Atle Løvland - Kinolonresistens
02.06.2015 Kinolonresistente E.coli – et fugleperspektiv Nordisk antibiotikaresistensseminar, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Direktør utvikling fjørfe og egg, Dr.med.vet, Atle Løvland Ikke dypdykk, men fugleperspektiv • Fugleperspektiv – Overordnet – Slaktekylling og kalkun • Utgangspunkt i verdikjeden • Stille spørsmål på vegne av våre eiere – for å forstå • Må ha gode svar på disse før man tenker videre oppfølging 2 1 02.06.2015 Kinolonbruk i Norge • Svært lav kinolonbruk til husdyr i Norge – Ikke brukt til fjørfe • Også i Norge «mørkere» kapitler 25 år tilbake – fiskeoppdrett • Mange andre land er der fortsatt – Vi må bidra til å dra i riktig retning på alle nivåer NormVet 2013 3 Forekomst av kinolonresistente E.coli som indikatorbakterie i Norge – tradisjonell metodikk, NormVet 2010-2013 Art % Positive Kylling 1,9% (2011) Kalkun Kalkunkjøtt 0,9% (2013) 1,2% (2013) Verpehøns 0,5% (2013) Gris 0% (2011) Storfe 0% (2010) Hund 1,7% (2013) • Stemmer godt overens med svært lav kinolonbruk • <2% positive på alle arter/produksjoner med tradisjonell metode • Lav forekomst 2 02.06.2015 Forekomst av kinolonresistente E.coli i Norge – ny, selektiv metodikk Art % Positive Kalkun 49,4% (2013) Kylling ca 70% (2014) • Høy forekomst – 70% !! • Helt uventet! • Eller? 5 Normalflorabakterier – hva er sammensetningen i individet og i besetningen? • Bakterier ved sykdom / smittesituasjon – Èn klon i individ og besetning – Ja/nei-svar er ofte godt nok, eks Salmonellaovervåking • Normalflora, E.coli – Er tilstede – i store antall! – Mange ulike varianter i besetningen (resistente og ikke, fra ulike kilder) – Mange ulike pr individ • Eks 105/ gram avføring av en variant og 103 / gram avføring av en annen – Resistent i lav andel «går under radaren» 6 3 02.06.2015 Prosent positive prøver 79 • Teller = positive prøver • Nevner = prøver undersøkt x 100% = 49,4% 156 7 Typiske trinn, tradisjonell metode Prøve • • • Renkultur E.coli Tilfeldig E.coli sjekkes med AB-tabl Én E.coli-klon sjekkes Teller: Antall positive prøver. Nevner: Antall E.coli sjekket Kan beregne en reell prosentsats som er resistent (Prosent på bakterienivå) 8 4 02.06.2015 Typiske trinn i ny, selektiv metode Prøve Evt oppformering (tilsatt AB eller ikke) • • • Skål med antibiotika i mediet (selektiv), Positiv: vekst. Videre verifisering Dvs – mange E.coli sjekkes samtidig for resistens Kan være mange ulike kloner av E.coli i prøven Nevneren (på bakterienivå) i prosent-brøken er ukjent og varierer 9 %-andel positive – av hva? Av E.coli-bakterier (tradisjonell metode) Av individer testet (selektiv metode, dersom individprøve) Av besetninger (selektiv metode, dersom samleprøve) Hva er spørsmålet vi vil ha svar på ? Hva er forventningen? 10 5 02.06.2015 Eksempel kinolonresistens hos kylling – 1% på bakterienivå. Hva er da forventet i individ og flokk – hvilken fordeling? 1% - 10% -50% ?? Ujevn fordeling? 1% Jevnt fordelt ? Opp mot 100% 11 Oppsummert – noen faktorer som bestemmer prosentandel positive ved ny, selektiv metodikk • • • • • • • Mengde resistente E.coli tilstede i huset/individet Individ- eller samleprøve? Mengde prøvemateriale Oppformering eller ikke Type oppformeringsmedium – ulik vekst av ulike E.coli-stammer? Tid i oppformeringsmedium – ulik topp/dødsfase av ulike E.coli-stammer? Risiko for mutasjoner i oppformeringsmedium? Kan resistens oppstå eller forsterkes her? – Er under påvirkning av antibiotika over noe tid Her er det mye grunnforskning som må gjøres før tolkningene blir solide Prinsippene gjelder generelt - uansett dyreart og resistens det testes for 12 6 02.06.2015 Kinolonresistens med selektive metoder - startet med å se på fjørfe Kunnskapshull vs kikkhull? Folkehelseinstituttet 2014; Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle, s11 7 02.06.2015 Hva er kinolonresistenskartleggingene? • Grunnforskning på resistensreservoarer! • Norge: reservoarer minimalt påvirket av antibiotikabruk • Unik særstilling som bør utnyttes bygge kunnskap nasjonalt og internasjonalt • MEN: umodent for forbrukerrettet kommunikasjon og forvaltning 15 Noen avslutningsbetraktninger • Ja – Norge kan og bør være i front i grunnforskning på resistens og betydningen av ulike reservoarer som «lavforbruksland» • Grunnforskningen og forvaltning må holdes atskilt • Vi har mye å forbedre i Norge på risikokommunikasjon. • Det viktigste for fortsatt lavt resistensnivå er fortsatt god dyrehelse, lav antibiotikabruk og god biosikkerhet – Må ikke glemme bort dette i FoU-arbeidet • IKKE bruk kinoloner til matproduserende dyr 16 8 02.06.2015 Takk for oppmerksomheten! 17 9
© Copyright 2024