16
MENINGER
Fredag 6. august 2010
KLASSEKAMPEN
KRONIKK:
E-post:
[email protected]
Maks 6000 teikn inkludert
mellomrom. Legg ved
portrettfoto.
DEBATT:
E-post:
[email protected]
Innlegg over 3000 teikn kan
bli korta ned. Legg ved
portrettfoto.
Tollef Mjaugedal
[email protected]
Kronikk- og debattredaktør.
Eivind Trædal
[email protected]
Redaksjonssekretær
DEBATT
Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff. Innsendaren si e-postadresse blir trykt med mindre innsendaren reserverer seg mot dette.
For Klassekampen sine generelle vilkår for publisering, sjå www.klassekampen.no/KK/index.php/news/home/generelle_vilkaar
t
KRONIKK
&DEBATT
Finanskapitalismen har glemt å spørre verden hva verden trenger.
En norsk modell
Johan Nygaard
KRONIKK
fagmiljøer må nå kjenne sin
besøkelsestid og benytte momentet til å påvirke utviklingen av
denne nye norske modellen.
En politisk og økonomifaglig
begrunnelse for en ny norsk
modell følger naturlig av kritikken av finanskapitalismen og
mål- og resultatstyringsideologien til stoltenbergianerne.
Denne kritikken viser hva vi
skulle ha gjort, og hvorfor vi ikke
gjorde det.
fornuft og sunne sosiale holdninger. Men det er altså ikke slik
finanskapitalismen og mål- og
resultatstyringsmetoden fungerer. Stoltenbergianerne og
finanskapitalismen har rett og
slett glemt å spørre verden hva
verden trenger. I sin fremmedgjorte forvirring foretrakk
finanskapitalismen å tukle med
seg selv, mens stoltenbergianerne
var oppslukt av å pusse på
metoden.
Det «nyklassiske» økonomifaglige paradigmet -med sin næringsliberalistiske ideologi og
Management by Objectives (målog resultatstyring) som metodehar siden finanskrisa i 1987 ledet
ufattelige pengesummer fra det
sosiale og teknologiske produksjonslivet og oppover i de finanskapitalistiske pyramidene.
Denne formidable overskuddskapitalen skapte altså bare et nytt,
tilsynelatende syklisk tilbakevendende sammenbrudd i
forholdet mellom finanssfæren
og realøkonomien. Da kan ikke
problemet være at medarbeiderne er dumme og late, og har det
for godt, slik mål- og resultatstyringsmetoden til stoltenbergianerne og de finansielle eierne
forutsetter.
Problemet er at kapitalforvalternes «nyklassiske» økonomiforståelse ser bort fra gründeren,
staten, teknologien og medarbeidernes kvaliteter og egenskaper
som de primære drivkreftene i
kapitalismen. (jamfør Erik S.
Reinert: Spontant Kaos s. 219)
Disse primære drivkreftene i
kapitalismen kan ikke integreres
i matematiske teorier og model-
Prof. Erik. S Reinert og hans
Gode gamle Per Kleppe setter
skapet på plass når han i et
innlegg i Dagens Næringsliv
fastslår at det ennå ikke finnes
noen «norsk modell» (annet enn
Arbeiderpartiets beskrivelse av
sin til enhver tid gjeldende
politikk). Det vi forholder oss til
er altså «den skandinaviske
modellen» som har sin historiske
opprinnelse i Hovedavtalen
mellom LO og arbeidsgiverne i
de skandinaviske landene i
nitten tredveårene.
Den moderne skandinaviske
modellen slik den fremstår i dag med høye lønninger, generøse
velferdsordninger og trepartssamarbeidet om lønnsdannelsen,
arbeidsforhold, kompetansehevning og omskolering- har vist seg
overlegen når det gjelder å
tilpasse seg og hevde seg i den
moderne globale økonomien.
Denne erfaringen strider riktignok mot rådende «nyklassiske»
økonomiske teorier, men samsvarer desto bedre med intuisjonen
og sunn fornuft. Norge har
finansiell integritet og stor
handlefrihet når vi skal bygge
videre på denne erfaringen. Vi
behøver ikke herme etter noen.
Ikke la noen fortelle oss noe
annet.
For våre skandinaviske brødre og
søstre i EU forholder det seg
annerledes. De blir nå bundet
opp av den overordnede strategien som EU har valgt for å møte
finanskrisa og eurokrisen. Og EU
har valgt en strategi som går i
stikk motsatt retning av den
skandinaviske modellen. Derfor
vil EØS-prosessen nå fremstå
tydeligere som den største
trusselen mot vår tradisjonelle
velferdsstat.
