Mineralkommunene

nr. 2 Torsdag 22. januar 2015
Vil ha
mineralskatt
Løfter
groruddalen
Det spøker
for friskoler
Kvalsund-ordfører
Ragnar Olsen er beredt til
å betale prisen for kobberklondyke – dersom
kommunen får noe igjen.
Marianne Gjørv jobber
med å gjøre Groruddalen
i Oslo til et bedre sted å
bo. Belastete bydeler i
andre storbyer blir
også områdeløftet. SIDE 15
Regjeringen vil kreve
minst 30 elever for å la
friskoler leve. Skoler over
hele landet kan bli lagt
ned.
SIDE 10
Uavhengig av partier og organisasjoner
l
SIDE 7
A-post Abonnement
29. årgang l Kommunal-Rapport.no
Lokalpolitikerundersøkelsen
Enda flere
positive
til reform
70
Berlevåg
Hasvik
Loppa
56%
Flakstad
Hamarøy
Moskenes
Kvænangen
Sør-Varanger
60
Kåfjord Nordreisa
Storfjord
Balsfjord
Kautokeino
Målselv
Bardu
Tysfjord
50
Steigen
Værøy
Røst
Sørfold
Bodø
Fauske
Gildeskål
Beiarn
Lurøy
Nesna
Dønna
Vega
Rana
Leirfjord
40
Hemnes
Herøy
Alstahaug
Vefsn
Hattfjelldal
Vevelstad
Brønnøy
Grane
Sømna
Bindal
Leka
Vikna
Saltdal
Meløy
Rødøy
Træna
37%
Røyrvik
Namsskogan
Fosnes Høylandet
Nærøy
Overhalla Grong
Flatanger
Namsos
Osen
Namdalseid
Snåsa
Roan
Verran
Åfjord
Steinkjer
Frøya
Inderøy
Bjugn
Verdal
Ørland Rissa Leksvik
Hitra
Levanger
Snillfjord Agdenes
Trondheim Stjørdal Meråker
Aure
Malvik
Orkdal
Hemne
Skaun Klæbu
Halsa
Selbu
Melhus
Rindal
Meldal
Tydal
Midtre
Surnadal Rennebu Gauldal
Holtålen
Kristiansund
Averøy Tingvoll
Fræna Eide
Gjemnes
Sandøy Aukra
Molde
Haram Midsund
Giske Skodje Vestnes
Ulstein Ålesund Ørskog Rauma
Tynset Os
Sunndal Oppdal
Herøy Sula
Røros
Stordal
Nesset
Hareid Sykkylven Norddal
Sande Vanylven Ørsta
Tolga
Lesja
Selje
Volda
Folldal
Stranda
Vågsøy
Eid Hornindal
Dovre
Bremanger
Alvdal
Stryn
Sjåk
Engerdal
Gloppen
Flora
Sel
Rendalen
Naustdal
Lom
Jølster
Luster
Førde
Askvoll
Vågå Nord- Ringebu
Fron
Fjaler Gaular
StorSogndal
Sør-Fron
Hyllestad Høyanger Leikanger
Elvdal
Årdal
Balestrand
Solund
Vang Øystre Gausdal Øyer
Trysil
Åmot
Gulen
Slidre
Austrheim Masfjorden Modalen Vik
Lærdal
Vestre
Lillehammer
Fedje
Etnedal
Hemsedal Slidre
Ringsaker
Radøy Lindås Vaksdal
NordNordre
Elverum
Aurland
Aurdal
Land Gjøvik
Øygarden Meland Osterøy
Ål
Voss
Hamar
Gol
Løten Våler
Askøy
SørHol
Granvin Ulvik
Aurdal Søndre
LandVestre Østre Stange
Fjell BergenSamnanger
Nes
Åsnes
Kvam
Eidfjord
Toten Toten
Sund Os Fusa
Jondal
Flå
Gran
Hurdal Nord-Odal Grue
Ullensvang
Nore og Uvdal
Jevnaker
Austevoll Tysnes
Krødsherad Ringerike Lunner Eidsvoll Sør-Odal
Nannestad
Fitjar
Kongsvinger
Sigdal
Kvinnherad Odda
