1. No category

UNDERVEIS
Selve kirkebygget bar også preg av å vokse videre
inn i himmelen der det høyreiste tårnet strekte seg
mot lyset. Tårnet og spiret i den gamle kirken var
i realiteten ”nesten altfor høyt” i forhold til de aller
fleste kirkebygg av denne størrelsen og i forhold til
kirkebygget i seg selv. Det var denne asymmetrien i
skaleringen mellom kirkebygg og tårn som gav den
gamle kirken en helt spesiell karakter.
Det høyreiste tårnet er derfor et viktig arkitektonisk
og symbolsk element i den nye kirken. Tårnet strekker seg mot himmellyset og henter dette helt ned til
alteret og fondveggen mot øst. Tårnet og fondveggen
tenkes i et lyst, bestandig materiale som hvit betong
eller hvit terrasso for å reflektere himmellyset. En
reflektor (belagt med bladgull evt. annen gullfarge)
på innsiden av tårnet henter ned det varme lyset.
Vinklingen på reflektoren er rettet mot sola ved gudstjenestetid ca. kl 12. Det reflekterte, varme lyset gir
alterveggen et karakteristisk preg. Spiler i glasslissen
over alterveggen vil gi en utsmykning i lys og slagskygge avhengig av solens vinkel på himmelen.
UNDERVEIS
I følge historien har det sannsynligvis vært flere
kirkebygg på Kirkehaugen også før Østre Posgrunn
kirke. Kirkehaugen som et hellig sted strekker seg
langt tilbake. Kirkehaugen var et naturlig sted å reise
Østre Porsgrunn kirke, høyt oppe på haugen var den
godt synlig fra alle himmelretninger samtidig som
himmellyset var på sitt sterkeste her oppe.
GSPublisherEngine 346.61.63.100
Prosjektet ”UNDERVEIS” tar nettopp utgangspunkt
denne karakteristikken. Kirken på Kirkehaugen skal
være et signalbygg og understreke sin sakrale funksjon, det skal forankres i nåtidsarkitektur, den skal
samtidig peke fremover og bakover i tid.
Også fondveggen eller alterveggen vokser videre
som en klippe fra kirkehaugen opp mot himmelen
ved at kirkegulvet, korpartiet og den skråstilte alterveggen alle er elementer i samme reflekterende
hvite materiale (hvit terrasso). Fra man kommer inn
på kirkegulvet fornemmer man å bli løftet opp og
at himmellyset hentes ned. De liturgiske sakrale elementer vil stå frem med alterveggens lyse klippevegg som bakteppe og tårnets gyldne reflektor som
strekker seg høyt mot himmelen ved siden av alteret.
Bønnerommet danner en absid til alterpartiet, dette
høyreiste rommet henter lyset fra høyt oppe i tårnet
gjennom mange små lysåpninger i reflektoren, som
lyset fra stjernene på natthimmelen.
Vi søker en utforming hvor selve stedet – Kirkehaugen – fornemmes som et sakralt hellig sted fra naturens side der haugen ligger høyt hevet over byen og
den store vakre gravlunden. I fraværet av den gamle
kirken fornemmes platået som et hellig sted i seg
selv. På et vis kunne man tenke seg at det lyse gulvet, det opphevede korpartiet, tårnet og alterveggen
(klippeveggen) alene kunne være et hellig kontemplativt sted i seg selv for møtet med Gud.
Tårnet, alterveggen og korpartiet fremstår som de
viktigste sakrale elementer i kirkerommet og i kirkens
skulpturelle eksteriør. Dette forsterkes ved at kirkens
øvrige utforming er forholdsvis enkel.
I utformingen av kirkerommet har vi forsøkt å ivareta
denne visjonen. Kirkehaugens iboende fornemmelse
av å være et hellig sted uttrykkes ved at man trekker en værhud rundt rommet for å beskytte mot vær
og vind. Værhuden skal samtidig gi gode akustiske
forhold og riktig etterklangstid.
