1. No category

OFTE STILTE SPØRSMÅL OM TILSKUDD TIL FUNKSJONSHEMMEDES ORGANISASJONER
Nedenfor finner man en liste med svar på ofte stilte spørsmål om den nye tilskuddsordningen. Bufdir
tar sikte på å oppdatere denne løpende etterhvert som vi foretar avklaringer og ser behovet for at
enkelte deler av regelverket trenger mer utfyllende informasjon enn det som fremkommer i selve
teksten.
Regelverket for tilskuddsordningen kan lastes ned her.
Oppdatert 19.10.2015
Innhold
1. Generelt: .............................................................................................................................................. 3
1.1. Når er søknadsfristen for å søke om driftstilskudd i 2016? ......................................................... 3
1.2. Når er rapporteringsfristen for organisasjonene som mottok driftsstøtte i 2014? ..................... 3
1.3. Søkes det om tilskuddsberettigelse i en separat søknad? ........................................................... 3
1.4. Må vi søke om tilskuddsberettigelse hvert år? ............................................................................ 3
1.5. Er det slik at man ikke skal søke om likepersonstilskudd lenger? ................................................ 3
1.6. Hvordan beregnes driftstilskuddet for 2015? .............................................................................. 3
1.7. Jeg får ikke signert i Altinn. Hva gjør jeg?..................................................................................... 4
1.8. Hvordan delegerer man roller i Altinn? ........................................................................................ 4
1.9. Hvem skal signere søknaden om driftstilskudd i Altinn? ............................................................. 4
1.10 Kan tillitsvalgte og styremedlemmer mellom 15 og 18 stå økonomisk ansvarlige? .................. 4
1.11. Hva er forskjellen på grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår? ................................................... 5
2. Medlemmer ......................................................................................................................................... 5
2.1. Er det nødvendig å registrere medlemmenes fødselsår i medlemslistene? ................................ 5
2.2. Hvordan teller vi familiemedlemmer etter det nye regelverket? ................................................ 5
2.3. Kan en person i familien melde inn andre i familien og betale kontingent samlet? ................... 5
2.4. Et medlem kan ha flere diagnoser. Kan man være medlem flere plasser?.................................. 6
2.5. Er etterlatte å regne som pårørende i følge regelverket? ........................................................... 6
3. Tilskuddsberettigelse........................................................................................................................... 6
3.1. Hva menes med «styrende organer» jfr. pkt. 2.1 i) «Organisasjonen må gjennom sine
vedtekter sikre at personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende har flertall i alle
styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt»? .............................................................................. 6
3.2. Må lokalforeningene ha egne vedtekter, eller er det nok at det er beskrevet i de sentrale
vedtektene?......................................................................................................................................... 6
1
4. Tilskudd i 2014 for organisasjoner som mottok driftstilskudd i 2013 ................................................. 7
4.1. Baseres tildelingen i 2014 på søknaden for 2013? ....................................................................... 7
5.1. Hvordan blir tilskuddet beregnet? ............................................................................................... 7
5.2. Når blir tilskuddet utbetalt? ......................................................................................................... 7
5.3. Kan ungdomsorganisasjoner motta støtte både fra Fordelingsutvalget og fra Bufdir til
driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner? ...................................................................... 7
6. Likepersonsmidler ............................................................................................................................... 8
6.1. Skal vi søke om likepersonsmidler på samme måte som i 2013? ................................................ 8
6.2. Hva er en likeperson? ................................................................................................................... 8
6.3. Vi planlegger en likepersonssamling hvor det vil foregå 4 forskjellige kurs på samme dag, på
samme hotell for å effektivisere. Teller dette som ett kurs eller som fire kurs? ................................ 8
6.4. En av våre tillitsvalgte skal holde et lengre innlegg på et kurs som arrangeres av en annen
organisasjon. Teller denne aktiviteten som likepersonskurs og likepersonsaktivitet? ....................... 8
6.5. Vil likepersoner som holder kurs for fagfolk være en likepersonsaktivitet?................................ 8
6.6. Vår organisasjon har en Facebookgruppe som administreres av likepersoner. Teller dette som
likepersonsaktiviteten kontakttjeneste slik at vi får uttelling for dette? ............................................ 9
6.7. Hva er kriteriene for å gå godkjent en likepersonskontakttjeneste? ........................................... 9
6.8. Kan en likepersonstelefonsamtale mellom en likeperson og et medlem knyttet til
erfaringsoverføring/ relevante temaer registreres som en besøkstjeneste? ................................... 10
6.9. Vil likepersonssamtaler foretatt på café mellom likeperson og et medlem kunne regnes som
besøkstjeneste................................................................................................................................... 10
6.10. Våre likepersoner betjener brukerkontoret på mange sykehus. Godkjennes deres arbeid? . 10
6.11. Kan en-til-en samtaler per telefon registreres som samtalegruppe? ...................................... 10
6.12. Er det et krav at et likepersonskurs alltid skal ledes av en likeperson eller er det greit om det
ledes av en «ikke-likeperson»? ......................................................................................................... 10
6.13. I listen for likepersonaktiviteter, er det riktig å registrere likepersonsamtaler en likeperson
har hatt med personer som stammer fra andre nordiske land?....................................................... 10
6.14. Hva med de likepersonsaktivitetene som ikke faller inn under under likepersonskurs,
samtale-/aktivitetsgruppe, besøkstjeneste eller kontakttjeneste? .................................................. 10
7. Dokumentasjon og kontroll ............................................................................................................... 11
7.1. Krav til elektronisk signatur ........................................................................................................ 11
