Kostråd ved nyresykdom - Landsforeningen for Nyrepasienter og

Kostråd
ved nyresykdom
Utviklet av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer ved
Oslo universitetssykehus HF og St. Olavs Hospital HF
i samarbeid med LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Denne brosjyren ble til som et samarbeid
mellom kliniske ernæringsfysiologer ved
Oslo universitetssykehus og LNT. En
stor takk til Gry Skodje som startet det
opprinnelige arbeidet. Ragnhild Haaland
overtok etter hvert ansvaret, og knyttet
også til seg Tove Drilen. Takk til Ieva
Toleikyte som har bidratt med kapittelet
om transplantasjon. Det har tatt lang tid
å skape det som nå foreligger, og alle
forfatterne håper derfor at dette vil være
til nytte for alle som leser det. Vi ønsker
å hjelpe den enkelte nyrepasient og
pårørende til å bli tryggere og mer kunnskapsrik i forhold til sin nyresykdom.
En stor takk til alle som har vært
med å lese korrektur og gitt verdifulle
tilbakemeldinger.
Brosjyren kan lastes ned som pdf på
www.LNT.no
1. utgave 2015
Brosjyren er delvis finansiert gjennom minnegaver
gitt til LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter
og Transplanterte. Vi takker alle som har bidratt til å
gjøre det mulig å lage brosjyren.
LNT arbeider for å ivareta interessene til
uremi-/dialysepasienter og transplanterte og for å
forebygge organsvikt.
LNT har fått økonomisk støtte fra AbbVie AS for å
utgi denne brosjyren.
2
Innhold
Innledning6
Hvorfor svikter nyrene?
Hva skjer når nyrene svikter?
Nyresykdom i Norge
Kostholdet er viktig
Hva er riktig for meg?
Er det noe jeg bør unngå helt?
Hva er et nyretilpasset kosthold?
Hvordan er brosjyren bygget opp?
Hva kan jeg spise?
8
Generelt
Før dialyse
Dialyse
Transplantasjon
Generelt om kosthold
9
Mat gir energi og viktige næringsstoffer 11
Energi
Fett
Karbohydrater
Protein
Vitaminer
Mineraler og sporstoffer
God hjertehelse
16
Anbefalinger for hjertevennlig kost
Alkohol17
Er alkohol godt for hjertet og helsen for øvrig?
Urinsyregikt18
Hovedkilder i kosten som kan trigge urinsyregikt
Andre faktorer
Anbefalinger og kostråd ved urinsyregikt
Overvekt og kronisk nyresykdom
20
Er jeg overvektig?
Hvordan komme i gang?
Kostråd ved vektreduksjon – hva skal jeg gjøre?
Diabetes og kronisk nyresykdom
22
Hvordan skader diabetes nyrene?
Råd for deg med diabetes og nyresykdom
Alkohol og diabetes
3
Innhold
Underernæring og uønsket vekttap
24
Hvordan kan jeg forebygge tidlig?
Trinnvis bedring av mat og næringsinntak
Diverse26
Stjernefrukt
Grapefrukt
Energidrikker
Helsekostpreparater
Motivasjon27
Hjelp – jeg har fått nyresvikt
SMARTe mål
Kostendringer
Kostråd ved kronisk nyresykdom
29
Nyrenes oppgaver
30
Hvor skal jeg begynne?
31
Spis variert – velg mat fra alle matvaregrupper
32
Salt33
Hovedkilder til salt
Anbefalinger for saltredusert kost
Å lese matvaredeklarasjoner
Fosfat36
Hovedkilder til fosfat
Hva med fosfat fra andre kilder?
Anbefalinger for fosfatredusert kost
Fosfatbindere
Protein40
Hovedkilder til protein
Proteiner fra andre kilder
Anbefalinger for protein i kosten
Påvist nyresykdom
Når du nærmer deg dialyse
Anbefalinger for proteinkontrollert kost
Kalium43
Hovedkilder til kalium
Anbefalinger for moderat kaliumredusert kosthold
Andre kaliumreduserende tiltak
Væske44
4
Kostråd ved dialyse
45
Ernæringsstatus
Energi
Har du fått kostråd før du startet i dialyse?
Dialysekost – kort fortalt
Vekt og dialyse
Hemodialyse48
Proteinbehov ved hemodialyse
48
Hvor mye protein trenger jeg?
Praktiske tips
Kalium og hemodialyse
50
Årsaker til hyperkalemi
Hovedkilder til kalium
Kaliumredusert kost
Energibehov ved hemodialyse
54
Fiber
Tørrvekt og væske
Peritonealdialyse 57
Proteinbehov ved PD
57
Hvor mye protein trenger jeg i PD?
Praktiske tips
Peritonitt
Energibehov ved PD
58
PD-væsken inneholder sukker
Kalium og PD
59
Fiber
Væske
Kostråd etter transplantasjon
61
Postoperativ fase
62
Stabil fase
62
Bivirkninger av medisiner
Nøkkelråd for et sunt kosthold
63
Utfordringer 65
Hva skal jeg gjøre når appetitten øker
og jeg bare vil spise hele tiden?
Spesielle anbefalinger for deg som
nylig er transplantert
66
Hygiene
Mat og drikke
Kalsium og vitamin D
5
Innledning
Kronisk nyresykdom rammer mange, og det er en stor inngripen
i livet å få en slik diagnose. Samtidig er det mye du kan gjøre
selv for å leve best mulig med kronisk nyresykdom. Vi har laget
denne brosjyren for å gi deg trygghet og kunnskap om mat og
god ernæring ved nyresykdom.
Hvorfor svikter nyrene?
Det kan være mange årsaker til at nyrene
svikter. Vi skiller mellom akutt og kronisk
nyresykdom. Akutt nyresykdom kan stort
sett reverseres og bli helt bra igjen, mens
kronisk nyresykdom kun kan bremses.
De vanligste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk og diabetes,
men noen har også medfødte sykdommer eller betennelser i nyrene. Det er i
all hovedsak kronisk nyresykdom som
omhandles her.
Av disse behandles rundt 350 med
hemodialyse og 100 med peritonealdialyse, og om lag 270 blir transplantert
hvert år.
Kostholdet er viktig
Riktig mat i tilstrekkelige mengder er
nøkkelen til god helse. Kostholdet er
viktig både for den generelle helsetilstanden ved nyresykdom, og for
utfallet av behandlingen.
Hva er riktig for meg?
Det du spiser vil gi utslag på blodprøver
som tas ved legekontrollene, og resultatene av disse vil være retningsgivende for
de spesielle kostrådene du bør følge. Vi
er alle litt forskjellige og vil derfor kunne
trenge ulike kostråd. Rådfør deg derfor
alltid med dine behandlere før du gjør
vesentlige endringer i kostholdet ditt.
Hva skjer når nyrene svikter?
Etter hvert som nyrefunksjonen svekkes,
vil ikke nyrene være i stand til å skille ut
salter, mineraler, væske og avfallsstoffer
som før. Disse stoffene kan hope seg
opp i blodet og krever et nyretilpasset
kosthold.
Nyresykdom i Norge
Forekomsten av kronisk nyresykdom
har økt betraktelig i løpet av de siste
30-40 årene. I 2013 mottok nesten
4500 pasienter i Norge nyreerstattende
behandling. Mer enn 500 personer får
diagnosen kronisk nyresykdom hvert år.
Er det noe jeg bør unngå helt?
Ja, noen få enkeltprodukter anbefales
ikke og det er grapefrukt, stjernefrukt og
energidrikker. Dette vil bli omtalt mer
forklarende på side 26.
6
redusere uremiske symptomer, gi bedre
effekt av dialysebehandling, eller
redusere bivirkninger av medikamenter.
Det er viktig å tilpasse kostholdet til de
ulike stadiene av nyresykdommen.
er en
t
e
d
l
ho
Kost del av
or
viktig dlingen f
k
n
beha ed kronis
alle m kdom.
y
nyres
“
Denne brosjyren er laget spesielt for
deg som har nedsatt nyrefunksjon eller
som nylig har fått diagnosen kronisk
nyresykdom. Den er også laget for deg
som får dialysebehandling, eller som har
gjennomgått nyretransplantasjon.
Hvordan er brosjyren bygget opp?
De forskjellige stadiene av nyresykdommen krever ulike kosthensyn, og vi har
derfor valgt å dele brosjyren inn i fire
hoveddeler:
Hva er et nyretilpasset kosthold?
Ved nyresykdom vil det bli behov for å
begrense inntaket av enkelte matvarer.
De vanligste spesialkostene som anbefales ved kronisk nyresykdom er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert,
proteinkontrollert og væskeredusert kost.
Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å
1.Generelt om kosthold
2.Kostråd ved kronisk nyresykdom
3.Kostråd ved dialyse
4.Kostråd etter transplantasjon
7
Dialyse
Etter oppstart av dialyse øker behovet
for både energi og proteiner, og da er
det viktig å øke matinntaket for å unngå
uønsket vektnedgang. Mellom hver
hemodialysebehandling kan det lett hope
seg opp med kalium, fosfat og væske i
blodet, og spesielle kosthensyn må
da tas. De fleste får også behov for
fosfatbindere om dette ikke allerede er
godt etablert.
Hva kan jeg spise?
Vi ønsker å fokusere på det du faktisk
kan spise og ta fokuset vekk fra forbudte
matvarer. Her er kostrådene kort fortalt:
Generelt
Et sunt og hjertevennlig kosthold med
masse grønnsaker er et godt utgangspunkt. Mindre salt i maten har vist seg
å være nyttig for alle stadier av
nyresykdommen.
Transplantasjon
Det er fremdeles viktig med fokus på
kostholdet etter transplantasjon, men
nå er det ikke lenger nødvendig å fokusere på kalium, fosfat og væske slik det
var i dialyse. Det er fremdeles viktig å
tenke på saltinntaket og vi anbefaler et
hjertevennlig kosthold og regelmessige
måltider for å forebygge livsstilssykdommer
og uønsket vektoppgang. I tillegg blir det
ekstra viktig å få i seg nok kalsium og
vitamin D for å sikre god benhelse.
Før dialyse
På et litt senere stadium har det vist seg
gunstig å begrense inntaket av proteinog fosfatholdig mat, for å bremse utviklingen av nyresykdommen og redusere
ubehagelige symptomer. De fleste har
ennå urinproduksjon, og det er veldig
individuelt om du har behov for kaliumrestriksjoner. Derfor oppfordres du også
til å spise mye grønnsaker hver dag
– så lenge du kan.
Brosjyren er ment som et veiledende
oppslagsverk og egner seg best som
tillegg til undervisning eller individuell veiledning. En autorisert klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse på kosthold og sykdom, og kan hjelpe deg med
individuell tilrettelegging av nyrekosten.
Spør gjerne din lege om å bli henvist til
en klinisk ernæringsfysiolog.
n
ne di
r
e
j
g
Spør
å bli nisk
m
o
n kli
lege
e
l
i
t
g.
ist
henv gsfysiolo
rin
ernæ
“
Hilsen forfatterne,
Tove og Ragnhild
8
Generelt om
kosthold
9
Les dette før du
fortsetter
Brosjyren er ment som et
veiledende oppslagsverk
og egner seg best som
tillegg til undervisning eller
individuell veiledning fra
klinisk ernæringsfysiolog.
Alle med kronisk nyresykdom er
forskjellige, og informasjonen
må tilpasses den enkelte
pasient. Nyresykdommen
endrer seg over tid, og kostholdet må endres i takt med
sykdomsutviklingen.
God kunnskap om mat og
ernæring kan hjelpe deg til å
forstå hva du kan spise når
du har nyresykdom.
10
Generelt om kosthold
Det vi spiser og drikker påvirker kroppen vår, og kostholdet er en viktig
del av behandlingen ved nyresykdom. Mange vil oppleve positive helseeffekter ved å endre kostholdet sitt, men det er viktig at kostrådene
tilpasses de ulike stadiene av nyresykdommen.
Energi
Energi gir oss kraft til å utføre de oppgavene vi ønsker, og er helt avgjørende
for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg
alle vitaminene og mineralene. Det er viktig at du får i deg nok mat og drikke, slik
at vekten holder seg mest mulig stabil.
Å være bevisst på hva du kan spise vil gi
større variasjon enn å fokusere på det du
skal unngå.
Mat gir energi og viktige
næringsstoffer
Nok og riktig mat er nøkkelen til god
helse og best mulig utfall av behandlingen
ved kronisk nyresykdom. Dårlig matlyst
og redusert matinntak er en vanlig komplikasjon ved nyresykdom, samtidig som
behovet for enkelte næringsstoffer øker.
Dette kan gi økt risiko for underernæring.
Hovedkilder til energi er fett, karbohydrater og proteiner. Energi måles i
kalorier (kcal) eller kilojoule (kJ).
a
er å h hold
n
e
l
t
e
dreg sunt kos
e
v
o
d
H
og
så go
riert
et va rettholde
.
pp
og o om mulig
s
helse
“
11
Underernæring og lav vekt gir økt risiko
for sykelighet og dødelighet. Hvis matlysten avtar eller de rundt deg spør deg
om du spiser nok, kan du være i fare for
å utvikle underernæring (se side 24).
Hjelp ved underernæring og ufrivillig
vekttap anbefales – helst i samråd med
helsepersonell.
Fett
Fett gir energi og viktige næringsstoffer
og hører med i et variert kosthold. Plantefett i form av oljer og myk margarin bidrar
til å gi oss sunt fett. Fiskefett inneholder
de viktige omega-3 fettsyrene. Fet fisk
som laks, ørret og makrell anbefales
derfor som en del av fiskeinntaket.
Overvekt gir økt risiko for hjerte- og
karsykdom. Redusert fedme er en
forutsetning for å bli transplantert.
Nøtter inneholder også gode fettsyrer
og en liten neve om dagen kan være et
viktig daglig tilskudd.
Tran eller annet omega-3-tilskudd
anbefales året rundt.
12
Karbohydrater
Karbohydrater er en fellesbetegnelse
på kostfiber, stivelse og sukker. Karbohydrater er en viktig energikilde generelt,
og er spesielt viktig for hjernen.
Protein
Proteiner er viktige byggesteiner for
kroppen og er blant annet nødvendig for
å opprettholde muskelmassen. Gjennom
hele behandlingsforløpet er det gunstig
å spise mat som inneholder proteiner av
høy kvalitet, det vi kaller fullverdige proteiner. Slike proteiner finnes i kjøtt, fisk,
egg og i melkeprodukter. I et vegetarisk
kosthold er bønner, linser og erter viktige
proteinkilder. Et vegetarisk kosthold
setter større krav til sammensetning av
maten, men kan også være gunstig.
