform SPOR Fylkesmagasin for s. 8-9 Møre og Romsdal Nr 1–2015 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune Ansvarleg redaktør: Fylkesrådmann Sjukeheimsreformen blant de mest vellykkede Suksessfulle reformer for denne utgåva: s. 18-21 s. 12-13 Terje Heggem, Ingrid Kvande, Vi liker best det trygge og kjente modell av private selskap og konsern. Dette oss at vi ikkje har store nok fag- og lege reformer og omstillingar. Overskrifta gjer det vanskelegare for regionale og lokale kompetansemiljø, mens vi på den andre sida kan tolkast både som at vi ute i distrikta interesser å få innsyn i og påverke prosessane, opplever at nabofylke både i sør og øst vinn ber staten halde fingrane av fatet når det samstundes som ingen har ansvar for når distriktskortet vert trekt fram. gjeld «våre» statlege arbeidsplassar, eller at summen av endringane som skjer. Dette omstillingsprosessane i staten er blitt flytta trass i at staten har vedtatt eigne retnings- meiner det er nokså lett å flytte/lokalisere frå det offentlege politiske rom til lukka liner for lokalisering av statlege arbeids- statlege arbeidsplassar utanfor Oslo dersom styrerom. plassar, både ved nyetablering og omorgani- det politisk vilje i regjeringa og ein er villig sering. Desse vert dessverre stadig mindre til å bli skjelt ut. Om det er det eine eller prosessar som er viktige for vårt fylket som relevant gjennom unntak og ved at ein den andre som manglar vil eg ikkje meine går samstundes: gjennomfører omorganiseringar «innanfrå» noko om, men vi konstaterer at Møre og • Politi ved å gje ein sektor «ordre» om sjølv å Romsdal ikkje er mellom vinnarane i • Bioforsk omorganisere ut frå mål og retningsliner kampen om statlege arbeidsplassar. Den • Fiskeridirektoratet sett av fagdepartement som t.d. for same Norman skal ikkje ha mangla vilje, Universitets- og Høgskulesektoren. og han skal ha honnør for det arbeidet han Når eg skriv dette er det i alle fall tre Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe Denne utgåva av SPOR handlar om stat- – Ikke vær redd for reformer s. 14 Når det gjeld omorganiseringa av politiet vil politidirektoratet ha ein avgjerande Tidligare statsråd Victor Norman Staten er eit stort og mangehoda «troll». gjorde som statsråd på dette feltet. rolle i å bestemme strukturen, utan at det Siste teljing viste at staten har organisert Elin J. Lyngstad, Ingvild D. Sæter, er invitert til brei politisk debatt. Styret i verksemda si etter over 30 ulike regionsinn- regjeringsapparatet. Vi har eit ansvar også og Ole Helge Haugen Bioforsk innstiller på det som i realiteten delingar. Kanskje ikkje vanskeleg å forstå at sjølv, både regionalt og lokalt. Det vi må betyr nedlegging i Tingvoll, med nesten 40 ein då misser oversikta over heilskapen? kunne be om er at prosessar kring etable- Inger Moene, Trygve Grydeland, Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Illustrasjon framside: s. 34-48 Betre med færre høgskolar? Kva betyr reformene for oss? s. 30-31 s. 22-27 Benjamin Westerfjell Trykk: Mediatrykk kompetasearbeidsplassar, utan nokon reell Staten er og ein stor arbeidsgjevar med ring, lokalisering og omorganisering av politisk prosess på førehand. Nokon offent- over 280 000 tilsette. Møre og Romsdal har statleg verksemd skjer ope og på ein slik leg debatt kring flytting av Fiskeridirektora- få statlege arbeidsplassar, berre for å kome måte at ein både politisk og fagleg får vere tets regionkontor frå Ålesund til Trondheim på landsgjennomsnittet treng vi ei auke med å påverke før alle premissane er lagt. før innstillinga frå Fiskeridirektøren har vi på om lag 50%, men vi opplever at vi stadig Det er vel heller ikkje mykje å be om at heller ikkje hatt. Å flytte regionskontoret sakkar meir akterut. Ein auke opp til staten tar eigne retningslinjer på alvor, og frå det største fiskerifylket i landet, uan- gjennomsnitt svarar til nesten 5 000 ser på summen av alle endringsprosessar sett korleis ein måler, til ein by nesten utan arbeidsplassar eller alle sysselsette i som skjer. fiskerihistorie og næringsaktørar, bør ikkje Sunndal og Nesset kommune til saman. gjerast med eit administrativt grep. Opplag: Vi ser ei utvikling der statleg verksemd 120.000 eks Ansvaret kviler sjølvsagt ikkje berre på i stadig større omfang blir organisert etter Vi opplever ofte å falle mellom to stolar i kampen om statlege kompetansearbeidsplassar. Det vert på den eine sida brukt mot Ottar Brage Guttelvik, Fylkesrådmann Kontakt: [email protected] SPOR på nett: www.mrfylke.no/spor Annonsar: Møre og Romsdal Media tlf. 71210560 Vår verden av reformer .......................... – Statlege reformer skaper sentralisering ............................. – Nødvendig politireform ...................... ISSN 0809–9340 Lensmann dag og natt ........................... 4-5 Kva betyr reformene for oss? .................. 22-27 Ærlig talt: Petter Ingeberg ..................... 29 Betre med færre høgskolar? ................... 30-31 Norman for heile landet ......................... 32-33 7 8-9 10 Vi liker best det trygge og kjente ........... 34-38 ØMERKE ILJ T M Sjukeheimsreformen ............................. 12-13 Kort sagt ................................................ 40-41 Ikke vær redd for reformer ..................... 24 59 1 Trykksak 14 9 Kort sagt ................................................ Suksessfulle reformer ............................ 16-17 18-21 – Den som har skal få ............................. 42-43 Statistisk sett ........................................ 44-45 Visste du at Møre og Romsdal fylkeskommune ...tilbyr utdanning på fagskolenivå? Fagskoleut- I mellomkrigstida var det kinoen folk først og danning er ei toårig tertiærutdanning som bygger på fremst besøkte, dersom dei skulle ha seg ein kveld fagbrev frå vidaregåande skole eller realkompetanse. ute på byen. Molde fekk den første kinoen i 1908 Vi har to fagskolar, den eine ligg i Ålesund den andre og Kristiansund hadde tre frå 1909. I 1912 fekk i Kristiansund. Ålesund sin første faste kinematograf. Alle kinoane var private føretak. Etterkvart vart tanken om ...sender direkte frå alle fylkestinga? Du kan følgje sendingane på mrfylke.no/politikk/Web-TV offentleg kontroll og ansvar gjeldande over heile landet, og i 1913 kom det ei lov som gav kommunane konsesjonsrett til all offentleg filmframvisning. ...har ansvaret for Kultursekken? Kultursekken er Møre og Romsdal fylke sitt svar på Den kulturelle skolesekken (DKS) - eit nasjonalt tiltak for å satse på kultur i barnehage, grunnskolen og den videregåande skolen. 2 For 100 år sidan: I Ålesund tok kommunen over all kinodrift i 1918, i Molde i 1921 og i Kristiansund 1924. Kjelde: Løseth, Arnljot: Fylkeshistorie for Møre og Romsdal, bind 3. 3 Vår verden av reformer Stadig oftere blir vår hverdag endret av reformer eller omorganiseringer innen offentlig sektor. Tekst: Terje Heggem Toll og Skatteetaten omorganiseres Omorganisering av Fiskeridirektoratet Fiskeridirektøren foreslår å flytte regionkontoret fra Ålesund til Trondheim som en del av omorganiseringen av Fiskeridirektoratet. Reform av oppdrettsforvaltningen Fiskeridirektøren anbefaler en løsning med tre regionkontor i Norge, mot syv i dag. I denne modellen vil Møre og Romsdal ligge under region Midt sammen med Trøndelagsfylkene. Regjeringen går inn for å omorga- Avdelinga i Ålesund kan bli gjort om til et distriktskontor, nisere Toll- og Skatteetaten. Skat- mens avdelingen i Kristiansund skal beholdes. Kontoret teetaten får et helhetlig ansvar for i Fosnavåg er foreslått lagt ned. Stortingsmeldingen om havbruks- skatter og avgifter, mens den nye næringen kan også inneholde en tolletaten skal styrkes og rendyr- reform av oppdrettsforvaltningen. kes til å drive grensekontroll og Oppdrettsforvaltningen i dag består av vareførseladministrasjon. Målet en rekke instanser som skal behandle med omorgansieringen er en mer søknader etter flere sektorlover. Disse effektiv og bedre skatte- og avgifts- er kommunen (Plan- og bygningsloven), Samhandlingsreformen Mange har ikke noe forhold til endringene før de griper konkret inn i deres forvaltning. Ansvaret for særavgif- liv; andre deltar i de til dels lange prosessene som ligger forut for de konkrete ter, blant annet bilavgifter, flyttes endringene. Mange av reformene har sitt utgangspunkt i et utvalgsarbeid fra Toll- og avgiftsetaten til Skat- med påfølgende politisk behandling i departement og regjering. Men til slutt teetaten. Det samme gjør ansvaret Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester. vannsloven). Fylkeskommunen har er det regioner, kommuner, lokalsamfunn og du som innbygger som skal for- for merverdiavgift ved innførsel av Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og bruke- rollen som koordinator og skal fatte holde seg til konsekvensene av reformene. varer. Overføringen skal være gjen- re skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Det er viktig med god samhandling vedtak etter akvakulturloven. Dersom nomført senest 1. januar 2016. Her er noen av de reformene som setter sitt preg på dagens samfunn- Mattilsynet (Matloven og dyrevelferdsloven), fylkesmannen (Forurensingsloven) og Kystverket (Havne- og far- når ansvaret for pasienten flyttes mellom sjukehus og kommuner, og mellom avdelinger og det blir gitt avslag etter en eller flere debatt – og som du også helt sikkert vil få oppleve konsekvensen av – aller helst enheter innen sjukehus og kommuner. Reformen ble igangsatt i 2012 , og for flere av tilta- av sektorlovene så skal det også fattes på en positiv måte. kene er det frist for gjennomføring i 2015; det gjelder blant annet kommunenes plikt til å avslag etter akvakulturloven. etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Reformen innebærer også overføringer av midler, blant annet 5 milliarder kroner fra staten til kommunene, og 4,2 milliarder fra sjukehusene til kommunene – for at de skal betale sin del av sjukehusregningen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivingsklare pasienter Strukturendring innenfor universitet – og høgskolesektoren I januar 2014 satte regjeringen i gang arbeidet med en stortingsmelding om hvilken struktur vi skal ha i norsk høyere utdanning. Alle de statlige universitetene og høyskolene er bedt om å vurdere hvordan den enkelte institusjon skal finne sin posisjon i et landskap med færre institusjoner og tydelige på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sjukehusene for å etablere tilbud for disse pasientene. Kommunereformen forventninger til akademisk standard. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Endring av Innovasjon Norge Nærpolitireformen Isaksen har hatt dialogmøter med universiteter og høyskoler om deres Regjeringen ønsker å flytte makt og foreløpige innspill. Av de tre høgskolene i vårt fylke, har Ålesund ansvar til større og mer robuste kommu- valgt å slutte seg til NTNU. Volda og Molde ser på alternative løs- ner. Målet er et lokaldemokrati som kan Formålet er å bidra til å videreutvikle lyseutvalgets utredning ”Ett politi – rustet til å ninger til en Fylkeshøgskole. ivareta velferd og sikre verdiskapning Innovasjon Norge til en mer effektiv virke- møte fremtidens utfordringer”, påviste behov for og trivsel- kommunene må ha kraft til å middelaktør som er enklere å forholde seg endringer i Politi- og lensmannsetaten i Norge. møte de utfordringene som venter. Det til for kundene. I høringen foreslås det å Reformen vil innebære en ny struktur - og færre er utfordringer knyttet til demografi, øke styrets handlingsrom når det gjelder politidistrikter: fra 27 til 12 – der Møre og Roms- velferd og kompetanse og evne til å ut- innretningen av virksomheten. Samtidig dal blir ett av dem. Færre distrikt skal gi bedre Både 22. juli-kommisjonens rapport og Politiana- gode og attraktive lokalsamfunn. forutsetninger for å utvikle spesialistfunksjoner og kapasitet til å Reform; Fra Wikipedia, den frie encyklopedi; En reform vikle (eller reformasjon, fra fransk reformer, legges det opp til at selskapet i større grad Det er 50 år siden forrige kommunereblir ansvarlig for egne forpliktelser. Man håndtere større og alvorlige saker og hendelser. Antall tjenestestefra latinsk reformare, «forme på ny»)[1][2] er i politikken en betegnelse form og kommunene har fått betydeligpå forandring til det bedre. ønsker også en vurdering av alternativ der skal også reduseres. Man skal ikke opprettholde lensmannsstørre ansvar for velferdsoppgaver siden eierstruktur med delt eierskap mellom stakontorer, men få flere operative og synlige politifolk. Dette skjer lovlig, planlagt og fredelig, i motsetning til en revolusjon, som skjer raskt og ofte den gang. I Kommuneproposisjon 2015 ten og to fylkeskommuner og en eierskapsmed hjelp av makt, og som er en mer fundamental eller radikal form for endring. Reform 94, struktur hvor departementet forvalter presenterte regjeringen den helhetlige planen for kommunereformen. som var en rekke endringer gjort i det norskeskoleverket, er et eksempel på en reform. eierskapet alene. Deformasjon; Fra Wikipedia, den frie encyklopedi; Deformasjon eller deformering er endring i form forårsaket av en tilført kraft. Deformasjon kan være elastisk eller plastisk, eller en kombinasjon av begge. En tilstrekkelig stor deformasjon fører til brudd. For sprø materialer (f.eks. glass) vil denne skje nokså momentant. Ofte vil en deformasjon 5 4 være en kombinasjon, men slik at den ene typen er så dominerende at man kun betrakter den dominerende typen. Fylkesordførar Jon Aasen ikkje i tvil: Molde - gdansk ny direkterute! STARTER 30. MARS AVGANG MANDAG OG FREDAG – Statlege reformer skaper sentralisering – Eit strålande eksempel på sentraliserte reformer er Skatteetaten, som skal flytte heilt til Lillestrøm. Fyrste stopp på Flytoget er langt nok ut på landet. Finansdepartementet tenkjer sånn; vi skal flytta dei ut, men ikkje lenger ut enn at vi kan besøke dei i lunsjen! Ein lett ironisk fylkesordførar Jon Aasen i Møre er dette kompetansearbeidsplassar som verkar og Romsdal fylkeskommune er ikkje imponert supplerande på arbeidslivet, og er med det over korleis ulike delar av landet får nytte av veldig verdifulle arbeidsplassar. Det er merkeleg ulike statlege reformer, og som politisk leiar at Staten ikkje ser på seg sjølv som ein kompe- likar han ikkje alt han ser av potensielle tansefordelar, men blir veldig nærsynt. endringar. Det blir eit slag om samfunns- VI HAR IKKE BARE LANDETS BESTE LOGISTIKKUTDANNINGER Vi har også bachelor- og masterstudier innen sykepleie, vernepleie, økonomi, idrett, juss og samfunnsfag. Høsten 2015 tilbyr vi følgende studier: retning framover. Møre og Romsdal er bur i dei største byane, presset blir svakare og verdiskapingsfylke nummer ein i Norge pr. svakare. innbyggar, men toler ikkje ei statleg tapping. – Men det er no slaget står om å ta heile – På ei kort veke kan eg nemne oppslag landet i bruk, det vil seie om vi skal sentralisere rundt Skatteetaten. Politietaten, beredskapen Norge eller framleis ha eit land som har tilbod for sokkelen, Kystdirektoratet, og ikkje å utanom dei store byane. Akademia tilpassar gløyme Bioforsk. Dette gjer noko med oss. seg. Flytter du arbeidsplassen, flytter du også Vi skal bruke tida på å utvikle det vi har, ikkje søkarmassen. Så for ein som er kvalifisert er all uroa. Det blir feil fokus. ikkje dette vanskeleg. Men for det samfunnet Ser konsekvensane raskt Han meiner fylkeskommunen bør ha ei sterkare rolle før nye statlege reformer vert iverksett. som misser desse arbeidsplassane, er det eit kjempeproblem. Stille før stormen For fylkeskommunen har kompetanse til å sjå – Kva er den viktigaste statlege reforma for inn- konsekvensane. byggarane i fylket? – Vi har eit godt rusta mannskap med lang – Det er kommunereformen, som engasjerer erfaring og sterke politiske organ, så vi ser folk i den grad at røter og ryggmargsrefleks ganske fort konsekvensane av statlege reformer lett overstyrer rasjonelle tankar. Eg trur for vår del, og då er det ikkje alltid vi blir glade, kommunikasjonsutviklinga gjer at ein må korkje for vinkling eller effekt. Dei fleste stat- akseptere at det vert reguleringar av og til. Bachelor / årsstudier Master / videreutdanning • • • • • • • • • • • • • • Logistikk • Engineering logistics • Petroleums logistics (Ny) • Økonomi og administrasjon (Siviløkonom) • Samfunnsendring, org. og ledelse Fiskeridirektøren i Ålesund, ein by som har har uttalt seg, og ein del formannskap som har • Tverrprofesjonelt samarbeid landets største fiskerihamn, vil dei flytte til vore på besøk her og der. Det er som giftarmål i • Motiverende intervju og kognitiv terapi i atferdsendring Trondheim, kjent for E6, tog og fly, ikkje for fisk. gamle dagar, ein er blid og hyggeleg og ein • Kunnskapsbasert praksis Men det er lett kontrollerbart. Sånn er det berre. akseptabel friar. Statsråd Jan Tore Sanner er • Behovsdrevet innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor Vernepleie Sykepleie , Molde og Kristiansund IT Logistikk og SCM Petroleumslogistikk, Kristiansund Sport management Idrett Juss og administrasjon Juridiske fag (Juss) Statsvitenskap Bedriftsøkonomi Revisjon og regnskap Økonomi og administrasjon leg initierte reformer har ein sentraliserande effekt, det ligg i saken sin natur. – Vi ser tendensen også andre plassar. t 15. april Søknadsfris Slaget står no – Kva tenkjer fylkeskommunen om ei slik utvikling? – Kvifor øydelegge statstilbod som har høg kompetanse, som er i kontakt med næringa og det miljøet det gjeld og som har fagfolk. Dei har www.himolde.no heller ikkje problem med rekruttering. Ein slik arbeidsplass er mykje meir verdifull i til dømes Kristiansund enn to mil utanfor Oslo. Her oppe 6 Aasen peikar på at stadig meir av befolkninga – Er det bra aksept for kommunereformen? – Vi er berre i innleiinga enno, det er stille før stormen. Det er stort sett ordførarar som nok ikkje veldig nøgd med responsen, han vil heller ha storkommunar for seinare å leggje ned fylkeskommunane. Men utan nye oppgåver vil ikkje store kommunar sjå dagens lys. Trur ikkje at det kjem store regionar heller. Sanner har dessutan fått negativ hjelp av NHO, med forslag om storkommunar, som Sunnmøre kommune frå Vanylven til Sandøy. Då er ein ikkje oppteken av kommune-Noreg, men av å hente økonomisk gevinst ved å sentralisere. 