Kreftforeningens policy
Innhold FOREBYGGING AV KREFT ................................................................................................ 1 GODE OG HELHETLIGE PASIENTLØP .......................................................................... 4 BEST MULIG LIVSKVALITET FOR PASIENTER OG PÅRØRENDE ........................ 8 KREFTFORSKNING ............................................................................................................ 10 INTERNASJONALT ARBEID ............................................................................................ 11 FOREBYGGING AV KREFT Kreftforeningen jobber for et tobakksfritt samfunn innen 2025, og anbefaler: Økte tobakksavgifter. Innføring av standardisert innpakning av tobakksprodukter. Med tobakksprodukter mener Kreftforeningen både røyk og snus/røykfri tobakk. Færre utsalgssteder for tobakk for bedre håndhevelse av 18-års grensen og for å redusere tilgangen til tobakk. Målrettet kamp mot tobakksindustrien. Innføring av en kommunal tilsynsordning for salg av tobakksprodukter for å hindre salg til mindreårige. Innføring av tobakksfri arbeidstid for ansatte i offentlig virksomhet. Tobakksprodukter fjernes fra taxfree-handel. Det etableres tilbud om røykeslutt i alle landets kommuner. Det etableres systematisk tilbud om røykeslutt før behandling. Innføring av en takst for forebyggende røykeslutt i primærhelsetjenesten. Det bevilges midler til massemediekampanjer, som er et kostnadseffektivt virkemiddel i en sammensatt tobakksforebyggende strategi. Flere røykfrie områder i det offentlige rom. Elektroniske sigaretter reguleres i samsvar med røykeloven. Billigere nikotinerstatningsprodukter. Kreftforeningen jobber for at alkoholforbruket reduseres, og anbefaler: Et strengt og tydelig forbud mot reklame for alkohol opprettholdes. Vinmonopolordningen opprettholdes, og det åpnes ikke for salg av vin og annen sterk alkohol i butikk. Det bevilges midler til informasjonstiltak. Alkohol fjernes fra taxfree-utsalgene. Alkoholloven endres slik at det blir et krav om produktinformasjon på alkoholholdige drikker, som kaloriinnhold og nøktern informasjon om helseskader. Kreftforeningen jobber for at et sunt og variert kosthold blir et enkelt valg for befolkningen, og anbefaler: 1 Prisstrukturelle virkemidler som bidrar til at sunn mat blir billigere, og usunn mat blir dyrere. Frisklivssentraler skal sikres kompetanse til å gi god veiledning innen ernæring. Skolen blir kjent med retningslinjer for skolemåltidet og iverksetter tiltak for å fremme et sunt kosthold. Opplysning av befolkningen om hvordan ta i bruk de offentlige kostrådene i praksis. En tydelig regulering av markedsføringen av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Det settes tydelige krav til matvareindustrien, for eksempel knyttet til merking av varer, som gjør det enklere for forbrukeren å ta sunne valg. Styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten for bedre oppfølging av overvektige barn og unge. Gratis frukt og grønt i grunnskolen. Det innføres et system for merking av restauranter og serveringssteder som tilbyr sunn mat. Kreftforeningen jobber for å øke andelen som følger de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet, og anbefaler: Det settes et klart og forpliktende mål om en time fysisk aktivitet om dagen for alle skoleelever på alle trinn. Det bygges flere gang- og sykkelveier. Det satses på flere og nye lavterskeltilbud i nærmiljøet, som for eksempel friluftsområder og aktivitetsparker der folk bor. Krav i plan- og bygningsloven som bidrar til at byplanleggere tilrettelegger for mer hverdagsaktivitet i befolkningen. Gjennomføring av fysiske aktivitetskampanjer. Det satses mer på partnerskap mellom det offentlige og frivilligheten for opprettelse og gjennomføring av lavterskeltiltak med fysisk aktivitet. Skatte- og avgiftsinsentiver for arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til