Kostfiber gir lite energi, men er en del
av et balansert kosthold og kan bidra
til god tarmfunksjon. I tarmen utskilles
avfallsstoffer, og når nyrene svikter, er det
ekstra viktig at tarmen fungerer.
Gode kilder til kostfiber er grønnsaker,
frukt, grovt brød, hele korn og fullkornsprodukter.
Det er naturlig å spise proteinholdig mat
daglig. Mengden du trenger hver dag vil
være avhengig av hvilken behandling du
får og vil beskrives mer konkret i
hvert kapittel.
Stivelse og sukker fordøyes lett og bidrar
med energi. Sukker gir kun energi, mens
stivelse gir andre næringsstoffer i tillegg.
Gode kilder til stivelse er poteter, korn,
mais, ris, frukt og grønnsaker.
13
“
Vitaminer
Ved å spise variert får du dekket ditt
behov for de fleste vitaminer og mineraler. Kosttilskudd ved nyresykdom bør
kun brukes dersom det har blitt vurdert
av lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Dette gjelder også helsekostprodukter.
Vi deler vitaminer inn i fettløselige
(A, D, E, K) og vannløselige vitaminer
(B, C). De fettløselige lagres i kroppens
fettvev, mens de vannløselige må
tilføres daglig.
Unngå kosttilskudd som
inneholder mye vitamin A
hvis du går i dialyse. Diskuter
alltid vitamintilskudd og andre
tilskudd med lege først.
Vitamin D er nødvendig for kalsiumopptaket. Vitamin D må aktiveres før det
blir virksomt. Dette skjer i all hovedsak i
nyrene. Denne funksjonen er redusert ved
nyresykdom. Derfor trenger pasienter med
nyresykdom tilskudd av aktivt vitamin D i
form av medikamenter. Det skjer en viss
aktivering av vitamin D i cellene ellers i
kroppen, derfor bør også kosten gi vitamin 
D. Gode kilder til vitamin D er fet fisk som
makrell, laks og ørret, margarin, tran og
solen. Noen må være forsiktige med solen
på grunn av medisiner.
Vitamin A er viktig for nattesynet og
for cellevekst. Ved alvorlig nedsatt
nyrefunksjon kan konsentrasjonen av
vitamin A i blodet lettere bli høy enn hos
friske, men sjelden som følge av matinntaket alene – kun ved høyt inntak av
lever og innmat.
Tilskudd med mye vitamin A frarådes.
Omega-3-tilskudd uten vitamin A kan
trygt benyttes. Tran kan også brukes, da
innholdet av vitamin A er relativt lavt.
Vitamin E er en antioksidant og viktig for
immunforsvaret. Gode kilder til vitamin E
er tran, nøtter, egg, smør og margarin.
14
Vitamin B er en samlebetegnelse på
flere ulike B-vitaminer med mange ulike
funksjoner i cellene våre. De er vannløselige og lagrene er små. Spiser du variert
vil du få dekket behovet. Spiser du derimot lite proteinrik mat og kornvarer, eller
har et lavt matinntak generelt, bør det
vurderes om det er behov for tilskudd, for
lagrene tappes raskt.
økt risiko for å utvikle benskjørhet. Lite
kalsium i blodet kan føre til opphopning
av fosfatholdige stoffer. Den beste måten
å forebygge kalsiumtap fra benvevet er å
redusere inntaket av fosfatrike matvarer
som beskrevet senere (se side 36) og å
ta vitamin D som foreskrevet av nyrelege.
Kalsiumtilskudd skal kun tas i samråd
med lege.
Vitamin C hjelper cellene i kroppen til å
holde seg sammen. Vitamin C hjelper også
til med å ta opp jern fra maten. Vitamin C
er en viktig antioksidant. Behovet for vitamin C dekkes ved å spise litt grønnsaker
og frukt hver dag.
Kalium er et mineral som finnes i alle
kroppens celler, og som er nødvendig
for at både nerver, hjerte og muskler
skal fungere normalt. Se mer under eget
kapittel om kalium side 43 og 50.
Sink er et sporstoff som er nødvendig
for alle cellene i kroppen, og ved oppbygging og sårtilheling. Hormoner og gener
er også avhengige av sink. Sink bindes
til proteiner. Proteinrik mat som fisk og
kjøtt, egg og melkeprodukter er derfor
gode kilder til sink.
Behov for vitamintilskudd skal vurderes av
klinisk ernæringsfysiolog eller lege.
Mineraler og sporstoffer
Jern er et mineral som hjelper blodet til
å ta opp oksygen og frakte det rundt i
kroppen. Jern er også viktig for at hjernen skal utvikle seg. Jernmangel og lav
blodprosent er vanlig ved nyresykdom.
Det er fordi nyrene ikke lenger produserer nok av hormonet erytropoietin, som er
forstadiet til røde blodceller. Generelt lavt
matinntak kan føre til mangel på jern.
Det er legen som vurderer behov for jerntilskudd og erytropoietin-preparater.
Selen er et sporstoff som er viktig for
immunforsvaret, arvestoffet vårt og stoffskiftet. Selen er også en antioksidant.
Gode kilder til selen er paranøtter, korn
og kornprodukter og kjøtt. For eksempel
kan 3-4 paranøtter daglig dekke behovet.
Magnesium er et mineral som er spesielt
viktig for genene og nervecellene våre.
Nyrene regulerer kroppens innhold av
magnesium. Gode kilder til magnesium er
korn og kornprodukter, potet og grønne
bladgrønnsaker, men melkeprodukter,
kjøtt, fisk og kaffe bidrar også. I tillegg
kan bønner, erter og linser tilføre en
del magnesium.
Gode kilder til jern er rødt kjøtt, lever
og innmat. Lever og innmat anbefales
kun i begrensede mengder på grunn av
vitamin A og fosfatinnholdet.
Fosfat omtales senere.
Kalsium er et mineral som er viktig for
både skjelettet, tennene og musklene
våre. Ved nedsatt nyrefunksjon har nyrene dårligere opptak og utnyttelse av kalsium og vitamin D. Nyresykdom gir derfor
Les gjerne mer om generell ernæring på
www.mathjelpen.no
www.matportalen.no
www.helsedirektoratet.no
15
God hjertehelse
Hjertevennlig kosthold
Pasienter med kronisk nyresykdom har
økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det
er derfor spesielt viktig å ta vare på
hjertet, og spise mat som er hjertevennlig.
1. Spis minst 5 porsjoner frukt,
grønnsaker og bær hver dag
2. Velg grove kornprodukter
–gjerne havre og bygg
Anbefalinger for hjertevennlig kost
Hjertevennlig kost er sunn mat som
anbefales fra Helsedirektoratet og
gjelder for hele befolkningen. Dette er
spesielt viktig ved diabetes og nyresykdom – start allerede nå!
3. Spis fisk både til middag og som
pålegg
–2-3 middagsporsjoner ukentlig
–velg både fet og mager fisk
4. Magre melkeprodukter bør inngå
i det daglige kostholdet
“
Barn og unge, voksne og
eldre, med eller uten nyresykdom anbefales å følge
et hjertevennlig kosthold.
5. Velg magert kjøtt og magre
kjøttprodukter og begrens
inntaket av rødt kjøtt og
bearbeidet kjøtt
6. Velg matoljer (oliven, raps),
flytende eller myk margarin
7.
Spis gjerne en liten neve nøtter
(20 g) hver dag
8. Vann er den beste tørstedrikken
9. Begrens inntaket av
tilsatt sukker
10. Begrens inntaket av tilsatt salt
Se etter nøkkelhullsmerket
16
Alkohol
Høyt alkoholinntak kan gi økt blodtrykk og forhøyede fettstoffer i blodet.
Alkoholinntak utenom måltid øker
risikoen for forhøyet blodtrykk mer
enn hvis det nytes til måltid, selv hos
personer med et lavt til moderat inntak.
Det er ikke forskjell på kjønn og type
alkoholholdige drikker.
Er alkohol godt for hjertet
og helsen for øvrig?
En del befolkningsstudier tyder på at et
jevnt, moderat alkoholkonsum gir lavere
risiko for hjerte- og karsykdom enn
avholdenhet. Imidlertid har alkohol en del
negative effekter som tilsier at vi ikke
uten videre bør anbefale det.
Med høyt alkoholinntak menes
over 2-3 glass vin pr. dag som gir
30-45 g alkohol.
• Alkohol øker blodtrykk og blodfettstoffer, spesielt triglyserider
• Alkohol er energirikt
• Alkohol er en kilde til kalium
Hvor mye alkohol kan jeg drikke pr. dag?
Generelle anbefalinger for måtehold gjelder også ved nyresykdom:
Inntil 1 alkoholenhet for kvinner og 2 alkoholenheter for menn pr. dag.
Med 1 alkoholenhet* regnes 1 flaske øl (330 ml), ½ glass vin (90 ml) eller 1 barmål (25 ml) brennevin. En alkoholenhet* er definert som 10 ml eller 7,9 g alkohol,
som er den mengden kroppen vanligvis bryter ned i løpet av 1 time.
*Dette er i forhold til britisk standard. Ulike land og kontinenter definerer alkoholenheter ulikt.
Kvinner
1 alkoholenhet pr. dag
Menn
2 alkoholenheter pr. dag
17
Urinsyregikt
Hovedkilder i kosten som kan
trigge urinsyregikten
Noen matvarer kan føre til økt produksjon av urinsyre. I tillegg til de generelle
kostrådene anbefales personer med
urinsyregikt derfor å være særlig forsiktig
med eller kutte helt ut noen av
de følgende:
Urinsyregikt, også kalt podagra, er en
betennelsestilstand der det felles ut
krystaller av urinsyre i ledd. Det er denne
krystallutfellingen som gir leddsmerter.
Det har vært mest kjent med vondt i
stortåen, men det kan skje i alle
kroppens ledd.
Det er ingen spesiell diett ved urinsyregikt og du anbefales å følge de samme
kostrådene som ved et hjertevennlig
kosthold. Enkelte matvarer kan allikevel
føre til mer smerter. Noen av kostrådene
kan være i konflikt med nyrekosten, og
du må da be om indivuelt tilpassede råd.
Alkohol og spesielt øl både øker produksjonen av urinsyre og hemmer utskillelsen gjennom nyrene, og kan forverre
plagene. Øl anbefales derfor ikke hvis du
er plaget med urinsyregikt.
Sukker og fruktose – vær forsiktig med
inntak av søtet drikke og sukkerholdig mat. Slike matvarer inneholder ofte
mye energi og lite næringsstoffer. Mat
og drikke søtet med fruktose kan gi flere
symptomer, da disse kan øke nivåene
av urinsyre. Vær oppmerksom på at
honning inneholder mye naturlig fruktose.
“
Podagra er et annet navn
på urinsyregikt.
Purininnhold i matvarer – høyt innhold kan gi økte plager
Høyt purininnhold
Innmat fra dyr og fisk (lever/nyre/hjerte)
Rogn, muslinger, kreps, hummer
Ansjos, sardiner, sild, makrell, ørret
Vilt
Lavt purininnhold
Grønnsaker (med unntak av asparges, erter, sopp,
spinat, blomkål, brokkoli og avokado), poteter,
frukt og urter
Kjøttkraft, kjøttbuljong og
sauser/supper basert på disse
Alle alkoholholdige drikker
Melk og melkeprodukter
Brød og kornvarer, ris, pasta og nudler
Smør, margarin og olje
Egg
Nøtter (med unntak av peanøtter og cashewnøtter)
Oliven
Kaffe, te
Kilde: Gout: Answers at Your Fingertips, Grahame et al. 2007.
18
Overvekt – mengden urinsyre i blodet
øker med kroppsvekt og kan reduseres
ved vektnedgang. Er du overvektig kan
en vektreduksjon være med på å lette
dine plager. Dersom du ønsker å gå ned i
vekt anbefales en langsom vektnedgang.
Går du for fort ned i vekt kan nedbrytning
av muskelvev være med på å øke urinsyrenivået i blodet. Et vekttap på 0,5-1 kg
pr. uke anbefales.
Purinrike matvarer – noen matvarer
inneholder puriner. Når disse brytes
ned omdannes de til urinsyre. Normalt
vil inntak av purinholdig mat kun i liten
grad påvirke den totale produksjonen
av urinsyre i kroppen, og det anbefales
ikke å unngå purinholdige matvarer
i første omgang.
Ved et høyt inntak av purinholdige
matvarer kan enkelte oppleve symptomlindring dersom mengden begrenses.
Unngå derfor et overdrevent inntak av
matvarer med høyt purininnhold. Se også
oversikten over inndeling av purininnhold
i matvarer på motsatt side.
Anbefalinger og kostråd ved
urinsyregikt – kort oppsummert
Hvis du vil prøve å bedre din situasjon
anbefales følgende:
Fordi toleransen for disse matvarene er
individuell anbefales kun en restriksjon
dersom du opplever en sammenheng
mellom inntak og symptomer. Prøv deg
fram og inkluder matvarer etter toleranse. Målet er at du skal kunne spise
så normalt og variert som mulig.
• Drikk mye vann
Andre faktorer
Væskeinntak – rikelig med væske
hjelper nyrene å skille ut urinsyren. Vann
er den beste tørstedrikken, drikk gjerne
2-3 liter pr. dag så sant du ikke får annen
beskjed fra din lege.
• Unngå øl
• Vektreduksjon ved overvekt
• Ha et delvis plantebasert kosthold
– spis mye frukt og grønt
• Spis en moderat mengde kjøtt og fisk
• Unngå mye søtt
• Reduser purininntaket dersom det
bedrer symptomene
19
Kari har alvorlig fedme og må ned til
86-87 kg for å bli godkjent for nyretransplantasjon. Det betyr at hun må
gå ned 33 kg. Dette kan være en
tidkrevende prosess.
Overvekt og kronisk
nyresykdom
Er jeg overvektig?
For å vurdere om en person er overvektig
eller ikke, brukes ofte en indeks basert
på vekt (kg) i forhold til høyde (m). Denne
kalles kroppsmasseindeks, KMI eller
body mass index, BMI. Indeksen tar ikke
hensyn til om kroppsvekten består av
muskler eller fett. Det må derfor utøves
skjønn ved bruk av denne metoden.
Midjemål er et bedre mål på fedme.
Det beste er å begynne så tidlig som
mulig med vektreduksjon, fordi det kan
bidra til tidligere nyretransplantasjon.
Det er enklere for kroppen å legge
på seg enn å gå ned i vekt, og det er
viktig å være tålmodig samt søke kyndig
hjelp. Mange har glede av et tverrfaglig
behandlingsteam. Sjekk ut hvilket tilbud
som finnes i ditt distrikt.
For å bli vurdert for nyretransplantasjon, er
målet å ha en BMI som er under 30 kg/m².
