Kostråd ved nyresykdom - Landsforeningen for Nyrepasienter og
Kostråd ved nyresykdom Utviklet av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer ved Oslo universitetssykehus HF og St. Olavs Hospital HF i samarbeid med LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Denne brosjyren ble til som et samarbeid mellom kliniske ernæringsfysiologer ved Oslo universitetssykehus og LNT. En stor takk til Gry Skodje som startet det opprinnelige arbeidet. Ragnhild Haaland overtok etter hvert ansvaret, og knyttet også til seg Tove Drilen. Takk til Ieva Toleikyte som har bidratt med kapittelet om transplantasjon. Det har tatt lang tid å skape det som nå foreligger, og alle forfatterne håper derfor at dette vil være til nytte for alle som leser det. Vi ønsker å hjelpe den enkelte nyrepasient og pårørende til å bli tryggere og mer kunnskapsrik i forhold til sin nyresykdom. En stor takk til alle som har vært med å lese korrektur og gitt verdifulle tilbakemeldinger. Brosjyren kan lastes ned som pdf på www.LNT.no 1. utgave 2015 Brosjyren er delvis finansiert gjennom minnegaver gitt til LNT – Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte. Vi takker alle som har bidratt til å gjøre det mulig å lage brosjyren. LNT arbeider for å ivareta interessene til uremi-/dialysepasienter og transplanterte og for å forebygge organsvikt. LNT har fått økonomisk støtte fra AbbVie AS for å utgi denne brosjyren. 2 Innhold Innledning6 Hvorfor svikter nyrene? Hva skjer når nyrene svikter? Nyresykdom i Norge Kostholdet er viktig Hva er riktig for meg? Er det noe jeg bør unngå helt? Hva er et nyretilpasset kosthold? Hvordan er brosjyren bygget opp? Hva kan jeg spise? 8 Generelt Før dialyse Dialyse Transplantasjon Generelt om kosthold 9 Mat gir energi og viktige næringsstoffer 11 Energi Fett Karbohydrater Protein Vitaminer Mineraler og sporstoffer God hjertehelse 16 Anbefalinger for hjertevennlig kost Alkohol17 Er alkohol godt for hjertet og helsen for øvrig? Urinsyregikt18 Hovedkilder i kosten som kan trigge urinsyregikt Andre faktorer Anbefalinger og kostråd ved urinsyregikt Overvekt og kronisk nyresykdom 20 Er jeg overvektig? Hvordan komme i gang? Kostråd ved vektreduksjon – hva skal jeg gjøre? Diabetes og kronisk nyresykdom 22 Hvordan skader diabetes nyrene? Råd for deg med diabetes og nyresykdom Alkohol og diabetes 3 Innhold Underernæring og uønsket vekttap 24 Hvordan kan jeg forebygge tidlig? Trinnvis bedring av mat og næringsinntak Diverse26 Stjernefrukt Grapefrukt Energidrikker Helsekostpreparater Motivasjon27 Hjelp – jeg har fått nyresvikt SMARTe mål Kostendringer Kostråd ved kronisk nyresykdom 29 Nyrenes oppgaver 30 Hvor skal jeg begynne? 31 Spis variert – velg mat fra alle matvaregrupper 32 Salt33 Hovedkilder til salt Anbefalinger for saltredusert kost Å lese matvaredeklarasjoner Fosfat36 Hovedkilder til fosfat Hva med fosfat fra andre kilder? Anbefalinger for fosfatredusert kost Fosfatbindere Protein40 Hovedkilder til protein Proteiner fra andre kilder Anbefalinger for protein i kosten Påvist nyresykdom Når du nærmer deg dialyse Anbefalinger for proteinkontrollert kost Kalium43 Hovedkilder til kalium Anbefalinger for moderat kaliumredusert kosthold Andre kaliumreduserende tiltak Væske44 4 Kostråd ved dialyse 45 Ernæringsstatus Energi Har du fått kostråd før du startet i dialyse? Dialysekost – kort fortalt Vekt og dialyse Hemodialyse48 Proteinbehov ved hemodialyse 48 Hvor mye protein trenger jeg? Praktiske tips Kalium og hemodialyse 50 Årsaker til hyperkalemi Hovedkilder til kalium Kaliumredusert kost Energibehov ved hemodialyse 54 Fiber Tørrvekt og væske Peritonealdialyse 57 Proteinbehov ved PD 57 Hvor mye protein trenger jeg i PD? Praktiske tips Peritonitt Energibehov ved PD 58 PD-væsken inneholder sukker Kalium og PD 59 Fiber Væske Kostråd etter transplantasjon 61 Postoperativ fase 62 Stabil fase 62 Bivirkninger av medisiner Nøkkelråd for et sunt kosthold 63 Utfordringer 65 Hva skal jeg gjøre når appetitten øker og jeg bare vil spise hele tiden? Spesielle anbefalinger for deg som nylig er transplantert 66 Hygiene Mat og drikke Kalsium og vitamin D 5 Innledning Kronisk nyresykdom rammer mange, og det er en stor inngripen i livet å få en slik diagnose. Samtidig er det mye du kan gjøre selv for å leve best mulig med kronisk nyresykdom. Vi har laget denne brosjyren for å gi deg trygghet og kunnskap om mat og god ernæring ved nyresykdom. Hvorfor svikter nyrene? Det kan være mange årsaker til at nyrene svikter. Vi skiller mellom akutt og kronisk nyresykdom. Akutt nyresykdom kan stort sett reverseres og bli helt bra igjen, mens kronisk nyresykdom kun kan bremses. De vanligste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk og diabetes, men noen har også medfødte sykdommer eller betennelser i nyrene. Det er i all hovedsak kronisk nyresykdom som omhandles her. Av disse behandles rundt 350 med hemodialyse og 100 med peritonealdialyse, og om lag 270 blir transplantert hvert år. Kostholdet er viktig Riktig mat i tilstrekkelige mengder er nøkkelen til god helse. Kostholdet er viktig både for den generelle helsetilstanden ved nyresykdom, og for utfallet av behandlingen. Hva er riktig for meg? Det du spiser vil gi utslag på blodprøver som tas ved legekontrollene, og resultatene av disse vil være retningsgivende for de spesielle kostrådene du bør følge. Vi er alle litt forskjellige og vil derfor kunne trenge ulike kostråd. Rådfør deg derfor alltid med dine behandlere før du gjør vesentlige endringer i kostholdet ditt. Hva skjer når nyrene svikter? Etter hvert som nyrefunksjonen svekkes, vil ikke nyrene være i stand til å skille ut salter, mineraler, væske og avfallsstoffer som før. Disse stoffene kan hope seg opp i blodet og krever et nyretilpasset kosthold. Nyresykdom i Norge Forekomsten av kronisk nyresykdom har økt betraktelig i løpet av de siste 30-40 årene. I 2013 mottok nesten 4500 pasienter i Norge nyreerstattende behandling. Mer enn 500 personer får diagnosen kronisk nyresykdom hvert år. Er det noe jeg bør unngå helt? Ja, noen få enkeltprodukter anbefales ikke og det er grapefrukt, stjernefrukt og energidrikker. Dette vil bli omtalt mer forklarende på side 26. 6 redusere uremiske symptomer, gi bedre effekt av dialysebehandling, eller redusere bivirkninger av medikamenter. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. er en t e d l ho Kost del av or viktig dlingen f k n beha ed kronis alle m kdom. y nyres “ Denne brosjyren er laget spesielt for deg som har nedsatt nyrefunksjon eller som nylig har fått diagnosen kronisk nyresykdom. Den er også laget for deg som får dialysebehandling, eller som har gjennomgått nyretransplantasjon. Hvordan er brosjyren bygget opp? De forskjellige stadiene av nyresykdommen krever ulike kosthensyn, og vi har derfor valgt å dele brosjyren inn i fire hoveddeler: Hva er et nyretilpasset kosthold? Ved nyresykdom vil det bli behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene som anbefales ved kronisk nyresykdom er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å 1.Generelt om kosthold 2.Kostråd ved kronisk nyresykdom 3.Kostråd ved dialyse 4.Kostråd etter transplantasjon 7 Dialyse Etter oppstart av dialyse øker behovet for både energi og proteiner, og da er det viktig å øke matinntaket for å unngå uønsket vektnedgang. Mellom hver hemodialysebehandling kan det lett hope seg opp med kalium, fosfat og væske i blodet, og spesielle kosthensyn må da tas. De fleste får også behov for fosfatbindere om dette ikke allerede er godt etablert. Hva kan jeg spise? Vi ønsker å fokusere på det du faktisk kan spise og ta fokuset vekk fra forbudte matvarer. Her er kostrådene kort fortalt: Generelt Et sunt og hjertevennlig kosthold med masse grønnsaker er et godt utgangspunkt. Mindre salt i maten har vist seg å være nyttig for alle stadier av nyresykdommen. Transplantasjon Det er fremdeles viktig med fokus på kostholdet etter transplantasjon, men nå er det ikke lenger nødvendig å fokusere på kalium, fosfat og væske slik det var i dialyse. Det er fremdeles viktig å tenke på saltinntaket og vi anbefaler et hjertevennlig kosthold og regelmessige måltider for å forebygge livsstilssykdommer og uønsket vektoppgang. I tillegg blir det ekstra viktig å få i seg nok kalsium og vitamin D for å sikre god benhelse. Før dialyse På et litt senere stadium har det vist seg gunstig å begrense inntaket av proteinog fosfatholdig mat, for å bremse utviklingen av nyresykdommen og redusere ubehagelige symptomer. De fleste har ennå urinproduksjon, og det er veldig individuelt om du har behov for kaliumrestriksjoner. Derfor oppfordres du også til å spise mye grønnsaker hver dag – så lenge du kan. Brosjyren er ment som et veiledende oppslagsverk og egner seg best som tillegg til undervisning eller individuell veiledning. En autorisert klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse på kosthold og sykdom, og kan hjelpe deg med individuell tilrettelegging av nyrekosten. Spør gjerne din lege om å bli henvist til en klinisk ernæringsfysiolog. n ne di r e j g Spør å bli nisk m o n kli lege e l i t g. ist henv gsfysiolo rin ernæ “ Hilsen forfatterne, Tove og Ragnhild 8 Generelt om kosthold 9 Les dette før du fortsetter Brosjyren er ment som et veiledende oppslagsverk og egner seg best som tillegg til undervisning eller individuell veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog. Alle med kronisk nyresykdom er forskjellige, og informasjonen må tilpasses den enkelte pasient. Nyresykdommen endrer seg over tid, og kostholdet må endres i takt med sykdomsutviklingen. God kunnskap om mat og ernæring kan hjelpe deg til å forstå hva du kan spise når du har nyresykdom. 10 Generelt om kosthold Det vi spiser og drikker påvirker kroppen vår, og kostholdet er en viktig del av behandlingen ved nyresykdom. Mange vil oppleve positive helseeffekter ved å endre kostholdet sitt, men det er viktig at kostrådene tilpasses de ulike stadiene av nyresykdommen. Energi Energi gir oss kraft til å utføre de oppgavene vi ønsker, og er helt avgjørende for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg alle vitaminene og mineralene. Det er viktig at du får i deg nok mat og drikke, slik at vekten holder seg mest mulig stabil. Å være bevisst på hva du kan spise vil gi større variasjon enn å fokusere på det du skal unngå. Mat gir energi og viktige næringsstoffer Nok og riktig mat er nøkkelen til god helse og best mulig utfall av behandlingen ved kronisk nyresykdom. Dårlig matlyst og redusert matinntak er en vanlig komplikasjon ved nyresykdom, samtidig som behovet for enkelte næringsstoffer øker. Dette kan gi økt risiko for underernæring. Hovedkilder til energi er fett, karbohydrater og proteiner. Energi måles i kalorier (kcal) eller kilojoule (kJ). a er å h hold n e l t e dreg sunt kos e v o d H og så go riert et va rettholde . pp og o om mulig s helse “ 11 Underernæring og lav vekt gir økt risiko for sykelighet og dødelighet. Hvis matlysten avtar eller de rundt deg spør deg om du spiser nok, kan du være i fare for å utvikle underernæring (se side 24). Hjelp ved underernæring og ufrivillig vekttap anbefales – helst i samråd med helsepersonell. Fett Fett gir energi og viktige næringsstoffer og hører med i et variert kosthold. Plantefett i form av oljer og myk margarin bidrar til å gi oss sunt fett. Fiskefett inneholder de viktige omega-3 fettsyrene. Fet fisk som laks, ørret og makrell anbefales derfor som en del av fiskeinntaket. Overvekt gir økt risiko for hjerte- og karsykdom. Redusert fedme er en forutsetning for å bli transplantert. Nøtter inneholder også gode fettsyrer og en liten neve om dagen kan være et viktig daglig tilskudd. Tran eller annet omega-3-tilskudd anbefales året rundt. 