2
1. Generelt:
1.1. Når er søknadsfristen for å søke om driftstilskudd i 2016?
15. september 2015.
1.2. Når er rapporteringsfristen for organisasjonene som mottok driftsstøtte i 2014?
Rapporteringen er nå en del av søknaden og ikke en egen innlevering. Søknadsfristen for
driftstilskudd for 2016 er 15. september 2015. Da må organisasjonene også levere sist vedtatte
årsmelding og årsregnskap for 2014 med revisjonsberetning fra statsautorisert eller registrert revisor
sammen med søknaden. I tillegg må det vedlegges regnskap spesifisert på kontonivå (se regelverket
pkt.6.1). Regnskap spesifisert på kontonivå betyr regnskapskonto ikke bankkonto. Regnskap som
føres av regnskapsførere følger ofte et system med kontoplan. Dersom organisasjonen fører
regnskap selv er det viktig at utgiftspostene er på et slikt detaljnivå at direktoratet kan lese ut av
regnskapet hvor inntektene kommer fra og hvor utgiftene i all hovedsak har gått.
1.3. Søkes det om tilskuddsberettigelse i en separat søknad?
Nei, det benyttes samme skjema for begge typer søknader. I søknadsskjemaet vil det fremkomme
hvilke opplysninger som skal fylles ut, avhengig av om man søker for første gang eller om man fra før
er godkjent som mottaker av driftstilskudd. Søknadsprosessen for 2014 var spesiell da samtlige
søkere ble vurdert på tilskuddsberettigelse ut i fra det nye regelverket.
1.4. Må vi søke om tilskuddsberettigelse hvert år?
Blir dere tilskuddsberettiget er det ikke noe dere da vil trenge å søke om igjen. Men merk at større
endringer i vedtektene deres eller endringer i organisasjonen som medfører at man ikke lenger
oppfyller kravene i regelverkets pkt. 2.1 m.fl. kan medføre at man mister tilskuddsberettigelse i
fremtiden.
Merk at overgangsreglene i ordningen medfører at regelverket i praksis «fases inn» over en periode
på flere år.
1.5. Er det slik at man ikke skal søke om likepersonstilskudd lenger?
Man skal ikke lenger søke særskilt om likepersonsmidler. Driftstilskuddet inkluderer nå en
mekanisme for beregning av tilskudd der bl.a. likepersonsaktivitet inngår (jfr pkt. 3.3 i regelverket), så
de to tidligere prosjektbaserte ordningene for likepersonstilskudd bortfaller. Men merk at
overgangsreglene legger opp til at likepersonsaktiviteter først vil inngå i beregningsgrunnlaget fra
grunnlagsåret 2014 (tilskuddsåret 2016).
Les mer om regelverket, overgangsregler og søknad her:
http://www.bufdir.no/Tilskudd/Soke_om_tilskudd/Likestilling_og_inkludering/Funksjonshemmedes_
organisasjoner/
1.6. Hvordan beregnes driftstilskuddet for 2015?
Driftstilskuddet for 2015 baseres på medlemstall, antall fylker med medlemmer, registrerte
likepersoner og likepersonskontakttjeneste for grunnlagsåret 2013. Søknadsskjemaet vil inneholde
felter der man fyller ut de relevante tallene. I tillegg skal organisasjonene levere en særattestasjon
som skal bekrefte tallene. Opplysningene vil dog være grunnlag for mulig kontroll i ettertid så vi
oppfordrer alle til å følge dokumentasjonsbestemmelsen i pkt. 5.4 tredje ledd og pkt. 5.5 for de
innrapporterte opplysningene for denne søknaden.