7 Endring i 2002 Reform 2000 førte til at det ble 27 politidistrikter i Norge, mot 54 tidligere. Endringen skjedde fra 1.1.2002. Politimester Arnstein Nilssen er en av de få politimestere ble utnevnt som politimester den gang som fortsatt sitter. Det skulle også skje en strukturendring med lensmannskontor -Nødvendig politireform og politistasjoner, men det ble politisk besluttet at denne prosessen skulle stoppe. Det ble derfor etablert driftsenheter, med flere lensmannskontor eller politistasjoner samlet i en enhet. I midten av 90-tallet ble det administrative ansvaret for lensmennene, som til da hadde ligget til fylkesmennene, overført til politimestrene, slik at lensmannen fikk én overordnet instans å forholde seg til. Lensmannen har imidlertid fortsatt en rekke oppgaver utover det rent politimessige, som å bistå skifteretten, være namsmann og Jonny Nauste fra Tornes i Fræna opplevde hverdagen på lensmannskontoret på Tornes i «gamle dager». Den gang hjalp man befolkningen i kommunen med det aller meste, smått og stort, nærmest som bygdas «advokat». notarius publicus i distriktet. Innenfor disse såkalte sivile gjøremålene har lensmannen fortsatt et selvstendig ansvar i forhold til politimestrene. NØDVENIG POLITIREFORM Jonny Nauste fra Fræna leder Norges Politilederlag i en spennende periode med nye reformer. Selv fikk han en flott start hos lensmann Odd Meek ved lensmannskontoret i Fræna i 1979. (Foto: Liv Hilde Hansen - YS) 12 nye foreslåtte politidistrikt 1. Østfinnmark: Østfinnmark politidistrikt 2. Nord: Troms fylke og Vestfinnmark politidistrikt 3. Nordland fylke 4. Trøndelag: Nord- og Sør-Trøndelag fylke 5. Møre og Romsdal fylke 6. Vest: Hordaland politidistrikt og Sogn og Tekst : Ove Rødal Fjordane fylke I dag, 35 år senere, styrer romsdalingen Norge med beidstiden, og ingen oppgaver. Et eksempel var å flere medlemmer på Sunnmøre enn i Romsdal stødige hender i en helt annen tid hjelpe publikum gjennom «jungelen» av lover og og Nordmøre, ønsker den nye politireformen med – med nye, omfattende reformer på trappene. regler. Ikke minst var mange etterlatte glade for færre distrikter velkommen, og spesielt avtalens hjelpen de fikk i samband med arveoppgjør. økte fokus på ledelse- og ledelsesutvikling. Han minnes mange spesielle oppgaver fra Fræna-tiden, som bidragsfogd, utbetaling av – I dag er det en annen virkelighet vi møter – Ledelse er et fag som i dag ikke blir tatt på å implementere nærpolitireformen. Slagkraftige enheter er et effektivt forebyggende tiltak. – Dette er viktig, for, i fellesskap å kunne forebygge kriminalitet, at vi er I dag er det ifølge 56-åringen for mange der folk flest bor og at tas hensyn til ulik lensmannskontor hvor det ikke er nok hetene i landet. Det er stor forskjell på Øst- 8. Agder: Vest-Agder unntatt Sirdal kommune og Aust-Agder fylke i Norge. Kriminalitetsbildet har endret seg mye, nok på alvor. Vi er også enige i at færre politi- meterstand for dieselkjøretøy og innfordring av med utfordrende oppgaver; data- og økonomisk distrikter er nødvendig for at politidistriktene Flere lensmannskontor og politistasjoner 90 prosent av befolkningen skal nå fram til Tono-avgift. I tillegg var lensmannen manntalls- kriminalitet, grov vold, vold i nære relasjoner, skal kunne levere likeverdige tjenester, må derfor slås sammen for å bli mer nærmeste politienhet innen 45 minutter, 10. Oslo politidistrikt fører ved kommune- og stortingsvalg. flere drap og mobile vinningskriminelle som kom- sier Nauste. robuste, med blant annet sterkere sikrer et godt forankret nærpolitii i gris- 11. Øst: Follo, Romerike og Østfold politidistrikt fagmiljøer. grendte strøk, legger han til. Som leder for 12. Innlandet: Oppland og Hedmark fylke – Jeg er glad for starten i Fræna i 1979. Der hadde lensmann Odd Meeks stab en rekke oppgaver å ta seg av i tillegg til kriminalitetsbekjempelse. Vi fikk en enorm kontaktflate, minnes Nauste. De sivile oppgavene utgjorde en stor andel av ar8 landet og Finnmark. Kravet om at minst kommune og Sunnhordland/Haugaland politidistrikt rovdyrpremie for rev og kråke, avlesing av kilo- God start tjenestemenn og -kvinner tilstede. 7. Rogaland: Rogaland fylke pluss Sirdal 9. Sør-Øst: Telemark, Vestfold, Buskerud fylke og Asker og Bærum politidistrikt mer fra europeiske land. Han påpeker at norsk – Vi er glad for at regjeringspartiene og politi har mange kompetente og flinke ansatte. Venstre endelig har inngått en avtale om nær- – Ved sammenslåinger vil vi få slag- Norges Politilederlag er han glad for at po- politireformen. Et helt nødvendig grunnlag for kraftige enheter som kan etterforske saker, litiet beholder et sivilt preg ved at de fleste Det er i dag 27 politidistrikt. Det blir også en at regjeringen kan legge fram en proposisjon om forebygge og skape trygghet for innbygger- forvaltningsoppgaver Den sivile rettspleie dramatisk nedgang i antallet politistasjoner og dette for Stortinget, sier Jonny Nauste. ne, slår han fast. Samtidig er han en sterk blir i etaten. Dette er oppgaver som er med å lensmannskontorer fra dagens 354. forkjemper for best mulig samhandling styrke grunnlaget for det enkelte mellom kommune, skole og politi fordi dette lensmannskontor. – Men det er viktig at vi for framtiden sikrer oss kompetanse innen de nye kriminalitetsområdene. Ønsker ny politireform Norges Politilederlag, som foreløpig har langt Han har vært leder siden 2008, og har lyst på to nye år ved valget i mai for å kunne være med 9 Lensmann dag og natt Lensmann Alf Sollid i Tingvoll er ikke i tvil om hva som har vært hans største oppgave som lensmann i 30 år; orkanen i 1992! Tekst : Ove Rødal Lensmann Alf Sollid i Tingvoll hadde vaktordninger som dekket hele døgnet med utrykning til både små og store oppgaver lokalt. Foto: Yngve Lie, Aura Avis. Sollid, som blir pensjonist 1. april, måtte ta seg jobbet i 41 år i lensmannsetaten når han går av – Jeg har alltid hatt som innstilling at det er av 340 naturskader, som medførte like mange befa- 1. april. Han har jobbet flere steder rundt i lan- vår oppgave å stille opp når det er behov for det. ringer og takster. Resultatet var jobb dag, kveld og det. Men i 1984 ble han tilsatt som lensmann i Det er viktig og gir oss stor tillit i befolkningen. ofte natt, og tre års ekstra arbeid for lensmannen! Tingvoll, og der han han vært en trofast støtte- Sollid legger ikke skjul på at han var stolt da hans arbeid sammen med takstmenn ble en spiller i over 30 år. I samband med Nærpolitireformen og inn- Lensmannen legger ikke skjul på at han alltid har hatt en sunt og godt konkurranse-instinkt, og det har medført at lensmannen med sitt mal for hele landet for denne type oppgaver. gangen til pensjonisttilværelsen har han et påmonterte politiskilt på privatbilen har vært Lensmannens innsats ble spesielt nevnt da sterkt ønske om at lensmannskontorene beholder før brannvesenet på skadestedet. Både Sollid og Naturskadefondet hadde sitt 50-årsjubileum, og mange av de sivile oppgavene de har. Det vil gjøre betjentene brukte egne biler, med fullt utstyr i han var invitert som gjest. det mulig å opprettholde kontorer som ellers vil bilen. Ikke en klage bli nedlagt. En godt fungerende lensmannskontor er en stor trygghet for befolkningen. I 1994 kom lensmannsetaten under politimesterne i forbindelse med en ny reform, og det – Jeg husker jeg var spent på om mine tellinger av Sollid og hans kolleger har hatt likestilte hvert tre stemte overens med det som ble levert av vaktordninger gjennom hele uka som har sikret Nesset, med mindre vaktbelastninger, men tømmer. Og det gjorde det. Jeg fikk ikke en eneste rask respons når noe har skjedd. Selv kunne det lenger responstid. klage, sier Sollid med en smil. Skadene var store, bli opptil 73 utrykninger på lensmannen i løpet først og fremst på skog og skogsveger. Mens Sollid av ett år, i tillegg til alle oppgavene på kontoret! jobbet lange dager med skader etter orkanen, tok Folk kunne alltid være sikker på at de fikk den Lensmannen ønsker seg likevel ikke tilbake til de to andre betjentene seg av de andre sivile og hjelpen de trengte - alle årets dager! gamletida, selv om det var en tid han ser tilbake politimessige oppgavene ved lensmannskontoret. – En fordel hadde orkanen. Det er bygd et stort Godt miljø medførte vaktsamarbeid med Sunndal og senere Alt til sin tid endres og at etaten tilpasses nye oppgaver. – Men inngående kjennskap til lokalmiljøet har lettere å ta seg fram. sier Sollid og legger til at fra også sakene vært lettere å håndtere. Og trengte kunne skape politimessige problemer i vårt 2017 er det ikke lenger Naturskadefondet som tar vakthavende ekstra hjelp, stilte alltid kollegene distrikt, det var nesten alltid lokale folk. Slik er seg av slike skader, men forsikringsselskapene. opp, sier Sollid. Han synes aldri det var en be- det ikke lenger. Kriminalitetsbildet har endret lastning å ha mange vakter, og han kjente hver seg totalt og det krever andre virkemiddel enn for kollega så godt at de fikk brukt sine sterke sider i 30 år siden. Det er som med det meste, alt til sin arbeidet. Miljøet var tett og godt. tid, sier Sollid. Alf Sollid er lokalleder i politilederlaget og har 10 FLERE KOMMER... på med gode følelser. Utvikling krever at ting nett av skogsveger etterpå, som gjør det mye Trygghet DEE DEE BRIDGEWATER & THE NEW ORLEANS JAZZ ORCHESTRA ROBERT PLANT & THE SENSATIONAL SPACE SHIFTERS GREGORY PORTER / D’ANGELO / VERONICA MAGGIO SKRUK & OAKLAND INTERFAITH GOSPEL CHOIR THE BAD PLUS JOSHUA REDMAN / DANIEL HERSKEDAL SLY & ROBBIE MEET MOLVÆR / VIJAY IYER TRIO / MØSTER! KURT ELLING / KRIS DAVIS / TIGRAN HAMASYAN JACK DEJOHNETTE – MADE IN CHICAGO / EMILIE NICOLAS DRIVING MILES / MARIUS NESET / KROKOFANT ESPEN REINERTSEN & TRONDHEIM JAZZORKESTER BJØRN ALTERHAUG – TIDEN LEKER OG LER – Før hadde vi full oversikt over hvem som www.moldejazz.no 11 Ole Eimund Øverland Bosatt i Søvika i Gjemnes. Fyller snart 80 år, og jobber med Gjemnes kommunes 50-årshistorie. Tidligere lokal- og fylkespolitiker i Gjemnes for Senterpartiet. Sluttet som politiker i 2003. Lokal ordfører i 18 år, fylkesordfører i 8 år. Viktig nærings- og samferdselspolitiker i regionen i flere tiår. Ole Øverland var en svært sentral i arbeidet for å få Ormen Lange-anlegget til Nyhamna. POLITISK SUPERVETERAN Ole Eimund Øverland heime i Søvika. Han jobber for øyeblikket med Gjemnes kommunes 50 år lange historie i bokform. Sjukeheimsreformen der kommunen tok over ansvaret, er en av de han husker som mest vellykket. Men han er ikke fornøyd med statens penge- ved at kommunene kan ta over fylkeskommunale overføringer for å finansiere dem, og omtaler oppgaver og legge grunnlaget for 4-5 store regioner. spesielt vegreformen som et skrekkens eksempel. Selv er jeg ikke for store regioner. Jeg mener tida over noe som var godt drevet og funksjonsdyktig, Et godt unntak nevner han likevel, sjukeheim- er overmoden for å legge ned fylkesmannsembetet, og det er ikke vanlig når kommunene får seg reformen på slutten av 80-tallet! etter 40 år med utredninger av spørsmålet. En sterk pålagt nye oppgaver. Normalen er at det ikke Få kan mer om kommunestruktur og Møre folkestyrt fylkeskommune er det som best kan følger med nok penger, men slik var det ikke her. videreutvikle Møre og Romsdal og legge til rette Reformen ble gjennomført veldig bra. Senterparti-nestoren ble innvalgt i det nye Gjem- for gode bo- og arbeidsregioner! etablert for 50 år siden. Nå er den ungdommelige - Sjukeheimsreformen blant de mest vellykkede Ole Eimund Øverland mener reform-farten i Norge jevnt over har vært god og tilpasset samfunnets behov. Tekst : Ove Rødal Foto: Espen A. Istad 12 – Det var en grei overgang for oss, fordi vi tok og Romsdal fylke sin historie enn Ole Øverland. nes kommunestyre og formannskap da dette ble Kommune- og fylkeskommunenestor Ole Eimund Øverland: er påtrengende. Sjukeheimen pensjonisten på snart 80 år i gang med å lage jubi- Ole Øverland var 29 år da han kom aktivt inn i leumsbok for Gjemnes kommune. politisk arbeid. – Jeg ga meg som politiker da jeg var 68 år, sier – I samband med etableringen av den nye I dag har Gjemnes kommune også et eldresenter samme sted, der beboerne har sine egne leiligheter og i stor grad greier seg selv, men blir tilbydd nødvendige kommunale tjenester. Psykisk utviklingshemmede Øverland, som de siste månedene blant annet har kommunestrukturen i 1964 var det ekstraordinært HVPU er en annen stor reform som Øverland husker bladd i protokoller og gamle aviser fra Romsdal og valg høsten samme år, og fra 1. januar 1965 var veldig godt, også fordi han den gang var leder for Nordmøre i samband med jubileumsboken. Gjemnes ny kommune. Jeg satt der helt fram til 1992, Kommunene Sentralforbund i Møre og Romsdal. –Veldig arbeidskrevende, men spennende. Det i 18 av årene som ordfører og 16 av dem sammen- – Gjennomføringen av reformen gikk svært blir på mange måter som å gjenoppdage sitt eget hengende over fire perioder, sier Øverland, som bor bra på grunn av innsatsen fra KS og engasjerte politiske liv! i barndomsheimen i Søvika, bare et par steinkast fra rådmenn og ordførere i kommunene. Jeg var grensa til Eide kommune og med storslått utsikt mot ordfører den gangen, og reformen krevde en tett Averøy fra skrivestua si. Like kjent er han som fylkes- oppfølging i samband med at de som bodde på Øverland vet at Gjemnes som en liten kommune politiker. Karrieren er startet i 1987 og varte til 2003, Hellandheimen skulle flytte til egne, spesialtilpas- mellom to byer har flere beilere. En ny kommune- de to siste periodene som fylkesordfører. sede boliger i hjemkommunen, minnes Øverland. Kommunereform reform vil medføre større kommuner i framtida. – Det er 50 år siden forrige regulering av Øverland har opplevd utallige reformer som po- Han legger til at det var en stor omstilling også litiker og samfunnsaktør, og han er ikke i tvil om at for de psykisk utviklingshemmende, som ikke er kommunegrenser. Det kan i seg selv være grunn den av de han husker med størst glede er kommu- noen ensartet gruppe, men er på mange ulike nivå nok til å drøfte og foreta endringer. Min spådom nenes overtagelse av sjukeheimene i 1988, etter at funksjonsmessig. er at dersom en skal basere seg på frivillighet så fylkeskommunene hadde hatt ansvaret siden 1977. blir det ikke noen stor reform. Skal det bli store – Det var en stor reform for kommunene. – Generelt var det betydelige utfordringer knyttet til reformen. Ikke alle taklet endringene kommuner, må det tvang til. I den forbindelse må Fylkeskommunen hadde gjort en god jobb, sier like godt. Jeg synes likevel Gjemnes kommunen en også se på inntektssystemet. Enkeltkommuner Øverland. Med modernisering og påbygging i form greide seg ganske bra, blant annet takket være med uforholdsmessig store inntekter på grunn av av helse- og omsorgssenter, har sjukeheimen i godt samarbeid med fylkeslaget for funksjons- spesielle skatteregler bør kunne dele med den Gjemnes gjort god tjeneste i mange år, men med hemmede som jobbet for å ivareta det enkelt region de er en del av. samme press som i andre kommuner: Flere eldre menneske. Reformen har gått seg til med årene, og – Jeg ønsker heller ikke for store kommuner, og med det også økt antall som har behov for sju- 20 år etterpå er det lite debatt. Jeg tar stillheten som fordi dette vil svekke fylkeskommunene på sikt keheimsplass som gjør at behovet for fornying nå tegn på at den fungerer rundt om i kommunene. 