Høyreiste massivtreelementer der hvert element
eksponeres ved smale, skråstilte lysslisser (20cm)
beskriver en veggflate som kommuniserer med naturen, med lyset, været og årstidene. Lysslissen mellom tak og vegg sørger for at skivene fornemmes å
stå fritt som stavene i en stavkirke der tømmerstokkens koning er en del av ornamentikken. Minnene fra
den gamle laftede tømmerveggen i moderne tunge
massive treelementer gjenskapes med de samme
akustiske fortrinn som tømmeret og de samme fortrinn når det gjelder bestandighet. Fra de tidligere
tider, før industrialiseringen kom til Porsgrunn, og før
bydannelsen, var trebasert næring etablert her.
Ombygningskostnader av eksisterende menighetshus vil begrense seg til flytting av enkelte innvendige vegger, utsparinger for enkelte dører og ny
trekledning av hele huset – både mot det nye kirketorget og utvendig. Hvitmalt trekledning vil tilpasse
kirkeanlegget til å være en del av omgivelsene i nabolagets småskala trehus med saltak, mens selve den
sakrale kirkebygningen tegner seg tydelig.
Kirkerommet fornemmes lydmessig som et instrument i tre, mens lyset beskriver det visuelle rommet.
Opplevelsen av lys, materialer, ornamentikk som en
del av konstruksjonen, stofflighet og treets naturlige
farge gir rom for undring og kontemplasjon. Enkelhet,
ubehandlet trevirke gir et rom som eldes med verdighet i et evighetsperspektiv.
Minnene fra den gamle kirken tydeliggjøres av at
konturene av grunnmuren er del av det nye platået.
Kirken trekkes godt inn fra disse ruinene slik at man
heller ikke risikerer å skade eksisterende graver, og
byggekostnader reduseres. Platået danner et felles
gulv både ute og inne, det samler alle kirkens funksjoner.
Kirkens eksteriør preges av en tydelighet ved sin
geometri, ved sin materialpalett og fargepalett. Det
høyreiste tårnet ytterst på kanten av haugen eksponerer kirken i alle himmelretninger – kirken fremstår
som det NYE sakrale symbolbygget på Kirkehaugen. Spesielt, sett fra kirkebakken, vil tårnet være
et karakteristisk og tydelig blikkfang og symbol. Tårnets vinkling mot kapellet på motsatt side av veien
samler hele den gamle kirkegården, kirketomta, til et
kirkeanlegg selv om Kirkeveien skiller de fra hverandre.
GSPublisherEngine 345.61.63.100
GSPublisherEngine 345.61.63.100
GSPublisherEngine 345.61.63.100
Eksisterende menighetshus inkorporeres i kirkeanlegget ved kirketorget som knytter funksjonene sammen med selve kirkebygget. Møterom samles på
den ene siden av kirketorget. Ved store anledninger
vil kirketorget kunne benyttes som del av kirken, ca
100 plasser vil enkelt innpasses, i tillegg vil bakenforliggende møterom kunne benyttes.
Eksisterende menighetshus forlenges mot nord og
danner en utvendig ramme for hele kirkebygget. Det
etableres heis og nytt trapperom som gjør at hele
husets 2. etasje også kan benyttes i forhold til dagens krav til universell utforming. Kontorer etc finner
sin plass i denne etasjen. Under forlengelsen av
menighetshuset og det nye kirketorget etableres kjeller for diverse lager og tekniske rom.
Det nye kirkeanlegget vil fremstå som et yndet
møtested for byens befolkning – også utenfor gudstjenesten. De mange muligheter for bruk av de ulike
funksjoner og kombinasjoner mellom disse, åpner for
mange samtidige aktiviteter samlet rundt det store
fellesrommet – kirketorget.
Den glidende overgangen mellom ute og inne åpner
for opphold og servering også i atriet mot sydvest.
Hele platået vil være et godt møtested sommer som
vinter når været tillater det. Kirkeplassen mellom
kirken og gravlunden vil fornemmes som et galleri på
klippekanten mot den store, grønne, vakre gravlunden.
Den enkle materialbruken, den enkle geometrien,
gjenbruk av store deler av eksisterende menighetshus og det kompakte bygningsvolumet vil gjøre
kirkeanlegget til et økonomisk rimelig prosjekt uten at
arkitektoniske/estetiske løsninger og liturgiske aktiviteter går tapt, snarere tvert imot – enkelheten vil understreke og fremelske den sakrale fornemmelsen,
det guddommelige.