3
1.7. Jeg får ikke signert i Altinn. Hva gjør jeg?
For å kunne fylle ut et søknadsskjema i Altinn på vegne av en organisasjon må du ha
utfyllingsmyndighet. Hvem som helst kan (som seg selv) logge seg inn på Altinn for å se skjemaet. For
å fylle ut skjemaet, med organisasjonsnummer som kobles til Enhetsregisteret, må vedkommende ha
denne utfyllingsmyndigheten, ellers blir feltet for organisasjonsnummer og -navn stående blank. For
å signere skjemaet på vegne av organisasjonen, må du har signaturrettighet på vegne av
organisasjonen. Disse rollene, om utfylling og signatur på vegne av organisasjonen, er registrert i
Enhetsregisteret. Derfor er det viktig at disse opplysningene i Enhetsregisteret er oppdaterte.
Dersom du har utfyllingsmyndighet for organisasjonen kan du sende søknaden til signering i Altinn.
Den sendes da styreleder eller daglig leder og skal da fremkomme i meldingsboksen deres i Altinn til
signering. Et alternativ er at styreleder eller daglig leder (den som har signaturrett på vegne av
organisasjonen) delegerer signaturrett til deg via Altinn.
Veileder for korrekt delegering av signatur finner du her (under «Hvordan søke om tilskudd i Altinn):
http://www.bufdir.no/Tilskudd/Soke_om_tilskudd/Likestilling_og_inkludering/Funksjonshemmedes_
organisasjoner/
For ytterligere teknisk bistand, kontakt Altinn brukerservice, tlf 75 00 60 00, [email protected],
betjent hverdager 08:00-15:30.
1.8. Hvordan delegerer man roller i Altinn?
Her kan du se hvordan organisasjonen kan delegere roller og rettigheter: Veileder for delegering og
instruksjonsvideo roller og rettigheter i Altinn. En styreleder eller daglig leder kan som oftest
delegere både rett til å signere og rett til å fylle ut søknadsskjema. Har dere utfordring med
delegasjonsfunksjonen i Altinn må dere kontakte Altinn brukerstøtte: 75 00 60 00 eller
[email protected], betjent hverdager 08:00-15:30.
1.9. Hvem skal signere søknaden om driftstilskudd i Altinn?
Daglig leder eller valgt leder skal signere søknaden i Altinn for organisasjonen, evt. en annen person
som har fått delegert fullmakt. For å kunne signere skjemaet må vedkommende være tildelt
signaturrett i Enhetsregisteret.
Merk: Dette erstatter tidligere krav om to signaturer på søknaden.
1.10 Kan tillitsvalgte og styremedlemmer mellom 15 og 18 stå økonomisk ansvarlige?
Selv om styremedlemmer under 16 ikke kan opprette bankkonto kan de likevel selvstendig ha
ansvarsposisjoner og meldes inn som styremedlemmer til Enhetsregisteret/Brønnøysund. Dette ble
bestemt av Justisdepartementet/BLD for en tid tilbake. Personer som er valgt inn i et styre kan ikke
bli økonomisk ansvarlig for et lags økonomiske disposisjoner eller gjeld, med mindre de opptrer
forsettlig eller uaktsomt. Da kan de bli erstatningsansvarlige på lik linje med andre styremedlemmer.
Se mer informasjon om saken her:
http://www.fordelingsutvalget.no/element_db/202_brevnr39_NHDs_avgjoerelse_i_Vefsn-saken.pdf
http://www.fordelingsutvalget.no/element_db/200_brevnr37JPDs_uttalelse_i_Vefsn-klagen.pdf
4
1.11. Hva er forskjellen på grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår?
2014
2015
2016
GRUNNLAGSÅR
SØKNADSÅR
TILSKUDDSÅR
Dokumentasjon fra 2014, som
antall medlemmer, årsregnskap,
årsmelding osv., utgir grunnlaget
for søknaden. Dette blir samtidig
en rapportering for tilskuddsåret
2014.
Søknadsfrist for drift i 2016
er 15.september 2015.
Organisasjoner mottar
tilskudd i 2016.