12 Karbohydrater Karbohydrater er en fellesbetegnelse på kostfiber, stivelse og sukker. Karbohydrater er en viktig energikilde generelt, og er spesielt viktig for hjernen. Protein Proteiner er viktige byggesteiner for kroppen og er blant annet nødvendig for å opprettholde muskelmassen. Gjennom hele behandlingsforløpet er det gunstig å spise mat som inneholder proteiner av høy kvalitet, det vi kaller fullverdige proteiner. Slike proteiner finnes i kjøtt, fisk, egg og i melkeprodukter. I et vegetarisk kosthold er bønner, linser og erter viktige proteinkilder. Et vegetarisk kosthold setter større krav til sammensetning av maten, men kan også være gunstig. Kostfiber gir lite energi, men er en del av et balansert kosthold og kan bidra til god tarmfunksjon. I tarmen utskilles avfallsstoffer, og når nyrene svikter, er det ekstra viktig at tarmen fungerer. Gode kilder til kostfiber er grønnsaker, frukt, grovt brød, hele korn og fullkornsprodukter. Det er naturlig å spise proteinholdig mat daglig. Mengden du trenger hver dag vil være avhengig av hvilken behandling du får og vil beskrives mer konkret i hvert kapittel. Stivelse og sukker fordøyes lett og bidrar med energi. Sukker gir kun energi, mens stivelse gir andre næringsstoffer i tillegg. Gode kilder til stivelse er poteter, korn, mais, ris, frukt og grønnsaker. 13 “ Vitaminer Ved å spise variert får du dekket ditt behov for de fleste vitaminer og mineraler. Kosttilskudd ved nyresykdom bør kun brukes dersom det har blitt vurdert av lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Dette gjelder også helsekostprodukter. Vi deler vitaminer inn i fettløselige (A, D, E, K) og vannløselige vitaminer (B, C). De fettløselige lagres i kroppens fettvev, mens de vannløselige må tilføres daglig. Unngå kosttilskudd som inneholder mye vitamin A hvis du går i dialyse. Diskuter alltid vitamintilskudd og andre tilskudd med lege først. Vitamin D er nødvendig for kalsiumopptaket. Vitamin D må aktiveres før det blir virksomt. Dette skjer i all hovedsak i nyrene. Denne funksjonen er redusert ved nyresykdom. Derfor trenger pasienter med nyresykdom tilskudd av aktivt vitamin D i form av medikamenter. Det skjer en viss aktivering av vitamin D i cellene ellers i kroppen, derfor bør også kosten gi vitamin D. Gode kilder til vitamin D er fet fisk som makrell, laks og ørret, margarin, tran og solen. Noen må være forsiktige med solen på grunn av medisiner. Vitamin A er viktig for nattesynet og for cellevekst. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan konsentrasjonen av vitamin A i blodet lettere bli høy enn hos friske, men sjelden som følge av matinntaket alene – kun ved høyt inntak av lever og innmat. Tilskudd med mye vitamin A frarådes. Omega-3-tilskudd uten vitamin A kan trygt benyttes. Tran kan også brukes, da innholdet av vitamin A er relativt lavt. Vitamin E er en antioksidant og viktig for immunforsvaret. Gode kilder til vitamin E er tran, nøtter, egg, smør og margarin. 14 Vitamin B er en samlebetegnelse på flere ulike B-vitaminer med mange ulike funksjoner i cellene våre. De er vannløselige og lagrene er små. Spiser du variert vil du få dekket behovet. Spiser du derimot lite proteinrik mat og kornvarer, eller har et lavt matinntak generelt, bør det vurderes om det er behov for tilskudd, for lagrene tappes raskt. økt risiko for å utvikle benskjørhet. Lite kalsium i blodet kan føre til opphopning av fosfatholdige stoffer. Den beste måten å forebygge kalsiumtap fra benvevet er å redusere inntaket av fosfatrike matvarer som beskrevet senere (se side 36) og å ta vitamin D som foreskrevet av nyrelege. Kalsiumtilskudd skal kun tas i samråd med lege. Vitamin C hjelper cellene i kroppen til å holde seg sammen. Vitamin C hjelper også til med å ta opp jern fra maten. Vitamin C er en viktig antioksidant. Behovet for vitamin C dekkes ved å spise litt grønnsaker og frukt hver dag. Kalium er et mineral som finnes i alle kroppens celler, og som er nødvendig for at både nerver, hjerte og muskler skal fungere normalt. Se mer under eget kapittel om kalium side 43 og 50. Sink er et sporstoff som er nødvendig for alle cellene i kroppen, og ved oppbygging og sårtilheling. Hormoner og gener er også avhengige av sink. Sink bindes til proteiner. Proteinrik mat som fisk og kjøtt, egg og melkeprodukter er derfor gode kilder til sink. Behov for vitamintilskudd skal vurderes av klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Mineraler og sporstoffer Jern er et mineral som hjelper blodet til å ta opp oksygen og frakte det rundt i kroppen. Jern er også viktig for at hjernen skal utvikle seg. Jernmangel og lav blodprosent er vanlig ved nyresykdom. Det er fordi nyrene ikke lenger produserer nok av hormonet erytropoietin, som er forstadiet til røde blodceller. Generelt lavt matinntak kan føre til mangel på jern. Det er legen som vurderer behov for jerntilskudd og erytropoietin-preparater. Selen er et sporstoff som er viktig for immunforsvaret, arvestoffet vårt og stoffskiftet. Selen er også en antioksidant. Gode kilder til selen er paranøtter, korn og kornprodukter og kjøtt. For eksempel kan 3-4 paranøtter daglig dekke behovet. Magnesium er et mineral som er spesielt viktig for genene og nervecellene våre. Nyrene regulerer kroppens innhold av magnesium. Gode kilder til magnesium er korn og kornprodukter, potet og grønne bladgrønnsaker, men melkeprodukter, kjøtt, fisk og kaffe bidrar også. I tillegg kan bønner, erter og linser tilføre en del magnesium. Gode kilder til jern er rødt kjøtt, lever og innmat. Lever og innmat anbefales kun i begrensede mengder på grunn av vitamin A og fosfatinnholdet. Fosfat omtales senere. Kalsium er et mineral som er viktig for både skjelettet, tennene og musklene våre. Ved nedsatt nyrefunksjon har nyrene dårligere opptak og utnyttelse av kalsium og vitamin D. Nyresykdom gir derfor Les gjerne mer om generell ernæring på www.mathjelpen.no www.matportalen.no www.helsedirektoratet.no 15 God hjertehelse Hjertevennlig kosthold Pasienter med kronisk nyresykdom har økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det er derfor spesielt viktig å ta vare på hjertet, og spise mat som er hjertevennlig. 1. Spis minst 5 porsjoner frukt, grønnsaker og bær hver dag 2. Velg grove kornprodukter –gjerne havre og bygg Anbefalinger for hjertevennlig kost Hjertevennlig kost er sunn mat som anbefales fra Helsedirektoratet og gjelder for hele befolkningen. Dette er spesielt viktig ved diabetes og nyresykdom – start allerede nå! 3. Spis fisk både til middag og som pålegg –2-3 middagsporsjoner ukentlig –velg både fet og mager fisk 4. Magre melkeprodukter bør inngå i det daglige kostholdet “ Barn og unge, voksne og eldre, med eller uten nyresykdom anbefales å følge et hjertevennlig kosthold. 5. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt 6. Velg matoljer (oliven, raps), flytende eller myk margarin 7. Spis gjerne en liten neve nøtter (20 g) hver dag 8. Vann er den beste tørstedrikken 9. Begrens inntaket av tilsatt sukker 10. Begrens inntaket av tilsatt salt Se etter nøkkelhullsmerket 16 Alkohol Høyt alkoholinntak kan gi økt blodtrykk og forhøyede fettstoffer i blodet. Alkoholinntak utenom måltid øker risikoen for forhøyet blodtrykk mer enn hvis det nytes til måltid, selv hos personer med et lavt til moderat inntak. Det er ikke forskjell på kjønn og type alkoholholdige drikker. Er alkohol godt for hjertet og helsen for øvrig? En del befolkningsstudier tyder på at et jevnt, moderat alkoholkonsum gir lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn avholdenhet. Imidlertid har alkohol en del negative effekter som tilsier at vi ikke uten videre bør anbefale det. Med høyt alkoholinntak menes over 2-3 glass vin pr. dag som gir 30-45 g alkohol. • Alkohol øker blodtrykk og blodfettstoffer, spesielt triglyserider • Alkohol er energirikt • Alkohol er en kilde til kalium Hvor mye alkohol kan jeg drikke pr. dag? Generelle anbefalinger for måtehold gjelder også ved nyresykdom: Inntil 1 alkoholenhet for kvinner og 2 alkoholenheter for menn pr. dag. Med 1 alkoholenhet* regnes 1 flaske øl (330 ml), ½ glass vin (90 ml) eller 1 barmål (25 ml) brennevin. En alkoholenhet* er definert som 10 ml eller 7,9 g alkohol, som er den mengden kroppen vanligvis bryter ned i løpet av 1 time. *Dette er i forhold til britisk standard. Ulike land og kontinenter definerer alkoholenheter ulikt. Kvinner 1 alkoholenhet pr. dag Menn 2 alkoholenheter pr. dag 17 Urinsyregikt Hovedkilder i kosten som kan trigge urinsyregikten Noen matvarer kan føre til økt produksjon av urinsyre. I tillegg til de generelle kostrådene anbefales personer med urinsyregikt derfor å være særlig forsiktig med eller kutte helt ut noen av de følgende: Urinsyregikt, også kalt podagra, er en betennelsestilstand der det felles ut krystaller av urinsyre i ledd. Det er denne krystallutfellingen som gir leddsmerter. Det har vært mest kjent med vondt i stortåen, men det kan skje i alle kroppens ledd. Det er ingen spesiell diett ved urinsyregikt og du anbefales å følge de samme kostrådene som ved et hjertevennlig kosthold. Enkelte matvarer kan allikevel føre til mer smerter. Noen av kostrådene kan være i konflikt med nyrekosten, og du må da be om indivuelt tilpassede råd. Alkohol og spesielt øl både øker produksjonen av urinsyre og hemmer utskillelsen gjennom nyrene, og kan forverre plagene. Øl anbefales derfor ikke hvis du er plaget med urinsyregikt. Sukker og fruktose – vær forsiktig med inntak av søtet drikke og sukkerholdig mat. Slike matvarer inneholder ofte mye energi og lite næringsstoffer. Mat og drikke søtet med fruktose kan gi flere symptomer, da disse kan øke nivåene av urinsyre. Vær oppmerksom på at honning inneholder mye naturlig fruktose. “ Podagra er et annet navn på urinsyregikt. Purininnhold i matvarer – høyt innhold kan gi økte plager Høyt purininnhold Innmat fra dyr og fisk (lever/nyre/hjerte) Rogn, muslinger, kreps, hummer Ansjos, sardiner, sild, makrell, ørret Vilt Lavt purininnhold Grønnsaker (med unntak av asparges, erter, sopp, spinat, blomkål, brokkoli og avokado), poteter, frukt og urter Kjøttkraft, kjøttbuljong og sauser/supper basert på disse Alle alkoholholdige drikker Melk og melkeprodukter Brød og kornvarer, ris, pasta og nudler Smør, margarin og olje Egg Nøtter (med unntak av peanøtter og cashewnøtter) Oliven Kaffe, te Kilde: Gout: Answers at Your Fingertips, Grahame et al. 2007. 18 Overvekt – mengden urinsyre i blodet øker med kroppsvekt og kan reduseres ved vektnedgang. Er du overvektig kan en vektreduksjon være med på å lette dine plager. Dersom du ønsker å gå ned i vekt anbefales en langsom vektnedgang. Går du for fort ned i vekt kan nedbrytning av muskelvev være med på å øke urinsyrenivået i blodet. Et vekttap på 0,5-1 kg pr. uke anbefales. Purinrike matvarer – noen matvarer inneholder puriner. Når disse brytes ned omdannes de til urinsyre. Normalt vil inntak av purinholdig mat kun i liten grad påvirke den totale produksjonen av urinsyre i kroppen, og det anbefales ikke å unngå purinholdige matvarer i første omgang. Ved et høyt inntak av purinholdige matvarer kan enkelte oppleve symptomlindring dersom mengden begrenses. Unngå derfor et overdrevent inntak av matvarer med høyt purininnhold. Se også oversikten over inndeling av purininnhold i matvarer på motsatt side. Anbefalinger og kostråd ved urinsyregikt – kort oppsummert Hvis du vil prøve å bedre din situasjon anbefales følgende: Fordi toleransen for disse matvarene er individuell anbefales kun en restriksjon dersom du opplever en sammenheng mellom inntak og symptomer. Prøv deg fram og inkluder matvarer etter toleranse. Målet er at du skal kunne spise så normalt og variert som mulig. • Drikk mye vann Andre faktorer Væskeinntak – rikelig med væske hjelper nyrene å skille ut urinsyren. Vann er den beste tørstedrikken, drikk gjerne 2-3 liter pr. dag så sant du ikke får annen beskjed fra din lege. • Unngå øl • Vektreduksjon ved overvekt • Ha et delvis plantebasert kosthold – spis mye frukt og grønt • Spis en moderat mengde kjøtt og fisk • Unngå mye søtt • Reduser purininntaket dersom det bedrer symptomene 19 Kari har alvorlig fedme og må ned til 86-87 kg for å bli godkjent for nyretransplantasjon. Det betyr at hun må gå ned 33 kg. Dette kan være en tidkrevende prosess. Overvekt og kronisk nyresykdom Er jeg overvektig? For å vurdere om en person er overvektig eller ikke, brukes ofte en indeks basert på vekt (kg) i forhold til høyde (m). Denne kalles kroppsmasseindeks, KMI eller body mass index, BMI. Indeksen tar ikke hensyn til om kroppsvekten består av muskler eller fett. Det må derfor utøves skjønn ved bruk av denne metoden. Midjemål er et bedre mål på fedme. Det beste er å begynne så tidlig som mulig med vektreduksjon, fordi det kan bidra til tidligere nyretransplantasjon. Det er enklere for kroppen å legge på seg enn å gå ned i vekt, og det er viktig å være tålmodig samt søke kyndig hjelp. Mange har glede av et tverrfaglig behandlingsteam. Sjekk ut hvilket tilbud som finnes i ditt distrikt. For å bli vurdert for nyretransplantasjon, er målet å ha en BMI som er under 30 kg/m². For noen innebærer dette å gå ned noen få kilo, men for andre kan dette bety en betydelig vektreduksjon. Diskuter det gjerne med din nyrelege. Eksempel Kari veier 120 kg og er 1,70 m høy. Hennes BMI blir da: 120 kg 1,7 m x 1,7 m = 41,5 kg/m² Grenseverdier for overvekt og fedme BMI (kg/m²) Normalvekt20-24,9 Overvekt25-29,9 Fedme I 30-34,9 Fedme II 35-39,9 Fedme III > 40 20 Hvordan komme i gang? For å gå ned i vekt er det viktig å jobbe mot varige livsstilsendringer, med fokus på både sunt kosthold og økt bevegelse/ fysisk aktivitet. Kostråd ved vektreduksjon – hva skal jeg gjøre? • Spis regelmessige måltider, for eksempel frokost, lunsj, middag og eventuelt 1-2 mellommåltider Det er viktig å ta et skritt av gangen. Sett realistiske mål, ut i fra egne forutsetninger. • Spis mindre porsjoner, kutt ned gradvis • Vær forsiktig med energirike drikker som saft, brus, juice, melk, nektar etc. Det er viktig å ha noen som følger med på vektutviklingen og motiverer underveis. • Drikk gjerne vann som tørstedrikk • Forsiktig bruk av fett og fete matvarer • Begrens godteri, kaker og andre søtsaker til maks en dag i uken “ Ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for et individuelt tilpasset opplegg. Hvordan kan jeg starte på egenhånd? Trinnvise forandringer Vekttap Vektplatå = nytt trinn Fase 1: Kutt godteri, søtsaker og søte drikker. Spis mer grønnsaker og frukt. Fase 2: Spis maks 100 g snacks og søtsaker i uken*. *Inkludert godteri, søte drikker, snacks, kaker, kjeks etc. Fase 3: Velg nøkkelhullsmerkede matvarer. Fase 4: Følg tallerkenmodellen.