22 MENINGER Torsdag 3. desember 2015 KLASSEKAMPEN KRONIKK: Maks 5000 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. KRONIKK &DEBATT DEBATT: Innlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom. Replikk/kortinnlegg: 1000 – 2000 tegn. E-post: [email protected] Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Tollef Mjaugedal Carline Tromp Ingrid Grønli Åm [email protected] Kronikk- og debattredaktør [email protected] Redaksjonssekretær [email protected] Redaksjonssekretær Klassekampen honorerer normalt ikke innsendt stoff. Innsenderens e-postadresse blir trykt med mindre innsenderen reserverer seg mot dette. Klassekampen 3.12.15 Bent Høie vil nedleggje lokal akuttkirurgi. Argumenta han BEST: Å bli ved sin lest. Prest eller kolera? Akutt feilinform KRONIKK Harald Topphol, Jon Backer Hjorthaug og Rune Heggedal RELIGION Lars Bjørn Mehus Helsestatsråd Bent Høie vil Ikke fjern sykehusprestene, ber Stig Jørund Arnesen og Heinke Foertsch fra fagforbundet teoLOgene i Klassekampen 30. november. Lenger ned i innlegget kommer det fram at Oslo kommune planlegger å fase ut prestetjenesten på 21 av Oslos kommunale sykehjem (hvor mange prester har de private sykehjemmene på sine lønningslister?). For egen del så jeg gjerne at så vel sykehjem som sykehus anvendte lønnsmidlene til helsepersonell framfor prestetjeneste, om man måtte velge. Så kunne sykepleierne løpe litt mindre fort og få litt bedre tid til å gi helhetlig omsorg for pasientene. De tillitsvalgte for teoLOgene holder fram livssynsmessig betjening som en soleklar pasientrettighet. Det er muligens en menneskerettighet, men i hvert fall er ikke kristne prester hjemlet som pasientrettighet i pasientrettighetsloven. Om ikke forfatterne evner å se dette selv, så kan det hende at mennesker med et annet livssynsståsted gjerne ser at deres behov blir ivaretatt av likesinnede. Men da må man også åpne for å lønne andre livssynsrepresentanter på norske sykehjem og sykehus. En god kristen setter sikkert like stor pris på tilsvarende åndelig bistand og veiledning fra en humanetiker, muslimsk, jødisk eller annen livssynsrepresentant. Slik teoLOgene så generøst tilbyr den andre veien. Lars Bjørn Mehus, Son [email protected] legge ned akuttkirurgien ved fem lokalsjukehus. Argumenta han brukar for dette er delvis unøyaktige, delvis ikkje relevante og, dessverre også, delvis usanne. Dette krev oppklaring. Høie hevdar at spesialiseringa i kirurgien gjer det uråd å skaffe tilstrekkeleg kompetanse til å halde oppe kirurgisk vaktberedskap på mindre sjukehus. Tidlegare var det den generelle kirurgen som stod for all akuttkirurgi. Han hadde kompetanse til å operere både på indre organ (blautkirurgi) og på knoklar og ledd (ortopedi). Dette er dei to fagområda som utgjer hovuddelen av akuttkirurgien ved små sjukehus. Dei siste 20–30 åra har desse fagfelta skilt lag og er eigne spesialitetar. Alle større sjukehus og mange lokalsjukehus har teke konsekvensen av dette skiljet og har separate vaktordningar i ortopedi og blautkirurgi. Desse to vaktordningane dekkjer alle akuttkirurgiske pasientar. Denne utviklinga kan såleis ikkje brukast som noko fagleg kvalitetsmessig argument for å legge ned akuttkirurgien på lokalsjukehus. heller. Desse fagfelta har alltid høyrt heime på regionsjukehusa. Den mest avanserte kreftkirurgien er sentralisert for 10–20 år sidan av faglege grunnar. Blautkirurgar er avgjerande for beredskapen ved alvorlege og livstruande skadar. Her kan nødprosedyrer vere heilt avgjerande for livet til pasienten. Dette er tidskritisk behandling, og må derfor utførast umiddelbart. Blautkirurgane på både små og store