1. No category

Marthe Tinderholt Larsen.
Kardiologisk sykepleier.
Hjertepoliklinikken.
Mai 2015.
Akutt koronarsyndrom
Bakgrunn
Fellesbetegnelse for koronarsykdom med ustabile brystsmerter omfatter:
•
•
•
•
Ustabil angina pectoris uten EKG-funn.
Ustabil angina pectoris med ST-senkning i EKG under anfall.
Akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon i EKG (NSTEMI) - Subendokardielt infarkt
Akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI)-Transmuralt infarkt
Ved akutt koronarsyndrom er TID en kritisk faktor. Pasienten trenger medisinsk
overvåkning og behandling så raskt som mulig. Mer enn halvparten av alle dødsfall ved
hjerteinfarkt skjer på grunn av tidligkomplikasjoner og i løpet av den første timen.
Ventrikkelflimmer er den hyppigste årsaken til prehospital død.
Akutt koronarsyndrom
Symptomer og funn.
• Ustabil angina pectoris. (UAP) Angina symptomer med minst ett av følgende
tilleggskjennetegn:
– Symptomene har oppstått i hvile (eller ved minimale anstrengelser).
– symptomene har vart mer enn 15 min.
– Symptomene er annerledes enn tidligere. (kraftigere, hyppigere eller varer lenger
enn før).
– Symptomene responerer dårlig eller kortvarig på nitroglysering sl.
– Det er første gang pasienten har slike symptomer.
Denne tilstanden er klinisk umulig og skille fra infarkt. Situasjonen skal oppfattes som
«truende infarkt». Pasienten skal øyeblikkelig innlegges i sykehus. Ved ustabil angina
er det EKG forandringer hos 30-50% (ST-hevning, ST-senkning og/eller inversjon av
T-bølger. Forandringer i Ekg indikerer økt risiko.
Akutt koronarsyndrom
• NSTEMI ( non ST-elevasjonsmyokardinfarkt): Klinisk uatskillelig fra UAP. Diagnosen
stilles på sykehus når blodprøver (troponin, eventuelt CK-MB) påviser myokardskade
hos en pasient med tegn på UAP.
• STEMI (ST-elevasjonsmyokardinfarkt): Symptomene er i prinsippet som ved angina, men
de er som regel kraftigere og varer lenger. Ingen eller bare moderat smertelindring av
hvile og/eller nitroglycerin. I typiske tilfeller er det
• akutt sykdomsdebut og betydelig smertepåvirkning. (mer om symptomer kommer). For øvrig
ofte ingen objektive kliniske funn, med mindre det tilkommer komplikasjoner. Som
Hypotensjon, Sinustachycardi, cyanose eller perikardiell gnidningslyd. Det kan ta fler
timer før infarktforandringene blir synlige på EKG.
Akutt koronarsyndrom
Tiltak.
• Ro. Sørg for at pasienten er i fysisk ro. Berolige pasient, pårørende, kollegaer og deg
selv. Ring 113.
• Raskest mulig EKG-diagnostikk, fortrinnsvis av ambulansepersonell som kan sende EKG
til sykehuset for vurdering. Man må vurdere hvordan pasienten kan få tatt EKG raskest
mulig. I Ambulanse? Luftambulanse? Hjemmebesøk? På legevakt eller på sykehus?
• Ved ST-elevasjonsinfarkt (STEMI). Man skal alltid konferere med sykehuset. I hovedsak
ambulanse personell som gjør dette når de har kommet. Nå planlegger man om det blir
direkte transport til angiosenter for koronarangiografi.
– PCI er anbefalt primærbehandling om den kan komme i gang i løpet av 90 min.
• Rask innleggelse. Alle med infarktsuspekte brystsmerter skal innlegges raskest mulig.
Pasienten bør følges av lege.
Akutt koronarsyndrom
• Hold pasienten fastende. Da det kan bli aktuelt med rask koronarundersøkelse.
• Oksygentilførsel. Via maske eller nesekateter. Man kan også sette pasienten i et luftig
område.
• Medisiner. Dette kommer som regel ambulansepersonell med. Det er også de som
administrer dette.
– Acetylsalisylsyre. Alle pasienter får 300 mg acetylsalisylsyre. Fortrinnsvis brusetbl
(Dispril) for å sikre rask effekt.