Prosjektet forholder seg til gjeldende reguleringsplan
og alle reguleringsbestemmelser.
Ved større seremonier benyttes selve hovedinngangen til kirken. Biler med brudefølge eller kjøretøy
ved begravelser kjører inn gangveien foran kirken
og snur i atriet, innkjøringen merkes for å forhindre
annen kjøring enn den tillatte. Øvrig kjøring, avstigning og parkering er lagt til østsiden av kirken, 2 stk.
HC-parkering merkes spesielt.Platået og innkjøringen tenkes i gressarmering der gresset i mellomrommene mellom smågatesteinene danner et grønt
teppe. Smågatesteinene trekkes inn i kirketorget for
å forsterke sammenhengen i platågulvet mellom ute
og inne.
Eksponerte, tunge massivtrevegger i interiøret
isoleres på utsiden og kles med liggende panel med
kraftig relieff som gir assosiasjon til den gamle tømmerkirkens interiør og egentlige konstruksjon. Kledningen som vil være i sentvoksende trevirke vil gråne
med verdighet og kreve minimalt av vedlikehold gjennom kirkens levetid. Den sølvgrå patinaen vil stå i
kontrast til den hvite alterveggen mot øst og tårnets
hvite og gullskimrende flater.
Prosjekt:
Godkjent
Norsk Prosjekteringsmal 18
Tiltakshaver:
Kontroll prosjekt.
#
Sign.
Kontroll
Arkitektveien 18
0000 Arkitektbyen
Prosjekterende:
Gnr./Bnr.:
Arkitektkontoret
#
####
####
© Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering
eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke
Dato:
Tegning:
Målestokk:
Diagram
1:500
#
Tegningsnr.:
1:200
AREALTABELL
Nybygg
Plassert i eks. bygning Komment
1. ETASJE
Kirkerom
Kirkerom
Sakristi
Toalett
Dåpsrom
Vigsels- og bønnekapell
IKT-rom/AV-rom
SUM
514
15
6
20
20
8
583
400 plasse
Kirketorv
Kirketorv
Garderobe/hall
Vindfang
Vrimleareal
SUM
106
43
6
53
208
100 plasse
Møterom
Ungdomsrom
Møterom 1
Møterom 2
Øvelsesrom
Kjøkken
Lager kjøkken
Toaletter
Heis/gang
Trapp/gang
HCWC
SUM
2. ETASJE
Møterom
Kontor frivillige
Kopirom
Eksisterende kontor
Trapp
Heis
Gang
Kirketjener
SUM
KJELLER
Birom
Teknisk rom
Teknisk sentral
Lager
Stol-/instrumentlager
Heis/trapp/gang
Rengjøringssentral
SUM
SUM NETTO NYTT
SUM BRUTTO NYTT
Toalett for
Absid
58
49
30
28
19
7
28
13
15
6
105
148
49
10
24
10
8
14
12
109
18
100
22
32
62
31
15
262
Kjeller kan
1267
1455
Inkludert a
ll
pe
Ka
Sykkelparkering
Av-/
påstigning
HC
,0
30
o
ter
Mø m2
m
2
,2
20
,2
28
ix
e/m
els
Øv m2
m
5,7
/
WC
HC m2
ll
ste
ter
let
oa
r T 4,4 m2
tte
1
ale
To 2
,1
14
,3
53
,6
15
pp
Tra m2
tol
es
ek
Pr
,9
12
,9
18
kip
tivs
Vo
en
kk
Kjø m2
n
ke
jøk
rk
ge
La m2
7,3
rom
ke
Kir m2
4,1
51
t.
ev ene
sc
r
Ko
ng
ga
is/
He m2
ors
s-k
l
jon
ge
es
Fly
os
Pr
l
rea
lea
Vrimm2
lt
pu
se
Le
ll
efa
Kn
er
Alt
1,8
WCm2
s
las
erp
kk
Klo
t
fon
pe
Dø
,4
14
ti
kris
Sa m2
WCm2
4,0
,0
20
rom
ps
Då m2
8,0
AV
IKT m2
t
nis
rga
s O
las
ep
Mix
nk
Be
,9
57
m
sro
om
gd
Un m2
5
10
,8
48
o
ter
Mø m2
v
tor
ke
Kir ,6 m2
elm
Sa ker
bø
elm
Sa ker
bø
nk
Be
m
1
,1
45
2
m
al
tes
s.
mø
en
Lit m2
Ek
5,9
VF
nk
Be
5
10
øte
s.
rm
Sto ,9 m2
Ek
rd.