13 Lyst å starte bedrift? hoppid.no i din kommune tilbyr kurs, råd og rettleiing. En nasjonal reklamekanal Gjennom samarbeidsavtaler med selskaper som Avinor, Bastø Fosen, Fjord1 og Norled kan Reklameservice tilby annonsering på visningssteder med totalt over 50 millioner besøkende pr. år. ) 71 20 19 00 REGIONDIREKTØR : NHO Møre og Romsdal, Torill Ytreberg. Ikke vær redd for reformer – Reformer er ofte helt nødvendig i det norske samfunn. Det er behov for forenkling, sier regiondirektør i NHO Møre og Romsdal, Torill Ytreberg. Hun advarer mot at vi sloss mer internt enn mot omgivelsene utenfor regionen. Kurs våren 2015 8 www.reklameservice.no «Skal-skal ikkje?» For deg som vil starte bedrift SKILT OG DEKOR | SKJERMLØSNINGER FOTO | MONTERING | PROSJEKTERING | UTFORMING ARENAREKLAME | FERGEREKLAME | FLYPLASSREKLAME | P-HUSREKLAME | TERMINALREKLAME 13. mai – Kristiansund Forretningsplanlegging -utvikling av forretningsmodell 22. april – Vestnes 4. juni – Kristiansund Styrekompetanse Tekst: Terje Heggem Foto: Espen A. Istad – NHO i vårt fylke er blitt hørt i flere av de reformprosessene som vi har hatt den siste tiden. Blant sterke sterkere; altså en sentralisering av makt? – Det er viktig at reformene forholder seg arbeidet egentlig starter. Vi er som regel til hva som er både effektivt, forenklende og holde oss orientert langt tidligere. Vi har i Politidistrikt og samordning AMK og 110-sentraler. samtidig naturlig. Omorganiseringen av snakket med våre politikere på Mørebenken at Her jobbet NHO sterkt for 12 distrikt og at Møre Innovasjon Norge må eksempelvis ta hensyn i fremtiden må vi bli delaktig tidligst mulig i og Romsdal skulle bli ett av dem. Her fikk vi fullt til hvilket næringsliv vi har i fylket vårt; det arbeidet. gjennomslag med argumenter som at det var una- er her de har det største distriktskontoret og turlig å legge vårt fylke under Trøndelag. Den videre største utlåns-portefølje! Derfor er det viktig og viktigst; hva forventer du deg av dette lokalisering av funksjoner vil ikke NHO engasjere at vi fortsatt må ha en tung og faglig represen- arbeidet? seg i, understreker Ytreberg. tasjon i vårt område – med avgjørende nærhet – Ideen med å legge Fiskeridirektøren til Trøndelag, mener vi er en dårlig ide. Det er både uakseptabelt og til våre næringsklynger. – I diskusjonen rundt ny høgskole-struktur endret NHO syn? – Styret i NHO Møre og Romsdal har – Kommunereformen er kanskje størst preg av denne endringen. Dette vil gi oss en Molde ikke var synlig interessert i å gå sammen unik mulighet til å bli det kraftsenteret vi speiler en tendens vi har sett sterkere i de siste med Ålesund, og den siste orienterte seg mot ønsker å være mellom Bergen og Trondheim. årene der Møre og Romsdal enten i stadig flere NTNU og Trondheim, støttet også vi en sam- Det er vi ikke i dag – nå har vi muligheten. saker oppfordres til å orientere seg nordover mot ordning mellom Ålesund og et utvidet NTNU. – Ligger det i disse reformenes natur at de gjør de 14 – For næringslivet eksisterer ikke grensene. Og husk at vi i folketall ikke er større enn en bydel i Oslo. Skal vi løse de oppgavene vi har, – Kommer de lokale synspunktene godt nok må vi for all del unngå å forbli en utkant. For jo frem i reformarbeidet? større enheter vi etablerer – jo større ansvar blir – Det blir et spørsmål om når reform- Fleire kurs og påmelding: www. hoppid.no www. hoppid.no - etablerarhjelp Høgskulen i Volda Volda er kjent for eit godt studentmiljø og eit mangfald av lag og student organisasjonar. Aktive og kreative studentar gir deg høgdepunt som VEKA, Dokfilm, Animation Volda og ekstremsportfestivalen X2. Høgskulen i Volda tilbyr studium innan: plass og vi vil samarbeide på en helt annen i Møre og Romsdal. Da høgskolene i Volda og Sentralisering av makt? Kristiansund i tid, da er de store samferdselsprosjektene på lokalisering av kompetanse, mener NHO-direktøren. Tidligere inn i prosessen – kanskje fire-fem. Vi må evne å se 10-15 år frem måte. Vårt bosettingsmønster vil selvsagt bære på sikt en svekkelse av Møre og Romsdal. 2. juni ambisjoner om tre storkommuner – eller gjennom flere år arbeidet for en felles høgskole Trøndelag eller sørover mot Bergen. Dette er selvsagt Ulstein – Vi mener at Møre og Romsdal må ha unaturlig utifra næringens tyngdepunkt og nåværende – Forslaget om å legge dette til Trøndelag, gjen- – høringsinstans, men mye tyder på at vi må annet i den såkalte Politireformen med oppdeling Fiskeridirektoratet 5. mai • Administrasjon, planlegging og leiing • Drama/teater, musikk, kunst/handverk • Idrett og friluftsliv • Lærarutdanningar SØKNADS FRIST: 15. APRIL • Mediefag hoppid.no | eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, kommunane og Fylkesmannen i Møre og Romsdal • Samfunnsfag og historie • Sosialt arbeid Les meir på www.hivolda.no / hivolda vi tildelt, sier Torill Ytreberg. 15 Kort sagt Regional delplan for klima og energi Det ligg no ute forslag til Regional delplan for klima og energi, med høyringsfrist 10. april 2015. Nye tilrådde hovudmål for Møre og Romsdal er at Klimagassutsleppa i Møre og Framleis god planaktivitet i kommunane Trass signal om nedgang i den industrielle aktiviteten, har fylkeskommunen hatt like mange reguleringssaker til høyring som i 2013; omlag 470. Dette gjeld planar i ulike stadier av planprosessen. Av samla tal var 189 saker varsel om oppstart i 2014, mot 234 i 2013. Dette stadfestar ein litt lågare aktivitet i 2014. Øvrige saker gjaldt planar som kan ha vore starta opp tidlegare år og som i 2014 var til offentleg ettersyn. Vi har i 2014 hatt til høyring 597 søknader om dispensasjon frå plan. Dette gjaldt i stor grad nye bustad- eller fritidshus eller utvidingar av slike. Grøne nærområde Stadig fleire som bur i tettstad i fylket har trygg tilgang til grøne nærområde. Tal frå SSB syner at 52 prosent av busette i tettstad har tilgang til rekreasjonsareal og 63 prosent har tilgang til nærturterreng. Leike- og rekreasjonsareal nært der folk bor er viktig når det gjeld å legge til rette for fysisk aktivitet i kvardagen. For meir statistikk om situasjonen i den einskilde kommune, sjå www.mrfylke.no/folkehelsestatistikk Er du mellom 17-20 år og er interessert i romfart? i sommar. Her kjem det ungdommar frå heile Europa som får prøve eksperiment og arbeide som verkelege romforskarar. Du kan lese meir om kriteria for å søkje på Ungweb.no Nye folkehelseprofilar for kommunane er no publisert. Profilane kan nyttast som ein av fleire kjelder når kommunane søkjer svara på: - Korleis er helsetilstanden hos innbyggarane i kommunen? - Kva bør kommunen gjere for å forbetre denne? Årets folkehelseprofilar set eit særleg søkjelys på psykisk helse. Les meir Er du lærar i realfag og interessert i romfart? 10 % innan 2020. Gjennom ny fornybar Som ein del av fylkeskommunen sine satsningsområder i Korleis er helsetilstanden i din kommune? Da kan du søkje om å få delta på European Youth Camp på Andøya Romsdal skal reduserast med meir enn Globale lærlingar i praksis på Gran Canaria energi, energieffektivisering og energi- handlingsprogram for kompetanse, arrangerer Utdannings- omlegging skal det frigjerast minst avdelinga for andre året, hospitering for lærlingar på Gran 2 TWh elektrisitet. I tillegg skal det Canaria. Utdanningsavdelinga har søkt og fått økonomisk støtte til prosjektet via Erasmus+, eit program for samarbeid innafor blant anna fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser i Europa. Målet er å gi ungdom moglegheit til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Karriere Møre og Romsdal Det nye tilbodet med gratis karriererettleiing til vaksne blei etablert i november 2014. Mange har teke kontakt for å få rettleiing, vi ynskjer fleire velkomne til å nytte tenestene. Karriere Møre og Romsdal tilbyr individuell karriererettleiing, tips og råd til skriving av CV og jobbsøknad, interessekartlegging og rettleiing om utdanning og arbeid. Vi har òg starta med planlegging av kurs. Det første kurset blir eit karriereverktøykurs i mars, dette er eit kompetansehevande innan 2020 vere gjennomført minst fem konkrete tiltak i kvar kommune i fylket, for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp. Framlegg til delplan finner du her: mrfylke.no/medverknad Bussbilletten i Kristiansund og Molde kan du betale med app No kan du bruke mobiltelefonen til å kjøpe bussbilletten i Kristiansund og Molde. Du kan kjøpe éin eller fleire billettar for vaksne, barn og honnør. Appen FRAM Billett finn du gratis gjennom Google Play og Apple App Store. kurs for rettleiarar. på www.mrfylke.no/folkehelsestatistikk Da kan du søkje om å få delta på Nordic Teachers` Space Camp i august. Du får høyre aktuelle foredrag og gjere praktiske øvingar Nattbussane i Molde er tilbake knytt til realfaga og romfart. Les meir om kriteria for å søkje på mrfylke.no Nattbussane køyrer rute 701 frå Djupdalen via sentrum til Årø og 702 frå Hatlelia til sentrum og Nordbyen, og har ni Skal styrke leselysta God Helse gjennom heile livet Målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse for den einskilde, og reduserte sosiale helseforskjellar i befolkninga. Folkehelsearbeidet er vidt, går på tvers av sektorar og vert utført i lag med mange ulike aktørar. Det vert årleg utarbeidd eit handlingsprogram Temasekken er eit 3-årig prosjekt med midlar frå Nasjonalbiblioteket, som blir leia av Fylkesbiblioteket og Skodje bibliotek. Målet med prosjektet er å styrke leselyst og leseglede i grunnskolen, og sekkane skal tilpassast barn frå 1. til 4. avgangar natt til søndag. No har nattbussene fått tre fleire avgangar, siste avgang på begge rutene køyrer seinare enn før. Nattbussen køyrer også til Årølia. Alle bussane har fått betalingsterminaler om bord, som betyr at dei reisande kan betale med kort. Rutetider for nattbussene finn ein på frammr.no eller ved å ringe 177 til FRAM Kundesenter. trinn. Det blir sett saman sekkar med tre ulike tema: samane, småkryp og steinalder. Sekkane inneheld skjønn- og faglitteratur, lydbøker, musikk cd, pc-spel og konkretiseringsmateriell. for folkehelsearbeidet i fylket. 16 17 Suksessfulle reformer: Offshore, jazz og fjell Vestbase Allerede i 1970 ble det oppnevnt et oljeutvalg, med Otto Dyb, William Dall, Kr. Sylthe og flere, som sentrale personer i arbeidet med å sette Kristiansund på kartet i oljesammenheng. Etter forslag fra regjeringen ble Kristiansund i 1975 Reformer gir mange utslag. For noen betyr de svært mye for etablering og utvikling. Vestbase har blitt en hjørnesteinsbedrift for Kristiansundsregionen. Moldejazz er en del av Knutepunkt-ordningen og fjellskredprosjektet Åknes/Tafjord er sikret et videre statlig liv. Uten statlig støtte hadde skjebnen til både Vestbase, Moldejazz og Åknes/Tafjord tatt helt andre retninger. Trioen er et gode eksempler på hvordan reformer kan gi grunnlag for langvarig industrielt utpekt av Stortinget som hovedservicebase for oljeletingen nord for 62° utenfor Møre og Trøndelag. Dette ga også Møre og Romsdal Fylkesting og Midt Norsk Oljeråd sin tilslutning til. For å legge forholdende best mulig til rette for Vestbase – en vekstmotor denne virksomheten, kjøpte kommunen et område på 180.000 m2 i Vikan. I 1978 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommune og Den norske stats oljeselskap a.s, (nåStatoil ASA ), om bygging av forsyningsbasen. liv, vekstkraftig kultur i verdensklasse og overvåkning som kan redde tusenvis av menneskeliv. Tekst: Ove Rødal den norske leverandørindustrien, inkludert bærebjelke i regionens næringsliv, og vil bety Vestbase, over tid har evnet å utvikle sterke miljø Dahl trekker også fram at en videre vekst for svært mye også i framtida. På lang sikt er ut- rettet inn mot den norske petroleumsvirksom- Vestbase vil forutsette et samfunn og lokalmiljø siktene for olje- og gassektoren utenfor Midt- heten. Av den grunn framstår mange norske med nødvendige og viktige offentlige tjenester Norge fortsatt meget gode. virksomheter i dag som internasjonalt ledende innenfor blant annet helse, beredskap og ikke innenfor sitt segment, med løsninger opprinnelig minst godt utbygd offentlig kommunikasjon og sene på den norske sokkelen, men er også et resultat utviklet for å takle utfordringer og utnytte mulig- gode samferdselsløsninger. av den modellen norske myndigheter har valgt for hetene på hjemmebane. – Vår virksomhet er tuftet på de unike ressur- utvinning og forvaltning av disse naturressursene, sier administrerende direktør Alf Dahl i Vestbase AS. Politisk besluttet Utdanningstilbud – Dette er sentrale bærebjelker i den norske velferdsmodellen som i tiden framover vil ha stor betydning for hvordan relativt små, regio- – Hvilke forutsetninger mener du må være til stede nale og sårbare kystsamfunn vil utvikle seg, for at Vestbase skal kunne fortsette sin positive understreker Vestbase-sjefen. Han påpeker at etableringen av forsyningsbaser, utvikling og være en regional vekstmotor og utvi- som Vestbase, på strategiske steder langs kysten i klingsaktør også i årene som kommer? Vanskeligere å låne sin tid var basert på politiske beslutningsproses- – Utdanningstilbud lokalt og regionalt med fo- ser. Etableringen av Vestbase ga Kristiansund en kus på næringslivets behov i årene framover er en finansmarkedet, med vanskelig tilgang til låne- mulighet til en ønsket og nødvendig omstilling og viktig premiss for rekruttering til stadig nye opp- kapital og høyere kostnader knyttet til fremmed- videreutvikling bygget på petroleumsressursene i gaver og tjenester som skal utøves i vårt nedslags- finansiering, er en økende utfordring. Norskehavet, etter mange tiår med primærindustri felt. Her er etableringen av et ingeniørstudium for – Næringslivet har investeringsbehov og som bl.a. fiskeforedling og fiskeri, i tillegg til kon- subsea i Kristiansund et meget godt eksempel på et vekstambisjoner, og endringer i internasjonale feksjon og betydelig skipsbygging. Den muligheten Dahl mener også de strukturelle endringer i positivt, konkret tiltak, sier Dahl. regelverk og norske bankers tilpasning til dette til omstilling har kommunen, i godt samarbeid Han peker også på at det må utvikles et enda med Vestbase og næringslivet, tatt godt vare på. større og mer attraktivt bo- og arbeidsmarked på investeringer er satt «på vent». Egenkapital- Nordmøre, med en mer effektiv og «kundefoku- kravene er blitt vesentlig strengere til nye gjenspeiles blant annet i den teknologiske utvik- sert» tilnærming både politisk og administrativt. investeringer, kravene til sikkerhet har økt og ling som har skjedd i olje- og gassindustrien, med Dette kan ifølge Dahl skje gjennom sammenslå- bankene har fokus på økte marginer, sier Dahl. stadig nye løsninger for å finne og hente ut ytterli- ing av kommuner til større og robuste enheter, Tross noen skjær i sjøen, er Vestbase-sjefen gere ressurser på sokkelen, en sterk vekst i verdens fokus på raskere beslutningsprosesser og et enklere optimist og vil møte nye utfordringer for energietterspørsel og Norges rolle som en stabil og byråkrati i arbeidet for videre vekst og utvikling i kommunens industrilokomotiv med positivitet viktig energieksportør, sier Dahl. Han legger til at næringslivet. og pågangsmot. – Vår egen positive utvikling de siste årene 18 Viktige tjenester Vestbase i Kristiansund har i flere tiår vært en har medført at flere viktige prosjekter og aktuelle 19 Moldejazz Molde International Jazz Festival (MIJF) eller Moldejazz er en festival som blir avholdt årlig i juli. Den er en av verdens eldste jazzfestivaler, et norsk jazz-fyrtårn og har siden 1999 hatt status som knutepunktfestival (en statlig rolle som gir ekstra pengestøtte). Den ble etablert av Storyville Jazz Club i 1961 og ble i 1968 så omfattende at den ble skilt ut som egen organisasjon. Mange Staten tok ansvaret for overvaking av fjell verdensberømte stjerner har gjestet festivalen. Festivalssjef i 2015 er Hans-Olav Solli. – Heilt frå byrjinga av 2003 var det rimeleg klart Vi meinte heile tida at dette arbeidet burde ligge at fjellskred-problematikken i Åkneset og seinare under statleg styring, i eit departement og eit Heggurdaksla i Norddal og Mannen i Rauma, var direktorat. ei alt for stor oppgåve for kommunane, og staten burde ta over dette ansvaret. Det seier styreleiar Frank Sve i Åknes/Tafjord DAGLIG LEDER Hans-Olav Solli i Moldejazz er stolt over festivalens sterke nasjonale og internasjonale status og har fått godord fra kulturministeren for satsing og profil. (Foto: Espen A. Istad) ansvarsområder innan fjellskred skulle samlast skjedd dei siste åra og at staten no har ansvaret under Olje- og Energidepartementet. NVE fekk for kartlegging og overvaking av farlege fjell i ansvaret for kartlegging og overvaking av farlege Norge. Fjellskredsenteret i Stranda vert framleis fjell i Noreg, samt finansieringa av dette. Men hjørnesteinen i arbeidet, med fagfolk som har kommunane hadde fortsatt ansvaret for den høgaste kompetanse på området. overvåkinga og beredskapen. Tafjord Beredskap IKS og kommunane kjempa 1. januar 2015 fekk Norges vassdrags- og energi- vidare for å få dette på plass, seier Sve. direktorat (NVE) ansvar for fjellskredovervaking jobba for statleg overtaking av fjellskredovervå- redskap IKS har bygd opp for tusenvis av inn- kinga eit samrøystes vedtak i Stortinget, som byggarar her i fylket, seier Sve. innebar at NVE tok over fjellskredovervåkinga i Åkneset på plass igjen etter en pause, med ham selv, er flaggskipet innen norsk jazz og blant de eldste kontinuitetsbærer Petter Pettersson og andre sterke nasjonalt fyrtårn som Norge kan være stolt av. Jeg jazzfestivaler i verden. Optimismen er stor tross navn som Arne Torvik, Hedvig Mollestad Thomassen tror og håper at det kan fortsette slik også i årene en viss usikkerhet om Knutepunkt-ordningens og Chris Monsen. Til sammen fanger gruppen opp som kommer. Mange andre festivalarrangører let i Åkneset i Stranda, Per Åkernes oppdaga framtid. det meste som skjer på jazzfronten over hele verden! besøker oss for å lære, forteller Solli. Han sier at fjellsprekken i tida han budde på Åknesegarden. Knutepunkt-statusen også betyr mange krav, Då han kom attende mange år etter at dei flytta detaljert beskrevet i egen stortingsmelding. Dette derifrå, hadde sprekkene utvida seg svært mykje. er krav som Moldejazz følger nøye opp. Han varsla kommunen og Fylkesmannen, og En tredjedel i støtte logen som tok fatt i utfordringane i Åkneset i Stranda og Heggurdaksla i Norddal kommune. Det var i mange år registrert sprekker i fjel- andre festivaler drar nytte av - og ha full fokus på Evalueringen av Knutepunkt-ordningen, som om- god kvalitet på konsertertene. Det er de klare ord fatter 16 festivaler og festspill, har foregått siden fra daglig leder Hans-Olav Solli i Moldejazz. 2010. Moldejazz ble knutepunkt-festival i 2000, fem offensivt til 2015-festivalen, og mange sterke år etter at ordningen startet. I dag får festivalen navn er allerede klare for de ulike scener i byen. som fekk dette problemet i fanget. Eg vart styre- Skryt fra statsråden Tross underskudd i fjor, satser festivalen Solli lover flere godbiter fram mot påske, da han formann i det interkommunale selskapet Åknes/ mens fylkeskommunen og kommunen bidrar med regner med at programmet i sin helhet er klart. Tafjord Beredskap IKS, eigd av Stranda, Norddal, nalt, nasjonalt og internasjonalt! Dette budska- 2,2 millioner hver. Totalbudsjettet er på ca. 30 mill. – Jazzpublikummet imponerer meg. De møter pet formidlet Hans-Olav Solli da han nylig møtte Tilskuddene utgjør dermed en tredjedel av dette, re- opp i tusentall på museet selv om været er dårlig. kulturminister Thorhild Widvey på en samling sten fra sponsorer, billettsalg og restaurantdrift. Og det er artig å merke gløden ute i byen i år, med masse godord. Billettsalget er bedre enn på mange år. Det virker som om folk hegner om ut. Departementet skal vurdere om ordningen jazzfestivalen. For oss er det flott at de kjøper fortsetter i dagens form eller om det skjer billetter nå og ikke venter fram mot uke 28 og 29, fjellskredproblematikken. Nokre år seinare vart fremtredende som om Molde Fotballklubb var endringer. I tilfelle iverksettes det først fra sier Solli. Han er Led Zeppelin-fan, og ser på Robert det sett ned eit interdepartementalt utval, der i SLUTTspillet i Champions League hvert år. budsjettåret 2016. Plant som et stort trekkplaster til årets festival, i representantar frå Åknes/Tafjord Beredskap var tillegg til Dee Dee Bridgewater som kommer med med, for å utgreie ei framtidig statleg organ- det 18 manns store New Orleans Jazz Orchestra. siering av fjellskredproblematikken, opplyser Sve. Nasjonalt fyrtårn Nordnes i Troms. Tilsette og utstyr vert overført frå de to interkommunale selskapa Åknes/Tafjord Beredskap. – Ingen ville heilt ta på seg hovudansvaret for Solli sier han vil kjempe nebb og klør for at jazz- Organisation, og jeg møter representanter fra andre festivalen skal beholde sin status som Knute- Norges vakreste naturarena, og andre arenaer ne, Fylkesmannen og fylkeskommunen kjempa store jazzfestivaler fire ganger i året, sier han. punkt-festival. Uten støtten derfra vil Moldejazz er allerede veldig bra. Det gleder hans sterke heilt frå 2003 kjempa for at staten skulle ta over bli en helt annen festival. musikkhjerte! hovudansvaret for fjellskredovervåkinga. 20 Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal og I 2003 var ansvaret delt på mange departement. verden. Vi er med i IJFO, International Jazzfestival Solli er glad for at programkomiteen er Billettsalget til konserten på Romsdalsmuseet, fjellparti som vert overvaka i dag: Åkneset, Uklart ansvar i ordningen evaluert. Moldejazz kom meget godt jazzartister har oppnådd en sterk posisjon ute i Kåfjord samla til eit sterkt fagmiljø. Det er fire og Møre og Romsdal fylkeskommune. lens betydelige bidrag og gode profil. Festivalen har blant annet mye av æren for at norske innbyggarane, fortel Sve med eit stort smil. Norge vert kompetansen frå NVE, Stranda og Stordal, Ørskog, Ålesund, Ørsta, Sykkylven, Rauma den satte ifølge Solli stor pris på å høre om festiva– Moldejazz sin posisjon i jazzverden er like – Ein lang kamp var vunne til det beste for Når NVE no tek over fjellskredovervakinga i – Det var eg, som ordførar i Stranda den gongen, årlig nesten 7 millioner kroner i støtte fra staten, Nå er alle de de 16 festivalene og festspillene landet frå 1. januar 2015. i Norge. Åknes/Tafjord-prosjektet vart etablert. – Moldejazz gjør en fantastisk jobb både regio- i Trondheim om Knutepunkt-ordningen. Statsrå- I 2014 opplevde senteret og eigarane som opprettheld sikkerheita som Åknes/Tafjord Be- Moldejazz arrangerer i sommer sin 55. festival, – Statusen som Knutepunkt-festival gjør at vi Åknes stor takk. For dette er ei svært viktig sak, kanskje I starten var det Fylkesmannen og Fylkesgeo- kan tenke langsiktig, bygge konstellasjoner som – Staten tok ikkje over dette då, så Åknes/ Dagens regjering, departement og NVE skal ha landet si største og viktigaste på dette feltet – og – Vi er ikke bare et regionalt fyrtårn, men et I 2009 kom den første gladmeldinga om at Beredskap. Han er glad for reformene som har – Det tok heile 11 år før dette kom på plass. Knutepunkt siden 2000 Rette vegen – Både Åknes/Tafjord Beredskap, kommuna- STATEN har no ansvaret for kartlegging og overvaking av farlege fjell i Norge, her frå Åkneset. Foto: Åknes/Tafjord Beredskap. 21 Kva betyr refor mene for oss? Er reformer større einingar og meir sentralisering? Er det besparande? Gir det betre kvalitet? Og kva skjer eigentleg i Møre og Romsdal Politikarane på Mørebenken er fordelt på ulike komitear, og er opptekne av å gjere ein god jobb for sine parti og for heimfylket. Så sant det går, møtes dei ein gong i månaden for å diskutere relevante saker. No kjem det store reformer på rad og rekkje, med kommunereform og politireform som Tekst: Ingrid Kvande dei aller største. Kva forhold har våre stortingspolitikarar til reformene, og kva konsekvensar har dei for Møre og Romsdal? Vi tok ein prat med Helge Orten, Else-May Botten, Harald-Tom Nesvik, Pål Farstad, Jenny Klinge og Rigmor Andersen Eide. 22 23 2: Kor tett er du på reformene? ferdsel. Mykje av det vi gjennomfører no starta der. – Mange trur at reformer er større einingar og sentralisering. Men det er eigentleg det motsette: har vi gode nok fagmiljø, kan vi desentralisere fleire oppgåver og makt. Når det gjeld kommunereforma, leia eg eit Eg sitt i justiskomiteen og er tett på politire- underutval som ga innspel til programkomiteen. forma. Senterpartiet er også tett på kommunere- Jo meir eg jobba med dette, jo tydelegare blei forma ettersom vi er svært opptekne av saka. Her det at det var viktig med endringar. Det dreier driv vi målretta arbeid og gjer det vi kan for å få seg om å flytte makt frå Staten til kommunar. fram meininga vår. Maktspreiing, lokaldemokrati og sterke fagmiljø vil gi ein meir bærekraftig kommunal sektor. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Vi hadde nyleg fylkesårsmøte, og då var kommunereforma hovudtema. Vi er svært klar over og opp- – Eg trur kanskje det blir 13 kommunar, men det er ikkje viktig. Resultatet er viktig. Når det gjeld politireforma er det spenning knytta til lokalisering av politimeisteren og hans stab på ca. 40 tilsette. Vi treng betre beredskap, og Gjørvkommisjonen peika på at haldningar, Else-May Botten (Ap) Medlem av næringskomiteen. leiing og kultur er viktig for å få godt politi. Ein må difor ta tak i organisasjonen, sjå på oppgåvene og ressursbruken og få system, slik at det er klare liner og tydeleg kven som skal gjere kva. Folk skal oppleve tryggleik til nærpolitiet. 4: Fylkeskommunen si rolle: 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Fylkeskommunen har oppgåver innanfor næring, Vi er jo valt for Møre og Romsdal, så det fokuserer tekne av konsekvensane. Vi meiner at endringane vi på. Kommunereforma er ikkje spesiell for i form av større kommunar mange stader vil vere Helge Orten (H) Møre og Romsdal, men kommunane har grepe til det verre. Vi trur at lokaldemokratiet blir svekka Politireforma er viktig for tryggleiken til folk heile tida. Fylket og fylkestinget gjer politiske Medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen. utfordringane konstruktivt og viser vilje til å med færre lokalpolitikarar. Eg trur også at målet anten ein bur i distrikt eller by. Kommunereforma avgjerder, og at ein her finn løysningar og klarer omstille seg. er innsparingar, sjølv om det ikkje lenger blir sagt er den mest omfattande. Alle ser dette frå sin å lande på ei prioritering er viktig. Det gjer at det høgt. eigen sofa. Engasjerer vi oss i det det eigentleg blir meir ro rundt saker. Samferdsel vil ha generell effekt, med virkemiddel vi kan bruke i heile landet. Enkelte reformer utfordrar oss litt på lokalisering. Når to distrikt blir eitt, blir spørsmålet om kor administrasjonssenteret skal ligge. Vi er nøgd med at vi klarte å behalde Møre og Romsdal som eitt politidistrikt, men det er politidirektoratet 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? som skal bestemme lokaliseringa. 4: Fylkeskommunen si rolle: Kommunereforma er viktigast no. Den vi har Fylkeskommunen er ein viktig høyringsinstans i er 50 år gamal, og både lokalsamfunn og desse samanhengane. regionar har endra seg t.d. når det gjeld – Eg er ikkje i mot kommunesamanslåingar, men eg er i mot tvang. Vi vil at det skal vere frivillig, og er for folkerøystingar. Jenny Klinge (Sp) 4: Fylkeskommunen si rolle: Fylkesmannen har fått i oppgåve av regjeringa å sette i gong prosessar i kommunane, og eg Fylkeskommunen kjenner næringslivet bra, snakke om dei tenestetilboda vi har og vil få. og i kombinasjon med Innovasjon Norge har dei På økonomi er det ingenting å hente. god kjennskap. Det er no sendt ut ei høyring ift. Rammene rundt blir viktig, og det må vere Innovasjon Norge med forslag om at fylkes- meiner den har gått for langt og vore opp- klare retningsliner for korleis ein gjer det. Kvar kommunen ikkje lenger skal vere eigar, at Inno- siktsvekkjande ivrig i tenesta for å leggje til enkelt kommune må føle at dei byggjer kompe- vasjon Norge skal vere meir landsdekkjande og rette for samanslåingar. Eg håpar at fylkes- anse på eit område. Talet på rådhus er ikkje viktig ha mindre bransjefokus. Møre og Romsdal mista kommunen ikkje sett i gong med noko liknande. her. Eg trur kanskje det blir 13 kommunar, men 39 millionar i regionale utviklingsmidlar i fjor, Eg meiner fylkeskommunen sitt bidrag er å det er ikkje viktig. Resultatet er viktig. så no er det 84 millionar igjen. I verste fall kan synleggjere det Møre og Romsdal er god på, og Vi har erfaring med kommunesamanslåing alt innan næring smuldre vekk, slik at det blir å få fram det gode samspelet mellom kommune med Frei/Kristiansund og Aure/Tustna. Vi berre tre tenesteområde att – ei gradvis forvitring og fylkeskommune. kjenner litt til det. No kan ikkje folk få ei bru av fylkeskommunen. Det er min konklusjon. teknologi og infrastruktur. Det er difor utenkje- 5: Er prosessane blitt avpolitisert? leg at dagens struktur er egna til å møte dagens Nei, tvert imot. Alle reformer er politisk styrt og 5: Er prosessane blitt avpolitisert? eller morgondagens utfordringar. Ein ny har klare politiske føringar. Vi har opne forhand- struktur er på tide og nødvendig, og kjem som lingar med andre parti, og det er politisk fleirtal eiga stortingsmelding i 2017. Medlem av justiskomiteen handlar om? Kva ligg eigentleg i reforma? Vi må kultur, samferdsel og utdanning, og gir innspel kvar gong, men det kjem kanskje nokre gulrøter. 5: Er prosessane blitt avpolitisert? I alle fall slik som fylkesmannen har handla. 