økt fysisk aktivitet i arbeidstiden og/eller på arbeidsplassen. Kreftforeningen jobber for å redusere antallet tilfeller av føflekkreft og annen hudkreft, og anbefaler: 2 Det tilrettelegges for skyggeområder i barnehage, skole og SFO, og at barn tidlig kan etablere gode solvaner. Målrettede informasjonstiltak for å bevisstgjøre utsatte grupper om solbeskyttelse, og for å bidra til tidligere oppdagelse av føflekkreft. Det skal ikke finnes solarier i offentlige bygg. Det gjennomføres systematisk tilsyn av solarier, samt at det evalueres om håndheving av 18-årsgrense og informasjon til kunder praktiseres tilfredsstillende. Det innføres nye krav til klar forbrukerinformasjon i solstudioer, som tydelig formidler økt risiko for hudkreft. Solstudioer er bemannet. Solkrem gjøres gratis tilgjengelig på aktuelle utendørsarenaer. Kreftforeningen jobber for at kreft og forstadier til kreft skal oppdages så tidlig som mulig, og anbefaler: Økt deltakelse i alle offentlige screeningprogrammer. Opprettholde dagens tilbud om screening for livmorhalskreft, og legge til rette for at flere kan benytte seg av nyvinninger som hjemmetesting. Utvidelse av dagens tilbud om brystkreftscreening til også å inkludere kvinner mellom 45-50 og 70-74 år. Opprettelse av et screeningprogram for menn med familiær disposisjon for prostatakreft. Opprettelse av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft for alle menn og kvinner mellom 50 og 74 år. Opprettelse av et prosjekt med screening av høyrisikogrupper for lungekreft. Sørge for økt kunnskap hos tannleger om symptomer på munnhulekreft Meldeplikt for screeningundersøkelser utenfor etablerte screeningprogram, for å muliggjøre en bedre evaluering av screeningseffekten. Økt kunnskap om screeningmetoder, screeningstrategier og screeningsverktøy. Kreftforeningen jobber for at færre skal få kreft som skyldes HPV-smitte, og anbefaler: Alle jenter opp til 26 år får tilbud om gratis HPV-vaksine, inkludert de som har sagt nei til tilbudet gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. HPV-vaksinasjon av gutter inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet, og alle gutter opp til 26 år får tilbud om HPV-vaksine. Kreftforeningen jobber for å redusere kreftfremkallende stoffer i samfunnet, og anbefaler: Tydelige lover og forskrifter som regulerer innholdet av kjemikalier forbundet med helserisiko i produkter, spesielt for de som er rettet mot barn og unge. Måling av radon og oppfølging gjennom radonreduserende tiltak der verdiene er for høye. Økt kjennskap til sammenhengen mellom luft-, vann-, og jordforurensing og kreft. Økt kunnskap om effekten av en kombinasjon av kreftfremkallende stoffer i produkter. Kreftforeningen jobber for å redusere kreftrisiko i tilknytting til arbeidslivet, og anbefaler: Iverksette nødvendige yrkeshygieniske tiltak, herunder utforme økonomiske virkemidler, for å redusere kreftrisikoen i arbeidslivet.. Det utarbeides lover og forskrifter for trygge grenseverdier for bruk av kjemikaler, stråling, og stoffer i arbeidslivet. Mer forskning på kreft knyttet til arbeidslivet. Tiltak som reduserer kreftrisiko knyttet til natt- og skiftarbeid. 3 GODE OG HELHETLIGE PASIENTLØP Kreftforeningen jobber for at pakkeforløpene for kreft implementeres på en effektiv og god måte, og anbefaler: Sikre brukernes medbestemmelse i alle faser av eget pasientforløp, blant annet gjennom utarbeidelse av god pasientinformasjon om både sykdommen og forventet forløp. Unngå ventetider som ikke er medisinsk begrunnet. Brukerne skal involveres på systemnivå i utvikling og gjennomføring av tilbud til kreftrammede og pårørende. Sykehusene må sikres tilstrekkelige økonomiske og menneskelige ressurser. Utvikling av IKT-systemer som støtter en god implementering og monitorering. Målrettet rekruttering av spesialister blant annet innen onkologi, patologi, radiologi. Bruk av tverrfaglige team bestående av ulike spesialister (onkologer, kirurger, radiologer, etc) i kreftbehandlingen Rettighetsfestede forløpstider i pakkeforløpene. Styrking av fastlegenes kompetanse og rolleforståelse, både i symptom/diagnostiseringsfasen og under oppfølging. Rehabilitering, herunder ernæring, fysisk aktivitet og psykososial støtte må integreres i alle nasjonale handlingsprogrammer og pakkeforløp for alle kreftdiagnoser. Etablering av koordinatornettverk mellom kreftkoordinatorer i kommunene og forløpskoordinatorer i sykehusene. Fortløpende monitorering og offentliggjøring av resultatene som følger av pakkeforløpene. Kronisk syke kreftpasienter må sikres oppfølging gjennom «pakkeforløp». Kreftforeningen jobber for at flere skal overleve kreft gjennom tidlig diagnostisering, og anbefaler: Raskere og mer presis diagnostikk ved å etablere tverrfaglige diagnosesentre i alle helseregioner. Økt satsing på å utdanne flere spesialister innen patologi og bildediagnostikk. Sikre nødvendig og oppdatert medisinsk-teknisk utstyr innen diagnostikk Offentlig kjøp av private tjenester på områder som utgjør flaskehalser i diagnostiseringen. Økt satsing på forskning som tar sikte på å oppdage kreft tidligere. Styrking av fastlegenes kompetanse i symptom/diagnostiseringsfasen. Målrettet informasjon til befolkningen om faresignaler på kreft. Kreftforeningen jobber for at norsk kreftbehandling skal ligge i verdenstoppen, og anbefaler: 4 Kvaliteten i kreftbehandlingen skal styrkes gjennom innføring av standardiserte pakkeforløp for de enkelte kreftformene. Flere og oppdaterte nasjonale faglige retningslinjer/handlingsprogrammer, som også imøtekommer utfordringer knyttet til komorbiditet. Disse må gjøres tilgjengelig for pasienter og pårørende gjennom brukerversjoner. Flere nasjonale kvalitetsregistre og økt innrapportering/dekningsgrad. Flere kvalitetsindikatorer, inkludert pasientrapporterte resultatmål (PROM), og faste nasjonale brukerundersøkelser. Økt pasientsikkerhet, gjennom bl.a. bruk av kvalitetsregistre og kreftdata fra Meldeordningen for uønskede hendelser. Strenge krav til IKT-systemer i helsevesenet, som sikrer at relevant medisinsk informasjon følger pasientene gjennom hele behandlingsforløpet. Sentralisering av kreftbehandling i de tilfeller det er nødvendig for å sikre kvaliteten i behandlingen. Etablering av multidisiplinære team for sentrale kreftformer. Etablering av spydspissmiljøer innen kreftbehandling og kreftforskning i Norge. Sikre pasienter rask og likeverdig tilgang til nye legemidler og metoder. Det opprettes et eget fond for kreftmedisin som kan sikre at norske pasienter raskere kan ta i bruk nye godkjente legemidler. Øke antall kliniske studier innen kreft. Sikre pasienter lik mulighet for å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier og utprøvende behandling i Norge og i utlandet. Gjennomgang av regelverket for dekning av reise i forbindelse med kreftbehandling og oppfølging, inkludert deltakelse i utprøvende behandling og kliniske studier. Opprettelse av et nordisk samarbeid for deltakelse i kliniske studier og utprøvende behandling. En målrettet og langsiktig satsing for kunnskapsutvikling og implementering av persontilpasset medisin. Å sikre aktiv brukermedvirkning på individ- og systemnivå, blant annet gjennom utviklingen av gode beslutningsstøtteverktøy for pasientene. Bedre informasjon til pasienter og helsepersonell om mulighetene for å få en second opinion. Etablerer et nettsted med oversikt over pågående kliniske studier med leservennlig informasjon til pasienter/parørende, fastleger og andre klinikere, samt en mulighet for pasienter til å bli vurdert av et ekspertpanel til deltakelse i studier/behandling. Stråleterapitilbudet, herunder protonterapi, i Norge må utvikles både i forhold til kvalitet på utstyr og kapasitet, slik at kreftpasienter kan få det stråleterapitilbudet som anbefales. Kreftforeningen jobber for at kreftpasienter skal få bedre rehabiliteringstilbud, og