PDF av Politiforum
Cresco Unique Fordi det går litt opp og ned Du vet selv hvor fort det kan svinge – fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto – til svært gode vilkår. Sommerferie Julegaver Bilreparasjon Forsikringer Veiavgift JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund: * H K Reklamebyrå 0315 2 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil 75 000 kroner i kreditt «Halv» kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling Alltid. Fleksibilitet. Bestill nå og les mer på www.cresco.no/unique Nom. kredittrente: 9,85 %. Eff. rente: 18,3 % 15 000,- o/12 mnd. totalt 16 413,- Cresco Unique – et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf. 815 22 040 NYHET: Min forsikringsside! Enklere. Mer oversiktlig. Mer informasjon. Skal bli enda bedre. pf.no/forsikring Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside 4 LEDER POLITIFORUM Vi må bare få minne om at kritikken som har rammet Hordaland politidistrikt, skjedde i det nest mest «robuste» politidistriktet i Norge. Stå opp for politifaget V årt hovedoppslag denne gangen er viet politietterforskningen. Med god grunn. Vi har sett svakheter i politietterforskningen bli brukt som alibi for at hele politiet må omorganiseres. Det er selvsagt skivebom. Det er ikke gitt at store og «robuste» distrikter vil løse problemene knyttet til etterforskningsfaget. Vi må bare få minne om at kritikken som har rammet Hordaland politidistrikt, skjedde i det nest mest «robuste» politidistriktet i Norge. Vi vil fra denne spalten oppfordre deg til å stå opp for hva du kan. I forrige utgave sto varsleren i Monika-saken frem. Robin Schaefer kunne ikke slå seg til ro med en henleggelse han av gode faglige grunner mente var gal. I denne utgaven kan du lese om en annen som står opp for politifaget. Asbjørn Rachlew tar av silkehanskene, retter skarp kritikk mot hvordan Politidirektoratet (POD) har sviktet sin rolle som fagdirektorat for etterforskningsfaget. Rachlew er en av svært få etterforskere her i landet som har tatt jobben med å begå en doktorgrad i et politifag. Han har dermed både praksis og teori det er verdt å lytte til. POD skal ha anerkjennelse for at kritikken aksepteres. Selv om Rachlew og POD er delvis uenige om veien videre, er det etablert en forståelse for at noe må gjøres, og det raskt. Det er betydelige forventninger til at POD nå raskt etablerer seg som et fagdepartement for å løfte politifaget etterforskning, slik det er gjort for innsatsmannskaper med sine IP-nivåer. Det står respekt av Rachlew for at han tar bladet fra munnen, og står opp for politifaget. La oss få se at politiet og påtalemyndigheten anerkjenner hans argumentasjon. At han reiser kritikk må tåles, det hele hviler på et sterkt ønske om å bedre politietterforskningen. I denne utgaven kan du også lese om virkeligheten bak politibudsjettet. Mens justisminister Anders Anundsen har karakterisert politibudsjettet 2015 som tidenes budsjett, er sannheten en helt annen for politimestrene. Årets politibudsjett er ikke noe bedre for politimestrene enn tidligere års budsjetter. Faktum er at mens politibudsjettet øker, så synker det økonomiske handlingsrommet til politimestrene. Fordi politidistriktenes budsjett bindes opp i pris- og lønnsjustering og øremerkinger, får politimestrene mindre frie, disponible driftsmidler. Og slik har det vært siden 2003. Justisministrene Odd Einar Dørum (V), Knut Storberget (Ap), Grete Faremo (Ap) og Anders Anundsen (Frp) har i alle år løftet fram politiet som budsjettvinner, mens landets politimestre i år har 515 millioner kroner mindre til fri bruk enn i 2003. De har i realiteten blitt vingeklippet. Det betyr mindre penger til blant annet nye politibiler, nye politibåter, nytt datautstyr, nytt verneutstyr og til sommervikarer. Det betyr rett og slett mindre penger til å styrke det ytterste leddet og sørge for mer og bedre rustet politi ute blant publikum - stikk i strid med politiske målsetninger. Justisministeren skal ha honnør for at han har sørget for mer penger til politiet. Men han må også fotfølge pengene helt frem til politidistriktene, slik at de som er nærmest publikum også har handlingsrom til å skape mer trygghet for innbyggerne. VI LIKER VI MISLIKER At det svært gode arbeidet som gjøres av Stevnekontoret i Oslo gir resultater. De siste årene har stadig færre politisaker blitt utsatt grunnet manglende stevning. At ikke flere politidistrikter har tatt i bruk Utrykningspolitiets «Evidenzer» istedenfor tidkrevende blodprøvetaking. Her kan distriktene spare både tid og penger. Ole Martin Mortvedt Redaktør PS! På Politiforum.no kan du sjekke hvordan utviklingen har vært i ditt politidistrikt, og lese mer om konsekvensene av budsjettutviklingen. 5 INNHOLD NR.03 2015 www.politiforum.no Twitter: @politiforum Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 POLITIFORUM 10 REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf 23 16 31 67 Mobil 920 52 127 [email protected] RACHLEWS REFORM JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf 23 16 31 64 Mobil 908 64 608 [email protected] Den anerkjente politietterforskeren Asbjørn Rachlew har i mange år stått fremst i kampen for å heve etterforskningsfagets status. Han har oppskriften klar. 22 24 DROPP BLODPRØVE, SPAR TID FØRSTELINJESIVILISTENE «Evidenzer» kan spare politiressurser. Møt stevnevitnene i Oslo. 32 36 3 874 178 397 3 890 835 697 3 900 197 273 3 851 999 922 3 922 867 341 3 800 000 000 3 972 229 905 3 956 365 423 3 900 000 000 3 600 000 000 NYTT VERNEUTSTYR NYTT DATAUTSTYR NYTT AVHØRSUTSTYR BRUK AV SOMMERVIKARER ETTERUTDANNING OG KURSING 3 500 000 000 2003 2004 2005 2006 2007 3 407 472 258 3 400 000 000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 POLITIMESTRENES MARERITT DETTE ER POLITIREFORMEN Har fått mye mindre å rutte med siden 2003. Slik skal politiet reformeres. FASTE SIDER 46 49 51 52 53 54 55 Kronikk Studentropet Vi gratulerer Sigve sier Folkestad Politiets verden Purken & PFFU WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil 918 59 540 [email protected] LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania www.mediamania.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 04, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen 20.04.15 3 622 294 748 NYE KJØRETØYER 3 659 890 359 3 738 598 153 DETTE HAR POLITIMESTRENE FÅTT MINDRE PENGER TIL: 3 755 475 592 3 758 080 147 3 700 000 000 MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf 23 16 31 66 Mobil 906 81 717 [email protected] ADRESSEENDRING [email protected] GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: 15 468 RESPONS «Særorganene fortsetter å øke i størrelse, og i dag kan man gå opp 10 til 15 lønnstrinn om man slutter som drapsetterforsker, og begynner med uttransportering av flyktninger.» Bård Dyrdal om etterforskning i politiet på side 50. ISSN: 1500-6921 PFU O og i og PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks T i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: [email protected] og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 Epost: [email protected] 6 VARSLING VARSLING HANDLER OM MER EN Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes advarer mot blankofullmakt til å klage på påtaleavgjørelser ute i politidistriktene. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Torkjell Trædal S oknes var mannen som ledet arbeidsgruppen som foretok en kvalitetsvurdering av politietterforskningen og den påtalemessige behandlingen i Monika-saken. Han heller kaldt vann i blodet til de som tror det nå er fritt fram til å protestere på enhver påtalemessig avgjørelse. – Man har klare regler for hvem som er klageberettiget. Det følger av straffeprosessloven, og er gjerne personer som er direkte involvert i saken, de som på en eller annen måte er part i saken, sier Soknes, som er førstestatsadvokat i Trøndelag FAKTA Varsling Kritikkverdige forhold er forhold på arbeidsplassen, som har en viss allmenn interesse og som ikke er allment kjent eller tilgjengelige. Varsling er å si i fra om kritikkverdige forhold som: Brudd på lov, regelverk, retningslinjer og avtaleverk. Brudd på etiske normer. Alvorlige forhold som kan skade virksomheten eller samfunnet. Eksempler på kritikkverdige forhold er: Brudd på virksomhetens etiske retningslinjer. Brudd på andre interne regler, normer eller retningslinjer. Uforsvarlig saksbehandling. Svikt i sikkerhetsrutiner. Brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og krav, for eksempel mobbing, trakassering, rusmisbruk, annen problematisk avhengighet, dårlig arbeidsmiljø. Korrupsjon eller andre økonomiske misligheter. Forhold som kan representere en fare for liv eller helse. Man kan varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet eller i andre virksomheter i justis- og beredskapssektoren som omfattes av ordningen. Kilde: Justisdepartementet statsadvokatembeter. Han avklarer at politiansatte i kraft av sitt yrke ikke automatisk har partsinteresser i straffesaker. – Det er ingen avgjørelser i påtalemyndigheten som ikke kan påklages ett trinn opp. Både positive avgjørelser som fører til tiltale, og negative avgjørelser som fører til henleggelse, sier Soknes. POLITIANSATTE KAN TA KONTAKT Selv om politiansatte ikke er klageberettiget etter lovforståelsen, er det likevel åpning for å ta initiativ. – Hvis det oppstår en spesiell situasjon, der man som politiansatt genuint mener at det er en direkte gal avgjørelse i en straffesak, at man ikke blir hørt av lokal påtalemyndighet, og at man føler at man ikke kommer noen vei på eget tjenestested, kan man ta kontakt med høyere påtalemyndighet. I praksis er det statsadvokaten. Men det må være mer enn at man har et annet skjønn, sier Soknes, med henvisning til Monika-saken. Han viser til at varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer, hadde hatt full mulighet til å ta kontakt med statsadvokaten, hvilket han ikke gjorde. I sin bok skriver Schaefer at politistasjonssjef Valland hadde fått vite at påtaleansvarlig i saken hadde orientert statsadvokaten i saken. Han følte dermed at den muligheten var oppbrukt. Det fremkommer i Schaefers bok at hans advokat Jens-Ove Hagen ville varsle riksadvokaten direkte, men at Schaefer ikke ønsket å gjøre det, fordi lokallagsleder Kjetil Rekdal hadde fått en lovnad fra politimester Geir Gudmundsen om at «saken skulle behandles». Det skjedde ikke før saken sprakk i media. HABIL PÅTALEMYNDIGHET Soknes er på sin side overbevist om at det ville ha vært en uavhengig prøving hos statsadvokaten. – Man skal ikke behøve å være redd for at nær faglig kontakt mellom påtalemyndigheten i politiet og statsadvokaten. Mye av denne kontakten er jo nettopp for å kontrollere og rettlede. Jeg mener alle skal kunne føle at statsadvokaten står fritt til å ta en faglig god avgjørelse. Det har formodningen mot seg, at man skal ta for mye hensyn til at man jevnlig har faglig kontakt med lavere påtaleledd, sier Soknes. Med sin kjennskap til systemet i påtalemyndigheten, med underordnet og overordnet, mener han at overordnet påtaleledd står fritt til å ta beslutninger de mener er riktige. Soknes forklarer at i de tilfellene hvor statsadvokaten er førsteinstans, vil det være riksadvokaten som tar avgjørelser på even- tuelle klager som måtte komme inn. Han sier videre at statsadvokatene behandler et stort antall klager over politiets påtalemessige avgjørelser. Mange av disse blir omgjort eller endret på. – Endrer vi, er det ikke fordi vi har bindinger til politiet på den ene eller andre måten. Dette er faglig basert, og skal ikke baseres på bindinger på det følelsesmessige planet, sier Soknes. Begrensningene for hvem som kan påklage en påtalemessig avgjørelse gjennom straffeprosessloven, skal ikke være til hinder for varslingssaker. Til varslingssaker 7 NN FAGLIG UENIGHET Varslingskanal for justis- og beredskapssektoren Varslingskanalen er et supplement til virksomhetsinterne og lokale ordninger for varsling om kritikkverdige forhold. Ordningen gjelder for alle ansatte i justisog beredskapssektoren, unntatt ansatte i Domstoladministrasjonen, domstolene, Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og Politiets sikkerhetstjeneste. Slik kan du varsle: På nett: www.justisvarsel.no Med brev: Ernst & Young AS Att: FIDS, Oslo Atrium Pb 20, 0051 Oslo På telefon: 24 00 20 14 Du kan varsle anonymt uavhengig av hvilken kanal du velger. Telefonmottaket er betjent alle virkedager mellom 08.00 og 17.00. Ved bruk av SMS må du oppgi om du vil være anonym overfor arbeidsgiver. Avsendernummer ved bruk av SMS vil være identifiserbart for varslingsmottaket. Det er ønskelig, men ikke et krav, at varslingskanalen bare benyttes når det foreligger særskilte forhold. har Justisdepartementet etablert egne retningslinjer. I retningslinjene heter det at ansatte i politidistriktene skal ha et eget kontaktpunkt i politidistriktet. Og hvis politidistriktet ikke har etablert et eget kontaktpunkt, har Politidirektoratet etablert et eget kontaktpunkt. – En varslingssak handler om noe annet enn faglig uenighet, sier Soknes. REGLENE GJELDER: Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes fastholder at gjeldende regelverk skal kunne håndtere behovet for å klage på påtalemyndighetens avgjørelse. – En slik klage og varsling er ikke det samme, sier han. Varslingskanalen administreres av Ernst & Young Advokatfirma AS. Som uavhengig tredjepart mottar Ernst & Young varselet på vegne av arbeidsgiver og gir råd om videre oppfølging. Nærmere retningslinjer og omtale av ordningen finner du på Justis- og beredskapsdepartementets sider www.regjeringen.no/justisvarsel. 8 KORTNYTT DELTA-VETERANER FÅR EGEN FORENING Neste år er Beredskapstroppen 40 år. Nærmere 400 politifolk som tidligere tjenestegjorde i det gutta selv kaller «Troppen», får nå en egen forening. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt S agnomsuste Torleiv Vika var mannen som ble satt til å lede den første avdelingen av Beredskapstroppen i 1976. Men ansvaret han for nær 40 år siden tok for sine menn, har ikke sluppet taket. Fremdeles tenker han på hvordan han skal ta vare på sine tidligere Delta-gutter, som i tjenesten tok mange av de svært vanskelige og farlige oppdragene. – Kamerathjelp eller kollegastøtte er sikkert bra så lenge vi STAUTE VETERANER: – Vi er der for hverandre, sier Øystein Aldal, Trond Evensen, Torleiv Vika, Asbjørn Myrind og Ingar Diskerud, alle tidligere Delta-menn. er i jobben. Men etter at vi blir pensjonister og overlatt til oss selv, blir tankene mange. Da vil det alltid være godt å ha noen å snakke med som har samme erfaringsbakgrunn og et sted å møtes som Beredskapstroppens veteraner, sier Vika. Han tok for flere år siden initiativet til å etablere Beredskapstroppens Veteranforening (BTV). I vedtektene heter det at foreningen skal ivareta medlemmenes sosiale, faglige, kulturelle og velferdsmessige interesser. Ingar Diskerud er valgt som leder for foreningen. – Vi er åpne for alle som tidligere har jobbet i Beredskapstroppen, understreker Diskerud. Han viser til foreningens nettside www.xdelta.no for ytterligere informasjon. VISSTE DU AT POLITIFORUM HAR EGEN NETTSIDE? PÅ WWW.POLITIFORUM.NO FINNER DU EKSKLUSIVE NYHETER, DEBATTINNLEGG OG VIDEOREPORTASJER. 9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Lars Reiersen, Vestfold PD: 19. februar «Registrerer at debatten etter prop om politidistrikter nå beveger seg inn på det aller «viktigste»: Hvor hovedsetet skal ligge...» Rune H., Oslo PD: VARSLEREN FIKK PRIS Robin Schaefer ble tildelt Stiftelsen Fritt Ords pris 2015 for å ha varslet om kritikkverdige forhold i Monika-saken. Han deler prisen med Jan Erik Skog, som varslet om uregelmessigheter i busselskapet Unibuss. I begrunnelsen heter det blant annet: «De to har hatt enkelte støttespillere i sitt varslingsarbeid, men har fremfor alt møtt kraf- 18. februar tig motstand over lengre tid internt på sine arbeidsplasser. For begge har det derfor krevd mot og vært en stor personlig belastning å bruke ytringsfriheten.» – Jeg er overveldet og svært beæret over å bli tildelt denne prisen som setter søkelys på noe svært viktig i samfunnet, sier Schaefer i en kommentar. «Spennende å bo i det mest folkerike politidistriktet. Men blir det bedre polititjeneste i Asker? Neppe.» Steven Hasseldal, politimester Østfold PD: 17. februar «Regjeringen og Venstre presenterer en fornuftig tilnærming til politiets fremtidige oppgaveportefølje.» Morten Drægni, Oslo PD: 17. februar «Denne bolysten forstår jeg ikke så mye av. Skal politifolk «alltid» være på jobb og på vakt?» Torfinn Halvari, Østfinnmark PD: 17. februar «Det er behov for endring i organisasjonen, i kultur og i ledelse. I Østfinnmark er dette tydeligvis ikke tema.» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 1. mars «Politiet trenger en mer helhetlig lønns- og personalpolitikk mener jeg Eller vil POD ha det slik vi har det nå?» Anders Strømsæther, Østfold PD: 17. februar SAMARBEID MOT NÆRINGSLIVSKRIM LÆRER OPP 12.000 POLITIANSATTE Kripos og Næringslivets sikkerhetsråd har inngått en samarbeidsavtale for å bekjempe kriminalitet i og mot næringslivet. Det melder Kripos på sin hjemmeside. Avtalen innebærer blant annet et nasjonalt samarbeidsforum som skal møtes to ganger i året. – Avtalen er et viktig steg for å styrke det nasjonale samarbeidet både på et strategisk, operativt og taktisk nivå mellom politi og næringsliv. Avtalen skal sikre en mer forpliktende og tettere samhandling gjennom felles kompetanseutvikling og virkelighetsforståelse, sier assisterende Kripos-sjef Vigleik Antun. Den 1. oktober i år trer den nye straffeloven i kraft. Politihøgskolen (PHS) har fått ansvar for å lære opp 12.000 politiansatte i den nye loven, melder skolen på sin nettside. Opplæringen er nettbasert og obligatorisk, og skal foregå over politinettet. – Politinettet har begrenset støtte til lyd og bildeoverføringer, noe som er en utfordring. Vi jobber imidlertid med å finne en fleksibel løsning for at modulene kan gjennomføres med et tilfredsstillende læringsutbytte, sier prosjektleder Liv-Jane Lystad ved PHS. «Tror dessverre at Øst-Finnmark blir taperen. For lite i forhold til resten. Burde vært slått sammen med Troms og Vest-Finnmark.» Hans Vang, Sør-Trøndelag PD: 17. februar «Da er det bare å gjøre klart for leserinnlegg-bonanza for hvert eneste ubemannet lensmannskontor etaten ikke vil betale husleie for mer.» Leif Ole Topnes, Rogaland PD: 16. februar «Å sikre politiet fortsatt tilgang til passinfo, viktig i dagens krimbekj og ID problematikk.» GJØR SOM NESTEN 7500 ANDRE – FØLG POLITIFORUM PÅ TWITTER: @politiforum FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Bør toppledelsen i Hordaland politidistrikt trekke seg etter håndteringen av varslingen i Monika-saken? Ja, de har ikke tilstrekkelig tillit lenger 65% Ja, hvis ikke bør politidirektøren ta affære 25% Nei, de må få anledning til å rydde opp 4% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hvilke forventninger har du til regjeringens politireform? Vet ikke, spørsmålet er komplisert 5% 10 POLITIHUND 11 RACHLEWS REFORM Politidirektoratet har neglisjert etterforskningsfaget, mener Asbjørn Rachlew. En av Norges mest anerkjente etterforskere har medisinen for det sykmeldte fagfeltet. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Erik Inderhaug 12 ETTERFORSKNING E tterforskningsfaget er i krise. Restansenivået har steget jevnt og trutt siden 2006. Erfarne etterforskere går lei og søker seg bort, mens rekrutteringen svikter. I nettfora og leserinnlegg uttrykker publikum manglende tillit til at politiet skal klare å etterforske og oppklare hverdagskriminaliteten. Allerede i 2007 forfattet Politidirektoratet (POD) en tilsynsrapport hvor de tilkjennega sine bekymringer for politietterforskningen. Tendensen var tydelig: Gjennomtrekken blant politiets etterforskere var høy. For mange sluttet og for mange ble for kort tid i jobben. – Dette er åtte år siden. Og trenden har forsterket seg, sier Asbjørn Rachlew. INGEN FORMELLE KRAV Rachlew er en av norsk politis mest anerkjente, taktiske etterforskere - kanskje «DEN SOM TAR MOT TIL SEG, OG OPPSØKER POLITIET FOR Å ANMELDE EN VOLDTEKT, RISIKERER Å BLI AVHØRT AV EN SOM IKKE HAR DE FERDIGHETENE SOM KREVES.» den mest anerkjente - og er en mangeårig premissleverandør for utviklingen av etterforskningsfaget. – Fra vårt fagmiljø har vi påpekt den urovekkende trenden i mange år. Vi har sagt i fra internt og vi har skrevet kronikker. Etterforskningsfaget har i realiteten ikke hatt noen sentral politiledelse. Fordi hverken Politihøgskolen eller påtalemyndigheten har myndighet til å etablere nasjonale systemer som sikrer fagutvikling i linjen, har PODs neglisjering av fagområdet fått de alvorlige konsekvensene vi ser i dag, sier Rachlew. Som Politiforum skrev i desember, stilles det ingen formelle krav til politiets etterforskere, hverken når det kommer til formalkompetanse eller ferdigheter. – Det betyr for eksempel at den som tar mot til seg, og oppsøker politiet for å anmelde en voldtekt, risikerer å bli avhørt av en som ikke har de ferdighetene som kreves. Grunnutdannelsen har riktignok utviklet seg formidabelt det siste tiåret, men det er naivt å tro at våre kolleger skal utvikle seg i en profesjonell retning uten oppfølging på arbeidsplassen, sier Rachlew. Den erfarne etterforskeren har oppfordret Politihøgskolen (PHS) til å vurdere et nytt utdanningsløp der studentene gis mulighet til å velge retning 3. året. De som ønsker det bør gis anledning til å fordype seg i etterforskning, påpeker Rachlew. Samtidig bemerker han at det er i linjen, ute i distriktene, at den faglige utviklingen har stagnert. – Problemet med gjennomtrekk på etterforskningsavdelingene er nå så stort at de som veileder praksisstudentene ofte må rekrutteres blant kolleger som selv nettopp ble uteksaminert fra PHS. Kontrasten er stor til kravene som stilles til innsatspersonell, som avhengig av kompetanse, sertifisering og stilling, hvert år må godkjennes for den IP-kategorien de skal inn i. Med dette følger det også obligatorisk trening på minst 50 timer årlig. – At etterforskernes kompetanse ikke lar seg måle gjennom hull i en skyteskive betyr ikke at deres ferdigheter i form av etiske og juridiske overveielser, beslutninger eller generell forståelse, ikke trenger en solid plattform med faglig påfyll. Også vi har spesialavdelinger med stort behov for spesialkompetanse. Men heller ikke her stilles det noen minimumskrav, og obligatorisk trening eksisterer ikke, un- derstreker Rachlew. Det ønsker etterforskeren å endre på. FRA VONDT TIL VERRE I dag arbeider Rachlew som metodeutvikler for Oslo politidistrikt, i tillegg til både nasjonal og internasjonal jobbing. Han foreleser mye, senest i Jakarta, hvor han underviste i avhørsteknikk og menneskerettigheter. Da katastrofen rammet 22. juli, var det ingen tilfeldighet at nettopp han ble kalt inn til operativ tjeneste som faglig rådgiver under avhørene av gjerningsmannen. I 2009 forsvarte Rachlew sin doktorgrad ved det juridiske fakultet. I avhandlingen «Justisfeil ved politiets etterforskning», tok han utgangspunkt i straffesaken hvor Stein Inge Johannessen satt uskyldig varetektsfengslet i over seks måneder, siktet for drap. 13 BLIKK FOR DETALJER: Asbjørn Rachlew har store ambisjoner på etterforskningsfagets vegne. – Norsk politi må lede an, sier han. – Jeg ønsket å finne ut av hva som går galt, når det først går galt med politiets etterforskning og, ikke minst; hva vi kan gjøre for å forebygge at det skjer igjen. Vi har en utdannelse som holder høyt, internasjonalt nivå. Vi er et av verdens rikeste land og er privilegerte på alle måter. Av den grunn mener jeg vi er moralsk forpliktet til å gå foran, og vise at det er mulig å skape et effektivt politi som arbeider i tråd med verdiene som ligger til grunn for menneskerettighetene. Vi må lede an, vi må ta utviklingskostnadene og vi må kontinuerlig jobbe med utvikling. Derfor må vi være kritiske til alt som kan og må forberedes, sier han. Rachlew så det allerede da han kom tilbake til politiet i 2009 etter fem år med forskning. Noe hadde skjedd med etterforskningstjenesten. Viktige etterforsknings- stillinger var ikke lenger attraktive. Etterforskerne fortalte Rachlew at de var blitt mer saksbehandlere enn etterforskere, og at de ofte bare stemplet unna saker for å få dem henlagt. Allerede da ble Rachlew bedt om å skrive et forslag til hva som kunne gjøres med etterforskningsfaget for å få det på fote igjen. Resultatet ble notatet «Kvalitet i etterforskningsleddet - et krafttak og noen langsiktige grep». – Der gjorde jeg ledelsen oppmerksom på skjevheten som gradvis hadde fått utvikle seg. Mens ordenspolitiet hadde utviklet seg i en profesjonell retning, gjennom forståelse for at målrettet trening med formelle krav stimulerer til innsats og kvalitet, var utdanningen av distriktets etterforskere gradvis bygd ned. Det hadde gått fra en sentralisert avdeling som utdannet etterforskere, til en desentralisert ord- ning der nytilsatte etterforskere ble satt i produksjon med sakspress så stort at også opplæringen bar preg av saksbehandling, sier Rachlew. For å nå opp i IP-systemet må man prestere for å kvalifisere seg for større oppgaver. – Det stimulerer arbeidsmiljøet og skaper reelle utsikter og opplevelse av egenutvikling. Når den alternative tjenesten på etterforskningsavdelingen preges av stagnasjon, sier det seg selv at ordensavdelingen blir mer attraktiv. Rachlew forteller at også etterforskningsledelsen sliter med det samme problemet. Heller ikke her stilles det noen minimumskrav, verken til formalkompetanse eller ferdigheter. – Vi har ingen systemer som sikrer at teorien settes ut i praksis. Det finnes unntak, 14 ETTERFORSKNING både lokalt og sentralt, men de bekrefter regelen, sier Rachlew. MÅ FÅ FAGANSVARLIGE Opplæringsprogrammet «K.R.E.A.T.I.V.» inkluderte i sin tid både opplæring, trening og godkjenning, men godkjenningsordningen falt bort da PHS overtok utdanningsprogrammet, forteller Rachlew. – Begrunnelsen var at skolen ikke kunne pålegge distriktene å sertifisere sine etterforskere. Det er det bare politiets fagmyndighet, altså POD, som kan gjøre. Men derfra har det vært stille. Rachlew mener en løsning er at politidistriktene oppretter stillinger til fagansvarlige som fristilles fra saksansvar. Hvis ikke «drukner» de i sak. – De fagansvarlige skal utdanne, veilede og gi tilbakemeldinger til etterforskerne, også under produksjon. Da slår vi to fluer i et smekk: Vi kvalitetssikrer de prioriterte sakene, og utvikler våre kolleger samtidig. Dette må skje i tråd med nasjonale minimumsstandarder, og i nær kontakt med nasjonale og regionale fagansvarlige, som heller ikke finnes i dag, påpeker Rachlew, og fortsetter: «NÅ ER DET SLIK AT POLITIFAGLIGE DYKTIGE ETTERFORSKERE ALDRI NÅR LENGER ENN TIL Å DELTA I ARBEIDSGRUPPER» – Uten en nasjonal strategi med lokale og sentrale fagansvarlige i posisjoner til å sette strategien ut i live, blir det vanskelig å snu den uheldige trenden. Feil under etterforskningen kan få alvorlige konsekvenser. Rachlew påpeker at det ikke er enklere å avhøre et menneske i krise enn å kjøre politibil, og at også etterforskere er en del av politiets ansikt utad. – For meg virker det ikke som om organisasjonen har reflektert tilstrekkelig rundt det faktum at våre etterforskere sitter i lange, ofte svært intime mellommenneskelige møter, hver eneste dag, over hele landet. Betydningen av at vi opptrer profesjonelt er helt avgjørende. Ikke bare for rettssikkerheten, men også for publikums opplevelse av prosessen. Politiets egne målinger viser at de som har vært i kontakt med politiet, har mindre tillit til politiet, enn de som ikke har vært i kontakt med dem. – Jeg tror den manglende satsingen på etterforskningstjenesten påvirker publikums tillit. Vi er nødt til å etablere noen minimumsstandarder. Ikke bare med tanke på kompetanse og ferdigheter, men også i helt sentrale, faglige spørsmål knyttet til metodikk og teknologiske hjelpemidler, understreker Rachlew. FAGLEDELSE I PRAKSIS Den norske ordningen med integrert påtalemyndighet, gir også utfordringer for etterforskningsfaget. Rachlew mener det er både fordeler og utfordringer ved juristenes nære tilstedeværelse. – Ordningen reiser store spørsmål, som nettopp derfor bør diskuteres fra tid til annen, ikke minst i lys av det faktum at politiet har utviklet seg enormt de siste 40 årene, fra en etat mot en profesjon. Men vi må vokte oss for å trekke forhastede beslutninger og passe på at argumentene som spilles inn er faglig funderte. Det følger mange fordeler med ordningen. Selv har jeg ikke konkludert, sier han. Vel så viktig, mener Rachlew, er å ta opp spørsmålene knyttet til fagledelse og rollefordelingen mellom politi og påtale i dagens system. Hva betyr det for eksempel at juristene skal «lede» arbeidet? Rollefordelingen er blitt skjev, uklar og forvirrende, mener Rachlew. – Skal en politijurist fortelle våre kriminalteknikere hvordan de, rent metodisk skal innhente og sikre et fingeravtrykk? Selvsagt ikke. Det har de ingen forutsetninger for å gjøre. Like lite som riksadvokaten har forutsetninger til å forfatte et rundskriv om hvordan det skal gjøres. Om jeg stiller spørsmål om en politijurist skal fortelle taktiske etterforskere hvordan de skal innhente og sikre muntlige bevis, da er svaret tilsynelatende ikke like opplagt lenger, sier Rachlew, og spør: – Riksadvokaten anser politiets avhørsmetoder som sitt fagansvar, men har påtalemyndigheten de beste forutsetningene for dette? Her er det flere funksjoner som må defineres, inkludert fagledelse, saksledelse, legalitetsstøtte og kontroll, presiserer Rachlew. Han illustrerer problemet med fagledelsen med et konkret eksempel: – I dag har Norge de mest moderne retningslinjene for vitnekonfrontasjoner i verden. Tradisjonen tro har påtalemyndigheten utgitt retningslinjene. Her gir de tilsynelatende overordnede føringer om hvordan politiet skal løse sine oppgaver. Rundskrivet befester påtalemyndighetens posisjon som «fagleder», men det er politiet som har identifisert de systemiske svakhetene med de gamle retningslinjene. Det er politiet som har søkt og samlet kunnskap, forsket, testet og til slutt, skrevet den anbefalte metodebeskrivelsen, ord for ord. Teksten har så påtalemyndigheten signert og utgitt som sin egen, og distribuert den tilbake til «tjenestemennene» i politiet. Slik fungerte fagledelsen i praksis. GAMMELDAGS ORDNING Denne prosessen, understreker Rachlew, er en gammeldags ordning fra et samfunn med klasseskiller og maktstrukturer som ikke lenger eksisterer. – Mitt hovedanliggende er overbevisningen om at denne prosessen, slik den praktiseres i dag, ikke er optimal for utviklingen av et moderne, kunnskapsbasert og tillitsvekkende politi. Dessuten mener jeg den gammeldagse ordningen undergraver vår egen profesjon og utviklingen av den. Vi er alle enige om at systemet er avhengig av et nært og godt samarbeid mellom politiet og påtalemyndigheten, men for at det skal fungere, må det være et samarbeid på like premisser, sier han. Rachlew understreker at han ser på riksadvokaten som en viktig støttespiller for utviklingen av etterforskningsfaget. – Vi hadde ikke fått til det vi har oppnådd uten hans støtte og engasjement, men for utviklingen av vårt fag og vår profesjon, må politiet sørge for at vi kommer i en posisjon der samarbeidet foregår på like premisser. Nå er det slik at politifaglige dyktige etterforskere aldri når lenger enn til å delta i arbeidsgrupper. Det gjelder ikke bare i arbeidsgrupper nedsatt av påtalemyndigheten. Bare se på POD. Ikke engang i vårt eget direktorat når politifaglig kompetanse frem i etterforskningsfaget, sier Rachlew. 15 16 ETTERFORSKNING Etterforskeren sammenligner med England, der alle relevante institusjoner er representert i strategiske styringsgrupper, hvor retningen stakes ut i fellesskap og alle har eierskap til sluttproduktet. – Det kan ikke være slik at utviklingen av vår profesjon og vårt fag skal være prisgitt påtalemyndighetens initiativ, bemerker Rachlew. Han mener mye av dette kunne vært unngått dersom POD hadde vært mer på banen. – En direkte konsekvens av PODs fravær, er at den pågående fagutviklingen i politiets linjer ikke har fått noen nasjonal forankring i egen organisasjon. Det tror jeg er en viktig årsak til at etterforskningstjenesten har havnet i den negative spiralen den har. Konsekvensen har i alle fall blitt at vårt fag i stor grad er prisgitt påtalemyndighetens vurderinger og beslutninger, noe som selvsagt påvirker politiets innflytelse og definisjonsmakt over eget fag og egen profesjon. «DET ER NAIVT Å TRO AT VÅRE KOLLEGER SKAL UTVIKLE SEG I EN PROFESJONELL RETNING UTEN OPPFØLGING PÅ ARBEIDSPLASSEN» STANSET BIDRAG Riksadvokaten er nå i gang med prosessen for å lage nye retningslinjer for politiavhør. Betegnende nok er politiets fagmiljø kun invitert inn som medlemmer av arbeidsgruppen. – To av oss har doktorgrader på området, en har skrevet lærebøker i faget, en har bakgrunn som vitnepsykolog og to er avhørsinstruktører med så mye studiepoeng i avhørsteknikk at de reelt sett holder masternivå. Omfattende erfaring som avhørere og avhørsinstruktører kommer på toppen av formalkompetansen, men tradisjonen tro ledes gruppen av en jurist. Juristene har åpenbart sine kunnskaper og ferdigheter, men i metodene det skal skrives retningslinjer om er de i realiteten noviser, med begrenset formalkompetanse og erfaring, bemerker Rachlew. Han understreker at riksadvokaten helt sikkert vil utnytte den solide kompetansen som gruppen samlet sett besitter. – Men det skulle bare mangle, sier Rachlew, som imidlertid nå har stanset sitt bidrag til dette arbeidet. – Det er ikke riktig å bruke tid på nye retningslinjer før et system for implementering av mer teori er på plass. Vi må lytte til hva forskning og våre politikolleger forteller oss. Å produsere nye retningslinjer nå, vil ikke gjøre annet enn å øke gapet mellom teori og praksis. Det er ikke teorien det skorter på. Vi må bruke tiden vår på å utvikle et funksjonelt system for implementering, understreker han. Dette har blant annet PHS spilt inn til riksadvokaten tidligere, men uten å ha fått gehør for det, sier Rachlew. Han mener påtalemyndigheten er bedre tjent med å utrede det grunnleggende spørsmålet om hvilken rolle og praktisk funksjon juristene skal innta når etterforskerne gjennomfører sine avhør. – Vi har definert vår rolle, metoder og prosedyrer. Men hva skal påtalemyndigheten konkret bidra med, før, under og etter et avhør? Juristens rolle er ikke definert. De generelle beskrivelsene om «legalitetskontroll», «ledelse» og «kvalitetssikring» høres flott ut, men hva konkret innebærer det? Skal påtalemyndigheten ha ansvaret for etterforskningen, må de definere sin rolle og utvikle metoder og standarder som forplikter. Før dette er på plass blir det vanskelig å tilby juristene relevant og kunnskapsbasert etterutdanning, understreker Rachlew. – POD MÅ PÅ BANEN En annen stor utfordring for etterforskningsfaget er prioriteringen av tildelte ressurser. Rachlew trekker igjen fram de nye retningslinjene for vitnekonfrontasjoner som et betegnende eksempel. – De nye retningslinjene krever en relativt omfattende omstilling for politiets etterforskere. Det er et krevende etterfor- 17 skingsskritt som må utføres korrekt, hvor små, subtile justisfeil kan lede ut i uriktige domfellelser. Like fullt følges ikke direktivene fra riksadvokaten opp med ressurser, hverken til opplæring eller utstyr, eller minimumskrav til forståelse eller ferdighet, påpeker Rachlew. Med den engelske modellen og en strategisk styringsgruppe, kunne situasjonen vært en helt annen, sier han. – Da ville POD, PHS, og representanter fra landets politimestere, påtalemyndigheten og relevante forskningsmiljøer, sammen ha sørget for en optimal utvikling og implementering, mener Rachlew. – For å sikre en kunnskapsstyrt utvikling og et fruktbart samarbeid på like premisser, der den politifaglige kompetansen ikke er prisgitt eller underordnet juristenes prioriteringer, må POD koble seg på. De må etablere en struktur som sørger for en nasjonal, strategisk og kunnskapsstyrt utvikling av politifaget, med nasjonale strategier for implementering og nødvendig opplæring. Først av instruktører, så av personell, fortsetter etterforskeren. Først og fremst må politiet få på plass et system for kvalitetssikring, gjennom obligatorisk trening, evaluering og godkjenning. – Det burde ikke være vanskelig å få til. Vi har klart det på innsatssiden med IP-systemet. Når det introduseres et nytt verktøy eller metodikk i den tjenesten, sørger politiets fagansvarlige for at det følger med detaljerte instrukser og et adekvat opplæringsprogram. Flere land har allerede etablert tilsvarende systemer for sine etterforskere. I England får for eksempel ingen under kategori tre avhøre barn, voldtektsofre eller mistenkte i alvorlige straffesaker. Vi har kunnskapen og behøver ikke finne opp hjulet på nytt, understreker Rachlew. Det viktigste nå, er at POD engasjerer seg og følger opp. – Uten minimumskrav klarer ikke distriktene å prioritere den nødvendige kvalitetssikringen. Det er nettopp et slikt system politiets etterforskere og etterforskningsledere savner aller mest. De opplever ikke faglig utvikling i hverdagen. Og så lurer man på hvorfor det er så mange som slutter som etterforskere. Det sier seg selv, sier Rachlew. Han ønsker seg et sterkere, politifaglig POD som tar grep om etterforskningstjenesten. – Det er avgjørende for fagets stilling at det utnevnes nasjonalt fagansvarlige, og at de rekrutteres ut ifra relevante, faglige kriterier. I min verden tilsier det at en mastergrad i etterforskning synes mer relevant enn en mastergrad i rettsvitenskap, understreker Rachlew, og legger til: – Nå må POD komme på banen og sørge for grep som sikrer en profesjonell utvikling av etterforskningstjenesten. 