Nittedal Ullensaker
Tinn
Stord
Rollag Modum Hole OsloGjerdrum Nes
Bømlo
Vinje
Bærum Skedsmo
Etne
Eidskog
Sauda
FlesbergØvre LierAskerLørenskog
Rælingen
Sveio
Nesodden
Hjartdal
Fet AurskogEikerDrammen
Høland
Oppegård
Enebakk
Haugesund Vindafjord
Notodden
Nedre Røyken
Frogn
Suldal
ÅsSki
Trøgstad Rømskog
KongsbergEiker
Spydeberg
Utsira
Tysvær
Bykle
Vestby
Seljord
Svelvik Hurum
Hobøl
Tokke
Bø Sauherad SandeHolmestrand Askim
Eidsberg
Karmøy Bokn Finnøy
Hof Re
Kviteseid
Hjelmeland
VålerSkiptvedtMarker
Horten Moss
LardalTønsberg
Kvitsøy Rennesøy
Rygge
Nome Siljan
Fyresdal
Rakkestad
Strand
Råde
Stokke
Andebu
Valle
Randaberg Stavanger Forsand
Nissedal
Sandefjord Sarpsborg
Skien
Nøtterøy
Aremark
Porsgrunn
Sola Sandnes
Tjøme
Drangedal
Fredrikstad
Sirdal Bygland
Bamble Larvik
Klepp
Gjesdal
Gjerstad Kragerø
Hvaler
Time
Åmli
Halden
Åseral
Vegårshei
Hå Bjerkreim Kvinesdal
Risør
Evje og
Eigersund Lund
Froland Tvedestrand
Hægebostad Hornnes
Birkenes Arendal
Sokndal
Audnedal Iveland
Flekkefjord
Vennesla Grimstad
Songdalen
Lyngdal
Marnadal
Lillesand
Farsund
Kristiansand
Lindesnes
Søgne
Mandal
Lierne
30
29%
20
13%
7%
10
4%
2013
Nesseby
Karasjok
Tromsø
Lenvik
Andøy
Bjarkøy Tranøy Dyrøy Sørreisa
Harstad
Salangen
Kvæfjord Ibestad
Lavangen
Bø Sortland
Skånland Gratangen
Evenes
Hadsel Tjeldsund
Lødingen
Vågan
Narvik
Vestvågøy
Ballangen
Øksnes
Vadsø
Tana
58%
Alta
Lyngen
47%
Flertallet av lokalpolitikere som vil
slå sammen egen kommune med
andre, fortsetter å øke. Det viser
Kommunal Rapports store lokalpolitikerundersøkelse. – Dette er
godt nytt, mener kommunalminister Jan Tore Sanner (H). SIDE 4
Kvalsund
Skjervøy
Berg
Torsken
Vardø
Lebesby
Porsanger
Karlsøy
Båtsfjord
Måsøy
Hammerfest
49%
Smøla
Gamvik
Nordkapp
n Ja
n Nei
n Vet ikke
0
2015
2014
Kronikk: Sykehjemmene er avanserte medisinske institusjoner. Dette er forsterket etter samhandlingsreformen
SIDE 16
EXECUTIVE MBA
OFFENTLIG REVISJON
Søknadsfrist 15.04.15
NHH.NO/EXECUTIVE
10 · Torsdag 22. januar 2015
Kommunal RappoRt
Torsdag 22. januar 2015 · 11
Kommunal RappoRt
Tema · mineralkommunene
I lille Kvalsund skal gruveselskapet Nussir ASA ha funnet Norges største kobberforekomster gjennom
tidene. Miljøvernerne frykter sjødeponi i Repparfjord vil gi ubotelige skader på land og vann og
forbereder aksjoner.
Gull og
svarte fjorder
Tonnevis med gruveavfall i Repparfjord skremmer ikke ordfører Ragnar
Olsen i Kvalsund. Kommunen vil ha en del
av kaka og ber regjeringen ta affære, før
industrieventyret sparkes i gang.