anbefaler: 5 Kreftrammede skal få rehabiliteringstilbud tilpasset sine behov. Alle kreftrammede og pårørende skal være informert om rehabiliterings- og likepersonstilbudet på kreftområdet. Det utarbeides sammenhengende pasientforløp som inkluderer rehabiliteringstiltak. Tilbud om institusjonsopphold kombineres med oppfølging fra kommunehelsetjenesten. Alle kreftpasienter og pårørende må få tilbud om en kreftkoordinator der de bor. Alle sykehus skal oppnevne en forløpskoordinator som følger pasientene gjennom hele forløpet, og koordinatorene i sykehus og kommune må samarbeide om å skape et helhetlig og sømløst tilbud. Bedre informasjon om hva pasientene kan og bør gjøre selv med hensyn til trening, ernæring osv, og hvor de kan få støtte. Videreutvikling av rehabilitering som bidrar til at pasientene kan fungere bedre i hverdagen. Flere sykehus etablerer Vardesenter med mestringstilbud til pasienter som omfatter ernæring, fysisk aktivitet, psykososial støtte og likepersonarbeid. Det utvikles likepersonstilbud ved alle aktuelle sykehus i samarbeid med brukerorganisasjonene. Det etableres lokale tilbud som ivaretar pasientenes behov for fysisk aktivitet, læring og mestring, ernæring, psykososial støtte og bistand til røykeslutt. Tilbudene skal tilpasses pasientens behov under og etter sykdom. Bedre informasjon om seneffekter og nødvendig oppfølging av pasienter og pårørende for å forebygge og håndtere seneffektene. Pasientene skal få tilgang til egnede verktøy, som beslutningsstøtteverktøy, slik at de er i bedre stand til å fatte beslutninger om sitt eget rehabiliteringsforløp. Pasienter og pårørende skal få informasjon og veiledning om seksualitet og samliv under og etter behandling. Økt finansiering av forskning og kunnskapsutvikling om rehabilitering for kreftpasienter. Kreftforeningen jobber for at kreftpasienter og deres pårørende skal være trygge på at de får hjelp i den siste fasen av livet, og anbefaler: God informasjon til pasienter og pårørende om tilbudet som finnes i kommunene. Støtte- og avlastningsordninger for pårørende som muliggjør en god avslutning på livet for kreftpasienter. Ordninger som sikrer at flere kan få muligheten til å dø hjemme dersom de ønsker det, herunder bruk av ordning med «åpen retur» til sykehuset Den palliative kompetansen, og organiseringen av denne, må optimaliseres i kommunene for å øke tryggheten for pasienter og pårørende. Ambulante palliative team i det enkelte helseforetak som samarbeider systematisk med kommunene. Legge til rette for bruk av moderne velferdsteknologi. Kreftforeningen jobber for at Norge raskere skal ta i bruk nye legemidler mot kreft, og anbefaler: 6 En mer effektiv prosess for godkjenning og finansiering av nye metoder og medisiner slik at de kommer pasienten raskere til gode. Ordninger som sikrer alle pasienter lik tilgang til medisinene som tilbys. Det opprettes et eget fond for kreftmedisin som kan sikre at norske pasienter raskere kan ta i bruk nye godkjente legemidler. Antall kliniske studier må økes, og alle kreftpasienter må sikres lik mulighet til å bli vurdert for deltakelse i studier for utprøving av nye lovende kreftmedisiner. Etablering av en offentlig finansieringsordning for gjennomføring av akademiske studier, uavhengig av farmasøytisk industri. Aktiv bruk av fase IV-studier for å monitorere bruk av nye medikamenter. Kreftforeningen jobber for å sikre pasienter tilrettelagt kosthold og ernæring, og anbefaler: Alle kreftpasienter må ernæringsscreenes, og pasientenes vekt må følges opp i alle deler av pasientforløpet. Pasienter som har behov for det skal ha en ernæringsplan som følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Pasienter må få kvalifisert veiledning om hvordan de kan spise etter kirurgi og annen behandling som direkte påvirker matinntak og fordøyelse. Alle Frisklivssentraler etablerer ernæringstilbud. Kreftforeningen jobber for å sikre pasienter