For noen innebærer dette å gå ned noen
få kilo, men for andre kan dette bety en
betydelig vektreduksjon. Diskuter det
gjerne med din nyrelege.
Eksempel
Kari veier 120 kg og er 1,70 m høy.
Hennes BMI blir da:
120 kg
1,7 m x 1,7 m
=
41,5 kg/m²
Grenseverdier for
overvekt og fedme
BMI (kg/m²)
Normalvekt20-24,9
Overvekt25-29,9
Fedme I
30-34,9
Fedme II
35-39,9
Fedme III
> 40
20
Hvordan komme i gang?
For å gå ned i vekt er det viktig å jobbe
mot varige livsstilsendringer, med fokus
på både sunt kosthold og økt bevegelse/
fysisk aktivitet.
Kostråd ved vektreduksjon
– hva skal jeg gjøre?
• Spis regelmessige måltider, for eksempel frokost, lunsj, middag og eventuelt
1-2 mellommåltider
Det er viktig å ta et skritt av gangen.
Sett realistiske mål, ut i fra egne
forutsetninger.
• Spis mindre porsjoner, kutt ned gradvis
• Vær forsiktig med energirike drikker
som saft, brus, juice, melk, nektar etc.
Det er viktig å ha noen som følger med
på vektutviklingen og motiverer underveis.
• Drikk gjerne vann som tørstedrikk
• Forsiktig bruk av fett og fete matvarer
• Begrens godteri, kaker og andre
søtsaker til maks en dag i uken
“
Ta kontakt med en klinisk
ernæringsfysiolog for et
individuelt tilpasset opplegg.
Hvordan kan jeg starte på egenhånd?
Trinnvise
forandringer
Vekttap
Vektplatå = nytt trinn
Fase 1:
Kutt godteri,
søtsaker og
søte drikker.
Spis mer
grønnsaker
og frukt.
Fase 2:
Spis maks
100 g snacks
og søtsaker
i uken*.
*Inkludert godteri, søte
drikker, snacks, kaker,
kjeks etc.
Fase 3:
Velg nøkkelhullsmerkede
matvarer.
Fase 4:
Følg tallerkenmodellen.*
*Her skal halvparten
være grønnsaker.
Mindre ris og pasta.
Fase 5:
Reduser
porsjonsstørrelsene.
Ved kostrestriksjoner kan det være ekstra
viktig å få hjelp til å velge riktig.
21
Hvordan skader diabetes nyrene?
Høyt blodsukker over tid kan gi skader i
alle kroppens blodkar. Når blodkarene i
nyrene blir skadet vil ikke nyrene kunne
rense blodet godt nok. Noen avfallsstoffer vil hope seg opp i blodet, andre
vil gi albuminuri som betyr høy proteinutskillelse i urinen. Dette omtales også
som eggehvite i urin.
Diabetes og kronisk
nyresykdom
Diabetes mellitus er en sykdom som
gjør at kroppen ikke produserer nok
insulin eller ikke klarer å bruke insulinet
effektivt. Det er to hovedtyper av diabetes,
type 1 og type 2. Du vet sannsynligvis selv hvilken type du har. Type 1 er
insulinkrevende fra første stund. Type 2
kan behandles med en kombinasjon av
kosthold, tabletter, insulin og mosjon.
Diabetes kan gi nerveskade som kan
gjøre det vanskelig å tømme urinblæren.
Trykket fra en overfylt blære kan skade
nyrene. Dersom urin blir liggende lenge
i blæren, kan det gi infeksjon.
Insulin er et hormon som blant annet
regulerer mengden av sukker i blodet.
Når kroppen får for lite effektivt insulin,
blir blodsukkeret for høyt. Dette kalles
hyperglykemi.
Råd for deg med diabetes
og nyresykdom
God regulering av blodsukkeret avlaster
nyrene og kan forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Dette kan
oppnås ved hjelp av riktig mengde insulin
(spesielt ved type 1 diabetes), riktig
kosthold og fysisk aktivitet. Ved type 2
diabetes kan det også være mange
som trenger insulin i tillegg til tablettbehandling, kost og mosjon.
Høyt blodsukker over tid kan skade
kroppen, spesielt utsatt er:
• Nyrene
• Hjertet
• Blodkarene
• Øynene
• Føttene
• Nervene
For deg som bruker insulin, er det viktig
å ha god kunnskap om hvilken type mat
som trenger insulin. Jevnlig måling av
blodsukkeret både før og etter måltid
gjør det også enklere å tilpasse riktig
mengde insulin.
Risikoen for høyt blodtrykk og åreforkalkning er noe høyere ved høyt blodsukker
og diabetes. Det er derfor viktig å
tilstrebe en hjertevennlig livsstil.
Det er viktig at blodtrykket ikke er for
høyt. Dette reguleres ofte med medisiner,
men moderat bruk av salt i kostholdet
og regelmesig fysisk aktivitet bidrar til
reduksjon av blodtrykket. Se også eget
kapittel om salt.
22
Alkohol og diabetes
Alkohol kan både øke og senke blodsukkeret. Alkoholholdige drikker øker
blodsukkeret akutt, men hemmer
leverens egenproduksjon av glukose
over tid og kan derfor gi hypoglykemi
(lavt blodsukker).
som
kost
o
b
r
a
ye
Lavk drer til m
at
or
oppf holdig m ed
n
v
i
prote les ikke
a
f
anbe kdom !
y
nyres
“
Forholdsregler: måle blodsukkeret, ta
mindre insulin eller tabletter, spise litt
ekstra før sengetid, og sørge for at
omgivelsene vet hva de skal gjøre ved
kraftig hypoglykemi.
Sukkerinnholdet i vanlig barmål av ulike
alkoholholdige drikker ligger innenfor et
akseptabelt nivå også for diabetikere,
men ved større inntak vil blodsukkeret
kunne øke på linje med annen sukkerholdig drikke.
Ved diabetes og nyresykdom er det viktig
å ha et balansert inntak av proteinholdig
mat. Det vil si at hvert hovedmåltid bør
inneholde en god proteinkilde av passelig
porsjonsstørrelse (fisk, kjøtt, fugl, meieriprodukt, egg). Man skal ikke overdrive
inntaket av proteiner. Da vil belastningen
på nyrene øke. Med passelig mengde
protein menes en middagsporsjon på
ca. 100-150 g kjøtt eller fisk for deg som
ikke er i dialyse.
Spis hjertevennlig kost for å holde
kolesterol og andre fettstoffer i blodet
under kontroll, også når du har diabetes
type 1 eller type 2.
Brosjyren og appen "Karbohydrater
og insulin" hjelper deg med å beregne
karbohydratmengden i måltidet, slik at du
lettere kan dosere insulin riktig. For mer
informasjon se diabetikersenter.no
23
Trinnvis bedring av mat og
næringsinntak – tilpasset deg
med nyresykdom
Ernæringstrappen viser hvordan en gradvis vurderer behov for tiltak for å bedre
næringsinntaket. På de tre siste trinnene
er det vesentlig at en klinisk ernæringsfysiolog er med og setter opp en plan.
Underernæring og
uønsket vekttap
Har du gått ned i vekt i løpet av det siste
halvåret? Har dette vært ufrivillig? Hvis
matlysten avtar, buksene begynner å bli
for store eller de rundt deg spør om du
spiser nok, så ta tegnene og snu situasjonen. Det kan være vanskelig å unngå
vekttap, men er du klar over det og
fanger det opp tidlig, kan du unngå at det
går så langt at det blir vanskelig å snu.
Trinn 1 Spisesituasjon
Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er
grunnleggende faktorer for trivsel og
god matlyst.
“
Vær oppmerksom på
ufrivillig vekttap.
Trinn 2 Normalkost
Dette er din normalsituasjon enten du
kan spise normalkost eller trenger en
spesialkost som for eksempel laktosefri
kost, glutenfri kost eller diabeteskost.
Underernæring og lav vekt kan gi stor
risiko for sykelighet og dødelighet. Med
andre ord er dette en ond sirkel hvor
underernæring fører til mer sykdom, og
kroppen blir mer utarmet enn sykdommen i seg selv skulle tilsi.
Trinn 3 Tilpasset kost
Tilpasset kost kan bety riktig sammensetning på grunn av nyresykdommen
og/eller riktig konsistens ved for
eksempel svelgevansker.
Hvordan kan jeg forebygge tidlig?
Disse spørsmålene kan du stille deg selv:
Trinn 4 Beriket kost
Det kan også være nødvendig med
beriking av maten du spiser, og gode
oljer, ekstra smør eller margarin og annet
som gjør maten mer kompakt (se også
avsnitt om energi for flere tips). Vær
oppmerksom på at vanlige berikningspulver laget på melkepulver ikke er det
beste valget ved nyresykdom.
• Har du gått ned i vekt i løpet av det
siste halvåret?
• Har du gått ned i vekt i løpet av de
siste ukene?
• Har du spist mindre enn du pleier de
siste ukene?
Hvis du kan svare JA på ett eller flere av
spørsmålene, anbefales du å lese videre
for å få tips og råd om hvordan du kan
snu situasjonen. Du anbefales også å
nevne dette for legen din, og be gjerne
om en samtale med en klinisk ernæringsfysiolog. I tillegg kan en spesialsykepleier
være til god hjelp.
Trinn 5 Mellommåltider
Er det noe smått du klarer å spise mellom
måltidene? Kanskje du kan dele opp
hovedmåltidet i flere mindre måltider?
Husk også litt kveldsmat.
24
Trinn 6 Næringsdrikker
Dersom det er vanskelig å opprettholde
inntaket ved hjelp av vanlig mat kan det
være nyttig å ta i bruk næringsdrikker
enten i en kortere eller lengre periode. Det
finnes næringsdrikker som er tilpasset
deg med nyresykdom; Renilon 4.0 for deg
som nærmer deg dialyse og Renilon 7.5
for deg som er i dialyse. Andre næringsdrikker kan også benyttes i noen tilfeller,
men dette må vurderes individuelt.
Trinn 8 Intravenøs ernæring
Noen ganger er det ikke mulig å få til
tilstrekkelig ernæring gjennom sonde
og mat i munnen, og da er intravenøs
ernæring et alternativ eller tillegg. Dette
kalles også parenteral ernæring. Da føres
næringsstoffene direkte inn i blodet.
Alle disse metodene, og eventuelle
kombinasjoner av metoder, brukes til å
vurdere den enkeltes behov for næringstilskudd for å forebygge og behandle
underernæring. Dette kan gjelde i alle
faser av nyresykdommen.
Trinn 7 Sondeernæring
Sondeernæring er en måte å tilføre
næring direkte til magen og tarmen, og er
derfor fysiologisk et godt alternativ når en
ikke klarer å spise nok selv. Dette kalles
også enteral-ernæring. En tynn sonde
føres inn igjennom nesen via spiserøret og
ned i magesekken. Det kan være litt ubehagelig i starten, men det går snart over,
og kan være utrolig befriende hvis en har
slitt med matinntaket over lengre tid. Det
finnes også egne spesialprodukter som er
godt egnet ved nyresykdom.
I Norge har vi nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av
underernæring. Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret, og
alle pasienter som innlegges i norske sykehus skal vurderes for ernæringsmessig
risiko ved innleggelse og deretter ukentlig.
Ved at du som pasient vet dette kan du
hjelpe helsepersonell til å hjelpe deg.
Ernæringstrappen
8.
7.
6.
5.
Mellommåltider
4.
3.
2.
1.
Spisesituasjon
Normalkost
Tilpasset
kost
Beriket
kost
Næringsdrikker
Sondeernæring
Intravenøs
ernæring
Kilde: Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for underernæring
25
Diverse
Stjernefrukt
Personer med nedsatt nyrefunksjon
har blitt alvorlig forgiftet etter å ha spist
stjernefrukt eller drukket juice fra denne
frukten. Mattilsynet i Sverige advarer
personer med nedsatt nyrefunksjon mot
å spise stjernefrukt eller drikke juice
fra frukten.
Fruktjuice generelt kan drikkes i moderate mengder, dvs. et glass daglig, som en
av 5 om dagen. Det er alltid tryggere å
spise frukten.
Energidrikker
Betegnelsen energidrikk brukes om
drikker med høyt koffeininnhold og som
også er tilsatt aminosyrelignende stoffer,
vitaminer og/eller mineraler og/eller
ulike urteekstrakter. Disse anbefales ikke
til personer med nyresykdom.
I 2009 førte nye EU-regler til at energidrikke med stoffet taurin og høyere
koffeininnhold ble tillatt solgt i Norge.
Folkehelseinstituttet har advart mot
energidrikk da det høye innholdet av
sukker og koffein kan føre til helsefare,
spesielt hos barn og unge.
I Norge anbefales at en ikke skal innta
store mengder stjernefruktjuice på fastende mage eller om man er dehydrert.
Inntak av svært små mengder stjernefrukt, som for eksempel én skive til pynt,
er ikke knyttet til fare. Les gjerne mer på
www.matportalen.no
“
Nyresyke bør ikke
drikke energidrikker.
Grapefrukt
Inntak av grapefrukt og grapefruktjuice
kan føre til for høy dose av noen medisiner fordi den kan hindre nedbrytning i
kroppen. Det er stoffene furankumariner
som påvirker dette, og de finnes hovedsakelig i skallet i grapefrukten. Det er
derfor større risiko ved å drikke kjøpt
juice fordi hele frukten presses og det er
bedre å spise fruktkjøttet.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet kom
med en vurdering i 2005. Les gjerne mer
på www.vkm.no
Helsekostpreparater
Sjekk alltid med lege før du vurderer å
bruke urtepreparater fra helsekost eller
kosttilskudd kjøpt på Internett. Noen
preparater kan være skadelige
for nyrene.
Immunhemmende medisiner som tas
etter en transplantasjon kan virke annerledes sammen med grapefrukt. Les mer i
kapittelet ”Kostråd etter transplantasjon”.
26
Motivasjon
Hjelp – jeg har fått nyresvikt!
Mange følelser kan komme når du nå har
fått diagnosen kronisk nyresykdom. Du
kan føle frykt, sjokk og usikkerhet, det er
slett ikke uvanlig. Da er det lett å bli sint
eller lei seg, og det er lett å såre de som
står deg nærmest, de som virkelig ønsker
å støtte deg.
SMARTe mål
Diagnosen kronisk nyresykdom vil for
mange innebære endring av levevaner.
SMART er en metode som kan bidra til at
du setter deg gode og oppnåelige mål.
Tillat deg selv å ta inn over deg det som
skjer slik at du lettere kan venne deg til
at du har fått en kronisk sykdom. Det
er også lettere for de rundt deg om du
klarer å uttrykke hva du faktisk føler.
