30 samfunnsansvar: etikk 31 skriften på veggen God etikk blir et konkurransefortrinn. Og disse forskerne ber DEG om å ta din del av samfunnsansvaret! Tekst: per lars tonstad Foto: paul Amundsen  32 samfunnsansvar: etikk «Alternativet til utflagging kan være å omstrukturere og være mer kreativ. Gi ingeniørene noen innovative utfordringer» Professor Knut Ims L andets ledende ekspertise på næringslivsetikk ser en slik trend vokse, og liker det de ser. – Alle må opptre slik at handlingene er forenlig med permanent genuint menneskelig liv på jorden, sier professor Knut Ims ved Norges Handelshøyskole i Bergen, og siterer Hans Jonas, en kjent tysk filosof. Både han og postdoktor Lars Jacob Tynes Pedersen ved handelshøyskolen er glad for at EU og Norge vedtar ISOstandarder for samfunnsansvar. EU har forsterket sin standard ved å ta bort ordet frivillig. Likevel er dette veiledende standarder, ikke lovfestede, og ingen risikerer formelle sanksjoner ved å bryte dem. ansvarsvakuum Heller ikke den teknologiske utviklingen kan sveve i et etisk vakuum. Teknologi kan være et verktøy for ansvarlighet. Pantemaskiner er bedre enn å stå i kø og telle flasker. Og videkonferanser gjør at folk reiser mindre til konferanser og møter, dermed reduseres CO2-utslipp. – Men det er også noen dilemmaer. Robotene på Wall Street scanner aksjemarkedet og kan ta noen millioner avgjørelser i sekundet, slik at ørsmå marginer for fortjeneste utnyttes. I løpet av kort tid kan robotene generere inntekter som noe menneske aldri vil kunne oppnå. Men hvem har ansvaret for en teknologi som opererer på egenhånd? Robotene kan skape ei boble, de kan presse utviklingen i én retning, og hvis teknologien feiler – hvem har ansvaret? spør Pedersen. Han ser et etisk dilemma når høyteknologi plasseres mellom mennesket og konsekvensene av maskinenes handlinger. – Teknologi blir en selvstendig aktør, og det oppstår et ansvarsvakuum. Teknologi kan føre til at ansvar pulveriseres når noe går galt. «Det var maskinene, det var ikke min feil, ikke din, kom, vi går og spiser lunsj». – Når en dødsstraff fullbyrdes i Texas, er det ikke en person som henter den dømte, fører ham til retterstedet, fester ham til sengen, setter sprøyten og åpner for giften. Kanskje er det 15–16 personer som er engasjert, dermed blir ansvaret for den enkelte minimalisert og ansvaret tåkelegges. Hver enkelt gjør så lite, derfor føler ingen ansvar for at personen dør, nevner Pedersen. Profesor Knut Ims framholder at teknologi trenger et etisk filter. Det er ikke bare å pøse på og produsere det som er teknologisk mulig og økonomisk lønnsomt. – Teknologer må ta ansvar og ikke følge i økonomenes fotspor, ved bare å presentere ulike modeller og overlate til ledere å ta avgjørelsene. Det er ansvarsfraskrivelse. Det er ikke bra å delegere etikken til andre, selv om det er bedre enn ingen etikk over hodet, sier Ims. Mer enn fasadepynt I Norge trekkes samfunnsansvar ofte fram når hjørnesteinsbedrifter legger ned produksjonen. Professor Knut Ims mener at eksemplene må vurderes hver for seg, alle er ulike, men generelt mener han at utflagging ofte er en for lettvint og kortsiktig løsning. – Alternativet til utflagging kan være å omstrukturere og være mer kreativ. Gi ingeniørene noen innovative utfordringer, kanskje kan produksjonen bli mer kunnskapsbasert. Ledere har ansvar for mer enn profitten. Arbeidstakere har investert i bolig og satset på en trygg framtid, lokalsamfunnet er mer eller mindre avhengig av bedriftens tilstedeværelse. Miljøbelastningen blir større når produksjonen flyttes, påpeker Ims. Og han er krystallklar på at det ikke 33 «Det er nok ikke realistisk å anta at norske oljeselskaper alltid opptrer i helt rent farvann» Postdoktor Lars Jacob Tynes Pedersen nytter å gjemme seg bak en underleverandør, den er for lettvint! – Telenor prøvde seg i Bangladesh, men innså raskt at de hadde ansvaret og ga underleverandørens ansatte verneutstyr. Når norske bedrifter satser i utviklingsland, må de bidra positivt til å bygge rettferdige institusjoner i vertslandene. Også disse landene trenger et kredittilsyn, uavhengige domstoler, arbeidsmiljølov og arbeidstakermedvirkning, sier professoren. – Etikken ofres for å overleve Mange bedrifter ser problemer knyttet til samfunnsansvar. Det koster penger, det er en klump om foten, konkurrerende selskaper i andre land produserer under bedre betingelser, norske særregler er konkurransevridning. Og ute i verden er korrupsjon, underbetaling av ansatte og uetiske arbeidsforhold like gjerne regelen som unntaket. Lars Jacob Tynes Pedersen er opptatt av at samfunnsansvar også kan skape innovasjonsmuligheter for dem som klarer å tilpasse seg en ny virkelighet. Og igjen nevner han et eksempel: – Møbelprodusenten Interface i USA drev lenge tradisjonelt. Så fikk de en visjonær leder som var opptatt av at pro- duksjonen ikke skulle etterlate seg noe økologisk fotavtrykk. Teppene skulle produseres forsvarlig, med gode vilkår for ansatte, energivennlig og miljøbevisst, og stoffene skulle resirkulere. Interface ble kostnadsledende, det å ta samfunnsansvar ble et konkurransefortrinn. Dobbeltmoral er risikabelt Men nå ser vi finanskrise og bedrifter struper utgiftssiden. – Når det er snakk om å overleve, har etikken dårlige vilkår. Etikk oppfattes gjerne som et luksusfenomen. Men Norge er i en annen båt, her er det ingen god grunn til ikke å ta samfunnsansvar. Dessuten mener både Pedersen og Ims at det nå er risikabelt å opptre dobbeltmoralsk. – En gnist på internett kan tenne en flamme. Informasjon er lett tilgjengelig og spres effektivt. Markedet er følsomt, du og jeg har makt, og mediene er årvåkne. Produsenter som ikke tar samfunnsansvar kan fort gå på en uventet smell, påpeker forskerne. – En bedrift som ikke opptrer samfunnsansvarlig, kan fort bli straffet av et nådeløst marked, sier professor Knut Ims. Må forankres i toppen Pedersen understreker at samfunnsansvaret må være forankret til topps i organisasjonen. Da vil holdningene også drysse nedover i hierarkiet og skape bevissthet hos mange. Og en slik bevissthet står støtt når den er rotfestet fra topp til bunn. I Norge er det særlig oljeindustrien som møter etiske utfordringer når de satser globalt. Statoil sier nei til korrupsjon, men har likevel tråkket i salaten. Noen steder er smøring selvsagt. Norge har nulltoleranse for korrupsjon, det er ulovlig og straffbart. I USA skiller lovgivningen mellom penger som betales for å tilrettelegge og for å påvirke. Støtte til tilrettelegging er lovlig, da betaler man for å få noe man har rett til. Men penger som gis for å påvirke en prosess, er ulovlig. Kritikerne av den norske modellen framfører at den er for absolutt, den kan hindre åpenhet om den virkelighet norske selskaper møter ute. – Det er nok ikke realistisk å anta at norske oljeselskaper alltid opptrer i helt rent farvann, mener Lars Jacob Tynes Pedersen.