et godt tannhelsetilbud, og anbefaler: Utsatte pasientgrupper får kartlagt sin tannstatus før kreftbehandlingen starter, for på den måten å kunne dokumentere skader som følge av kreftbehandlingen. . Sikre at flere grupper får dekket kostnadene til tannreparasjoner etter kreft. Tannleger og helsepersonell som skal veilede og informere pasientene må få god kunnskap om hvordan kreftbehandling kan påvirke tannhelsen, og om mulighet for dekning av utgifter Bivirkninger av nye kreftmedisiner må klarlegges i forhold til orale komplikasjoner. Kreftforeningen jobber for at barn, ungdom og unge voksne skal ha tilrettelagt kreftbehandling og oppfølging under og etter sykdom, og anbefaler: 7 Styrking av den barne- og ungdomsfaglige kompetansen i sykehus som behandler barn og unge med kreft, herunder psykososial kompetanse. Styrking av forskning på barnekreft, med et spesielt fokus på seneffekter. Det må legges til rette for gode overganger for ungdommer fra barne- til voksenavdelinger. Alle sykehus må etablere ungdomsråd. Det må legges til rette for at barn og ungdom får tilpasset undervisning under og etter behandlingsforløpet. Et tett samarbeid mellom sykehusene, skolen og skolehelsetjenesten. BEST MULIG LIVSKVALITET FOR PASIENTER OG PÅRØRENDE Kreftforeningen jobber for at pasientene skal møte et godt og helhetlig tilbud i kommunene etter at de er ferdige med behandlingen i sykehusene, og anbefaler: Alle kreftpasienter må få et tilbud om kreftkoordinator som kan gi informasjon, veiledning, psykososial støtte og koordinere tjenester på tvers av nivåer og sektorer. Det må etableres god kommunikasjon mellom koordinatorene i sykehusene og kommunene. Kreftsyke skal få tildelt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ved behov. Nav må gi bedre informasjon om økonomiske, praktiske og sosiale rettigheter ved kreftsykdom. Utviklingen og organiseringen av den palliative kompetansen i kommunene må optimaliseres for å øke tryggheten til pasienter og pårørende. Kreftforeningen jobber for at flere som rammes av kreft skal kunne fortsette å stå i eller komme tilbake til arbeidslivet, og anbefaler: Kreftpasienter inkluderes ved etablering og tilrettelegging av tiltaksplasser. Økt kompetanse og kunnskap blant arbeidsgivere om de utfordringer alvorlig syke står overfor slik at det bedre kan tilrettelegges for at syke kan komme tilbake eller bli stående i arbeid. Opprettelse av en tidskontoordning for sykepenger, hvor varigheten av sykepenger avhenger av sykmeldingsandelen innenfor en periode på maksimalt to år. Flere må få tilgang på yrkesskadeerstatning når kreft oppstår som følge av forhold på arbeidsplassen, herunder enkelte kreftformer som rammer brannmenn. Kompetanseheving i NAV med hensyn til hvordan man skal møte ungdom og unge voksne som har eller har hatt kreft. Kreftforeningen jobber for best mulig livskvalitet for pårørende, og anbefaler: Pårørendes situasjon må kartlegges når en i familien får kreft. Pårørende får bedre avlastning og pårørendeopplæring. Pårørende får nødvendig oppfølging og tilrettelegging i forhold til jobb og studier. Pårørende blir ivaretatt i palliativ fase og anerkjennes som en særlig ressurs i denne fasen. Flere pårørende må kunne motta pleiepenger og omsorgslønn. Alle pårørende skal ha tilgang til en kreftkoordinator. Alle etterlatte skal få nødvendig råd og veiledning gjennom etterlattsamtale. Kreftforeningen jobber for at barn og ungdom som pårørende må få informasjon og psykososial oppfølging når foreldre eller søsken rammes av kreft, og anbefaler: 8 Barneansvarlige i helseforetakene må få tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Et godt og tett samarbeid mellom kommunene, skolene og helsetjenesten for å ivareta og følge opp barn og unge som pårørende. Barnehager og skoler har kompetanse og beredskapsplaner som sikrer oppfølging av barn og unge i sorg og krise. Tilbud om psykososiale støttetilbud og sorggrupper for