KVaLsund
– Jeg kan fortsatt høre dunkelydene
fra fiskebåtene. Det er nostalgi, med­
gir ordfører Ragnar Olsen i Finn­
marks­kommunen Kvalsund, mens
han vandrer rundt på det falleferdige
fiskemottaket drøye kilometeren fra
rådhuset.
Ordføreren gir Kommunal Rap­
port et innblikk i hverdagen fra en
svunnen tid. Den gang han som ung­
gutt leverte fisk ved mottaket, det
var yrende liv på kaia og store meng­
der fisk i Repparfjord. Før folketallet
gikk ned, gjennomsnittsalderen opp
og arbeidsplassene ut. Ved utgangen
av 2014 bodde det ifølge tall fra Norsk
statistisk sentralbyrå (SSB) 1.051 men­
nesker i kommunen; 499 kvinner og
552 menn.
– I dag er det lite fisk i Repparfjord,
forteller et forbipasserende, eldre ek­
tepar, som ikke ønsker navnet sitt på
trykk. Miljøvernere tror dette hen­
ger sammen med forrige gruvedrift i
fjellområdet Nussir og Ulveryggen på
slutten av 70­tallet.
Nå ligger det an til gjenåpning.
I sam me om råde som rundt
10.000 rein trekker til og fra vinter­
beitene og ut til kalvings­ og sommer­
områdene ved kysten, skal gruvesel­
skapet Nussir ASA ha funnet Norges
største kobberforekomster gjennom
tidene. Den samlede ressursen for
Nussir og Ulveryggen er ifølge selska­
pet 74 millioner tonn kobbermalm,
noe som indikerer driftstid på to ge­
nerasjoner, gitt uttak på en til to mil­
lioner tonn kobbermalm i året.
Ekteparet fra Kvalsund ønsker ny
gruvevirksomhet velkommen, men
ikke for enhver pris. De støtter ikke
gruveselskapet Nussir ASAs planer
om sjødeponi, som innebærer depo­
nering av hele to millioner tonn gru­
veavfall årlig i den nasjonalt frede­
de laksefjorden. Reguleringsplanen
har enstemmig støtte i kommune­
styret, og Kommunaldepartementet
har også gitt klarsignal til det de om­
taler som «kobber­klondyke» på sine
hjemmesider. Snart kommer det av­
gjørende svaret fra Miljødirektoratet.
Samme problemstilling finnes i
Førdefjorden i Sogn og Fjordane,
ulemPene
Det må
aldri bli
slik at stor­
kapitalen
og inter­
nasjonale
selskap
henter ut
naturres­
sursene og
lar dritten
bli igjen i
lokalsam­
funnene
Ragnar Olsen (ap),
ordfører i Kvalsund
Positive konsekvenser
Vi får igjen arbeidsplasser, inntekter til hver enkelt, skatteinntekter til kommunen,
nye arbeidsplasser, bedre helsetjenester, bedre veier
Miljøorganisasjonene, reindriftsnæringa og jordmødrene i Finnmark frykter konsekvensene av kobbergruven i Kvalsund. Men bygda forfaller, og mulighetene for kobber-rush gir ordfører Ragnar Olsens ny
framtidstro. Kommunen krever at staten innfører mineralskatt.
men her har Miljødirektoratet sagt
nei til sjødeponi av hensyn til fiskear­
ter. Nå er det opp til regjeringen om
direktoratets vedtak blir siste ord i sa­
ken.
Advarslene
Miljøvernere og representanter for
fiskerinæringen og reindriftsnærin­
gen rasler med sablene og gjør seg
klare til aksjoner. De frykter kon­
sekvensene blir katastrofale for liv
både i hav og på land.
Ifølge Havforskningsinstituttet in­
neholder Nussir­avfallet store meng­
der kobber, som er giftig for fisk. To
uavhengige undersøkelser gjennom­
ført av Sintef og Det Norske Veritas
slaktet i høst rapporten fra Akvaplan
Viak som danner grunnlaget for Nus­
sirs konsekvensutredning om gruve­
driften. Kritikken går i hovedsak ut
på at målingene Akvaplan Viak har
gjort, ikke fanger opp strømforholde­
ne i hele Repparfjord. Dette har også
Havforskningsinstituttet påpekt i len­
gre tid. En rapport fra Norut fra 2011
konkluderer videre med at gruvedrif­
ten vil bety et betydelig inngrep i sa­
misk reindrift i regionene. Nylig ble
det også kjent at kobbergruva kan in­
neholde radioaktive stoffer.