sjukehus trenar på desse nødprosedyrene, til dømes ved operasjon på grisar. Dersom akuttkirurgien forsvinn, vil nokre pasientar ikkje overleve transporten til den vidare høgspesialiserte behandlinga ved regionsjukehuset. Vi har operert over 100 brotne hofter per år fordelt på 6 legar. Høie brukar stadig vekk eksempel frå hjerne-, lunge-, hjarte- og karkirurgi som argument for planen. Det er sagt at ingen enkeltperson kan drive med alt dette lenger. Dette er useriøs argumentasjon, og berre eigna til å forvirre. Ingen kirurg har drive med alle desse oppgåvene tidlegare Det vert hevda at kirurgar på vakt på småsjukehus sit og ventar på akuttpasientar som ikkje kjem, og tek fri dagen etter. Dette er sjølvsagt feil. Vi er på arbeid på kvardagar. Når vi har vakt er vi heime kveld og natt (kvilande vakt) og møter opp på sjukehuset på kort varsel når det er behov. Behov oppstår enten på grunn av akuttpasientar eller hjå allereie inneliggjande pasientar. Vi har løn for kvar fjerde kvilande vakttime. På dagtid vaktdagen og dagen etter er vi på arbeid. Dette er ei billig og effektiv vaktordning, som vi kan tillate oss fordi vaktene oftast ikkje er travle. Det er lite å spare og mykje å tape på å ta vekk ei kvilande vaktordning. Høie seier at moderne kirurgi krev teamarbeid. Det er vi godt kjend med. Nesten UTAN KIRUGISK PRESISJON: Helse- og omsorgsminister Bent Høie i akutt all kirurgisk verksemd krev teamarbeid. Ein, to og av og til tre kirurgar, anestesilege, 1–2 anestesisjukepleiarar, 2–3 operasjonssjukepleiarar. Høie hoppar bukk over ein annan kategori teamarbeid. Det er den samla tverrfaglege undersøkinga og vurderinga av den akutte indremedisinske pasienten som ofte har uklåre symptom og ei samansett sjukehistorie. Typisk her er den eldre pasienten med vondt i magen. Eit sjukehus utan kirurgvakt vil mangle ein vesentleg vurderingskapasitet for slike pasientar. Dei vil få dårlegare kvalitet på diagnose og behandling. Den gamle pasienten på Høie sitt lokalsjukehus vert slik nedprioritert og ho får eit dårlegare medisinsk tilbod. Høie hevdar at kirurgar på småsjukehus ikkje får nok trening i akuttkirurgi. Men skilnaden på planlagt og akutt kirurgi er ofte ikkje stor. Øving og gode evner i det eine gjev og høg kompetanse i det andre. Det er til MENINGER OVERHØRT Jeg ser på hva som er bra for min nasjon på lang sikt. Menneskerettigheter er ﬁnt, men det er sekundært. Peder Nøstvold Jensen («Fjordman» til avisa Dagen Vi må se forskjell på hva som er hva og øke evnen til å gjenkjenne forsøk på spredning av uro ved hjelp av media, såkalte svertekampanjer eller drittpakker. Anita Krohn Traaseth om kritikk fra de ansatte i Innovasjon Norge, på egen blogg Hvis Traaseth ikke ønsker lekkasjer om konﬂikter, hvorfor fortsetter hun selv kranglingen i det offentlige rom? Eva Grinde i Dagens Næringsliv Å oppheve ﬂyktningkonvensjonen fordi det blir for mange ﬂyktninger, er like fornuftig som å oppheve straffeloven fordi det blir for mange kriminelle. Rune Berglund Steen i Dagsavisen Økolandsby er altså for folk som vil bo på småbruk, men omgi seg med byfolk? @sætre_hanssen på Twitter Torsdag 3. desember 2015 DAGENS LØVÅS KLASSEKAMPEN 23 Drivhuseffekten MER DEBATT NESTE SIDE » brukar er unøyaktige og delvis usanne. masjon GODE BUSSER: Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu og Europarådets president Donald Tusk. FOTO: YVES HERMAN, REUTERS/NTB SCANPIX EU bryter egne demokratikriterier TYRKIA Åsa Kjerstine Kjølberg Moen mottaket på Ringerike sjukehus, der han la fram nasjonal helse- og sjukehusplan 20. november. FOTO: OLE GUNNAR ONSØIEN, NTB SCANPIX dømes dei same teknikkane og