Atle Løvland - Kinolonresistens

02.06.2015
Kinolonresistente E.coli – et fugleperspektiv
Nordisk antibiotikaresistensseminar,
Gardermoen 27.-28. mai 2015
Direktør utvikling fjørfe og egg, Dr.med.vet, Atle Løvland
Ikke dypdykk, men fugleperspektiv
•
Fugleperspektiv
– Overordnet
– Slaktekylling og kalkun
•
Utgangspunkt i verdikjeden
•
Stille spørsmål på vegne av våre
eiere – for å forstå
•
Må ha gode svar på disse før
man tenker videre oppfølging
2
1
02.06.2015
Kinolonbruk i Norge
•
Svært lav kinolonbruk til husdyr i
Norge
– Ikke brukt til fjørfe
•
Også i Norge «mørkere» kapitler
25 år tilbake
– fiskeoppdrett
•
Mange andre land er der fortsatt
– Vi må bidra til å dra i riktig
retning på alle nivåer
NormVet 2013
3
Forekomst av kinolonresistente E.coli som indikatorbakterie
i Norge – tradisjonell metodikk, NormVet 2010-2013
Art
% Positive
Kylling
1,9% (2011)
Kalkun
Kalkunkjøtt
0,9% (2013)
1,2% (2013)
Verpehøns
0,5% (2013)
Gris
0% (2011)
Storfe
0% (2010)
Hund
1,7% (2013)
•
Stemmer godt
overens med svært
lav kinolonbruk
•
<2% positive på alle
arter/produksjoner
med tradisjonell
metode
•
Lav forekomst
2
02.06.2015
Forekomst av kinolonresistente E.coli i Norge –
ny, selektiv metodikk
Art
% Positive
Kalkun
49,4% (2013)
Kylling
ca 70% (2014)
•
Høy forekomst – 70% !!
•
Helt uventet!
•
Eller?
5
Normalflorabakterier – hva er sammensetningen i
individet og i besetningen?
•
Bakterier ved sykdom / smittesituasjon
– Èn klon i individ og besetning
– Ja/nei-svar er ofte godt nok, eks
Salmonellaovervåking
•
Normalflora, E.coli
– Er tilstede – i store antall!
– Mange ulike varianter i besetningen
(resistente og ikke, fra ulike kilder)
– Mange ulike pr individ
• Eks 105/ gram avføring av en variant
og 103 / gram avføring av en annen
– Resistent i lav andel «går under
radaren»
6
3
02.06.2015
Prosent positive prøver
79
•
Teller = positive prøver
•
Nevner = prøver undersøkt
x 100% = 49,4%
156
7
Typiske trinn, tradisjonell metode
Prøve
•
•
•
Renkultur E.coli
Tilfeldig E.coli
sjekkes med AB-tabl
Én E.coli-klon sjekkes
Teller: Antall positive prøver. Nevner: Antall E.coli sjekket
Kan beregne en reell prosentsats som er resistent (Prosent på
bakterienivå)
8
4
02.06.2015
Typiske trinn i ny, selektiv metode
Prøve
Evt
oppformering
(tilsatt AB eller ikke)
•
•
•
Skål med antibiotika
i mediet (selektiv),
Positiv: vekst.
Videre verifisering
Dvs – mange E.coli sjekkes samtidig for resistens
Kan være mange ulike kloner av E.coli i prøven
Nevneren (på bakterienivå) i prosent-brøken er ukjent og
varierer
9
%-andel positive – av hva?
Av E.coli-bakterier
(tradisjonell metode)
Av individer testet
(selektiv metode,
dersom individprøve)
Av besetninger
(selektiv metode,
dersom samleprøve)
Hva er spørsmålet vi vil ha svar på ? Hva er forventningen?
10
5
02.06.2015
Eksempel kinolonresistens hos kylling – 1% på bakterienivå.
Hva er da forventet i individ og flokk – hvilken fordeling?
1% - 10% -50% ??
Ujevn fordeling?
1%
Jevnt fordelt ?
Opp mot 100%
11
Oppsummert – noen faktorer som bestemmer
prosentandel positive ved ny, selektiv metodikk
•
•
•
•
•
•
•
Mengde resistente E.coli tilstede i huset/individet
Individ- eller samleprøve?
Mengde prøvemateriale
Oppformering eller ikke
Type oppformeringsmedium – ulik vekst av ulike E.coli-stammer?
Tid i oppformeringsmedium – ulik topp/dødsfase av ulike E.coli-stammer?
Risiko for mutasjoner i oppformeringsmedium? Kan resistens oppstå eller forsterkes
her?
–
Er under påvirkning av antibiotika over noe tid
Her er det mye grunnforskning som må gjøres før tolkningene blir solide
Prinsippene gjelder generelt - uansett dyreart og resistens det testes for
12
6
02.06.2015
Kinolonresistens med selektive metoder - startet med å se på fjørfe
Kunnskapshull vs kikkhull?
Folkehelseinstituttet 2014; Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle, s11
7
02.06.2015
Hva er kinolonresistenskartleggingene?
•
Grunnforskning på
resistensreservoarer!
•
Norge: reservoarer minimalt påvirket
av antibiotikabruk
•
Unik særstilling som bør utnyttes bygge kunnskap nasjonalt og
internasjonalt
•
MEN: umodent for forbrukerrettet
kommunikasjon og forvaltning
15
Noen avslutningsbetraktninger
•
Ja – Norge kan og bør være i front i grunnforskning på resistens og
betydningen av ulike reservoarer som «lavforbruksland»
•
Grunnforskningen og forvaltning må holdes atskilt
•
Vi har mye å forbedre i Norge på risikokommunikasjon.
•
Det viktigste for fortsatt lavt resistensnivå er fortsatt god dyrehelse, lav
antibiotikabruk og god biosikkerhet
– Må ikke glemme bort dette i FoU-arbeidet
•
IKKE bruk kinoloner til matproduserende dyr
16
8
02.06.2015
Takk for oppmerksomheten!
17
9