– Nitroglycerin. Gi sl smeltetbl eller munnspray. Gjenta om effekten uteblir etter 5
min. ( Dette har gjerne pasienten selv om de har kjent hjertehistorie)
– Morfin. Morfin har en smertedempende og angstdempende effekt. God medisin i
behandling for akutt hjerteinfarkt. Dette kan gjentas intill smertelindring.
– Antimetikum. Både infarkt og morfin kan gi kvalme, gi derfor kvalmestillende.
Unngå brekninger/oppkast da dette er en påkjenning for hjertet.
– Andre platehemmere. Dette starter man alltid med ved mistanke om hjerteinfarkt.
Pasienten får 300 mg plavix som engangsdose eller 180 mg Brilique som
engangsdose.
•
•
•
•
Hjerteinfarkt
– EKG-morfologien ved hjerteinfarkt forandrer seg med tid etter inntrådt celleskade:
Truende eller ferskt hjerteinfarkt (STEMI):
– EKG-forandringer som indikerer infarktutvikling (obs – det kan ta flere timer før
infarktforandringene blir synlige):
– Kvinner: ST-hevning ≥ 1,5 mm i V1–V3, ≥ 1 mm i øvrige avledninger.
– Menn: ST-hevning ≥ 2 mm i V1–V3, ≥ 1 mm i øvrige avledninger.
– Alternativt nyoppstått venstre grenblokk: QRS >0,12 sekunder, V6: RSR’.
Etablert infarkt:
– Nye, patologiske Q-takker i flere påfølgende EKG. Patologisk Q har bredde > 40 ms (0,04 s) og
dybde > 25 % av R-takk i samme avledning.
– EKG-forandringer etter hjerteinfarkt
Lokalisering av infarkt:
– Fremreveggsinfarkt: Forandringer i prekordial-avledninger, I og aVL.
– Nedreveggsinfarkt: Forandringer i II, III, aVF.
– Bakreveggsinfarkt: Resiproke forandringer i V1 og V2: ST-depresjon, høy R, bred R.
•
•
•
•
•
•
•
•
Hjerteinfarkt.
Avstengningen av koronararterien over tid fører til ischemi i det området som arterien
forsyner.
Hjerteinfarktet begynner sin utvikling etter 15-30 minutter med alvorlig ischemi.
hjertemuskelen utvikler da irreversible forandringer med nekrose.
Infarktet når full størrelse innen 3-6t.
Troponinene kan påvises i serum først etter 3-6 timer, når sitt maksimumsnivå etter
10-14 timer og holder seg i plasma over flere døgn (5-10 døgn for troponin I)
Troponiner kan også stige etter en angiografiundersøkelse.
Etter seks timer har reperfusjon ingen effekt på infarktstørrelsen.
Muskelvevet som mottar sin blodforsyning fra den tette blodåren, dør og vil etter dager
og uker omdanne seg til arrvev, og mister evnen til å trekke seg sammen.
Etter et hjerteinfarkt kan derfor hjertet bli svekket. Omfanget av svekkelsen avhenger av
omfanget av tapt muskelvev.
Sirkulasjonsystemet.
•
•
•
•
•
Hjertet er en muskelstruktur som består av fire hulrom, et venstre og et høyre
forkammer (atrium) og et venstre og et høyre hjertekammer (ventrikkel).
Det venøse blodet fra kroppen kommer inn til høyre forkammer fra den øvre og nedre
store hulvenen (vena cava superior og vena cava inferior).
Derfra pumpes blodet gjennom tricuspidalklaffen til høyre hjertekammer, og derfra
gjennom pulmonalklaffen og ut i lungearterien (arteria pulmonalis) til det lille kretsløp
(også kalt lungekretsløpet eller pulmonalkretsløpet).
Via det lille kretsløpet blir blodet tilført oksygen fra lungene, og det oksygenerte blodet
kommer så tilbake til hjertet i venstre forkammer fra lungevenene (venae pulmonales).
Blodet pumpes så ut i venstre ventrikkel gjennom mitralklaffen, for så å bli pumpet ut
gjennom aortaklaffen og ut i aorta thoracalis.
Typiske symptomer på hjerteinfarkt:
• Smerte midt i (vanligst) eller til venstre i brystet.
• Den typiske smerte oppleves som et trykk, press eller en snørende følelse i brystet.