5.11 TACTICAL BREACHING UTSTYR Tlf: 64 85 14 00 - Epost: [email protected] 18 ETTERFORSKNING POD: ENIG I KRITIKKEN Det er ingen tvil om at POD ikke har klart å prioritere etterforskning som fag, og jeg erkjenner at det ikke har vært satt noe godt system for faglig utvikling på dette området. Visepolitimester og fagdirektør i PODs politifagavdeling, Atle Roll-Matthiesen Politidirektoratet (POD) opplyser om at de er i gang med å bedre rammene for etterforskningsfaget. TEKST: Ole Martin Mortvedt V FOTO: ? isepolitimester og fagdirektør i PODs politifagavdeling, Atle Roll-Matthiesen, sier han oppfatter at alle er enige om diagnosen for etterforskningsfaget. – Vi har sett at riksadvokaten i flere sammenhenger har gitt uttrykk for at det er forhold rundt politiets etterforskning som må bedres. Dette er sammenfallende med PODs syn, sier Roll-Matthiesen. Han mener kritikken Asbjørn Rachlew fremsetter i Politiforum er riktig, men at POD må ha et vesentlig bredere perspektiv enn det Rachlew trekker opp. – Avhør er én ting vi må bli bedre på, men vi ser også på organisering, kompetanse, ledelse, styring og oppfølging av etterforskningsområdet. Vi er enig i at det bør være faglige standarder. Det er et tankekors at innsatsfolk skaleres for forskjellige scenarier, mens man i krimsøylen ikke har etablert standarder. Dette vil vi gjøre noe med. Roll-Matthiesen har selv bakgrunn som blant annet påtaleleder og statsadvokat, og som avdelingsleder for taktisk etterforskingsavdeling ved Kripos. – Det er ingen tvil om at POD ikke har klart å prioritere etterforskning som fag, og jeg erkjenner at det ikke har vært satt noe godt system for faglig utvikling på dette området, medgir fagdirektøren. Dette ønsker direktoratet å gjøre noe med. OMFATTENDE ENDRING Roll-Matthiesen sier POD og riksadvokaten nå er utålmodige for å få gjort noe med etterforskningsområdet. På spørsmål om hva de konkret gjør, svarer han dette: – Vi jobber strukturert og grundig med dette. Grunnleggende og omfattende endringer er nødvendig. Vi har samlet en rekke tiltak og er i ferd med å vurdere og prioritere disse. POD er avhengig av å finne tiltak som faktisk virker. Noe ligger til riksadvokaten, noe vil vi gjøre selv. En del tiltak er allerede iverksatt. Etterforskningsområdet er tydelig prioritert i årets disponeringsskriv, sier RollMatthiesen. I forbindelse med tildelingsbrevet som i slutten av februar ble sendt ut til politi- distriktene, er det også klart at politiet blir tildelt 400 stillinger. – Det er åpenbart at etterforskningsfaget skal styrkes i forbindelse med denne ressurstildelingen. Nå skal vi jobbe bredt, og med betydelig utålmodighet for å få styrket politiets etterforskning. Etterforskningsperspektivet skal komme tydeligere frem i politiets nye struktur, sier Roll-Matthiesen. Han tror han og Rachlew er enige om veldig mye. – Vi er begge opptatt av at helheten skal bli bra. Det er ingen tvil om at etterforskningen skal styrkes i tiden fremover. Han er dermed enig med Rachlew at det er behov for å etablere faglige standarder. Han er likevel uenig i at det er POD som skal utvikle disse. Etablering av faglige standarder og standardiserte arbeidsprosesser er noe av det som har høyest prioritet, men det forutsetter blant annet at fagansvar er fordelt. – POD skal sørge for at faglige standarder blir utviklet. Men særorganer og po- 19 LOVER STYRKNING: Visepolitimester og fagdirektør i PODs politifagavdeling, Atle Roll-Matthiesen, er klar på at etterforskningsfaget skal styrkes. litidistrikter med nasjonalt ansvar må få tydeligere rettigheter og plikter i forhold til å ta et ansvar for metodeutvikling, sier Roll-Matthiesen. – VIL BLI BEDRE BESTILLER Han mener det nå er betydelig oppmerksomhet rettet mot etterforskningsfaget både i POD og på politisk nivå. – Vi ønsker å gjøre det mer attraktivt å være etterforsker, og vi har et mål om at kvaliteten på etterforskningen skal bli bedre. Det er ikke noen enkle løsninger på dette, sier Roll-Matthiesen. Han viser til at de vil jobbe i et langsiktig og strategisk perspektiv. Målbildet for straffesaksområdet er under utarbeidelse i regi av POD. Dette vil sette retning for det videre utviklingsarbeidet. – Vi ønsker å få resultater på kort og lang sikt. Men jeg vil advare mot å tro at det er noen enkle og raske løsninger på utfordringen vi nå ser og er enig om. Jeg forventer at noen endringer blir iverksatt i 2015, mens andre forhold vil ta 4-5 år å utvikle, sier Roll-Matthiesen. I PODs disponeringsskriv som kom i slutten av februar, understrekes et overordnet mål om å heve kvaliteten på etterforskningsområdet. Disponeringsskrivet pålegger blant annet politidistriktene å sikre stabilitet og erfaring på etterforskningsområdet ved bruk av nødvendige virkemidler. – Hva betyr dette i praksis? – Vi klarer ikke å beholde etterforskerne våre. Politidistriktene må ta dette på alvor og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å holde på kompetansen med de midlene man rår over. Lav grad av oppmerksomhet og status, stor arbeidsbelastning, manglende utviklingsmuligheter, manglende faglig oppfølging og lavere lønn enn dem det er naturlig å sammenligne seg med, er noe av det som det pekes på. Etterforskningsområdet har vært nedprioritert til fordel for beredskap over tid. – Hvorfor er det en jurist, og ikke en politi- faglig utdannet person som skal lede arbeidet med å bedre politiets etterforskningsinnsats? – POD sitter ikke med svarene alene, men ansvaret ligger hos politifagavdelingen i direktoratet. Det er viktig at arbeidet er godt forankret i toppledelsen og i departementet. POD har opprettet en arbeidsgruppe som skal jobbe med den komplekse utfordringen etterforskningsfaget står overfor. Ledere på alle nivåer innen etterforskning, fra ulike distrikter og fra Kripos, Økokrim og Politihøgskolen deltar i arbeidsgruppen. Dette er ekspertene. – Jeg tror at vi trenger helheten. Politifagavdelingen i POD skal ikke være eksperter i avhørsfaget. Vi har et helhetlig ansvar for straffesaksbehandling. POD er i endring, vi tar mål av oss til å bli en bedre bestiller. Vi skal drive strategisk styring, men ikke utvikling av avhørsfaget, understreker Roll-Matthiesen. 20 ETTERFORSKNING ANBEFALER EKSTERN GODKJENNING Ivar Fahsing er en annen nestor innen etterforskningsfaget, som nå er i ferd med å avslutte en doktorgrad innen politietterforskning. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Gunnar Mjaugedal/PHS F ahsing sier til Politiforum at han mener det snarest mulig bør bli innført et godkjenningssystem for etterforskere. – Men jeg tror ikke det er tilstrekkelig at Politidirektoratet (POD) alene kommer på banen for å få en fast standard på hva etterforskere skal kunne på de ulike nivåene. Skal en slik ordning få den nødvendige legitimiteten, bør den ikke være underlagt dem som også er ansvarlig for å levere kvaliteten i tjenestene, forklarer han. Fahsing viser til at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell for eksempel ikke er fagpolitisk underlagt Helsedirektoratet. – I England har man etablert det som kalles «Skills for Justice», et samarbeidende organ som håndterer en nasjonal standard for ulike yrker knyttet til beredskap og rettshåndhevelse. Der har de etablert standarder for politi og samarbeidende etater som blant annet brann, redning, skatt og toll. Det vil gi oss et sunt blikk utenfra. IKKE I ET VAKUUM Hverken politiet eller etterforskningsfaget lever i et vakuum, påpeker han. – Jeg mener det er viktig at vi får kalibrert kompetansen bade internt og eksternt. Det handler derfor om mer enn etterforsking. Man må se alt dette i sam- Skal vi godkjenne og systematisk utvikle faget, må vi ha en kalibrert standard i bunn. menheng, slik at det kan bli et optimalt produkt og uten at det blir en konkurranse mellom de ulike delene av faget, sier Fahsing. Men alt er ikke svart, sier han. Fahsing har gjennom sin forsking holdepunkter for å hevde at en nyutdannet politibetjent gjennom sin solide grunnutdanning har gode forutsetninger for å gjøre meget godt arbeid i etterforskningsfaget, uten nødvendigvis å kalle seg etterforsker. – Jeg testet norske og britiske politifolk på deres abduktive evne, som handler om evnen til å forstå hva alle former for etterforskning egentlig går ut på. Det man som etterforsker må være god til, er ut fra et gitt faktum som et spor eller en samling av spor, å kunne diagnostisere hva alle sannsynlige forklaringer til at dette kan ha oppstått er. Hva kan forklare dette? Og hvordan kan det undersøkes? Det er selve logikken bak oppdagelser jeg interesserer meg for, og som jeg undersøker empirisk. Fahsings funn var at nyutdannede, nor- ske politigeneralister scoret høyere enn britiske politigeneralister. – Samtidig er det tydelig at vi har noe å lære av våre engelske kollegaer på ekspertnivå, nivået for de som skal drive med etterforsking på heltid og med tyngre saker. Der ser vi at engelskmennene har kommet lenger i både å drive utdanning og beskrive hva som kreves for å gjøre de tunge etterforskningssakene, sier Fahsing. EN OVERGANGSFASE Han beskriver etterforskningsfaget i norsk politi som å være i en overgangsfase mellom det gamle og det nye. – Det er ikke slik at vi har et ferdig opplegg å rulle ut. Vi har ennå ikke beskrevet all den tause håndverksmetodikk som ligger i etterforskningsfaget, og følgelig har vi heller ingen omforent standard. Skal vi godkjenne og systematisk utvikle faget, må vi ha en kalibrert standard i bunn. Der må det ligge en beskrivelse av hva man skal kunne når man uteksamineres fra Politihøgskolen, hva man skal kunne for å bekle en etterforskerstilling på både allment og ekspertnivå, og ikke minst må det beskrives hva en etterforskerleder må kunne, sier Fahsing, og legger til: – Her ligger det en omfattende oppgave, men vi kan sikkert også her hente mye fra britisk politi. 21 AVLEGGS: Norsk avhørsmetode erstatter torturlignende avhørsmetoder FBI OG CIA LÆRER AV NORGE De amerikanske sikkerhetstjenestene utvikler ny avhørsteknikk, likt norske og britiske metoder. D TEKST: Ole Martin Mortvedt et skriver Newsweek. – Bevisbaserte avhør steknikker skal erstatte tradisjonelle avhørsmetoder, sier oberst Steven Kleinman, etterretningsoffiser i U.S. Air Force, til bladet. Rett før operasjon «Desert Storm» i 1991, fløy han til SaudiArabia for å avhøre en irakisk kampingeniør, for å finne ut hvordan et område utenfor en amerikansk base var minelagt. Timer senere, hadde han fått tegnet ut et detaljert kart med mønsteret minene var lagt i, noe som trolig sparte livene til flere hundre soldater soldater. Hele avhøret ble basert på strategier som søkte samarbeid og tillit til de som skulle avhøres, i stedet for tortur. – Det var for mye som sto på spill til å gjette seg frem til hva som virket, sier han til Newsweek. Kleinman reiste hjem, og startet utvikling av det som kalles «Evidence based interrogation tehniques». I dag re- presenterer han en faggruppe som mener tortur er ineffektivt og gir nær null effekt. Han har samarbeidet med psykologer som bekrefter dette gjennom kliniske tester. Newsweek-artikkelen viser til at både FBI, CIA og det amerikanske forsvarsdepartementet nå har utviklet teknikker som ikke består av fysisk eller psykisk press. I stedet foretas avhør gjennom tillit og empati. Modellen beskrives som «soft approach» og baserer seg på motivasjon framfor trusler. Det vises i artikkelen til at dette er metoder som både norsk og britisk politi har brukt over tid. K r i t i k ke n mot tortur som fysisk og psykisk press, er at vital informasjon ofte blir borte gjennom torturlignende avhør, fordi avhøreren er fokusert på å få en helt konkret tilståelse basert på hva man tror den avhørte vet. Denne forutinntatte holdningen kan gjøre avhøreren blind for andre ledetråder, og forstyrrer dømmekraften, skriver bladet. Det er mange fordeler ved å være politi Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard – noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund Bevisbaserte avhørsteknikker skal erstatte tradisjonelle avhørsmetoder. Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947. 22 UTSTYR KLAR: – Nå bør Evidenzer ut på veien, maner politioverbetjent i UP, Grethe Brennhovd Clausen. PÅ ØNSKELISTA: Svein Alfnes og Sander Ensink fra Øvre Eiker lensmannskontor vet hva som står på ønskelista: «Evidenzer Mobile». – DROPP BLODPRØVEN OG SPAR VIKTIG TID Det tas unødvendig mange blodprøver etter promillekontroller, mener UP. Distriktene kan gjøre mer på jobb på stedet og spare ressurser ved å bruke «Evidenzer» mer. S TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal iden 2013 har «Evidenzer Mobile» vært politiets nye utåndingsinstrument til promillemåling. Evidenzeren bruker ti minutter på å gi et pålitelig måleresultat, langt mindre enn tiden det tar å frakte en person mistenkt for promillekjøring til blodprøve. Våren 2014 fullførte Utrykningspolitiet (UP) utplassering av Evidenzer i samtlige av de 27 politidistriktene. Totalt har politiet nå 100 Evidenzere ute i drift, 83 tilknyttet distriktene og 17 i UP sine biler. Men flere distrikter har et stykke å gå på bruken av dem, forteller Grethe Brennhovd Clausen, p.o.b i UP. – Vi må få opp bruken. Det er Evidenzer som primært skal benyttes der det kun er alkohol som skal måles. Ved å i tillegg benytte instrumentene mobilt i kjøretøy eller båt, er det virkelig tid og ressurser å spare, sier Claussen. Tallene viser nemlig at det fortsatt tas flere blodprøver enn utåndingsprøver for å dokumentere kjøring med promille. 2317 blodprøver ble det tatt i 2014, mot 1851 utåndingsprøver. Til sammenligning benyttet politiet i Sverige 2013 utåndingspørver tre ganger så ofte som blodprøve. SPARER MYE TID Claussen opplyser om at man i Sverige har erfart at flere timever spares per sak på å ta prøven med en Evidenzer, sammenlignet med en blodprøve. Man slipper å frakte personen til blodprøve, vente på svar og kan fullføre langt mer av saken ute på stedet. – Dette er i tråd med mer politiarbeid på stedet. Avhør kan i mange tilfeller gjennomføres samtidig, og saken kan være klar til påtalemessig avgjørelse etter få timer. Man kan like gjerne bruke Evidenzer som blodprøve hvis man tar noen en time etter de har kjørt. 23 POLITIBILDET Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected]. Utåndingsprøve fra Evidenzer kan også brukes i andre saker. Den kan tas med på båt eller stå på tjenestestedet. Slik ble de brukt i 2014: Vegtrafikkloven: 1851 Småbåtloven: 108 Andre straffesaker: 44 Sjøloven: 1 FOTO: ERIK INDERHAUG STATISTIKK Kilde: UP Saksbehandlingstiden reduseres dermed kraftig i forhold til bruk av blodprøve. Det er også et langt mindre inngrep overfor siktede å blir fremstilt for utånding, og ved lavpromille kan man unngå unødvendige førerkortbeslag ved at prøvesvaret foreligger med en gang. Mobil bruk eller å ta med seg instrumentet til nærmeste driftsenhet, kan gjøre det lettere å gjennomføre ruskontroller ute i distriktene, mener Clausen. Instrumentet krever 12 volts strøm i bilene, noe som koster rundt 6000 kroner i kabler og kontakter. Men det er en liten investering sammenlignet med det man sparer. Clausen tror usikkerhet er en av årsakene til at man fortsatt bruker mange blodprøver. – Det er for eksempel mange som tror at man må ta blodprøve når fører ikke tas bak rattet, fordi de tror man må regne tilbake på alkoholprosenten hvis man tas etter de har kjørt. Men Høyesterett har sagt at tilbakeregning ikke skal gjøres tidligere enn to timer etter siste alkoholinntak. Derfor skal man i de fleste tilfeller når siktede ikke har drukket etter kjøringen, benytte utåndingsprøve hvis man har tilgang til instrumentet og utdannet personell som kan utføre prøven, forklarer Clausen. IVARETAR BEREDSKAPEN Derfor er det viktig at politiet har nok utdannet personell som kan bruke instrumentet. UP i Stavern utdanner instruktører som gjennomfører periodisk kontroll og lærer opp lokale brukere. Politioverbetjent Svein Alfnes fra Øvre Eiker lensmannskontor er en av deltakerne, og ønsker seg en Evidenzer til tjenestestedet. Han mener beredskapen ivaretas ved bruk av utåndingsapparatet. – Ofte går det to timer på legevakta i Drammen. Da synker beredskapen i Øvre Eiker når man må kjøre dit, sier Alfnes. Og redusert tidsbruk er også viktig for de som blir tatt mener han. – Det er en stor inngripen å ta førerkortet til noen. Ti minutter uten førerkort når man venter på svar fra apparatet, er mye mindre en all tiden man venter på blodprøve, sier Alfnes. Lovens lange hov Her til lands har hundepatruljene egne biler, med bur til de firbente. Oslos politihester skulle nok gjerne sett at de hadde et slikt kjøretøy til disposisjon - som politiet i London bruker til å frakte sine hester rundt i. Se flere politibilder på Politiforum.no 1029 Antall anmeldelser til Spesialenheten for politisaker i 2014. Dette er en nedgang fra året før, hvor det ble registrert 1226 anmeldelser. 