Når vi i Norge skal bygge
videre på de gode erfaringene
den overlegne skandinaviske
modellen har gitt oss, vil det altså
for første gang i historien avtegne
seg en spesifikk norsk modell.
Dette er en unik situasjon og en
historisk utfordring til oss. Folk,
LO, fritenkere og relevante
utviklingen. Derimot leder den
direkte til misoppfattelsen av
prisstigningen i verdipapirmarkedet som verdiskapning. Derfor
valgte finansmarkedet heller å
investere i seg selv og sine egne
fantasifulle produkter.
Hvor skulle da kapitalen egentlig
ha gått for å fylle sin funksjon og
tjene den økonomiske og sosiale
utviklingen? Løsningen ligger
som alltid i forståelsen og beskrivelsen av problemet: Ifølge den
internasjonale administrasjonsfaglige kritikken av mål- og
resultatstyringsmetoden skulle
mer av kapitalen ha blitt værende
igjen i virksomhetene som
faglige, sosiale og kulturelle
verdier. Mål- og resultatstyrte
systemer tærer på disse forutsetningene for sin egen fornyelse og
bærekraft.
Ifølge kritikken av det «nyklassiske» økonomifaglige paradigmet skulle forvalterne av over-
globale nettverk av «The Other
Canon» økonomer sa det lenge før
krisen var et faktum -Soros og
Spetalen sa det også -og nå har
Obama også sagt det: Finanskapitalismen er seg ikke sitt ansvar
MER DISIPLIN:
bevisst, og fortjener ikke vår
Finanskapitatillit. Her hjemme må vi tilføye: lismen må
disiplineres, og Ikke de målstyrte og adferdsregulerte stoltenbergianerne
staten være
heller.
aktiv i omstilDenne lett gjenkjennelig,
lingen av
lærerike og konstruktive
produksjonskritikken av den globale finanslivet, skriver
kapitalismen og mål- og resultatJohan
styring som ledelsesfilosofi og
Nygaard.
metode, forteller oss hva vi må
FOTO: SCANPIX
søke og oppnå med en ny norsk
modell som bygger videre på den
skandinaviske modellen.
Finanskapitalismen må disiplineres, og staten må spille en aktiv
rolle i omstillingen og moderniseringen av produksjonslivet. Målog resultatstyringen av fellesskapets sosiale ansvar og historisk
opparbeidede verdier må avsverges.
Hvordan dette skal utformes
nærmer kan vi være med å
påvirke i vårt demokratisk
samfunn. Men vi kan ikke
forvente at de målstyrte og
adferdsregulerte politiske
partiene har noe konstruktivt å
bidra med i første omgang. Folket,
fagbevegelsen, aktivistmiljøene
og fagmiljøene må som alltid gå
foran. Slik er det bare.
Så mens de utrettelige stoltenbergianerne fortsetter å gnikke
på et Nav hvor den respektløse
mål- og resultatstyringen går på
helsa løs for både medarbeidere
og brukere, må vi andre være vårt
ansvar bevisst, og forsøke å bidra
til utviklingen av den norske
modellen og den dynamiske
velferdspolitikken som skal sette
våre innbyggere i stand til å
hevde seg i den globaliserte
økonomien når oljeinntektene tar
slutt.
Johan Nygaard
Skribent
«Vi må ta ansvar for å videreutvikle
den norske modellen»
ler. I stedet bygger «nyklassikerne» sine teorier på sekundære
fenomener som de kan matematisere: det vil si kapital uten ide, og
medarbeideren som en matematisk enhet og kostnad -ikke som
faglig og sosial kapital som også
skal økes i verdi for eierne (-og
hvem er eierne av den menneskelige; faglige og sosiale kapitalen?)
Denne matematiserte beskrivelsen av virkeligheten forteller
ikke kapitalforvalterne noe om
hvordan denne formidable
overskuddskapitalen best kan
investeres i realøkonomien og
den teknologisk og sosiale
skuddskapitalen for det første ha
tatt innover seg forståelsen av
økonomisk utvikling og økonomisk geografi, og investert
langsiktig i robuste og lokalt
tilpassede infrastrukturer og
produksjon i økonomisk tilbakestående områder. Slik ville
kapitalforvalterne også fått en
langsiktig interesse av å pleie den
potensielle oppsiden av slike
investeringer. For det andre
skulle overskuddskapitalen i
større grad ha vært investert
langsiktig i kunnskapsutvikling,
innovasjon og teknologiutvikling.
Alt dette rimer med sunn
[email protected]