1. No category

09.03.2015
De tause barna. Hvordan
forstå og hjelpe barn med
selektiv mutisme
Hanne Kristensen, RBUP
Disposisjon
Hva er selektiv mutisme?
Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie
Beskrivelse av vår intervensjon
Resultater fra pilot- og hovedstudien
Hvordan skal tjenestene kunne hjelpe disse
barna best?
09.03.2015
Hva er selektiv mutisme?
Diagnosekriterier DSM-V
A. Konsistent mangel på tale i spesifikke sosiale
B.
C.
D.
E.
situasjoner hvor tale er forventet (f.eks. skole) til
tross for bruk av tale i andre situasjoner
Forstyrrelsen går ut over læring, arbeid eller sosial
kommunikasjon
Varighet minst 1 mnd (ikke hvis kun v/skolestart)
Problemet skyldes ikke manglende kjennskap til det
aktuelle språket
Forstyrrelsen kan ikke bedre forklares ved en
språkforstyrrelse, PDD, schizofreni eller annen
psykotisk lidelse
SM hos barn: Komorbiditet og kliniske
karakteristika: En case-control studie
1997-2000
Komorbiditet med utviklings-forstyrrelser
og angstlidelser
Type, grad og samvariasjon av
internaliserende og eksternaliserende
symptomer
Temperament og personlighet hos barna og
foreldrene
Regionsenter for barn og unges
psykiske helse, Helseregion Øst og Sør
| www.r-bup.no
2
Hva er selektiv mutisme
Relativt sjelden tilstand; 0.1 %-1 %
Assosiert med andre angstlidelser, særlig
sosial angstlidelse, språkforstyrrelser og
tospråklighet
Debut før 5 års alder, noe vanligere hos jenter
SM og sosial angst «går i familier»
Mange strever inn i voksen alder
UTVALGET
54 henviste barn
med SM, 4-17 år
fra 24 BUP’er og
20 PPT i 16 fylker.
108 kontrollbarn
matchet på kjønn,
alder, geografi og
SES
1
09.03.2015
Metode (intervju/spørreskjema)
Diagnostisk intervju: CAS (Hodges et al. 1992)
Asperger symptomer (Ehlers & Gillberg, 1993)
Atferd barn: CBCL, TRF (Achenbach, 1991)
Personlighet foreldre: MCMI-II (Millon, 1987)
Temperament foreldre og barn: EAS (Buss &
Plomin, 1984)
Forsinket utvikling – mor rapport
Innhentning av helsestasjonsopplysninger
Metode (us. av barna)
Kognisjon: WISC/WIPPSI (Wechsler, 1992;-89)
Språk: PPVT (Dunn & Dunn, 198), Boston naming
test (Kaplan et al., 1983), Reynell (Reynell, 1977),
båndopptak av samtale hjemme
Motorikk: Sett av items for hvert alderstrinn
Legeus med stigmataskåre
SM – resultater
”VIL IKKE?”
SM – resultater
”TØR IKKE?”
Diagnose
CBCL- T-skårer
Sep.angst
Spesifikk fobi
Sosial fobi
GAD
SM (n=54)
n (%)
17 (31.5)*
Kontr. (n=108)
n (%)
3 (2.8)
7 (13.0)
5 (4.6)
36 (67.9)*
0 (0.0)
7 (13.0)*
0 (0.0)
OCD
5 (9.3)*
0 (0.0)
Total
40 (74.1) *
8 (7.4)
(Kristensen, 2000)
(Kristensen, 2002)
SM – resultater
”KAN IKKE?”
Nesten 70 % av barna fylte kriteriene for en
diagnose som reflekterer utviklingsforstyrrelser.
Språkforstyrrelser er vanligst. Halvparten av
utvalget fylte kriteriene for en
språkforstyrrelsesdiagnose (lifetime)
(Kristensen, 2000)
En populasjonsbasert Irsk studie fant språkforsinkelse eller
artikulasjonsproblemer hos foreldre/søsken av 9 barn
(63%) med SM (Sharkey, L., Abstract AACAP; Chicago 2008)
SM og språkforstyrrelser, forts
Barn med SM ble sml med barn med
angstlidelser og med vanlige barn
Barn med SM skåred lavere enn de andre to
gruppene på språk og visuell hukommelse og
hadde mer sosial angst
Alder og receptiv grammatisk evne predikerte
mindre alvorlig mutisme
(Manassis et al, 2007)
2
09.03.2015
SM –resultater
Familiært?
Bakgrunn- hva taushet gjør med deg
SM og sosial angst er ofte et familiefenomen
Ca. 1/5 hadde SM hos foreldre/søsken
Nær 3/4 av familiene rapporterte om et
familiemedlem med stor grad av sosial angst
(Kristensen, 2000)
«Taushet er noen ganger et svar»
Ordtak fra Estland
Taushet utløser ofte
sterke følelser
Taushet “ødelegger”
rytmen i den verbale
dialogen
Taushet er vanskeligere
å fortolke enn tale og
fører ofte til
misforståelser
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør | www.r-bup.no
Hvordan best hjelpe de tause barna?