45 prosent av de anmeldte sakene i fjor, ble henlagt uten etterforskning. 36 av 2014-anmeldelsene endte med reaksjon i form av forelegg, tiltale eller påtaleunnlatelse. Ytterligere 39 saker ble oversendt politimester/sjef for særorgan for administrativ vurdering. 15 146 Antall dager politiet vil ha vært midlertidig bevæpnet når den forlengede bevæpningsperioden går ut 19. april. Med bakgrunn i PSTs trusselvurdering, ba politidirektøren i november om at IP1-, 3- og 4-mannskaper skulle få bære pistol i det daglige. 25. november trådte bevæpningen i kraft, og den er nå bestemt utvidet til 19. april. politimestre blir overtallige når antallet politidistrikter kuttes fra 27 til 12 ved årsskiftet. Politidirektoratet har lenge forberedt seg på reduksjonen, og 15 av politimestrene er kun ansatt ut året. 95% av alle anropene til 112 skal være besvart innen 20 sekunder, slår regjeringen og Venstre fast i avtalen om den nye politireformen. Tallet er på landsbasis. 24 POLITISIVILE TAR KVELDEN: Andreas Øvergaard og Nina Castberg er på vei ut på kveldsvakt i Oslo. Men de er glade for reglene som gjør at de slipper vakt i morgen tidlig. BESØKER KRIMINELLE MED DÅRLIG NYTT Én etter én oppsøker de sivile på Stevnekontoret i Oslo mennesker som er kommet på kant med loven, men som unndrar seg konsekvensene. I fjor ga det rekordresultater. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal 25 INGEN ENGEL: Hos Hells Angels’ hovedkvarter ber Ellingsen om å få snakke med en person som kommer utenbys fra. Gjennom porten blir forelegget forkynt. 26 POLITISIVILE PÅ NÆRT HOLD: Plutselig står mannen med en kniv i hånda. Han vil vise den fram. – Nå kan du legge den bort, sier Ellingsen rolig etter at han har fått se den. E n Ford Mondeo kjører gjennom Oslo sentrum. I bilen sitter Bjarne Erlend Ellingsen. Han er på vei for å oppsøke en mann ikke har svart på henvendelser fra Kriminalomsorgen om at han skal møte til soning, og som ikke har fått beskjed om at han skal møte i retten. FAKTA Stevnekontoret i Oslo Politi-Norges største helsivile kontor, med rundt 30 ansatte. Produserer innkallinger til retten og oppsøker og kontakter personer for å forkynne påtalemessige dokumenter. Forelegg, besøksforbud, kjennelser, stevninger, innkallelser, dommer og soningsinnkallinger er blant dokumentene som Stevnekontoret forkynner. Stevnekontoret består av to deler. En del driver kontorbasert saksbehandling. En annen driver aktiv lokalisering av klienter og oppsøkende virksomhet. Utetjenesten hos Stevnekontoret oppsøker samme typer adresser som politipatruljer for å forkynne dokumenter. Ellingsen er helt alene. Mannen han skal finne er anmeldt 93 ganger tidligere for blant annet vold, narkotika og besittelse av våpen. – Den informasjonen sier oss noe om hvordan vi bør gå fram. Det er viktig å ha i bakhodet at jeg er alene. Det er ikke bare tut og kjør, sier Ellingsen. Han jobber som stevnevitne på Stevnekontoret i Oslo politidistrikt, et av landets største helsivile kontor. De rundt 30 ansatte har ansvar for å forkynne tiltalebeslutninger, vitnestevninger og andre dokumenter til hovedstadens innbyggere. I tillegg bistår de andre instanser, som Statsadvokaten, Kriminalomsorgen og andre politidistrikter, med å få forkynt dokumenter for folk som befinner seg i byen og som de ikke når fram til på annet vis. – Mitt uoffisielle snitt er på 14 adresser daglig, forteller Ellingsen når han kommer ut fra mannens bopel. Møtet endte med signerte dokumenter og et håndtrykk. Nå snirkler bilen seg oppover den snødekte Holmenkollåsen, der en ung mann Oslo statsadvokatembeter har stevnet som vitne bor. – Vi ser at det er litt lite kjent blant politifolk hva vi gjør. Ordenspatruljer vi møter reagerer for eksempel på at vi kjører alene, og de kjenner ikke så godt til hverdagen vår, forklarer Ellingsen. MÅ VÆRE KREATIVE De fleste stedene i landet er det politifolk som tar seg av forkynnelsene. Men saksmengden i hovedstaden krever et eget Stevnekontor. Totalt forkynte Stevnekontoret 16.441 oppdrag i fjor. Mesteparten ble forkynt via brev og av saksbehandlere som jobber inne. Nesten 2500 oppdrag ble forkynt personlig av stevnevitnene i utetjenesten, der Ellingsen jobber. Ivana Golub er en av to kontorsjefer på Stevnekontoret. Hun forteller at det i fjor var rekordfå utsettelser av rettssaker som følge av at tiltalte ikke ble stevnet. Det betyr at Stevnekontoret har gjort jobben sin. – I fjor ble bare 4,7 prosent av rettssaker utsatt som følge av at vi ikke har fått tak Å hjelpe ham vil skape orden i livet hans. Og det vil skape orden for oss når vi samler sakene. 27 HJEMME HOS: Utetjenesten kommer i kontakt med kriminelle på nært hold. Men de er ikke politi og kan fokusere på å ha gode relasjoner til menneskene. SAMLER TRÅDENE: Flere forelegg fra flere distrikter. Ellingsen hjelper en mann med å få oversikten hjemme hos mannen, sør-øst i Oslo. i tiltalte. Det er langt lavere enn tidligere år, forklarer Golub. Hun beskriver en hverdag der de ansatte må være kreative for å nå fram til personer de skal forkynne dokumentene for. – Man må kunne slå om tonen i stemmen på direkten når man snakker med folk. Kanskje spille litt på det psykologiske. Vi ønsker å komme på godfot med menneskene vi kontakter og treffe nerven hos dem. Og vi forkynner til alle typer mennesker, i alle typer livssituasjoner. Derfor gjelder det å sette seg inn i situasjonen til de man skal kontakte på forhånd, sier Golub. Den daglige kontakten mellom Stevnekontoret og ulike personer og miljøer mener hun det er viktig at politifolk benytter seg av – i større grad enn de gjør i dag. – Hvis vi kjenner til hverandres arbeidsoppgaver og sterke sider kan vi benytte oss bedre av hverandres ekspertise og spisskompetanse. Da kan vi effektivisere hverdagen maksimalt. Vi er nødt til å ha et gjensidig godt samarbeid med alle leddene, både etterforskere, politiadvokater og tingretten, for at ting skal gjøres optimalt, mener Golub. Hun understreker at mange politifolk allerede har god kontakt og benytter seg av kunnskapen til de sivile på Stevnekon- toret. Men Stevnekontoret kan også hjelpe med mer informasjon som politiet kan ha nytte av. – Vi loggfører all informasjon vi sitter på. Vi vet om dører og oppganger, og legger merke til detaljer som for eksempel klistremerker på dørene. Sånn lærer vi å vite hvor folk er. Informasjonen kan bistå etterforskere eller politipatruljer på jakt etter personer. Ved å spørre oss om informasjon, kan man unngå unødig bruk av ressurser og utsettelser, sier Golub. SIKRERE MED HYGGELIG TONE Sør-øst i Oslo tar Mondeoen av fra E6. Ellingsen i utetjenesten skal besøke en mann han har lovet å hjelpe. Foreleggene har hopet seg opp og mannen har ikke lenger oversikt. – Å hjelpe ham vil skape orden i livet hans, og det skaper orden hos oss også, når vi får samlet og gjort ferdig sakene. Mannen er hjemme. Ellingsen blir med inn i gangen, noe han ellers er forsiktig med. Inne i den rotete leiligheten sitter det også en annen mann og en ung kvinne. Mannen Ellingsen besøker er pratsom og oppgitt over foreleggene på flere titusener kroner han har fått. Etter en stund henter han en kniv. Bare en meter unna Ellingsen fikler han med den. Han vil ha svar på om han får tilbake den kniven politiet har tatt i beslag. – Nå må du huske at jeg ikke er politimann, sier Ellingsen til mannen. – Og nå legger du bort kniven, legger han til rolig. Når Ellingsen og de andre stevnevitnene er ute på forkynningsoppdrag har de på seg vernevest. De har også med seg terminal og de kan ha pepperspray. Men det viktigste av alt er kommunikasjonen. – De kriminelle vet som regel at Stevnekontoret ikke er politifolk. Det kan det ligge trygghet i. Av og til kan vi opplyse om det selv også dersom det kan gjøre det tryggere, forteller Ellingsen. – Og vi vil ha den hyggelige tonen. Det handler om hvordan vi selger inn at vi vil ha kontakt. Jeg tror det er viktig å bygge tillit i telefonen på forhånd. Vi bruker for eksempel fornavn og presenterer oss med hvor vi kommer fra. Saksbehandlerne gjør også en grundig informasjons- og sikkerhetssjekk på personene som utetjenesten skal oppsøke på forhånd. På den måten får de oversikt over hvem de har å gjøre med. Det har resultert i svært få tilfeller hvor stevnevitnene er utsatt for uønskede hendelser. 28 POLITISIVILE FÅR SE MYE: Ute på besøk får utetjenesten hos Stevnekontoret oppleve mange ulike mennesker. – Egentlig er kanskje folk i villaer på Bygdøy vanskeligst. Der krangler de på små forelegg, sier Ellingsen. – Man kan telle på én hånd hvor mange tilfeller det finnes av vold og forulemping de siste 15 årene. – FELLES KONTAKTPUNKT VIKTIG Kontorsjef Ivana Golub mener at de sivile har mulighet til å komme tettere på enkeltmenneskene enn politifolk har. – Politifolk har autoritet og representerer i større grad distriktet. For oss er det ingen skam å snu. Eller vi kan ta oss tid til å snakke en halvtime. Det er dette som gir kompetansen hos de sivile på Stevnekontoret, som også politifolk kan benytte seg av, mener Golub. Vegard Monsvoll, leder i Sivilutvalget til Politiets Fellesforbund, er enig i at kontakten mellom de sivile og politifolk bør være god. – Man bør være flinke til å ha felles kontaktpunkt. De sivile kan for eksempel møte opp på paroler etter nattens hendelser og bistå med informasjon, mener Monsvoll. Han mener kontakten bør gå begge veier, og at sivile, politifolk og ulike fagmiljøer bør møte hverandre. – Det er bra at de sivile vil synliggjøre det de gjør. Det er lett å sitte på sitt eget kontor og tenke at det er ingen som bryr seg. Men dette er et eksempel på at det er bra at politiet har en bred kontaktflate mot publikum. Da kan mest mulig informasjon tilfalle politiets kjerneoppgaver, sier Monsvoll. Ellingsen i Mondeoen nærmer seg fullført arbeidsdag. Personene han ikke har fått tak i legger han til kjøring for kveldsskiftet. Stevnekontoret er kun en liten del av Oslo politidistrikt. Likevel håper Ellingsen i alle fall på en litt mer synliggjøring av jobben de gjør. – Jeg krever ikke en egen post på Statsbudsjettet for oss 7-8 som jobber i utetjenesten. Men vi må jobbe mye på egenhånd for å tilegne oss kunnskap og kompetanse. Og det i en jobb der vi sjelden forkynner positive ting for folk i en vanskelig situasjon. Ellingsen håper kontoret kan være litt mer synlig i det store bildet. For jobben som gjøres er viktig, mener han. – Grunnen til at vi kjører rundt er jo for å ivareta rettssikkerheten. Vi ønsker å komme på godfot med menneskene vi kontakter, og treffe nerven hos dem. GJØR JOBBEN: Ivana Golub ved Stevnekontoret på Grønland er glad for at utsettelsesprosenten på grunn av manglende forkynt tiltale er lav. For flere år siden var den langt høyere. 29 STEVNING I TALL Utsettelser grunnet manglende stevning Målet er at utsettelser grunnet tiltalte ikke stevnet skal være maks 7,5 %. Dette gjelder Oslo politiets egne saker. 9,0 % 9% 8,5% Oversikt over innregistrerte forkynningsoppdrag i 2014 8% 7,5 % 7,3 % 7,1 % 7% 6,9 % 6,8 % 6,8 % BERAMMEDE SAKER 2014 6,5% 6% Totalt forkynninger i Oslo politiets hovedforhandlinger og ankeforhandlinger (stevninger m/tiltalebeslutninger og vitnestevninger, vergestevninger, sakkyndigstevninger): 1135 5,7 % 5,5% 5% 4,7 % UBERAMMEDE SAKER 2014 2007 2008 2009 2010 Saksmengde Gjennomsnitt for innregistrerte forkynningsoppdrag 2010-2014: Cirka 22.000 Gjennomsnitt saker forkynt av utetjenesten 2011-2014: Cirka 2500 Totalt forkynte oppdrag i 2014: 16.441 Forkynt pr post, e-post og faks: 8249 Forkynt personlig av stevnevitne i utetjenesten: 2419 Forkynt av saksbehandler (personlig, pr e-post): 3423 Forkynt av øvrige tjenestemenn, stevnevitner i OPD og andre distrikt, avbrutte oppdrag, oppdrag returnert til avsender, avsluttede oppdrag, ikke forkynt, adresser sjekket – ikke aktuelle: 2350 2011 2012 2013 2014 Oslo politiets uberammede forkynningsoppdrag (tiltalebeslutninger, anker, dommer, kjennelser, beslutninger): 1135 EKSTERNE OPPDRAGSGIVERE Oslo statsadvokatembeter totalt innregistrert i 2014: 180 Berammet: 129 Uberammet: 52 Oslo tingrett totalt innregistrert i 2014: Berammet: 821 Uberammet: 50 Kriminalomsorgen (innkalling til soning og beslutninger om omgjøring): 45 Saker fra utenbys, utland totalt innregistrert i 2014: 979 30 POLITIFORUM.NO Fikk du med deg dette på Politiforum.no? FOTO: Torkjell Trædal RETT FRA NETT P NÅ KAN OPERATØRENE FÅ KOMPETANSEN DE MANGLER Dorthe Månsson ved PHS forteller at de kartla operatørenes kunnskap om datasystemene før de kom på kurs. De hadde mye å gå på. – Svarene viste at gruppen operatører var under nivået vi forventet og at vi må øke kompetansen. Dette gjelder flere operatører. I løpet av studiet ble de langt bedre på å benytte seg av eksisterende planverk når ope- rasjoner skal iverksettes. – For eksempel så vi at de hurtigloggførte et oppdrag i PO med valgt prioritet på under et minutt etter at noen ringte inn. Et situasjonskart fra Geopol var ute hos patruljene innen fem minutter. Det er raskt og bedrer samhandlingen og oversikten i det operative arbeidet ute. Og det skaper et felles situasjonsbilde, sier Månsson. FOTO: Jonny Giskegjerde FOTO: Politiforum olitihøgskolen (PHS) har gjennomført et pilotstudium, der de undersøkte om operatører ved operasjonssentralene kunne bli bedre på styringsverktøy, kommunikasjon og teamarbeid. Resultatet var at det kunne de, og fra høsten blir det holdt nytt operatørstudium på PHS i Stavern. 5000 rammet av datafeil Glattceller blir gladceller 26. februar ble over 5000 ansatte i politiet rammet av datafeil, som førte til at de ikke fikk logget inn på datamaskinene sine. I nesten en hel dag førte det til at avhør måtte føres på papir og at søk i registrene var utilgjengelige. Operasjonssentralene var imidlertid ikke rammet, da de har gått over til en nyere løsning enn det som fortsatt benyttes i resten av Politi-Norge. I Kristiansund har politioverbetjent Knut Fugelsnes engasjert tre lokale kunstnere til å pynte på glattcellene. To av de ti glattcellene har nå fått kunst på veggene av kunstnerne som jobber gratis. Kunstner Steinar Jacobsen håper det gir noe annet å tenke på for de som må tilbringe natten der. – Det er fint hvis de kan få tankene over på andre ting enn de grønne glatte celleveggene. Hvis de kan drømme seg litt bort, sier Jacobsen. 31 POLITITING & TANG AV: Stig Kolstad Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi? Send oss en mail på [email protected] TEST: OAKLEY SI BALLISTIC M-FRAME 3.0 SOL(IDE) BRILLER Når noen gisper «wow» etter deg når du er nærmere 50 enn 40, går mistanken raskt til uniformen (eller interesse for skinn). Men det finnes unntak. KAN BLI BEDRE DERFOR ER DEN BRA ❶ Begrenset bruk for politifolk, da dette er en taktisk brillemodell ❶ Lett (28 gram) ❷ God passform ❷ Egner seg mindre i møte med publikum for «den gode samtalen» S om for eksempel da vi testet Oakleys Si Ballistic M-frame 3.0, som trolig var årsaken. Med svart ramme og svart glass er i alle fall utseendet tiltalende (vi snakker fortsatt om brillen). På IP-treningen slipper du å ta dem av til fordel for skytebriller – du slår to fluer i en smekk ved å benytte denne modellen. Så det skulle være dekning for å skrive at de fremstår som veldig solide. Vi har – noe motvillig – latt våre fragmentsikre brille ta en vandring i patruljebilene for ❸ God optisk kvalitet (filtrerer bort all UV-stråling) å få andres umiddelbare inntrykk. Samtlige er enige: Denne sitter som et skudd. Den føles behagelig å ha på, klistrer seg til ansiktet, strammes godt og tåler vårsola svært godt. Den vil heller ikke bli presset ubehagelig av øreklokker på skytebanen, noe vi til stadighet opplever med utdelte vanlige skytebriller. Den tåler med andre ord variert politiarbeid i felt, slik andre Oakley-briller har gjort i årtier. Produsenten leverer produkter til det amerikanske forsvaret, som er vant med å sende sine soldater på oppdrag i solrike røverstater. Glasset i brillene beskytter øynene mot skadelig ultrafilett stråling og skadelig blått lys opp til 400 nm bølgelengde (UV-stråling mellom 10 nm – 400 nm). Den har også antitåkebelegg som kan være kjekt å ha med klimaet vi har i dette landet. Det er altså gode grunner til et wow her. FAKTA PRIS: 1169,LEVERANDØR: Milrab.no 32 ØKONOMI PILEN PEKER 4 000 000 000 3 890 835 697 3 900 197 273 3 851 999 922 3 922 867 341 3 800 000 000 3 972 229 905 3 956 365 423 3 900 000 000 3 700 000 000 DETTE HAR POLITIMESTRENE FÅTT MINDRE PENGER TIL: 3 600 000 000 NYE KJØRETØYER NYTT VERNEUTSTYR NYTT DATAUTSTYR NYTT AVHØRSUTSTYR BRUK AV SOMMERVIKARER ETTERUTDANNING OG KURSING 3 500 000 000 3 400 000 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 33 R NEDOVER ...FOR POLITIMESTRENE I mange år har politiet blitt trukket fram som budsjettvinner, men siden 2003 har politimestrene fått 515 millioner mindre å rutte med. 3 874 178 397 TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Politiforum og Vidar Ruud/Scanpix 3 622 294 748 3 659 890 359 3 738 598 153 3 755 475 592 3 758 080 147 Bla om for å lese hvordan dette har skjedd 3 407 472 258 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 34 ØKONOMI DE ER POLITIETS BUDSJETTAPERE P å papiret ser alt såre vel ut. Landets 27 politidistrikter fikk tildelt over ti milliarder kroner på årets politibudsjett. Det er nesten en dobling fra 2003-budsjettet, hvor distriktene endte opp med drøyt 5,4 milliarder kroner. Politiforum har imidlertid gått nærmere inn på tallene. Fordi Oslo politidistrikt tidligere lå inne som en egen post i Statsbudsjettet, har dette distriktet vært vanskelig å sammenligne med de øvrige. Tallene vi nå presenterer, gjelder derfor for de 26 andre politidistriktene. Resultatet er nedslående for politimestrene. For selv om disse politidistriktene fikk økt budsjettene sine med 3,5 milliarder kroner fra 2003 til 2015, har beløpet som politimestrene kan disponere fritt, sunket med 515 millioner kroner i samme periode. Hvordan kan det ha seg? SLIK ER UTREGNINGEN Som Politiforum forklarte i vår artikkel om fjorårets budsjett, skyldes dette i hovedsak to ting: 1. En stor del av politimestrenes budsjetter blir satt av til pris- og lønnsjustering, og utgjør i så måte ikke en reell tilførsel av ekstra penger til politidistriktene. For perioden 2003-2015 var dette beløpet på 2,1 milliarder kroner, altså godt over halvparten av den totale budsjettøkningen. 