• Ofte utstråling til en eller begge armer, særlig venstre, og til hals og underkjeve,
eventuelt til øvre del av ryggen, av og til sitter smertene bare et eller fler av disse
stedene – eller helt øverst i magen.
• Smertene er vanligvis sterke og lindres ikke av hvile eller ved bruk av nitroglyserin.
• Smertene er oftest konstante, men kan komme og gå.
• Kvalme og brekninger er vanlig.
• Kaldsvetting og/eller uforklaring kortpusthet er også veldig vanlig.
• Utypiske infarktsymptomer er vanligst hos eldre, diabetikere og hos kvinner enn. Derfor
skal man alltid ta anfall med uforklarlig, dårlig allmenntilstand tas alvorlig.
Symptomer på hjerteinfarkt
Husk at ingen er like.
Noen kan faktisk ha hjerteinfarkt uten smerter.
Grunnen til at man kan få stråling til armer, hals, kjeve etc. er at nervebanene til disse områdene går ut i fra
samme område i ryggmargen som nervene til hjertet. Hjernen klarer ikke å tolke at smertene kommer fra
hjertet fordi det ikke er vanlig. Derfor fyrer den av impulser til denne nervebunten som igjen sender signaler
til andre steder enn bare hjertet.
Graden av smerter noen opplever under et infarkt har ingen betydning for hvor stor skade hjertemuskelen
får.
Tiltak.
• Få oversikt – bruke det kliniske blikket.
• Opptre rolig.
• Forlat aldri pasienten.
• Tilkall hjelp. 113.
• TID ER HJERTEMUSKEL.
• Skal raskt til sykehus.
• Behandling i ambulanse – MONA
• Sende EKG til vurdering.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tiltak.
Nitroglyserin, Gi sublingval smeltetablett eller munnspray. Gjenta hvis uteblitt effekt etter 5 minutter.
Morfin- 5–7,5 mg langsomt intravenøst hvis oksygen og nitroglycerin ikke gir smertelindring. Kan gjentas én
eller flere ganger.
Antiemetikum. Både infarktet og morfin kan gi opphav til kvalme og brekninger. Gi profylaktisk kvalmestillende
(Afipran® eller Primperan®), 10 mg (1 ampulle) intravenøst. Gjentas ved behov.
ASA. Alle pasienter gis 300 mg acetylsalisylsyre, fortrinnsvis brusetabletter (Novid ®, Dispril®) for å sikre rask
effekt.
Platehemmer – Plavix 300 mg som engangsdose eller Brilique 180 mg som engangsdose.
Væske? Viktig ved nedreveggsinfarkt (forandringer i II, III og aVF) fordi pasientene er utsatt for hypotensjon.
Diazepam? Angst og uro representerer koronar fare i seg selv. Vurder diazepam, for eksempel Stesolid®, 5–10 mg
(1/2–1 ampulle) langsomt intravenøst (5 mg/minutt).
Atropin. Gis ved bradykardi. Dose: 0,5 mg langsomt intravenøst. Kan gjentas etter 10 minutter ved manglende
effekt.
O2 –behandling.
Raskt EKG- repiterende.
Ta blodprøver – Troponin.
PCI – trombolysebehandling, evnt ACB-opr.
Koronarangiografi. - PCI
• Koronarangiografi er den absolutt beste undersøkelsen for å påvise trange
partier eller blokkeringer i koronararteriene.
• Koronaranfiografi er en undersøkelse som foregår inni arteriene.
• En koronarangiografi undersøkelse er den beste undersøkelse for å bestemme
videre behandling. Da bestemmer man om man skal blokke koronararterien
med en stent, eller ballong. Man tar også avgjørelser om man bare skal
behandle videre med medisiner eller om pasienten skal bli henvist videre til en
bypass operasjon.
Koronarangiografi.
Åpning av en tett
arterie ved hjelp av stent.
Så, hva gjør dere om dere mistenker et
hjerteinfarkt hos pasienten?
• Observasjoner?
• Behandling?
• Tiltak?
Pause! 
Hjertesvikt.
Hjertesvikt skyldes at hjertets pumpeevne er redusert.
Dette medfører enkelt at hjertet ikke klarer og
dekke kroppens behov for oksygen.
Hjertesvikt kommer spesielt til
utrykk ved fysisk anstrengelse.
New York Heart Association. (NYHA)
Alvorlighetsgraden av hjertesvikt deles inn i 4 klasser.