2. Medlemmer
2.1. Er det nødvendig å registrere medlemmenes fødselsår i medlemslistene?
Registrering av fødselsår er lagt inn bl.a. grunnet kravene til at organisasjonen må sørge for
demokratiske rettigheter og frivillig innmelding for alle medlemmer som har fylt 15 år, jfr.
regelverket pkt. 1.3.2 annet ledd og pkt. 2.1 bokstav h. For å kunne oppfylle disse to bestemmelsene
må organisasjonene kunne dokumentere fødselsår på sine medlemmer.
For tilskuddet i 2014 benyttes grunnlagsåret 2012 og for tilskuddet i 2015 benyttes grunnlagsåret
2013. For 2014 gjenbruker Bufdir medlemstallene som ble innsendt i 2013-søknaden og i 2015
benyttes tallene vi mottar for 2013. Kravene til registrering av fødselsår mv. vil da ikke gjelde for
tilskuddet i hverken 2014 eller 2015.
Innføringen av krav om registrering av disse opplysningene i medlemsregisteret vil i utgangspunktet
gjelde fra og med grunnlagsåret 2014 (dvs. tilskuddsåret 2016). Grunnet overgangsreglene kan det
søkes om dispensasjon for dette frem til søknad for tilskudd i 2018, grunnlagsåret 2016. Det betyr at
alle organisasjoner må ha fødselsår i medlemsregistrene senest innen 2016.
2.2. Hvordan teller vi familiemedlemmer etter det nye regelverket?
Etter det nye regelverket skal alle enkeltpersoner telles som et medlem, så fremt de betaler 50 kr og
ellers oppfyller øvrige krav i regelverket. Dette vil da også gjelde for familiemedlemskap. Dvs. at en
familie på fem der alle fem har betalt minst 50 kr hver, minimum 250 kr, vil telles som fem
medlemmer. Alle personer som har fylt 15 må selv individuelt og frivillig ha meldt seg inn i en
organisasjon, og organisasjonens rutiner for familiemedlemskap må kunne ta høyde for å synliggjøre
dette. Familiemedlemskap er forbeholdt medlemmer fra samme husstand.
2.3. Kan en person i familien melde inn andre i familien og betale kontingent samlet?
Alle medlemmer må frivillig inngå medlemskap og med mindre en person er under 15 år må de selv
vite om og akseptere en innmelding. Foreldre kan da ikke melde inn hverandre eller barn/ungdom
over 15 år uten at disse selv har samtykket til det. Hva slags rutiner eller praksis dere har for å sørge
for at dette blir praktisert er opp til dere, men det må være noe som kan etterprøves.
5
Men dette er fortsatt ikke et hinder for at en person i en husstand kan betale kontingenten for hele
familien - da altså under den forutsetningen at alle i familien har godtatt og er klar over at de blir
innmeldt.
2.4. Et medlem kan ha flere diagnoser. Kan man være medlem flere plasser?
Det er ikke noe i veien for at samme person er medlem i flere forskjellige organisasjoner. Så lenge
man betaler kontingent og ellers oppfyller kravene i pkt. 1.3.2 og 1.3.3 i regelverket for hver enkelt
organisasjon man er medlem i er det det eneste som har betydning for vår del.
2.5. Er etterlatte å regne som pårørende i følge regelverket?
Organisasjonene kan legge til grunn at etterlatte kan regnes inn under pårørendebegrepet i
regelverket. pkt. 1.3.1 bokstav m) definerer pårørende som "ektefelle, registrert partner, person som
lever i ekteskaps- eller partnerskapslignende samboerskap med personen som har nedsatt
funksjonsevne, barn, foreldre eller den som har foreldreansvaret, steforeldre, søsken og stesøsken,
besteforeldre, tanter og onkler, verge eller hjelpeverge".
3. Tilskuddsberettigelse
3.1. Hva menes med «styrende organer» jfr. pkt. 2.1 i) «Organisasjonen må gjennom sine
vedtekter sikre at personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende har flertall i alle
styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt»?
Organisasjonen skal bestå i overveiende grad av personer med nedsatt funksjonsevne eller deres
pårørende (pkt. 2.1 a) og denne gruppen må ha flertall i alle styrende organer (pkt. 2.1 i). Dette for å
sikre en medlemsstyrt organisasjon. Som styrende organer menes alle organer med
beslutningsmyndighet over organisasjonenes virksomhet, det vil da si typisk årsmøtet og styret i
sentral-, regional- og lokalledd. Arbeidsgrupper og andre organer som ikke har endelig myndighet
over økonomi, drift, vedtekter mv. vil ikke regnes som «styrende organer».