2: Kor tett er du på reformene? Det vil eg ikkje seie, eller kanskje både ja og nei. Fylkesmennene går rundt som misjonærar Eg sitt i næringskomiteen og er tett på det som Politikarane må legge plattforma i botn, med for det vi foreslår. Men også politikk er best når og får fram jubelscener. Det er tydeleg at dei skjer der. Eg får innspel frå regionråd, kommunar rammer og fordeling av oppgåver. Detaljstyring det er kunnskapsbasert, så ein må ha med seg er drivne fram frå regjeringshald. Folk får og fylkeskommunen samt at vi har dialog med ligg ikkje alltid hos politikarane, men dei får det er krevjande. Innanfor jernbane og veg skjer fagetatane i arbeidet. Men til sjuande og sist er skjebnetru på grunn av engasjementet frå dei ulike organisasjonane. Eg er ute i kommuna- kanskje skulda når ting går gale. det mykje. Ny jernbaneorganisering blir lagt det ei politisk avgjerd. Ein må også få med til- fylkesmannen – dei trur at dette er noko ein ne og snakkar med dei, og spelar så inn tilbake- fram til våren. Vi ser også på korleis vi kan bruke sette og befolkninga på kvifor vi skal gjennom- MÅ utrede. Eg er ikkje i mot kommunesaman- meldingane. Det har allereie vore fleire rundar Når ein sett i gong store ting som NAV- og OPS (offentlig privat samarbeid) på fleire område. føre ei reform. Viss ikkje blir det tungt og slåingar, men eg er i mot tvang. Vi vil at det på politireforma. samhandlingsreforma, må ein tore å ta grep Det er mange reformer som går samtidig, og 2: Kor tett er du på reformene? Alt innanfor samferdsel er eg tett på gjennom møte kvar veke. Eg føler sterkt eigarskap til man- 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? vanskeleg. Det er ein hårfin balansegang mellom Eg er i mot kommunereforma, og har vanskelig skal vere frivillig, og er for folkerøystingar. å forankre det politisk og blant dei det gjeld, og å for å seie at den er viktig å gjennomføre. Men den Dersom det blir vedtak om kommunesaman- sikre nok framdrift. er så stor at den dermed er viktig. Dette handlar slåingar, vil Senterpartiet stemme for å opp- om velferdstenestene til innbyggjarane, og for heve stortingsvedtak der samanslåingar er gjort Orkide, Romsdal Regionråd, Sunnmøre regionråd Mange trur at reformer er større einingar og 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Endringar må kanskje gjerast i fleire etappar. dersom det er nødvendig. Jo meir krevjande, jo meir vanskeleg, og ein må evaluere og justere kursen undervegs. Dette er levande prosessar. Vi må også tole at dei andre også får noko, at ge av desse reformene. Før valet satt eg i sentralisering. Men det er eigentleg det motsette: meg er tenester og lokaldemokrati viktige saker. med tvang. Dette blir lagt fram juni 2017, og etc. har ulike innfallsvinklar, og vi har tett dialog ikkje den same kan få alt. Vi må samarbeide og programkomiteen for Høyre, og der la vi grunn- har vi gode nok fagmiljø, kan vi desentralisere Politireforma er ei svært viktig reform som vi det er nyval i september 2017. Går det som vi vil, med desse. Det er viktig for oss å formidle alle konkurrere, og det er vi gode på her, jfr. den laget for endringar innanfor helse, politi og sam- fleire oppgåver og makt. skal behandle i Stortinget første halvdel av 2015. rekk ikkje kommunane ein gong å endre brevark. innspela vidare. maritime næringa. 24 25 – Samanslåing av Trøndelag og Møre og Romsdal med politimeisteren til Trondheim låg i politianalysen. Det ville ikkje vore ein god situasjon for Møre og Romsdal. Harald Tom Nesvik (FrP) Medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Parlamentarisk leder. av regjeringa er eg svært tett på. Eg er binde- viktigaste er kommunereforma, høgskulereforma leddet mellom Stortinget og regjeringa. og politireforma. Vi er ikkje i mot reformene, men vi er invitert inn av regjeringa. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? 2: Kor tett er du på reformene? Eg er veldig bevisst på det, og det er ein av Når det gjeld kommunereforma har eg dialog grunnane til at Møre og Romsdal no blir eige med Møre og Romsdal gjennom Orkide, politidistrikt. Samanslåing av Trøndelag og Møre Sunnmøre næringsråd, Ålesundregionens og Romsdal med politimeisteren til Trondheim utviklingsselskap etc. Alle innspela vi får frå låg i politianalysen. Det ville ikkje vore ein god heimfylket spelar vi vidare. Geir Toskedal er vår situasjon for Møre og Romsdal. Fordelen med mann i komiteen, og han er godt informert om min posisjon er at eg har moglegheit til å ha fø- det som skjer i vårt fylke. rehandsdrøftingar i heile prosessen. Eg er ikkje rådane som styrer med. Sakene skal gjennom i Stortinget, og mi oppgåve er å få dei gjennom, så Det er viktig å få brakt vidare informasjon frå eg sitt svært tett på mange av desse prosessane. Møre og Romsdal til dei som skal jobbe med Fylket har sine oppgåver, som fylkesvegar og vidaregåande skolar. Fylkeskommunen vil alltid ha den rollen dei skal ha innanfor dei fagfelta dei opererer i. Det er ein viktig instans i mange saker, men sjølvsagt ikkje alle saker. Det er naturlig at dei kjem med høyringsuttalingar i sakene. Geir Toskedal har vore på årsmøte i lokal- – Eg trur fylkeskommunen blir høyrt når den kjem med innspel til høyringane. lag og på regionmøte, og han har også informert ningskomiteen. Venstre har ein god posisjon og kan påverke næringspolitikken. 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? Vi vil ha netto tilflytting av offentlege arbeidsplassar til Møre og Romsdal. Enkelte meiner ein ikkje skal ha fokus på det i seg sjølve, men på å Pål Farstad (V) Medlem av Næringskomiteen. skape verdiar og næringsutvikling. Eg meiner det heng i hop. Dersom vi skal kome meir på offensiven må begge kjønn finne det attraktivt å vere her, og då må vi ha ein kombinasjon mellom interessante statlege arbeidsplassar og 3: Er du bevisst reformene/ strukturendringane i eige fylke? med internt i departementet, det er det stats- 4: Fylkeskommunen si rolle: – Vi må nytte det handlingsrommet som reformene gir, ikkje sitte passive og protestere. Ein må vere proaktive, og det vil vi vere. godt næringsliv. Enkelte meiner at ”Ut av Oslo” er regionalisering, men det er ikkje nok for meg. Eg vil ha 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? meir til Møre og Romsdal. Ta til dømes saka om fiskeridirektoratet. Der det er forslag om at regionkontoret skal ut av Ålesund. I møte med fiskeri- oss om arbeid og prosessar i komiteen. Vi bringer Politireforma, kommunereforma, fiskeridirekto- ministeren var eg svært tydeleg på forventninga informasjon vidare ut til partiorganisasjonen og ratet, og det som blir gjort knytt til landbruks- om at Ålesund ikkje må bli kødda med. skolerer våre politikarar. forsking med samanslåing av fleire institusjonar. 4: Fylkeskommunen si rolle: Dei kommunane som vil ha råd frå fylkes- Vi må passe på som ein smed heile tida. Det Her er det forslag om å redusere aktiviteten til gjeld Bioforsk og fiskeridirektoratet, men også Bioforsk på Tingvoll, noko som er aldeles uaktuelt. Innovasjon Norge, som er viktig for Møre og Vi treng istaden meir aktivitet. Romsdal som en utviklingsaktør i samarbeid med nokre saker. Men mange ting er politikk, og den kommunen når det gjeld kommunereforma, blir utforma av politiske parti, ikkje politiske får det. Fylkeskommunen skal ikkje drive prosess, på at vi ser behov for at kommunar snakkar men ha ei rådgivande rolle. Eg trur fylkes- saman utifrå eit behov for å slå seg saman, kommunen blir høyrt når den kjem med innspel til dømes når det gjeld næringsutvikling og 4: Fylkeskommunen si rolle: inne som høring, og fylkeskommunen er ein vik- til høyringane. Det spelar også ei stor rolle for arealdisponering. Då er det fornuftig at det er Eg tykkjer fylkeskommunen er ganske på og passar tig instans på dei områda der fylkeskommunen meg kva fylkeskommunen og heimfylket mitt større kommunar. I dag blir mykje overlevert til på. Eg har ofte møte med den fylkeskommunale har ein rolle. seier. Men ein kan ikkje få gjennom alt. interkommunale samarbeid, og det er ei demo- leiinga. Fylkeskommunen er ein aktiv pådrivar, 5: Er prosessane blitt avpolitisert? 5: Er prosessane blitt avpolitisert? kratisk utfordring. men det må den også vere. Den kan også vere ein er kommunereforma og politireforma. Kommunereforma er i gong, og den skal ein jobbe med over Nei, slett ikkje. Då hadde eg slutta med politikk. Nei, på ingen måte. Ta til dømes kommune- kommunar. Vi ser at kommunestorleiken må år. Den første delen kjem no i vår, mest sann- Ta fiskeridirektoratet. Direktoratet er ein under- reforma: ho engasjerer kommunar, fylkes- vere knytt til naturlege bu- og arbeidsmarknader, 5: Er prosessane blitt avpolitisert? synleg i samband med kommuneproposisjon liggande etat, men relativt sjølvstendig. Fiskeri- kommunen, regjering og Storting. men ser ingen grunn til å stikke kjeppar i hjula Ja, på ein måte. Det ser vi til dømes på sjuke- der ein skal sjå på kva for oppgåver ein naturleg direktøren lagar innstilling som seier korleis han dersom nokon vil ha megakommunar. hussaka og prosessen der. Vi i Venstre var i mot kan overføre til kommunane i framtida. Politire- vil å sjå sin struktur. Men det er ikkje han som innspel frå politiet og andre - også frå nærings- forma som det allereie inngått en avtale på, kjem bestemmer det. Det blir overført til nærings- og aktørar. Men det er ikkje same trykket som ved 2: Kor tett er du på reformene? til Stortinget som proposisjon i mars. Så kjem fiskeridepartemnet slik at det blir ei politisk sak. kommunereforma. Vi har valt å ikkje vere ein Ettersom vi er berre ni frå Venstre på Stortinget, helseministeren har siste ordet. Men i dei aktuelle det også folkehelsemelding, helse/sjukehusplan, Politikarane har det øvste ansvaret. del av samarbeidet når det gjelder politireforma, er vi tett på alt. Eg forheld meg til tre nærings- sakene med fiskeridirektoratet, politireforma og men skal jobbe konstruktivt når vi får saka. ministrar, med reformer innan fiskeri, landbruk det som skjer innan landbruksforsking, vil politika- og næring med mellom anna Innovasjon Norge. rane ha moglegheit til å vere premissgivar og også nivå. Innhaldet i nokre av reformene kan det vere politisk usemje om. Mange ulike instansar er 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Det to som vil ha rask innverknad på vår region legemiddelmelding. Det skjer svært mykje utover her. 2: Kor tett er du på reformene? Som parlamentarisk leiar for FrP og som medlem 26 Men enkelte ting er det naturlig at ikkje skal ligge til politikarane. Til dømes skal utpeiking av Rigmor Andersen Eide (KrF) Medlem av Energi- og miljøkomiteen. Når det gjeld politireforma har vi fått masse 1: Kva er dei viktigaste reformene slik du ser det? Stortinget sitt med ansvaret for vedtaka. Det I kommunereforma har Venstre vore tydeleg Vi er ikkje nødvendigvis opptekne av mega- næringslivet. Dette må ikkje bli svekka, snarare tvert i mot. god samarbeidspartnar for oss på Mørebenken. foretaksmodellen fordi ville at politikarane skulle ha slike saker. Det ligg til andre no, bortsett frå at der politimeisteren skal vere, ligge til direktoratet. Vi har dei reformene vi har, og KrF har aldri bedt blir gjort en grundig jobb og godt politisk arbeid Her har eg ofte møte og nyttar høvet til å vere gjere vedtak. At ei innstilling skal bli lagt fram Vi kan legge føringar, men det er det politifag- om å få nokre av desse reformene. Det er regjeringa med reformene. Vi skal lytte til fagkunnskap, aktiv overfor ministrane, og vi har også tett av administrasjonen/direktorat betyr ikkje at lege som skal gjelde sin reformvilje som kjem til uttrykk. Likevel, dei men til sjuande og sist er det ei politisk avgjerd. dialog med vår person i kommunal- og forvalt- politikarane ikkje har moglegheit til å påverke. 27 S TA RT T U R E N PÅ V I G RA CHARTER SOMMER 2015 INTERNAJONALE RUTEFLY Antalya København DAGLIG untatt lørdag (SAS) Amsterdam 2 daglige avganger (KLM) Kreta 3 avg. pr uke (Detur, Ving,Nazar, Star Tour) Lørdager (Apollo) Kroatia Lørdager (Apollo) London Fredag og mandag (Norwegian) Rhodos Søndager (Apollo) Alicante Lørdag (Norwegian) Bulgaria Tirsdager (Apollo) Gran Canaria Gdansk VINTER 2014/2015 Vilnius Gran Canaria Riga 2 avg. hver lørdag (Apollo, Ving, Star Tour) Mandag (Norwegian) Ærlig talt Derfor gikk det så bra! Inntil 5 avganger pr. uke (WIZZ) Fredag og mandag (WIZZ) Når vi nå står foran en ny reform i kommunene, er det godt å kunne basere mitt arbeid som prosjektleder på de erfaringene vi gjorde oss da Kristiansund og Frei ble Fredag og søndag (airBaltic) sammensluttet til en kommune i 2008. Kort tid etter at vi hadde klippet over den røde snora, gratulert hverandre og latt rakettene gå i været, stilte vi spørsmålet: Hvorfor gikk sammenslåingen tilsynelatende så bra? De svarene vi fikk, summerte vi opp i 21 punkter som vi har tatt med oss inn i det nye reformarbeidet. Det viktigste er god innbyggerdialog i forkant av de politiske vedtak, som god dialog internt, bra takhøyde for innspill, aktivitet i leserspalter, sosiale medier, folkemøter – samt god redaksjonell dekning i lokale medier. Slik blir folk opplyst – engasjert og deltagende. Det tas forbehold om at reisemål og avgangsdager kan endres Det var også viktig at vi sørget for jevnlig og fortløpende informasjon til samtlige. Når informasjonen og prosessen er god i forkant av den endelige beslutningen, blir også resultatet lettere akseptert. Også de som stemte annerledes, så ut til å respektere vedtaket. Gode prosesser reduserer skepsisen til endring! SPELEPLAN Da vi slo sammen Kristiansund og Frei, tilsa folketallet at den største kommunen MØRE OG ROMSDAL 14. april - 30. april ØRSKOG SANDE VA N Y LV E N HAREID ÅLESUND HARAM NORDDAL VESTNES SKODJE SANDØY AUKRA AVERØY RAUMA TINGVOLL SMØLA AURE skulle ha nesten tre ganger så mange representanter i interimskommunestyret. Vi valgte likevel å la de to kommunene være likt representert - en raus og klok avgjørelse, som bidro til likeverdighet og et godt sluttresultat. Da vi slo de to Petter Ingeberg Prosjektleder for kommunereformen i Kristiansund kommune kommunene sammen, ga vi samtidig en stillingsgaranti for kommunalt ansatte. Også det var et viktig bidrag til ro blant de ansatte og at prosessene ble konstruktive. At tillitsvalgte var med i hele prosessen var særdeles viktig. Da den nye kommunereformen ble lansert fra høyt politisk hold, var jeg i første omgang undrende; hvordan ville en slik nasjonal reform bli mottatt? Jeg er litt grunnleggende skeptisk til alle reformene og er usikker på om "robust" i alle sammenhenger vil føre til bedre tjenester. Det har imidlertid vist seg at tiden var moden, og i dag er de fleste av de 428 kommunene i gang med arbeidet. Det ble ikke den motstanden og tregheten som jeg først tenkte. Skal reformer lykkes må det forankres hos fotfolket. Endringene må ikke tres ovenfra og ned! Sentrale spørsmål for innbyggerne må snart finne sine svar; er dette riktig – skal vi se nordover, sørover eller innover for å finne partnere? Er det bærekraftig? Blir det en bedre tjeneste av dette? Får vi til gode prosesser og valg, vil resultatet kunne bli sterkere og bedre kommuner blant annet ved et forbedret kompetansemiljø. I det arbeidet vi nå er i gang med, er det viktig at dette ikke medfører sentralisering, men at det blir kommunale driftsenheter lokalisert i alle de kommunene som slår seg sammen. GENERALSPONSOR 28Annonse SPOR Pusterom liggende 230x150 9. mars 2015 10:06:21 Les meir: www.teatretvart.no 29 Betre med færre høgskolar? KVALITET: Regjeringa vil ha høgare kvalitet på forsking og utdanning. Her ved NTNU-forskarane Moser frå Sunnmøre som fekk Nobelpris i fjor. (Foto: Geir Mogen / NTNU.) Regjeringa vil ha strukturendring av universitets- og høgskolesektoren. Høgskolane i Møre og Romsdal er blant dei som er bedt om å finne seg samarbeidspartnarar. Tekst: Ingrid Kvande (Foto: Mona Klausen) SINGELLIV ELLER SAMLIV: Høgskolen i Molde og Høgskolen i Volda ser for seg samarbeid med kvarandre, med Høyskolen i Sogn og Fjordane og med Høgskolen i Lillehammer. Men dei kan også tenkje seg å halde fram som før. SAMMENSLÅING: Høgskolen i Ålesund ønsker å slå seg sammen med NTNU i Trondheim. Går det som partene ønsker, er dette en realitet 1. januar 2016. SAMANSLÅING: Høgskolen i Ålesund vil slå seg saman med NTNU i Trondheim. Går det som partane vil, er dette ein realitet 1. januar 2016. Historikk 1994: 98 høgskolar blei slått saman til 26 strukturendring. – For det første står vi framfor store utfordringar VILLE HA SVAR: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sendte brev til dei statlege universiteta og høgskolane i mai i fjor. Han villa ha