2. En nesten like stor del av politiets budsjetter blir satt av til å dekke øremerkede tiltak, som for eksempel tildeling av nye politistillinger, uttransporteringer eller barnehus. For perioden 2003-2015 var dette beløpet på snaue 1,9 milliarder kroner som ikke kan brukes til noe annet enn det de er øremerket til. Til sammen ble dermed politimestrene fra 2003 til 2015 tildelt fire milliarder kroner de ikke selv har råderett over. Differansen mellom de bundne midlene og budsjettøkningen i kroner og øre, er dyster lesing for politilederne i distriktene: Nedgangen i politimestrenes frie, disponible driftsmidler har vært 515 millioner kroner. Politidistriktene som har opplevd den største nedgangen i politimestrenes økonomiske handlingsrom, er Sør-Trøndelag (45,1 millioner kroner mindre), Agder (44,7 millioner), Vestfold (36,5 millioner) og Hedmark (32,9 millioner). Verst stilt er de mindre politidistriktene, som for eksempel Nordre Buskerud, Haugaland og Sunnhordland, Helgeland og Salten, som i utgangspunktet har små budsjetter. Der tilsvarer reduksjonen i politimestrenes frie, disponible driftsmidler over ti prosent av det totale 2015-budsjettet. 35 ENDRINGEN FOR DITT DISTRIKT Dette er nedgangen i politidistriktenes frie, disponible driftsmidler mellom 2003-2015. Det vil si budsjettet minus øremerking og pris/lønnsjustering. Østfold Follo Romerike Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Nordre Buskerud Søndre Buskerud Asker og Bærum Vestfold Telemark Agder Rogaland Haugaland og Sunnhordland Hordaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Midtre Hålogaland Troms Vestfinnmark Østfinnmark DET SKJULTE KAMERA: Justisminister Anders Anundsen (Frp), PHS-rektor Nina Skarpenes og politidirektør Odd Reidar Humlegård smiler til fotografen under et møte med landets politimestere 8. oktober i fjor, samme dag som statsbudsjettet ble presentert. Smilene sitter ikke like løst blant alle politimestrene bakenfor. TOTALT 19,7 millioner 18,3 millioner 11,3 millioner 32,9 millioner 10,5 millioner 7,9 millioner 17,2 millioner 19,2 millioner 15,5 millioner 36,5 millioner 29,7 millioner 44,7 millioner 8,7 millioner 22 millioner 28,4 millioner 14,5 millioner 10,7 millioner 21,1 millioner 45,1 millioner 17,7 millioner 17,3 millioner 15,1 millioner 25,8 millioner 6,5 millioner 12,4 millioner 6,5 millioner 515,4 millioner Oslo politidistrikt lå tidligere inne som en egen post i Statsbudsjettet, og er vanskelig å ta med i sammenligningen. Oslo er derfor holdt utenfor. DISTRIKTENE FÅR MINDRE AV BUDSJETTKAKA HVA BETYR DETTE? Konsekvensene dette får for politidistriktene, kan være dramatiske. Politimestrenes frie midler er pengene som grovt sagt skal brukes til «alt annet», som for eksempel utstyr, sommervikarer og etterutdanning for ansatte. Kilder opplyser til Politiforum at dette betyr at den gamle og slitte politibilen som distriktet hadde planer om å bytte ut, kanskje må kjøre i ett år til. Det blir færre av de nye, sårt trengte hjelmene. Avhørsrommet står fortsatt tomt, fordi det ikke er penger til å kjøpe inn avhørsutstyret. Men fordi politimestrenes handlingsrom har blitt så sterkt redusert over så mange år, fører dette først og fremst til at distriktene må sjonglere med stillingene. Det blir mindre sjanse for sommerjobb til nyutdannede politifolk. Folk i permisjon, eller ansatte som slutter, blir kanskje ikke erstattet. Og hvis «uerstattelige» ansatte slutter, som for eksempel noen på operasjonssentralen, er de nødt til å bli erstattet - for eksempel ved at en etterforskerstilling flyttes. Dermed blir det en stilling mindre på etterforskning. Politiforum vet at det nå er krisestemning i flere av landets politidistrikter. Stramme budsjetter har blitt strammere, og politimestrene har store problemer med å få endene til å møtes. 10 % 17 % 2% 13 % Andre politidistrikter 2015 58 % 6% 1% 10 % Gå inn på Politiforum.no for å sjekke utviklingen i ditt distrikt. Der vil vi også følge opp med flere artikler om budsjettsituasjonen i politiet. Oslo politidistrikt 18 % 2003 65 % Særorganene: UP, Kripos, Økokrim, PDMT/ PFT/PIT Politidirektratet: PODs driftsbudsjett Annet: Blant annet NID, Namsfogden, sentrale prosjekter 36 POLITIREFORMEN BLIDE MINISTRE: Etter flere utsettelser kunne omsider justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) legge fram politireformen sammen med blant andre statsminister Erna Solberg (H). DETTE ER POLITIREFORMEN Den såkalte «Nærpolitireformen» er nå lagt fram. Nå skal den behandles i Stortinget, før iverksettelsen begynner ved nyttår. I februar la de tre partiene som har samarbeidet om politireformen, Høyre, Frp og Venstre, fram en avtale om ny reform for politiet. Og 6. mars la de fram den endelige Stortingsproposisjonen, et over hundre sider langt dokument, som staker ut omorganiseringen av norsk politi. Et av hovedpunktene er reduksjon i antall politidistrikter. Det skal også bli færre tjenestesteder. Hvilke lensmanns- og politikontorer som skal fjernes og hvilke som blir værende, vil bli avgjort av Politidirektoratet på bakgrunn av ulike kriterier. Disse kriteriene vil blant annet være responstidskravene, at tjenestestedet skal ha fleksibel åpningstider og at minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt skal ha maks 45 minutter til nærmeste tjenestested. Det er også POD som vil bestemme hvor distriktenes hovedsete og operasjonssentral skal ligge. Operasjonssentralene skal TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal bemannes av minst seks personer. FJERNER ENKELTE OPPGAVER Enkelte oppgaver vil fjernes fra politiet. Kriminalomsorgen skal ta seg av transport av varetektsfanger, mattilsynet eller kommunene skal ta over løse og farlige hunder. Hittegods og brukthandler blir også kommunenes ansvar. Helsemyndighetene skal ta over transport av psykisk syke, opplyser departementet. Samtidig beholder politiet de aller fleste oppgavene som ligger innenfor den sivile rettspleien. Om politiet skal fortsette å utstede pass skal vurderes nærmere. OPPRETTER POLITIKONTAKTER Det er imidlertid ventet at det kan ta tid før oppgaver overtas av kommunene. I politireformen skriver regjeringen at man må vente til kommunereformen er gjennomført. Sammenslåing av kommuner som følge av kommunereform vil tidligst skje fra 2018. Regjeringen vil også opprette såkalte politikontakter, enkeltpersoner på tjenestestedet som er kontaktpersoner mellom lokalsamfunnet og politiet. Dette er et tiltak som skal bidra til å ivareta lokal tilstedeværelse. Politiet skal også vurdere incentivordninger som kan bidra til at politifolk bosetter seg lokalt, som lønn og arbeidssted. Politireformen skal nå opp til komitébehandling på Stortinget. Deretter skal Stortinget fatte vedtak. Regjeringen jobber for at omlegging til de tolv nye distriktene kan skje fra 1. januar 2016, men det vil kunne ta noe tid blant annet fordi teknologiske tilpasninger må til, skriver departementet i politireformen. HER ER DET NYE POLITIKARTET 37 TRØNDELAG Befolkning Areal (km2) 41.254 Politiansatte 628,08 Sivile 255,87 Jurister Politi per 1000 innbygger ØST-FINNMARK NORD 445 785 47,05 1,41 1,41 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 16.700 forbrytelser og 8800 forseelser. Best politidekning Befolkning 208.205 Areal (km2) 50.291 Politiansatte 341,6 Sivile 145,2 Jurister 34,4 Politi per 1000 innbygger 1,64 1,64 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 7200 forbrytelser og 4800 forseelser. Befolkning 30 853 Areal (km2) 24.203 Politiansatte 112,4 78,3 Sivile 9,0 Jurister 3,64 Politi per 1000 innbygger 3,64 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 1300 forbrytelser og 1000 forseelser. MØRE OG ROMSDAL Befolkning 263 719 Areal (km2) 38.481 Politiansatte 327,99 Sivile 150,82 Jurister Politi per 1000 innbygger 24,16 1,24 1,24 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 6900 forbrytelser og 4900 forseelser. Dårligis-t polit ng dekni VEST Befolkning 35.542 Politiansatte 790,18 Sivile Jurister Politi per 1000 innbygger INNLANDET Størst areal Befolkning 383 960 577 376 Areal (km2) NORDLAND 362,08 65,64 241.682 38.481 Befolkning Areal (km2) Politiansatte 1,37 1,37 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 23.600 forbrytelser og 13.300 forseelser. 381,03 194,65 Sivile 52.590 Politiansatte 516,24 Sivile 239,48 Jurister 29,91 1,58 Jurister Politi per 1000 innbygger Areal (km2) 1,58 Flest politifolk Befolkning Areal (km2) Politiansatte ØST Befolkning Areal (km2) 647 676 Politiansatte 454 Sivile 1 776,4 Sivile 721,4 Jurister Jurister 127,5 Politi per 1000 innbygger Politi per 1000 innbygger 2,74 2,74 511 291 Areal (km2) SØR-ØST 293.806 Befolkning 12.446 Befolkning Areal (km2) Areal (km2) Politiansatte 692,7 Politiansatte 14.879 Politiansatte Sivile 309,0 Sivile 410,8 Jurister 66,2 Jurister 1,35 Politi per 1000 innbygger Politi per 1000 innbygger Kilder: SSB, Vegdirektoratet og Politidirektoratet. Antallet politiansatte, jurister og sivile i de nye distriktene, er beregnet ut ifra 2015-tall for dagens politidistrikter. AGDER Befolkning 1,35 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 23.300 forbrytelser og 10.500 forseelser. 691 841 8806 1 033,5 506,1 92,6 1,49 1,49 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 31.400 forbrytelser og 17.100 forseelser. Registrert kriminalitet i 2014: ca. 55.600 forbrytelser og 19.000 forseelser. ROGALAND 1,34 1,34 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 12.700 forbrytelser og 8500 forseelser. nalitet i 2014: Registrert krimi telser og 5200 ca. 8300 forbry forseelser. OSLO 38,20 Politi per 1000 innbygger 159,7 34,0 1,41,40 0 Registrert kriminalitet i 2014 : ca. 15.500 forbr ytelser og 7800 forseelser. Flest innbyggere 869 608 32.725 1 191,12 Sivile 531,66 Jurister 121,42 Politi per 1000 innbygger 1,37 1,37 Registrert kriminalitet i 2014: ca. 38.500 forbrytelser og 18.600 forseelser. 38 POLITIREFORMEN – MÅ IKKE FORHÅNDSBE VERDIEN AV EFFEKTIVISE Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund (PF), er fornøyd med å ha påvirket resultatet i den framlagte politireformen. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Thomas Haugersveen PF -lederen gir den fremlagte stortingsproposisjonen fra Regjeringen om politireformen terningkast fire. – Jeg ga den en slik karakter fordi den tar intensjonene fra hva publikum ønsker seg, og det PF ønsker seg, med i det videre arbeidet, sier Bolstad. Han er fornøyd med at Regjeringen i samarbeid med Venstre vektlegger nærpoliti og tilstedeværelse, og at forslaget som nå er fremlagt er tydelig på at det skal være politi der folk bor. – I det legger jeg at det ikke skal komme politi der folk bor, det skal være politi der folk bor. Jeg er glad for at vi har fått bekreftet at politiet skal være tett på samfunnet, og at samarbeidet i hver kommune gjennom Politiråd og samordning av lokale tiltak (SLT) skal bestå, dette er elementer som er viktig i det forebyggende arbeidet, sier Bolstad. Han er samtidig tilfreds med at dokumentet som nå er lagt frem for Stortinget setter personalpolitikk i sammenheng med å rekruttere og beholde gode medarbeidere, og at politiet som arbeidsgiver oppfordres til å bruke incentiver for å beholde gode folk. Bolstad trekker også frem som positivt at det meste av politiets sivile oppgaver foreslås beholdt i politiet. – Jeg er også glad for fokuset på god ledelse der hvor oppgavene skal løses, og at grunnpilarer for ledelse i etaten skal være åpenhet, læring og utvikling, sier han. og det betyr at vår linje i større grad har fått aksept, sier Bolstad. Han er blant annet tilfreds på at det fokuseres på etterforskningsfaget. PF har brukt ressurser på å fremforhandle en omstillingsavtale for sine medlemmer. – Vi ser at noen av våre medlemmer blir berørt av politireformen ved at de enten må bytte arbeidsinnhold eller geografisk arbeidssted, sier Bolstad. Po l i t i d i re k to ra te t (POD) har i samarbeid med blant annet PF arrangert samlinger over hele landet der det har vært fokusert på å få en felles forståelse for hvordan regelverket for omstilling skal forstås. – I PF har vi folk som er gode på omstilling, og vi har brukt godt med ressurser for å dyktiggjøre våre lokallagsledere på dette. I tillegg har vi i samarbeid med POD etablert en egen «hotline» som skal håndtere oppdukkende spørsmål, så jeg mener Det skal være politi der folk bor. – HAR LYTTET TIL PF Analytikere i PF har sett på hva politianalysen ga av råd, og rådene PF ga regjeringen. – Det vi ser, er at det som står i proposisjonen ligner mer på det PF spilte inn, enn de rådene som fremkom i politianalysen. Det betyr at våre innspill har blitt lyttet til, vi er godt forberedt på de endringene som kommer. Her skal vi være på ballen, og vi skal være en kunnskapsbase for våre medlemmer på dette, sier Bolstad. MÅ HA OMSTILLINGSMIDLER Bolstad forventer nå at regjeringen lar det følge med omstillingsmidler til neste år når reformen etter planen skal igangsettes. – Justisministeren har sagt at det er helt vesentlig for å lykkes med reformen at våre medlemmer spiller positivt på lag. Da må vi på vår side forvente regjeringen bidrar slik at produksjonen ute i politiet ikke synker mens omstillingene pågår. Regjeringen inviterer nå Stortinget til å gjøre en stor endring med politiet, sier han. Det er viktig at tjenesteproduksjonen ikke rammes, understreker PF-lederen. – Når en del skal bytte arbeid, lære seg nye arbeidsoppgaver eller skifte tjenestested er det forutsigbart at produksjonen vil falle. Dette må kompenseres med omstillingsmidler, der politidistriktene får anledning til å ansette ekstramannskaper 39 ESTEMME ERING JOVIAL TONE: PF-leder Sigve Bolstad forventer at justisminister Anders Anundsen (Frp) bidrar med mer enn en kopp kaffe for å få politireformen til å lykkes. KOMMENTAR AV: OLE MARTIN MORTVEDT Redaktør Polififorum Politireformen – et kostbart eksperiment Regjeringen ønsker nå å endre politiet til å bli bedre. Intensjonen er god. Men virkemidlene er omstridte. P en periode. Og vi vet at noen vil få lengre arbeidsvei. Der vil omstillingsavtalen bestemme at arbeidstakere skal få dekket faktiske merutgifter av arbeidsgiver. Det er klart at det kommer noen utgifter som følge av dette, sier Bolstad. Og mer vil komme. Merverdiprogrammet, ny Politihøgskole, nytt beredskapssenter og flere politihelikoptre vil koste cirka 15 milliarder. Og da er ikke bemanningsøkningen til to politi per 1000 innbyggere engang tatt med. Bolstad påpeker at det i tilknytning til reformen er synliggjort besparelser på 405 millioner. – Vi advarer på det sterkeste at man forhåndsbestemmer hva en eventuell effektivisering innebærer i kroner og øre. Ute i politidistriktene blir slike udokumenterte besparelser oppfattes mer som en provokasjon når de blir trukket fra budsjettene, uten at politidistriktene er tatt med på råd. For mange fremstår disse beregningen som en ren papirgevinst, sier Bolstad. olitidirektoratets (POD) prosjektleder for politireformen Håkon Skulstad er åpen på at det vil være en produksjonsnedgang i politiet i forbindelse med omorganiseringen. 11.000 politiansatte får ny sjef, de må lære seg ny teknologi og mange får nye oppgaver, kanskje på et nytt arbeidssted. Spådommen om store kostnader støttes av professor Stig O. Johannessen som advarer mot uante, store kostnader knyttet til en forventet produksjonsnedgang i fem til ti år. Ingen vet riktig hvor mye dette vil koste. Etter at Dansk politi avsluttet gjennomføringen av sin reform i 2011, erklærte rikspolitisjefen at reformen hadde ført at det operative politiarbeidet var styrket med 800 årsverk. Uten at det var kommet nye til. Men til tross for at den danske rikspolitisjefen mente å kunne dokumentere en kraftig effektivisering, kunne bladet Dansk Politi i 2013 vise undersøkelser som fortalte at innbyggerne så politiet ute på patrulje halvparten så mye som før reformen. – Intensjonen med politireformen var å skape et mer synlig politi, men det har vi ikke fått, sa Dansk Folkepartis leder Peter Skaarup. – Vi er meget skuffet, for hele årsaken til at vi stemte ja, var at vi skulle få et mer tilgjengelig politi, sa tidligere rettsordfører Karen Hækkerup. Da norsk politi gjennomførte forrige politireform i 2000, oppga daværende statsminister Jens Stolten- berg at reformen hadde effektivisert politiet med 400 årsverk, og la dette inn som en del av neste års budsjett – politiet hadde på papiret fått 400 årsverk av regjeringen, uten at noen så snurten av de 400 ute blant folk. Siden den gang har det stadig blitt færre politiansatte på lensmannskontor og ordensavdelingene. Et politisk mantra er at politiet skal bli mer kunnskapsstyrt. Vi ser at forskning på omfattende endringsprosesser i komplekse organisasjoner viser store kostnader. Erfaringene fra den danske politireformen og den forrige norske politireformen tilsier det samme. Noen og enhver kan undres over hvilken kunnskap som ligger til grunn for troen på at en total omlegging av norsk politi vil gjøre politiet enda bedre? Det er lett å være enig i at politiet bør bli bedre, men man er ikke nødvendigvis motstander av at politiet skal bli bedre, selv om man er kritisk til det som nå er foreslått. Det er verdt å ta med seg at norsk politi har en tillit ute i befolkningen som i verdensmålestokk er høy - med dagens organisering. Vi ser at regjeringen vil kaste politiet ut i noe som ingen riktig vet resultatet av. Det kan bli et kostbart eksperiment. I stedet kunne regjeringen først ha sørget for å gjennomføre målet om to politi per 1000 innbyggere. Mye av kritikken mot politiet ville trolig stilnet, om dette målet var oppfylt. Men det hadde kostet penger og gitt politiske forpliktelser. Reformen settes i gang uten at det bevilges en krone ekstra. Vi ser at regjeringen vil kaste politiet ut i noe som ingen riktig vet resultatet av. 40 UTSTYR TESTBETJENT: Politibetjent Kjersti Linnerud Olsen på Gjøvik skal prøve tre av jakkekonseptene og gi tilbakemelding på hva hun synes. NYE JAKKER PÅ UTPR Skinnjakka skal erstattes. Nå testes ni forslag ute i distriktene. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal P olitibetjent Kjersti Linnerud Olsen på Gjøvik tar på seg noe som ligner en tynn dunjakke. Og utenpå der igjen en skalljakke. To jakker på én gang. – Det kan kanskje bli litt mye med begge jakkene inne i patruljebilen, men hvis man står ute i ruskevær kan jo skalljakka ta unna for litt vær og vind, tenker Olsen. Hun er en av mange politifolk i distriktene som nå prøver ut ulike forslag til nye T2-jakker. Jakkene skal erstatte dagens skinnjakke. Ni jakkekonsepter prøves ut i distriktene i løpet av et halvt år. På Gjøvik politistasjon prøver tre av politibetjentene tre ulike jakkekonsepter på tur. – Jeg skal prøve denne i to måneder, og så bytter vi. Deretter gir vi poeng for hva vi synes, forteller Olsen. Jakkenes egenskaper i vann, vind og ulike temperaturer skal evalueres. Det samme skal funksjoner som krager, hette og åpning, samt løsninger for samband, verneutstyr og praktiske detaljer. Et annet konsept som er på utprøving på stasjonen består av enda en jakke – to- talt tre deler. En softshelljakke, en fleecejakke og en skalljakke. Denne skal Olsen prøve senere. I 14 DISTRIKTER Rune Andersen, politiinspektør i Politidirektoratet, forteller at engasjementet ute i etaten har vært enormt. – Politiets Fellestjenester har dessverre måtte si nei til flere som ønsker å delta i testen. Antallet var avhengig av antall tilbud som kom inn i konkurransen, sier Andersen. Han forklarer at testteam på tre og tre, slik som på Gjøvik, nå prøver tre jakker Jeg skal prøve jakka i to måneder. Deretter gir vi poeng. 41 GODE SAMMEN: Her er to av forslagene som prøves ute i distriktene. De er begge deler av jakkekonsepter som består av flere jakker som kan brukes sammen. RØVING hver som de rullerer på. Ingen team har GLAD FOR Å FÅ PÅVIRKE lik sammensetning av jakker. På jakkene Olsen nå prøver i tjeneste på Totalt er det rundt 120 tjenesteperso- Gjøvik har hun midlertidig uniformering. ner som deltar i Testjakkene har testen i 14 distrikikke permanent ter. Formålet er å etatsprof ilering, involvere brukerne men i stedet en på en god måte, og hurtiguniformedet er videre viktig ringsvest og speå avdekke klimasiallagde ermlets tiske og geograsom skal brukes fiske utfordringer under test. Dette og se hvordan jaker midlertidige kene dekker ulike løsninger i testpeKjersti Linnerud Olsen behov innen ulik rioden som er godtjeneste, forklarer kjent av Justis- og Andersen. beredskapsdeparAndre steder i landet prøves jakkene tementet, opplyser Andersen i POD. også av UEH-mannskaper og av hundeføPolitibetjent Olsen trekker blant annet rere. fram festene til samband på de to jakke- Det er viktig med utprøving og fint at vi kan være med å påvirke. Jeg er sikker på at man kommer fram til en bra jakke til slutt. konseptene hun viser fram som forskjellige. Sambandet henger og slenger litt på brystet på den ene. – Det er mange egenskaper og funksjoner som skal fungere på én jakke, sier hun. Skjemaene hun fyller ut med evaluering av jakkene skal etterhvert sendes inn til Politiets Fellestjenester. Målet er at et jakkekonsept skal velges og være i bruk i politiet høsten 2016. Olsen synes det er fint at politifolks vurdering er med i avgjørelsen. – Det er viktig med utprøving og fint at vi kan være med å påvirke. Jeg er sikker på at man kommer fram til en bra jakke til slutt, forteller Olsen. 42 Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 37 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet. Sysselmannen på Svalbard har fra månedsskiftet august/september 2015 ledig åremålsstilling som FØRSTEKONSULENT Åremålsstillingen er for tiden plassert i politiavdelingen. Stillingen er for to år med adgang til å søke tre års, og ytterligere ett års forlengelse. Tiltredelse etter nærmere avtale. Arbeidsoppgaver UÊ i >`}Ê>ÛÊÕÌi`}ÃÃ>iÀ]ÊÕ`iÀÌÊÛÃÕÃ>iÀ UÊ -ÛÊÀiÌÌëiiÊ«FÊ}ÀÕ«>iÌ]ÊÕ`iÀÌÊÃiÀiÌCÀvÕÃÊÊ vÀÃÀF`iÌÊ UÊ iÌi}Ê>ÛÊi«ÃÌÌÌ>ÊÊ«ÌiÌÃÊiÌÌ UÊ -ÌÀ>vviÃ>Ã>ÀLi`\ÊÀi}ÃÌÀiÀ}ÊÊ-/,-Ê}ÊÆÊÀi}ÃÌÀiÀ}Ê>ÛÊ iÊ>i`iÃiÀÊ}ÊÌ«ÃÊ«FÊ-ÞÃÃi>iÃÊiÌÌÃ`iÆÊ vÀÞiÃiÀÆÊ>ÛÃÕÌ}Ê}Ê>ÀÛiÀ}Ê>ÛÊÃÌÀ>vviÃ>iÀ UÊ i >`}Ê>ÛÊé>`iÀÊÊÃiiLiÛ}ÊvÀÊiiÌ>i`}]Ê Û°Ê UÊ i >`}Ê>ÛÊé>`iÀÊÊiiÊ>ÛÊÛF«i UÊ `ÀiÊ>ÀLi`ë«}>ÛiÀÊ>ÊLÊÌ`iÌÊ>ÛÊ>Û`i}Ãi`iÀ Kvalifikasjoner Det kreves UÊ ÕÊÌÀiFÀ}ÊÛ`iÀi}Fi`iÊÃi UÊ `iÊviÀ`} iÌiÀÊÊLÀÕÊ>ÛÊ`>Ì>ÛiÀÌ©ÞÊ UÊ ,iiÛ>ÌÊiÀv>À}ÊvÀ>ÊiÌÌÊiiÀÊviÀiÊ>ÛÊÃÌ}iÃÊ>ÀLi`ÃÀF`iÀ UÊ iÃ>«ÊÌÊ«ÌÊ}ÊiÃ>ÃiÌ>Ìi UÊ iÃ>«ÊÌÊ«ÌiÌÃÊ`>Ì>ÃÞÃÌiiÀÊ UÊ `iÊi}iÃÕÃ>«iÀ]ÊÕÌ}Ê}ÊÃÀvÌ} Ønskede kvalifikasjoner UÊ iÃ>«ÊÌÊÕÌi`}ÃviÌiÌ UÊ iÃ>«ÊÌÊ`>Ì>ÃÞÃÌiiÌÊ ",6UÊ iÃ>«ÊÌÊ`>Ì>ÃÞÃÌiiÌÊ- UÊ iÃ>«ÊÌÊ«ÌiÌÃÊLÀÕÊ>ÛÊÀi}ÃÌÀiÀ}ÃÃiÌiÀÊÛi`Ê iÃÌÀ>À`CÀiÊ i`iÃiÀ]ÊÕ`iÀÌÊiÃ>«ÊÌÊÃ>ÃÌiÀÊÛÛi`Ê ,i}ÃÌÀ>ÌÊ,® UÊ iÃ>«ÊÌÊ-Û>L>À` Personlige egenskaper 6ÊéiÀÊiÌÌiÀÊiÊi`>ÀLi`iÀÊÃÊ>ÀLi`iÀÊÃiÛÃÌi`}Ê}ÊÃÞÃÌi>ÌÃ]Ê iÀÊÃiÀÛViÃÌÌÊ}ÊviÃLi]Ê}Ê >ÀÊ}`iÊÃ>>ÀLi`Ãi}iÃ>«iÀ°Ê *iÀÃ}Êi}iÌ iÌÊÛÊLÊÛiÌ>}Ì°ÊiÌÊÀiÛiÃÊ«iÌÌvÀÊÛ>`i]Êv°Ê«ÌÛiÊ ÅÊ£n° Vi tilbyr UÊ -Ì}iÊiÀÊ«>ÃÃiÀÌÊÃÊv©ÀÃÌiÃÕiÌÊÊÃÌ}Ã`iÊ£{än]Ê}Ê ÛÊiÌÌiÀÊiÊÃ>iÌÊÛÕÀ`iÀ}Ê>ÛÊ`iÊÌÃ>ÌÌiÃÊÛ>v>ÃiÀÊLÊ ©iÌÊivÀÊ©ÃÌÀÊ{nqxÈÊÊ-Ì>ÌiÃÊ©ÃÀi}Õ>ÌÛÊÊÊ vÀÊÌ`iÊ{£ÈÊÓääq{Ç{ÊxääÊÀiÀÊ«iÀÊFÀ®°ÊÊ UÊ *>ÀÌi}}Ê«FÊvÀÊÌ`iÊÎÓÊäääÊÀiÀÊ«iÀÊFÀÊ UÊ ÀÊL}]ÊÌÊ}ÊvÀ>ÌÀi`iÃiÃÀiÃiÊ}ÊviÀiÀiÃiÀÊiÌÌiÀÊ}i`i`iÊ Ài}Õ>ÌÛÊ UÊ -Û>L>À`Ã>ÌÌ]ÊviÌÀÞ}`>Û}vÌÊ}Ê«iÃÃÃÕ``ÊÌÊ-Ì>ÌiÃÊ «iÃÃ>ÃÃiÊÕÌ}©ÀÊÌÊÃ>iÊ£n]Ó¯ Kontaktinformasjon Ê-Ì>À iÃCÌiÀÊ ÃÞÃÃi>ÃÛiÀLiÌiÌÊ ÛÊ/ÀÊ-LiÀ}Ê v©ÀÃÌiÃÕiÌÊ Ê ³{ÇÊÇÊäÓÊ{ÎÊä{ ³{ÇÊÇÊäÓÊ{ÎÊ£{Ê iÀÊvÀ>ÃÊÊ-ÞÃÃi>iÊ«FÊ-Û>L>À`ÊviÃÊ«FÊÜÜÜ° ÃÞÃÃi>i°°Ê -©>`ÊÃi`iÃÊiiÌÀÃÊ«FÊÜÜÜ°ÃÞÃÃi>i°°Ê«Ê>ÛÊ>ÌÌiÃÌiÀÊ }ÊÛÌiFÊi`LÀ}iÃÊÛi`ÊiÌÊiÛiÌÕiÌÊÌiÀÛÕ°Ê6Ê}©ÀÊ««iÀÃÊ «FÊ>ÌÊ««ÞÃ}iÀÊÊéiÀiÊ>ÊLÊvviÌ}}ÀÌÊÃiÛÊÊéiÀÊ >ÀÊ Li`ÌÊÊiÊFÊLÊ««v©ÀÌÊ«FÊéiÀÃÌi]Êv°ÊvviÌi}Û>ÊÅÊÓx°Ê-©iÀÊÛÊÊ ÌviiÊLÊÛÊÊÌviiÊvÀ F`ÃÛ>ÀÃiÃÊÊ`iÌÌi° Søknadsfrist: 30.mars 2015 Politioverbetjent / operativ analytiker Vi har en fast stilling ledig som politioverbetjent / operativ analytiker på Analyseteamet ved Enheten for finansiell etterretning (EFE). EFE mottar, analyserer og videreformidler finansiell informasjon tilknyttet mulig hvitvasking, finansiering av terrorisme og profittmotivert kriminalitet. EFE er Norges kompetansesenter innenfor dette området og har et vidt samarbeid med øvrige politiorganer, kontrolletater og internasjonale etterretningsmiljøer og organisasjoner. For full kunngjøring, se okokrim.no eller politijobb.no. Kontaktperson: Teamleder Merete Klingenberg, tlf. 23 29 10 00. Søknadsfrist: 29.03.2015 www.okokrim.no POLITIFORUM 1 8 . 0 2 . 2 0 1 5 | L Ø S S A L G K R 6 5 , - | N R 0 2 HANNENE DEN ENSOMME VARSLEREN I ett år har Robin Schaefer vært ukjente varsleren i Monika-sakeden n. Dette er hans historie. PF0215_001_forside.indd 2 DE BESTE SØKERNE LESER POLITIFORUM Sett inn din stillingsannonse her... ...og du når ut til 97 prosent av politiutdannet personell. Kontakt markedskonsulent Heidi Bjørkedal [email protected] Fast stiling som avsnittsleder ved Kriminalteknisk avsnitt – Seksjon for organisert kriminalitet Politiets viktigste oppgaver er å sikre befolkningnens trygghet og å bekjempe kriminaliteten. Oslo politidistrikt er landets største med nærmere 2600 medarbeidere. Politidistriktet har flere landsomfattende oppgaver, blant annet som hovestadpoliti. Vår visjon er å gjøre Oslo til verdens tryggeste hovedstad. Vi ønsker å være et ansvarlig, åpent og ærlig politi for alle. Et viktig personalpolitisk mål er å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer med miniorietsbakgrunn. For mer informasjon, se www.politi.no Krimteknisk avsnitt er ett av seks avsnitt ved Seksjonen for organisert kriminalitet med stor grad av spisskompetanse på sitt fagfelt. Avsnittet har stort fagmiljø med ca 30 medarbeidere. Seksjonen er Oslo politidistrikts spydspiss i kampen mot alvorlig, organisert kriminalitet. Ved seksjonen etterforskes og iretteføres saker som bl.a. gjelder grov narkotikakriminalitet, gjengkriminalitet, grove ran og menneskehandel. Mange av sakene som etterforskes ved seksjonen er av stort omfang, komplekse og krevende. Seksjonen har ansvaret for bruken av særskilte etterforskningsmetoder og har nasjonalt bistandsansvar for flere av disse metodene. Som medarbeider i politiet kjennetegnes du som modig og helthetsorientert, du viser respekt og er tett på. I vår vurdering av kandidater vil vi også vektlegge disse verdiene. Som leder skal du i tillegg sette retning og drive endring, motivere og utvikle medarbeidere og skape resultater i samhandling med andre. Kvinner oppfordres til å søke. Arbeidsoppgaver â Daglig ledelse av avsnittet â Ansvar for resultater, fag, økonomi, og personell ved avsnittet innenfor tildelt myndighet. â Holde seksjonssjefen løpende orientert om avsnittets arbeid. â Delta aktiv i ledergruppens arbeid. â Instruksjons og foredragsvirksomhet – delta på møter internt/ eksternt/nasjonalt og internasjonalt â â â Kvalifikasjoner â Bestått grunnutdanning fra politi(høg)skolen â Ønskelig med lederutdanning â Må ha bred arbeidserfaring og erfaring som leder â Ønskelig med erfaring fra nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid â Kunnskap om arbeid med helse, miljø og sikkerhet God skriftlig og muntlig formuleringsevne Ønskelig med gode engelskkunnskaper Personlige egenskaper â Personlig egnethet som leder â God kommunikasjons- og samhandlingsevne â God gjennomføringsevne og helhetsforståelse â Plettfri vandel (uttømmende politiattest vil bli innhentet) Må kunne sikkerhetsklareres som «Hemmelig» Vi tilbyr â Politioverbetjent i SKO 0287 ltr 72-75 â Fleksitid â Utfordrende og interessante arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø Kontaktinfo: Einar H. Aas politiinspektør/seksjonssjef tlf. (+47) 22 66 93 17 Søknadsfrist 12.04.2015 PF0115_Mars.indd 3 10.03.15 11.25 JURIDISKE RÅDGIVERE I løpet av de neste årene vil Norge få et bedre og mer moderne politi. Politireformen innebærer store og gjennomgripende endringer. Utviklingen av Politiets Fellestjenester er et tidlig og viktig skritt i reformarbeidet. Flere og nye tjenester er tenkt lagt til Politiets Fellestjenester og dette skal bidra til å frigjøre ressurser i politidistrikt og særorgan slik at de får mer kraft til de operative politioppgavene. Juridisk avdeling består av 12 jurister med høy fagkompetanse. Avdelingens juridiske arbeidsoppgaver er for uten generell juridisk rådgivning innrettet med spesialistkompetanse knyttet til anskaffelser og kontraktsforhold. Politiets Fellestjenester betjener hele politietaten Juridisk rådgiver EBA - fast Arbeidsoppgaver er blant annet: Konkurransegjennomføring og kontraktsinngåelse ved innleie av eksisterende og nye lokaler Anskaffelser og kontraktsforhold knyttet til tilhørende fagområder innen EBA Erfaring innen fagområdene eiendom, bygg og anlegg. leiekontrakter og kjennskap til Norsk Standard innen relevante områder Juridisk rådgiver IKT - vikariat Arbeidsoppgaver vil blant annet være: Juridisk rådgivning i anskaffelsesprosesser og kontraktsforhold Generell kontraktsrettslig bistand Relevant juridisk erfaring innen anskaffelser og kontraktsrett generelt og IKT relaterte anskaffelser spesielt For fullstendig utlysningstekst se politijobb.no/Politiets fellestjenester POLITIETS FELLESTJENESTER Søknadsfrist 20.mars 2015 SE DET STORE BILDET Jobber du med etterretning i Politiet? Ønsker du å utvide din etterretningsfaglige horisont? Forsvarets etterretningshøgskole tilbyr et påbygningsstudium til Bachelor i etterretning. DU FÅR: t &OTUVEFOUHSVQQFTBNNFOTBUUBWFSGBSFOUFUUFSSFUOJOHT QFSTPOFMMGSBIFMFFUUFSSFUOJOHTNJMKFUJ/PSHF t &UGMFLTJCFMUPHTBNMJOHTCBTFSUTUVEJFTPNNUFSEJOIFLUJTLF BSCFJETPHUKFOFTUFTJUVBTKPO t &OUFUUPQQGMHJOHGSBOBTKPOBMFPHJOUFSOBTKPOBMFMSFLSFGUFS NFEUJMISJHIFUJPHFSGBSJOHGSBFUUFSSFUOJOHTQSPGFTKPOFO 4LFSFO NÌ IB BWMBHU TUVEJFQPFOH GSB BOESF IZTLPMFS VOJWFSTJUFUFSTPNJOOQBTTFTJ&UUFSSFUOJOHTIHTLPMFOTTUVEJF QPFOHT QÌCZHOJOHTTUVEJVN 4LFSFO NÌ PHTÌ IB NJOTU TFLT ÌST SFMFWBOUBSCFJETFSGBSJOHTBNUWSFBOCFGBMUBWFHFOBSCFJETHJWFS %FTJHOPHGPUP'PSTWBSFUTNFEJFTFOUFSSFG -FTNFSPNQÌCZHOJOHTTUVEJFUQÌGPSTWBSFUOPGFI Søknadsfrist 15. april 46 KRONIKK AV: ARNE JOHANNESSEN Regionlensmann i Sogndal Sentraliseringsreform i po Vert det betre sivil beredskap i Sogn og Fjordane ved å flytta politiet sin operasjonssentral og alarmsentralen for brann- og redning til Bergen? V ert det betre nærpoliti ved å leggja ned 10-15 lensmannskontor i Sogn og Fjordane? Eller vert det betre etterforsking i Sogn og Fjordane ved samanslåing med Hordaland, eller kanskje det er kulturen som skal betrast ved ein fusjon? Dette er dei grunnleggande spørsmåla ein må stilla seg til den nye politireforma, som vert forsøkt presentert som «nærpolitireforma». Eg har verkeleg «saumfart» avtalen mellom regjeringspartia og Venstre for å finna gode svar på desse overordna spørsmåla. Men eg må berre innrømma at eg ikkje finn mykje som styrkar meg i trua på at reforma vil styrka politiet på dei viktigaste områda. Sjølvsagt er det mykje interessant og spennande i dette dokumentet, særleg ut frå ein politifagleg ståstad. Men eg tvilar framleis på at distriktspolitiet vert vinnaren. Dei store vert større og dei små vert mindre - eg håpar at eg tek feil. VERDIEN AV LOKALKUNNSKAP Det har vore mykje debatt om dei små lensmannskontora har ein verdi. Etter min vurdering, er det ein sterk undervurdering av verdien av å ha eit lokalt lensmannskontor i tilnærma kvar kommune. Verdien av lokalkunnskap, om geografi, om folk, samarbeidspartar og dei kriminelle miljø må ikkje undervurderast. Nærleik og kunnskap fører også til lettare tilgang på tips og informasjon. Politiet er i mange samanhengar heilt avhengige av tips og innspel. For å få det må lokalsamfunnet ha tillit til sitt politi. Me veit også at kjennskap til sitt politi fører til betre tilgang på tips. Ved ein kraftig sentralisering, vil ein over tid mista verdien av at det bur politifolk i dei fleste kommunar. Ved nytilsettingar vil det naturleg føra til at mange vil busetja seg i nærleiken av kontoret. Faren ved dette ser nok regjeringa, sidan dei vil innføra såkalla «kompenserande tiltak». Dei vil ha eit prosjekt med «bulyst». Det skal visst nok bety positive verkemiddel for å få politifolk til å bu i ein kommune utan eige lensmannskontor. Dette sikrar me i dag ved den desentraliserte strukturen. Eg ser også at ein del av «revolusjonen» for «framtida sitt nærpoliti» skal vera at alle kommunar skal få sitt «områdepoliti», dette også for å kompensera ved bortfall av lokalt lensmannskontor. For det «lokale områdepolitiet» har me i dag. Nesten kvar kommune har opptil fleire «områdepoliti». Det er merkeleg å lesa at ein først skal bryta opp velkjente og velfungerande strukturar, så skal ein etterpå kompensera negative effektar med «ulike smarte tiltak». Dette verkar ikkje særleg truverdig. STYRK DET VI HAR Ein burde heller satsa på å styrka nærpolitiet ved å styrka dei strukturane me har. Det er heilt sikkert rom for små justeringar på struktur, men ein må i hovudsak styrka lensmannskontora. Dei har i fleire år vorte nedprioritert i høve til ressursveksten som sterke sentrale fagmiljø har fått. Det viktigaste for folk sin tryggleik i kvardagen, er eit velfungerande nærpoliti (les: lensmannskontor) som både har god responskvalitet når ting skjer og har eit godt førebyggjande arbeid i lokalsamfunnet og ikkje minst velfungerande etterforsking. Ein må sjølvsagt byggja vidare på at ein har velfungerande fagmiljø som støttar lensmannskontora ved behov og i krevjande saker. Politiet treng meir utvikling av spisskompetanse og fagmiljø på mange områder, og det kan ein ikkje ha overalt. Politidistrikt strukturen har fått mykje merksemd, også frå politianalyseutvalet. Ein av dei sterkaste føringane frå politianalyseutvalet var å skapa mest mogleg like politidistrikt. Difor enda dei på seks politiregionar. Dei hadde knapt ein vurdering av Fylkesmodellen, analysen nytta kun 8-10 linjer på den, og konkluderte med at den ikkje ville verta «robust» nok. 22. juli-kommisjonen var svært oppteken av å styrka den sivile beredskapen og samhandlinga mellom dei ulike aktørane som politi, brann/redning, Fylkesmannen, Sivilforsvaret, Heimevernet, helse og frivillige aktørar. Mange av desse aktørane har per i dag ein tilnærma fylkesorganisering. Dersom ein organiserar politiet etter fylkesmodellen vil ein redusera talet på politidistrikt med ni frå i dag. Ein vil med små organisatoriske grep få lik organisering med andre viktige samarbeidsaktørar. Det som er lagt fram frå regjeringa og Venstre, styrkar argumenta for fylkesmodellen i høve til det opprinnelege med seks regionar. No endar ein med organisering som skapar større skilnad mellom politidistrikta enn me har i dag. (ein går i motsatt retning i høve til intensjonane) Eit av dei minste politidistrikta , Øst-Finnmark, står framleis igjen åleina, men burde blitt slått saman til eit distrikt for heile Finnmark. Me vil få fleire fylkespolitidistrikt, som Nordland, Ein kan ikkje laga ein politistruktur som kun er tilpassa dei store hendingane. 