«Fury» – samtaleguide SPØRSMÅL TIL SAMTALE: «Jeg er helt skjelven», forteller en eldre mann meg på vei ut av kinosalen. Vi har sett David Ayers film, «Fury», sammen, og jeg skjønner godt hva han mener. «Fury» er nemlig en rystende og brutal beretning om krigens grusomheter. (Advarsel: avslører deler av handlingen) «Fury» forteller om krigens grusomheter gjennom livene til mannskapet på amerikansk Sherman-tanks, med Don «Wardaddy» Collier (Brad Pitt) i spissen. Etter først å ha kjempet i Afrika i 1942, har Fury (tanksen) og mannskapet sammen med de allierte troppene kjempet seg nordover, og er i april 1945, midt i hjertet av et istykkerbombet Tyskland. Det er bare uker til Hitler kommer til å begå selvmord og på mange fronter har tyskerne allerede kapitulert, men som filmplakaten til «Fury» proklamerer: «war never ends quietly». I filmens åpningssekvens rir en enslig tysk offiser på en blek hest inn på en apokalyptisk slagmark med falne på alle kanter. Fra gjemmestedet på tanksen sin, bykser plutselig sersjant Wardaddy fram og dreper brutalt offiseren med kniv. Når samme hest skimtes mot slutten av filmen, der den tusler forbi utbrente tanks og menneskelik, kan det synes som om hesten er et symbol hentet rett ut fra Johannes Åpenbaring 6, der rytteren på den gulbleke hest refereres til som «døden». Og kanskje understreker dette noe av filmens hovedbudskap; krig er elendighet og død. Logan Lerman i «Fury». Bilde: United International Pictures «Fury» maler nemlig krigens grusomhet, nådeløshet og lidelse ut over drøye to timer. Det er rystende å se på både all døden og hva krigen gjør med de involverte. Vi ser dette klarest gjennom ferskingen og kontorsekretæren Norman Ellison (Logan Lerman). Norman blir satt til å erstatte den nylig avdøde maskingeværansvarlige på «Fury». Han har kun gjennomført rekruttskole og er trent til «å skrive 60 tegn i minuttet», som han sier. Resten av mannskapet på Fury har sin egen måte å ønske ham velkommen på, og noe av det første de spør han om er om Norman er en troende og om han er frelst. Når han etterhvert svarer anerkjennende på spørsmålene, ler de andre og advarer: «Bare vent til du ser hva mennesker kan gjøre med hverandre». Mannskapet på «Fury». Fra venstre: Shia LaBeouf, Logan Lerman, Brad Pitt, Michael Pena og Jon Bernthal. Bilde: United International Pictures Indre kamp Under Normans første oppdrag med Fury kjører de inn i et bakhold, men Norman lar være å skyte fordi de tyske fiendene bare er barn. Valget hans ender det med at mannskapet i tanksen foran dem blir drept og Wardaddy blir rasende og tvinger ved første anledning Norman til å skyte en tysk fange. Vi blir vitne til en intens indre kamp hos Norman, der han insisterer på å holde samvittigheten ren. Og mens Wardaddy tvinger Normans hånd, brøler den rutinerte sersjanten at dette ikke er et spørsmål om rett og galt, men om å drepe eller å bli drept. Etter dette første drapet, ser vi hvordan Norman gradvis endres og tilpasser seg omstendighetene. Han utvikler etterhvert et lignende hat som sine medsoldater overfor nazistene og blir en viktig del av drapsmaskinen som bærer navnet Fury. Det er i det hele tatt viet relativt mye plass til den indre kampen hos spesielt Norman, men også hos Wardaddy. Overfor de andre framstår Wardaddy hard som stein, men blant annet etter den brutale henrettelsen av krigsfangen, ser vi hvordan også han rives og slites innvendig, men at han overlever ved sin egen logikk; drep eller bli drept – og han er