innspel til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren. STYRKE: – Med utfordringane Norge står overfor, treng vi meir enn nokosinne sterke universitet og høgskolar, seier statssekretær Bjørn Haugstad. – Ser du nokre ulemper? – Omstillingskostnader. Dette er krevjande pro- – Korleis blir denne planlagde strukturendringa forankra politisk? fleste har teke oppgåva svært seriøst og konklusjonen. jobba godt. I nokre tilfelle er vi ikkje samd i som land. Det er nedgang i økonomien, samtidig sessar som tek tid – særlig for leiinga og admi- – Stjernøutvalget kom i 2008 med klar diag- som den komande eldrebølga gir oss fleire oppgå- nistrasjonen. Tid som kunne vore brukt på andre nose som er i tråd med det vi peikar på, så ver som velferdssamfunn, t.d. når det gjeld helse/ ting. Det er også slik at folk flest ikkje likar tanken er ikkje ny. Den raudgrøne regjeringa omsorg. Vi må difor mobilisere breie og sterke fag- omstilling. Ein veit kva ein har og tek til å lure sette også i gong tiltak for å stimulere til fri- miljø for å gjere ein skilnad. Meir enn nokonsinne på kva som skjer med sin arbeidsplass. Då er det villig samanslåing, men dette mista etter kvart treng vi sterke universitet og høgskolar. For det viktig å hugse at dette ikkje er ei sparereform, effekt. Vi skriv no på ei stortingsmelding der – Høgskolen i Ålesund var aktive ganske tidleg. andre har evalueringar av kvaliteten i forsking men at vi reknar med å få meir kvalitet ut av dei vi legg fram diagnosen for å få forankra pro- Dei forsto kva oppdraget gjekk ut på og det har og høgare utdanning vist at små og fragmenterte midlane vi har. sessen i Stortinget. Dette vil skje like før eller gitt resultat. Premissa for dette arbeidet er etter påske, og meldinga vil bli behandla før kvalitet. Då må vi legge det faglege i botn, og det sommaren. Deretter er det regjeringa som tek har Høgskolen i Ålesund og NTNU gjort. Dei ser avgjerda om når institusjonane skal slå seg at dei kan tilføre kvarandre noko. einingar har for låg kvalitet. Vi må difor gjere noe med strukturen for å få høgare kvalitet. Dette er ikkje det einaste ein kan gjere, men det å styrke einingane som er for små og sårbare må takast først. – Kva meiner du er fordelane ved samanslåing? – Mange studentar blir verande på studiestaden også etter endt utdanning. Korleis ser de på denne prosessen med det i mente? – Det hadde vore kjedeleg for t.d. Volda dersom lærarutdanninga skulle forsvinne, då ho betyr mykje for staden. Det har vi også poengtert i saman. Eit stort fleirtal, med unntak av Sp, er – Somme har tenkt partnarskap utifrå geografi, medan andre har tenkt fagområde. Korleis ser du på det? To kvar for seg svake fagmiljø kan bli sterkare positive til at ein har slått seg saman eller at ein saman, men då må dei vere nokolunde like. Vi må vil slå seg saman. tenkje fagmiljø, men kan ikkje ignorere geografi. – Nokre høgskolar og universitet har funne seg partnarar i dei innspela dei har sendt inn. Kva skjer med dei andre - blir det tvangsgifting eller framleis singelliv? Det siste var kritikken mot Stjernø-utvalget, som ville teikne heile kartet på nytt. Når det gjeld Status 8 stk universitet: Tromsø, Nordland, NTNU, Bergen, Stavanger, Agder, NMBU, Oslo. 18 høyskoler: Harstad, Narvik, Nesna, Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Molde, Ålesund, Volda, Sogn og Fjordane, Bergen, Stord/Haugesund, Telemark, Buskerud/Vestfold, Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark, Gjøvik, Lillehammer. Innspill til fremtidig struktur. 10 høgskoler har valt partnarar: Harstad og Narvik vil til U i Tromsø. Nesna og Nord-Trøndelag vil til U i Nordland. Sør- Trøndelag, Gjøvik og Ålesund vil til NTNU. Stord/Haugesund vil til U i Stavanger. Telemark og Buskerud/Vestfold vil slå seg saman. Norge, og sjukepleiarutdanning kan ein også bli femårig, og ikkje alle vil kunne tilby 5-årig I mai i fjor sendte kunnskapsminister Torbjørn få mange stader. Dette er små og fragmenterte utdanning. Men denne strukturendringa Røe Isaksen brev til universiteta og høgskolane i miljø, og dersom vi får samla nokre blir fagmiljøa handlar om samanslåing av institusjonar, – Der dette er styreforankra er det kome svært landet der dei blei utfordra på å kome med forslag større. Ved å trekkje på heile fagmiljø får ein ikkje studiestader. Studiestadene må vere sterke langt. Men vi har ikkje landa på kva som skjer – Når blir dette ein realitet? til ny organisering av universitets- og høgskole- direkte effektar. Det ser vi også er erfaringane nok til å tiltrekkje seg nok søkjarar. Dei som med dei andre enno. – Ålesund, NTNU og Gjøvik har planer om å ha sektoren. Eit konkret spørsmål som blei stilt, etter at Veterinærhøgskolen og Universitetet på Ås måtte vere bekymra for framtida for studie- var kven dei ville å slå seg saman med. Stats- (Norges miljø- og biovitskaplege universitet) slo stader må tenkje på korleis ein skal trekkje til sekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdeparte- seg saman: når de tilsette møtes, ser dei at de kan seg kvalifiserte studentar, få dei gjennom og mentet seier det er to grunnar til at det trengs ei oppnå meir saman. Ein får eit aktivt samarbeid. halde på dyktige fagfolk. 30 2015: Regjeringa skriv på ei stortingsmelding om struktur i universitets- og høgskolesektoren. Målet er høgare kvalitet i norsk høgare utdanning og forsking. Denne blir lagt fram for Stortinget rundt påske, og behandla før sommaren. stykke igjen, men vi er avventande positiv. Molde Sogn og Fjordane. No skal lærarutdanninga – I det store og heile er vi svært nøgd. Dei aller 2008: Stjernø-utvalget foreslo å slå saman alle statlege høgskolar og universitet til 8–10 landsdelsuniversitet, men dette blei ikke gjennomført. Molde sin dialog med Lillehammer er det eit – Lærarutdanning blir tilbudt på 19 plassar i – Er de tilfreds med svara de har fått frå utdanningsinstitusjonane? 2003: Høgskolar med fire doktorutdanningar rett til å kalle seg universitet. har også felles doktorgrad med Volda. gjennomført fusjonen innan 1. januar 2016. Det er eit tøft løp, men vi er samd i at det er realistisk. Gitt at Stortinget ikkje bestemmer Desse har gitt meir uklare svar: Molde, Volda, Sogn og Fjordane, Bergen, Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark, Lillehammer. noko anna. 31 Norman for heile landet Det vart rabalder då tidlegare arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman tvangsflytta over 800 arbeidsplassar frå Oslo og ut til distrikta. Får Norman det som han vil, kjem det til å bli meir bråk. Tekst: Gyri Aure ØKONOMIPROFESSOR: Victor Norman meiner ein både kan og bør flytte fleire statlege arbeidsplassar ut av hovudstaden. UTFLYTTA: Kystdirektør Kirsti L. Slotsvik fortel at Kystdirektoratet har blitt eit betre direktorat etter flyttinga frå Oslo til Ålesund. Foto: Kystverket/Norwegian Coastal Administration og Sola sterke luftfartsmiljø. Vi valte å leggje behageleg, seier Norman. Med latter i stemma Luftfartstilsynet til Bodø av omsyn til utviklinga fortel han at når det storma som verst frå Oslo, av denne byen, seier økonomiprofessoren. slo han opp i regionavisene for å få ein opptur. Ikkje behageleg Norman sin bakgrunn fortel om ein mann som er van med å meistre. Han har mellom anna ei i Bergen våren 2004, då økonomiprofessor Victor Norman gjekk av som statsråd i frå prestisjetunge Massachusetts Institute of reform var den største suksessen på feltet, Technology (MIT). Ikkje akkurat kvardagskost, sidan utflytting av statlege arbeidsplassar vart sjølv for ein som har sete ved Kongen sitt bord. lansert som eit distriktspolitisk verkemiddel på Men fagleg tyngde treng ikkje alltid vere nok til 1960-talet. og Luftfartstilsynet. Dette var ei viktig årsak til flyttinga, seier Norman. – Å flytte arbeidsplassar er ikkje noko vinnarsak for ei regjering. Det blir mykje bråk. Eg trur alle vil ha fleire statlege arbeidsplassar ut av Oslo. Men ein vil ikkje at nokon skal bli støytt. – Men det er vel ikkje muleg å flytte ein masse arbeidsplassar utan at nokon blir støytt? – Nemleg, seier Norman. Nøgd med Ålesund Kirsti L. Slotsvik leiar Kystdirektoratet, som vart upopulære avgjersler. Då kan også humor vere tankekross at den største flyttinga vi har hatt, ekspedert til Ålesund nokre år før Norman starta godt å ha. ikkje var særskilt stor, seier Norman. si reform. Ho er i hovudsak veldig nøgd med – Ifølgje ein rapport frå Direktoratet for flyttinga. flyttinga var rett og slett at det var politisk forvaltning og IKT, meinte fleirtalet av dei som vilje i regjeringa, og eit klart fleirtal for det på valte å slutte i tilsyna at omstillinga hadde ein på at vi har kome godt ut av det. Over tid får Stortinget. Resten var nokså lett, om ein var sterk negativ verknad på livssituasjon, trivsel ein ting til å fungere godt. Vi har nærleik til villig til å bli skjelt ut, ler Norman. og det sosiale miljø, sjølv om dei fekk seg andre brukarane. Vi ser sjøen, vi som skal drive med jobbar. Korleis vurderer du flyttinga i lys av sjø. Vi forstår vêret, og er tett på dei som brukar dette? havet i ein maritimt levande by som Ålesund, For skjelt ut, det vart han. Men Norman meiner særskilt tre faktorar var med på å gjere studentane synes Norman var ein dårleg ein statleg flyttesjau som var høgst uvanleg politikar, men fordi dei var så glade for at han her i landet. Konkurransetilsynet, Post- og fagrørslene undervegs, samstundes som vi var år, men dei i staten er mindre vane med dette. fagkompetansen dei treng, og at dei opplever å endeleg skulle kome heim til skulen. teletilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet I Oslo konkurrerte mange arbeidsgivarar klare på at dette var eit politisk vedtak som Mange opplevde nok omstillinga som tøff, men vere ein attraktiv arbeidsplass. for arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Statens om dei beste, og staten hadde eit skulle gjennomførast. For det andre spurde nesten alle fekk raskt nye jobbar. Eg synes litt med å styre landet i nærare to og eit halvt filmtilsyn og Eigarskapstilsynet vart sendt rekrutteringsproblem. Andre stader i landet vi ikkje embetsverket. Å sende saka rundt i synd på dei, men ikkje så veldig. Dei fekk god tid litt «utanfor». Jernbaneverket og Statens vegvesen år. På den tida var det tett mellom oppslaga. ut av hovudstaden. Dei fekk beskjed om å var det masse kvalifiserte folk, der vi kunne departementa, hadde mobilisert ein masse til omstillinga, meiner økonomiprofessoren. høyrer inn under Samferdseldepartementet, nett Avisene skreiv om pianoet han kravde å få i slå nye røter i Bergen, Lillesand, Haugesund, støvsuge opp dei dyktigaste. motsegner. For det tredje hadde vi eit veldig tett pendlarleilegheita si. Om det runde bordet han Trondheim, Bodø og Fredrikstad. – Vi gjorde dette fordi vi ønska å få stikkord i reforma. – Vi måtte få tak i betre folk til tilsyna. For Norman og regjeringa, var det altså viktig å utvikle betre tilsyn. og dyre restaurantrekningar. Men det Norman dei statlege tilsyna vekk frå dei same truleg blir hugsa best for som statsråd, er interessegruppene dei var sett til å passe på. Til i bruk, så flyttinga var også ein politikk for – Men det var òg viktig å ta heile landet tvangsflyttinga av 815 statlege arbeidsplassar. dømes var Sjøfartsdirektoratet og Reiarlaget regional utvikling. Til dømes hadde både Bodø prosessen muleg å gjennomføre. – For det fyrste orienterte vi godt dei sentrale samarbeid med dei byane vi skulle flytte tilsyna til. Det var avgjerande for å lukkast. Han synes altså ikkje det var vanskeleg å gjennomføre reforma. – Nei. Ikkje vanskeleg. Men heller ikkje – Å skifte jobb er ingen tragedie. Nesten 15 – Undersøkingar som har vore gjort, tyder For under Norman si leiing vart det sett i gong ville ha på kontoret. Om brot på røykeforbod I tillegg var rekruttering eit sentralt – Det var klart ein suksess. Men det er eit Kor aktuelt det er å gjennomføre liknande reformer på nytt, er ei anna sak. Bondevik si andre regjering. Ikkje fordi Den høgt akta økonomiprofessoren var 32 Avstand og rekruttering nære kvarandre i Oslo, det same var flyselskapa Litt synd på dei Bergens Tidende har skrive at Norman si – Dei viktigaste faktorane for å lukkast med Også det skapte mykje støy. enn i hovudstaden. bachelorgrad frå Yale University og doktorgrad å takle all kritikken som kan kome, når ein tek Jubelen stod i taket på Norges Handelshøyskole Der var stemninga naturleg nok ei heilt anna resten av landet, meiner Norman. prosent av arbeidsstokken skiftar jobb kvart Han synes fleire kunne ha vore flytta ut av Oslo. – Mange fleire både kan og bør flyttast ut. seier Slotsvik. Ho fortel at Kystdirektoratet har fått tak i den – Ulempa med å ikkje vere i Oslo, er at ein blir som oss. Men dei held til i Oslo, og er langt oftare i kontakt med sakshandsamarar og politikarar enn vi er. Så det å bli hugsa, er ei utfordring. Men Oslo har ei enorm tiltrekkingskraft, men òg eit vi får også arbeidsro, og dei aller fleste dagane stort press på seg, samt konkurranse om gode er det ein fordel å vere her bakom fjella, meiner folk. Å lette litt på presset er bra både for Oslo og Kystdirektøren. 33 HVERDAGSLIVET: Forsker Marit Ekne Ruud ved Norsk institutt for by- og regionforskning, sier responsen på en reform er avhengig av hvordan den påvirker hverdagslivet vårt. (Foto: NIBR) Vi liker best det trygge og kjente Vi foretrekker det kjente og trygge framfor forandringer, mener forsker Marit Ekne Ruud. Tekst: Gyri Aure – Når ting står i fare for å bli forandret, skjer det kjente. Det som gjør at vi har knytt bånd til noe i et lokalsamfunn. Vi får en mobilisering stedet der vi bor, sier Ekne Ruud. knyttet til identiteten vår, sier Marit Ekne Ruud. Hun er forsker ved Norsk institutt for by- og om man får en opera eller et teater dit man bor, regionforskning (NIBR), og har nettopp bomiljø så lenge hverdagslivet altså ikke påvirkes. og endringsprosesser som sitt fordypningsfelt. Ekne Ruud forteller at det fins tre ulike former for identitetsbærere i et lokalsamfunn. – For det første kan det være fysiske objekt, for eksempel jugendstilhusene i Ålesund. For det andre kan det være hendelser som skjer jevnlig, Forskeren kjenner til at noen steder er nyvinninger introdusert i et lokalsamfunn, nettopp for å bygge identitet. – På Stovner slet de med omdømmet, og satte opp verdens største stålampe i uteområdet for personer med spesielle roller, som Øivind «Elg» å øke stoltheten over å bo der. De har noe som Elgenes eller Frode Alnæs i Kristiansund. Alle ingen andre har. Reformer som bringer med seg disse er med å skape identitet, og setter noe nytt som folk kan være stolte av, kan også byene sine på kartet, sier Ekne Ruud. bidra til å bygge identitet. Men det må skje over tid, og ikke bare være et forbigående blaff. – Men hva om en reform fører til at en Når det gjelder reformer, ligger forandring i identitetsbærer blir fjernet fra et lokal- deres natur. Hvilken mottakelse disse for- samfunn? andringene får, er ifølge Ekne Ruud avhengig av hvem man spør. – Som sagt skjer det en mobilisering knyttet 34 Ulik respons som Moldejazzen. For det tredje kan det være Forandringer IDENTITETSBÆRERE: Både fysiske objekt, som her ved jugendstilshus i Ålesund, hendelser som skjer jevnlig og personer med spesielle roller kan være identitetsbærere. Hun forteller at folk vil synes det er supert – Hvis vi bruker en festival som eksempel, og en reform fører til at denne forsvinner, så vil responsen på dette være avhengig av hvem man til identiteten vår ved forandringer. Hvis det nye snakker med. De som har vært med på festivalen ikke angår meg personlig, kan det sees på som i generasjoner, vil synes dette er ille, og de vil en berikelse for lokalsamfunnet. Men hvis komme med sterke protester. Men for en ny- reformen betyr at jeg må skifte jobb eller at innflyttet, er det ikke sikkert festivalen hadde barna må reise lenger for å gå på skole, oppleves noe betydning for valget om å flytte dit. Så det det ikke som berikende. Slike forandringer