Statens Kartverk 3507 Hønefoss Oslo, 6. desember 2012 Ansvarlig advokat: Tallag Andersen Vår ref.: 3261 KRAV OM RETTING AV GRUNNBOKEN, GBNR 34/1, MOLDE Undertegnede er engasjert av Foreningen Fredet som er en interesseorganisasjon for eiere av fredede bygninger og anlegg. Bakgrunnen for engasjementet er at foreningen er av den oppfatning at det er urettmessig når Riksantikvaren (RA) får tinglyst presisering av fredningsvedtak, såkalte "presiseringsdokument" på fredede eiendommer. Undertegnede utarbeidet 9. oktober 2012 notat om problemstillingen, jf. vedlagte kopi. Jeg medsender også kopi av foreningens brev av 10. oktober 2012 til RA og kopi av RAs brev av 28. november d.å. til foreningen. I foreningens nevnte brev er RA bedt om å slette tinglysingen av presiseringsdokument, noe RA ikke har etterkommet. Det anføres at tinglysning av presiseringsdokument er i strid med tinglysingsloven § 12 og i tillegg § 8. I denne omgang fremsettes krav om sletting av presiseringsdokument på gbnr 34/1 i Molde tilhørende foreningens medlem Wollert Dankert Krohn (02.12.2011 1006209). Hvis kravet om sletting tas til følge, må det ventes fremsatt krav om sletting fra flere eiere av fredede eiendommer. Jeg vedlegger kopi av det aktuelle presiseringsdokumentet samt kopi av RAs brev av 1. desember 2011 til Kartverket. Brev 03122012 Når det gjelder forholdet til § 12, vises til det som er anført i mitt notat av 9. oktober 2012. Presiseringsdokumentet verken stifter, forandrer, overdrar, anerkjenner eller opphever noen rett. Som det fremgår av både presiseringsdokumentet og av RAs brev av 1. desember 2011, inneholder dokumentet presisering av omfanget av, formålet med og følgene av fredningsvedtaket av 1923. Alle disse tre forhold faller klart utenfor § 12, og dokumentet skulle derfor ha vært nektet tinglyst. Dette underbygges da også av det RA selv anfører i brevet av 28. november 2012 om at dokumentet ikke innebærer utvidelse av fredningen og heller ikke noen materiell endring av fredningsvedtaket. (Det bestrides for øvrig at dette rent faktisk er korrekt, jf. nedenfor.) Den rett som fredningen i dette tilfellet representerer, ble stiftet i 1923. Det er denne som er tinglyst, og det er verken legalt behov eller hjemmel for å foreta ytterligere tinglysning av vedtaket. Når det gjelder spørsmålet om utvidelse av fredningen og materiell endring av vedtaket, vises spesielt til at dokumentet inneholder bl.a. følgende passus: "Lagra bygningsdelar som dører, vindauge og demonterte omnar, der slike finst, inngår i fredinga." Dette er ikke rettslig holdbart. Som det også fremgår av presiseringsdokumentet, er det kun bygningen som er fredet. (Noe annet var det da heller ikke hjemmel for etter 1920-loven.) Det er på denne bakgrunn ikke hjemmel for å la fredningen omfatte også lagrede (løse) bygningsdeler; i hvert fall ikke generelt uten hensyn til hvilke typer deler det dreier seg om, hvorfra de stammer og/eller hvor de befinner seg. I presiseringsdokumentet er det også anført at fredningen omfatter "fast inventar" uten noe forbehold og/eller begrensning. Det vises i denne forbindelse til Koppangdommen inntatt i Rt. 2010 s. 850 hvor det fremgår at fredningen bare omfatter fast inventar som ikke kan borttas uten nevneverdig skade. Formuleringen i presiseringsdokumentet går dermed lenger enn det som fremgår av Koppangdommen, og også derfor skulle tinglysing ha vært nektet. Det vises videre til det RA anfører i sitt brev av 28. november 2012 under henvisning til kulturminneloven § 22 nr. 5 om at alle typer enkeltvedtak om fredning skal tinglyses. Dette indikerer at også RA ser at ovenstående innebærer nytt fredningsvedtak. At RA ikke kan fatte noe vedtak på egen hånd uten noen form for slik saksbehandling som enkeltvedtak forutsetter, sier seg selv. Som vedtak er presiseringsdokumentet en rettslig nullitet og skulle heller ikke av den grunn vært tinglyst. 2 Under enhver omstendighet er presiseringsdokumentet uklart og skulle dermed ha vært nektet tinglyst etter § 8. Det vises i denne sammenheng særlig til passusen om lagrede bygningsdeler. Betegnelsen "lagra bygningsdelar" med eksemplifisering er for upresis og angivelsen "der slike finst" for ubestemt og generell til at dokumentet burde ha vært tinglyst. Kopi av dette brev med vedlegg er oversendt RA, og jeg ber om å bli holdt underrettet om tilsvar derfra. Med vennlig hilsen Advokatfirmaet Seland DA Tallag Andersen 3