LARS UELAND KOBRO
TF-notat nr. 5/2015

















Bosetting
Utvikling
Bedrift





Besøk




































Senter for tunnelsikkerhet 2030
Det er en stille og fin høstdag. Sjøen utenfor Mekjarvik ligger stille og innbydende for de mange som prøver fiskelykken på den nedlagte ferjekaien på Mekjarvik. Plutselig kommer røyk veltende ut av tunnelen som ligger rett i nærheten av
kaien. Det går ikke lang tid før det lyder sirener. Brann- og sykebiler uler forbi på vei mot tunnelåpningen. De stopper brått og
ut av en redningsbil kommer en liten vogn lastet med to roboter. Robotene setter seg umiddelbar i bevege innover i tunnelen.
Infrarøde stråler skytes innover gjennom den tettet røyken og leder robotene hurtig framover mot det som viser seg å være
en havarerte buss, den står i full fyr. Brann- og ambulansesjåfører gjør seg klare til å følge etter robotene innover i tunnelen så snart de har fått melding fra robotene om at gassnivå og varmeutvikling er forsvarlig. Framme ved bussen åpner robotene dører og vinduer og starter straks evakueringen. En del av passasjerene har allerede kommet seg ut, men er i stert villrede om hvor de er og hvilken vei de skal gå. Passasjerene er imidlertid alle utstyrt med brikker som «leser av» hjerne- og
hjertefunksjoner, og andre relevante kroppsfunksjoner. Data fra brikkene blir overført til en elektronisk mottaker ved tunnelåpningen, der blir alt analysert i en modell, utviklet av et internasjonalt forskerteam i et eget tunnelsikkerhetsprosjekt. Prosjektet er ledet av det medisinske fakultet ved UiS, i samarbeid med sivilingeniørutdanningen ved HSH, støttet av bl.a.
NASA.
Fiskerne på Mekjarvik-kaia pustet lettet ut, da de kunne lese på smartbrillene sine at situasjonen var en øvelse.
Den ble satt i stand av det nasjonale tunnelsikkerhetssenteret i Rogaland. Senteret er utviklet i en sidetunnel til Rogfast, en
tunnel som i anleggsperioden ble nyttet til transport av tunnelmasser ut av hovedløpet. Senteret er i dag anerkjent som det
fremste kompetansemiljøet på dette fagområdet i verden. Dette skyldes naturligvis at Rogaland har de lengste undersjøiske
tunnelene i verden, men fremfor alt at regionen har klart å utnytte dette til å skape læring, innovasjon og samarbeid. At ulke
aktører fra forskning, bergverksindustri og teknologi, transport, utdanning, politikk og forvaltning gikk sammen om dette, var
avgjørende i denne sammenhengen. UiS og HSH samarbeidet som likeverdige partnere før fusjonen for få år siden.
På den store HMS-teknologikonferansen i Boston, året etter, går senter-direktør T. Rygg gjennom øvelsen med en
holistikk-presentasjon som nesten gir deltakerne opplevelse av å være til stede under øvelsen selv. Øvelsen ble evaluert
som svært vellykket. Data fra øvelser i tunnelen er benyttet som input i videreutvikling av et nytt avansert simuleringssystem.
T. Rygg høster stor applaus etter sin presentasjon. Han må dessverre skynde seg for å rekke et fly hjem til Sola, allerede
samme ettermiddag. Simulering av tunnelbranner og andre tunnelulykker, er blitt en viktig eksportvare for Rogaland, og i
morgen må han være til stede på et kundebesøk. Det kommer en delegasjon fra Sør-Afrika. Sikkerhetssenteret med egen
simuleringsenhet, sysselsetter nå 50 personer og har planer om å ekspandere. I simuleringssenteret har det hittil vært forsket mest på de tekniske sidene ved branntekniske problemstilling, men de er nå i ferd med å utvide dette til også å omfatte
sosialpsykologiske studier og data om hvordan mennesker opptrer i krisesituasjoner.
Det nasjonale sikkerhetssenteret vil utvikle seg videre takket være et særdeles godt samarbeid mellom aktørene
innen brann- og redning, frivillige organisasjoner og statlige nødetater i Rogaland. Teknologi, kunnskap, politisk vilje og menneskelige ressurser har vært mobilisert i godt samspill, og en kreativ tilnærming til en tunnel som i utgangspunktet bare var
tenkt til massetransport under bygging av Ryfast.
Når T. Rygg nå er tilbake på kontoret, henger det det et stort antall elektroniske post-it lapper på iWallen hans. Et
raskt blikk forteller ham at næringslivet i regionen er utålmodige etter å komme enda mer aktivt med i prosjektet. Flere av
dem har utviklet viktige utstyrspakker for tunnelsikkerhet. Utstyrspakkene er allerede blitt viktige eksportartikler for flere bedrifter. Det er også private virksomheter som utviklet og tilpasset de første prototypene til tunnelrobotene og detektorene som
er i bruk. Mye av det som er utviklet er spin-offs fra olje- og gassnæringen. – Utstyr for tunnelovervåking og tunnelsikkerhet
utviklet i Rogaland, finner vi nå snart i alle undersjøiske tunneler i Europa og i store deler av Asia og i Amerika.