* *Her skal halvparten være grønnsaker. Mindre ris og pasta. Fase 5: Reduser porsjonsstørrelsene. Ved kostrestriksjoner kan det være ekstra viktig å få hjelp til å velge riktig. 21 Hvordan skader diabetes nyrene? Høyt blodsukker over tid kan gi skader i alle kroppens blodkar. Når blodkarene i nyrene blir skadet vil ikke nyrene kunne rense blodet godt nok. Noen avfallsstoffer vil hope seg opp i blodet, andre vil gi albuminuri som betyr høy proteinutskillelse i urinen. Dette omtales også som eggehvite i urin. Diabetes og kronisk nyresykdom Diabetes mellitus er en sykdom som gjør at kroppen ikke produserer nok insulin eller ikke klarer å bruke insulinet effektivt. Det er to hovedtyper av diabetes, type 1 og type 2. Du vet sannsynligvis selv hvilken type du har. Type 1 er insulinkrevende fra første stund. Type 2 kan behandles med en kombinasjon av kosthold, tabletter, insulin og mosjon. Diabetes kan gi nerveskade som kan gjøre det vanskelig å tømme urinblæren. Trykket fra en overfylt blære kan skade nyrene. Dersom urin blir liggende lenge i blæren, kan det gi infeksjon. Insulin er et hormon som blant annet regulerer mengden av sukker i blodet. Når kroppen får for lite effektivt insulin, blir blodsukkeret for høyt. Dette kalles hyperglykemi. Råd for deg med diabetes og nyresykdom God regulering av blodsukkeret avlaster nyrene og kan forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Dette kan oppnås ved hjelp av riktig mengde insulin (spesielt ved type 1 diabetes), riktig kosthold og fysisk aktivitet. Ved type 2 diabetes kan det også være mange som trenger insulin i tillegg til tablettbehandling, kost og mosjon. Høyt blodsukker over tid kan skade kroppen, spesielt utsatt er: • Nyrene • Hjertet • Blodkarene • Øynene • Føttene • Nervene For deg som bruker insulin, er det viktig å ha god kunnskap om hvilken type mat som trenger insulin. Jevnlig måling av blodsukkeret både før og etter måltid gjør det også enklere å tilpasse riktig mengde insulin. Risikoen for høyt blodtrykk og åreforkalkning er noe høyere ved høyt blodsukker og diabetes. Det er derfor viktig å tilstrebe en hjertevennlig livsstil. Det er viktig at blodtrykket ikke er for høyt. Dette reguleres ofte med medisiner, men moderat bruk av salt i kostholdet og regelmesig fysisk aktivitet bidrar til reduksjon av blodtrykket. Se også eget kapittel om salt. 22 Alkohol og diabetes Alkohol kan både øke og senke blodsukkeret. Alkoholholdige drikker øker blodsukkeret akutt, men hemmer leverens egenproduksjon av glukose over tid og kan derfor gi hypoglykemi (lavt blodsukker). som kost o b r a ye Lavk drer til m at or oppf holdig m ed n v i prote les ikke a f anbe kdom ! y nyres “ Forholdsregler: måle blodsukkeret, ta mindre insulin eller tabletter, spise litt ekstra før sengetid, og sørge for at omgivelsene vet hva de skal gjøre ved kraftig hypoglykemi. Sukkerinnholdet i vanlig barmål av ulike alkoholholdige drikker ligger innenfor et akseptabelt nivå også for diabetikere, men ved større inntak vil blodsukkeret kunne øke på linje med annen sukkerholdig drikke. Ved diabetes og nyresykdom er det viktig å ha et balansert inntak av proteinholdig mat. Det vil si at hvert hovedmåltid bør inneholde en god proteinkilde av passelig porsjonsstørrelse (fisk, kjøtt, fugl, meieriprodukt, egg). Man skal ikke overdrive inntaket av proteiner. Da vil belastningen på nyrene øke. Med passelig mengde protein menes en middagsporsjon på ca. 100-150 g kjøtt eller fisk for deg som ikke er i dialyse. Spis hjertevennlig kost for å holde kolesterol og andre fettstoffer i blodet under kontroll, også når du har diabetes type 1 eller type 2. Brosjyren og appen "Karbohydrater og insulin" hjelper deg med å beregne karbohydratmengden i måltidet, slik at du lettere kan dosere insulin riktig. For mer informasjon se diabetikersenter.no 23 Trinnvis bedring av mat og næringsinntak – tilpasset deg med nyresykdom Ernæringstrappen viser hvordan en gradvis vurderer behov for tiltak for å bedre næringsinntaket. På de tre siste trinnene er det vesentlig at en klinisk ernæringsfysiolog er med og setter opp en plan. Underernæring og uønsket vekttap Har du gått ned i vekt i løpet av det siste halvåret? Har dette vært ufrivillig? Hvis matlysten avtar, buksene begynner å bli for store eller de rundt deg spør om du spiser nok, så ta tegnene og snu situasjonen. Det kan være vanskelig å unngå vekttap, men er du klar over det og fanger det opp tidlig, kan du unngå at det går så langt at det blir vanskelig å snu. Trinn 1 Spisesituasjon Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er grunnleggende faktorer for trivsel og god matlyst. “ Vær oppmerksom på ufrivillig vekttap. Trinn 2 Normalkost Dette er din normalsituasjon enten du kan spise normalkost eller trenger en spesialkost som for eksempel laktosefri kost, glutenfri kost eller diabeteskost. Underernæring og lav vekt kan gi stor risiko for sykelighet og dødelighet. Med andre ord er dette en ond sirkel hvor underernæring fører til mer sykdom, og kroppen blir mer utarmet enn sykdommen i seg selv skulle tilsi. Trinn 3 Tilpasset kost Tilpasset kost kan bety riktig sammensetning på grunn av nyresykdommen og/eller riktig konsistens ved for eksempel svelgevansker. Hvordan kan jeg forebygge tidlig? Disse spørsmålene kan du stille deg selv: Trinn 4 Beriket kost Det kan også være nødvendig med beriking av maten du spiser, og gode oljer, ekstra smør eller margarin og annet som gjør maten mer kompakt (se også avsnitt om energi for flere tips). Vær oppmerksom på at vanlige berikningspulver laget på melkepulver ikke er det beste valget ved nyresykdom. • Har du gått ned i vekt i løpet av det siste halvåret? • Har du gått ned i vekt i løpet av de siste ukene? • Har du spist mindre enn du pleier de siste ukene? Hvis du kan svare JA på ett eller flere av spørsmålene, anbefales du å lese videre for å få tips og råd om hvordan du kan snu situasjonen. Du anbefales også å nevne dette for legen din, og be gjerne om en samtale med en klinisk ernæringsfysiolog. I tillegg kan en spesialsykepleier være til god hjelp. Trinn 5 Mellommåltider Er det noe smått du klarer å spise mellom måltidene? Kanskje du kan dele opp hovedmåltidet i flere mindre måltider? Husk også litt kveldsmat. 24 Trinn 6 Næringsdrikker Dersom det er vanskelig å opprettholde inntaket ved hjelp av vanlig mat kan det være nyttig å ta i bruk næringsdrikker enten i en kortere eller lengre periode. Det finnes næringsdrikker som er tilpasset deg med nyresykdom; Renilon 4.0 for deg som nærmer deg dialyse og Renilon 7.5 for deg som er i dialyse. Andre næringsdrikker kan også benyttes i noen tilfeller, men dette må vurderes individuelt. Trinn 8 Intravenøs ernæring Noen ganger er det ikke mulig å få til tilstrekkelig ernæring gjennom sonde og mat i munnen, og da er intravenøs ernæring et alternativ eller tillegg. Dette kalles også parenteral ernæring. Da føres næringsstoffene direkte inn i blodet. Alle disse metodene, og eventuelle kombinasjoner av metoder, brukes til å vurdere den enkeltes behov for næringstilskudd for å forebygge og behandle underernæring. Dette kan gjelde i alle faser av nyresykdommen. Trinn 7 Sondeernæring Sondeernæring er en måte å tilføre næring direkte til magen og tarmen, og er derfor fysiologisk et godt alternativ når en ikke klarer å spise nok selv. Dette kalles også enteral-ernæring. En tynn sonde føres inn igjennom nesen via spiserøret og ned i magesekken. Det kan være litt ubehagelig i starten, men det går snart over, og kan være utrolig befriende hvis en har slitt med matinntaket over lengre tid. Det finnes også egne spesialprodukter som er godt egnet ved nyresykdom. I Norge har vi nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret, og alle pasienter som innlegges i norske sykehus skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig. Ved at du som pasient vet dette kan du hjelpe helsepersonell til å hjelpe deg. Ernæringstrappen 8. 7. 6. 5. Mellommåltider 4. 3. 2. 1. Spisesituasjon Normalkost Tilpasset kost Beriket kost Næringsdrikker Sondeernæring Intravenøs ernæring Kilde: Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer for underernæring 25 Diverse Stjernefrukt Personer med nedsatt nyrefunksjon har blitt alvorlig forgiftet etter å ha spist stjernefrukt eller drukket juice fra denne frukten. Mattilsynet i Sverige advarer personer med nedsatt nyrefunksjon mot å spise stjernefrukt eller drikke juice fra frukten. Fruktjuice generelt kan drikkes i moderate mengder, dvs. et glass daglig, som en av 5 om dagen. Det er alltid tryggere å spise frukten. Energidrikker Betegnelsen energidrikk brukes om drikker med høyt koffeininnhold og som også er tilsatt aminosyrelignende stoffer, vitaminer og/eller mineraler og/eller ulike urteekstrakter. Disse anbefales ikke til personer med nyresykdom. I 2009 førte nye EU-regler til at energidrikke med stoffet taurin og høyere koffeininnhold ble tillatt solgt i Norge. Folkehelseinstituttet har advart mot energidrikk da det høye innholdet av sukker og koffein kan føre til helsefare, spesielt hos barn og unge. I Norge anbefales at en ikke skal innta store mengder stjernefruktjuice på fastende mage eller om man er dehydrert. Inntak av svært små mengder stjernefrukt, som for eksempel én skive til pynt, er ikke knyttet til fare. Les gjerne mer på www.matportalen.no “ Nyresyke bør ikke drikke energidrikker. Grapefrukt Inntak av grapefrukt og grapefruktjuice kan føre til for høy dose av noen medisiner fordi den kan hindre nedbrytning i kroppen. Det er stoffene furankumariner som påvirker dette, og de finnes hovedsakelig i skallet i grapefrukten. Det er derfor større risiko ved å drikke kjøpt juice fordi hele frukten presses og det er bedre å spise fruktkjøttet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet kom med en vurdering i 2005. Les gjerne mer på www.vkm.no Helsekostpreparater Sjekk alltid med lege før du vurderer å bruke urtepreparater fra helsekost eller kosttilskudd kjøpt på Internett. Noen preparater kan være skadelige for nyrene. Immunhemmende medisiner som tas etter en transplantasjon kan virke annerledes sammen med grapefrukt. Les mer i kapittelet ”Kostråd etter transplantasjon”. 