Ga m2
,3
43
0,9
sa
l
p
ska
red
Be m2
nk
Be
g
erin
erv
es
Ut
s
las
up
Sn
Snuplass
nk
Be
10
1 2 3 4 5
10
1 2 3 4 5
UNDERVEIS
Situasjonssnitt 1:500 sett fra syd
Parkering
Snuplass
n
øn
gb
lo
se
Vig m2
Sykkelparkering
Parkering
Parkering
Situasjonsplan 1:500
K
OK
ST
LE
MÅ
Parkering
Kontor frivillige
Eks.
Av-/
påstigning
Kontor
24,2
49,1 m2
Kirketjener
12,1
m2
Trapp
Heis
Kopi
9,7 m2
8,5 m2
9,7 m2
Eks.
Toalett dusj
Eks.
6,0 m2
Møte
m2
22,3 m2
Gang
Eks.
14,3 m2
Gang
57,3 m2
Møterom 2
30,0
Øvelse/mix
m2
28,2 m2
Eks.
Toaletter Toaletter
2
14,1 m
14,4 m2
+0.5m
Lager kjøkken
Teksnisk
7,3 m2
16,7 m2
Trapp
15,6 m2
HCWC/stell
Heis/gang
5,7 m2
12,9
Kjøkken
Ungdomsrom
18,9 m2
57,9 m2
m2
Eks.
Vrimleareal
53,3
Møte
m2
55,6 m2
Parkering
Alter
Døpefont
48,8 m2
Prekestol
Snuplass
Kor
Flygel
Lesepult
Vigsel og bønn
Møterom 1
Prosesjons-kors
evt.
scene
Eks.
20,2 m2
Liten møtesal
Knefall
45,1 m2
Parkering
Åpent ned
Klokkerplass
Åpent ned
Sakristi
14,4 m2
Kirketorv
Kapell
WC
WC
4,0 m2
1,8 m2
105,6 m2
Kirkerom
514,1 m2
Eks.
Dåpsrom
Stor møtesal
20,0 m2
105,9 m2
Salmebøker
Votivskip
IKT AV
8,0 m2
Plan 2. etasje 1:200
Gard.
43,3 m2
Salmebøker
Mixeplass Organist
Benk
Uteservering
1 2 3 4 5
10
VF
5,9 m2
Beredskap
0,9 m2
Sykkelparkering
Snuplass
Teknisk rom
Rengjøringssentral
100,2 m2
14,7 m2
GSPublisherEngine 344.61.63.100
Heis/trapp/gang
Benk
Benk
Benk
31,4 m2
Benk
Evt. kjeller
Snuplass
1 2 3 4 5
26,4 m2
Teknisk sentral
22,3 m2
10
Plan 1. etasje 1:200
Stol & instr. lager
62,1 m2
Lager
31,7 m2
Lager
22,1 m2
Lager
22,1 m2
Plan underetasje 1:200
GSPublisherEngine 344.61.63.100
Fasade mot vest 1:200
1 2 3 4 5
10
UNDERVEIS
Plan tak 1:1000
1 2 3 4 5
10
GSPublisherEngine 345.61.63.100
GSPublisherEngine 344.61.63.100
Prosjekt:
Godkjent
Norsk Prosjekteringsmal 18
Tiltakshaver:
Kontroll prosjekt.
#
Sign.