Positiv innstilling og trening kan hjelpe i
en slik situasjon, og hjelper deg på veien
når du skal venne deg til kostendringer
og ny behandling.
Spesifikt:
Ser du målet klart for deg?
Målbart:
Kan det måles eller vil du kunne
merke endring?
Akseptabelt:
Har du virkelig akseptert målet?
Realistisk:
Er målet mulig å gjennomføre?
Tidsbestemt:
Følger målet en tidsplan?
Å endre matvaner kan være en utfordring,
men det er lettere når du selv ønsker å
få det til.
Endringer krever mot og styrke, og det kan
være lett å miste troen på at det virker. Å
tviholde på gamle vaner som ikke lenger
er hensiktsmessige kan i verste fall være
skadelig. Styrken og tryggheten ligger i å
gjøre små endringer i riktig retning.
Å tenke positivt kan være til god hjelp
på veldig mange måter. Prøv å akseptere
situasjonen i stedet for å prøve å bekjempe den. Det er lett å gi skylden til alt og
alle rundt seg dersom en ikke klarer å
akseptere det som skjer. Hva er det som
gjør at noen håndterer sykdom bedre
enn andre, kan det ha noe med deres
innstilling å gjøre?
Fysisk aktivitet fører til at kroppen
produserer sine egne lykkepiller kalt
endorfiner, og disse gjør at vi føler oss
bedre. Derfor kan trening motvirke noe
av den ekstra belastningen det er å være
kronisk syk. Det kan også få deg til å føle
deg tilfreds og i bedre form. Sjekk alltid
med din lege før du går i gang med nye
og mer krevende aktiviteter.
“
Hvis du klarer å snu
innstillingen er du på
god vei til å ta tak
i utfordringene.
27
Kostendringer
Gjør gjerne kostendringene gradvis, da
er det lettere å holde oversikt. En klinisk
ernæringsfysiolog og din primærsykepleier kan gi deg god hjelp til å venne deg
til endringene etter at de aller viktigste
forandringene er på plass.
Prøv å forstå hvordan endringene vil
påvirke helsen din i positiv retning. Da er
det lettere å gjøre det riktige. Matlaging
og tilberedning kan oppleves krevende.
Be gjerne om hjelp og råd.
“
Du kommer langt med mange små
steg over tid. Det du tror på er det
du skaper. Hvis du tror du kan spise
sunt og godt hver dag med nyrekost,
ja så kan du det!
28
Kostråd ved
kronisk nyresykdom
29
Kostråd ved
kronisk nyresykdom
Nyrenes oppgaver
• Regulere blodtrykk
De vanligste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk, diabetes og
betennelse i nyrene, som for eksempel
glomerulonefritt. Ved kronisk nyresykdom
vil nyrefunksjonen gradvis bli dårligere,
og denne forverringen foregår vanligvis
over mange år. Når nyrene svikter,
er de ikke lenger i stand til å utføre alle
sine oppgaver.
• Utskille avfallsstoffer
• Regulere kroppens syreog basebalanse
• Regulere væskeinnholdet
• Regulere konsentrasjon av
natrium, kalium og fosfat
• Aktivere vitamin D og sørge
for god benhelse og hjertehelse
Behandlende lege følger med på blodprøvene, og vil gi beskjed ved behov for
spesialkost. Men se også gjerne på oversikten under. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales en del kostendringer.
• Hjelpe til med å lage røde
blodlegemer
Stadieinndeling og behov for ulike spesialkoster ved kronisk nyresykdom
Stadium
Grad av nyresykdom
av kronisk
eGFR
nyresykdom (ml/min/1,73 m2)
SaltFosfatProteinredusert redusert kontrolkost
kost
lert kost
Kaliumredusert
kost
1
> 90
Normal nyrefunksjon
+
-
-
-
2
60-90
Lett nedsatt nyrefunksjon
+
-
-
-
3a
45-60
Moderat nedsatt
+
(+)
-
-
3b
30-45
Moderat nedsatt
+
+
(+)
-
4
15-30
Alvorlig nedsatt
+
+
+
(+)
5
< 15
Snart dialysekrevende
+
+
+
(+)
5D
5-10
Dialyse
+
+
-
(+)
Fritt etter Hartmann, publisert i Kosthåndboken, Helsedirektoratet 2012
30
seg opp i blodet. Når blodprøvene viser
høyt fosfat kan det føre til avleiringer av
kalsium (kalk) i blodårene og gi økt risiko
for hjerte-karsykdom (se side 36).
Prioritert rekkefølge
av kostendringer ved
nyresykdom:
3. Et høyt proteininntak kan forverre
nyreskaden, og for noen kan det bli
nødvendig å redusere proteininntaket.
Protein i balanse er å spise nok proteinholdig mat, men ikke for mye (se side 40).
1. Saltrestriksjon
2. Fosfatrestriksjon
3. Protein i balanse
4. Kaliumrestriksjon
5. Væskerestriksjon
4. Noen får en opphopning av kalium
(hyperkalemi), og da kan det bli aktuelt
med kaliumrestriksjon (se side 43). Dette
må vurderes individuelt, og du vil få informasjon av din nyrelege hvis det blir aktuelt.
Hvor skal jeg begynne?
Det er viktig å vite hva du kan gjøre noe
med selv, og i hvilken rekkefølge dette
bør gjennomføres.
5. Ved alvorlig nyresvikt reduseres nyrenes evne til å skille ut overflødig væske,
og en kan få hovne ben og andre tegn til
vann i kroppen. Da er det viktig å være
forsiktig med væskeinntaket, men saltinntaket er også av betydning og skal
holdes lavt (se side 33 og 44).
1. Det første du kan starte med på egenhånd er å redusere mengden salt i
maten, og spise sunt og hjertevennlig
(se side 33 og 16).
Etter hvert vil blodprøvene vise at du
trenger å ta spesielle kosthensyn. Da kan
det være hensiktsmessig å få snakke
med en autorisert klinisk ernæringsfysiolog og også være med på nyrekurs
ved din lokale nyreavdeling.
2. Når nyrene ikke lenger er i stand til å
skille ut overskudd av fosfat, vil dette hope
n
mate
e
n
r
je
Lag g nen av
r.
un
fra b ne råvare
re
med
“
31
Spis variert – velg mat fra alle matvaregrupper
Foto: ©Helsedirektoratet.
Fett
Brød og kornprodukter
• Velg helst myk og flytende plantemargarin eller
sunne matoljer (rapsolje, solsikkeolje og olivenolje)
• Heller kokt enn frityrstekt mat
• Velg grovt eller mellomgrovt brød
• Varier gjerne med fullkornsprodukter
• Velg både ris, pasta og poteter*
Kjøtt, fugl og egg
Belgfrukter, nøtter og frø
• Velg mest magre og usaltede kjøttprodukter
• Varier mellom rene og bearbeidede produkter
• Forsiktig med eggeplommer, lever og innmat
• Erstatt noe av kjøtt og fisk med vegetabilske
proteiner som bønner, linser og erter
• 1 liten neve usaltede nøtter daglig
• Begrense inntak av frø og kjerner
Fisk og sjømat
Frukt, grønt og bær
• Spis både fet og mager fisk flere dager i uken
• Varier mellom rene og bearbeidede produkter
• Ta gjerne 1 ss tran daglig dersom du ikke spiser
fet fisk
• Spis fem håndfuller frukt og grønnsaker daglig*
• Varier mellom rå og kokte grønnsaker
*Det er behov for tilpasninger ved hyperkalemi.
Melk og melkeprodukter
• Melk og melkeprodukter anbefales daglig
• 1 lite glass melk daglig eller tilsvarende yoghurt
32
Salt
Friske nyrer regulerer saltbalansen i
kroppen ved å filtrere ut overskudd og
ta opp ekstra salt ved behov. Ved nyresykdom klarer ikke nyrene å skille ut
tilstrekkelige mengder salt, og væske
vil bindes i kroppen. Et høyt saltinntak
kan føre til økt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, økt tørste og ødemer. Dette er
belastende for hjertet, og det kan derfor
være nødvendig å redusere på saltet i
maten.
nlig in
g
a
d
falt
6 g.
Anbe salt er 5v
er
tak a enn spis t
e
m
Nord omsnitt d
n
i gjen lte.
e
dobb
“
Hovedkilder til salt
Hvor kommer saltet i kosten fra?
• Ferdigmat
• Naturlig i matvaren
• Tilsatt under tilberedning
70-80 %
10 %
10-15 %
Salt består av stoffene natrium og klorid.
Den offisielle nye merkingen av salt er
at alt natrium skal deklareres som salt
uansett om det er tilsatt eller naturlig
forekommende i matvaren. Dette vil gjøre
det lettere for forbrukeren å kunne
sammenligne saltinnholdet i matvarer.
Salterstattere som for eksempel Seltin
frarådes ved nyresykdom fordi de inneholder mye kalium. Les mer om kalium
på side 43.
10 g
Har du kuttet
på saltet?
5 g
Når nyrene svikter er saltinntaket det første man bør
sjekke i kostholdet sitt. Salt
i maten kan reduseres.
33
• Tenk deg om når du velger pålegg;
husk at salami og spekepølse
inneholder mye salt og fett
• Begrens ost til 1 brødskive daglig
• Baker du eget brød kan du lage det
med mindre salt enn om du kjøper
brød. Brødmiks inneholder omtrent like
mye salt som kjøpebrød
lt
re sa s
d
n
i
ed m
aklø
Mat m pleves sm ter få
t
p
kan o nelsen. E ne
n
ke
y
i beg l smakslø
vi
uker e seg.
s
tilpas
• Drikk vann fra springen fremfor mineralvann eller lag eget kullsyret vann
Anbefalinger for saltredusert kost
• Lag gjerne mest mulig mat fra
brunnen av med rene råvarer
Å lese matvaredeklarasjoner
Enkelte matvarer kan inneholde mye
salt selv om det ikke kjennes på smaken.
Gjør det til en vane å lese matvaredeklarasjonen. Sammenlign produkter.
Flere oppgir nå saltinnholdt, men noen
oppgir salt som natrium, se omregning.
“
• Havregryn/-grøt kan være et godt
alternativ til brød
• Bruk så lite salt som mulig ved tilberedning av mat. Bruk gjerne annet
krydder (se bytteliste for salt)
Saltinnhold og
matvaredeklarasjoner
• Ha som vane ikke å salte maten
ved bordet
SaltinnholdSalt Natrium
(NaCl)(Na)
Lavt
< 0,25
< 0,1
Middels 0,25 - 1,25 0,1 - 0,5
Høyt
> 1,25
> 0,5
• Forsiktig med inntak av saltholdig mat
som spekemat, saltet og røkt kjøtt og
fisk, sild i lake, sylteagurk og andre
syltede og hermetiske grønnsaker
• Pulversupper, pulversauser, soyasaus,
buljong og fond er saltrike, og bør
brukes med ytterst forsiktighet
Verdier er oppgitt som g pr. 100 g vare
• Velg nøkkelhullsmerket mat
Omregning
• Bruk gjerne olje eller usaltet margarin
fremfor saltet margarin eller smør
1g salt = 0,4 g natrium
1g natrium = 2,5 g salt
34
Smakssetting av kjøtt og fisk – bytteliste for salt
Begrens inntak av
saltholdig krydder
Eksempler
Buljong, blandingskrydder, chilikrydder,
fond, gastromat,
grillkrydder, hvitløksalt,
kapers, kjøttekstrakt,
løksalt, MSG (monosodiumglutamat), oliven,
pickles, pickleskrydder,
røksalt, sellerisalt,
seltin, sennepssaus,
sitronpepper, smakssalt,
soyasaus, tomatketchup, tomatsaus,
worcestersaus
Bytt til saltfattige
alternativer
Matvare
Krydder/smaksforslag
Oksekjøtt
Laurbærblad, løk, kajennepepper, karve, merian,
muskat, frisk paprika, pepper, salvie, tørr sennep,
sopp, timian
Svinekjøtt
Ananas, anis, epler, eplemos, hvitløk, løk, salvie,
svisker
Kalvekjøtt
Aprikoser, ingefær, karri, laurbærblad, merian,
oregano
Lammekjøtt
Ananas, hvitløk, karri, mynte, rosmarin
Kylling og
Appelsinskall, ingefær, merian, persille, frisk og tørket
fjærkre
paprika, salvie, sitronsaft, sopp, timian
Fisk
Vil du vite mer om salt?
Les gjerne mer om salt på
www.matportalen.no
www.helsedirektoratet.no
www.helsenorge.no
www.nokkelhullsmerket.no
Dill, eddik, gressløk, ingefær, karri, laurbærblad, løk,
merian, frisk og tørket paprika, pepper, pepperrot,
persille, purreløk, selleri, tørr sennep, sitronsaft, sopp
Fosfat
Fosfat er et mineralsalt som består
av grunnstoffene fosfor og oksygen. I
kroppen forekommer mesteparten av
fosforet som fosfat, og om lag 85 % av
kroppens fosfatlager finnes i skjelettet
vårt som kalsiumfosfat. Det finnes mindre
mengder fosfor i alle kroppens celler,
selv genene våre trenger fosfat. Vi har
også en del fosfor i tannemaljen vår.
regulerer selv mengden fosfor i kroppen,
men når nyrene svikter blir de gradvis
dårligere til å skille det ut, og fosfatverdiene øker. Høye fosfatverdier i
blodet kan gi kløe, og på lengre sikt
åreforkalkning og beinskjørhet.
Tidlig fokus på fosfat er viktig for å
redusere risikoen for beinskjørhet og forkalkninger i blodårene. En gjennomsnittlig person som spiser et nordisk kosthold
får i seg 30-40 % mer fosfat daglig enn
anbefalt for nyresyke. Redusert inntak av
fosfat fra kostholdet er en viktig måte å få
ned fosfatverdiene i blodet. Andre faktorer
som kan påvirke nivået av fosfatkonsentrasjonen i blodet er aktivt vitamin D og
fosfatbindere. Målet er at mengden fosfat
i blodet skal holde seg innenfor normalområdet, som for friske.
Fosfor er et livsviktig mineral, som vi
hovedsakelig får i oss fra mat og drikke,
enten naturlig eller tilsatt. Ved nedsatt
nyrefunksjon klarer ikke kroppen å
regulere fosfatinnholdet, og det skjer
en opphopning av fosfat. Dette kan
kontrolleres ved å spise mindre av de
matvarene som inneholder mye fosfat.
Fosfor har mange viktige funksjoner
i kroppen, og alle mennesker er
avhengige av nok fosfor for at kroppen
skal fungere optimalt. Friske nyrer
Din nyrelege vil gi beskjed dersom du har
for høye blodverdier.
