265
er fundert i antakelsen om at mennesker utvikler seg i en sammenheng, og etablerer mønstre som betyr noe og er meningsdannende.
Disse er ikke nødvendigvis harmoniske, men
ofte motstridende og vil i mange sammenhenger påvirke og styre opplevelse og atferd gjennom livet, ofte ubevisst. Antesipert ubehag
reguleres ved unngåelse av forskjellig slags
forsvar.
Utfordring av unngåelsesmønstre er en viktig del av terapien. Gradvis eksponering av det
som unngås, fører til nye korrektive erfaringer
og gir muligheter til mer helhetlig selvpresentasjon, og ofte bedret livsutfoldelse. I denne
tradisjonen er gruppen den primære enhet,
foran individet. For gruppeanalyse er det
gamle gestaltpsykologiske prinsippet at helheten (gruppen) er mer enn summen av delene
(enkeltpersonene) viktig.
STUDIEN OG RESULTATET
Studien, som inngår i boken, består av en korttids (20 sesjoners) og en langtids (80 sesjoners)
terapi . I alt deltok 148 prototypiske pasienter
diagnostisert med angst, depresjon og/eller
milde til moderate personlighetsforstyrrelser.
Ni terapeuter med utdannelse i gruppeanalyse
ble instruert, veiledet og nøye fulgt opp i henhold til retningslinjene i manualen.
Til sist oppsummeres de foreløpige resultatene av studien. Studien viser at både korttidsog langtidsterapi har positive effekter. Generelt var det en signifikant symptombedring hos
begge pasientpopulasjonene, og den vedvarte
over treårsperioden. For gjennomsnittet viste
studien ingen forskjell i utbytte mellom de to
formene for behandling. Imidlertid var det en
klar tendens til bedre utbytte med langtidsterapi enn med korttidsterapi for gruppen med
personlighetsforstyrrelser.
Boken vil kunne være et verdifullt redskap
for de som gjerne ønsker å drive etter evidensbaserte psykodynamiske retningslinjer i maualisert form, men vil også ha generell interesse
for psykologer som jobber med grupper. Et
ankepunkt som kan anføres mot manualbasert behandling generelt, er i hvor stor grad en
ferdig lagt ramme vil begrense muligheten for
innovasjon, kreativitet og nyskapning i terapi.
En må ikke glemme at begrepene ikke er
fenomenene, og at de iblant trenger revalidering for at manualen skal forbli reliabel.
×
105174 GRTID Psykologi 1503.indb 265
ANBEFALT
BARRY SCHWARTZ & KENNETH
SHARPE Practical Wisdom: The Right
Way to Do the Right Thing. Riverhead
Books – 2001
Vår tids tap av praktisk visdom
Kan alt kvalitetssikres? Hvorfor trenger vi
menneskelig visdom?
Regler og insentiver er viktige i vårt samfunn. Men hva skjer når
regler og insentiver får stadig større innflytelse for hvordan vi
forstår og forholder oss til hverandre? Hvilke utilsiktede konsekvenser har egentlig disse styringsformene? Hva skjer med
menneskene som arbeider innenfor disse systemene, eller menneskene de er satt til å hjelpe?
I boken Practical Wisdom går psykologen Barry Schwartz tilbake til Aristoteles for å drøfte hvordan vi kan møte disse utfordringene i vår egen samtid. Schwartz mener at vi har mye å lære av
Aristoteles – som var opptatt av at vi trenger praktisk visdom (fronesis) for å leve på en god og balansert måte, ettersom det sjelden finnes enkle og entydige svar på våre menneskelige livsutfordringer.
Ifølge forfatterne foregår det en devaluering av praktisk visdom og menneskelig dømmekraft i vår tid, der stadig flere områder av vårt samfunnsliv underlegges byråkratiske styringsformer
og ytre krav om kontroll. Eksemplene i boken er amerikanske,
men de norske parallellene er mange. Denne boken kan hjelpe
til å plassere mange av debattene i Psykologtidsskriftet i et større
samfunnsperspektiv.
Boken er herved anbefalt, men de som ønsker kortversjonen
kan finne to forelesninger av Barry Schwartz på TED.com:
https://www.ted.com/talks/barry_schwartz_on_our_loss_of_
wisdom?language=en
http://www.ted.com/talks/barry_schwartz_using_our_practical_wisdom
Anbefalt av Aslak Hjeltnes, stipendiat ved institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen.
23.02.15 12.48