•
NYHA I: Asymptomatisk hjertesvikt. Pasienten har ingen symptomer på hjertesvikt ved vanlig
fysisk aktivitet.
•
NYHA II: Lett hjertesvikt. Pasienten opplever dyspnoe og tretthet ved moderat til høy grad av
fysisk aktivitet. ( f.eks gange i oppoverbakke, trappegang opp 3 etasjer, tyngre husarbeid,
snømåking)
•
NYHA III: Moderat hjertesvikt. Pasienten opplever dyspnoe og tretthet kun ved lett fysisk aktivitet
som gange på flat mark. Pasienten klarer ikke gå over 200 meter på flat mark uten å få
symptomer.
•
NYHA VI: Alvorlig hjertesvikt. Pasienten opplever dyspnoe og tretthet i hvile. Pasienten får
økende symptomer ved små anstrengelser, som for eksempel av- og påkledning. Her er
pasientene ofte sengeliggende.
Symptomer på hjertesvikt.
Hovedsymptomene ved hjertesvikt er:
• Dyspnoe
• Ødemer
• Tretthet
• Redusert fysisk yteevne
• Nedsatt arbeidskapasitet.
Symptomer ved hjertesvikt forts.
•
Dyspnoe skyldes at hjertet ikke klarer og pumpe videre det blodet som skal til hjertet fra lungene.
Dette fører til at det blir ”kø” av blod i lungene. Dette gir et økt trykk i blodårene og væske kan sive
ut i lungevevet. Det er dette som gir seg utrykk som dyspnoe ved anstrengelse.
– Orthophnoe betyr dyspnoe som utløses i liggende stilling. Kan hjelpe med ekstra pute, eller
hjertebrett i sengen.
•
Redusert yteevne og tretthet skyldes at hjertet ikke pumper nok blod til muskler og viktige
organer. Pasientene vil føle at behovet for søvn og hvile øker.
•
Væskeopphopning oppstår på grunn av nedsatt blodforsyning til nyrene. Urinproduksjonene avtar
og væske hoper seg opp i kroppen. Dette viser seg først som ødemer i bena, men væsken kan
også samle seg i brysthulen eller i bukhulen og kan være opphav til dyspnoe, magesmerter,
forstoppelse og vektøkning
– Nocturi betyr nattlig vannlatning. Pasienten skiller ut overskuddsvæske som har samlet seg
opp i løpet av dagen.
Inndeling av hjertesvikt.
Akutt og kronisk hjertesvikt:
•
Akutt hjertesvikt (Acute Heart Failure - AHF) Karakterisert av lungestuvning,
lungeødem,kardiogent sjokk. Det er en akutt, livstruende tilstand.
– Lungeødem kjennetegnes av akutt dyspné, surklende respirasjon, hoste med skummende
ekspektorat (eventuelt rosafarget), takypné, tachykardi og eventuelt cyanose, klam hud, uttalt
angst og uro.
– Kardiogentsjokk ser man systolisk blodtrykk <90 mmHg, tachycardi, redusert perifer
sirkulasjon, symptomer fra sentralnervesystemet og redusert nyrefunksjon.
•
Kronisk hjertesvikt (Chronic Heart Failure - CHF) brukes om hjertets sviktende
pumpeevne over tid. Er oftest et resultat av gjennomgått hjerteinfarkt, AF, hypertensjon
eller kardiomyopatier.
– Starter ofte med uspesifikke plager: Pasienten orker mindre, svimmelhet, søvnproblemer,
redusert appetitt, dyspnoe eller vektøkning.
Høyre og venstresidig hjertesvikt.
Dette er en klassisk inndeling av hjertesvikt, som man i dag tillegger mindre
betydning.
• Svikt av pumpefunksjon i
høyre ventrikkel gir:
– Deklive ødemer, ascites og lever- og halsvenestuvning, pleuravæske og nokturi.
Isolert høyresidig hjertesvikt sees ved primær eller sekundær pulmonal hypertensjon
• Svikt av
pumpefunksjon i venstre ventrikkel gir:
– Lungestuvning og lungeødem.
I de fleste tilfeller foreligger svikt av begge ventrikler. Venstre ventrikkelsvikt
medfører sekundert høyre ventrikkelsvikt.
Systolisk og diastolisk svikt.