26 Motivasjon Hjelp – jeg har fått nyresvikt! Mange følelser kan komme når du nå har fått diagnosen kronisk nyresykdom. Du kan føle frykt, sjokk og usikkerhet, det er slett ikke uvanlig. Da er det lett å bli sint eller lei seg, og det er lett å såre de som står deg nærmest, de som virkelig ønsker å støtte deg. SMARTe mål Diagnosen kronisk nyresykdom vil for mange innebære endring av levevaner. SMART er en metode som kan bidra til at du setter deg gode og oppnåelige mål. Tillat deg selv å ta inn over deg det som skjer slik at du lettere kan venne deg til at du har fått en kronisk sykdom. Det er også lettere for de rundt deg om du klarer å uttrykke hva du faktisk føler. Positiv innstilling og trening kan hjelpe i en slik situasjon, og hjelper deg på veien når du skal venne deg til kostendringer og ny behandling. Spesifikt: Ser du målet klart for deg? Målbart: Kan det måles eller vil du kunne merke endring? Akseptabelt: Har du virkelig akseptert målet? Realistisk: Er målet mulig å gjennomføre? Tidsbestemt: Følger målet en tidsplan? Å endre matvaner kan være en utfordring, men det er lettere når du selv ønsker å få det til. Endringer krever mot og styrke, og det kan være lett å miste troen på at det virker. Å tviholde på gamle vaner som ikke lenger er hensiktsmessige kan i verste fall være skadelig. Styrken og tryggheten ligger i å gjøre små endringer i riktig retning. Å tenke positivt kan være til god hjelp på veldig mange måter. Prøv å akseptere situasjonen i stedet for å prøve å bekjempe den. Det er lett å gi skylden til alt og alle rundt seg dersom en ikke klarer å akseptere det som skjer. Hva er det som gjør at noen håndterer sykdom bedre enn andre, kan det ha noe med deres innstilling å gjøre? Fysisk aktivitet fører til at kroppen produserer sine egne lykkepiller kalt endorfiner, og disse gjør at vi føler oss bedre. Derfor kan trening motvirke noe av den ekstra belastningen det er å være kronisk syk. Det kan også få deg til å føle deg tilfreds og i bedre form. Sjekk alltid med din lege før du går i gang med nye og mer krevende aktiviteter. “ Hvis du klarer å snu innstillingen er du på god vei til å ta tak i utfordringene. 27 Kostendringer Gjør gjerne kostendringene gradvis, da er det lettere å holde oversikt. En klinisk ernæringsfysiolog og din primærsykepleier kan gi deg god hjelp til å venne deg til endringene etter at de aller viktigste forandringene er på plass. Prøv å forstå hvordan endringene vil påvirke helsen din i positiv retning. Da er det lettere å gjøre det riktige. Matlaging og tilberedning kan oppleves krevende. Be gjerne om hjelp og råd. “ Du kommer langt med mange små steg over tid. Det du tror på er det du skaper. Hvis du tror du kan spise sunt og godt hver dag med nyrekost, ja så kan du det! 28 Kostråd ved kronisk nyresykdom 29 Kostråd ved kronisk nyresykdom Nyrenes oppgaver • Regulere blodtrykk De vanligste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk, diabetes og betennelse i nyrene, som for eksempel glomerulonefritt. Ved kronisk nyresykdom vil nyrefunksjonen gradvis bli dårligere, og denne forverringen foregår vanligvis over mange år. Når nyrene svikter, er de ikke lenger i stand til å utføre alle sine oppgaver. • Utskille avfallsstoffer • Regulere kroppens syreog basebalanse • Regulere væskeinnholdet • Regulere konsentrasjon av natrium, kalium og fosfat • Aktivere vitamin D og sørge for god benhelse og hjertehelse Behandlende lege følger med på blodprøvene, og vil gi beskjed ved behov for spesialkost. Men se også gjerne på oversikten under. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon anbefales en del kostendringer. • Hjelpe til med å lage røde blodlegemer Stadieinndeling og behov for ulike spesialkoster ved kronisk nyresykdom Stadium Grad av nyresykdom av kronisk eGFR nyresykdom (ml/min/1,73 m2) SaltFosfatProteinredusert redusert kontrolkost kost lert kost Kaliumredusert kost 1 > 90 Normal nyrefunksjon + - - - 2 60-90 Lett nedsatt nyrefunksjon + - - - 3a 45-60 Moderat nedsatt + (+) - - 3b 30-45 Moderat nedsatt + + (+) - 4 15-30 Alvorlig nedsatt + + + (+) 5 < 15 Snart dialysekrevende + + + (+) 5D 5-10 Dialyse + + - (+) Fritt etter Hartmann, publisert i Kosthåndboken, Helsedirektoratet 2012 30 seg opp i blodet. Når blodprøvene viser høyt fosfat kan det føre til avleiringer av kalsium (kalk) i blodårene og gi økt risiko for hjerte-karsykdom (se side 36). Prioritert rekkefølge av kostendringer ved nyresykdom: 3. Et høyt proteininntak kan forverre nyreskaden, og for noen kan det bli nødvendig å redusere proteininntaket. Protein i balanse er å spise nok proteinholdig mat, men ikke for mye (se side 40). 1. Saltrestriksjon 2. Fosfatrestriksjon 3. Protein i balanse 4. Kaliumrestriksjon 5. Væskerestriksjon 4. Noen får en opphopning av kalium (hyperkalemi), og da kan det bli aktuelt med kaliumrestriksjon (se side 43). Dette må vurderes individuelt, og du vil få informasjon av din nyrelege hvis det blir aktuelt. Hvor skal jeg begynne? Det er viktig å vite hva du kan gjøre noe med selv, og i hvilken rekkefølge dette bør gjennomføres. 5. Ved alvorlig nyresvikt reduseres nyrenes evne til å skille ut overflødig væske, og en kan få hovne ben og andre tegn til vann i kroppen. Da er det viktig å være forsiktig med væskeinntaket, men saltinntaket er også av betydning og skal holdes lavt (se side 33 og 44). 1. Det første du kan starte med på egenhånd er å redusere mengden salt i maten, og spise sunt og hjertevennlig (se side 33 og 16). Etter hvert vil blodprøvene vise at du trenger å ta spesielle kosthensyn. Da kan det være hensiktsmessig å få snakke med en autorisert klinisk ernæringsfysiolog og også være med på nyrekurs ved din lokale nyreavdeling. 2. Når nyrene ikke lenger er i stand til å skille ut overskudd av fosfat, vil dette hope n mate e n r je Lag g nen av r. un fra b ne råvare re med “ 31 Spis variert – velg mat fra alle matvaregrupper Foto: ©Helsedirektoratet. Fett Brød og kornprodukter • Velg helst myk og flytende plantemargarin eller sunne matoljer (rapsolje, solsikkeolje og olivenolje) • Heller kokt enn frityrstekt mat • Velg grovt eller mellomgrovt brød • Varier gjerne med fullkornsprodukter • Velg både ris, pasta og poteter* Kjøtt, fugl og egg Belgfrukter, nøtter og frø • Velg mest magre og usaltede kjøttprodukter • Varier mellom rene og bearbeidede produkter • Forsiktig med eggeplommer, lever og innmat • Erstatt noe av kjøtt og fisk med vegetabilske proteiner som bønner, linser og erter • 1 liten neve usaltede nøtter daglig • Begrense inntak av frø og kjerner Fisk og sjømat Frukt, grønt og bær • Spis både fet og mager fisk flere dager i uken • Varier mellom rene og bearbeidede produkter • Ta gjerne 1 ss tran daglig dersom du ikke spiser fet fisk • Spis fem håndfuller frukt og grønnsaker daglig* • Varier mellom rå og kokte grønnsaker *Det er behov for tilpasninger ved hyperkalemi. Melk og melkeprodukter • Melk og melkeprodukter anbefales daglig • 1 lite glass melk daglig eller tilsvarende yoghurt 32 Salt Friske nyrer regulerer saltbalansen i kroppen ved å filtrere ut overskudd og ta opp ekstra salt ved behov. Ved nyresykdom klarer ikke nyrene å skille ut tilstrekkelige mengder salt, og væske vil bindes i kroppen. Et høyt saltinntak kan føre til økt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, økt tørste og ødemer. Dette er belastende for hjertet, og det kan derfor være nødvendig å redusere på saltet i maten. nlig in g a d falt 6 g. Anbe salt er 5v er tak a enn spis t e m Nord omsnitt d n i gjen lte. e dobb “ Hovedkilder til salt Hvor kommer saltet i kosten fra? • Ferdigmat • Naturlig i matvaren • Tilsatt under tilberedning 70-80 % 10 % 10-15 % Salt består av stoffene natrium og klorid. Den offisielle nye merkingen av salt er at alt natrium skal deklareres som salt uansett om det er tilsatt eller naturlig forekommende i matvaren. Dette vil gjøre det lettere for forbrukeren å kunne sammenligne saltinnholdet i matvarer. Salterstattere som for eksempel Seltin frarådes ved nyresykdom fordi de inneholder mye kalium. Les mer om kalium på side 43. 10 g Har du kuttet på saltet? 5 g Når nyrene svikter er saltinntaket det første man bør sjekke i kostholdet sitt. Salt i maten kan reduseres. 33 • Tenk deg om når du velger pålegg; husk at salami og spekepølse inneholder mye salt og fett • Begrens ost til 1 brødskive daglig • Baker du eget brød kan du lage det med mindre salt enn om du kjøper brød. Brødmiks inneholder omtrent like mye salt som kjøpebrød lt re sa s d n i ed m aklø Mat m pleves sm ter få t p kan o nelsen. E ne n ke y i beg l smakslø vi uker e seg. s tilpas • Drikk vann fra springen fremfor mineralvann eller lag eget kullsyret vann Anbefalinger for saltredusert kost • Lag gjerne mest mulig mat fra brunnen av med rene råvarer Å lese matvaredeklarasjoner Enkelte matvarer kan inneholde mye salt selv om det ikke kjennes på smaken. Gjør det til en vane å lese matvaredeklarasjonen. Sammenlign produkter. Flere oppgir nå saltinnholdt, men noen oppgir salt som natrium, se omregning. “ • Havregryn/-grøt kan være et godt alternativ til brød • Bruk så lite salt som mulig ved tilberedning av mat. Bruk gjerne annet krydder (se bytteliste for salt) Saltinnhold og matvaredeklarasjoner • Ha som vane ikke å salte maten ved bordet SaltinnholdSalt Natrium (NaCl)(Na) Lavt < 0,25 < 0,1 Middels 0,25 - 1,25 0,1 - 0,5 Høyt > 1,25 > 0,5 • Forsiktig med inntak av saltholdig mat som spekemat, saltet og røkt kjøtt og fisk, sild i lake, sylteagurk og andre syltede og hermetiske grønnsaker • Pulversupper, pulversauser, soyasaus, buljong og fond er saltrike, og bør brukes med ytterst forsiktighet Verdier er oppgitt som g pr. 100 g vare • Velg nøkkelhullsmerket mat Omregning • Bruk gjerne olje eller usaltet margarin fremfor saltet margarin eller smør 1g salt = 0,4 g natrium 1g natrium = 2,5 g salt 34 Smakssetting av kjøtt og fisk – bytteliste for salt Begrens inntak av saltholdig krydder Eksempler Buljong, blandingskrydder, chilikrydder, fond, gastromat, grillkrydder, hvitløksalt, kapers, kjøttekstrakt, løksalt, MSG (monosodiumglutamat), oliven, pickles, pickleskrydder, røksalt, sellerisalt, seltin, sennepssaus, sitronpepper, smakssalt, soyasaus, tomatketchup, tomatsaus, worcestersaus Bytt til saltfattige alternativer Matvare Krydder/smaksforslag Oksekjøtt Laurbærblad, løk, kajennepepper, karve, merian, muskat, frisk paprika, pepper, salvie, tørr sennep, sopp, timian Svinekjøtt Ananas, anis, epler, eplemos, hvitløk, løk, salvie, svisker Kalvekjøtt Aprikoser, ingefær, karri, laurbærblad, merian, oregano Lammekjøtt Ananas, hvitløk, karri, mynte, rosmarin Kylling og Appelsinskall, ingefær, merian, persille, frisk og tørket fjærkre paprika, salvie, sitronsaft, sopp, timian Fisk Vil du vite mer om salt? Les gjerne mer om salt på www.matportalen.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.nokkelhullsmerket.no Dill, eddik, gressløk, ingefær, karri, laurbærblad, løk, merian, frisk og tørket paprika, pepper, pepperrot, persille, purreløk, selleri, tørr sennep, sitronsaft, sopp Fosfat Fosfat er et mineralsalt som består av grunnstoffene fosfor og oksygen. I kroppen forekommer mesteparten av fosforet som fosfat, og om lag 85 % av kroppens fosfatlager finnes i skjelettet vårt som kalsiumfosfat. Det finnes mindre mengder fosfor i alle kroppens celler, selv genene våre trenger fosfat. Vi har også en del fosfor i tannemaljen vår. regulerer selv mengden fosfor i kroppen, men når nyrene svikter blir de gradvis dårligere til å skille det ut, og fosfatverdiene øker. Høye fosfatverdier i blodet kan gi kløe, og på lengre sikt åreforkalkning og beinskjørhet. Tidlig fokus på fosfat er viktig for å redusere risikoen for beinskjørhet og forkalkninger i blodårene. En gjennomsnittlig person som spiser et nordisk kosthold får i seg 30-40 % mer fosfat daglig enn anbefalt for nyresyke. Redusert inntak av fosfat fra kostholdet er en viktig måte å få ned fosfatverdiene i blodet. Andre faktorer som kan påvirke nivået av fosfatkonsentrasjonen i blodet er aktivt vitamin D og fosfatbindere. Målet er at mengden fosfat i blodet skal holde seg innenfor normalområdet, som for friske. Fosfor er et livsviktig mineral, som vi hovedsakelig får i oss fra mat og drikke, enten naturlig eller tilsatt. Ved nedsatt nyrefunksjon klarer ikke kroppen å regulere fosfatinnholdet, og det skjer en opphopning av fosfat. Dette kan kontrolleres ved å spise mindre av de matvarene som inneholder mye fosfat. Fosfor har mange viktige funksjoner i kroppen, og alle mennesker er avhengige av nok fosfor for at kroppen skal fungere optimalt. Friske nyrer Din nyrelege vil gi beskjed dersom du har for høye blodverdier. “ Ved n e funks dsatt nyr e jon k larer kropp i kk e fosfa n å regul e tnivå ere et. 36 