Men ordføreren velger fortsatt å
se mulighetene et kobber­klondyke
vil gi, både for Kvalsund og regionen.
Gruveselskapet lokker blant annet
med 150 direkte arbeidsplasser og
rundt 500 arbeidsplasser som kon­
sekvens av kobberdriften.
Mineralskatt
– Her ligger det verdier for 30-40­
50 milliarder kroner, det er enorme
summer. Det er viktig at vi nå får ord­
ninger på plass som kommunen kan
nytte seg av, at ikke alt havner i lom­
ma på gruveselskapet, sier Olsen, og
peker mot steinbruddet i det gamle
gruveområdet ved Repparfjord.
Kommunen har, med plan­ og byg­
ningsloven i hånd, lagt til rette for at
gruveselskapet skal kunne ta tonne­
vis med kobber ut av fjellet over flere
tiår og deponere avfallet i fjorden. Nå
vil den ha noe tilbake.
– Det må aldri bli slik at storkapita­
len og internasjonale selskap henter
ut naturressursene og lar dritten bli
igjen i lokalsamfunnene, mener ord­
føreren.
Han mener at omlag 1 prosent av
brutto omsetning er rimelig kom­
pensasjon. Etter Nussirs foreløpige
beregninger vil det gi kommunen 10
millioner kroner årlig. Så langt har
forhandlinger med Nussir om kravet
ikke ført frem.
– Det ville være galskap hvis kom­
munene ikke skulle få noe igjen. Man
kan sammenlikne det med et tyveri.
De (staten eller selskapene) stjeler da
fra befolkningen, og det er jeg ikke
med på, sier Olsen.
Han har støtte fra ordførere i 15
andre mineralkommuner. De mener
det er på tide at staten innfører en
mineralskatt, liknende beskatningen
vi har på olje og vannkraft. De krever
videre at kommunenes rolle blir ty­
deliggjort i lovverk og politikk.
2.500 mrd.
Bakgrunnen for kravet fra mineral­
kommunene er at Norges geologiske
undersøkelse (NGU) har kartlagt mi­
neralforekomstene i landet og me­
ner det kan være snakk om mineral­
verdier til nærmere 2.500 milliarder
kroner, basert på dagens priser. Det
er cirka halvparten av det norske ol­
jefondet, som i dag er på rundt 4.700
milliarder kroner.
Koordinator Jan Sverre Sandstad i
prosjektet Mineralressurser i Nord­
Norge (MINN) ved NGU bekrefter at
de nå har et godt grunnlag for at sel­
skaper skal kunne lete videre etter en
rekke metaller og mineraler (se kart).
I dag er tre metallgruver i drift.
Alle baserer seg på jernmalm: Syd­
varanger Gruve AS i Kirkenes (Finn­
mark), Rana Gruber AS i Mo (Nord­
land) og Titania AS i Sokndal (Roga­
land). Til sammen står disse bedrifte­
ne for nesten 1.000 årsverk.
I Kautokeino har kommunestyret,
av hensyn til reindriften, sagt nei til
det svenske gruveselskapet Arc tic
Golds planer om ny kobber­ og gull­
ut vinning i de nedlagte gruvene i
Biedjovággi.
sPillet
Vi vil ikke
spille rus­
sisk rulett
med bar­
nas helse
Annie Henriksen,
jordmor og
naturverner
Jordmor og leder i Naturvernforbundet i Vest-Finnmark, Annie Henriksen, er
bekymret for gift fra utslippene i Repparfjord, som igjen påvirker fisken, og som
tilslutt havner i morsmelken og skader barna.
– Russisk rulett
Det er flere positive sider med gruve­
drift, innrømmer Annie Henriksen
fra Kvalsunds nabokommune Ham­
merfest.