utstyret som blir brukt for planlagt fjerning av galleblære med kikholskirurgi på dagtid, som for fjerning av blindtarm på vakttid. Akuttoperasjonar på små sjukehus blir delt på færre hender enn på store sjukehus. Kirurgar på små sjukehus opererer fleire pasientar enn kollegaer på store sjukehus. Etter at ortopedien på nabosjukehuset i Nordfjord vart nedlagt i 2011, har vi i Volda operert litt over 100 brotne hofter per år fordelt på 6 ortope- diske legar. Ved St. Olav hospital opererer dei litt over 400 hoftebrot fordelt på over 40 ortopediske legar. Det er slik at ein blautkirurg gjerne vurderer og passar på ti pasientar før ein av dei må opererast. Ein ortoped har vurdert fleire forstua anklar og gipsa fleire brotne handledd for kvar pasient som treng operasjon. Ved nedlegging av akuttkirurgi, må også desse pasientane transporterast til det gjenverande akuttsjukehuset. Ikkje berre dei som skal opererast. I distrikta er det akuttkirurgisk vakt som tek seg av det skadelegevaktene i byane tek seg av. Ein bør bruke relevante, nøyaktige og sanne argument i debatt om store endringar i helsetilbodet til folk i distrikta. Problemet til Høie er vel at det då blir uråd å argumentere for planen slik som den er no. Harald Topphol, ortopedkirurg Jon Backer Hjorthaug mage/tarmkirurg Rune Heggedal anestesilege flere land har forbedret seg for å få slippe inn i det gode selskap. Menneskerettighets- og demokratisituasjonen i Tyrkia har derimot forverret seg dramatisk de siste årene. Arrestasjoner av journalister er ikke uvanlig, opposisjonelle krefter blir kneblet og den kurdiske minoriteten blir systematisk diskriminert. Tyrkia skal etter avtalen de signerte med EU i forrige uke stenge passasjen som mange flyktninger bruker for å komme seg til Europa, og ta ansvar for de 2,2 millioner syriske flyktningene som nå befinner seg i Dersom EU vil ha troverdighet landet. Til gjengjeld vil som en seriøs demokratiforTyrkia motta 3 milliarder kjemper må de være konseeuro i årlig støtte de neste to kvente og prinsippfaste. Når årene, det skal tilrettelegges EU nå åpner opp for medfor visumfri reise for tyrkere lemsforhandlinger med til SchengenTyrkia, på tross Dersom området, samt av at utviklingjenopptakelse EU vil ha gen i landet går i av forhandlinmotsatt retning troverdig- av hva det gene om tyrkisk burde, viser det het må de være medlemskap i at man ikke konsekvente. EU. følger egne retningslinjer og Avtalen svekker EUs prinsipper. Hvorvidt tyrkisk troverdighet som en formedlemskap i EU er en god kjemper for demokrati og idé eller ikke, kan diskuteres. ytringsfrihet. EU fortsetter Men det er problematisk når den systematiske ansvarsEU gjenopptar forhandlinfraskrivelsen ved å flytte gene uten tanke på demoansvaret for egen grense krati- og menneskerettssituaover på andre, og tilsidesetsjonen i landet. ter sine egne «demokratikriAvtalen mellom EU og terier» ved å gjenoppta Tyrkia viser at grunnlegforhandlingene om medlem- gende menneskerettigheterskap. Disse kriteriene har og demokratistandarder vært blant de viktigste ikke er så viktige for «fredsargumentene for at EU kan prosjektet EU». Vi er midt i regnes som et solidarisk den verste flyktningskataprosjekt, og for fredspristilstrofen siden andre verdensdelingen. krig. EU må nå ta dette I dag stiller EU som krav innover seg og vise solidaritil potensielle medlemsstatet, heller enn å fortsette å ter at de må ha et minimum synke lavere og lavere for å av demokrati, samt respekholde flyktningene ute. tere grunnleggende menÅsa Kjerstine Kjølberg Moen, neskerettigheter. Disse leder i Ungdom mot EU kravene har bidratt til at [email protected]