Hovedkilder til fosfat Fosfat finnes både naturlig i mat og drikke, og kunstig i form av tilsetningsstoffer eller som kosttilskudd. Det finnes mye fosfat i melk og melkeprodukter, og mange har god effekt av å redusere inntaket av disse matvarene. Melk og melkeprodukter inneholder samtidig kalsium, som er nødvendig for skjelettet, vitaminer, mineraler og høyverdige proteiner. Det er derfor viktig å beholde en liten mengde av disse matvarene. En god huskeregel er at alle proteinrike matvarer inneholder mye fosfat. Det nordiske kostholdet inneholder mye proteiner, og derfor også mye fosfat. Vi får mest fosfat fra: • Melk og melkeprodukter • Egg • Kjøtt og fisk • Lever, innmat og skalldyr • Nøtter og belgfrukter (bønner, linser og erter) • Mat og drikke tilsatt fosfatholdige tilsetningsstoffer Hva med fosfat fra andre kilder? Det viktigste er å fokusere på de største hovedkildene til fosfat, og ellers andre fosfatholdige matvarer som spises ofte. Vegetabilske fosfatkilder som korn, belgfrukter og nøtter tas opp mindre effektivt i tarmen. Grove kornvarer inneholder generelt mer fosfat sammenlignet med kornvarer av fint mel. En del av fosfatmengden vil ikke tas opp i tarmen, derfor anbefales gjerne mellomgrove til grove kornvarer av hensyn til tarmfunksjonen, mens ekstra grove kornprodukter ikke anbefales. Nøtter er fosfatrike og må begrenses selv om de er næringsrike og anbefales som del av et balansert kosthold. Belgfrukter som bønner og linser er gode alternativer til kjøtt og fisk og viktige proteinkilder i et vegetarisk kosthold. “ Melk og melkeprodukter er hovedkilden til fosfat i norsk kosthold. Det har vist seg at syntetisk fosfat i form av tilsetningsstoffer blir tatt opp i større grad i tarmen. Selv om sorte brusdrikker inneholder moderate mengder fosfat pr. 100 ml, kan et høyt inntak av dette utgjøre en betydelig kilde til fosfat fordi nesten alt blir tatt opp i blodet. En halv liter cola inneholder over 150 mg fosfat, og kan derfor gi 15-20 % av fosfatinntaket. Andre leskedrikker kan også bidra til en god del fosfat, uten at de inneholder proteiner. Vanlig brus gir ca. 10-15 mg fosfat pr. 100 ml. Anbefalinger for fosfatredusert kost Vi anbefaler mat fra alle matvaregrupper, men det må tilpasses din nyresykdom. • Melk og melkeprodukter daglig, i moderate mengder: - 1 lite glass melk pr. dag (1,5 dl) - 200 g hvitost pr. uke (10 ferdigskårne skiver) • 1-2 egg pr. uke • Kjøtt eller fisk anbefales daglig, en porsjon på 100-200 g til middag er tilstrekkelig for de aller fleste som ikke har økte proteinbehov Det er tillatt å tilsette fosfat til marinert kjøtt og frossen fisk for å bevare farge, lukt og smak. Les gjerne mer om tilsatt fosfat på www.matportalen.no • Kun små porsjoner med lever, innmat eller skalldyr • Maks 20 g nøtter uten salt daglig Tillatte tilsetningsstoffer som inneholder fosfat • Bønner og linser kan benyttes i stedet for kjøtt eller fisk E338 - Fosforsyre E339 - Natriumfosfat E340 - Kaliumfosfat E341 - Kalsiumfosfat E343 - Magnesiumfosfat E442 - Ammoniumfosfatider E450 - Natriumdifosfat E451-452 - Syntetisk fosfat E1410, E1412-E1414 og E1442 - Stivelsesfosfater • Velg gjerne grove kornprodukter for optimal fordøyelse En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe til med å identifisere hovedkilder til fosfat i ditt kosthold, og vurdere hvilke restriksjoner som er nødvendige. 38 Din nyrelege vurderer behov for fosfatbinder og bestemmer dosen. Dosen vurderes individuelt, blant annet ut i fra konsentrasjonen av fosfat i blodet. Det er viktig at disse medikamentene tas til måltidene. Det kan være aktuelt å fordele doseringen i forhold til størrelsen på måltidene. r binde t a f s fo Husk t måltid ! iser er til hv vis du sp h Også måltider m mello natten. på eller “ Det er viktig å ta riktig mengde fosfatbinder, som er tilpasset mengden fosfat i den maten og drikken som inntas. Middagen er ofte det måltidet med høyest innhold av fosfat, på grunn av større porsjon kjøtt eller fisk, og da kan det bli behov for større dose. Spiser du bare en frukt, er det ikke nødvendig med fosfatbinder. Det finnes en egen brosjyre som omhandler kostråd ved forhøyede fosfatverdier. Kontakt din nærmeste kliniske ernæringsfysiolog for å gå igjennom denne.Der vises porsjonsstørrelser og mer om hvordan det går an å variere matvarer med høyere fosfatinnhold. Fosfatbindere De fleste personer med alvorlig nedsatt nyrefunksjon vil få behov for å ta fosfatbindere. En fosfatbinder fungerer i tarmen ved å binde fosfat fra maten vi spiser, og begrenser mengden som tas opp og går over i blodet. 39 Protein Hvor mye protein? Proteiner er kroppens byggesteiner. Fokus på proteininntaket er viktig i alle stadier av nyresykdommen, men anbefalt inntak varierer mellom de ulike fasene. < 70 kg Veier du inntil 70 kg anbefales du rundt 100-150 g kjøtt eller fisk pr. dag til hovedmåltidet, og også proteinrikt pålegg som ost, kjøtt- eller fiskepålegg til 1-2 brødskiver daglig. Proteiner er store molekyler som er bygget opp av aminosyrer. Proteiner er nødvendige for oppbygging og vedlikehold av alle celler, og vi er avhengige av dem for å bygge muskler og vev. Proteiner finner vi også i blod, hormoner og enzymer, som bidrar til at ulike prosesser i kroppen fungerer som de skal. Proteiner bidrar også til energi, sammen med karbohydrater og fett. > 70 kg Veier du over 70 kg anbefales du rundt 150-220 g kjøtt eller fisk pr. dag til hovedmåltidet, og også proteinrikt pålegg som ost, kjøtt- eller fiskepålegg til 2-3 brødskiver daglig. Hovedkilder til protein • Kjøtt og fisk • Egg • Melk og melkeprodukter • Lever, innmat og skalldyr • Bønner og linser, soyaprodukter Proteiner fra andre kilder Det finnes proteiner i veldig mange matvarer og matvaregrupper. Brød og kornvarer gir proteiner, pasta, ris og poteter inneholder proteiner, og grønnsaker som mais og erter gir også protein til kroppen. Disse proteinene er satt sammen litt annerledes og komplementerer hovedkildene til proteinene i kosten. Derfor er det anbefalt å spise variert – alle ordinære matvarer bidrar med næringsstoffer. Ditt proteinbehov Slik kan du regne ut ditt behov for protein hvis du er normalvektig: 0,8 g/kg: 0,8 x (X) kg = (Y) g protein Husk at 100 g kjøtt eller fisk gir 20-25 g protein. 40 Anbefalinger for protein i kosten Behovet for protein varierer i forhold til nyresykdommen din. Vi kan dele det inn i 3 faser, delvis basert på de ulike stadiene av nyresykdom (se tabellen side 30): • Påvist nyresykdom potet/ pasta/ ris kjøtt/ fisk • Snart dialyse • Dialyse grønnsaker Se egne avsnitt om protein under dialyse side 48 og 57. Påvist nyresykdom Pasienter med kronisk nyresykdom anbefales å bli bevisst sitt proteininntak, men ikke innføre et kontrollert kosthold før det er nødvendig. Det er ikke påvist at det er hensiktsmessig å kutte på proteininntaket i tidlige stadier av nyresykdom, det vil si eGFR over 45 ml/ min/1,73 m2 (se også tabellen side 30). Husk at mange aldri vil trenge dialyse, men vil alltid anbefales et sunt og balansert kosthold, på lik linje med resten av befolkningen. For andre kan det gjerne gå mange år før det er aktuelt å starte med dialyse. Bruk gjerne tallerkenmodellen for å få riktig sammensetning av måltidet: Opptil ⅓ tallerken med grønnsaker/salat, ⅓ tallerken med kjøtt/fisk/belgfrukter/ egg og ⅓ karbohydrater som pasta/ris/ potet. Dersom matlysten er dårlig, gjelder andre råd. Lavkarbokost anbefales ikke fordi det fører til et høyt proteininntak og som oftest mye ugunstig fett. Det finnes også mange produkter på markedet nå som inneholder mye mer protein enn det opprinnelige produktet. Det er derfor viktig å sjekke innholdet og sammenligne med det du er kjent med fra før. Når du nærmer deg dialyse I denne perioden trenger kroppen mindre mengder protein enn i normalkosten. Et moderat proteinredusert kosthold har vist seg å være sparende/avlastende for nyrene, og kan utsette oppstarten med dialyse noe. Ved å begrense ditt proteininntak, vil du samtidig redusere ditt fosfatinntak. Det anbefales å følge en proteinkontrollert kost når eGFR går under 30-45 ml/min/1,73 m2, og frem til dialysestart (se også tabell side 30). potet/ pasta/ ris kjøtt/ fisk grønnsaker Bruk gjerne den modifiserte tallerkenmodellen for å få riktig sammensetning av måltidet: Opptil ½ tallerken med grønnsaker/salat, ¼ tallerken med kjøtt/ fisk/belgfrukter/egg og ¼ karbohydrater som pasta/ris/potet. Anbefalinger for proteinkontrollert kost Det er viktig å få i seg nok proteiner av riktig kvalitet. Tilstrekkelig protein får man ved å spise enten kjøtt, fisk, melkeprodukt, eller egg i en passelig porsjon til hvert måltid, det vil si tre til fire ganger daglig. Ikke overdriv inntaket av proteinrik mat. Unngå for eksempel proteintilskudd og store porsjoner med proteinrike matvarer. Dersom du må være forsiktig med kaliuminntaket anbefales du å kontakte klinisk ernæringsfysiolog for å få hjelp til å sette sammen et forsvarlig kosthold som tar hensyn til salt, proteininntak, kalium og fosfat. 42 Anbefalinger for moderat kaliumredusert kosthold Målet med et kaliumredusert kosthold er å minske kaliumverdiene i blodet. Kostholdet ditt bør da ikke inneholde mer enn 3000 mg kalium daglig, men for noen kan det bety en halvering av inntaket. Kalium Kalium er et mineral som finnes i alle kroppens celler, og som har mange viktige funksjoner i kroppen. Hos friske personer skilles overskudd av kalium ut i urinen ved hjelp av nyrene, men ved nedsatt nyrefunksjon kan du få for mye kalium i blodet. Dette er en alvorlig komplikasjon, som kan gi hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Dersom du fremdeles har god urinproduksjon vil vanligvis overskudd av kalium skilles ut, selv på et sent stadium av nyresykdommen. Men når urinmengden begynner å minske, så anbefales du å følge med på kaliumverdiene og kaliuminntaket ditt. Medisiner kan også påvirke kaliuminntaket ditt. På dette stadiet er det ofte tilstrekkelig å unngå de største kaliumkildene: • Potetgull, pommes frites og bakt potet • Nøtter, frø, sjokolade og lakris • Kakao, kaffe, juice og store mengder melk • Brunost og prim • Banan, mango, kiwi, nektarin og tørket frukt • Avokado, spinat og rosenkål Det er viktig å være klar over andre årsaker til høye kaliumverdier: Kaliumholdige matvarer som kjøtt, fisk, brød, kornprodukter, frukt og grønt bør alle inngå som en del av et nyretilpasset kosthold. • Økt surhetsgrad i kroppen • Rask vektnedgang • Forstoppelse • Bivirkninger av medisiner Disse årsakene må utelukkes før du begynner å kutte ut kaliumholdige matvarer fra kostholdet. Legen vil også vurdere bruken av visse medisiner opp mot behovet for kaliumredusert kost. Hovedkilder til kalium Kalium finnes i nesten alle matvarer, og det er ikke meningen at du skal utelukke alle kilder til kalium. Et vanlig norsk kosthold har vist seg å bidra med om lag 4000 mg kalium daglig, og både kjøtt, fisk, poteter, melk, frukt og grønt regnes som de største kaliumkildene. 43 Væske Nyrenes oppgave er blant annet å regulere væskebalansen i kroppen, og ved nyresykdom kan det bli nødvendig å kontrollere væskeinntaket. Det er lege som vurderer behov for å begrense hvor mye du kan drikke, og mengden bestemmes blant annet ut i fra hvor mye du klarer å skille ut som urin. Medisiner kan også være med og påvirke dette. Det vil da være viktig å registrere hvor mye du drikker i løpet av en dag. Det er også godt mulig at du får beskjed om å samle all urin i 24 timer. Dersom det mistenkes at kroppen holder igjen en del væske, kan det være lurt å følge ekstra godt med på urinproduksjonen og kroppsvekten fra dag til dag. Symptomer på for mye væske i kroppen kan være kortpustethet, høyt blodtrykk og hovne ankler, men noen kan også hovne opp rundt øyne og på hender og føtter, og andre steder på kroppen. Det vil være vanlig å bruke vanndrivende medikamenter for å motvirke vannansamling i kroppen. Husk at salt binder væske i kroppen, så det er alltid lurt å være forsiktig med saltinntaket, se eget kapittel om salt. Det finnes en egen brosjyre om kaliumredusert kosthold. Der vises bilder av porsjonsstørrelser og mer om hvordan det går an å porsjonere ut matvarer med høyere kaliuminnhold. Ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for å gå gjennom denne. “ Noen kan trenge moderat kaliumrestriksjon, men det er sjelden nødvendig med full kaliumredusert kost før man har startet med hemodialyse. Andre kaliumreduserende tiltak Det finnes kaliumbindere i pulverform som kan blandes ut i vann. Disse medikamentene har til hensikt å redusere opptaket av kalium i tarmen. Hør med din nyrelege dersom dette er aktuelt for deg. Hvis du trenger veiledning på grunn av for mye væske i kroppen, be gjerne om å snakke med en klinisk ernæringsfysiolog eller en nyresykepleier. Det vil også stå tips og råd i dialysekapittelet, se side 56. “ Det er legen som avgjør om du skal begrense hvor mye væske du drikker, dvs. om du trenger væskerestriksjon. Det finnes også en egen kokemetode som kan fjerne kalium fra maten. Les mer utfyllende om kalium under kapittelet ”Kostråd ved hemodialyse.” 44 Kostråd ved dialyse 45 Kostråd ved dialyse Dialyse er en behandlingsmetode som fjerner avfallsstoffer, regulerer kroppens innhold av salt og væske, samt regulerer syre- og basebalansen i kroppen ved svekket nyrefunksjon. Denne behandlingen er aktuell i påvente av en nyretransplantasjon, eller som varig behandling for de som ikke skal transplanteres. Dialysebehandling kan også benyttes ved forbigående akutt nyresvikt og ved enkelte forgiftninger, men dette omhandles ikke her. Kostrådene for de to ulike dialyseformene overlapper noe – se tabellen på neste side. Kapittelet skiller mellom: Den vanligste formen for dialysebehandling er hemodialyse – også kalt bloddialyse – og den andre er peritonealdialyse (PD) også kalt posedialyse. Ernæringsstatus God ernæringsstatus er det beste utgangspunktet for å holde deg friskest mulig i dialyse. Har du beholdt matlysten og hatt stabil vekt i lengre tid, er dine forutsetninger gode. Har du dårlig matlyst og gått ned i vekt bør du passe litt ekstra på. Ta kontakt med din dialysesykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog for hjelp og støtte. Det er viktig å snu den negative utviklingen så tidlig som mulig. • Hemodialyse (HD) • Peritonealdialyse (PD) Ernæringsstatus Data for å beregne ernæringsstatus: Vekt: Energi Dialysepasienter har et høyt energibehov, og vekten vil gå gradvis nedover dersom du spiser for lite. Du vil også få i deg for lite av de andre næringsstoffene og kroppen tappes stadig. Gode kilder til energi er fett fra oljer og fet fisk. Bruk gjerne litt ekstra olivenolje eller rapsolje på salaten eller pastaen, myk margarin på brødet og smelt litt over kokte grønnsaker og poteter eller ris i stedet for en salt saus. Se også delen om underernæring for flere råd og tips (se side 24). _____ kg Høyde: _____ m BMI: _____ kg/m2 Vektendring? Ja Nei Matlyst nå: Bra Middels Dårlig Matlyst for 1 måned siden: Bra Middels Dårlig 46 Har du fått kostråd før du startet i dialyse? I tiden før dialyse har du kanskje fått råd om å kutte ned på salt i maten, være forsiktig med fosfatholdig mat som melk og egg. Fortsett med dette – eller begynn nå. Hvis du også har fått råd om å holde deg til moderate eller små porsjoner kjøtt og fisk, dvs. lite protein, vil det nå forandre seg – nå trenger kroppen mer protein. Les også opp igjen kapittelet om fosfat fra side 36. Fiber er godt for tarmen, og det er lettere å få forstoppelse når du samtidig skal passe på at du ikke drikker så mye væske. Går ikke vannet ut igjen som urin, må det fjernes gjennom dialyse – se mer om væske og drikkemaks side 56. Kalium er ofte forhøyet hos deg som går i hemodialyse, og omtales derfor også i mer detalj på side 50. Dialysekost – kort fortalt Den største endringen ved dialyse er overgangen til å spise mer proteinrik mat. Starter du med hemodialyse må du også følge kaliumredusert kost og væskeredusert kost. Tabellen under viser en oversikt over anbefalingene for dialysekost. Det er et godt utgangspunkt å være i energibalanse, men individuelle forskjeller vil det alltid være. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med salt og salt mat. Les gjerne avsnittet om salt for å sjekke at du er på god vei (se side 33). Fosfatholdige matvarer må balanseres mot protein, og dette tar vi hensyn til når mer proteinholdige matvarer anbefales. Vekt og dialyse Nyrepasienter måler vekten ofte for å vurdere om det er væskeopphopning i kroppen. Overflødig væske må ut av kroppen for å unngå belastning på hjerte og lunger. De fleste får vurdert en tørrvekt av behandlende lege dvs. den vekten du har når du ikke har overflødig væske i kroppen. Det er ofte nødvendig å begrense væskeinntaket. Det er vanlig å måle vekten før og etter hemodialyse for å bekrefte at du har nådd tørrvekt etter endt dialyse. I PD er det en god regel å veie seg hver morgen. Tørrvekten kan justeres opp eller ned avhengig av hva du spiser og hvor mye du mosjonerer. Anbefalt dialysekost – oppsummering Kostfaktorer Hemodialyse PD – peritonealdialyse Energibalanse OBS lett å spise for lite og for få måltider Lett å spise litt for mye Protein Høyt behov Høyt behov Fortsette lavt inntak Salt Fortsette lavt inntak Fosfat Fortsette lavt inntak Fortsette lavt inntak Kalium Redusere hvis blodprøver viser høyt kalium og urinproduksjonen går ned Sjelden for høyt Fiber Høyt inntak er bra Høyt inntak er bra Væske og drikkemaks Inntak ofte begrenset, må stå i forhold til urinproduksjon Inntak kan være begrenset, må stå i forhold til urinproduksjon 47 Hemodialyse Ved hemodialyse (HD) går blodet gjennom et dialysefilter som er koblet til en maskin. Dette gjøres vanligvis 3 ganger i uken og tar ca. 4 timer. Da blir blodet renset godt nok til at du kan ha et tilnærmet normalt liv. Det vil allikevel kreves noen tilpasninger fra din side for at behandlingen skal bli så effektiv som mulig. Det du spiser vil også påvirke hvor bra du har det i dialyse og de viktigste punktene står omtalt her. Dialysekost betyr høyere proteininntak, mindre kalium og fortsatt lite salt og fosfat. Hva dette innebærer i matvarevalg blir beskrevet på de neste sidene. Proteinbehov ved hemodialyse Etter oppstart av dialyse øker behovet for proteiner, og da er det viktig å spise mer proteinrike matvarer. Matvarer med høyt proteininnhold er kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, bønner og soya- produkter, nøtter og frø. Matvarer med lavere proteininnhold er brød og kornvarer, pasta, ris, mais og potet. Kombiner disse for å få den beste blandingen. Hvor mye protein trenger jeg i HD? Ditt daglige proteinbehov er minst 1,1 x vekt i kg = ______ g Eksempel En mann på 70 kg trenger 1,1 x 70 kg = 77 g protein daglig. Mange kan trenge et høyere proteininntak enn det anbefalte. De matvarene som inneholder mest protein har 20-25 g protein pr. 100 g vare. Det er mange matvarer som bidrar med protein, og derfor er det avgjørende å spise variert. Se gjerne rammen under for å vite omtrent hvor mye proteinholdig mat du skal spise. Spiser du ikke brød og pålegg kan du for eksempel bruke samme mengde som ingrediens i salat eller i andre retter. Hvor mye proteinrik mat? Veier du inntil 70 kg anbefales du rundt 150-250 g kjøtt eller fisk pr. dag til hovedmåltidet, og også proteinrikt pålegg som ost, kjøtt- eller fiskepålegg til 2-3 brødskiver daglig. Veier du over 70 kg anbefales du rundt 250-300 g kjøtt eller fisk pr. dag til hovedmåltidet, og også proteinrikt pålegg som ost, kjøtt- eller fiskepålegg til 3-4 brødskiver daglig. “ Ved hver dialyse kan du miste opptil 20 g protein. Hvordan øke ditt proteininntak? Slik kan du øke ditt inntak med 10 g protein: Praktiske tips Praktiske tips til å dekke ditt proteinbehov finnes også i en egen brosjyre, men i rammen til høyre vises noen eksempler på 10 g og 5 g protein. • omelett av 1 helt egg og 1 eggehvite • 1 karbonade • 2 ss tunfisk eller hermetisk krabbe • 5 skiver roastbiff eller 2 tykke skiver kjøtt • 1/3 kyllingfilet • 50 g laks – 3 små skiver sashimi • 3 skiver røkelaks • 100 g bønner eller linser Når du nå går i dialyse er det utfordrende å velge mat som gir mye protein og lite fosfat. Velg da å følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som du øker andelen kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg. Husk også å ta fosfatbindere. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet ditt slik at du føler deg trygg på det du gjør. Matvarene kan for eksempel brukes i salat eller som pålegg. Slik kan du øke ditt inntak med 5 g protein: • • • • • • • • • 1 yoghurt 1 tykk skive hvitost 2 brødskiver 1 eggehvite 22 g mandler 1 kopp kakao 50 g sjokolade 1 bolle 1 muffins Matvarene kan for eksempel brukes som snacks eller i en rett. Alle disse matvarene gir kun moderate mengder fosfat og salt. 49 Kalium og hemodialyse Hovedkilder til kalium Det finnes kalium i alle matvarer. Et vanlig norsk kosthold bidrar med om lag 4000 mg kalium pr. dag, og hele 90 % av dette tas opp fra tarmen. De største kaliumkildene i norsk kost er rent kjøtt, ren fisk, poteter og melk. Rå frukt og grønnsaker inneholder også en del kalium og kan bli en betydelig kaliumkilde dersom de inntas i store mengder. Moderat kaliumredusert kost oppnår du ved å kutte ut kaliumbombene. Dette kan være tilstrekkelig for mange. Kalium er et mineral som finnes i alle kroppens celler, og som er nødvendig for at både nerver, hjerte og muskler skal fungere normalt. Friske mennesker får sjelden i seg for mye kalium, fordi nyrene er i stand til å skille ut overskuddet. Når nyrene svikter, vil det etter hvert hope seg opp med kalium i kroppen. Denne tilstanden kalles hyperkalemi og betyr høy konsentrasjon av kalium i blodet. Dette er en alvorlig komplikasjon, som kan gi hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Selv ved alvorlig nyresykdom vil vanligvis overskudd av kalium skilles ut. Dette forutsetter at du har normale urinmengder, det vil si over 1 liter pr. dag. Kaliumbomber – matvarer med høyt innhold av kalium: • Sjokolade • Lakris • Potetgull • Kaffe og kakaopulver • Brunost og prim • Juice • Tørket frukt, frø og nøtter • Avokado, banan, druer, kiwi, mango, nektarin og nettmelon I dialyse kontrolleres kaliumnivået i blodet regelmessig. Din nyrelege vil gi beskjed dersom du har for høye blodverdier. Dersom blodprøvene dine er innenfor normalområdet, skal du spise mest mulig normalt. Årsaker til hyperkalemi Ved høye kaliumverdier kan det bli aktuelt å begrense inntaket av kaliumrike matvarer. Det er også viktig å utelukke andre årsaker til høye kaliumverdier: • Utilstrekkelig dialyse • Acidose – økt surhetsgrad i kroppen • Vektnedgang på grunn av for lite mat • Forstoppelse • Bivirkning av visse medisiner Diskuter gjerne årsaken til endringer i kaliumverdier med din nyrelege. 50 “ Hvor mye kalium er det trygt å få i seg hvis kaliumverdiene mine er høye? Maten bør totalt ikke inneholde mer enn 2000-2500 mg kalium pr. dag, det vil si halvparten av det vi vanligvis får i oss i løpet av en dag. Det er større risiko for hyperkalemi dersom urinproduksjonen er lav. Kaliumredusert kost Målet med en kaliumredusert kost er å minske kaliuminnholdet i blodet. Kalium finnes i all mat, og det er umulig å unngå alle kaliumholdige matvarer. Når du har høye kaliumverdier kan du få dem ned ved å velge smart. Det første du bør gjøre er å kutte kaliumbombene. En del kaliumholdige matvarer, som kjøtt, fisk og brød, er viktige for at kroppen skal få nok energi, proteiner og næringsstoffer. Kan jeg spise kaliumbomber på dialysen? Det anbefales ikke å ta med kaliumrike matvarer i dialyse, i håp om at alt kalium dialyseres bort. Det vil ikke alltid rekke å bli borte under en dialyse, da det tar tid å få maten gjennom tarmsystemet og ut i blodet. Dialyseavdelinger kan ha sine egne retningslinjer på dette området, så forhør deg gjerne med din dialysesykepleier. Grovt brød og havregryn inneholder en del kalium, men bør ikke utelates fra kosten, fordi det er med på å forhindre forstoppelse. Forstoppelse i seg selv kan føre til at kroppen holder på mer kalium enn nødvendig, mens diaré fører til økt tap av kalium og andre salter. Kalium er løselig i vann, og dette er en viktig egenskap som det er mulig å dra nytte av i et kaliumredusert kosthold. Bløtlegging, koking og konservering av kaliumholdige matvarer vil føre til at kalium lekker ut i vannet. På denne måten minsker kaliuminnholdet i matvaren. Nyrefriske er ofte opptatt av å tilberede maten riktig, for å unngå at næringsstoffer går tapt under tilberedning av maten. Ved nyresvikt må man tenke motsatt, og heller kaste kokevannet. Unngå å bruke avkok fra for eksempel poteter og grønnsaker videre i matlagningen (til sauser etc.). Kaliumredusert kost 1. Kutt kaliumbomber. 