Kontroll
1 2 3 4 5
Arkitektveien 18
0000 Arkitektbyen
Prosjekterende:
Gnr./Bnr.:
Arkitektkontoret
####
####
#
Fasade mot syd 1:200
10
UNDERVEIS
R
Lo
P
Snitt 1:200 sett fra vest
1 2 3 4 5
10
Fa
#
Ti
#
P
N
P
A
0
G
#
P
#
Ty
S
GSPublisherEngine 346.61.63.100
1 2 3 4 5
UNDERVEIS
10
Fasade 1:200 mot øst
1 2 3 4 5
1 2 3 4 5
UNDERVEIS
Fasade 1:200 mot nord
10
10
Snitt 1:200 sett fra syd
Selve kirkebygget bar også preg av å vokse videre
inn i himmelen der det høyreiste tårnet strekte seg
mot lyset. Tårnet og spiret i den gamle kirken var
i realiteten ”nesten altfor høyt” i forhold til de aller
fleste kirkebygg av denne størrelsen og i forhold til
kirkebygget i seg selv. Det var denne asymmetrien i
skaleringen mellom kirkebygg og tårn som gav den
gamle kirken en helt spesiell karakter.
Vi søker en utforming hvor selve stedet – Kirkehaugen – fornemmes som et sakralt hellig sted fra naturens side der haugen ligger høyt hevet over byen og
den store vakre gravlunden. I fraværet av den gamle
kirken fornemmes platået som et hellig sted i seg
selv. På et vis kunne man tenke seg at det lyse gulvet, det opphevede korpartiet, tårnet og alterveggen
(klippeveggen) alene kunne være et hellig kontemplativt sted i seg selv for møtet med Gud.
Også fondveggen eller alterveggen vokser videre
som en klippe fra kirkehaugen opp mot himmelen
ved at kirkegulvet, korpartiet og den skråstilte alterveggen alle er elementer i samme reflekterende
hvite materiale (hvit terrasso). Fra man kommer inn
på kirkegulvet fornemmer man å bli løftet opp og
at himmellyset hentes ned. De liturgiske sakrale elementer vil stå frem med alterveggens lyse klippevegg som bakteppe og tårnets gyldne reflektor som
strekker seg høyt mot himmelen ved siden av alteret.
Bønnerommet danner en absid til alterpartiet, dette
høyreiste rommet henter lyset fra høyt oppe i tårnet
gjennom mange små lysåpninger i reflektoren, som
lyset fra stjernene på natthimmelen.
Det høyreiste tårnet er derfor et viktig arkitektonisk
og symbolsk element i den nye kirken. Tårnet strekker seg mot himmellyset og henter dette helt ned til
alteret og fondveggen mot øst. Tårnet og fondveggen
tenkes i et lyst, bestandig materiale som hvit betong
eller hvit terrasso for å reflektere himmellyset. En
reflektor (belagt med bladgull evt. annen gullfarge)
på innsiden av tårnet henter ned det varme lyset.
Vinklingen på reflektoren er rettet mot sola ved gudstjenestetid ca. kl 12. Det reflekterte, varme lyset gir
alterveggen et karakteristisk preg. Spiler i glasslissen
over alterveggen vil gi en utsmykning i lys og slagskygge avhengig av solens vinkel på himmelen.
Høyreiste massivtreelementer der hvert element
eksponeres ved smale, skråstilte lysslisser (20cm)
beskriver en veggflate som kommuniserer med naturen, med lyset, været og årstidene. Lysslissen mellom tak og vegg sørger for at skivene fornemmes å
stå fritt som stavene i en stavkirke der tømmerstokkens koning er en del av ornamentikken. Minnene fra
den gamle laftede tømmerveggen i moderne tunge
massive treelementer gjenskapes med de samme
akustiske fortrinn som tømmeret og de samme fortrinn når det gjelder bestandighet. Fra de tidligere
tider, før industrialiseringen kom til Porsgrunn, og før
bydannelsen, var trebasert næring etablert her.
Tårnet, alterveggen og korpartiet fremstår som de
viktigste sakrale elementer i kirkerommet og i kirkens
Norsk
Prosjekteringsmal
18 at kirkens
skulpturelle eksteriør.
Dette
forsterkes ved
#
øvrige utforming er forholdsvis
enkel.
Prosjekt:
Godkjent
Tiltakshaver:
Kontroll prosjekt.