også overbevist om at han er en del av en rettferdig krig. Hellig krig? Kristen tro er også ganske synlig i «Fury». Kanonansvarlig på Fury, Boyd «Bible» Swan (Shia LaBeouf) har fått kallenavnet sitt nettopp fordi han er en «bibeltroende» kristen. Til tross for at han deltar på lik linje med de andre i krigshandlingene, framstår Bible som en klar moralsk kontrast til mannskapets skruppelløse medlemmer, Gordo (Michael Pena) og CoonAss (Jon Bernthal). Troen på Jesus og håpet om evig liv, synes også å være en sterk trøst for Bible i møte med krigens brutaliteter. På slagmarken ligger en såret medsoldat og når Bible får vite at den døende tror på Jesus - forsikrer han ham om at det da vil gå bra med ham etter livet – og de to ber Fader Vår sammen. Bible får også spørsmål om han tror Jesus elsker Hitler. Til det svarer Bible at det tror han – og om Hitler ville vende om og be om tilgivelse ville han få det av Jesus. Likevel, svarer Bible, tar ikke det ansvaret bort fra handlingene hans og Hitler ville ikke sluppet unna verdens straff for sine ugjerninger. Mot slutten av filmen, da mannskapet blir omringet av SS-tropp, gir Bible til kjenne at han ikke har villet «banke» Bibelen i hodet på noen av dem, men at han ble motivert til å delta i krigen da han hørte verset i Bibelen som lyder; «Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Jeg sa: «Jeg! Send meg!»» (Jes 6,8). Mannskapet er da også overbeviste om at de utfører Guds vilje, og refererer til 1. Joh 2,17, som sier at den som gjør Guds vilje, skal bestå til evig tid. Spørsmål til samtale og refleksjon 1. Hva synes du om filmen? Var det noe du likte spesielt godt / ikke likte spesielt godt? 2. Hva synes du om stemingen og «feelingen» i filmen? Hva synes du var særlig til hjelp for å lage denne stemningen - for eksempel skuespillerprestasjonene, de visuelle effektene, handlingen, kameraføringen og manus? 3. Hvilket inntrykk klarer filmskaperne å danne av filmens hovedpersoner, Wardaddy (Brad Pitt) og Norman (Logan Lerman) - og hva tror du er hensikten med dette? 4. Hvilke(t) underliggende tema(er) mener du er sentrale i filmen? Hvorfor tror du nettopp disse temaene er sentrale? 5. I forbindelse med filmen har regissør David Ayer har uttalt: «Everything today is morally murky – the Second World War had moral clarity. Plus, Nazis are great bad guys – like zombies. You can kill lots of them and not raise hackles.» Hva tenker du om filmens framstilling av helter og skurker? Er det helt svart/hvitt? Og hva tenker du om det han sier om moral; Er alt i dag moralsk uklart? Hvorfor er det slik i tilfelle? 6. Fury synes å si noe om menneskenaturen og hva krig gjør med mennesker. Hvilket inntrykk sitter du igjen med etter å sett filmen angående dette? 7. Bible uttaler at han tror Hitler ville fått Jesu tilgivelse for sine ugjerninger. Hva tenker du om det? 8. Mot slutten av filmen, framgår det at Bible er motivert av Bibelen (Jes 6,8) til å kjempe i krigen. Kan krig i noen tilfeller moralsk rettferdig? Hvorfor/hvorfor ikke? 9. Det framgår også av Bibles bruk av bibelverset ovenfor at det er tatt ut av sin kontekst - da det egentlig handler om å spre Guds Ord. Det finnes flere nåtidige eksempler på tolkninger av hellige skrifter som tas til inntekt for religiøst inspirert vold. Tror du filmskaperen med dette ønsker å peke på at det finnes mennesker i alle religioner som bruker religionen for å rettferdiggjøre personlige og/eller politiske mål? Av Eivind Bø, redaktør for Snakkomtro.no