“
Ved n
e
funks dsatt nyr
e
jon k
larer kropp
i
kk
e
fosfa n å regul e
tnivå
ere
et.
36
Hovedkilder til fosfat
Fosfat finnes både naturlig i mat og
drikke, og kunstig i form av tilsetningsstoffer eller som kosttilskudd.
Det finnes mye fosfat i melk og melkeprodukter, og mange har god effekt av
å redusere inntaket av disse matvarene.
Melk og melkeprodukter inneholder samtidig kalsium, som er nødvendig for skjelettet, vitaminer, mineraler og høyverdige
proteiner. Det er derfor viktig å beholde
en liten mengde av disse matvarene.
En god huskeregel er at alle proteinrike
matvarer inneholder mye fosfat. Det
nordiske kostholdet inneholder mye
proteiner, og derfor også mye fosfat.
Vi får mest fosfat fra:
• Melk og melkeprodukter
• Egg
• Kjøtt og fisk
• Lever, innmat og skalldyr
• Nøtter og belgfrukter
(bønner, linser og erter)
• Mat og drikke tilsatt fosfatholdige
tilsetningsstoffer
Hva med fosfat fra
andre kilder?
Det viktigste er å fokusere på de største
hovedkildene til fosfat, og ellers andre
fosfatholdige matvarer som spises ofte.
Vegetabilske fosfatkilder som korn,
belgfrukter og nøtter tas opp mindre
effektivt i tarmen.
Grove kornvarer inneholder generelt
mer fosfat sammenlignet med kornvarer
av fint mel. En del av fosfatmengden vil
ikke tas opp i tarmen, derfor anbefales
gjerne mellomgrove til grove kornvarer av
hensyn til tarmfunksjonen, mens ekstra
grove kornprodukter ikke anbefales.
Nøtter er fosfatrike og må begrenses selv
om de er næringsrike og anbefales som
del av et balansert kosthold. Belgfrukter
som bønner og linser er gode alternativer
til kjøtt og fisk og viktige proteinkilder i et
vegetarisk kosthold.
“
Melk og melkeprodukter
er hovedkilden til fosfat
i norsk kosthold.
Det har vist seg at syntetisk fosfat i form
av tilsetningsstoffer blir tatt opp i større
grad i tarmen. Selv om sorte brusdrikker
inneholder moderate mengder fosfat
pr. 100 ml, kan et høyt inntak av dette
utgjøre en betydelig kilde til fosfat fordi
nesten alt blir tatt opp i blodet. En halv
liter cola inneholder over 150 mg fosfat,
og kan derfor gi 15-20 % av fosfatinntaket.
Andre leskedrikker kan også bidra til
en god del fosfat, uten at de inneholder
proteiner. Vanlig brus gir ca. 10-15 mg
fosfat pr. 100 ml.
Anbefalinger for fosfatredusert kost
Vi anbefaler mat fra alle matvaregrupper,
men det må tilpasses din nyresykdom.
• Melk og melkeprodukter daglig,
i moderate mengder:
- 1 lite glass melk pr. dag
(1,5 dl)
- 200 g hvitost pr. uke
(10 ferdigskårne skiver)
• 1-2 egg pr. uke
• Kjøtt eller fisk anbefales daglig, en
porsjon på 100-200 g til middag er
tilstrekkelig for de aller fleste som ikke
har økte proteinbehov
Det er tillatt å tilsette fosfat til marinert
kjøtt og frossen fisk for å bevare farge,
lukt og smak. Les gjerne mer om tilsatt
fosfat på www.matportalen.no
• Kun små porsjoner med lever, innmat
eller skalldyr
• Maks 20 g nøtter uten salt daglig
Tillatte tilsetningsstoffer som
inneholder fosfat
• Bønner og linser kan benyttes i stedet
for kjøtt eller fisk
E338 - Fosforsyre
E339 - Natriumfosfat
E340 - Kaliumfosfat
E341 - Kalsiumfosfat
E343 - Magnesiumfosfat
E442 - Ammoniumfosfatider
E450 - Natriumdifosfat
E451-452 - Syntetisk fosfat
E1410, E1412-E1414 og
E1442 - Stivelsesfosfater
• Velg gjerne grove kornprodukter for
optimal fordøyelse
En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe til
med å identifisere hovedkilder til fosfat i
ditt kosthold, og vurdere hvilke
restriksjoner som
er nødvendige.
38
Din nyrelege vurderer behov for fosfatbinder og bestemmer dosen. Dosen
vurderes individuelt, blant annet ut i fra
konsentrasjonen av fosfat i blodet. Det
er viktig at disse medikamentene tas til
måltidene. Det kan være aktuelt å fordele
doseringen i forhold til størrelsen på
måltidene.
r
binde
t
a
f
s
fo
Husk t måltid !
iser
er
til hv vis du sp
h
Også måltider
m
mello natten.
på
eller
“
Det er viktig å ta riktig mengde fosfatbinder,
som er tilpasset mengden fosfat i den
maten og drikken som inntas. Middagen
er ofte det måltidet med høyest innhold
av fosfat, på grunn av større porsjon kjøtt
eller fisk, og da kan det bli behov for
større dose. Spiser du bare en frukt, er
det ikke nødvendig med fosfatbinder.
Det finnes en egen brosjyre som
omhandler kostråd ved forhøyede fosfatverdier. Kontakt din nærmeste kliniske
ernæringsfysiolog for å gå igjennom
denne.Der vises porsjonsstørrelser og
mer om hvordan det går an å variere
matvarer med høyere fosfatinnhold.
Fosfatbindere
De fleste personer med alvorlig nedsatt
nyrefunksjon vil få behov for å ta fosfatbindere. En fosfatbinder fungerer i
tarmen ved å binde fosfat fra maten vi
spiser, og begrenser mengden som tas
opp og går over i blodet.
39
Protein
Hvor mye protein?
Proteiner er kroppens byggesteiner.
Fokus på proteininntaket er viktig i alle
stadier av nyresykdommen, men anbefalt
inntak varierer mellom de ulike fasene.
< 70 kg
Veier du inntil 70 kg anbefales
du rundt 100-150 g kjøtt eller
fisk pr. dag til hovedmåltidet, og
også proteinrikt pålegg som ost,
kjøtt- eller fiskepålegg til 1-2
brødskiver daglig.
Proteiner er store molekyler som er
bygget opp av aminosyrer. Proteiner er
nødvendige for oppbygging og vedlikehold av alle celler, og vi er avhengige
av dem for å bygge muskler og vev.
Proteiner finner vi også i blod, hormoner
og enzymer, som bidrar til at ulike
prosesser i kroppen fungerer som de
skal. Proteiner bidrar også til energi,
sammen med karbohydrater og fett.
> 70 kg
Veier du over 70 kg anbefales
du rundt 150-220 g kjøtt eller
fisk pr. dag til hovedmåltidet, og
også proteinrikt pålegg som ost,
kjøtt- eller fiskepålegg til 2-3
brødskiver daglig.
Hovedkilder til protein
• Kjøtt og fisk
• Egg
• Melk og melkeprodukter
• Lever, innmat og skalldyr
• Bønner og linser, soyaprodukter
Proteiner fra andre kilder
Det finnes proteiner i veldig mange
matvarer og matvaregrupper. Brød og
kornvarer gir proteiner, pasta, ris og
poteter inneholder proteiner, og grønnsaker som mais og erter gir også protein
til kroppen. Disse proteinene er satt
sammen litt annerledes og komplementerer hovedkildene til proteinene i kosten.
Derfor er det anbefalt å spise variert
– alle ordinære matvarer bidrar med
næringsstoffer.
Ditt proteinbehov
Slik kan du regne ut ditt behov for
protein hvis du er normalvektig:
0,8 g/kg:
0,8 x (X) kg = (Y) g protein
Husk at 100 g kjøtt eller fisk gir
20-25 g protein.
40
Anbefalinger for protein i kosten
Behovet for protein varierer i forhold til
nyresykdommen din. Vi kan dele det inn
i 3 faser, delvis basert på de ulike stadiene
av nyresykdom (se tabellen side 30):
• Påvist nyresykdom
potet/
pasta/
ris
kjøtt/
fisk
• Snart dialyse
• Dialyse
grønnsaker
Se egne avsnitt om protein under dialyse
side 48 og 57.
Påvist nyresykdom
Pasienter med kronisk nyresykdom
anbefales å bli bevisst sitt proteininntak,
men ikke innføre et kontrollert kosthold
før det er nødvendig. Det er ikke påvist
at det er hensiktsmessig å kutte på
proteininntaket i tidlige stadier av nyresykdom, det vil si eGFR over 45 ml/
min/1,73 m2 (se også tabellen side 30).
Husk at mange aldri vil trenge dialyse,
men vil alltid anbefales et sunt og balansert kosthold, på lik linje med resten av
befolkningen. For andre kan det gjerne
gå mange år før det er aktuelt å starte
med dialyse.
Bruk gjerne tallerkenmodellen for å få
riktig sammensetning av måltidet:
Opptil ⅓ tallerken med grønnsaker/salat,
⅓ tallerken med kjøtt/fisk/belgfrukter/
egg og ⅓ karbohydrater som pasta/ris/
potet. Dersom matlysten er dårlig,
gjelder andre råd.
Lavkarbokost anbefales ikke fordi det
fører til et høyt proteininntak og som
oftest mye ugunstig fett. Det finnes også
mange produkter på markedet nå som
inneholder mye mer protein enn det opprinnelige produktet. Det er derfor viktig
å sjekke innholdet og sammenligne med
det du er kjent med fra før.
Når du nærmer deg dialyse
I denne perioden trenger kroppen mindre
mengder protein enn i normalkosten.
Et moderat proteinredusert kosthold har
vist seg å være sparende/avlastende
for nyrene, og kan utsette oppstarten
med dialyse noe. Ved å begrense ditt
proteininntak, vil du samtidig redusere
ditt fosfatinntak. Det anbefales å følge
en proteinkontrollert kost når eGFR går
under 30-45 ml/min/1,73 m2, og frem til
dialysestart (se også tabell side 30).
potet/
pasta/
ris
kjøtt/
fisk
grønnsaker
Bruk gjerne den modifiserte tallerkenmodellen for å få riktig sammensetning
av måltidet: Opptil ½ tallerken med
grønnsaker/salat, ¼ tallerken med kjøtt/
fisk/belgfrukter/egg og ¼ karbohydrater
som pasta/ris/potet.
Anbefalinger for proteinkontrollert kost
Det er viktig å få i seg nok proteiner av
riktig kvalitet. Tilstrekkelig protein får
man ved å spise enten kjøtt, fisk, melkeprodukt, eller egg i en passelig porsjon
til hvert måltid, det vil si tre til fire ganger
daglig. Ikke overdriv inntaket av proteinrik
mat. Unngå for eksempel proteintilskudd
og store porsjoner med proteinrike
matvarer.
Dersom du må være forsiktig med
kaliuminntaket anbefales du å kontakte
klinisk ernæringsfysiolog for å få hjelp
til å sette sammen et forsvarlig kosthold
som tar hensyn til salt, proteininntak,
kalium og fosfat.
42
Anbefalinger for moderat
kaliumredusert kosthold
Målet med et kaliumredusert kosthold er
å minske kaliumverdiene i blodet. Kostholdet ditt bør da ikke inneholde mer enn
3000 mg kalium daglig, men for noen
kan det bety en halvering av inntaket.
Kalium
Kalium er et mineral som finnes i alle
kroppens celler, og som har mange
viktige funksjoner i kroppen. Hos friske
personer skilles overskudd av kalium ut
i urinen ved hjelp av nyrene, men ved
nedsatt nyrefunksjon kan du få for mye
kalium i blodet. Dette er en alvorlig
komplikasjon, som kan gi hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Dersom du
fremdeles har god urinproduksjon vil
vanligvis overskudd av kalium skilles
ut, selv på et sent stadium av nyresykdommen. Men når urinmengden
begynner å minske, så anbefales du å
følge med på kaliumverdiene og kaliuminntaket ditt. Medisiner kan også påvirke
kaliuminntaket ditt.
På dette stadiet er det ofte tilstrekkelig
å unngå de største kaliumkildene:
• Potetgull, pommes frites og
bakt potet
• Nøtter, frø, sjokolade og lakris
• Kakao, kaffe, juice og store
mengder melk
• Brunost og prim
• Banan, mango, kiwi, nektarin
og tørket frukt
• Avokado, spinat og rosenkål
Det er viktig å være klar over andre
årsaker til høye kaliumverdier:
Kaliumholdige matvarer som kjøtt, fisk,
brød, kornprodukter, frukt og grønt bør
alle inngå som en del av et nyretilpasset
kosthold.
• Økt surhetsgrad i kroppen
• Rask vektnedgang
• Forstoppelse
• Bivirkninger av medisiner
Disse årsakene må utelukkes før du
begynner å kutte ut kaliumholdige
matvarer fra kostholdet. Legen vil også
vurdere bruken av visse medisiner opp
mot behovet for kaliumredusert kost.
Hovedkilder til kalium
Kalium finnes i nesten alle matvarer,
og det er ikke meningen at du skal utelukke alle kilder til kalium. Et vanlig norsk
kosthold har vist seg å bidra med om lag
4000 mg kalium daglig, og både kjøtt,
fisk, poteter, melk, frukt og grønt regnes
som de største kaliumkildene.
43
Væske
Nyrenes oppgave er blant annet å regulere væskebalansen i kroppen, og ved
nyresykdom kan det bli nødvendig å kontrollere væskeinntaket. Det er lege som
vurderer behov for å begrense hvor mye
du kan drikke, og mengden bestemmes
blant annet ut i fra hvor mye du klarer å
skille ut som urin. Medisiner kan også
være med og påvirke dette.
Det vil da være viktig å registrere hvor
mye du drikker i løpet av en dag. Det
er også godt mulig at du får beskjed
om å samle all urin i 24 timer. Dersom
det mistenkes at kroppen holder igjen
en del væske, kan det være lurt å følge
ekstra godt med på urinproduksjonen og
kroppsvekten fra dag til dag. Symptomer
på for mye væske i kroppen kan være
kortpustethet, høyt blodtrykk og hovne
ankler, men noen kan også hovne opp
rundt øyne og på hender og føtter, og andre
steder på kroppen. Det vil være vanlig å
bruke vanndrivende medikamenter for å
motvirke vannansamling i kroppen.
Husk at salt binder væske i kroppen,
så det er alltid lurt å være forsiktig med
saltinntaket, se eget kapittel om salt.
Det finnes en egen brosjyre om kaliumredusert kosthold. Der vises bilder av
porsjonsstørrelser og mer om hvordan
det går an å porsjonere ut matvarer med
høyere kaliuminnhold. Ta kontakt med
en klinisk ernæringsfysiolog for å gå
gjennom denne.