Sign.
Kontroll
Arkitektveien 18
0000 Arkitektbyen
Prosjekterende:
Gnr./Bnr.:
Arkitektkontoret
####
UNDERVEIS
I følge historien har det sannsynligvis vært flere
kirkebygg på Kirkehaugen også før Østre Posgrunn
kirke. Kirkehaugen som et hellig sted strekker seg
langt tilbake. Kirkehaugen var et naturlig sted å reise
Østre Porsgrunn kirke, høyt oppe på haugen var den
godt synlig fra alle himmelretninger samtidig som
himmellyset var på sitt sterkeste her oppe.
####
#
© Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering
eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke
Dato:
Tegning:
Målestokk:
Diagram
1:500
#
Tegningsnr.:
1:200
GSPublisherEngine 346.61.63.100
I utformingen av kirkerommet har vi forsøkt å ivareta
denne visjonen. Kirkehaugens iboende fornemmelse
av å være et hellig sted uttrykkes ved at man trekker en værhud rundt rommet for å beskytte mot vær
og vind. Værhuden skal samtidig gi gode akustiske
forhold og riktig etterklangstid.
Prosjektet ”UNDERVEIS” tar nettopp utgangspunkt
denne karakteristikken. Kirken på Kirkehaugen skal
være et signalbygg og understreke sin sakrale funksjon, det skal forankres i nåtidsarkitektur, den skal
samtidig peke fremover og bakover i tid.
1
Ombygningskostnader av eksisterende menighetshus vil begrense seg til flytting av enkelte innvendige vegger, utsparinger for enkelte dører og ny
trekledning av hele huset – både mot det nye kirketorget og utvendig. Hvitmalt trekledning vil tilpasse
kirkeanlegget til å være en del av omgivelsene i nabolagets småskala trehus med saltak, mens selve den
sakrale kirkebygningen tegner seg tydelig.
Kirkerommet fornemmes lydmessig som et instrument i tre, mens lyset beskriver det visuelle rommet.
Opplevelsen av lys, materialer, ornamentikk som en
del av konstruksjonen, stofflighet og treets naturlige
farge gir rom for undring og kontemplasjon. Enkelhet,
ubehandlet trevirke gir et rom som eldes med verdighet i et evighetsperspektiv.
Den enkle materialbruken, den enkle geometrien,
gjenbruk av store deler av eksisterende menighetshus og det kompakte bygningsvolumet vil gjøre
kirkeanlegget til et økonomisk rimelig prosjekt uten at
arkitektoniske/estetiske løsninger og liturgiske aktiviteter går tapt, snarere tvert imot – enkelheten vil understreke og fremelske den sakrale fornemmelsen,
det guddommelige.
Prosjektet forholder seg til gjeldende reguleringsplan
og alle reguleringsbestemmelser.
Minnene fra den gamle kirken tydeliggjøres av at
konturene av grunnmuren er del av det nye platået.
Kirken trekkes godt inn fra disse ruinene slik at man
heller ikke risikerer å skade eksisterende graver, og
byggekostnader reduseres. Platået danner et felles
gulv både ute og inne, det samler alle kirkens funksjoner.
Kirkens eksteriør preges av en tydelighet ved sin
geometri, ved sin materialpalett og fargepalett. Det
høyreiste tårnet ytterst på kanten av haugen eksponerer kirken i alle himmelretninger – kirken fremstår
som det NYE sakrale symbolbygget på Kirkehaugen. Spesielt, sett fra kirkebakken, vil tårnet være
et karakteristisk og tydelig blikkfang og symbol. Tårnets vinkling mot kapellet på motsatt side av veien
samler hele den gamle kirkegården, kirketomta, til et
kirkeanlegg selv om Kirkeveien skiller de fra hverandre.
GSPublisherEngine 345.61.63.100
UNDERVEIS
GSPublisherEngine 345.61.63.100
GSPublisherEngine 345.61.63.100
2
Eksisterende menighetshus inkorporeres i kirkeanlegget ved kirketorget som knytter funksjonene sammen med selve kirkebygget. Møterom samles på
den ene siden av kirketorget. Ved store anledninger
vil kirketorget kunne benyttes som del av kirken, ca
100 plasser vil enkelt innpasses, i tillegg vil bakenforliggende møterom kunne benyttes.