Baserer seg på nyere patofysiologiske prinsipper og har fått større betydning i
den senere tid.
• Systolisk funksjonsforstyrrelse oppstår når hjertets pumpeevne er nedsatt og
gir lavt minuttvolum pga redusert kontraktilitet eller tapt muskelmasse.
• Diastolisk funksjonsforstyrrelse skyldes stiv og lite ettergivelig hypertrofisk
ventrikkel. Dette krever høyere fylningstrykk, det vil si høyt endediastolisk
trykk (EDP)
Årsaker til hjertesvikt.
• De vanligste årsaker til hjertesvikt er
–
–
–
–
–
Gjennomgått hjerteinfarkt (åreforkalkning)
Hypertensjon ( høyt blodtrykk)
Klaffefeil
Kardiomyopati
Høy alder
Årsaker til hjertesvikt.
• Åreforkalkning- Vil gi redusert blodtilførsel til større eller mindre deler av
hjertemuskelen. Fører/kan føre til hjerteinfarkt. Skaden etter hjerteinfarkt vil føre til
redusert pumpeevne. Dette kan man fastslå ved å måle hvor mye blod hjerte pumper ut
ved hvert hjerteslag. Det finner man bare på ECCO undersøkelse.
• Høyt blodtrykk- Høyt blodtrykk fører til at hjertet må pumpe mot økt motstand. Over
tid gir dette økt belastning på hjertet. Hjertemuskelen blir tykkere og kan føre til
hjertesvikt. Derfor viktig med behandling for å tilstrebe normalt blodtrykk i hjertesvikt
behandling.
• Klaffefeil- Hjertet har 4 kamre og 4 klaffer. Klaffenes oppgave er å åpne seg for å slippe
blodet gjennom, for deretter og lukke seg for å hindre tilbakestrømning av blodet.
Sykdom kan angripe klaffene så de ikke åpner og lukker seg som normalt. Lekkasje i
klaffene betyr at blodet lekker tilbake i stedet for å pumpes videre. Dette er ingen
optimal pumpefunksjon og kan gi symptomer på hjertesvikt.
Årsaker til hjertesvikt forts.
• Kardiomyopati- Dette er den vanligste årsaken til hjertesvikt blant yngre personer.
Dette er en sykdom som rammer hjertemuskelcellene, og gjør at disse mister evnen til
og trekke seg ordentlig sammen. Dette gir redusert pumpekraft.
• Høy alder- Normalt avtar hjertets pumpefunskjon med alderen. Eldre mennesker kan
derfor få lett grad av hjertesvikt som ledd i den naturlige aldringsprosessen.
En rekke tilstander og sykdommer som ikke direkte rammer hjertet kan forverre eller
fremkalle hjertesvikt. Som f,eks, anemi, arytmier, infeksjonsykdommer, overvekt,
hypertensjon og endring i stoffskiftet. Ved forverring av en stabil hjertesvikt prøver man
alltid og finne ut om disse faktorer er en medvirkende årsak.
Behandling av hjertesvikt.
Målet med behandling av hjertesvikt er å lindre plagene pasienten har, øke
livskvaliteten, hindre videre utvikling av sykdommen og å øke overlevelsesmuligheten.
For å oppnå dette er behandlingen tredelt:
• Ikke – medikamentell behandling. –Egenbehandling.
• Medisinsk behandling
• Annen behandling
Ikke-medikamentell behandling
”-Egenbehandling”.
Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensinger i det daglige liv, og dermed gi
redusert livskvalitet. Derfor er det bra for den enkelte pasient, og de rundt han og ha
kunnskap om enkle prinsipper som kan lindre plagene.
Det at man hjelper pasienten til og ta ansvar for egen sykdom og følger råd som gis
med tanke på egenbehandling, vil den behandlingen være den viktigste enkelt-årsak til
at man kan unngå hyppige innleggelser.
Egenbehandling.
• Vektkontroll- unødvendige kilo er en belastning for hjertet, derfor er om nødvendig
vektreduksjon gunstig. I oppstarten av hjertesvikt behandling vi vekten gå ned pga økt
utskillelse av vann. I stabile faser bør vekten endres minst mulig.