– Men vi vil ikke ha mer gift i mors­
melka.
Henriksen representerer Natur­
vernforbundet i Vest­Finnmark, den
samiske befolkning og Den Norske
jordmorforening i Finnmark. Fra fis­
kehavnen i Kvalsunds nabokommu­
ne Hammerfest forteller hun at jord­
mødrene allerede i dag fraråder gra­
>>>
12 · Mineralkommunene
Torsdag 22. januar 2015
vide og am­men­de i Finn­mark å spi­se
fisk mer enn to gan­ger i uka, på grunn
at den høye fore­koms­ten av tung­me­
tal­ler.
Hen­rik­sen sier det er så lite vi vet
om hvor­dan ut­slip­pe­ne vil på­vir­ke
hel­sen til våre barn. Og på en vekt­skål
me­ner hun bar­na vei­er tyngst.
– Vi vil ikke spil­le rus­sisk ru­lett med
bar­nas hel­se.
Sam­men med fis­ker Jon­ny Pet­ter­
sen på MS Hav­ør­nen, også han fra
Ham­mer­fest, står hun klar til å støt­te
ak­sjo­ner der­som di­rek­to­ra­tet nå gir
klar­sig­nal til sjø­de­po­ni.
– Det er mu­lig gru­ve­drif­ten pyn­ter
på øko­no­mi­en i Kval­sund, men ska­de­
ne på bun­nen og sjø­en blir i tiår frem­
over, sier Pet­ter­sen.
Han fryk­ter at kobberavfallet skal
bli ført ut i Finn­marks vik­tigste mat­fat
og gjø­re ubo­te­lig ska­de for fremtidige
ge­ne­ra­sjo­ner.
Kommunal Rapport
Her er mineralpotensialet størst i nord
Norges geologiske undersøkelser har siden 2011
fått 120 millioner kroner i statlig støtte for å avklare ressurspotensialet. Så langt har NGU kartlagt
over 70 prosent av mineralforekomstene i NordNorge, gjennom MINN-programmet (Mineraler i
Nord-Norge). Arbeidet fortsetter i 2015 på et mer
detaljert nivå.
Utvikling av enkeltforekomster er imidlertid en
oppgave for kommersielle bedrifter. – NGU har
som oppgave å avklare muligheter og potensial
for forekomster som skal hjelpe industrien
i gang og gjøre forvaltningen av
naturressursene enklere og bedre,
opplyser geolog Henrik Schiellerup.
Lisa Ryp­eng, 95894574
[email protected]
Finnmark: De viktigste forekomstene av kobber er Nussir i Kvalsund. Områder
sør for Varangerfjorden er rik på jernmalm. Lakselv og sørover forbi Karasjok til den
finske grensen er det potensial for kobber, nikkel og platinametaller. På Øksfjordhalvøya er det muligheter for funn av nikkel og platinametaller. Nord og nordøst
for Kautokeino har potensial for gull. Det er også gull-potensial i et område sør for
Kirkenes. Kvarts i Varanger og Kirkenes.
Troms: Jern: Belte av jernmalmforekomst som strekker fra Tromsø til sørlige
Nordland. Det har blitt jobbet med å avklare gullpotensialet i områder rundt Bardufoss. Stort potensial for nye grafittforekomster i Senja. Stort potensial for marmor
og dolomitt på Rolla i Ibestad kommune.
For­står mot­stan­den
Ord­fø­rer Rag­nar Olsen, som gir fra seg
ord­fø­rer­kje­det et­ter kom­mu­ne­val­get i
høst og trek­ker seg til­ba­ke til tøm­rer­
yr­ket, sier han ikke har noen pro­ble­
mer med å skjønne mot­stan­den mot
na­tur­inn­gre­pe­ne i Kval­sund.
– Men et­hvert na­tur­inn­grep, stort
el­ler lite, har ne­ga­tive og po­si­tive kon­
se­kven­ser, un­der­stre­ker han.