3.2. Må lokalforeningene ha egne vedtekter, eller er det nok at det er beskrevet i de sentrale
vedtektene?
pkt. 1.3.4 i regelverket stadfester følgende:
Med lokallag menes lag som pr. 31. desember i grunnlagsåret er en selvstendig enhet i
organisasjonen, har vedtekter, minst fem medlemmer og eget styre valgt av og blant medlemmene.
Om et lokallag kan sies å ha egne vedtekter eller ikke vil være avhengig av om disse er definert
utfyllende i sentralleddets vedtekter eller om lokallagene selv fastsetter disse helt selv. I de tilfellene
der den nasjonale organisasjonen har standardvedtekter som gjelder for alle lokallag og der disse
fastsettes og endres av sentralleddet - vil dette kunne være tilstrekkelig til å oppfylle kravene etter
pkt. 1.3.4. Men merk at forutsetningen for dette er at de sentralt fastsatte
vedtektene/standardvedtektene for lokallag er bindende, samt at de definerer et nødvendig
minimum av struktur (f.eks. organiseringen av laget, hvem som velger styret, hvem som har
stemmerett på årsmøter mv.). Er dere i tvil kan dere kontakte Bufdir for veiledning.
Merk også at kravet i pkt. 1.3.4 kun omhandler hvilke lokallag som skal gi uttelling i
tilskuddsberegningen (jfr pkt. 3.3). En organisasjon kan ha andre typer lokallag utover det regelverket
definerer, men det er altså kun de som faller innenfor pkt. 1.3.4 man vil få tilskudd på bakgrunn av.
6
4. Tilskudd i 2014 for organisasjoner som mottok driftstilskudd i 2013
4.1. Baseres tildelingen i 2014 på søknaden for 2013?
Nei, tilskuddet i 2014 til organisasjoner som i 2013 mottok driftstilskudd vil basere seg på tall fra
2012. Tildelingen i 2014 vil da baseres på utmålingsfaktorene iht. pkt. 3.3 i regelverket bokstav a, b, g
og h. Bokstav c, d, e og f kommer ikke til anvendelse før grunnlagsåret 2014 (tilskuddsåret 2016). Se
forøvrig pkt. 1.3.14 i regelverket. Tilskuddet i 2014 vil ikke bli lavere enn den summen organisasjonen
samlet sett fikk til drift- og likepersonsaktiviteter i 2013.
Driftstilskuddet fra 2014 inkluderer en mekanisme for beregning av tilskudd der bl.a.
likepersonsaktivitet inngår (jfr pkt. 3.3 i regelverket), så de to tidligere prosjektbaserte ordningene
for likepersonstilskudd bortfaller. Men merk at overgangsreglene legger opp til at
likepersonsaktiviteter først vil inngå i beregningsgrunnlaget fra grunnlagsåret 2014 (tilskuddsåret
2016).
A konto-beløpet som i februar 2014 ble utbetalt til organisasjoner som mottok tilskudd til drift og
likepersonsarbeid i 2013 motsvarer halvparten av tilskuddet til drift og likepersonsarbeid
organisasjonen mottok i 2013.
Tilsvarende vil gjelde for tilskuddet i 2015, men da vil nye tall rapporter for grunnlagsåret 2013 legges
til grunn.
5. Utbetaling av tilskudd i 2014 og 2015
5.1. Hvordan blir tilskuddet beregnet?
Organisasjoner som ikke mottok driftstilskudd i 2013 (nye organisasjoner) fikk sitt tilskudd i 2014
basert på kriteriene i regelverket (jfr. pkt. 3.2 og pkt. 3.3). Merk at basistilskudd ikke ble tildelt de
organisasjonene som også mottar tilskudd etter regelverket for tilskudd til nasjonale barne- og
ungdomsorganisasjoner (jfr. pkt. 3.2) - se pkt 5.3. nedenfor.
Organisasjoner som mottok tilskudd i 2013 fikk i 2014 sitt tilskudd basert på sitt driftstilskudd og
tilskudd til likepersonsarbeid fra 2013 - se pkt. 4.1. ovenfor. I 2015 vil tilskuddet følge de samme
overgangsreglene som for 2014-tilskuddet men beregningen vil foretas ut i fra grunnlagstall fra 2013.
5.2. Når blir tilskuddet utbetalt?
For 2015 tar Bufdir sikte på å utbetale tilskudd i medio februar til alle søkere, også nye søkere som
blir godkjent som tilskuddsberettiget. Utbetaling vil utgjøre halvparten av det totale tilsagnet. Andre
halvpart vil bli utbetalt i juni måned.