Ukentlige vektkontroller (noe hyppigere i ustabile perioder) er noe av det viktigste man
kan gjøre i egenbehandlingen. Vektøkning kan bety at væske hoper seg opp og at
dosen vanndrivende bør i samråd med lege økes noen dager. Vektreduksjon kan bety at
dosen med vanndrivende er for høy, og bør derfor reduseres for å unngå dehydrering.
Man bør tilstrebe at vekten ikke varierer mer enn +- 1 kg i løpet av noen dager.
• Kosthold- kosthold til hjertesvikt pasienter er ikke så forskjellig som det kostholdet
man anbefaler til befolkning forøvrig. Men det er visse ting man kan være mer forsiktig
med. Som blant annet salt og væske.
• Saltreduksjon- kroppen holder tilbake salt og vann ved hjertesvikt. Salt binder vann i
kroppen, og et høyt saltinntak bidrar til at mer vann holdes tilbake. Dette kan gi økt
hjertesvikt symptomer. Redusert saltinntak er viktig for å redusere ødemer.
Egenbehandling forts.
• Væskerestriksjon- væskerestriksjon kan være nødvendig hos pasienter med ødemer.
Der ødemene gjør at pasientene har vansker med og gå, bør man vurdere
væskerestriksjon. Da er det vanlig med en maksimal drikkemengde på 1,2 l om dagen.
Dersom helsepersonell forklarer viktigheten med dette, er det lettere for pasienten og
klare dette. Det er anbefalt å veie pasienten daglig. Om vekten går ned og ødemer avtar
kan det være nødvendig å redusere dosen vanndrivende. Pasientene kan under
vanndrivende behandling oppleve munntørrhet. De opplever tørste, derfor kan det være
lurt og tilby spyttproduserende tbl, isbiter eller et syrlig drops.
• Røyking- Røyking øker innholdet av CO2 i blodet. CO2 binder seg sterkere til de røde
blodlegemene enn O2 og hindrer O2 transporten. Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet og
dekke behovet for O2 til alle organene. Derfor vil røyking forverre situasjonen
ytterligere. Derfor er det sterkt anbefalt for hjertesvikt pasienter og slutte å røyke.
Egenbehandling forts.
• Nervøse plager- Søvnvasker og angst forekommer hyppig hos pasienter med
hjertesvikt. Nattlig dyspnoe og vannlatning som vekker pasienten kan være svært
plagsomt. Bedre sviktbehandling kan hjelpe disse pasientene. Det er viktig for
pasientene at de lærer seg og leve med sykdommen. God kommunikasjon med
hjemmesykepleie/helsepersonell kan hjelpe på dette. Det er også viktig at eventuelle
partnere har kunnskap om dette. Sovetbl kan være gunstig i perioder.
• Feber og infeksjoner- Hjertesvikt foreverres ofte av feber og infeksjoner. Derfor bør
sviktpasienter bruke febernedsettende og ta kontakt med helsepersonell eller lege ved
infeksjonstegn. Hjertesvikt pasienter bør også vaksineres mot influensa og
pneumokokkinfeksjoner.
• Hjemmesykepleie og kommunal hjelp- Pasienter med alvorlig svikt vil ofte trenge hjelp
fra kommunen. Blant annet kan det være ønskelig med hjelp til medisinbruk og diverse
andre behov i hverdagen.
Medikamentell behandling.
Hjertesvikt bør – med noen unntak- behandles
medikamentelt. Det er usikkert om pasienter
med NYHA I vil ha noen nytte av
sviktbehandling om de har tilnærmet
normal EF. Prinsippet for behandling er i
størst grad og bruke medisiner med effekt på
symptomer og prognose.
Medisiner ved hjertesvikt.
• ACE-hemmer.
– ACE-hemmer har gunstig effekt på hjertesvikt. Denne medisin er førstehåndsmiddel i
behandlingen. Disse medisinene bedrer leveutsiktene ved alvorlig hjertesvikt. De lindrer
symptomer og gir en bedre livskvalitet. I tillegg reduserer de behovet for sykehusinnleggelser.
ACE-hemmer bør kombineres med vanndrivende medikamenter. De fleste pasienter med
hjertesvikt bør ha disse medisinene som livslang behandling. Det er viktig og starte med en lav
dose som etter hvert økes. Hoste er en uttalt bivirkning.
• Vanndrivende.