barn og ungdom. Kreftforeningen jobber for å utjevne sosial ulikhet innen helseområdet, og anbefaler: Opprettelse av indikatorer for monitorering og analyse av sosiale ulikheter i helse. Videreføring av pakkeforløp og utvidelse til flere diagnoser. Det bevilges midler til forskning for å øke kunnskapen om sosiale ulikheter i helse, inkludert effekt av tiltak som kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene. Utprøving og evaluering av utjevningstiltak. Økt innsats for å sikre lik tilgang til og lik bruk av helsetjenester Informasjon om helse utformes på et vis som treffer bredden i befolkningen. Introduksjonsprogrammet for innvandrere øker andelen tid avsatt til helsekunnskap. Prisstrukturelle virkemidler som bidrar til at sunn mat blir billigere, og usunn mat blir dyrere for å hjelpe utsatte grupper til å ta sunne valg. Fortsatt høy pris på tobakk, videreføre en streng tobakkslovgivning og innføring standardiserte innpakninger for tobakksvarer. Tilrettelegge det offentlige rom slik at det legges opp til fysisk aktivitet for alle Målrettede tiltak mot utsatte yrkesgrupper/arbeidsplasser med høy helserisiko. Kreftforeningen jobber for mer kunnskap på innvandrere og kreft, og anbefaler: Det bevilges midler til forskning for å dekke kunnskapshull i vår forståelse av etniske grupper og kreft, inkludert effekten av igangsatte tiltak. Landbakgrunn registreres som en variabel i ulike kreftregistre. Helse- og omsorgspersonell får økt kunnskap og kompetanse om etniske grupper gjennom utdanning og etterutdanning. Andelen med minoritetsbakgrunn som møter til nasjonale screeningsprogrammer økes via informasjonskampanjer rettet mot de aktuelle gruppene. Kommunikasjonen mellom helsevesen og fremmedspråklige pasienter bedres gjennom å bryte ned språklige og kulturelle barrierer. Kvalifisert, profesjonell tolk skal alltid brukes hos pasienter som ikke behersker norsk godt nok, og informasjonsmateriell skal være tilgjengelig på flere språk. Helsedirektoratet og helseforetakene tilrettelegger e-helsetilbudet for innvandrere. Kreftforeningen jobber for gode rammevilkår for frivillige organisasjoner, og anbefaler: Offentlige myndigheter inngår flere forpliktende og langsiktige samarbeid med frivilligheten for å løse viktige velferdsoppgaver. Det offentlige sikrer frivillige organisasjoner gode og forutsigbare rammebetingelser. Kreftforeningen jobber for at brukerorganisasjoner spiller en viktig rolle, og anbefaler: 9 Brukerne involveres i utvikling og gjennomføring av tilbud til kreftrammede og pårørende. Aktiv brukermedvirkning på individ- og systemnivå i alle pasientforløpets faser. Alle som rammes av kreft får tilbud om å snakke med en likeperson. Økt satsing på Vardesentrene. Tilrettelegging for brukermedvirkning i forsking. KREFTFORSKNING Kreftforeningen jobber for styrket offentlig satsing på kreftforskning, og anbefaler: En offentlig gaveforsterkningsordning som også omfatter gaver til universitetssykehusene for å stimulere private givere. Samarbeid mellom offentlige, private, og frivillige finansieringsaktører om en felles langsiktig strategi for kreftforskning. Identifisere og fjerne hindre for gjennomføring av kliniske studier. Det offentlige tar et større ansvar for norsk kreftforskning gjennom et eget program i Forskningsrådet. Det offentlige bidrar til å løfte svake forskningsområder, herunder helsetjenesteforskning, der samfunnet har et stort kunnskapsbehov. De særskilte utfordringer ved personlig tilpasset kreftbehandling ivaretas gjennom en nasjonal satsing. Det legges til rette for brukermedvirkning i forskning. Kreftforeningen jobber for at det legges til rette for mer klinisk forskning på sykehusene, og anbefaler: Det lovpålagte ansvaret for forskning i spesialisthelsetjenesten stimuleres gjennom innføring av rapporteringskrav og økonomiske insentiver. Det opprettes flere stillinger i helseforetakene som gjør det mulig å kombinere klinisk