5.3. Kan ungdomsorganisasjoner motta støtte både fra Fordelingsutvalget og fra Bufdir til
driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner?
Ja, ungdomsorganisasjoner kan motta støtte fra begge tilskuddsordningene, men det kan ikke gis
basistilskudd til organisasjoner som allerede mottar midler fra Fordelingsutvalget. Organisasjonen vil
dermed motta basistilskudd etter tilskuddsordningen for nasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner
fra Fordelingsutvalget, og variabelt tilskudd under tilskuddsordningen for funksjonshemmedes
organisasjoner. Jfr. regelverkets pkt. 3.2.
7
Organisasjoner som mottar støtte fra Fordelingsutvalget søker etter sporvalg 1 eller 2 i skjemaet om
tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner. Søkere vil bli sjekket opp mot listene over
tilskuddsmottakere fra Fordelingsutvalget.
6. Likepersonsmidler
6.1. Skal vi søke om likepersonsmidler på samme måte som i 2013?
Det er ikke lenger særskilte midler til likepersonsarbeid. I stedet mottar alle organisasjoner som
mottok driftstilskudd i 2013 under denne ordningen et beløp i 2014 som minimum tilsvarer det
sammenlagte beløpet organisasjonen fikk til drift- og likepersonsaktiviteter i 2013, jfr.
overgangsreglene i pkt. 1.3.15. A konto-beløpet som i februar 2014 ble utbetalt til organisasjoner
som mottok tilskudd til drift og likepersonsarbeid i 2013 motsvarer halvparten av tilskuddet til
likepersonsarbeid og drift i 2013. Tilsvarende vil gjelde for tilskuddet som utbetales i 2015.
Organisasjonen skal da ikke sende noe egen søknad om likepersonsmidler i 2014 eller 2015, men
f.o.m. grunnlagsåret 2014 vil likepersonsaktiviteter (jfr. pkt. 3.3, bokstav d, e og f) inngå i grunnlaget
tilskuddet deres beregnes etter for tilskuddsåret 2016 (med søknadsfrist 15.09.2015).
6.2. Hva er en likeperson?
En likeperson er person den enkelte organisasjon selv har definert til å ha en særskilt rolle i utøvelsen
og/eller ledelsen av organisasjonens likepersonarbeid (se regelverket pkt. 1.3.5, fjerde ledd).
Regelverket overlater i stor grad til organisasjonene selv å være voktere av likepersonsbegrepet og
innholdet i det. Husk at organisasjonens likepersoner må dokumenteres, jf. pkt. 5.4 tredje og siste
ledd:
«Som dokumentasjon av likepersoner, jf. pkt. 3.3 bokstav g), kreves en oversikt med navn og adresse
på hver enkelt likeperson i grunnlagsåret. Oversikten må dateres og signeres av styreleder eller daglig
leder i organisasjonen, eller en annen person som styret har gitt fullmakt til å signere.»
Denne dokumentasjonen vil være naturlig å framvise ved kontroll fra Bufdir, og er også en del av den
særattestasjonen som organisasjonens revisor skal utføre.
6.3. Vi planlegger en likepersonssamling hvor det vil foregå 4 forskjellige kurs på samme dag, på
samme hotell for å effektivisere. Teller dette som ett kurs eller som fire kurs?
Så fremt hvert kurs hver for seg tilfredsstiller kravene i pkt. 1.3.5 første ledd, samt at dere kan
dokumentere dette iht pkt. 5.4 første ledd for hvert slikt kurs, så teller dette som fire separate kurs.
6.4. En av våre tillitsvalgte skal holde et lengre innlegg på et kurs som arrangeres av en annen
organisasjon. Teller denne aktiviteten som likepersonskurs og likepersonsaktivitet?
Nei. Det er kun organisasjonens egne kurs/seminarer som gir uttelling til tilskudd i denne
tilskuddordningen. Hensikten bak at dette er en del av tilskuddsutmålingen er fordi Bufdir mener
denne typen aktivitet skal gi et bilde av organisasjonens egen aktivitet da tilskuddsordningens formål
er å yte tilskudd til den enkelte organisasjon selvstendige drift og aktivitet.
6.5. Vil likepersoner som holder kurs for fagfolk være en likepersonsaktivitet?
Nei, det vil ikke kunne rapporteres inn som likepersonsaktivitet. I pkt. 1.3.1 bokstav i) er
likepersonsaktivitet definert som "organisert overføring av personlige erfaringer mellom personer
8
med nedsatt funksjonsevne og mellom pårørende. Normalt vil den som overfører erfaringer ha
lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige." Aktivitet, kurs og opplæring mv. som da retter seg
mot andre enn funksjonshemmede og/eller pårørende vil derfor ikke kunne rapporteres inn som
grunnlag for tilskuddsberegning etter regelverket.