2.Finn dine hovedkilder til kalium. Følg praktiske råd for kaliumredusert kost. 3.Benytt kaliumreduserende tilberedningsmetoder. 4.Spis balansert – se eksempel på dagsinntak. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å sette sammen et balansert kosthold, tross restriksjonene. Det finnes også et medikament som kan tas sammen med kaliumholdig mat, for å hemme opptaket i tarmen. Hør med din nyrelege. 51 Bytteliste for kalium – moderat kaliumredusert kost Eksempel 1 Kaffe – kaffe inneholder moderat mengde kalium, men dersom du drikker mye kaffe daglig kan du lett få en opphopning av kalium eller utelate mer næringsrike matvarer som for eksempel grønnsaker. En kopp om dagen vil derimot være greit for de fleste selv med forhøyet kalium. Hvis du kutter ned fra 5 store kopper til 1 kopp daglig har du allerede kuttet kaliuminntaket ditt med ca. 500 mg. Eksempel 2 Frukt – det er såpass mye kalium i avokado, tomat, tørket frukt og banan at dersom de er ingrediens i en salat eller fruktsalat, er det lurt å plukke dem ut. Det finnes mange andre frukt og grønnsaker man kan erstatte disse med. Fruktsalat som tilsvarer dagens 2 fruktporsjoner (2 x 150 mg) kan bestå av: • 1 ananasring • ¼ pære • ½ kiwi • 2 jordbær Bytteliste for moderat kaliumredusert kost Begrens inntak av kaliumrike matvarer Alle typer brunost, kakao og drikker med kakao eller tørrmelk, melk Frisk frukt (spesielt banan) og friske bær, fruktjuice og lake fra hermetisert frukt, tørket frukt Friske grønnsaker (spesielt avokado) og poteter Matvare kategori Melkeprodukter Frukt Kaffe, te og urtete Drikke Hvetekli Potetgull, lakris, marsipan, nøtter og mandler Brød, mel Diverse Grønnsaker 52 Bytt til matvarer med lavere kaliuminnhold Cottage cheese og kremoster 1 lite glass melk daglig Ananas, vannmelon, sitron, eple, pære, tyttebær, blåbær og hermetisert frukt uten lake Agurk, blomkål, kinakål, løk, purreløk, paprika, hermetiserte erter uten kraft, hermetiserte grønne bønner, kokte brune bønner uten bløtevann og kokevann, hermetisert mais uten kraft Vann, tynn saft, mineralvann og brus, tyttebærsaft og husholdningssaft, roibos-te og kamillete Vingummi og skumgodter Praktiske råd for kaliumredusert kost • Spis heller kokte grønnsaker enn rå, og bruk rikelig med kokevann. Kast kokevannet • Seltin og andre kaliumsalt frarådes • Begrens inntaket av kaffe til 1 kopp pr. dag • Hold deg til anbefalte mengder frukt og grønt • Skrell potetene og del i kvarter eller skiver. Bruk rikelig med kokevann og kast det etterpå. Kokevannet kan også byttes ut i løpet av koketiden • Vær forsiktig med sjokoladeprodukter • Poteter og grønnsaker kan deles opp og ligge i vann et døgn for å trekke ut en del kalium Du finner flere praktiske tips om kaliumredusert kost i en egen brosjyre. • Erstatt poteter med ris, makaroni og spagetti 2-3 ganger i uken • Velg kokt kjøtt og fisk framfor stekt eller ovnsbakt • Kraft fra kjøtt eller fisk kan brukes i begrensede mengder. Bruk heller hønsebuljong enn kjøttbuljong. Eksempelvis ½ -1 dl hønsebuljong eller fiskebuljong til saus 2-3 ganger pr. uke Dagsinntak - et regneeksempel på anbefalt inntak 2250-2500 mg 2 porsjoner frukt/bær à 150 mg K 300 mg 2 grønnsaksporsjoner à 150 mg K 300 mg 150 g kokt potet 175 mg (2 små poteter, delt og kokt) 150 g kjøtt/fisk 500-700 mg 5-6 brødskiver (halvgrovt) 450 mg 1,5 dl melk/yoghurt 225 mg 25 g mørk sjokolade 160 mg 15 g valnøtter 75 mg 1 kopp kaffe (1,2 dl), traktet kokt 65 mg Totalt 2250-2500 mg 53 I tillegg til disse matvarene må man også regne med 300 mg ekstra i pålegg, sauser og annet tilbehør. Det kan derfor være lurt å spare sjokoladebiten til en dag du ikke spiser poteter eller har et lavt inntak av melk/yoghurt. Energibehov ved hemodialyse Ditt energibehov Behov for energi: 35 kcal/kg kroppsvekt Hemodialyse gir økt behov for energi. Eldre er gjerne mer stillesittende enn yngre, og de har også en lavere muskelmasse. Behovet kan derfor være litt lavere enn for yngre. Energi i balanse er målet. Retningslinjene anbefaler et energiinntak mellom 30-40 kcal/kg. Energibehov: _____ kcal/dag Energirike matvarer Disse matvarene gir ekstra energi: Vektbalanse, vektreduksjon eller vektøkning Som ellers gjelder også her at dersom du er i vektbalanse betyr det at du spiser riktig mengde mat i forhold til ditt aktivitetsnivå. Dersom du trenger å gå ned i vekt gjelder samme prinsipper som ellers med å redusere energiinntak og/ eller øke aktivitetsnivå, men det er fint hvis dialysesykepleierne vet at du jobber med å gå ned i vekt slik at de kan få justert ned tørrvekten din etter hvert som du lykkes. • • • • • • 1 ss olivenolje 1 ss solsikkeolje 1 ss rapsolje 1 ss smør eller margarin 1 ss majones 2 ss rømme Disse matvarene gir ekstra energi og protein (husk fosfatbinder): • • • • Dersom du trenger å gå opp i vekt kan det ofte være mer krevende å finne ut hva du trygt kan spise. Du vil sannsynligvis trenge både energi- og proteinrike matvarer, se gjerne forslag til enkle retter og matvarer og la deg inspirere. 54 15 g nøtter 4 paranøtter muffins 3 havrekjeks med kremost og røkelaks Fiber Fiber er viktig for god tarmfunksjon. Mange dialysepasienter er plaget med treg avføring spesielt ved kaliumrestriksjon. vann først. Tre svisker kan være en av fruktporsjonene i stedet for et eple. Væskeinntaket må nødvendigvis ned hvis du tisser mindre og da kan det føre til at fiberet i kosten ikke løser seg, og avføringen blir fastere. Løselig fiber er det beste, men de fleste får også god hjelp av å bruke laktulose, som er et fiberprodukt. Diskuter dette og dine plager med din primærsykepleier. Vanlige årsaker til treg avføring: • Lavt fiberinntak • Lavt væskeinntak • Lavt aktivitetsnivå Fiber deles gjerne i løselig og ikkeløselig. Løselig fiber er mer tyktflytende i vann, og finnes i bønner, havre, bygg, frukt og grønnsaker. Fiberinntaket kan lett bli for lavt hvis du må kutte ned på frukt- og grønnsakmengden grunnet høyt kalium. Du kan be om å få ekstra hjelp til å velge de mest gunstige matvarene, men handlingsrommet er begrenset. Fiber fra havregryn kan være til litt ekstra hjelp, men la det svelle godt i Foto: ©Opplysningskontoret for brød og korn Aktivitet og mosjon er alltid bra for kroppen og type og mengde må tilpasses den enkelte. Prøv å bevege deg så bra som du kan. Gå-bevegelsen hjelper for tarmen, og all bevegelse som berører området mellom midjen og lårene er nyttig. Kontakt gjerne en fysioterapeut som kan gi deg hjelp og råd. 55 Tørrvekt og væske Det er lege som vurderer behov for væskerestriksjon, og mengden bestemmes ut i fra urinproduksjonen, blodtrykket og allmenntilstanden for øvrig. Legen gir alle dialysepasienter en tørrvekt. Tørrvekten varierer lite over et begrenset tidsrom og brukes for å vurdere hvor mye overskuddsvæske som er i kroppen og må dialyseres ut. Tips og råd til væskeredusert kost “ • Husk at det kan gå med en del vann eller annen drikke til å svelge tabletter • Bli bevisst ditt eget væskeinntak • Finn ut hvor mye væske du kan tillate deg daglig • Se på det som en mulighet fremfor en restriksjon • Bruk en fast vannflaske. Da blir det lettere å huske hvor mye vann du har drukket Tørrvekt er den vekten du skal veie, når du ikke har ekstra vann i kroppen. • Bruk smale glass • Finn deg en fin kaffekopp av det gamle slaget. De er små og da blir det lettere å drikke mindre. Nyt hver dråpe Dersom det mistenkes at kroppen holder igjen en del væske, kan det være lurt å følge ekstra godt med på urinproduksjonen og kroppsvekten. Symptomer på for høyt væskeinntak kan være kortpustethet, høyt blodtrykk og hovne ankler, men en kan også hovne opp rundt øyne og på hender og føtter, og andre steder på kroppen. • Kullsyret vann kan gi deg en bedre opplevelse av å slukke tørsten • Skyll gjerne munnen med vann eller matolje for å fukte eller få ut vond smak • Frosne bær eller frosne sitronskiver kan også slukke tørsten Husk at salt binder væske i kroppen, så det er alltid lurt å være forsiktig med saltinntaket (se eget avsnitt om salt side 33). • Pastiller kan hjelpe på spyttsekresjonen Hvis du trenger veiledning på grunn av væskerestriksjon, be gjerne om å snakke med en klinisk ernæringsfysiolog eller en nyresykepleier. “ Det er legen som avgjør om du skal begrense hvor mye væske du drikker – det vil si om du trenger væskereduksjon. 56 Peritonealdialyse Peritonealdialyse (PD) er dialyse gjennom peritoneum, dvs. at det er bukhinnen som fungerer som dialysefilter. Når du har PD kan du fortsatt følge mange av de rådene du allerede er godt vant med å følge, det vil si at du spiser hjertevennlig og er forsiktig med salt og fosfatholdige matvarer. Det er mindre behov for restriksjoner i kostholdet i PD sammenlignet med hemodialyse. Hvordan øke ditt proteininntak? Slik kan du øke ditt inntak med 5 g protein: • • • • • • Proteinbehov ved PD Etter oppstart med PD øker behovet for proteiner i forhold til i tiden før dialyse, og da er det viktig å øke inntaket av proteiner i kostholdet. 1 yoghurt 1 tykk skive hvitost 2 brødskiver 1 eggehvite 22 g mandler 1 bolle Matvarene kan for eksempel brukes som snacks eller i en rett. Slik kan du øke ditt inntak med 10 g protein: Hvor mye protein trenger jeg i PD? Ditt daglige proteinbehov er minst 1,2 x vekt i kg = ______ g • omelett av 1 helt egg og 1 eggehvite • 1 karbonade • 2 ss tunfisk eller hermetisk krabbe • 5 skiver roastbiff eller 2 tykke skiver kjøtt • 1/3 kyllingfilet • 50 g laks – 3 små skiver sashimi • 3 skiver røkelaks • 100 g bønner eller linser • 50 g biff Eksempel En mann på 70 kg trenger 1,2 x 70 kg = 84 g protein. Mange kan trenge et høyere proteininntak. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å vurdere dette, og også omsette det i kostråd. Matvarene kan for eksempel brukes i salat eller som pålegg. 57 De matvarene som inneholder mest protein har 20-25 g protein pr. 100 g vare. Det er mange matvarer som bidrar med protein, og derfor er det avgjørende å spise variert. Spiser du ikke brød og pålegg kan du for eksempel bruke samme mengde som ingrediens i salat eller i andre retter. Energibehov ved PD PD gir ikke nødvendigvis et økt behov for energi. Eldre er gjerne mer stillesittende enn yngre, og de har også en lavere muskelmasse, men variasjonene er store. Derfor kan behovet være litt lavere enn for yngre, men det viktigste er at du er i balanse i forhold til ditt mål. Ditt mål vil være vektbalanse, vektreduksjon eller vektøkning. Retningslinjene anbefaler et energibehov mellom 25-35 kcal/kg. Praktiske tips Når du nå går i dialyse er det utfordrende å velge mat som gir mye protein og lite fosfat. Velg da å følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som du øker andelen kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg. Praktiske tips for å dekke ditt proteinbehov finnes i en egen brosjyre. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet ditt slik at du føler deg trygg på det du gjør. Ditt energibehov Behov for energi: 35 kcal/kg kroppsvekt Energibehov: _____ kcal/dag Peritonitt Peritonitt er betennelse i bukhinnen og da lekker det protein ut i PD-væsken. Kroppen har ekstra høyt proteinbehov i slike tilfeller, og da anbefales det å spise litt ekstra med proteinholdig mat eller ta et proteintilskudd inntil infeksjonen er over. Forslag til proteinholdig mat på 5 og 10 g finner du på forrige side. Forslag til proteintilskudd kan du få fra din PD-sykepleier eller kliniske ernæringsfysiolog. Spiser du riktig mengde mat i forhold til ditt aktivitetsnivå er du i vektbalanse. Dersom du trenger å gå ned i vekt gjelder samme prinsipper som ellers med å redusere energiinntak og/eller øke aktivitetsnivå, men det er fint hvis PD-sykepleierne vet at du jobber med å gå ned i vekt slik at du kan få justert ned tørrvekten din etter hvert som du lykkes. PD-væsken inneholder sukker PD-væsken kan være en kilde til sukker og energi. Hvis du bruker mange sterke poser PD-væske vil du få tilført mer energi enn ved bare svake poser. Dette er fordi noe av sukkeret i PD-væsken lett kan tas opp i kroppen, spesielt hvis det går litt lang tid før du får tømt ut. Du kan få tilført 300 kcal fra PD-væsken uten å få gleden “ Ved en aktiv peritonitt kan du miste opptil 20 g protein daglig inntil du starter behandling med antibiotika. 