– Vanndrivende medikamenter øker utskillelsen av vann og salt i nyrene og reduserer væske
opphopning (ødmer). Diuretika dosen bør justeres etter behov. Øking av dosen kan være
nødvendig ved tegn på økende symptomer. Dosen bør reduseres ved vekttap og svimmelhet
(som kan skyldes lavt bt). Viktig med elektrolyttprøver da det kan oppstå forstyrrelser i
elektrolyttbalansen.
• Betablokker.
– Betablokkere ved hjertesvikt bedrer symptomer, reduserer sjansen for sykehusinnleggelser,
forlenger livet og bedrer livskvaliteten. Dette er den eneste gruppen av medikamenter som
reduserer risikoen for plutselig død.
Medisiner forts.
– Noen pasienter kan føle seg verre straks etter oppstart av medikamentet. Bedring sees ofte
ikke før etter 3 mnd behandling. Væskeopphopning og forverring av svikt kan forekomme i
oppstarten men kan unngår om startdosen er lav og heller økes etter hvert. Lurt og veie
pasienten daglig og ved tegn på vektøkning kan man øke dosen vanndrivende.
• Aldesteronantagonister.
– Disse medisiner viser reduksjon av dødelighet og antall sykehusinnleggelser. Denne tbl er også
noe vanndrivende og et godt medikament i sviktbehandling.
• Acetylsalisylsyre
– Motvirker blodproppdannelse og reduserer sjansen for hjerteinfarkt og hjerneslag hos
pasienter med åreforkalkning. Denne tbl gis også til pasienter med AP og tideligerer
hjerteinfarkt.
• Kolesterolsenkende
– Forebyggende effekt på utvikling av hjertesvikt hos pasienter med AP eller hjerteinfarkt.
Medikamenter som bør unngås hos pasienter med
hjertesvikt.
• Betennelsesdempende medisiner reduserer effekten av vanndrivende og ACE
hemmer. Slike medisiner kan forverre både hjerte og nyre funksjon og bør
helst unngås. Selv om disse medisiner er reseptfrie bør pasienter ikke bruke
disse uten og snakke med lege. Trenger man smertestillende, er det bedre og
tilby pasienter paracetamol.
Annen behandling.
• Kirurgi- Vurdering for kirugisk behandling hører alltid med. De aller fleste med
hjertesvkt bør før eller senere få gjennomført en koronarangiografi for å se på
blodforsyningen til hjertet. Det bør også vurderes om det er behov for
klaffekirurgi om det er sykdom i klaffene.
• Biventrikulær PM (Kardial resynkroniseringsbehandling- CRT)- Hos pasienter
med NYHA III-VI og redusert venstre ventrikkel funksjon vil en slik PM bedre
arbeids- og livskvalitet, antall sykehusinnleggelser og dødeligheten vil
reduseres.
Akutt sviktbehandling utenfor sykehus.
• Årsaken til akutt hjertesvikt bør klarlegges så langt det går. Dette, sammen
med pasientens allmenntilstand og eventuelle tilleggslidelser vil være
avgjørende for om pasienten bør legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp
eller om pasienten skal behandles i hjemmet eller på kommunal plass.
• Førstehjelp før uansett iverksettes.
–
–
–
–
–
Heving av overkropp til halv sittende stilling.
Nitroglyserin sl
Innleggelse av veneflon eller sc nål (om man har mulighet og i samråd med lege).
Morfin iv/sc (også i samråd med lege om man har mulighet for det)
Diuretikum iv/sc
Den terminale pasient.
• Som kjent er hjertesvikt en sykdom med til dels dårlig prognose. Dette gjelder
da pasienter med alvorlig hjertesvikt, eldre pasienter og pasienter med
tilleggsykdommer (AP, Nyresvikt, Lungesvikt, Hjerneslag m.fl). Endel hjertesvikt
pasienter kan dø plutselig av arytmier. Men mange vil dø av progredierende
svikt. Alle som behandler sviktpasienter vil komme borti terminalpleie. Mange
av disse pasientene blir innlagt på sykehus for terminalpleie, men mange
ønsker også å få være hjemme så lenge som mulig.
Derfor er det viktig med et godt opplegg og samarbeid mellom
hjemmesykepleie, lege, pasient og pårørende. Den terminale pasient har
mange plager – både psykisk og fysisk.
De kan oppleve forsterket symptomer, som f.eks økende dyspnoe og
engstelse. I denne fasen er det ren symptomatisk behandling som hjelper
pasienten.
Takk for meg. 