“
Noen kan trenge moderat
kaliumrestriksjon, men det er
sjelden nødvendig med full
kaliumredusert kost før man
har startet med hemodialyse.
Andre kaliumreduserende tiltak
Det finnes kaliumbindere i pulverform
som kan blandes ut i vann. Disse
medikamentene har til hensikt å
redusere opptaket av kalium i tarmen.
Hør med din nyrelege dersom dette
er aktuelt for deg.
Hvis du trenger veiledning på grunn av
for mye væske i kroppen, be gjerne om å
snakke med en klinisk ernæringsfysiolog
eller en nyresykepleier. Det vil også stå
tips og råd i dialysekapittelet, se side 56.
“
Det er legen som avgjør om
du skal begrense hvor mye
væske du drikker, dvs. om du
trenger væskerestriksjon.
Det finnes også en egen kokemetode
som kan fjerne kalium fra maten. Les
mer utfyllende om kalium under kapittelet
”Kostråd ved hemodialyse.”
44
Kostråd ved
dialyse
45
Kostråd ved dialyse
Dialyse er en behandlingsmetode som fjerner avfallsstoffer, regulerer
kroppens innhold av salt og væske, samt regulerer syre- og basebalansen
i kroppen ved svekket nyrefunksjon.
Denne behandlingen er aktuell i påvente
av en nyretransplantasjon, eller som varig
behandling for de som ikke skal transplanteres. Dialysebehandling kan også
benyttes ved forbigående akutt nyresvikt
og ved enkelte forgiftninger, men dette
omhandles ikke her.
Kostrådene for de to ulike dialyseformene overlapper noe – se tabellen på
neste side. Kapittelet skiller mellom:
Den vanligste formen for dialysebehandling er hemodialyse – også kalt
bloddialyse – og den andre er peritonealdialyse (PD) også kalt posedialyse.
Ernæringsstatus
God ernæringsstatus er det beste
utgangspunktet for å holde deg friskest
mulig i dialyse. Har du beholdt matlysten
og hatt stabil vekt i lengre tid, er dine
forutsetninger gode. Har du dårlig
matlyst og gått ned i vekt bør du passe
litt ekstra på. Ta kontakt med din dialysesykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog
for hjelp og støtte. Det er viktig å snu den
negative utviklingen så tidlig som mulig.
• Hemodialyse (HD)
• Peritonealdialyse (PD)
Ernæringsstatus
Data for å beregne
ernæringsstatus:
Vekt:
Energi
Dialysepasienter har et høyt energibehov,
og vekten vil gå gradvis nedover dersom
du spiser for lite. Du vil også få i deg for
lite av de andre næringsstoffene og kroppen tappes stadig. Gode kilder til energi
er fett fra oljer og fet fisk. Bruk gjerne litt
ekstra olivenolje eller rapsolje på salaten
eller pastaen, myk margarin på brødet
og smelt litt over kokte grønnsaker og
poteter eller ris i stedet for en salt saus.
Se også delen om underernæring for
flere råd og tips (se side 24).
_____ kg
Høyde: _____ m
BMI:
_____ kg/m2
Vektendring?
Ja
Nei
Matlyst nå:
Bra
Middels
Dårlig
Matlyst for 1 måned siden:
Bra
Middels
Dårlig
46
Har du fått kostråd før du startet
i dialyse?
I tiden før dialyse har du kanskje fått råd
om å kutte ned på salt i maten, være
forsiktig med fosfatholdig mat som melk
og egg. Fortsett med dette – eller begynn
nå. Hvis du også har fått råd om å holde
deg til moderate eller små porsjoner kjøtt
og fisk, dvs. lite protein, vil det nå forandre
seg – nå trenger kroppen mer protein.
Les også opp igjen kapittelet om fosfat
fra side 36. Fiber er godt for tarmen, og
det er lettere å få forstoppelse når du
samtidig skal passe på at du ikke drikker
så mye væske. Går ikke vannet ut igjen
som urin, må det fjernes gjennom dialyse
– se mer om væske og drikkemaks side
56. Kalium er ofte forhøyet hos deg som
går i hemodialyse, og omtales derfor
også i mer detalj på side 50.
Dialysekost – kort fortalt
Den største endringen ved dialyse er
overgangen til å spise mer proteinrik
mat. Starter du med hemodialyse må du
også følge kaliumredusert kost og
væskeredusert kost. Tabellen under
viser en oversikt over anbefalingene for
dialysekost. Det er et godt utgangspunkt
å være i energibalanse, men individuelle
forskjeller vil det alltid være. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med salt og
salt mat. Les gjerne avsnittet om salt for
å sjekke at du er på god vei (se side 33).
Fosfatholdige matvarer må balanseres
mot protein, og dette tar vi hensyn til når
mer proteinholdige matvarer anbefales.
Vekt og dialyse
Nyrepasienter måler vekten ofte for å
vurdere om det er væskeopphopning
i kroppen. Overflødig væske må ut av
kroppen for å unngå belastning på
hjerte og lunger. De fleste får vurdert en
tørrvekt av behandlende lege dvs. den
vekten du har når du ikke har overflødig
væske i kroppen. Det er ofte nødvendig å
begrense væskeinntaket. Det er vanlig å
måle vekten før og etter hemodialyse for
å bekrefte at du har nådd tørrvekt etter
endt dialyse. I PD er det en god regel å
veie seg hver morgen. Tørrvekten kan
justeres opp eller ned avhengig av hva du
spiser og hvor mye du mosjonerer.
Anbefalt dialysekost – oppsummering
Kostfaktorer
Hemodialyse
PD – peritonealdialyse
Energibalanse
OBS lett å spise for lite og for få måltider
Lett å spise litt for mye
Protein
Høyt behov
Høyt behov
Fortsette lavt inntak
Salt
Fortsette lavt inntak
Fosfat
Fortsette lavt inntak
Fortsette lavt inntak
Kalium
Redusere hvis blodprøver viser høyt
kalium og urinproduksjonen går ned
Sjelden for høyt
Fiber
Høyt inntak er bra
Høyt inntak er bra
Væske og
drikkemaks
Inntak ofte begrenset, må stå i
forhold til urinproduksjon
Inntak kan være begrenset, må stå i
forhold til urinproduksjon
47
Hemodialyse
Ved hemodialyse (HD) går blodet
gjennom et dialysefilter som er koblet
til en maskin. Dette gjøres vanligvis 3
ganger i uken og tar ca. 4 timer. Da blir
blodet renset godt nok til at du kan ha
et tilnærmet normalt liv. Det vil allikevel
kreves noen tilpasninger fra din side for
at behandlingen skal bli så effektiv som
mulig. Det du spiser vil også påvirke hvor
bra du har det i dialyse og de viktigste
punktene står omtalt her.
Dialysekost betyr høyere proteininntak,
mindre kalium og fortsatt lite salt og
fosfat. Hva dette innebærer i matvarevalg
blir beskrevet på de neste sidene.
Proteinbehov ved
hemodialyse
Etter oppstart av dialyse øker behovet for
proteiner, og da er det viktig å spise mer
proteinrike matvarer. Matvarer med høyt
proteininnhold er kjøtt, fisk, egg, melk
og melkeprodukter, bønner og soya-
produkter, nøtter og frø. Matvarer med
lavere proteininnhold er brød og kornvarer, pasta, ris, mais og potet. Kombiner
disse for å få den beste blandingen.
Hvor mye protein trenger jeg i HD?
Ditt daglige proteinbehov er minst
1,1 x vekt i kg = ______ g
Eksempel
En mann på 70 kg trenger 1,1 x 70 kg
= 77 g protein daglig.
Mange kan trenge et høyere proteininntak enn det anbefalte. De matvarene
som inneholder mest protein har 20-25 g
protein pr. 100 g vare. Det er mange matvarer som bidrar med protein, og derfor
er det avgjørende å spise variert.
Se gjerne rammen under for å vite omtrent hvor mye proteinholdig mat du skal
spise. Spiser du ikke brød og pålegg kan
du for eksempel bruke samme mengde
som ingrediens i salat eller i andre retter.
Hvor mye proteinrik mat?
Veier du inntil 70 kg anbefales du rundt 150-250 g kjøtt eller fisk pr. dag til
hovedmåltidet, og også proteinrikt pålegg som ost, kjøtt- eller fiskepålegg til
2-3 brødskiver daglig.
Veier du over 70 kg anbefales du rundt 250-300 g kjøtt eller fisk pr. dag til
hovedmåltidet, og også proteinrikt pålegg som ost, kjøtt- eller fiskepålegg til
3-4 brødskiver daglig.
“
Ved hver dialyse
kan du miste opptil
20 g protein.
Hvordan øke ditt
proteininntak?
Slik kan du
øke ditt inntak med 10 g protein:
Praktiske tips
Praktiske tips til å dekke ditt proteinbehov finnes også i en egen brosjyre,
men i rammen til høyre vises noen
eksempler på 10 g og 5 g protein.
• omelett av 1 helt egg og
1 eggehvite
• 1 karbonade
• 2 ss tunfisk eller hermetisk
krabbe
• 5 skiver roastbiff eller
2 tykke skiver kjøtt
• 1/3 kyllingfilet
• 50 g laks – 3 små skiver sashimi
• 3 skiver røkelaks
• 100 g bønner eller linser
Når du nå går i dialyse er det utfordrende
å velge mat som gir mye protein og
lite fosfat. Velg da å følge de generelle
anbefalingene for fosfatredusert kost
samtidig som du øker andelen kjøtt og
fisk til hovedmåltid og pålegg. Husk også
å ta fosfatbindere.
En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe
deg å sette sammen kostholdet ditt slik
at du føler deg trygg på det du gjør.
Matvarene kan for eksempel
brukes i salat eller som pålegg.
Slik kan du
øke ditt inntak med 5 g protein:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
1 yoghurt
1 tykk skive hvitost
2 brødskiver
1 eggehvite
22 g mandler
1 kopp kakao
50 g sjokolade
1 bolle
1 muffins
Matvarene kan for eksempel
brukes som snacks eller i en rett.
Alle disse matvarene gir kun
moderate mengder fosfat og salt.
49
Kalium og hemodialyse
Hovedkilder til kalium
Det finnes kalium i alle matvarer. Et
vanlig norsk kosthold bidrar med om lag
4000 mg kalium pr. dag, og hele 90 %
av dette tas opp fra tarmen. De største
kaliumkildene i norsk kost er rent kjøtt,
ren fisk, poteter og melk. Rå frukt og
grønnsaker inneholder også en del
kalium og kan bli en betydelig kaliumkilde dersom de inntas i store mengder.
Moderat kaliumredusert kost oppnår du
ved å kutte ut kaliumbombene. Dette kan
være tilstrekkelig for mange.
Kalium er et mineral som finnes i alle
kroppens celler, og som er nødvendig for
at både nerver, hjerte og muskler skal
fungere normalt. Friske mennesker får
sjelden i seg for mye kalium, fordi nyrene
er i stand til å skille ut overskuddet.
Når nyrene svikter, vil det etter hvert hope
seg opp med kalium i kroppen. Denne tilstanden kalles hyperkalemi og betyr høy
konsentrasjon av kalium i blodet. Dette
er en alvorlig komplikasjon, som kan gi
hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt.
Selv ved alvorlig nyresykdom vil vanligvis
overskudd av kalium skilles ut. Dette forutsetter at du har normale urinmengder,
det vil si over 1 liter pr. dag.
Kaliumbomber – matvarer med høyt
innhold av kalium:
• Sjokolade
• Lakris
• Potetgull
• Kaffe og kakaopulver
• Brunost og prim
• Juice
• Tørket frukt, frø og nøtter
• Avokado, banan, druer, kiwi, mango,
nektarin og nettmelon
I dialyse kontrolleres kaliumnivået i blodet
regelmessig. Din nyrelege vil gi beskjed
dersom du har for høye blodverdier.
Dersom blodprøvene dine er innenfor
normalområdet, skal du spise mest
mulig normalt.
Årsaker til hyperkalemi
Ved høye kaliumverdier kan det bli
aktuelt å begrense inntaket av kaliumrike
matvarer. Det er også viktig å utelukke
andre årsaker til høye kaliumverdier:
• Utilstrekkelig dialyse
• Acidose – økt surhetsgrad i kroppen
• Vektnedgang på grunn av for lite mat
• Forstoppelse
• Bivirkning av visse
medisiner
Diskuter gjerne årsaken til
endringer i kaliumverdier med
din nyrelege.
50
“
Hvor mye kalium er det trygt å få
i seg hvis kaliumverdiene mine er
høye?
Maten bør totalt ikke inneholde mer enn
2000-2500 mg kalium pr. dag, det vil si
halvparten av det vi vanligvis får i oss i
løpet av en dag.
Det er større risiko for
hyperkalemi dersom
urinproduksjonen er lav.
Kaliumredusert kost
Målet med en kaliumredusert kost er å
minske kaliuminnholdet i blodet. Kalium
finnes i all mat, og det er umulig å unngå
alle kaliumholdige matvarer. Når du har
høye kaliumverdier kan du få dem ned ved
å velge smart. Det første du bør gjøre er
å kutte kaliumbombene. En del kaliumholdige matvarer, som kjøtt, fisk og brød,
er viktige for at kroppen skal få nok
energi, proteiner og næringsstoffer.
Kan jeg spise kaliumbomber
på dialysen?
Det anbefales ikke å ta med kaliumrike
matvarer i dialyse, i håp om at alt kalium
dialyseres bort. Det vil ikke alltid rekke å
bli borte under en dialyse, da det tar tid
å få maten gjennom tarmsystemet og ut
i blodet.
Dialyseavdelinger kan ha sine egne
retningslinjer på dette området, så forhør
deg gjerne med din dialysesykepleier.
Grovt brød og havregryn inneholder en
del kalium, men bør ikke utelates fra
kosten, fordi det er med på å forhindre
forstoppelse. Forstoppelse i seg selv kan
føre til at kroppen holder på mer kalium
enn nødvendig, mens diaré fører til økt
tap av kalium og andre salter.
Kalium er løselig i vann, og dette er en
viktig egenskap som det er mulig å dra
nytte av i et kaliumredusert kosthold.
Bløtlegging, koking og konservering
av kaliumholdige matvarer vil føre til at
kalium lekker ut i vannet. På denne måten
minsker kaliuminnholdet i matvaren.
Nyrefriske er ofte opptatt av å tilberede
maten riktig, for å unngå at næringsstoffer
går tapt under tilberedning av maten. Ved
nyresvikt må man tenke motsatt, og heller
kaste kokevannet. Unngå å bruke avkok
fra for eksempel poteter og grønnsaker
videre i matlagningen (til sauser etc.).