Ved større seremonier benyttes selve hovedinngangen til kirken. Biler med brudefølge eller kjøretøy
ved begravelser kjører inn gangveien foran kirken
og snur i atriet, innkjøringen merkes for å forhindre
annen kjøring enn den tillatte. Øvrig kjøring, avstigning og parkering er lagt til østsiden av kirken, 2 stk.
HC-parkering merkes spesielt.Platået og innkjøringen tenkes i gressarmering der gresset i mellomrommene mellom smågatesteinene danner et grønt
teppe. Smågatesteinene trekkes inn i kirketorget for
å forsterke sammenhengen i platågulvet mellom ute
og inne.
Det nye kirkeanlegget vil fremstå som et yndet
møtested for byens befolkning – også utenfor gudstjenesten. De mange muligheter for bruk av de ulike
funksjoner og kombinasjoner mellom disse, åpner for
mange samtidige aktiviteter samlet rundt det store
fellesrommet – kirketorget.
Den glidende overgangen mellom ute og inne åpner
for opphold og servering også i atriet mot sydvest.
Hele platået vil være et godt møtested sommer som
vinter når været tillater det. Kirkeplassen mellom
kirken og gravlunden vil fornemmes som et galleri på
klippekanten mot den store, grønne, vakre gravlunden.
GSPublisherEngine 345.61.63.100
Eksisterende menighetshus forlenges mot nord og
danner en utvendig ramme for hele kirkebygget. Det
etableres heis og nytt trapperom som gjør at hele
husets 2. etasje også kan benyttes i forhold til dagens krav til universell utforming. Kontorer etc finner
sin plass i denne etasjen. Under forlengelsen av
menighetshuset og det nye kirketorget etableres kjeller for diverse lager og tekniske rom.
3
Eksponerte, tunge massivtrevegger i interiøret
isoleres på utsiden og kles med liggende panel med
kraftig relieff som gir assosiasjon til den gamle tømmerkirkens interiør og egentlige konstruksjon. Kledningen som vil være i sentvoksende trevirke vil gråne
med verdighet og kreve minimalt av vedlikehold gjennom kirkens levetid. Den sølvgrå patinaen vil stå i
kontrast til den hvite alterveggen mot øst og tårnets
hvite og gullskimrende flater.
Prosjekt:
Godkjent
Norsk Prosjekteringsmal 18
Tiltakshaver:
Kontroll prosjekt.
#
Sign.
Kontroll
Arkitektveien 18
0000 Arkitektbyen
Prosjekterende:
Gnr./Bnr.:
Arkitektkontoret
#
####
####
© Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering
eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke
Dato:
Tegning:
Målestokk:
Diagram
1:500
#
Tegningsnr.:
1:200
AREALTABELL
Nybygg
Plassert i eks. bygning Komment
1. ETASJE
Kirkerom
Kirkerom
Sakristi
Toalett
Dåpsrom
Vigsels- og bønnekapell
IKT-rom/AV-rom
SUM
514
15
6
20
20
8
583
400 plasse
Kirketorv
Kirketorv
Garderobe/hall
Vindfang
Vrimleareal
SUM
106
43
6
53
208
100 plasse
Møterom
Ungdomsrom
Møterom 1
Møterom 2
Øvelsesrom
Kjøkken
Lager kjøkken
Toaletter
Heis/gang
Trapp/gang
HCWC
SUM
2. ETASJE
Møterom
Kontor frivillige
Kopirom
Eksisterende kontor
Trapp
Heis
Gang
Kirketjener
SUM
KJELLER
Birom
Teknisk rom
Teknisk sentral
Lager
Stol-/instrumentlager
Heis/trapp/gang
Rengjøringssentral
SUM
SUM NETTO NYTT
SUM BRUTTO NYTT
Toalett for
Absid
58
49
30
28
19
7
28
13
15
6
105
148
49
10
24
10
8
14
12
109
18
100
22
32
62
31
15
262
Kjeller kan
1267
1455
Inkludert a
4