– Vi får igjen ar­beids­plas­ser, inn­tek­
ter til hver en­kelt, skat­te­inn­tek­ter til
kom­mu­nen, nye ar­beids­plas­ser, bed­
re hel­se­tje­nes­ter, bed­re vei­er. Alt det
et sam­funn bi­drar til at folk skal kun­
ne ha det godt.
I lik­het med ord­fø­re­ren ven­ter Nus­
sir-di­rek­tør Øy­stein Rush­feldt spent
på sva­ret fra Mil­jø­di­rek­to­ra­tet, som
et­ter pla­nen skal kom­me i årets før­s­te
kvar­tal. Han de­ler imid­ler­tid ikke ord­
fø­re­rens opp­fat­ning om at mineralut­
vinning uten mineralskatt til kom­mu­
nen kan sam­men­lik­nes med et ty­ve­ri.
– Jeg har in­gen kom­men­tar til på­
stan­den, men for­står ord­fø­re­rens po­
si­sjon, sier Rush­feldt.
Han sier sel­ska­pet støt­ter bran­sje­or­
ga­ni­sa­sjo­nens for­slag til mineralskatt,
som in­ne­bæ­rer at 25 prosent av den
stat­lige sel­skaps­skat­ten går til verts­
kom­mu­nen.
– Jeg er ikke for å leg­ge nye skat­ter
på et al­le­re­de høyt skat­te­ni­vå i Norge,
sier han, og leg­ger til at mi­ne­ral­næ­rin­
gen i Norge ikke er så luk­ra­tivt at det
løn­ner seg å leg­ge «eks­tra bør på byr­
den».
Man­dag ar­ran­ger­te gru­ve­sel­ska­pet
fol­ke­mø­te i Kval­sund om te­ma­et «ra­
dio­ak­tiv strå­ling fra gru­va». Rush­feldt
me­ner det er mye ube­grun­net frykt
rundt gru­ve­drif­ten.
– Vi ser sa­ken nær­mer seg slutt­
spurt, og da er det for­ståe­lig at noen
vil spisse bly­an­ten for å ska­pe opp­
merk­som­het, sier han.
Han vi­ser til at Nor­ges geo­lo­giske
un­der­sø­kel­ser (NGU) har fast­slått at
nussirmalmen ikke har ra­dio­ak­ti­vi­tet
ut over det som er nor­malt i fjell.
Når det gjel­der An­nie Henriksens
frykt for tung­me­tal­ler i mors­mel­ka,
sva­rer di­rek­tø­ren at det ikke fin­nes
do­ku­men­ta­sjon som støt­ter på­stan­
den.
– Det lig­ger svært grun­dige rap­por­
ter til grunn for myn­dig­he­te­nes be­
slut­ning. Rep­par­fjord er i dag helt
frisk, og det er in­gen me­tal­ler i næ­
rings­kje­den fra gru­ve­drif­ten på 70-tal­
let, slik mil­jø­ver­ner­ne hev­der.
Rush­feldt sier mi­ne­ral­næ­rin­gen har
do­ku­men­tert friske fjor­der.
– Det er rik­tig at man for­styr­rer
bunn­mil­jø­et når man hol­der på, men
et­ter drif­ten går det fem til syv år og så
er mil­jø­et kor­ri­gert til nor­mal til­stand.
Kartet viser de mest åpenbare
mulighetene som NGU ser i dag.
Nordland: Større jernforekomst i Mo i Rana. Fauske kommune arbeider med
gjenåpningen av kobbergruva i Sulitjelma. Stort potensial for nye grafittforekomster av høy kvalitet i Vesterålen og lenger sør i Nordland. I Vesterålen er det også
potensial for apatitt, et råstoff for fosfat. Det er fortsatt et potensial for drivverdige
mengder av nikkel i Bruvann, Ballangen. Spesialmetaller som beryllium finnes
nordvest for Mo i Rana. Kvarts i Nasafjell i Rana. Talk i Sørfold.
Kilde: NGU
MINERALSKATT
✦✦Senest i høst løftet statsminister
Erna Solberg (H) mineralutvinningen i nordområdene frem som
et av de viktigste nasjonale satsingsområdene i tiden fremover.
