2.2 Et Norge i krig - hvor ble det av fredsnasjonen Norge?

2.2 Et Norge i krig - hvor ble det av fredsnasjonen Norge?
I festtaler karakteriseres Norge ofte som fredsnasjonen som formidler dialog og fred i
konflikter over hele verden. Osloavtalen mellom palestinere og Israel er fortsatt noe det
offisielle Norge er stolte av, og bruker som eksempel på Norges fredselskende identitet. Vi er
involvert i fredsforhandlinger i en rekke konflikter i verden, blant disse på Sri Lanka. Men,
når vi ser hva Norge gjør militært i utlandet, blir ”Fredsnasjonen Norge” et meningsløst
uttrykk.
Norges våpeneksport har tredoblet seg i løpet av 2000-tallet. Dette gjør Norge til verdens
syvende største våpeneksportør i faktiske tall. Ser vi på eksport per innbygger er vi trolig på
første plass. Det er særlig Kongsberggruppens offensive våpensystem som settes på tyngre
infanteri som selger godt. USA er Norges største kunde, og skryter av at norske våpen dreper
flere enn andre våpen. Dette er en karakteristikk som fredsnasjonen Norge bør være lite
komfortabel med. Gjennom Norges NATO-medlemskap har vi heller ingen sluttbrukeravtale
festet til salg av våpen internt i NATO. ”Norge stoler på sine allierte” er
Forsvarsdepartementets budskap, samtidig som norske våpen blir avbildet i hendene på
israelske soldater som invaderer Gazastripen. Vi trenger å redusere Norges eksport av
våpen, ikke øke den.
Når kritiske røster setter våpeneksporten på dagsorden, er motargumentet svært ofte hensynet
til arbeidsplassene. Det er om lag 5000 nordmenn som jobber med utvikling og
produksjon av våpen, derimot er det kun et fåtall som ville bli direkte påvirket hvis Norge
satte en ny standard for hva og hvordan vi eksporterer av våpen. Den egentlige grunnen til
Norges store våpeneksport, ved siden av ønsket om profitt, er troen på at dette gir Norge
innpass hos de store guttene i NATO. Det er forkastelig at Norge eksporterer våpen som
brukes i aggressiv krigføring.
Et svært aktuelt problem er piratvirksomheten i Adenbukta på Afrikas horn. Bakgrunnen for
piratvirksomheten er sammensatt, men deler av svaret finnes i Somalias borgerkrig kombinert
med ulovlig fiske. Internasjonale fisketrålere som fisker ulovlig innenfor Somalias
økonomiske sone har utradert de lokale fiskernes mulighet til å overleve. Når det da ikke
finnes noen stat i Somalia som er i stand til å stoppe tyvfisket blir situasjonen uholdbar for de
som bor langs kysten. I desperasjon tyr derfor kystfolket til andre måter å overleve på. SV
ønsker at sikkerheten til sjøfolk skal være god, og tar på alvor frykten for å bli kapret på åpent
hav. Men vi ønsker å rette fokus mot at problemet med piratvirksomheten ligger på land, og at
Somalia trenger hjelp til å bygge opp en stat som kan hevde suverenitet på egne havområder.
Det er sentralt at det internasjonale engasjementet i dette området blir ledet av FN.
Norge er sterkt involvert i Afghanistan, hvor vi ut fra befolkningstall trolig er den største
bidragsyteren til NATO-styrkene. Gjennom over åtte års krigføring har forskjellige
amerikanske generaler forsøkt forskjellige taktikker for å stagge en sammensatt
motstandsbevegelse av Taliban, Al Qaida, krigsherrer - og ikke minst lokale opprør utløst av
okkupantens kulturarroganse. Også i Afghanistan mener SV at løsningen ikke ligger i militær
tilstedværelse, men ved å hjelpe afghanere å styre sitt eget land. Bare ved at afghanere har
makt over egen hverdag og eget land vil ha styrke til å si nei når ekstremister truer dem inn i
en kamp mot Vesten. Norge setter norske soldater i fare for en okkupasjon hvor de
utenlandske styrkene trolig aldri kan vinne. SV ønsker at vi skal gå i bresjen for å snu vårt
engasjement fra et militært til et humanitært - både Afghanistan og Somalia.
I Norge trenger vi en bred allianse som jobber for fred. Det er særlig viktig at Norge tar rollen
som fredsnasjon, fordi vi med vår økonomiske uavhengighet har mulighet til å gjøre nettopp
dette. Vi trenger sterke røster som taler krigshisserne imot, og som tør å kalle krigen i
Afghanistan for nettopp en krig. SV har en spesielt viktig rolle i dette arbeidet, fordi vi er
alene i dag om å fronte et annet syn i Stortinget. Men, dette er ikke en oppgave som SV kan
klare alene. Vi trenger en sterk norsk fredsbevegelse som reiser fanen for Fredsnasjonen
Norge, og vi trenger en bred folkelig mobilisering bak denne fanen.
Akershus SV mener Norge bør:
- Innføre sluttbrukererklæring for alt våpensalg fra Norge
- Ikke fornye vår deltakelse i Afghanistan, og endre vår deltakelse fra krigføring til
humanitær hjelp og utviklingshjelp
- Avslutte vår deltakelse i EUs operasjoner utenfor kysten av Somalia, og heller endre
Norges engasjement til å direkte utviklingshjelp i Puntlandområdet av Somalia