T. Rygg sorterer raskt de elektroniske lappene i en haste- og en vente-mapper. Med tydelig jet-lag etter reisen fra
Boston, faller han i staver. Tankene flyr 15 år tilbake i tid. Ideen som kom opp, nærmest som et benkeforslag i fylkestinget i
2013, fikk fort vinger å fly med. Kloke hoder og kreative sjeler tok tak i det og utviklet raskt en enkel pilot. Så tok det helt av,
husker han. Behovet viste seg å være stort og posisjonen ledig. Nå sitter han der som leder av et internasjonalt renommert
senter for tunnelsikkerhet, men han vet at det er mange å takke.
Fylkets veier er i sannhet uransakelige – og noen av dem går jammen meg under vann, tenker han tilfreds.
Forfattere: Elin Schanche, Per Arne Lea, Norvald Skretting
Havblå næringsinnovasjon og bostedsattraktivitet
Den første nordmannen – eller damen, steg i land et sted på Rogalandskysten for 11.000 år siden. Hun hadde sett
kumulusskyene løfte seg i horisonten og fant rikelig med skjell og sjømat i oset mellom det friske brevannet og den salte
sjøen. Farkosten hennes var en skinntrukket, kanolignende farkost, eller kanskje det var en uthulet stokk? Det vet vi ikke,
den er uansett borte fra standen hun gikk i land på, for lengst nå. – Vi skriver 2030.
Vår venninne er blitt avdelingsdirektør for maritim innovasjon på Vestlandsuniversitetet, et felles kompetansemiljø
for Europas mest vitale kystregioner, fra Florø til Flekkefjord. Loretta er gift med John på fjortende året. Sammen har de tvillingene Jacob og Marco. Loretta er i strålende humør for i dag har det kommet melding om at universitetet har fått EU-midler,
i samarbeid med fem andre Europeiske universiteter, fra Portugal, Sicilia, Nederland, Danmark og Island. Prosjektet skal
utvikle ny kunnskap basert på en årtusen lang erfaring med å høste ressurser fra og med havet. Prosjektet er spredt på en
rekke næringsveier; olje og gass, fiskeri og havbruk, transport, handel og energi. Et eget delprosjekt er viet mineralutvinning
under havbunnen – et veldig spennende og lovende prosjektløp viser de foreløpige resultatene fra prototypen som er testet.
Kort sagt handler prosjektet om å utvikle ny kunnskap om ny næring og nye næringskoplinger av ressurser på- og i havet.
Loretta diskuterer ofte fag med John. Han leder ingeniøravdelingen til New Maritime Technology Inc. hvor han står
midt opp i et arbeid med å utvikle ny miljøvennlig skipsteknologi. Selskapet har vært gjennom mange krevende teknologiske
sprang; skipsmaskiner med gassfremdrift, hybridløsninger og komplisert batteridrift. Nå styres skipene fra land, uten bemanning om bord, slik oljeinstallasjonene på havbunnen også gjør. Utviklingen av integrerte operasjoner har nådd et nivå som
John aldri kunne ha sett for seg i 2015, da han begynte sin maskiningeniørutdannelse.
John og Loretta sitter og ser på en direkteoverført jazzkonsert fra Montreal på veggbrettet, de venter på «Jæresken» en matkasse som de får på døra med fire prefabrikerte Rogalandsmiddager hver mandag. De to guttene deres er på
hockeytrening. Sykkelturen ned til hallen tar dem bare 20 minutter på separat sykkelsti hele veien. Boligfeltet som sto ferdig
for 8 år siden, er fortsatt ett av landets best tilpasset beboernes bevegelsesmønster til fots og på sykkel. På andre siden av
et atrium med hagestue midt i bo-komplekset bor Johns foreldre. De greier seg godt på egenhånd, men i dag kommer de
innom til middag, slik de gjør hver mandag. Det er både trygt og trivelig å ha dem så nære. Dessuten setter guttene veldig
pris på å ha farmor og farmor så nært.
Nå sitter John og den polskfødte Ania og mimrer om den gangen de traff hverandre. Hun kom som eneste datter
av et polsk arbeidsinnvandrerpar i 2008. Det var på seminar om Rogalands fremtid, høsten, 2014. - Husker du det gamle
Flymuseet hvor seminaret var, spør John leende. Det var ikke langt unna Risavika Havn, der han jobbet på den tiden. Jeg
kan nesten ikke tro hvordan vi den sleit med dårlig infrastruktur, minnes han. Ting hang jo overhode ikke sammen! Den sømløse logistikken vi har nå, tilhørte den gang bare festtaler. Men slik er det heldigvis ikke lenger. Dagens nivå på intermodalitet, vår sømløse logistikk og effektive transportsystemer tar vi allerede nesten som en selvfølge. Og takk for det, bryter Loretta inn – det har guttene våre og alle i deres generasjon fortjent. I dørmonitoren ser de at budet med middagen står på døren. John taster koden som kvitterer for maten som budet straks registrerer. Hun setter kassen fra seg og går.
