Ambassadør dr. Axel Berg
Tale i anledning fredningen av Oddane Fort
Oddane, 12. mai 2015
Fylkesordfører, Ordfører, Riksantikvar, kjære familie Oddane, kjære alle sammen,
I år minnes vi flere viktige datoer i vår felles norsk-tyske historie. 9. april var det 75 år siden tyske
tropper okkuperte Norge og brakte så mye sorg og død. Sist fredag, 8. mai, var det stor feiring av 70årsdagen for Norges frigjøring og andre verdenskrigs ende.
Men den 8. mai er også en frigjøringsdag for Tyskland, frigjøringen fra Nazidiktaturet. Og så har vi,
som forbundspresident Gauck har sagt, all grunn til å være takknemlige overfor våre tidligere
motstandere, overfor dem som gjorde det mulig at vi i dag kan leve i frihet og verdighet.
Selv om det var noe unikt ved markeringen av 25årsjubileet for murens fall i fjor, så er det for oss
tyskere enda viktigere når vi nå i år vil minnes vårt lands gjenforening den 3. oktober for 25 år siden.
Og for våre to land, Norge og Tyskland, innebar gjenforeningen en mulighet - muligheten for å utforme
våre bilaterale forbindelser enda tettere og nærmere.
Det er akkurat en uke siden i dag at jeg hadde muligheten til å delta i Samuel Steinmanns begravelse.
Samuel Steinmann som var den siste gjenlevende av de norske jødene som ble deportert i 1942, en
av de få som overlevde konsentrasjonsleirene.
Samuel Steinmanns store og unike fortjeneste var, og er fortsatt, at han begynte å fortelle om sine og
andre norske jøders opplevelser. Men det var først mange år etter krigen at han orket å snakke om det
han så i Auschwitz, om dødsmarsjen ved krigens ende.
Steinmann gjorde en stor innsats for å overbringe historien til nye generasjoner. Med slagkraft og
nærhet kunne han minne oss om det som skjedde. Samtidig brukte han sine fortellinger til å lære oss
om respekt og menneskelighet.
Nå, når vi mister et tidsvitne som ham, ser vi at vi også trenger andre muligheter og anledninger til å
minnes de fem mørke årene, fem mørke år for Norge, men også for våre bilaterale norsk-tyske
forbindelser.
Nesten hver gang jeg har samtaler med mine norske venner og kollegaer om okkupasjonen og det
som skjedde mellom 1940 og 1945, så får jeg høre: Ja, men det er jo historie. Men for meg som tysk
ambassadør i Norge er det klart at disse fem årene også er en del av vår felles historie.
Vi kan ikke, og vi må ikke glemme dem. Og det er grunnen til at jeg er spesielt takknemlig overfor
Riksantikvaren og alle andre involverte fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom og Nasjonale Festningsverk,
lokale myndigheter og ikke minst familien Oddane for å ha organisert og bidratt til fredningen av
Oddane fort i dag.
Det er ikke bare Victoria terrasse eller Stortinget som har historier å fortelle fra denne tiden. Det finnes
mange andre steder, bygninger og anlegg som vitner om det som skjedde og som aldri må skje igjen.
Samtidig tenker jeg også på lidelsen til dem som måtte arbeide her, sovjetiske tvangsarbeidere.
Og jeg er særskilt takknemlig for å ha truffet Halvard Oddane som var 13 år da tyske soldater kom hit.
Han, det er jeg sikker på, vil også bidra til at vi ikke vil glemme, og samtidig også hjelpe til å fremme
vårt bilaterale partnerskap og vennskap.
Når jeg ser på andre verdenskrig og nazidiktaturet så tenker jeg på tre ord: minne, ansvar og fremtid.
Vi må ikke slutte å minnes det som skjedde. Vi i Tyskland tar ansvar for det vi gjorde. Men vi må også
se mot fremtiden for å bidra til en fredelig og bedre verden.