er rett og slett avhengig av hvem man spør, sier ønsker vi ikke. Vi vil ha det trygge, gode og Ekne Ruud. 35 Kristiansund Molde Med hjerte for teater REGIONTEATER: Landets andre regionteater ble lagt til Molde. I dag er teateret lokalisert på der nybygde jazz- og teaterhuset. (Foto: Espen A. Istad) En livsnerve for byen Da Stortinget i 1968 endelig sa ja til flyplass på Kvernberget, hadde lokale krefter stått på lenge for å få til en slik løsning. – Flyplassen er med å bekrefte vår status som nordmørsbyen, sier ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen. Mange av oss som vokste opp i Møre og Romsdal, fikk første teateropplevelse i møte med Teatret Vårt. Slikt kan sette spor. En sommerdag i 1970 ble Kristiansund lufthavn, Kvernberget åpnet. På luftfarts- kunne bli en realitet, sier Engdahl. Han tror lokalt engasjement var avgjørende Det er ikke så rart at mange av oss har kjenn- var «Tvillingene» av William Shakespeare. Det historie.no fortelles følgende historie; «Tusen- skap til Teatret Vårt. De er nemlig et region- ble en enorm suksess, og fikk oppmerksom- vis var møtt opp i finværet for å se kronprins teater med turneansvar i Møre og Romsdal. het over hele landet. I starten drev de nesten Harald foreta den høytidelige åpningen. Da Siden tidlig på 70-talet har de reist rundt med bare turnevirksomhet, men de trengte et sted å kronprinsen på den etterfølgende festmidda- Lufthavnsjef Ole Kristian Pettersen forteller om forestillinger både i bygd og by, og lagt igjen et holde til, og det gamle kulturhuset i Molde ble gen fikk overrakt en ti tusen år gammel øks fra store utbygginger ved flyplassen de siste årene. hav av inntrykk og opplevelser i kjølvannet sitt. valgt som en provisorisk løsning. Etter dette fosnakulturen, kvitterte han med å si at etter- Basen deres er imidlertid i Molde, med egen holdt de til i Forum-bygget i 20 år, før de flyttet som det hadde bodd folk i området så lenge var har klargjort areal for framtidige utbygginger. scene i kulturbygget Plassen. Men hvordan til Plassen, forteller Amundsen. det sannelig på tide at det ble flyplass!». Avinor har nytt driftsbygg, det står klar en ny ble teatret en realitet, og hvorfor ble det plassert i Molde? Fra 2000 og ut 2011 var teatret styrt av Kulturell arv Dagens ordfører i Molde, Torgeir Dahl, mener Carl Morten Amundsen. Han fattet stor Teatret Vårt har stor betydning for Molde som interesse for teatrets historie og bakgrunn. identitetsbærer. Amundsen forteller at det hele startet med det Mange mente nok at det var på tide. En av – Teatret Vårt fikk base her i byen på grunn KJEMPER: Ålesundsordfører Bjørn Tømmerdal, Moldeordfører Torgeir Dahl og Kristiansundsordfører Per Kristian Øyen i diskusjon. Både tidligere og nåværende ordførere kjemper for sine byer. (Foto: Erik Hattrem). samme området, sier Pettersen. Han flyplassens historie. forteller at det er all grunn til å ha tro på fly- – I 1959 satte Kristiansund ned sin egen fly- sund er hovedflyplass for aktiviteten i havet med seks – syv andre lette de etter et egnet sted utenfor midtnorsk sone. å plassere en flyplass, og fant frem til Kvern- nelt teatermiljø i byen, som er med på å utvikle berget. Da regjeringen skulle avgjøre saken, Hålogaland Teater, ble opprettet i Tromsø i vi Teatrets Venner, en støtteforening som står 1971. Så var spørsmålet; Hvor skal det andre for flere arrangement i tett samarbeid med tea- teatret ligge? Molde var på dette tidspunktet tret, sier Dahl. det spillestedet i landet som hadde mest publikum når Riksteatret var på besøk. Nettopp Han kaller Teatret Vårt en viktig del av Moldes kulturelle arv. plassenes fremtid, ikke minst siden Kristian- plasskomite, ledet av William Dall. Sammen Og teatret betyr veldig mye. Vi har et profesjo- LANDET: Kvernberget, flyplassen i Kristiansund, ble åpnet i 1970 etter lang lokaliseringkamp. (Foto: Avinor) energisentral, Shell har investert i fuel-anlegg i perioden 1981 til 1983. Han kjenner godt til av en lang tradisjon med stor teaterinteresse. teaterinteressen veldig bredt. Blant annet har – Rullebanen stod ferdig utvidet i 2012, og vi og Blueway har bygd ny helikopterhangar i skulle se på organiseringen av norske teater. regionteater. Det første regionteatret, Satser dem var Knut Engdahl, ordfører i Kristiansund regjeringsutnevnte Hellesen-utvalget, som – Utvalget gikk inn for Riksteatrets ide om for at flyplassen står deri dag. stod det til slutt mellom Årø i Molde, Henda på Averøy og Kvernberget i Kristiansund. Det var – Det neste som står på planen er ny helikopterhangar og ny terminal, sier lufthavnsjefen. Stolte knytt stor interesse til plasseringen, og det ble Ordfører i Kristiansund, Per Kristian Øyen, me- selvsagt en lokaliseringskamp der alle ville gjø- ner flyplassen er en del av livsnerven og livs- re sine hoser grønne. Men regjeringen gikk for grunnlaget for byen. Kvernberget, med samferdselsminister Håkon – Flyplassen betyr mye med tanke på person- – Her snakker vi om et teater som produse- Kyllingmark fra Høyre i spissen. Molde fikk trafikken, men er særlig viktig ut fra nærheten regionteatrene, og det stod mellom Molde rer gode, sterke og relevante forestillinger som senere sin flyplass på Årø, som åpnet i 1972, til Norskehavet og virksomheten der. Derfor må og Kristiansand, sier Amundsen. er med på å bringe Molde-regionen ut i landet, forteller Engdahl. Kristiansund lufthavn, Kvernberget styrkes. Avi- Riksteatret hadde ansvaret for plasseringen av Ga seg ikke Flere fra Molde kjempet for å få teatret til byen sier Dahl. Han tror likevel ikke at folk identifiserer Teatret Vårt med Molde på linje med roser, fotball og jazz. Stor innsats Før det endelige politiske vedtaket kom, hadde forutsetter blir realisert, sier Øyen. Han har ikke tenkt på flyplassen som en sin. Amundsen trekker spesielt frem daværen- – Men for de som er opptatt av teater, er de ordfører Petter Pettersson, Bjørnson-kjenner Teatret Vårt kjent gjennom gode forestillinger og lektor ved Molde gymnas, Per Amdam, samt og profilerte teatersjefer. Og nå som de er daværende rådmann i Molde, Hall Guttelvik. sam-lokaliserte med Moldejazz, riket var ikke spesielt god. Vi hadde ikke jern- som nordmørsbyen. Det er en av flere identitets- Bjørnsonfestivalen og Møre og Romsdal kunst- bane, og veiene var dårlige. Reisetiden til Oslo bærere vi har, sier Øyen, som også nevner byen i Kristiansand. I oktober 1972 kom et ensemble senter, oppstår det nytenking i grenselandet var lang. Derfor startet både kommunen og seg selv, havnen, kulturbygget Festiviteten, bronse- kalt Teatret Vårt med ferga fra Vestnes til mellom teater, litteratur, musikk og bildende næringslivet å jobbe for en flyplass med en statuen Klippfiskkjerringa og mange mange flere. Molde for å spille sin første forestilling, som kunst. Det er spennende, sier ordføreren. gang flytrafikken utviklet seg slik at dette – Vi har mye å være stolte av, sier ordføreren. – De stod veldig på, og Molde danket ut 36 lokale krefter stått på lenge for å få en flyplass nor har planer om dette, og det er planer som jeg til Kristiansund. – Kommunikasjonen til resten av konge- identitetsbærer før. – Men flyplassen viser at vi har kontakt med omverdenen, og er med på å bekrefte vår status 37 TIBE SAMFUNN AS - STRATEGISK OG KREATIV SAMFUNNSUTVIKLING - - GJØR LOKALSAMFUNNET DITT MER ATTRAKTIVT Ålesund lNår . mange aktører i lokalsamfunnet drar lasset sammen er sannsynligheten for å lykkes med lokalt utviklingsarbeid stor. Ikke minst er dette avgjørende for gode resultater i den pågående kommunereformen. 10-punktsmodellen er en metodikk som kan brukes i prosessen fra analyse, strategi til handlingsplan i arbeidet med å skape konkrete resultater. Kjært barn kan få enda et navn 10-punktsmodellen bevisstgjør betydningen av identitet og unike fortrinn. Den tar utgangspunkt i at lokalsamfunnet selv setter mål for egen utvikling. Dette danner basis for prioritering av konkrete utviklingstiltak. Boka om 10 punktsmodellen er her. Boka beskriver en erfaringsbasert tilnærming til arbeidet med lokal og regional utvikling. Den har teoretiske betraktninger og viser case fra virkeligheten. I forordet skriver Halvor Holmli følgende: Ålesund er blant annet kjent som den vakre jugendbyen. Snart kan den trolig smykke seg med tittelen universitetsby også. – Det er «bærre lækkert», syns ordfører Bjørn Tømmerdal. Reformer innen høyere utdanning er bakgrunnen for at Ålesund trolig blir en universitetsby. For Kunnskapsdepartementet har lagt frem en rapport der de mener Norge – Men må ikke en fusjon vedtas av politikerne? – Det foreligger ikke noe formelt vedtak, men vi har fått klarsignal fra Kunnskapsde- holder god nok kvalitet. Regjeringen har der- partementet om å planlegge for den tekniske for utfordret utdanningsinstitusjonene til å fusjonen fra 2016, sier Synnes. slåinger. Tidligere i år kom så nyheten om at styret i Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Kvantesprang Ordfører i Ålesund, Bjørn Tømmerdal, synes det høres svært spennende ut med en fusjon. Trondheim, NTNU, vil fusjonere med høy- – Hvis Ålesund kan få status som universi- skolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. tetsby, så vil det på mange måter representere et Sterkere sammen Rektor ved Høgskolen i Ålesund, Marianne Synnes, ønsker en sammenslåing velkommen. Hun forteller at man allerede har startet sam- kvantesprang fra å ha vært en mindre høyskoleby i mange år. – Hva vil dette kunne komme til å bety for Ålesund? – Ja, hva betydde det da AaFK rykket opp i elite- ordningen mellom utdanningsinstitusjonene, serien? At Ålesund var på forsiden av National og at en teknisk fusjon skal være på plass 1. Geographic? At vi hadde 135 cruiseanløp i fjor? januar 2016. Det at Ålesund kan få status som universitetsby, – Blir Ålesund nå en universitetsby? betyr en kjempemulighet. Spørsmålet er om – Ja, i praksis blir vi det. Vi blir NTNU byen benytter seg muligheten, sier Tømmerdal. avdeling Ålesund, og målet er høyere kvalitet både innen forskning og utdanning, sier Synnes. Hun forteller at det ennå ikke er klart – Men kan det å være en universitetsby kom– Ja, på sikt, hvis vi bruker sjansen godt. Men dette kommer ikke av seg selv over natten. fusjonen. Vi må i så fall jobbe fram en identitet knytt til en slik status. Da tror jeg dette blant annet kan programmene vi har i dag, samt vinne flere være med å løfte fram det unike maritime mil- forskningsprosjekter. Dette betyr mye både for jøet som høyskolen er en del av. I tillegg kan det skolen og ikke minst for næringslivet, siden vi være positivt for sykepleierutdanningen, som blir en sterkere forskningspartner, mener høyskolen har satset tungt på, sier Tømmerdal. 38 Bestil l boke n på 10pun ktsmo dellen .no me til å bli en identitetsbærer for byen? om Ålesund får noen nye linjer som følge av – Men vi kan styrke de utdannings- Halvor Holmli Direktør, Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) og medlem av ekspertutvalget for kummunereformen. rektoren. har for mange små institusjoner som ikke vurdere blant annet samarbeid og sammen- Samfunnsutvikling er en av kommunenes grunnleggende oppgaver. De neste årene vil kommunereformen ha mye oppmerksomhet. De kommunene som klarer å se kommunereformen som en mulighet for helhetlig lokal samfunnsutvikling, vil komme godt ut. IDENTITETSBÆRER: Nå kan ”NTNU avdeling Ålesund” bli en ny identitetsbærere i Ålesund. www.tibesamfunn.no 39 Kort sagt Færre unge bønder i Møre og Romsdal Gjennomsnittsalderen for bønder i fylket vårt er 52 år, og den stig med 1 prosent pr femte kalenderår. Kristiansund, Ålesund og Molde samarbeider om byutvikling Strategidokumentet « Tre byar – ei kraft», utarbeidd av PwC og Gehl Architects på vegne av fylkeskommunen, er no snart ferdig til bruk. Dette er ein del av arbeidet i fase 1 i fylkeskommunen si 5-årige bysatsing « Byen som regional motor» ( BRM). Strategidokumentet skal vere ei støtte for Kristiansund, Ålesund og Molde i realiseringa av lokale prosjekt som gjer byane meir attraktive og skaper vekst. Fylkestinget løyvd 5 millionar kroner til tiltak i BRM i 2015. Prioriterte lokale tiltak no er: Sjøsida og Idrettsparken i Molde, Rådhusplassen i Kristiansund og Sørsida i Ålesund. I dag er tjue prosent av bøndene over 62 år. For å nå Ungdomspanelet besøkte Kommunal- og moderniseringsministeren målsettinga om auka landbruksproduksjon, er det avgjerande å ha sterk fokus på rekruttering. morgondagens vaksne blir høyrt. – Det er veldig viktig at ungdommen si stemme kjem fram i denne debatten, det er tross alt vi som skal kome tilbake til kommunane for å jobbe og bu, seier dei. plukka ut til å representere fylket under landsmønstringa, var Terje Måseidvåg frå Fosnavåg. UKM si fylkes- og Romsdal og på nasjonalt nivå. UKM har vore Kultur- vi i ei eventuell samanslåing må unngå kommunal kannibalisme, i presentasjonen sin. Ungdomspanelet la vekt kor viktig det er at mønstring for ungdom arrangert. Ein av dei som vart vil det bli gjort stas på at UKM feirar 30 år, både i Møre reforma. - Det viktigaste vi har å seie om kommunereforma er at små kommunar skal kome ut som likeverdige, sa Ungdomspanelet 5.oktober 1985 vart Møre og Romsdal si første kultur- mønstring i år blir arrangert nettopp i Fosnavåg. Der Ungdommane var invitert av statsråden for å diskutere kommune- der dei store kommunane sluker dei små. Vi ønskjer at både store og Ungdommens kulturmønstring (UKM) 30 år rådet si største satsing på feltet barne- og ungdomskul- TIMEkspressen fyller ti år 1. mai er det ti år sidan TIMEkspressen begynte å køyre på vegane i Møre og Romsdal. Sida då har tur. I løpet av 30 år har prosjektet utvikla seg til å bli ein av dei tre viktigaste offentlege satsingane på barne- og ungdomskultur til Regjeringa. ekspressbussane hatt ei oppgang på 6,77 prosent og 40.000 reisande. I 2016 vil TIMEkspress-rutene gå over på bruttokontrakt, og fylkeskommunen får heile ansvaret for tilbodet. Færre barn og unge har hol i tennene Fylkeskommunen har ansvar for den offentlege tannhelsetenesta, som skal gje eit Kreativitet og skaparglede på Fylkesmessa 11. mars vart Fylkesmessa for Ungdomsbedrifter arrangert i Braatthallen i Kristiansund. Messa var open for publikum, og Ønsker du å starte bedrift, men er usikker på om forretningsidéen din er god nok? Då kan du ta kontakt med hoppid.no i din kommune og søke regelmessig og oppsøkande tilbod til mel- Nær 70 prosent bur i tettbygd strok elevane fekk vise fram bedriftene sine, selje produkt og tenester. I 2013 budde 69,2 prosent av Møre og Romsdal sine innbyggjarar i Etter ein lang dag med mange konkurransar, vart dei fire beste ein tettstad. Talet for resten av landet er 79,3 prosent. Ein tettstad bedriftene trekt ut til å representere Møre og Romsdal under NM for Ungdomsbedrifter 2015. Dette blei Trashlock UB, Spjelkavik vgs, Hygienic Entry UB, Romsdal vgs, Vike Rideskole UB Gjermundnes vgs og Glutenfri UB, Stranda vgs. om avklaringsmidlar. Gründerar kan søke om inntil 30.000 har SSB definert som ei samling hus der det bur minst 200 personar og avstanden mellom husa ikkje er lengre enn 50 meter. Den kommunen som har den høgaste folketettleiken i sine tettstadsområde, lom anna barn og ungdom i aldersgruppa 0-18 år. Delen barn og unge med karieserfaring i Møre og Romsdal er om lag som i landet elles. Utviklingstrenden den siste tiårsperioden er jamt positiv. 