Marie og John reiser seg samtidig. John gir et signal til foreldrene sine om at det er mat om 40 minutter i det han
fortsetter inn mot kjøkkenet for å slå på kasskomfyren. Loretta går og henter maten. De passerer hverandre i den trange døråpningen. John gir sin spanskfødte kone et smellkyss, i det de hører guttene skramle ute i sykkelboden.
Forfatter: Sverre Meling jr. med bidrag fra flere.
Godt humør og høy toleranse – med ett unntak
Det er lørdagskveld. Ateisten Kjell og naboen – konvertitten Martha, som nettopp har blitt katolikk, ser Liverpool knuse Barcelona i årets Champions Liege finale, hjemme i kjellerkinoen til Kjell. De kan igjen glede seg over at favorittlaget deres viser
seg som verdens beste fotballag. Martha er Kjells fotballgale svigerinne. Kjells kone, Sara er ikke interessert i fotball, hun
sitter oppe og leser, mens hun venter på at kampen skal bli ferdig. Straks kampen er over bestemmer de seg alle tre for å ta
en tur ut. De trenger ikke gå langt. Nede på hjørnet av den trivelige miljøgata de bor i, ligger Dialogrommet Pub og Bistro.
Inne møter de muslimen Ole Muhammed i en pause mellom to sett, han spiller i et lokalt verdensmusikk-ensemble. Kjell og
Martha er sultne etter den intense fotballkampen og bestiller seg sein middag basert på råvarer fra distriktet, samt to store
krus lokalbrygget øl. Ingunn, deres gode buddhist-venn sitter konsentrert på det lydtette stillerommet ved siden av og mediterer. Hun gjør seg rolig ferdig og slentrer avslappet ut til sine gode venner som allerede har fått selskap av en liten gruppe
kolleger av Kjell. De er også ute og hygger seg. Konserten rundes av og Ole Muhammed setter seg ned sammen med den
livlige gruppen som nå diskuterer fotball, baskisk separatisme og spansk matkultur i en salig blanding. Latteren står i taket.
Det går imidlertid ikke mange minuttene før debatten penser over på det temaet de har diskutert så ofte, og som slike kvelder
gjerne ender i, og da blir stemningen straks litt mindre lystig – samferdsel i Rogaland.
En fortelling fra flere, ført i penn av Ingunn Myklevoll Sjøen




Alexandria Algard
Stavanger Arkitektforening
Anita Egeli
Folkevalgt
Anne Woie
Næringsforeningen i Stavanger-regionen
Bente Meling
Rogaland fylkeskommune
Christine Haver
Rogaland fylkeskommune
Dag Kjetil Tonheim
Egersund kommune
David S. Ottesen
Risavika havn
Egil Severeide
Haugesundsregionen næringsforening
Eli Aarskog Monsen
Rogaland fylkeskommune
Eli Viten
Rogaland fylkeskommune
Elin Schanche
Folkevalgt
Emily Halvorsen
Forum for natur og friluftsliv (FNF)
Geir Inge Fuglestad
Veidekke eiendom
Gitte Kostrup
Universitetsbiblioteket
Gottfried Heinzerling
Rogaland fylkeskommune
Grete Kvinnesland
Stavanger kommune
Hadle Nevøy
Fylkesmannen i Rogaland
Hans Kjetil Ås
Østerhus tomter
Helge Solum Larsen
Folkevalgt
Ingeborg E. Krager
Sandnes kirke
Inger Kallevik Håvik
Haugaland vekst
Ingrid Nordbø
Sola kommune
Ingunn Sjøen
Egersund kommune
Ingvild Vikse Johansen
Rogaland fylkeskommune
Joar Loland
Rogaland fylkeskommune
John Gunnar Johnsen
Rogaland fylkeskommune
Kari Jøsendal
Rogaland fylkeskommune
Kristin Gilje Johannessen
Randaberg videregående skole
Lene Bjørnø
Universitetet i Stavanger
Mai Brit Vihovde
Haugesund kommune
Marit Karlsen Brandal
Innovasjon Norge
Marta Lyse
STAR
Norvald Skretting
Rogaland fylkeskommune
Olav Sande
Bondelaget
Per Arne Lea
Røde kors
Preben Falch
Stavanger turistforening
Pål Iden
Fylkesmannen
Ryszard Kalinowski
Innvandrerrådet, Stavanger
Stine Haave Åsland
Statens vegvesen
Sverre Meling jr.
Maritimt forum
Tormod Karlsen
Haugaland vekst
Trine Danielsen
Hjelmeland kommune
Trond Nerdal
Rogaland fylkeskommune
Victoria Gramstad
Rogaland fylkeskommune
Vigleik Winje
Haugesund kommune
Wenche Torvund
Avinor