47 olitiet UTVIKLINGEN I ENKELTE POLITIDISTRIKTER Vest-Finnmark Øst-Finnmark Helgeland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Telemark Østfold Oslo Tilsatte Tilsatte 2011 2014 129 150 185 183 887 684 390 553 2465 145 199 193 206 1017 781 394 639 2625 Møre og Romsdal og Rogaland (for ein bør legga Sunnhordaland til Hordaland politidistrikt). Det har vore ein stor auke på antal tilsette i politiet dei siste 3-4 åra. Dei store har vorte større og dei små har hatt lite vekst, men gjennomgåande leverer dei små distrikta best resultat. Byråkratiet har hatt gode vekstvilkår dei siste åra. Politidirektoratet har auka bemanninga frå 160 tilsatte i 2011 til 250 i 2014. Politiet sin utlendingseining (PU) har gått frå 434 til 614 stillingar i same perioden. KVA TRENG POLITIET? Mindre fokus på struktur – meir på leiarrolla, kultur og samhandling. Ein endrar ikkje det som ikkje fungera godt nok i dag med strukturendringar. Trua på at berre det vert stort nok, så er «alle problema løyst», er fullstendig feil. Sjå på tala i tabellen. Dei store har hatt svært stor ressursvekst, men leverar gjennomgåande dårlegare resultat. Ein treng fokus på kompetanseutvikling innanfor fleire spesialområder. Dei mindre einingane må og få ta del i spesialiseringa. Ein treng avbyråkratisering. Flytt fokus frå administrasjon til fystelinjetenesta. Veksten framover må koma i fystelinja ut mot publikum. Meir rom for lokale løysingar som er tilpassa lokalsamfunna sine utfordringar, no går det mot meir og meir sentral styring. Det førebyggjande må ut frå festtalar til handling som hovudstrategi for politiet sitt arbeid. Det hastar med å innføra målekriteriar for det førebyggjande arbeidet (det er over 10 år sidan Stortinget sa det skulle innførast, framleis ligg det i ei skuff i Politi- Oppklaringer 2014 Saksbehhandling 2014 I prosent Antall dagar 49% 66,3% 48,7 % 55,1% 37,9% 39,4% 41% 43,1% 26,9% 150 98,9 106,4 112 139,1 177,7 161 144,7 96,9 direktoratet). Dei mindre distrikta må styrkast med fleire tilsette, det hastar for å kunna ha tilfredsstillande beredskap, samstundes som etterforskinga må styrkast med fleire spesialfunksjonar/kompetanse. Politiet må utvikla betre strategiar for samhandling med lokalsamfunna i eit førebyggjande perspektiv. Det er ikkje nok å ha politiråd på papiret. Ein del oppgåver bør fjernast frå politiet, som naturskjøn og transport av fangar. Det går alt for mykje viktig politikraft bort i transportar til framstillingar av innsette. Det må kriminalomsorga overta fullt og heilt. Få meir fokus på «folk i strukturane» enn på strukturane. Det er dei gode leiarane og dei kompetente medarbeidarane som utgjer ein skilnad, ikkje strukturane/firkantane. Teknologiløft må ha høg prioritet. Det hastar. Auken på politifolk må nå heile landet. No veks skilnaden år for år, men mange av dei små leverar best resultat. Mitt håp er at Stortinget og regjeringa klarar å fatta vedtak som sikrar eit velfungerande politi for framtida sine utfordringar. Då må me ikkje fjerna oss frå publikum. Ein må ha eit politi som er tilstade i små og store lokalsamfunn, og som taklar dei små kvardagslege hendingane som er viktige for folk og sjølvsagt dei store hendingane. Ein kan ikkje laga ein politistruktur som kun er tilpassa dei store hendingane. Det er råd å ha to tankar i hovudet på ein gong. Min store frykt er at ein kastar over bord mykje av det som har fungert godt i sin iver etter å endra det som ikkje har fungert. Håpar at eg tek feil… 48 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. ATB: På jobb, eller… ARBEIDSTID AV: JAN B. SKRØPPA POLITIOVERBETJENT SOGN OG FJORDANE PD K var er pappa», lurer ungane på. Når mor svarer: «Han er på arbeid, og kjem heim etter at de har lagt dykk», så er dette ein sanning med visse modifikasjonar. Rett nok er far på jobb, slik både han og mange andre ser på det, men ikkje arbeidsgjevar. For i følgje arbeidsgjevar så er arbeidstida over, for oppdraget med å undersøke åstaden X antal mil frå fast oppmøtestad er avslutta, og turen heimover har starta. I PO-loggen står det at politioverbetjent Skrøppa har starta på retur og i TTA (Turnus Tjenestelister og arbeidstid) blir dette lagt inn som reisetid. For oppdraget var åstadsundersøking på ei branntomt der brannen var to dagar i førevegen, altså eit planlagt oppdrag. Dersom heimturen har starta før klokka 21.00, så vil ikkje dette har noko å bety for oppmøtetidspunktet neste dag som er klokka 08.00. Om turen heim tek mange timar, og hovudet kanskje ikkje treff puta før langt etter midnatt, så tilsei dette at eg må opp til vanleg tid, og møter på jobb klokka 08.00. Verken særleg utkvilt og etterkvart ikkje lenger så veldig frisk. Eg jobbar som kriminalteknikar i Sogn og Fjordane PD, og har fast oppmøtestad i Førde som ligg i driftseining Sunnfjord. Ein veldig spennande jobb, med mykje utfordringar, rikeleg med oppdrag og tidvis mykje reising til og frå åstadar. Per i dag er vi berre to som har dette arbeidsfeltet her i distriktet. Den andre jobbar i Driftseining Nordfjord, og er plassert i Stryn, 12 mil frå Førde. Det er ikkje uvanleg at ein av oss fort kan få tre timar i bilen til og frå eit åstad. Det er også ein kjent sak at i bilen, til og frå oppdraget, så blir det tatt mange telefonar og ein diskuterar saka med andre kollegaer eller personar som er involvert i saka. Dersom dette heller ikkje er og ansjå som fullverdig arbeid, så er det vel på tide at eg slår av telefonen under køyring. Ein blir då utilgjengeleg for operasjonsleiar og andre kollegaer, men det for så være, eg har jo «fri»... I bilen ligg det også JOBB ELLER FRITID: Er du på jobb eller har du fri når du kjører politibil til og fra oppdrag? gjerne beslag som er tatt på åstaden, som skal med inn på kontoret for ei vidare vurdering. Å feie alle under den same regelen med køyring til og frå eit oppdrag, og kalle det for reisetid er heilt meiningslaust. Å bli fråtatt rettigheiter som i utgangspunktet utløyser særkompensasjon og kompenserande kvile, berre fordi oppdraget som eg er tilsett for å løyse ligg mange mil ifrå oppmøtestaden min, vitnar som ein lite gjennomtenkt avtale og ein forståelse for andres arbeid som ikkje høyrer til i ein offentleg etat. Viss enkelte av oss ynskjer å påta oss ansvaret med å drive med distriktsovergripande «operativt» arbeid, det vil seie at vi ikkje berre sit bak ein kontorpult og delegerar arbeidsoppgåvene, så får arbeidsgjevar også betale oss for at vi er i arbeid til arbeidsdagen er avslutta heilt og fullt. Eg jobbar i eit distrikt som er stort geografisk sett. Vi har ingen motorvegar, men mykje veg utan gule linjer mellom køyreretningane, fjellovergangar og ein god del ferjer og ulike årstider som verkeleg set sitt preg på tidsbruken på vegane. Det seier seg sjølv at det tar tid å forflytte seg til og frå ein åstad/oppdrag. Hadde eg kunne fått nokon til å hente åstaden inn til kontoret mitt, så hadde eg sikkert bedt om det, med dessverre så lar det seg ikkje gjere innanfor Hadde eg kunne fått nokon til å hente åstaden inn til kontoret mitt, så hadde eg sikkert bedt om det, med dessverre så lar det seg ikkje gjere innanfor mitt fagfelt. mitt fagfelt. No ynskjer jo arbeidsgjevar (POD) at vi skal bli enno større, noko som fort vil medføre enno lenger reiseavstand. Eg må innrømme at eg ikkje ser så veldig fram til dette. Eg kan sjølvsagt legge meg inn på hotell to-tre timar vekke, men synast det blir noko rart og unødvendig. Sjølvsagt blir dette gjort når arbeidsdagen er ferdig veldig seint og når eg føler at det ikkje er forsvarleg å køyre heim. Men er eg ferdig mellom klokka 15.30 og 19.00 på åstaden, så er det meir fornuftig, meinar eg, å køyre tilbake til Førde og overnatte i eiga seng. Eit anna alternativ er sjølvsagt å reise frå åstaden etter eit par tre timars arbeid, slik at eg rekk heim innanfor ordinær arbeidstid. Så får eg heller reise tilbake til åstaden neste dag, og eventuelt dagen deretter. Det same vil også gjelde for samarbeidspartnera som eksempel vis DLE som bistår på brannåstaden. For dei som har hatt førarkort i meir enn ei veke eller to, veit at det og køyre mange mil etter ein lang arbeidsdag, er alt anna enn kvile og behageleg. Eg kunne sjølvsagt også tatt buss tilbake til Førde, då kunne eg ha fått slappa av og kvilt meg. Neste dag må eg eller andre tilbake til åstaden for å hente bilen og få den og beslaget som ligg i bilen, trygt tilbake til Førde… Moglegheitene er mange, men etter mi meining lite fornuftig, lite effektivt og dyrt – men heldigvis er det ikkje eg som har bestemt regelverket… Ynskjer alle rundt om fine arbeidsdagar uansett om det er på kontoret eller på «fritid» i bilen. 49 STUDENTROPET AV: KENT SKIBSTAD Leder av PF-Studentene Nærpoliti eller fjernpoliti? POLITIREFORMEN AV: ANDREAS CLEVE FOR ORGANISASJONEN «MERPOLITI» T irsdag 17. februar la regjeringen frem sin samarbeidsavtale med Venstre om hvordan det nye PolitiNorge skal organiseres. Avtalen er på 12 sider og er underskrevet av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og Venstres stortingsrepresentant og forhandlingspartner Iselin Nybø. Siden regjeringen fikk med Venstre på avtalen, har den et knapt flertall på Stortinget. Men først skal avtalen behandles av Justiskomiteen, før den blir behandlet av et samlet storting. Og mye kan skje underveis i løpet av de ukene og månedene forhandlingene kommer til å ta, og resultatet kan ikke tas for gitt. Derfor må kampen for nærpolitiet fortsette med uforminsket styrke! Foreningen Merpoliti har studert avtalen som regjeringen har fremforhandlet med Venstre. Flere ganger i avtalen har man brukt det positivt klingende ordet nærpolitireform. På samme måten er også moteordet robust benyttet gjentatte ganger. Etter å ha lest teksten er Merpolitis første reaksjon at denne avtalen vil gi til resultat at Norge får et fremtidig fjernpoliti fremfor et synlig og lokalt forankret nærpoliti til samfunnets og innbyggernes beste. Vi kan ikke med vår beste vilje skjønne hvordan det skal bli mulig å beholde nærpolitiet når det legges opp til omfattende sentraliseringer og sammenslåinger, der et stort antall lensmannskontorer og politiposter vil bli lagt ned. Foreningen Merpoliti er hjemmehørende i Telemark, og i vårt fylke har vi sett de negative konsekvensene som sammenslåinger av politistasjonene i Skien og Porsgrunn og lensmannskontorene i Sauherad og Bø har gitt. Det het seg at sammenslåingene ville frigjøre flere politifolk til «synlig» utetjeneste, men resultatet ble snarere det stikk motsatte. Overraskende nok sysler politiledelsen med ytterligere nedleggelsesplaner, og dersom politimesteren får viljen sin vil Telemark sitte igjen med politiposter kun i Skien, Kragerø, Notodden, Rjukan, Kviteseid og Åmot (Vinje). Regjeringens avtale med Venstre forutsetter at det skal etableres sterke regionale enheter som kan bistå lokalpolitiet ved behov. En slik tankegang støtter Merpoliti fullt og helt. Men det må ikke bli snakk om enten lensmannskontorer eller regionalt sterke enheter, men både lensmannskontorer og regionale enheter (vi unngår bevisst å bruke det tragiske og intetsigende moteordet robust). På side fire i avtalen står det (sitat): «Det er viktig å sikre at ny organisering ikke medfører mer byråkrati og virker kostnadsdrivende». All erfaring med sentraliseringer og sammenslåinger viser at det ender opp med mer byråkrati, flere innesittende personer og høyere driftskostnader. Det er å kaste blår i øynene på befolkningen dersom regjeringen hevder at så ikke vil bli tilfelle. Likeså står det på side syv i avtalen (sitat): «Organiseringen av politiet skal gjøres slik at publikum opplever at de har et tilgjengelig politi når de har behov for politiets tjenester». Dette påstår altså regjeringen, med støtte fra Venstre! Foreningen Merpoliti vil derimot for «n-te gang» hevde følgende: Forsvinner lensmannen, så forsvinner uvurderlig lokalkunnskap som ikke kan erstattes av noen andre, og i hvert fall ikke av en politipatrulje fra en politistasjon 5-10-15 mil unna som slenger innom bygda til en kaffekopp og en prat et par dager i uken. Hvem skal ta seg av det forebyggende arbeidet overfor barn og unge når lensmannen ikke lenger er til stede i bygda? La oss også gjengi hva det på side åtte i avtalen står om lokalt samarbeid (sitat): «Trygge lokalsamfunn skapes gjennom bredt samarbeid om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. En velfungerende kontaktflate mellom politi og lokalsamfunn er en forutsetning for god forebygging og kriminalitetsbekjempelse». Avtalen innebærer at fremtidige sammenslåinger av tjenestesteder skal treffes av Politidirektoratet. Derimot står det ikke noe om nedleggelser av tjenestesteder, og dermed er det grunn til å tro at vedtak om nedleggelser av lensmannskontorer fortsatt vil bli tatt på høyeste politiske nivå, det vil si Kongen i statsråd. Og det ser Merpoliti som en stor fordel og trygghet, for ellers er det nok mange politimestere rundt om som gjerne vil legge ned mange lensmannskontorer for å kunne spare penger. Vi har det bra, vi politistudenter AV: Kent Skibstad, LEDER PF-STUDENTENE F aktisk så bra at vi er de mest fornøyde studentene i hele Norge, ifølge studentbarometeret. Det forstår jeg godt. Politiutdanningen vår er solid. Variasjonen i fagene gjør politistudiet unikt. Men det finnes rom for forbedring. En god forbedring ville vært ny Politihøgskole i Oslo. Dette skjer dessverre ikke med det første. Den politiske viljen er fraværende. Det er andre ting i politiet som må forbedres før en ny skole prioriteres, og det er forståelig. Men det er uheldig at ansatte og studenter stues sammen i trange, gamle og utdaterte bygg på Majorstua. Slik legger ikke til rette for å innfri publikums forventninger til hva et politi skal kunne mestre, og legger ikke til rette for optimal faglig utvikling. For å bli enda bedre politi må vi få best mulig forutsetninger for å lære yrket og utvikle oss. Vi må ha muligheten til å øve på realistiske scenarioer, og vi må ha mulighet til å trene på egne ferdigheter. Ved å bygge en moderne politihøgskole kunne man lagt grunnlaget for en solid kunnskapsbasert videreutvikling av politietaten og gitt både kommende og nåværende politifolk enda bedre mulighet for faglig utvikling. Vi var nylig på studietur til Finland. Der fikk vi se hvordan det finske politiet har satset stort på utdanning. På politiskolen i Tampere ligger Europas største øvingsby komplett med ekte leiligheter og boligblokker, hotell, bar, apotek, og gater med skilt, lyskryss, og mye mer. Det fantes operasjonssentraler på området, en komplett arrest, flere skytebaner, kjørebane, treningshall og mye mer snadder for ivrige politistudenter. Studentene kunne når som helst og hvor ofte de ønsket låne alt av utstyr, våpen, biler, datamaskiner og annet utstyr, og trene på egne ferdigheter i svært realistiske omgivelser. Alle øvelsene og casene ble filmet og tatt opp på lyd for evaluering. Alt av utstyr og fasiliteter var topp moderne. Ved å bygge ny politihøgskole i Oslo, vil man vise at man investerer i fremtiden og legger forholdene til rette for å gi politietaten best mulig forhold for læring og utvikling. Med kriminalitet i endring og utvikling trenger vi en utdanningsinstitusjon som henger med i tiden. Det er bra at fagplaner endres og nye fag blir skapt, men rammene rundt må også henge med i tiden. Politifolk og politistudenter fortjener skikkelige verktøy og ikke minst gode muligheter for utdanning og trening. Slik gir grobunn for enda bedre faglig vekst og utvikling, og ikke minst forebygging av fremtidens kriminalitet. 50 DEBATT Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected]. Politietterforskningen i fare ETTERFORSKNING AV: BÅRD DYRDAL, DRAPSETTERFORSKER, MEDLEM AV OSLO POLITIFORENING I dag jobber jeg som drapsetterforsker ved Voldsavsnittet i Oslo. Jeg har sett politimestere og justisministere komme og gå. Noen få ganger har de våget å styre skuta, men stort sett føles det som om skuta blåser rundt omkring, kun styrt av medievinden. Det er enkelt å si hva vi skal prioritere, men ingen våger å fortelle hva som skal nedprioriteres. Det er denne utfordringen vi som jobber med etterforsking står oppe i hver eneste dag. Alt skal prioriteres, så enhver nedprioritering må vi stå for selv. Da oppleves det som om vi gjør det på eget ansvar. De siste årene har skuta fulgt medievinden i operativ retning. 