6.6. Vår organisasjon har en Facebookgruppe som administreres av likepersoner. Teller dette som
likepersonsaktiviteten kontakttjeneste slik at vi får uttelling for dette?
Nei. I regelverket for ordningen defineres kontakttjeneste i pkt. 1.3.5 som en etablert tjeneste for entil-en kontakt mellom en likeperson og en person som vil benytte seg av tjenesten.
Dersom organisasjonen ønsker å få online-tjenester/samtaler godkjent som samtale- eller
aktivitetsgruppe er det viktig at dere oppbevarer dokumentasjon som viser omfang og varighet. Det
vil være vanskelig for Bufdir å kunne godkjenne f.eks. korte meldingsutvekslinger på sosiale medier
e.l. som en samtalegruppe – det må være et visst omfang, varighet og koordinering/organisering
involvert.
6.7. Hva er kriteriene for å gå godkjent en likepersonskontakttjeneste?
Når det gjelder grunnlaget for godkjenning av kontakttjeneste må dette synliggjøres som en særskilt
tjeneste drevet av sentralleddet til organisasjonen, og som noe som skiller seg fra, evt. kommer i
tillegg til, det ordinære likepersonsarbeidet. Likepersonsarbeid gir allerede uttelling i regelverket og
uttelling for kontakttjeneste får man derfor kun hvis denne er en særskilt tjeneste som er
publisert/annonsert og drevet av organisasjonen som et supplement til f.eks. likepersonsarbeidet.
Eksempelvis vil det ikke være tilstrekkelig at en organisasjon har en liste med telefonnummer på
likepersoner på sin nettside. At likepersoner kan kontaktes av medlemmer og andre interessert er å
regne som en del av det ordinære likepersonsarbeidet og dette vil man få tilskudd til etter pkt. 3.3
bokstav d) tom. g).
Dette kriteriet er ment å gi uttelling for at sentralleddet i organisasjonen drifter en kontakttjeneste.
Derfor er det sentralt at man kan synliggjøre at man f.eks. koordinerer, drifter eller tilrettelegger på
en veldig tydelig måte. De kontakttjenestene som enkelt kan godkjennes er de der f.eks.
sentralleddet har et felles telefonnummer man ringer og som har en bestemt åpningstid, der
tjenesten er annonsert til alle medlemmer mfl. samt at det er definert hvem som er målgruppen. Det
er jo da organisasjonen selv som legger til rette for en tjeneste som er dedikert til å formidle en til
en-kontakt og dette vil da være ressurskrevende for sentralleddet å vedlikeholde.
Det er derfor viktig at man i søknaden synliggjøre hvordan kontakttjenesten skiller seg fra ordinært
likepersonsarbeid, samt hvilket ansvar og eventuelt kostnader/ressurser sentralleddet i foreningen
legger ned i den.
I tillegg er det grunn til å fremheve at tjenesten må være ”åpen” for alle som ønsker å benytte seg av
den. I dette ligger at det som hovedregel må være en særskilt tjeneste som ikke er avhengig av om
enkeltpersoner er tilgjengelige eller ikke, for eksempel ved at det er oppgitt åpningstider for
kontakttjenesten.
Kriteriene for godkjennelse av kontakttjeneste er stadfestet av Barne- og likestillingsdepartementet i
klagebehandlingene for søknadsbehandling for 2014.
9
6.8. Kan en likepersonstelefonsamtale mellom en likeperson og et medlem knyttet til
erfaringsoverføring/ relevante temaer registreres som en besøkstjeneste?
Nei, Det er kun fysisk oppsøkende aktivitet fra en likeperson til et medlem som kan registreres som
besøkstjeneste. All annen aktivitet, som f.eks. lengre telefonssamtaler, epostutveksling, eller
tilstedeværelse på steder der medlemmene må oppsøke likepersonen, regnes ikke som
besøkstjeneste og vil komme inn under den ordinære arbeidet til en likeperson og vil ikke få ekstra
uttelling. Husk at organisasjonene i ordningen allerede får uttelling for antall likepersoner.
6.9. Vil likepersonssamtaler foretatt på café mellom likeperson og et medlem kunne regnes som
besøkstjeneste.