58 av å spise maten. Dette tilsvarer for eksempel 80 g iskrem eller smågodt, 55 g sjokolade, eller en liten muffins. Dersom du vil passe vekten, se gjerne avsnittet om vektreduksjon side 20. Kalium og PD Det er sjelden et problem med forhøyet kalium for deg som behandles med PD. Derfor kan de fleste spise frukt og grønnsaker av hjertens lyst! Vi anbefaler mer grønnsaker enn frukt for å gi gode næringsstoffer uten å tilføre kroppen for mye energi i form av fruktsukker. Hva kan jeg spise for å gå opp i vekt? Dersom du trenger å gå opp i vekt kan det ofte være mer krevende å finne ut hva du trygt kan spise. Du vil sannsynligvis trenge både energi- og proteinrike matvarer, og i rammen under kan du se forslag til enkle matvarer. Spis heller lite og ofte enn sjelden. Det kan også være nødvendig med et supplement av næringsdrikker. Snakk med klinisk ernæringsfysiolog for å få hjelp og veiledning. Noen har generelt for lavt kalium og kan gjerne spise mer av de kaliumrike matvarene: • Grønnsaker • Tørket frukt, frø og nøtter • Poteter • Kaffe Dersom du skal være forsiktig med hvor mye mat og energi du spiser, så vær oppmerksom på at det er stor forskjell på om du velger magre eller fete potetprodukter. Energirike matvarer Disse matvarene gir ekstra energi: • • • • • • 1 ss olivenolje 1 ss solsikkeolje 1 ss rapsolje 1 ss smør eller margarin 1 ss majones 2 ss rømme Disse matvarene gir ekstra energi og protein (husk fosfatbinder): • • • • 15 g nøtter 4 paranøtter muffins 3 havrekjeks med kremost og røkelaks 59 Fiber Fiber er viktig for god tarmfunksjon. Mange dialysepasienter er plaget med treg avføring spesielt ved kaliumrestriksjon. Væske Det er lege som vurderer behov for væskerestriksjon, og mengden bestemmes ut fra urinproduksjonen, blodtrykket og allmenntilstanden for øvrig. Legen gir alle PD-pasienter en tørrvekt, som er det vi alle omtaler som vekt. Tørrvekten varierer lite over et begrenset tidsrom og brukes for å vurdere hvor mye overskuddsvæske som er i kroppen og må dialyseres ut via PD-væsken. Vanlige årsaker til treg avføring: • Lavt fiberinntak • Lavt væskeinntak • Lavt aktivitetsnivå Spis grønnsaker og grove kornprodukter daglig, så unngår du forstoppelse. Væskeinntaket må nødvendigvis ned hvis du tisser mindre og da kan det føre til at fiberet i kosten ikke løser seg, og avføringen blir fastere. Løselig fiber er det beste. Fiber fra havregryn kan være til ekstra hjelp, men la det svelle godt i vann først. Svisker er kjent for å sette litt fart på fordøyelsen. Mange får også god hjelp av å bruke laktulose, som er et fiberprodukt. Diskuter dette og dine plager med din PD-sykepleier. De fleste PD-pasienter kan være litt mer fleksible med total væskemengde enn de som går i hemodialyse. Hvis du er usikker på hvor mye væske eller drikke du kan tillate deg, så forhør deg med din PDsykepleier. Hvis du trenger å kutte ned på væskemengden, se gjerne tips og råd i avsnittet om væske på side 56. Aktivitet og mosjon er alltid bra for kroppen og type og mengde må tilpasses den enkelte. Prøv å bevege deg så bra som du kan, gå-bevegelsen hjelper for tarmen, og ellers all bevegelse som berører området mellom midjen og lårene. 60 Kostråd etter transplantasjon 61 Kostråd etter nyretransplantasjon Etter en nyretransplantasjon må man ta medisiner som demper immunforsvaret hver dag resten av livet. Kroppen ser på den nye nyren som et fremmed organ, og for at den ikke skal avstøtes må immunhemmende medikamenter brukes. Ved å spise sunne og gode matvarer, kan bivirkninger av medikamentene reduseres. Etter en transplantasjon kan sykdomsforløpet deles inn i to faser: • Postoperativ fase • Stabil fase Postoperativ fase Den første måneden etter operasjon er behovet for energi og protein noe forhøyet, både på grunn av det kirurgiske inngrepet og bruken av høye doser steroider. Stabil fase Nå har kroppen stabilisert seg og bygget seg opp igjen etter den tidlige fasen etter transplantasjonen, og energi- og proteinbehovet er normalisert. Nå er det et normalt og sunt kosthold som gjelder. Kroppen trenger mer energi og proteiner som blir brukt for sårheling, oppbygging og reparasjon av vev etter operasjon. I tillegg krever de høye medisindosene et høyere proteininntak for å kompensere for kortisonindusert proteintap fra muskler. Bivirkninger av medisiner Som en følge av at du bruker steroider daglig kan du merke en mer intens sultfølelse enn tidligere. Dette gjør det lettere å legge på seg, noe som kan føre til alvorlig fedme over tid. Medisinene Mange kan ha problemer med å få i seg nok energi og næring i ventetiden før operasjon. Det er ikke uvanlig med et betydelig vekttap før transplantasjon. Mange har derfor behov for å spise ekstra godt i de første 4-6 ukene etter transplantasjonen for å komme seg igjen. I denne tiden bør du fokusere på energiog proteinrike måltider. Matvarehygiene er også viktig, se side 66. “ Nå er det et normalt og sunt kosthold som gjelder. 62 alene kan gi bivirkninger som forhøyet blodsukker, økte blodfettstoffer og forstyrrelser i kalsiumomsetning. Dette kan gi økt risiko for å utvikle diabetes, hjerte- og karsykdom samt beinskjørhet. Alle disse bivirkningene kan dempes ved å spise sunt. Nøkkelråd for et sunt kosthold Spis frukt og grønnsaker – 5 porsjoner om dagen Omkring halvparten av dette inntaket bør være grønnsaker, og andre halvparten frukt og bær. En porsjon tilsvarer størrelsen på din knyttneve, eller 100 g. Bruk grønnsaker til hvert måltid, det vil gjøre dine måltider fargerike og innbydende, men også regulere energiinntaket på en god måte. Med "5 om dagen" vil du få i deg vitaminer, mineraler og ikke minst fiber som er viktige for god tarmfunksjon. Spis regelmessige måltider Planlegg minst 3 faste måltider hver dag og et par mellommåltider. Mellommåltider kan bestå av for eksempel frukt, grønnsaker, yoghurt, usaltede nøtter og lignende. Dette er viktig for en god regulering av sult og metthetsfølelse, og gir god stabilitet i blodsukkeret. En forutsetning for god måltidsrytme er god døgnrytme. Spis mer fisk – både som pålegg og til middag Det anbefales 2 til 3 fiskemiddager i uken. Velg gjerne fet fisk, så dekkes behovet for vitamin D og omega-3fettsyrer. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede fiskeprodukter hvis du kan. Ren fisk er aller best. Velg grove kornprodukter Grove kornprodukter er en viktig energikilde i kostholdet, men også en god kilde til fiber, mineraler og B-vitaminer. De gir metthet og god regulering av blodsukker. Velg fortrinnsvis brødprodukter som er merket grovt eller ekstra grovt ifølge Brødskalaen. Velg magert kjøtt Ved å velge magert får du i deg mindre usunt fett. Dette vil være gunstig for fettstoffene i blodet og kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom. “ Velg vegetabilsk fett fremfor animalsk Matoljer, flytende eller myk margarin inneholder sunnere fettyper enn hard margarin og smør. Bruk mindre av fettrike matvarer som potetgull og annen fritert mat. Husk, det er lettere å forebygge enn å behandle! Begrens mengden bearbeidede kjøttprodukter som pølser, hamburgere og skinkeprodukter. På den måten får du et lavere inntak av salt og konserveringsmidler. Velg heller ferske råvarer, men begrens inntaket av rødt kjøtt som storfe, svin, sau og geit til maks 500 g pr. uke. Dette tilsvarer 2 middager med rødt kjøtt og en begrenset mengde kjøttpålegg i uken. Vann er den beste tørstedrikken Drikk minimum 1-2 liter væske om dagen. Rådfør deg med legen om ditt væskebehov. Begrens inntaket av sukker Saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakervarer og godteri er de største kildene til tilsatt sukker. Daglig inntak av disse kan føre til vektøkning og/eller til ustabilt blodsukker. Med dette øker risikoen for overvekt og diabetes. Følger du rådene som er nevnt ovenfor, vil det motvirke søtsug og overspising. Velg magre melkeprodukter – 3 porsjoner om dagen Et daglig inntak av magre melkeprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av proteiner og enkelte næringsstoffer, særlig kalsium, jod og litt D-vitamin. Laktosefrie produkter er også gode alternativer. En porsjon tilsvarer 1 yoghurtbeger, 1 glass skummet melk eller ekstra lett melk (2 dl) eller ost til en brødskive. n mate u d r Lage nen av, un fra b hva du u vet d g. e får i d “ 64 Bruk lite salt i maten Høyt inntak av salt er forbundet med høyt blodtrykk og hjertesykdom. De største kildene til salt er bearbeidede matvarer og ferdigretter, som bidrar med 70-80 % av saltinntaket. Ferske råvarer inneholder mye mindre salt. Nøkkelhullsmerking Sammenliknet med andre matvarer av samme type, har de nøkkelhullsmerkede produktene: • Mindre og sunnere fett • Mindre sukker • Mindre salt • Mer kostfiber og fullkorn Røkt og speket mat inneholder mye salt. For deg som er transplantert, er slike varer også risikomat, grunnet manglende varmebehandling. For flere tips, se brosjyren ”Små grep, stor forskjell” fra Helsedirektoratet. Utfordringer Hva skal jeg gjøre når appetitten øker og jeg bare vil spise hele tiden? Steroider er kjent for å virke appetittstimulerende og noen sliter med at matlysten øker kraftig etter transplantasjon. Her er noen tips for å prøve å kontrollere matlyst og matinntak: Sett sammen måltidet slik: Ved normalvekt potet/ pasta/ ris • Bestem deg på forhånd for hvor mye mat du skal spise • Ikke spis en ekstra porsjon kjøtt/ fisk grønnsaker • Lag passe mengde mat og unngå fristende rester • Fyll på med kokte eller rå grønnsaker hvis du trenger å føle økt metthetsfølelse Ved overvekt potet/ pasta/ ris • Finn på andre aktiviteter når sultsuget melder seg eller prøv å unngå slike situasjoner kjøtt/ fisk grønnsaker 65 Spesielle anbefalinger for deg som nylig er nyretransplantert Hygiene Grunnet nedsatt immunforsvar er du mer utsatt for infeksjoner, det er derfor ekstra viktig med god hånd- og mathygiene. Vask alltid hendene godt med såpe og vann når du skal lage mat, når du har vært ute, etter toalettbesøk og ellers ved behov. Kalsium og vitamin D Kalsium er skjelettets byggestein, og vitamin D er viktig for opptak av kalsium i tarmen. Ved lavt inntak av disse vil kroppen løse ut kalsium fra skjelettet, noe som kan føre til beinskjørhet. Prednisolon, som brukes av deg som er transplantert, reduserer kalsiumopptak i tarmen og øker kalsiumutskillelsen i nyrene, noe som igjen går utover skjelettet. Tilstrekkelig inntak av kalsium blir derfor viktig. Mat og drikke Mat og drikke som frarådes etter transplantasjonen: Tips til hvordan du kan dekke behovet for kalsium og vitamin D i kostholdet: • Grapefrukt, stjernefrukt, pomelo og pomerans (brukes i marmelade, likør og te). Juice av grapefrukt, tranebær eller granateple. Inntak av disse påvirker immundempende og kolesterolsenkende medisiner, og kan føre til medisinoverdosering. • Kalsium – 3 porsjoner melkeprodukter daglig. En porsjon kan være gulost til en brødskive, ett glass melk eller en liten yoghurt. Det er litt kalsium i de fleste matvarer, men melk og melkeprodukter er den viktigste kalsiumkilden og bidrar med ca. 70 % av kalsium i norsk kosthold. Resten av behovet dekkes fra et variert kosthold med matvarer som frukt, grønnsaker, fisk og kornprodukter. Ett glass melk rett etter trening vil bidra til å styrke skjelettet og muskulaturen. • Upasteuriserte meieriprodukter, rå, speket eller gravet kjøtt eller fisk bør unngås helt de tre første månedene etter transplantasjonen og du bør være forsiktig senere også. • Johannesurt (Prikkperikum) påvirker effekten av immundempende medisiner. • Vitamin D – en barneskje tran daglig eller 200 g fet fisk i uken dekker behovet. • Alle kosttilskudd, urtepreparater eller liknende må godkjennes av lege. Behov for tilskudd bør vurderes av lege. 66 “ Det er fantastisk å ha mottatt en nyre som gjør at du nå ikke er avhengig av dialyse. Vi ønsker deg lykke til og håper du får ha den lenge og at du for øvrig har et liv som gir deg mye glede og best mulig helse. 67 Notater 68 69 Notater 70 Fotos: Arkivfotos & faksimiler Ødegaard reklame & design as s17, 19, 23, 33, 43, 44, 49, 50, 52, 56, 59, 62, 64. Helsedirektoratet s32. Opplysningskontoret for brød og korn s55. Øvrige illustrasjonsfotos fra Shutterstock.com Ødegaard reklame & design AS - ORD 3038 2015
© Copyright 2024