22. juli-terroren viste med all tydelighet hvilke utfordringer den operative styrken står ovenfor, og store ressurser er benyttet til å ta tak i dette. Politiet har begrensede ressurser, og en slik satsing må selvsagt gå ut over noe. I samme periode har Politidirektoratet og alle særorgan vokst i størrelse. Derfor har man vært nødt til å ta ressursene fra etterforsking og forebygging i politidistriktene, og ikke minst i fra Oslo der alle sentrale institusjoner er samlet. Jeg jobbet som førstebetjent ved Grønland politistasjon i perioden før 22. juli, og vet at jeg og mine kollegaer brukte mye av vår tid på å lete etter alternative måter å få sakene avgjort på. Måter som innebar at vi ikke trengte å benytte etterforskingsressurser som vi ikke hadde tilgjengelig. Dette gjorde vi ved kreative henleggelser, kapasitetshenleggelser påtaleunnlatelser eller nedsubsumeringer. Vi måtte jobbe slik, fordi vi ikke hadde mulighet til noe annet. Jeg har fulgt situasjonen ved Grønland politistasjon nøye, også etter at jeg sluttet der. I de senere årene har situasjonen stort sett bare blitt verre, i alle fall fram til Oslojourordningen nylig ble innført, en ordning der det er opprettet et eget avsnitt som i håndterer straksetterforsking i alle de mindre alvorlige sakene. Samtidig med at den reelle bemanningen ved etterforskingsavsnittene er redusert, har kunnskapen om faget etterforsking og kravene til den enkelte etterforsker øket. Jeg vet at noen har fine tall som viser at de ikke har redusert antallet ansatte, men i virkeligheten er det ofte ikke noen etterforskere i disse stillingene. I alle fall ingen etterforskere med erfaring. Det er nesten umulig å rekruttere eller beholde etterforskere. Særorganene fortsetter å øke i størrelse, og i dag kan man gå opp 10 til 15 lønnstrinn om man slutter som drapsetterforsker, og begynner med uttransportering av flyktninger. Når arbeidssituasjonen er vanskelig og lønnen er bedre andre steder, er det ikke rart om etterforskere velger å gjøre noe annet. Avdelinger som etterforsking ved Grønland politistasjon, er de som skal rekruttere de nye etterforskerne. At de ansetter fagansvarlig etterforsker i en deltidsstilling, gjøre ikke at situasjonen der bedres vesentlig. Hovedproblemet er at de i utgangspunktet sjelden holder på med etterforsking. De ansatte lærer i hovedsak saksbehandling. Jobber man et slikt sted er det livsfarlig å være nysgjerrig. Da ender man opp med å grave seg ut hull fylt med saksdokumenter, som man aldri kommer seg opp av. De som gjør det, overlever sjeldent i jobben særlig lenge. Det er ikke mange av oss, men vi som fortsetter som etterforskere gjør det fordi vi elsker jobben vår. Vi føler oss som «løvetannmennesker» som må tåle og utholde alt. Men vi kan ikke alene ta ansvaret for å holde skuta flytende. Hvis ikke de som faktisk har ansvaret snart skrur på lensepumpene og tar styringen, vil vi gå under. Da blir redningsaksjonen dyr og vanskelig. Monika-saken i Bergen har skapt et vold- Det er ikke mange av oss, men vi som fortsetter som etterforskere gjør det fordi vi elsker jobben vår. Vi føler oss som «løvetannmennesker» som må tåle og utholde alt. somt hodebry for politi- og justisledere. Hvis man tror dette er den eneste alvorlige saken som er lagt til sides fordi ressurssituasjonen ikke tillater noe annet, tar man sørgelig feil. Det er mange saker å ta av om man ønsker å grave, og man kan gjerne begynne ved avsnittet som jeg jobber med. Ved vårt avsnitt handler det ikke om mangelfull forståelse hos våre nærmeste ledere eller hos juristene. Det handler om at man må gjøre beinharde prioriteringer. Jeg vil for øvrig minne om at jeg nå jobber ved Voldsavsnittet i Oslo, og at arbeidssituasjonen her er langt bedre enn den noen gang har vært ved Grønland politistasjon som har ansvar for å håndtere alle lokale voldssaker som ikke handler om drap eller drapsforsøk. Monika-saken er en tragedie, men jeg må minne om at den også kunne skjedd i Oslo, hvis man ser dette i lys av at hun tross alt var en jente med utenlands bakgrunn, med en familie som jeg antar er noe ressurssvak. Politiets vanskelige ressurssituasjon går først og fremst ut over de svakeste i samfunnet. Ressursene kuttes der man tror at man kan komme unna med det. Der er derfor man i mange år har kommet unna med å nedprioritere etterforsking ved Grønland politistasjon, og det er derfor mediesakene prioriteres. Jeg ønsker meg en fagforening, en politiledelse og en justisledelse som er opptatt av rettferdighet og rettssikkerhet. Jeg er stolt av jobben min, og ønsker fortsatt å kunne være det. Det er derfor man i mange år har kommet unna med å nedprioritere etterforskning ved Grønland politistasjon. 51 VI GRATULERER! JUBILANTER I APRIL ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG ALDER ETTERNAVN FORNAVN FØDT LOKALLAG 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 60 Aanonsen Aasheim Aksnes Alværn Andersen Bolstad Duun Flaaten Friestad Gard Hagen Haugen Horne Jansen Kjønsvik Larsen Lorvik Mannes Marstad Paulsen Pedersen Scharning Skulstad Sparby Sparby Svendsen Svensson Vestad Westad Wilhelmsen Aas Morten Anne Helene Ole Harry Anne Margrete Bente Lileng Sigve Tryggve Gøril Kate Ole Venke Ronny Kjersti Nilsen Helge Jan Olaf Kristin Jørn Anne Siri Edgar Johan Terje Astrid Ingvild Terje Merete Nils Erik Annar Tore Bjørn Tore Tony Viggo Olav Jan Tore Steinar Inger 12.04.1965 14.04.1965 09.04.1965 13.04.1965 06.04.1965 09.04.1965 08.04.1965 28.04.1965 02.04.1965 07.04.1965 10.04.1965 13.04.1965 11.04.1965 07.04.1965 05.04.1965 16.04.1965 26.04.1965 24.04.1965 23.04.1965 24.04.1965 25.04.1965 10.04.1965 26.04.1965 22.04.1965 22.04.1965 13.04.1965 05.04.1965 21.04.1965 04.04.1965 23.04.1965 25.04.1955 Rogaland Søndre Buskerud Østfold Sentral politiledelse Romerike Oslo Politiforening Sør-Trøndelag Hålogaland Østfold Telemark Vestfold Politihøgskolen Troms Telemark Sør-Trøndelag Sunnmøre PF Kripos Haugaland og Sunnhordland Østfold Hedmark Telemark Romerike PF Kripos Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Vestfinnmark Østfold Nordmøre og Romsdal Nordmøre og Romsdal Øst-Finnmark Telemark 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 70 70 70 Arefjord Bollingmo Breen Brendås Dahl Dalbakk Elverum Enersen Eriksen Erlid Farstad Finnes Flo Guttormsen Hansen Haugstad Holstangen Karlsen Karlsen Løkås Mørkeseth Nyhus Rødningsby Røstad Solheim Storbæk Vaagan Bjerknes Malo Nordseth Svein Mari Kai Arvid Tone Berit Jonny Inge Elsa Arne Johan Knut Barbro Lien Ove Petter John Kåre Guttorm Erna Terje Lien Cato Bjørn Odd Bente Heimdahl Torun Sigrun Ole Didrik Torfinn Knut Olav Torstein Knut Erik Per Morten Kirsti Synnøve Magnhild Per 14.04.1955 16.04.1955 04.04.1955 16.04.1955 04.04.1955 04.04.1955 11.04.1955 21.04.1955 08.04.1955 19.04.1955 29.04.1955 22.04.1955 13.04.1955 10.04.1955 26.04.1955 08.04.1955 07.04.1955 30.04.1955 11.04.1955 01.04.1955 28.04.1955 06.04.1955 22.04.1955 18.04.1955 18.04.1955 28.04.1955 22.04.1955 26.04.1945 17.04.1945 28.04.1945 Søndre Buskerud Oslo Politiforening Oslo Politiforening Romerike Romerike Hedmark Troms Agder Agder Hålogaland Sogn og Fjordane Sunnmøre Sunnmøre Oslo Politiforening Follo Oslo Politiforening Østfold Politihøgskolen Hedmark Salten Østfold PF Kripos Vestoppland Nord-Trøndelag Hedmark UP Hedmark Sunnmøre Follo Sør-Trøndelag Ny faglitteratur Magnus Matningsdal Tore Bjørgo Nytt i ny straffelov Forebygging av kriminalitet Den 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov som erstatter Almindelig borgerlig Straffelov fra 1902. Tore Bjørgo har utviklet en helhetlig modell for forebygging av kriminalitet, basert på ni mekanismer. «Nytt i ny straffelov» gir en oversikt over de endringene som er foretatt i forhold til straffeloven fra 1902. Boken inneholder også et lovspeil. Han viser hvordan modellen kan anvendes på fem helt forskjellige former for kriminalitet: Innbrudd i bolig, kriminelle ungdomsgjenger, bilkjøring i rus, terrorisme og organisert kriminalitet med utspring i 1 % MC-klubber. Kr 299,- Kr 399,- KJØP BØKENE: : www.universitetsforlaget.no @: [email protected] : 45 22 78 65 52 SIGVE SIER AV: SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund Ære den som æres bør F or to uker siden ble det kjent at Robin Schaefer, politimannen som varslet om mangler ved etterforskningen av Monikasaken i Hordaland politidistrikt, fikk Fritt ords pris for 2015. Han fikk den sammen med Jan Erik Skog, busselektriker i Unibuss. Han varslet om kritikkverdige forhold i egen organisasjon. Dermed ble det som noen har betegnet som Norges største korrupsjonssak gjennom tidene, rullet opp. Også Schaefers eget lokallag i Hordaland, viste at de satte stor pris på han og den innsatsen han har gjort. Lokallaget delte for første gang ut en ærespris og den gikk til Schaefer. Politiets Fellesforbund gratulerer Schaefer med begge prisene. Vi mener de var fortjent. Samtidig vil vi takke Fritt ord for at de gjennom årets prisutdeling setter fokus på varslerrollen og anerkjenner dem som tar på seg denne krevende rollen. Jeg har selvsagt lest boken til Schaefer om Monika-saken. Det er en ærlig, rett fram, saklig og svært god fremstilling av hvordan han, ut fra et ekte ønske om at saken måtte ses på med nye øyne fordi henleggelsen var feil, kjører en ensom kamp for at noen skal våkne. Den beskriver hvordan folk på ulike nivåer forsøker å stikke kjepper i hjulene og hvordan det først løsner når han tar kontakt med bistandsadvokaten til Monikas mamma. Dessverre viser det seg at den opplevelsen Schaefer har av Hordaland politidistrikt, er vanlig for varslere. Eksperter på varsling påpeker at det er helt klassisk saksforløp: Man blir møtt stor motstand fra ulike nivåer, saken pulveriseres ved at den deles opp i mange enkeltsaker som hver for seg «blir borte», man står alene, og det blir en lang kamp som bare de sterkeste holder ut. Undersøkelser viser jo også at mange varslere angrer på at de varslet om kritikkverdige forhold, fordi de opplever at det i etterkant kostet for mye. Mange varsler-saker har penger som en helt sentral ingrediens. Penger som er utbetalt under under bordet, for å sikre seg lukrative kontrakter over bordet. Monika-saken skiller seg ut ved at den ikke dreier seg om penger, men om mennesker. Det som ble henlagt som selvdrap, ser nå ut til å bli drap og offeret er en åtte år gammel jente. Situasjonen kunne nesten ikke vært verre. Politiets Fellesforbund håper virkelig ikke at Schaefer, om noen år når saken har fått en form for avslutning, angrer på at han tok ansvar for å varsle i denne saken. Kanskje er det nettopp det at han har sørget for rettferdighet for en åtte år gammel jente, som gjør at han vil tenke at det var verdt det. Som en del av Monika-saken, har Politijuristene i Hordaland beskyldt Politiets Fellesforbund for å utnytte saken til å fremme politiske standpunkter. Presidenten i Juristforbundet, Curt A. Lier, har nå stanset denne diskusjonen ved å gå ut i Bergens Tidende og legge til grunn min påstand om at Politiets Fellesforbund ikke har utnyttet saken slik Politijuristene har påstått. Dette er et godt signal med tanke på fremtidig samarbeid som alltid gir best måloppnåelse. I begrunnelsen for lokallagets æresprisutdeling til Schaefer står det blant annet at de ønsket å hedre han «for å vise at vi står sammen med ham, og er stolte av innsatsen han har gjort for Monika, hennes mor og for en bedre kultur og ledelse for å lære av våre feil». Lokallaget skriver videre i begrunnelsen: «På veien møtte han motstand og direkte motarbeidelse i vårt eget system. Motet og styrken som han viste, mangler sidestykke, og avdekket store mangler og feil i vår egen ledelse». Noen har sagt følgende om det å begå feil: «Når noen begår en feil og ikke lærer av den, så begår man enda en feil». Dette sitatet kan være verdt å reflektere over i Monika-saken. Politiets Fellesforbund håper virkelig ikke at Schaefer […] angrer på at han tok ansvar for å varsle i denne saken.. 53 FOLKESTAD AV: ANDERS FOLKESTAD Unio-leiar Varslaren må vernast P å nytt har vi sett det. Å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen krev mot og styrke. Risikoen for motstand, motvilje og utfrysing er stor. Sjølv tøffe varslarar må ofte ta time-out. Denne gongen er det ein politivarslar i Bergen, Robin Schaefer, som har tatt ei tøff belastning. Han har møtt motstand frå sine eigne overordna, både i Hordaland politidistrikt og i Politidirektoratet. Han har blitt bedd om å teie i ei mogeleg drapssak. Monika-saka har prega overskriftene i vekesvis. Politiet har feila i etterforskinga. I tillegg har politileiinga svikta, både overfor offeret og overfor varslaren. Så langt er utfallet sterk kritikk og ei føretaksbot på 100.000 kroner. Men det kan ikkje stoppe med det. Heldigvis – varslaren har fått støtte og oppfølging frå fagforeininga. Politiets Fellesforbund og tillitsvalde lokalt har gjort sin del av jobben. Men det er også opplagt at varslaren må få støtte vidare. Difor er det fullt fortent at Robin Schaefer, saman med ein annan varslar, har fått Fritt Ords pris for viktig varsling. Det burde fått ein av dei tause ansvarlege til å kome på bana. Justisminister Anders Anundsen burde melde seg til Fritt Ord for å be om å få overlevere prisen til ein helt i eigne rekkjer. Viss ikkje det skjer, oppmodar eg Fritt Ord til å invitere Anundsen til prisutdelinga. Då må han i det minste møte opp og klappe for prisvinnaren! Justisministeren skal ikkje vere saksbehandlar i slike saker. Det handlar om å vise politisk ansvar. Både overfor Schaefer, men også overfor dei som står fram i slike stridssaker, og som ifølgje lovverket har krav på vern. Det er på sin plass at justisministeren markerer ansvar og leiarskap i ei sak som har svekka tilliten til politiet. Den tilliten må gjenreisast. Eit handslag til varslaren frå politiet sin fremste politikar vil vere eit godt bidrag. Ifølgje arbeidsmiljølova har arbeidsgjevar plikt til å legge til rette for varsling. I tillegg har varslaren krav på vern mot «gjengjendelse» frå arbeidsgjevar. Dersom mottiltaka frå arbeidsgjevar er i strid med lova, kan varslaren krevje oppreising og erstatning. Det er fleire varslarar og varslingssaker i Hordaland politidistrikt. Frå utsida verkar terrenget uoversiktleg. Saksfeltet er komplekst, aktørane mange og interessespreiinga stor. Saka er tent med oppklaring, ikkje fragmentering. Det trengst ei brei og uavhengig gransking av kva som har skjedd. Ikkje berre av omsyn til varslarane, men også av omsyn til varslingsordninga og av omsyn til tilliten til politiet. Det er på sin plass at justisministeren markerer ansvar og leiarskap i ei sak som har svekka tilliten til politiet. Tilbehør til Sepuraterminaler Se www.vhf.no for mer informasjon om tilbehør til Sepura STP9000 / SRG3900. Der finner du også vår nyeste Tetrakatalog. Tilbehør i alle former og farger! STP9000-serien Sepura Ultra CSM-monofon og trådløs monofon Nyheter våren 2015! HBC2 Håndkontroll med fargeskjerm! Fargede fronter finnes som tilbehør Sepuras STP9000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioen har et stort utvalg av tilbehør. A COMPANY IN THE VHF GROUP Postboks 1, Oppsal | 0619 Oslo | tlf +47 21 55 56 00 | [email protected] | www.vhf.no 54 POLITIETS VERDEN AV: FRANK HAGA, tidligere forbundssekretær i PF Alt for publikum D ette skjedde på 80-tallet i Kristiansand. Rutebilstasjonen var et travelt sted med mange reisende, men også et yndet tilholdssted for dem som hadde falt litt utenfor det etablerte systemet. Vi fikk ofte anmodninger om å fjerne «uønsket klientell» fra ventehallen, så også denne strålende formiddagen en dag i juni. Jeg var satt opp som sjåfør på maje, og sammen med en makker kjørte vi til rutebilstasjonen for å se på forholdet. Dette «uønskede klientellet» var i alt vesentlig flotte folk som hadde havnet i en vanskelig situasjon. Vi kjente de fleste ved fornavn, og tonen mellom politiet og dem var gemyttelig og god. Alle forlot ventehallen etter en hyggelig passiar, unntatt «Sofie», en frodig dame på rundt 60 år som hadde fått litt for mye; beina bar ikke helt. BANKS LUNCH Hun bad selv om å få tørke opp litt i fyllearresten så hun kunne hvile og slappe av litt før neste økt. Det var helt ok for vår del (løsgjengerloven, «ute av stand til å ta vare på seg selv»), så vi hjalp henne inn bak i maja, og satte kursen mot politikammeret. Vi måtte kjøre gjennom hele sentrum for å komme dit, og stoppet ofte for rødt lys. Makkeren min bemerket at det var voldsomt så blide og hyggelige folk var i dag, og lurte på om det skyldtes det flotte været. Jeg måtte si meg enig, folk smilte, hilste og viste tommelen opp til oss. Vi syntes dette var svært hyggelig, og smilte og nikket tilbake med tommelen opp. En riktig hyggelig kjøretur var det. Da vi meldte oss inn, og bad sentralen åpne kjøreporten, hørte vi «Sofie» bak i maja bemerke at det var så hyggelig å gi noe til folket. Vi snudde oss begge, og bak der satt «Sofie» i bar overkropp med sine to svært tunge attributter i hendene, presset mot sidevinduet, som på den tiden var i klart glass! Vi brast i latter, og skjønte straks at det var hverken det fine været eller de flotte politifolkene som hadde påkalt publikums blide og hyggelige respons gjennom vår tur gjennom byen. Det hadde «Sofie» sørget for. Det hører med til historien at «Sofie» lo seg skakk da jeg fortalte henne om det når hun var blitt edru, og hver gang jeg traff henne etterpå foreslo hun en kjøretur for å muntre opp folket! Jeg utfordrer Øyvind Andersen i Agder politidistrikt, en skrivefør og artig fyr, til å komme med en historie i neste Politiforum 55 PFFU PFFU & PURKEN PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@ pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad. et reagerer SV og Høyre på Storting e politivakter henter kraftig på at bevæpned ligens e i bygget. Det kan mu kaffe og går på do inn som lisert å ha et storting oppfattes som litt komp , men ikke bevæpnede ønsker væpnet vakthold politifolk. NYTT OM POLITINAVN OPPDRETT I ØKOKRIM 1. Rohde fikk – til manges overraskelse - likevel en periode som politidirektør uten å ha søkt. (Aftenposten-innlegg fra Senterpartiet) Endelig har folka i de flotte dressene skaffet seg et nyttig bierverv – som hundeoppdrettere. De er noen ulver i fåreklær, de folka der. (Østlendingen) SVIKTET DA DET GJALDT 2. Eks-Telenorsjef Tormod Hermansen gikk åpenbart over til en passende stilling i Hedmarkspolitiet. Det skjer åpenbart ting i samfunnet uten at PFFU greier å få med seg alt. Det irriterer. (Østlendingen) Flere kilder sier til PFFU at journalistens korrekturprogram sviktet under arbeidet med en artikkel om terroren i Danmark. (TV2.no) AMERIKANSKE TILSTANDER PÅ PHS Det er satt av veldig lite tid til sosiologi, straffeprosess og andre dritkjedelige og unyttige fag på PHS. Ikke rart professor Johannes Knutsson er bekymret over et triggerhappy, norsk politi. (NRK) Finner du noe pussig, tips oss på [email protected] RETURADRESSE: Politiets Fellesforbund, Møllergata 39, 0179 Oslo Min PF Forsikring-historie: Bedre dekning til lavere pris Jeg jobbet tidligere i et forsikrings- “Grunnene til at jeg byttet, var at jeg først Så selv om vi utvidet forsikringsdekningene, selskap, og hadde aldri trodd jeg skulle fikk svært god personlig service av May fikk vi en rimeligere totalpakke for hele bytte fra mitt gamle selskap. Men da jeg på forsikringskontoret. Hun gikk gjennom familien. Forsikringsavtalen alene dekker traff Kathe fra PF Forsikring på forrige alle våre poliser. Tilbudet jeg fikk ga bedre mye mer enn det medlemskapet i PF koster.” landsmøte ble jeg overrasket. Jeg hadde dekning, spesielt på barneforsikringen og jobbet sammen med henne tidligere, og hun livsforsikringen til min ektefelle. Jeg har Marianne Glorud overbeviste meg om at jeg burde sjekke pris selv obligatorisk livsforsikring gjennom Ringsaker Lensmannskontor og dekning hos PF Forsikring”, PF-medlemskapet som jeg nå utvidet med sier Marianne Glorud. en kloss. Resultatet ble at familien flyttet forsikring På livsforsikringen til mannen min sparte vi for tre biler, villa, hytte, reiseforsikring, 11.000 kroner, noen hundre på reiseforsikringen scooter, tilhenger, livsforsikring for ektefelle og «ung» forsikring til familiens unge sjåfør. og barneforsikring. Hele porteføljen en familie trenger. Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside
© Copyright 2024