Så lenge en likeperson må drive oppsøkende aktivitet og fysisk møte et annet medlem, vil det ikke ha
noe betydning hvor selve møtet finner sted, så lenge likepersonen selv må reise ut for å møte
medlemmet. Besøkstjenesten er ment å skulle gi ekstra uttelling til de organisasjonene som har
likepersoner som bedriver oppsøkende virksomhet ovenfor sine medlemmer, ofte fordi det er store
geografiske avstander mellom medlemmene, og skal bidra til å dekke noe av kostnadene for dette.
6.10. Våre likepersoner betjener brukerkontoret på mange sykehus. Godkjennes deres arbeid?
Nei, brukerkontorer på sykehus vil ikke regnes som besøkstjeneste.
6.11. Kan en-til-en samtaler per telefon registreres som samtalegruppe?
Vi kommer som hovedregel ikke til å godkjenne en-til-en telefonsamtaler som samtalegrupper.
Grunnen til dette er at samtalegrupper skal møtes og gjennomføre en aktivitet slik det formuleres i
regelverket. Med gruppe menes tre eller flere.
6.12. Er det et krav at et likepersonskurs alltid skal ledes av en likeperson eller er det greit om det
ledes av en «ikke-likeperson»?
Ja, likepersonskurs skal holdes av likepersoner. Det er viktig å ha denne avgrensningen ettersom
disse kriteriene skal gi uttelling for å ha likepersoner som utfører likepersonsarbeid i
organisasjonene.
6.13. I listen for likepersonaktiviteter, er det riktig å registrere likepersonsamtaler en likeperson
har hatt med personer som stammer fra andre nordiske land?
Tilskuddsordningen er en nasjonal ordning med en nasjonal innretning, og det gis derfor ikke uttelling
for likepersonsamtaler med utenlandske deltakere.
6.14. Hva med de likepersonsaktivitetene som ikke faller inn under under likepersonskurs,
samtale-/aktivitetsgruppe, besøkstjeneste eller kontakttjeneste?
Spørsmål fra organisasjon: «Mye av den viktige aktiviteten likepersoner utfører faller ikke inn under
likepersonskurs, samtale-/aktivitetsgruppe, besøkstjeneste eller kontakttjeneste. Dette er f.eks.
kontakt via sosiale medier, epost og telefon, som også er svært tidkrevende, og som ofte foretrekkes
heller enn fysiske besøk da det er mest hensiktsmessig. Aktivitetene er likevel svært viktige og burde
få uttelling uavhengig av fremgangsmetoden. Hvorfor er det slik?»
De likepersonsaktivitetene som gis ekstra uttelling, som f.eks. besøkstjeneste og likepersonskurs, får
dette på grunn av at de er spesielt kostnadskrevende. Vi forstår at det er vanskelig å vite hvordan
rapporteringen på dette skal foregå, men vi mener at det er viktig å ha i minne at de fleste av
aktivitetene som finner sted skal dekkes av det ordinære likepersonsarbeidet. En ordning som åpner
10
for å skulle gi ekstra uttelling for langt flere aktiviteter, som f.eks. kontakt via sosiale medier, chat,
epost eller telefonsamtaler, vil ikke være hensiktsmessig, og uhåndterbart i forhold til rapportering
og oppfølging. Organisasjonene får derfor uttelling basert på antall likepersoner for å dekke dette.
7. Dokumentasjon og kontroll
7.1. Krav til elektronisk signatur
I tilskuddsregelverkets pkt. 5.2, 5.3 og 5.4 stilles det krav til signatur for hhv. kontant betaling av
medlemskap, årsrapport fra lokallag, samt dokumentasjon av likepersonsbesøktjenester. Bufdir vil
godkjenne enten fysisk eller elektronisk signatur for denne typen dokumentasjon. I regelverket står
det at elektroniske løsninger kan godtas «dersom det er benyttet en betryggende metode for å
autentisere avsender og innholdet av dokumentasjonen».
Ved bruk av elektronisk signatur vil vi altså stille krav til at denne har betryggende løsning for
autentisering og logging, dette vil i praksis si at signaturtjenesten kan dokumentere på en god måte
at rett vedkommende har signert og at en elektronisk logg for slike signeringer blir sikkert oppbevart.
Epostinnsendelser/bekreftelser, spørreundersøkelser/webskjemaer o.l. vil ikke være tilfredsstillende
da disse tilfredsstiller kravet til autentisering av den som skal signere.
Les mer om elektronisk signatur og autentisering her: http://www.npt.no/teknisk/elektronisksignatur/elektronisk-signatur/elektronisk-digital-signatur-og-elektronisk-id.
11