85 prosent av 5-åringane i fylket er utan karieserfaring i 2013. Dette er noko betre enn landsgjennomsnittet. er Kristiansund. Her budde det i 2013 2 084 innbyggjarar pr. km². 89,6 prosent av innbyggjarane i kommunen bur i tettbygde strok. kr for å finne ut om forretningsideen er berekraftig. Du får også tilbod om rettleiing og kurs og hjelp til å kartlegge kva du treng for å realisere draumen din. hoppid.no er Møre og Romsdal fylkeskommune si etablerarhjelp, og vi skal gjere det Over 5300 bøker lånt ut på Epos lettare å bli gründer. Les meir på www.hoppid.no, eller stikk På årets vintertur har Epos hatt 70 stop- Klart for Reiselivskonferansen 2015 pestader på ruta i Møre og Romsdal. Trass i Her vil deltakarane mellom anna innom næraste hoppid.no-kontor! at fem av stoppa vart kansellert pga. veret, har det vore eit utlån på 5307. Epos har hatt Møre og Romsdal musikkråd feirar 35 år Møre og Romsdal musikkråd er ein del av eit landsomfattande nettverk, og er fylkesleddet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Møre og Romsdal musikkråd er fellesorganet for organisert og uorganisert musikkverksemd i fylket. Dei har servicekontor for musikklivet og gjennomfører ei rekkje prosjekt og aktivitetar. Gjennom ulike tiltak har besøk av 2112 barn og 688 vaksne, som har kosa seg med både boklån og morosam underhaldning ombord. møte polfarar Børge Ousland, NRK-profil Linda Eide og Per Arne Tuftin. Reiselivskonferansen i Møre og Romsdal er årets hap- 6,5 millionar kroner til kulturbygg i Møre og Romsdal Frå 2010 til 2014 har tildelte spelemidlar til den desentraliserte ordninga for lokale kulturbygg i Møre og Romsdal vore på om lag 5,2 prosent av landet totalt . Summen har variert dei siste åra, men i 2014 svara 5,2 prosent til nærare 6,5 millionar kroner. Ordninga sikrar at kvart fylke får om lag same del tilskot kvart år. pening for reiselivsnæringa. Det blir to dagar med både fagleg og sosialt påfyll. Konferansen går av stabelen i Molde 9.-10.april. Møre og Romsdal musikkråd vore ein viktig bidragsytar til at musikklivet i fylket har vakse og utvikla seg gjennom dei siste 35 åra. 40 41 Folkevalgte mister makt Olaug Haugen mener fag overstyrer helheten i kommer i situasjoner hvor vi jobber fra sak til forhold til de mange endringene og reformene sak, og det mangler helhetlig og langsiktig plan- og spør hvem som tar ansvar for summen av legging i forholdet mellom staten og regionen endringene i offentlig sektor. eller kommunene. – I dag er vi i ferd med å få en situasjon der faginteresser holder på å overstyre helhetlig samfunnsstyring, hvor makt er flyttet fra folkevalgte til styrerom eller direktorat. Styrene ivaretar kun Tingvollrådmann om reformer: – Den som har skal få kan ha et handlingsrom. Men vi ser at en lett Sentraliserings-reformer – Bidrar reformer flest til sentralisering? – Ja. En flytter kunnskapsmiljø, arbeidsplasser, interessene til de selskapene eller institusjonene noen tjenester og strategisk ledelse. Det vil de representerer. Selv på statsrådsnivå har vi hørt kunne påvirke fordelingspolitikken og dermed at ministeren kun ivaretar interessene i sektoren. bosettingsmønsteret. På Nordmøre jobber vi Men hvem ivaretar helheten i regionen eller nå aktivt med regional arbeidsdeling mellom virkningen det har for lokalsamfunna? Hvem tar kommuner for å bidra til regional balanse også i ansvar for totalvirkningen av alle endringene fremtiden. Vi vil bygge på de ulike kommunene som nå skjer i offentlig sektor? sine fortrinn og kompetansemiljø og la disse Er Norge også for lite da? – Trenger vi alle reformene? – Vi trenger reformer og endringer i den ta oppgaver for hele eller deler av regionen, sier Olaug Haugen. Olaug viser til at Møre og Romsdal har sterke kompetansemiljø både i kommuner og i forstand at vi hele tiden må tenke nytt for å være næringslivet utenfor byene. Samspillet mellom mest mulig kostnadseffektive og gi best mulig byer og omland, regionbygging, vil derfor være tjenester. Men jeg spør meg selv om det nå er en helt sentralt, mener hun. «overkill» i reformiveren. Mange av endrin- – Etter min mening er ikke bysatsing svaret gene og reformene skjer uten at det er på den nasjonale sentraliseringen. Men noen dekning for det i forskningen. På det ene området etter det andre reformeres vi. Uten at vi egentlig vet summen av hvilke virkninger det har for lokalsamfunna og regionene, mener rådmannen i distriktskommunen Tingvoll, Olaug Haugen. kommuner. Vi kan utrette enda mer tankerekken så er jo også Oslo sammen. kanskje Norge også er litt for lite? 42 – Jeg er usikker på hvor mektige de er. Vi ser uansett at det er få fra vårt fylke med i ulike nasjonale utvalg. Jeg tror det er mye mer makt i lokalsamfunn? institusjonene som er løftet ut av den politiske styringslinja – detraksjon. Fremveksten av fore- stort sett styrt ovenfra, i hver sin sektor. Re- tak, direktorat og en del offentlig eide selskap, formene blir i en viss grad forankret lokalt ved sier Haugen. Hun tror også at tempo i seg selv er en uttalelser og er med på informasjonsmøter. Noen styrende faktor. Den norske modellen er egentlig saker vekker stor mobilisering som sykehus og at reformer har tatt tid, av og til for lang tid og at politireform. Andre reformer blir for «spesielt sakene er overmodne. interesserte» som kirkereformen. I saker som vil – Men ved at de tar tid kan en også ha tid og prege oss sterkt fremover vil kommunene aktivt rom for justering og tilpasning slik at man får engasjere seg for å ta definisjonsmakt, for en gradvis endring og ikke en radikal endring, eksempel kommunereform og reformer i mener Olaug Hagen. Hun etterlyser en mer helhetlig og overordnet som fakta. Men da må man spørre seg om hva som mellom privat sektor og det offentlige, for helsevesen. Men vi arbeider innenfor rammen tekning i forhold til reformer og endringer. Hun er målet for de institusjonene vi har; kommuner, kunnskapsproduksjonen, for kompetanse, attrak- av det som er vedtatt nasjonalt. Kommunen er i reiser spørsmålet om vi er inne i en form for «over- sykehus, lensmenn, høgskoler. Er ikke disse bygd tive jobber osv. prinsippet avledet statsmakt. kill» av reformer. ut fordi de skal dekke behovene til befolkningen – I tillegg er ikke samfunnsinstitusjonene bak reformarbeidet? – Blir reformene godt nok forankret i regioner og at vi deltar i referansegrupper, sender hørings- effekten – den som har, den skal få. Det som er – Hvor mektige er utvalgene som står Så hvor er metningspunktet? – I den fragmenterte staten skjer reformene – Dette er det statsvitenskapen kaller Matteus- Makt utenfor politikken tivitet og konkurransekraft, og Styrt ovenfra endringene? medspiller for både byer og distrikts- større er sterkere. Forfølger man for liten for internasjonal attrak- Tekst: Freddy Kongsberg Foto: Magnar Fjørtoft – Er det de sterke som blir sterkere av alle fylket skal ha ros for å være en offensiv Det skjer mer som en ide om at Mangler planlegging Gi kraft til endring – Er det et behov for store endringer i samfunnet vårt? i lokalsamfunnene eller regionen? Og gjør de det våre bare en måte å løse oppgaver på, det er en like bra uansett hvor de eller hvor de blir ledet fra? måte å fordele eller distribuere makt og inn- – Har en lokal stemme noe å si eller blir vi over- oljesmurt økonomi fremover. Men da bør vi bruke flytelse på i et samfunn. Og Norge har en lang kjørt? den kunnskapen og kraften som ligger i det Uklare konsekvenser tradisjon med en sterk periferi fordi folk bor – Til en viss grad har vi innvirkning. I et – Vi bør endre og tilpasse også for en mindre verdiskapende Norge til å utvikle nye næringer, spesielt nå er at vi ser den samme utviklings- Haugen mener det er grunn til å reise spørsmålet her, fordi verdiskapning i næringslivet skjer her, visst omfang kan vi prøve å påvirke lokale eller bygge på eksisterende kompetansemiljø og en retningen i alle samfunnssektorer samtidig. Vi er hvilke samfunnsmessige konsekvenser det har at fordi velferdstjenestene er nært folk og fordi vi regionale løsninger. Men beslutningen ligger enda bedre forvaltning. Vi bør bruke dagens alle i en konstant fare for å være for små på alle institusjoner blir lagt ned eller flyttet bort for har politisk representasjonsprinsipp som styrker sjelden hos oss. Vi vet at kommuner eller andre strukturer til å gi forandringen kraft og bygge på tjenesteområder – kanskje mer som en ide enn befolkningens tilgang til tjenester, for samspillet periferien. institusjoner som høgskoler er offensive og fortrinna våre. 43 Ole Helge Haugen, fylkesplansjef, plan -og analyseavdelinga Statistisk sett Troms 18,2% Statlege arbeidsplassar Finnmark 12,2% Statlege arbeidsplassar og statlege tenesteyting opptek mange, og med god grunn. Nordland 12,5% Desse arbeidsplassane er med på å skape kunn- semd eller nye einingar skal vurderinga inne- forma) har talet på sysselsette i statsforvaltninga skapsmiljø, sprei kompetanse og bidreg til ein halde alternative stader til lokalisering. Minst auka med om lag 44 000, der omlag 1 000 (2,2 variert arbeidsmarknad med ekstra breidde og tre alternativ bør vurderast, unntak frå dette prosent) av desse har kome i Møre og Romsdal. djupne. Dei kan motverke sentraliseringa mot skal grunngjevast. Som grunnlag for val av og Veksten har kome hovudsakleg i form av vekst i hovudstadsregionen, og dei er ikkje konjunktur- vurdering av alternative stader for lokalise- eksisterande føretak og institusjonar. følsame. I eit fylke som Møre og Romsdal, kor ring, skal vilkår for lokalisering, formålet med næringslivet er langt over landsgjennomsnittet lokaliserings¬politikken, kostnadseffektivitet og beidsplassane 3,6 prosent, medan vi utgjorde retta mot petroleum og eksport er sistnemnte et effektiv oppgåveløysing leggjast til grunn. Dei omtrentleg 5,3 prosent av folketalet. Dei klare særleg viktig poeng. Dei statlege arbeidsplassa- ulike omsyna skal vegast mot kvarandre, og det vinnerane er Oslo/Akershus, samt storbyfylka Ro- ne let seg nemlig ikkje påverke av variasjonar i skal gå fram av vurderinga korleis dei ulike om- galand, Hordaland og Sør-Trøndelag. Dei stikk av kronkekurs og oljepris, og er såleis eit kjærkomen syna påverkar kvarandre og på kva måte motstri- med litt over halvparten av dei statlege arbeids- tilskot til arbeidsmarknaden i fylket vårt. dande omsyn er teke hand om. plassane. Ser vi lokaliseringa av statlege arbeids- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har eigne retningslinjer for lokalisering av stat- MØRE OG ROMSDAL 7,7% Nord-Trøndelag 9,4% Sogn og Fjordane 8,9% Sør-Trøndelag 14,6% Hedmark 12,2% Oppland 9,5% Hordaland 11,1% Akershus 8,3% Buskerud 8,1% Oslo 15,4% Rogaland 6,8% Vest-Agder 8,8% 44 Vestfold 9,4% Aust-Agder 9,1% Telemark 9,1% litt. Dei statlege arbeidsplassane utgjorde i Møre Krava som dei ulike lokalitetane må tilfredstille og Romsdal 3,9 prosent av folketalet, ikkje mykje ringspolitikken skal medverke til ei fordeling av er nærleik til tenesta, kompetansekrav til dei høgre enn i Rogaland kor dei utgjorde lågast del statlege arbeidsplassar som bidreg til å utvikle som skal utføre arbeidsoppgåvene, krav til infra- med 3,7 prosent. Ser vi på lokaliseringa av stat- robuste arbeidsmarknader i alle delar av landet. struktur, nærleik til andre typar fagmiljø, offent- lege arbeidsplassar i prosent av alle sysselsette At lokalisering av statleg tenesteproduksjon i lege styresmakter m.m. Desse krava skal kunne kjem Møre og Romsdal saman med Rogaland ut størst mogleg grad sikrar befolkninga i alle delar avdekke om verksemda er stadavhengig eller sta- heilt i botn. Statlege sysselsetta utgjorde berre 7,7 av landet god tilgang til statlege tenester. At nye duavhengig (i kva grad er nærleik til brukarane prosent av dei sysselsette i Møre og Romsdal. Om og omlokaliserte statlege verksemder i hovudsak viktig). Vil staden kunne rekruttere og ta vare på ein skal forsøkje å felle ein dom ser det ut som blir lokaliserte utanfor Oslo, og at kostnadseffek- kvalifisert arbeidskraft? Vert det stilt særskilde Møre og Romsdal slett ikkje er noko vinnarfylke i tivitet og effektiv oppgåveløysing vert inkludert i krav til fysisk eller digital infrastruktur som denne samanhengen. Skulle dei statlege arbeids- vurderinga av lokaliseringsalternativ flyplass, jernbane eller anna kommunikasjon? plassane vore likt fordelt mellom fylka skulle vi Ved oppretting av nye eller ved omlokalisering hatt 5,3 prosent, vi har 3,6. Skulle dei vore fordelt av statlege verksemder, skal det leggjast vekt på etter folketal skulle vi hatt 5,6 prosent, vi har Retningslinjene gjeld for statsforvaltinga, det lokalisering i regionale sentra der verksemda har 3,9. Skulle dei vore fordelt i forhold til talet på vil seie ordinære forvaltingsorgan, forvaltings- størst potensial for å bidra til det lokale tilbodet sysselsette skulle vi dei ha utgjort 11 prosent, dei organ med særskilde fullmakter og forvaltings- av arbeidsplassar, både med omsyn til omfang og utgjor 7,7. Jaha, tenkjer du kanskje, nokre prosent verksemder. Departementas eigen organisasjon breidde. I tillegg ligg kostnadseffektivitet og ef- her og nokre prosent der. Skilnaden mellom Møre er unnateke og retningslinjene gjeld heller ikkje fektiv oppgåveløysing som eit overordna mål for og Romsdal og landsgjennomsnittet på desse pa- for statlege stiftingar, statsføretak (som til statleg forvaltning, og følgjeleg må kostnadene rametrane i tal arbeidsplassar er mellom 4300 og dømes Helseforetaka), særlovsselskap, stats- ved dei ulike lokaliserings¬alternativa dokumen- nærare 5000 arbeidsplassar. selskap eller andre føretak som staten eig, terast i vurderinga. Kven gjeld retningslinjene for? heller ikkje for Forsvaret si operative verksemd. Kriteria sei og at ved forslag om å endre Konkurranse lokalt, kamp mot sentralt? lokalisering av eksisterande statleg verksemd I konkurransefylket Møre og Romsdal er vi ofte verksemder, inkludert nye statlege verksemder skal det gjerast greie for konsekvensane for opptekne av å konkurrere med kvarandre. Kom- som blir etablerte på grunnlag av personale frå arbeidsmarknaden(e) som mister statlege ar- munane vil gjerne gjere det betre enn nabokom- eksisterande verksemder. Ved omlokalisering av beidsplassar. Ved større strukturendringar har munane, og bykommunane samanliknar seg verksemder og oppgåver som følgje av bl.a. struk- fagdepartementet ansvar for å vurdere behov for med kvarandre. Ein kan fort miste vidsynet av turendringar og rasjonalisering. Ved etablering avbøtande tiltak. slikt, og i denne samanhengen ser det ikkje ut til av nye einingar eller utviding som følgje av nye oppgåver, under eksisterande verksemder. Så korleis ligg vi an? å ha gitt noko godt resultat, sjølv om ein kan argumentere for det på andre områder. Skal Møre Statsforvaltninga i Noreg sysselset i alt om lag og Romsdal vinne kampen mot dei andre fylka og 280 000 personar, av desse finn du om lag 10 000 ikkje minst hovudstadsregionen om lokalisering Ved prosessar som er omfatta av retningslinjene, i Møre og Romsdal. Desse arbeider hovudsakleg av statlege arbeidsplassar bør skipa på fylkesvåp- skal ei skriftleg vurdering liggje til grunn for innan undervisning, helse- og omsorg samt of- net sette kurset mot Oslo, og ikkje svirre rundt i val av lokalisering. Ved oppretting av ny verk- fentleg administrasjon. Sidan 2002 (etter helsere- fjordane i eiget fylke. Minst tre alternativ bør vurderast Andel statlege arbeidsplassar i forhold til all sysselsetting fordelt på fylke. Landsgjennomsnittet er 11 prosent. plassar i prosent av folketalet utjamnar bilete seg lege arbeidsplassar, der formålet er at lokalise- Retningslinjene gjeld ved oppretting av nye Østfold 8,9% Krav til lokalisering I prosent utgjorde vår del av dei statlege ar- 45 MODERNE OG EFFEKTIV KOMMUNIKASJON VERDENSARTISTER PÅ ROMSDALSMUSEET rranse Fiskekonku Konserter ate Martnadsg ROBERT PLANT & THE SENSATIONAL SPACE SHIFTERS Tivoli GREGORY PORTER Torsdag 16. juli kl 17.00 (16.00) VERONICA MAGGIO D´ANGELO D.D.E | Rednex | Surnadals hyllest til Bruce Springsteen Fredag 17. juli kl 16.00 (15.00) Surnadal 18.-21. juni Scan QR-koden og kjøp rabattert 2-dagerspass til utekonsertene på Romsdalsmuseet 16. og 17. juli re! ed da b En vind e m det rre Utvi s og stø hu sestue spi – for små grupper med store oppgaver 15 dobbeltrom Treffer kundene hele døgnet. Spisestuer med plass til 50 personer Spa-avdeling Vinhus i portugisisk utførelse Konferanseavdeling/auditorium/ kino for 30 personer Totalt 1100 m² Les mer på: www.tibe.no/molde 46 Firmatur til Bjorli Låve? Ta kontakt for tilbud BJORLI LÅVE, 2669 BJORLI Telefon: 977 68 158 E-post: [email protected] www.bjorlilaave.no 47
© Copyright 2024