Kaliumredusert kost
1. Kutt kaliumbomber.
2.Finn dine hovedkilder til
kalium. Følg praktiske råd for
kaliumredusert kost.
3.Benytt kaliumreduserende
tilberedningsmetoder.
4.Spis balansert – se eksempel
på dagsinntak.
En klinisk ernæringsfysiolog
hjelper deg å sette sammen
et balansert kosthold, tross
restriksjonene.
Det finnes også et medikament som kan
tas sammen med kaliumholdig mat, for å
hemme opptaket i tarmen. Hør med
din nyrelege.
51
Bytteliste for kalium
– moderat kaliumredusert kost
Eksempel 1 Kaffe – kaffe inneholder
moderat mengde kalium, men dersom du
drikker mye kaffe daglig kan du lett få en
opphopning av kalium eller utelate mer
næringsrike matvarer som for eksempel
grønnsaker. En kopp om dagen vil
derimot være greit for de fleste selv med
forhøyet kalium. Hvis du kutter ned fra
5 store kopper til 1 kopp daglig har du
allerede kuttet kaliuminntaket ditt med
ca. 500 mg.
Eksempel 2 Frukt – det er
såpass mye kalium i avokado, tomat,
tørket frukt og banan at dersom
de er ingrediens i en salat eller fruktsalat, er det lurt å plukke dem ut.
Det finnes mange andre frukt og
grønnsaker man kan erstatte disse med.
Fruktsalat som tilsvarer dagens 2 fruktporsjoner (2 x 150 mg) kan bestå av:
• 1 ananasring
• ¼ pære
• ½ kiwi
• 2 jordbær
Bytteliste for moderat kaliumredusert kost
Begrens inntak av
kaliumrike matvarer
Alle typer brunost, kakao og drikker
med kakao eller tørrmelk, melk
Frisk frukt (spesielt banan) og friske
bær, fruktjuice og lake fra hermetisert
frukt, tørket frukt
Friske grønnsaker (spesielt avokado)
og poteter
Matvare
kategori
Melkeprodukter
Frukt
Kaffe, te og urtete
Drikke
Hvetekli
Potetgull, lakris, marsipan, nøtter
og mandler
Brød, mel
Diverse
Grønnsaker
52
Bytt til matvarer med
lavere kaliuminnhold
Cottage cheese og kremoster
1 lite glass melk daglig
Ananas, vannmelon, sitron, eple,
pære, tyttebær, blåbær og hermetisert
frukt uten lake
Agurk, blomkål, kinakål, løk, purreløk,
paprika, hermetiserte erter uten kraft,
hermetiserte grønne bønner, kokte
brune bønner uten bløtevann og kokevann, hermetisert mais uten kraft
Vann, tynn saft, mineralvann og brus,
tyttebærsaft og husholdningssaft,
roibos-te og kamillete
Vingummi og skumgodter
Praktiske råd for kaliumredusert kost
• Spis heller kokte grønnsaker enn rå,
og bruk rikelig med kokevann. Kast
kokevannet
• Seltin og andre kaliumsalt frarådes
• Begrens inntaket av kaffe til 1 kopp
pr. dag
• Hold deg til anbefalte mengder frukt
og grønt
• Skrell potetene og del i kvarter eller
skiver. Bruk rikelig med kokevann og
kast det etterpå. Kokevannet kan også
byttes ut i løpet av koketiden
• Vær forsiktig med sjokoladeprodukter
• Poteter og grønnsaker kan deles opp
og ligge i vann et døgn for å trekke ut
en del kalium
Du finner flere praktiske tips
om kaliumredusert kost
i en egen brosjyre.
• Erstatt poteter med ris, makaroni og
spagetti 2-3 ganger i uken
• Velg kokt kjøtt og fisk framfor stekt
eller ovnsbakt
• Kraft fra kjøtt eller fisk kan brukes i begrensede mengder. Bruk heller hønsebuljong enn kjøttbuljong. Eksempelvis
½ -1 dl hønsebuljong eller fiskebuljong
til saus 2-3 ganger pr. uke
Dagsinntak
- et regneeksempel på anbefalt inntak 2250-2500 mg
2 porsjoner frukt/bær à 150 mg K 300 mg
2 grønnsaksporsjoner à 150 mg K 300 mg
150 g kokt potet
175 mg
(2 små poteter, delt og kokt)
150 g kjøtt/fisk
500-700 mg
5-6 brødskiver (halvgrovt)
450 mg
1,5 dl melk/yoghurt
225 mg
25 g mørk sjokolade
160 mg
15 g valnøtter
75 mg
1 kopp kaffe (1,2 dl), traktet kokt
65 mg
Totalt
2250-2500 mg
53
I tillegg til disse matvarene må
man også regne med 300 mg
ekstra i pålegg, sauser og
annet tilbehør. Det kan derfor
være lurt å spare sjokoladebiten til en dag du ikke spiser
poteter eller har et lavt inntak
av melk/yoghurt.
Energibehov ved
hemodialyse
Ditt energibehov
Behov for energi: 35 kcal/kg
kroppsvekt
Hemodialyse gir økt behov for energi.
Eldre er gjerne mer stillesittende enn
yngre, og de har også en lavere muskelmasse. Behovet kan derfor være litt
lavere enn for yngre. Energi i balanse
er målet. Retningslinjene anbefaler et
energiinntak mellom 30-40 kcal/kg.
Energibehov: _____ kcal/dag
Energirike matvarer
Disse matvarene gir ekstra
energi:
Vektbalanse, vektreduksjon
eller vektøkning
Som ellers gjelder også her at dersom
du er i vektbalanse betyr det at du
spiser riktig mengde mat i forhold til ditt
aktivitetsnivå. Dersom du trenger å gå
ned i vekt gjelder samme prinsipper som
ellers med å redusere energiinntak og/
eller øke aktivitetsnivå, men det er fint
hvis dialysesykepleierne vet at du jobber
med å gå ned i vekt slik at de kan få
justert ned tørrvekten din etter hvert som
du lykkes.
•
•
•
•
•
•
1 ss olivenolje
1 ss solsikkeolje
1 ss rapsolje
1 ss smør eller margarin
1 ss majones
2 ss rømme
Disse matvarene gir
ekstra energi og protein
(husk fosfatbinder):
•
•
•
•
Dersom du trenger å gå opp i vekt kan
det ofte være mer krevende å finne ut
hva du trygt kan spise. Du vil sannsynligvis trenge både energi- og proteinrike matvarer, se gjerne forslag til enkle
retter og matvarer og la deg inspirere.
54
15 g nøtter
4 paranøtter
muffins
3 havrekjeks med kremost
og røkelaks
Fiber
Fiber er viktig for god tarmfunksjon.
Mange dialysepasienter er plaget med
treg avføring spesielt ved kaliumrestriksjon.
vann først. Tre svisker kan være en av
fruktporsjonene i stedet for et eple.
Væskeinntaket må nødvendigvis ned hvis
du tisser mindre og da kan det føre til
at fiberet i kosten ikke løser seg, og avføringen blir fastere. Løselig fiber er det
beste, men de fleste får også god hjelp
av å bruke laktulose, som er et fiberprodukt. Diskuter dette og dine plager
med din primærsykepleier.
Vanlige årsaker til treg avføring:
• Lavt fiberinntak
• Lavt væskeinntak
• Lavt aktivitetsnivå
Fiber deles gjerne i løselig og ikkeløselig. Løselig fiber er mer tyktflytende
i vann, og finnes i bønner, havre, bygg,
frukt og grønnsaker. Fiberinntaket kan
lett bli for lavt hvis du må kutte ned på
frukt- og grønnsakmengden grunnet høyt
kalium. Du kan be om å få ekstra hjelp
til å velge de mest gunstige matvarene,
men handlingsrommet er begrenset.
Fiber fra havregryn kan være til litt
ekstra hjelp, men la det svelle godt i
Foto: ©Opplysningskontoret for brød og korn
Aktivitet og mosjon er alltid bra for
kroppen og type og mengde må tilpasses
den enkelte. Prøv å bevege deg så bra
som du kan. Gå-bevegelsen hjelper for
tarmen, og all bevegelse som berører
området mellom midjen og lårene er
nyttig. Kontakt gjerne en fysioterapeut
som kan gi deg hjelp og råd.
55
Tørrvekt og væske
Det er lege som vurderer behov for væskerestriksjon, og mengden bestemmes
ut i fra urinproduksjonen, blodtrykket og
allmenntilstanden for øvrig. Legen gir alle
dialysepasienter en tørrvekt. Tørrvekten
varierer lite over et begrenset tidsrom
og brukes for å vurdere hvor mye overskuddsvæske som er i kroppen og må
dialyseres ut.
Tips og råd til væskeredusert kost
“
• Husk at det kan gå med en del vann
eller annen drikke til å svelge tabletter
• Bli bevisst ditt eget væskeinntak
• Finn ut hvor mye væske du kan tillate
deg daglig
• Se på det som en mulighet fremfor en
restriksjon
• Bruk en fast vannflaske. Da blir det
lettere å huske hvor mye vann du har
drukket
Tørrvekt er den vekten du
skal veie, når du ikke har
ekstra vann i kroppen.
• Bruk smale glass
• Finn deg en fin kaffekopp av det
gamle slaget. De er små og da blir det
lettere å drikke mindre. Nyt hver dråpe
Dersom det mistenkes at kroppen holder
igjen en del væske, kan det være lurt å følge
ekstra godt med på urinproduksjonen
og kroppsvekten. Symptomer på for høyt
væskeinntak kan være kortpustethet, høyt
blodtrykk og hovne ankler, men en kan
også hovne opp rundt øyne og på hender
og føtter, og andre steder på kroppen.
• Kullsyret vann kan gi deg en bedre
opplevelse av å slukke tørsten
• Skyll gjerne munnen med vann eller
matolje for å fukte eller få ut vond
smak
• Frosne bær eller frosne sitronskiver
kan også slukke tørsten
Husk at salt binder væske i kroppen, så
det er alltid lurt å være forsiktig med saltinntaket (se eget avsnitt om salt side 33).
• Pastiller kan hjelpe på spyttsekresjonen
Hvis du trenger veiledning på grunn av
væskerestriksjon, be gjerne om å snakke
med en klinisk ernæringsfysiolog eller en
nyresykepleier.
“
Det er legen som avgjør om du skal begrense
hvor mye væske du drikker – det vil si om du
trenger væskereduksjon.
56
Peritonealdialyse
Peritonealdialyse (PD) er dialyse gjennom
peritoneum, dvs. at det er bukhinnen som
fungerer som dialysefilter. Når du har PD
kan du fortsatt følge mange av de rådene
du allerede er godt vant med å følge, det
vil si at du spiser hjertevennlig og er forsiktig med salt og fosfatholdige matvarer.
Det er mindre behov for restriksjoner
i kostholdet i PD sammenlignet med
hemodialyse.
Hvordan øke ditt
proteininntak?
Slik kan du
øke ditt inntak med 5 g protein:
•
•
•
•
•
•
Proteinbehov ved PD
Etter oppstart med PD øker behovet for
proteiner i forhold til i tiden før dialyse,
og da er det viktig å øke inntaket av
proteiner i kostholdet.
1 yoghurt
1 tykk skive hvitost
2 brødskiver
1 eggehvite
22 g mandler
1 bolle
Matvarene kan for eksempel
brukes som snacks eller i en rett.
Slik kan du
øke ditt inntak med 10 g protein:
Hvor mye protein trenger jeg i PD?
Ditt daglige proteinbehov er minst
1,2 x vekt i kg = ______ g
• omelett av 1 helt egg og
1 eggehvite
• 1 karbonade
• 2 ss tunfisk eller hermetisk
krabbe
• 5 skiver roastbiff eller
2 tykke skiver kjøtt
• 1/3 kyllingfilet
• 50 g laks – 3 små skiver sashimi
• 3 skiver røkelaks
• 100 g bønner eller linser
• 50 g biff
Eksempel
En mann på 70 kg trenger 1,2 x 70 kg =
84 g protein.
Mange kan trenge et høyere proteininntak. En klinisk ernæringsfysiolog kan
hjelpe deg å vurdere dette, og også
omsette det i kostråd.
Matvarene kan for eksempel
brukes i salat eller som pålegg.
57
De matvarene som inneholder mest
protein har 20-25 g protein pr. 100 g
vare. Det er mange matvarer som bidrar
med protein, og derfor er det avgjørende
å spise variert. Spiser du ikke brød og
pålegg kan du for eksempel bruke
samme mengde som ingrediens i salat
eller i andre retter.
Energibehov ved PD
PD gir ikke nødvendigvis et økt behov
for energi. Eldre er gjerne mer stillesittende enn yngre, og de har også en
lavere muskelmasse, men variasjonene er
store. Derfor kan behovet være litt lavere
enn for yngre, men det viktigste er at du
er i balanse i forhold til ditt mål. Ditt mål
vil være vektbalanse, vektreduksjon eller
vektøkning. Retningslinjene anbefaler et
energibehov mellom 25-35 kcal/kg.
Praktiske tips
Når du nå går i dialyse er det utfordrende
å velge mat som gir mye protein og
lite fosfat. Velg da å følge de generelle
anbefalingene for fosfatredusert kost
samtidig som du øker andelen kjøtt og
fisk til hovedmåltid og pålegg. Praktiske
tips for å dekke ditt proteinbehov finnes
i en egen brosjyre. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å sette sammen
kostholdet ditt slik at du føler deg trygg
på det du gjør.
Ditt energibehov
Behov for energi: 35 kcal/kg
kroppsvekt
Energibehov: _____ kcal/dag
Peritonitt
Peritonitt er betennelse i bukhinnen og
da lekker det protein ut i PD-væsken.
Kroppen har ekstra høyt proteinbehov i
slike tilfeller, og da anbefales det å spise
litt ekstra med proteinholdig mat eller ta
et proteintilskudd inntil infeksjonen er
over. Forslag til proteinholdig mat på 5 
og 10 g finner du på forrige side. Forslag
til proteintilskudd kan du få fra din
PD-sykepleier eller kliniske ernæringsfysiolog.
Spiser du riktig mengde mat i forhold
til ditt aktivitetsnivå er du i vektbalanse. Dersom du trenger å gå ned i vekt
gjelder samme prinsipper som ellers
med å redusere energiinntak og/eller
øke aktivitetsnivå, men det er fint hvis
PD-sykepleierne vet at du jobber med å
gå ned i vekt slik at du kan få justert ned
tørrvekten din etter hvert som du lykkes.