En pilot- og en behandlingsstudie av barn
med selektiv mutisme
Beate Ørbeck, Oslo
Universitetssykehus HF og
Hanne Kristensen, RBUP
Samarbeidspartnere:
Pilot:Kathe Lundahl, Oslo PPT
Jorunn Johansen, BUP Nord
RCT: Tore Wentzel-Larsen, RBUP
Øyvind Langsrud, RBUP
Are Pripp, OUS
Murray B. Stein, UCSD, US
I. Psykoedukasjon
Informasjon til foreldre og
barnehage/skole om SM
med vekt på samforståelse
av at disse barna gjerne vil
snakke, men ikke får det
til
Beskrivelse av intervensjonen
NB! Barnehage og skolebasert; ikke
klinikkbasert
Består av 3 hovedelementer:
I. Psykoedukasjon
II. Defokusert kommunikasjon
III. Atferdsteknikker – Trappetrinnsmetoden og
belønning
II: Prinsipper for defokusert
kommunikasjon
Reguler kontakt (språk, gester, avstand,
tema)
Felles fokus ”utenfor” barnet
Still ”undrende” framfor direkte
spørsmål
Gi mulighet og tid for gjensvar og
oppretthold ”dialog” selv om gjensvaret
uteblir
3
09.03.2015
II. Prinsipper for defokusert
kommunikasjon
Tøy kommunikasjon i små trinn, ikke
press. Start utfra barnets kommunikative
nivå (f.ex. gester)
III. Atferdsteknikker
Trappetrinnsmetoden og
belønning
3x hjemmesesjoner
Overføring til
barnehage/skole (2x/uke)
Motta verbalt svar som en selvfølge
Hold et moderat affektnivå, men ikke
vær for passiv
Utfallsmål, SMQ, SSQ
Selective mutism questionnaire (SMQ);
foreldrerapport (Lindsey Bergman, 2002; oversatt av
Kristensen, 2005)
32 ledd om snakkeatferd; tre subskalaer
(skole/barnehage; hjemme og ute). Hvert ledd
skåres fra 0-3 og 17 av de 32 leddene
(barnehage/skole; 6 ledd; hjemme; 6 ledd og
ute; 5 ledd) adderes til en total skåre. Total
skåren deles så på antall ledd.
En endring av gangen,
barnet må ha kontroll
Utfallsmål, snakkenivåer
I: Snakker til terapeuten (T) på et eget rom med forelder (F)
tilstede
II: Snakker til T på et eget rom uten F tilstede
III: Snakker til en lærer på et eget rom med T til stede
IV: Snakker til lærere (og barn) på et eget rom med T tilstede
V: Snakker til lærere (og barn) i noen settinger uten T tilstede
(snakker til noen, men ikke alle voksne og/eller i noen grupper
i klasserommet, men ikke i alle store settinger som f.eks. full
klasse
VI: Snakker til lærere (og barn) i alle settinger uten T tilstede
(normal bruk av tale som andre barn)
Selective mutism: A
home- and
kindergarten-based
pilot treatment study
Ørbeck, Johansen, Lundahl &
Kristensen
2012 July;17(3):370-83
doi: 10.1177/1359104511415174
4
09.03.2015
Og hvordan går det på sikt?
Tjenestetilbud til barn med SM
Kristensen & Ørbeck
(2013)
«Behandling av selektiv
mutisme – en modell for
tjenesteytelser»
2014: Etterundersøkelse av 31 barn med SM
som deltok i pilot- eller i RCT studien (4-6 år
etter intervensjonen)
Tjenestetilbud til barn med SM
Hvordan er vanligvis henvisningsveien i dag?
Hvordan samarbeider de forskjellige
instansene om disse barna?
Hvordan ville den optimale behandlingskjede
se ut?
Hvor og når skal barn med SM henvises
og hvem skal gjøre hva?
Hvem skal utrede; hvem
skal behandle og hvordan
skal samarbeidet
organiseres?
1. linje (PPT, kommunepsykologer, fagteam)
2. linje (BUP, habilitering)
Beste modell?
Lundahl, Ørbeck og
Kristensen, 2012
Selektiv mutisme hos barn
og unge
En veileder
(PP-tjenestens
Materiellservice)
«Fange opp» ved 4-års kontroll på H-stasjon?
Bedret og mer samtidig samarbeid mlm 1. og
2. linje
Behov for en «3. linje tjeneste»- opprettelse
av noen ressurspoliklinikker i BUP som
arbeider direkte med barn med SM i tillegg til
å drive/organisere forskning og veilede andre i
1. og 2. linje tjenesten
Kan dette knyttes til BUP’er med OCD-team??
5
09.03.2015
TØR IKKE
KAN IKKE
”Det stilleste vann har
som
regel sine grunner for å
være det” Darwin P. Erlandsen
«Quiet. The power of the introverts
in a world that can’t stop talking»
Susan Caine, 2012
Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør | www.r-bup.no
6