praksis og forskning. Det legges til rette for gjennomføring av flere kliniske studier finansiert av legemiddelindustrien. En etablering av en offentlig finansieringsordning for studier som gjennomføres uavhengig av farmasøytisk industri. Norwegian clinical research infrastructures network (NorCRIN) styrkes som et velfungerende nasjonalt nettverk med forskningsstøtte for kliniske studier. Ordning som gjør det lett for pasienter, pårørende og leger å skaffe seg oversikt over aktuelle kliniske studier. Kreftforeningen jobber for økt kvalitet og bedret infrastruktur for kreftforskning, og anbefaler: 10 Strategiske forskningssatsinger kombineres med mer midler til nasjonal konkurranse på en åpen arena, blant annet ved at den frie prosjektstøtten i Forskningsrådet økes. Økt internasjonalisering og samarbeid på tvers av landegrenser. Styrking av helseregistre, kvalitetsregistre og biobanker på nasjonalt nivå. Det legges til rette for at helseregistre lettere og raskere kan tas i bruk i forskning, blant annet ved en gjennomgang av alle relevante lovverk. Det etableres forutsigbare karriereveier som stimulerer og legger til rette for unge forskere. Etablering av flere forskningssenter innen kreft gjerne etter modell av Forskningsrådets satsing på «Senter for Fremragende Forskning». Kreftforeningen jobber aktivt for økt innovasjon og næringsutvikling innen helsesektoren, og anbefaler: Opprettelse av ett eller flere statlige såkornfond øremerket helse eller biomedisin. Skatteinsentiver til investorer innen helsesektoren. Økt forvaltningskompetanse innen helsesektoren hos de statlige ventureselskapene. Virkemiddelapparat som sikrer finansiell forutsigbarhet for oppstartsbedrifter med lange utviklingsløp. Insentiver som bidrar til innovasjon i helseforetak og universitetssektor. Etablering av næringsvirksomhet innen helseområdet INTERNASJONALT ARBEID Kreftforeningen jobber for at flere land skal innføre tobakksforebyggende tiltak i tråd med WHOs tobakkskonvensjon, og anbefaler: Alle land innfører bestemmelsene i WHOs tobakkskonvensjon. Økt kunnskap blant politiske beslutningstakere, sivilsamfunnsorganisasjoner og befolkningen i mottakerland for norsk bistand om skadevirkninger av tobakksbruk, og kjennskap til at det finnes kostnadseffektive måter å forebygge tobakksbruk på. Aktører innen global helse skal ha kunnskap om sammenhengene mellom tobakksbruk og andre sykdomsgrupper, inkludert HIV/Aids, tuberkolose og svangerskapsrelaterte sykdommer. Kreftforeningen jobber for at norske myndigheter skal inkludere innsats mot kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer i sitt engasjement for global helse, og anbefaler: 11 Samarbeid mellom myndigheter, det sivile samfunn og private aktører for å fremme målsetningene i WHOs globale handlingsplan for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer. Økt kunnskap om omfanget av ikke-smittsomme sykdommer i lav- og middelinntektsland hos norske myndigheter og aktører innenfor global helse, samt kunnskap om kostnadseffektive tiltak for å begrense disse. Norge inkluderer tiltak i tråd med WHOs globale handlingsplan for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i sine prioriterte mål innenfor arbeidet med global helse. Utvikling av nye bærekraftige utviklingsmål for helse som inkluderer prioritert innsats mot ikke-smittsomme sykdommer. Kreftforeningen jobber for tilgang til effektiv diagnostisering, forebygging og behandling av kreft i lav- og lavere middelinntektsland, og anbefaler Samarbeid mellom nasjonale myndigheter, sivilsamfunnsaktører og medisinske fagmiljøer for å innføre lav-kost metoder for tidlig diagnostisering av kreft. Styrking av GAVI, den internasjonale vaksinealliansens arbeid for utbredelse av vaksiner mot infeksjonsrelaterte kreftsykdommer som lever- og livmorhalskreft. Universell tilgang til smertelindrende behandling, inkludert nødvendig tilgang til morfin. 12
© Copyright 2024