PD-væsken inneholder sukker
PD-væsken kan være en kilde til sukker
og energi. Hvis du bruker mange sterke
poser PD-væske vil du få tilført mer energi
enn ved bare svake poser. Dette er fordi
noe av sukkeret i PD-væsken lett kan
tas opp i kroppen, spesielt hvis det går litt
lang tid før du får tømt ut. Du kan få tilført
300 kcal fra PD-væsken uten å få gleden
“
Ved en aktiv peritonitt kan
du miste opptil 20 g protein
daglig inntil du starter
behandling med antibiotika.
58
av å spise maten. Dette tilsvarer for
eksempel 80 g iskrem eller smågodt, 55 g
sjokolade, eller en liten muffins. Dersom
du vil passe vekten, se gjerne avsnittet
om vektreduksjon side 20.
Kalium og PD
Det er sjelden et problem med forhøyet
kalium for deg som behandles med
PD. Derfor kan de fleste spise frukt og
grønnsaker av hjertens lyst! Vi anbefaler
mer grønnsaker enn frukt for å gi gode
næringsstoffer uten å tilføre kroppen for
mye energi i form av fruktsukker.
Hva kan jeg spise for å gå
opp i vekt?
Dersom du trenger å gå opp i vekt kan
det ofte være mer krevende å finne ut
hva du trygt kan spise. Du vil sannsynligvis trenge både energi- og proteinrike
matvarer, og i rammen under kan du se
forslag til enkle matvarer. Spis heller
lite og ofte enn sjelden. Det kan også
være nødvendig med et supplement av
næringsdrikker. Snakk med klinisk ernæringsfysiolog for å få hjelp og veiledning.
Noen har generelt for lavt kalium og
kan gjerne spise mer av de kaliumrike
matvarene:
• Grønnsaker
• Tørket frukt, frø og nøtter
• Poteter
• Kaffe
Dersom du skal være forsiktig med hvor
mye mat og energi du spiser, så vær oppmerksom på at det er stor forskjell på om
du velger magre eller fete potetprodukter.
Energirike matvarer
Disse matvarene gir ekstra energi:
•
•
•
•
•
•
1 ss olivenolje
1 ss solsikkeolje
1 ss rapsolje
1 ss smør eller margarin
1 ss majones
2 ss rømme
Disse matvarene gir ekstra energi
og protein (husk fosfatbinder):
•
•
•
•
15 g nøtter
4 paranøtter
muffins
3 havrekjeks med kremost
og røkelaks
59
Fiber
Fiber er viktig for god tarmfunksjon.
Mange dialysepasienter er plaget med
treg avføring spesielt ved kaliumrestriksjon.
Væske
Det er lege som vurderer behov for væskerestriksjon, og mengden bestemmes
ut fra urinproduksjonen, blodtrykket og
allmenntilstanden for øvrig. Legen gir alle
PD-pasienter en tørrvekt, som er det vi
alle omtaler som vekt. Tørrvekten varierer
lite over et begrenset tidsrom og brukes
for å vurdere hvor mye overskuddsvæske
som er i kroppen og må dialyseres ut via
PD-væsken.
Vanlige årsaker til treg avføring:
• Lavt fiberinntak
• Lavt væskeinntak
• Lavt aktivitetsnivå
Spis grønnsaker og grove kornprodukter
daglig, så unngår du forstoppelse.
Væskeinntaket må nødvendigvis ned hvis
du tisser mindre og da kan det føre til
at fiberet i kosten ikke løser seg, og avføringen blir fastere. Løselig fiber er det
beste. Fiber fra havregryn kan være til
ekstra hjelp, men la det svelle godt i vann
først. Svisker er kjent for å sette litt fart
på fordøyelsen. Mange får også god hjelp
av å bruke laktulose, som er et fiberprodukt. Diskuter dette og dine plager
med din PD-sykepleier.
De fleste PD-pasienter kan være litt mer
fleksible med total væskemengde enn de
som går i hemodialyse. Hvis du er usikker
på hvor mye væske eller drikke du kan
tillate deg, så forhør deg med din PDsykepleier. Hvis du trenger å kutte ned
på væskemengden, se gjerne tips og råd
i avsnittet om væske på side 56.
Aktivitet og mosjon er alltid bra for
kroppen og type og mengde må tilpasses
den enkelte. Prøv å bevege deg så bra
som du kan, gå-bevegelsen hjelper for
tarmen, og ellers all bevegelse som berører
området mellom midjen og lårene.
60
Kostråd etter
transplantasjon
61
Kostråd etter
nyretransplantasjon
Etter en nyretransplantasjon må man ta medisiner som demper immunforsvaret hver dag resten av livet. Kroppen ser på den nye nyren som
et fremmed organ, og for at den ikke skal avstøtes må immunhemmende
medikamenter brukes. Ved å spise sunne og gode matvarer, kan bivirkninger av medikamentene reduseres.
Etter en transplantasjon kan sykdomsforløpet deles inn i to faser:
• Postoperativ fase
• Stabil fase
Postoperativ fase
Den første måneden etter operasjon
er behovet for energi og protein noe
forhøyet, både på grunn av det kirurgiske inngrepet og bruken av høye
doser steroider.
Stabil fase
Nå har kroppen stabilisert seg og bygget
seg opp igjen etter den tidlige fasen etter
transplantasjonen, og energi- og proteinbehovet er normalisert. Nå er det et
normalt og sunt kosthold som gjelder.
Kroppen trenger mer energi og proteiner
som blir brukt for sårheling, oppbygging
og reparasjon av vev etter operasjon. I
tillegg krever de høye medisindosene et
høyere proteininntak for å kompensere for
kortisonindusert proteintap fra muskler.
Bivirkninger av medisiner
Som en følge av at du bruker steroider
daglig kan du merke en mer intens
sultfølelse enn tidligere. Dette gjør det
lettere å legge på seg, noe som kan føre
til alvorlig fedme over tid. Medisinene
Mange kan ha problemer med å få i seg
nok energi og næring i ventetiden før
operasjon. Det er ikke uvanlig med et
betydelig vekttap før transplantasjon.
Mange har derfor behov for å spise
ekstra godt i de første 4-6 ukene etter
transplantasjonen for å komme seg igjen.
I denne tiden bør du fokusere på energiog proteinrike måltider. Matvarehygiene
er også viktig, se side 66.
“
Nå er det et normalt
og sunt kosthold
som gjelder.
62
alene kan gi bivirkninger som forhøyet
blodsukker, økte blodfettstoffer og
forstyrrelser i kalsiumomsetning. Dette
kan gi økt risiko for å utvikle diabetes,
hjerte- og karsykdom samt beinskjørhet.
Alle disse bivirkningene kan dempes ved
å spise sunt.
Nøkkelråd for et sunt
kosthold
Spis frukt og grønnsaker
– 5 porsjoner om dagen
Omkring halvparten av dette inntaket bør
være grønnsaker, og andre halvparten
frukt og bær. En porsjon tilsvarer størrelsen på din knyttneve, eller 100 g. Bruk
grønnsaker til hvert måltid, det vil gjøre
dine måltider fargerike og innbydende,
men også regulere energiinntaket på en
god måte. Med "5 om dagen" vil du få i
deg vitaminer, mineraler og ikke minst
fiber som er viktige for god tarmfunksjon.
Spis regelmessige måltider
Planlegg minst 3 faste måltider hver dag
og et par mellommåltider. Mellommåltider
kan bestå av for eksempel frukt, grønnsaker, yoghurt, usaltede nøtter og lignende.
Dette er viktig for en god regulering av
sult og metthetsfølelse, og gir god stabilitet i blodsukkeret. En forutsetning for
god måltidsrytme er god døgnrytme.
Spis mer fisk
– både som pålegg og til middag
Det anbefales 2 til 3 fiskemiddager i
uken. Velg gjerne fet fisk, så dekkes
behovet for vitamin D og omega-3fettsyrer. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede fiskeprodukter hvis du kan.
Ren fisk er aller best.
Velg grove kornprodukter
Grove kornprodukter er en viktig energikilde i kostholdet, men også en god kilde
til fiber, mineraler og B-vitaminer. De
gir metthet og god regulering av blodsukker. Velg fortrinnsvis brødprodukter
som er merket grovt eller ekstra grovt
ifølge Brødskalaen.
Velg magert kjøtt
Ved å velge magert får du i deg mindre
usunt fett. Dette vil være gunstig for
fettstoffene i blodet og kan redusere
risiko for hjerte- og karsykdom.
“
Velg vegetabilsk fett
fremfor animalsk
Matoljer, flytende eller myk margarin inneholder sunnere fettyper enn hard margarin
og smør. Bruk mindre av fettrike matvarer
som potetgull og annen fritert mat.
Husk, det er lettere
å forebygge enn
å behandle!
Begrens mengden bearbeidede kjøttprodukter som pølser, hamburgere og
skinkeprodukter. På den måten får du
et lavere inntak av salt og konserveringsmidler. Velg heller ferske råvarer, men
begrens inntaket av rødt kjøtt som storfe,
svin, sau og geit til maks 500 g pr. uke.
Dette tilsvarer 2 middager med rødt kjøtt
og en begrenset mengde kjøttpålegg
i uken.
Vann er den beste tørstedrikken
Drikk minimum 1-2 liter væske om
dagen. Rådfør deg med legen om ditt
væskebehov.
Begrens inntaket av sukker
Saft, brus, leskedrikker, nektar, søte
kjeks, søte bakervarer og godteri er de
største kildene til tilsatt sukker. Daglig
inntak av disse kan føre til vektøkning
og/eller til ustabilt blodsukker. Med dette
øker risikoen for overvekt og diabetes.
Følger du rådene som er nevnt ovenfor,
vil det motvirke søtsug og overspising.
Velg magre melkeprodukter
– 3 porsjoner om dagen
Et daglig inntak av magre melkeprodukter
er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak
av proteiner og enkelte næringsstoffer,
særlig kalsium, jod og litt D-vitamin.
Laktosefrie produkter er også gode alternativer. En porsjon tilsvarer 1 yoghurtbeger, 1 glass skummet melk eller ekstra
lett melk (2 dl) eller ost til en brødskive.
n
mate
u
d
r
Lage nen av,
un
fra b hva du
u
vet d g.
e
får i d
“
64
Bruk lite salt i maten
Høyt inntak av salt er forbundet med høyt
blodtrykk og hjertesykdom. De største
kildene til salt er bearbeidede matvarer
og ferdigretter, som bidrar med 70-80 %
av saltinntaket. Ferske råvarer inneholder
mye mindre salt.
Nøkkelhullsmerking
Sammenliknet med andre matvarer
av samme type, har de nøkkelhullsmerkede produktene:
• Mindre og sunnere fett
• Mindre sukker
• Mindre salt
• Mer kostfiber og fullkorn
Røkt og speket mat inneholder mye salt.
For deg som er transplantert, er slike
varer også risikomat, grunnet manglende
varmebehandling.
For flere tips,
se brosjyren
”Små grep, stor
forskjell” fra
Helsedirektoratet.
Utfordringer
Hva skal jeg gjøre når appetitten
øker og jeg bare vil spise
hele tiden?
Steroider er kjent for å virke appetittstimulerende og noen sliter med at matlysten øker kraftig etter transplantasjon.
Her er noen tips for å prøve å kontrollere
matlyst og matinntak:
Sett sammen måltidet slik:
Ved normalvekt
potet/
pasta/
ris
• Bestem deg på forhånd for hvor
mye mat du skal spise
• Ikke spis en ekstra porsjon
kjøtt/
fisk
grønnsaker
• Lag passe mengde mat og unngå
fristende rester
• Fyll på med kokte eller rå grønnsaker hvis du trenger å føle økt
metthetsfølelse
Ved overvekt
potet/
pasta/
ris
• Finn på andre aktiviteter når sultsuget
melder seg eller prøv å unngå slike
situasjoner
kjøtt/
fisk
grønnsaker
65
Spesielle anbefalinger for deg som nylig er
nyretransplantert
Hygiene
Grunnet nedsatt immunforsvar er du mer
utsatt for infeksjoner, det er derfor ekstra
viktig med god hånd- og mathygiene.
Vask alltid hendene godt med såpe og
vann når du skal lage mat, når du har
vært ute, etter toalettbesøk og ellers
ved behov.
Kalsium og vitamin D
Kalsium er skjelettets byggestein, og
vitamin D er viktig for opptak av kalsium i
tarmen. Ved lavt inntak av disse vil kroppen løse ut kalsium fra skjelettet, noe som
kan føre til beinskjørhet. Prednisolon,
som brukes av deg som er transplantert,
reduserer kalsiumopptak i tarmen og
øker kalsiumutskillelsen i nyrene, noe
som igjen går utover skjelettet. Tilstrekkelig inntak av kalsium blir derfor viktig.
Mat og drikke
Mat og drikke som frarådes etter transplantasjonen:
Tips til hvordan du kan dekke behovet for
kalsium og vitamin D i kostholdet:
• Grapefrukt, stjernefrukt, pomelo og
pomerans (brukes i marmelade, likør
og te). Juice av grapefrukt, tranebær
eller granateple. Inntak av disse
påvirker immundempende og kolesterolsenkende medisiner, og kan
føre til medisinoverdosering.
• Kalsium – 3 porsjoner melkeprodukter
daglig. En porsjon kan være gulost til
en brødskive, ett glass melk eller en
liten yoghurt. Det er litt kalsium i de
fleste matvarer, men melk og melkeprodukter er den viktigste kalsiumkilden og bidrar med ca. 70 % av
kalsium i norsk kosthold. Resten av
behovet dekkes fra et variert kosthold
med matvarer som frukt, grønnsaker,
fisk og kornprodukter. Ett glass melk
rett etter trening vil bidra til å styrke
skjelettet og muskulaturen.
• Upasteuriserte meieriprodukter, rå,
speket eller gravet kjøtt eller fisk bør
unngås helt de tre første månedene
etter transplantasjonen og du bør
være forsiktig senere også.
• Johannesurt (Prikkperikum) påvirker
effekten av immundempende medisiner.
• Vitamin D – en barneskje tran daglig
eller 200 g fet fisk i uken dekker
behovet.
• Alle kosttilskudd, urtepreparater eller
liknende må godkjennes av lege.
Behov for tilskudd bør vurderes av lege.
66
“
Det er fantastisk å ha mottatt en nyre som
gjør at du nå ikke er avhengig av dialyse.
Vi ønsker deg lykke til og håper du får ha
den lenge og at du for øvrig har et liv som
gir deg mye glede og best mulig helse.
67
Notater
68
69
Notater
70
Fotos:
Arkivfotos & faksimiler Ødegaard reklame & design as s17, 19, 23, 33, 43, 44, 49, 50, 52, 56, 59, 62, 64.
Helsedirektoratet s32. Opplysningskontoret for brød og korn s55.
Øvrige illustrasjonsfotos fra Shutterstock.com
Ødegaard reklame & design AS - ORD 3038 2015