Lille søte deg
«Lille søte deg» sier tante. Hun har horn med rose strikkesokker på, gammel er hun
også. Det grå håret faller av hodet hennes for hver gang hun puster ut og inn. Mamma
kommer bort og klemmer henne. De tvinner de lange halene rundt hverandre slik at det ser
ut som en polkagris. Mammas hale er rød, og tantes hale er hvit. Pappa kommer også inn,
han er ikke noe glad i tante. Han freser til henne og hiver noen blå små tomater på henne
mens han gjemmer seg bak sofaen. Tante ser på ham og drar frem to mangoer som hun
skreller og begynner å smøre ut over veggen.
«Hent broren din, lille du» sier mamma. Hun vifter med de lange ørene som når
nesten ned til bakken. Jeg går ned til fangekjelleren og finner den innerste cellen. Der sitter
broren min og gnager på en jernstang mens han synger på en trestemt opera. Da han ser
meg flekker han de tre tennene han har. En stor rund en, en lang og spiss og en som ser ut
som et tre. Jeg sier at mamma ba meg hente ham. Han hyler mot veggen og løper gjennom
den.
«Ikke glem å mate meg» hviner spøkelse med et og et halvt hode. Jeg ser på ham der
han spretter mellom veggene. Han følger etter meg, flyr under meg med toppen av hodet
over gulvet da jeg henter mat. Han spiser gardiner, rød maling og firkantede sprettballer. Jeg
legger alt i en tom skoboks og setter den på gulvet. Han hiver seg over det og sluker alt i ett.
«Nå må du legge deg søte lille deg» roper pappa fra taket. Jeg går ut for å pusse
tennene med et fersk grantre. Broren min flyr rundt med mamma og tante løpende etter
mens de hiver vannballonger på ham. Det er hans tur til å vaske seg. Jeg finner veien tilbake
til potteplanten jeg sover i. Drar hundevalpen over meg som varmer meg om natten.
«Natta lille søte deg» sier mamma og tenner på sengen i hjørnet så jeg har nattelys.