✦✦Regjeringen har med hjemmel i
mineralloven adgang til å fastsette
en ressursavgift.
✦✦Det er et økende krav fra mineralkommunene om at de som vil
drive gruvedrift i kommunen skal
bidra til å fylle kommunekassa
gjennom en kommunal mineralskatt. I dag kan kommunene
inndrive kroner til kassa med eiendomsskatten.
✦✦Uenigheten om en mineralskatt består i om en slik skatt skal
komme i tillegg til det staten
krever inn i avgifter og skatt fra slik
virksomhet.
– Rimelig at kommunene får sin del
– Det er svært viktig å få avklart spørsmålet om mineralskatt nå, mener
Harald Bergland, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i
Harstad.
Kunne
vært rik
Dersom
mer av
ressursverdien ble
værende
i kommunen,
så hadde
Fauske
vært en rik
kommune i
dag
Harald Bergland,
førsteamanuensis
ved Høgskolen i
Harstad
Harald Bergland mener Kvalsund-ordfører Ragnar
Olsen har gode tanker om mineralbeskatning, og
stusser over at regjeringen ennå ikke har tatt spørs­
målet opp. Han sier det er viktig at regjeringen nå
tenker langsiktig.
– Hvor realistisk er det at kommunene får en gruveskatt på 1 prosent av brutto omsetning?
– Det høres rimelig ut, det er ikke alvorlig mye.
Hvis det er snakk om en stor forekomst som i Rep­
parfjord, vil det bli en god slant i kommunekassen.
– Er mineraler redningen for Nord-Norge?
– Jeg tror det er en ressurs som kan skape verdier
og aktivitet - hvis de verdiene blir igjen i de samfun­
nene som får ulempene, og hvis ulempene ikke er
for stor i forhold til verdiene. Det kan hende kostna­
dene blir så store at det ikke er lønnsomt samfunns­
økonomisk sett.
Bergland har skrevet kapittelet om mineralnæ­
ringen i boken «Naturressursenes økonomi», som
ble utgitt på Gyldendal forlag i fjor høst. I boken
omtaler han både Nussir-forekomsten i Kvalsund,
Nordic Mining ASAs planer om utvinning av rutil
fra Engebøfjellet i Nausdal kommune, forekomste­
ne av gull og kobber i Bidjovagge i Kautokeino, og
Fauske kommunes planer om å gjenåpne gruven i
Sulitjelma.
«God fordelingseffekt av inntektene fra utvin­
ningsindustriene er avhengig av streng myndighets­
kontroll med utvinning og omsetning, skattlegging
av utbytte og bruk av skatteinntektene til sosiale for­
mål», skriver han i kapittelet.
– Det er spennende tider, medgir Bergland til
Kommunal Rapport.
Ettersom mineralforekomstene er en lokal fel­
lesressurs, er det ifølge Bergland fornuftig å bruke
samme beskatningsprinsipper som vi i dag har i ol­
jesektoren og vannkraft.
– Så lenge mineralene er en veldig lønnsom res­
surs, er det rimelig at en del av verdien går til kom­
munene. Hvis vi ser historisk på for eksempel Su­
litjelma, hvor det lenge var gigantiske overskudd,
gikk mye av verdiene ut av Fauske. Dersom mer av
ressursverdien ble værende i kommunen, så hadde
Fauske vært en rik kommune i dag, sier han.
Usikkert marked
Nussir oppgir gruveselskapet en «break even» - pris
på 4-5 US dollar per kg. Men kobberprisen har den
siste tiden hatt en markant nedgang.
Bergland mener det er vanskelig å si noe om hvor
lønnsom mineralsatsingen blir i framtiden.
– Det er vanskelig å spå framtiden. Et bredt an­
vendelsesområde samt at det er påpekt begrenset
reserver globalt, trekker imidlertid i retning av en
gunstig prisutvikling på kobber.
På spørsmål om hva som blir myndighetenes vik­
tigste oppgave framover, svarer økonomen:
– Gjøre gode totalvurderinger. Det er viktig å lyt­
te til flertallet i Kvalsund kommunestyre, men også
ta miljøhensyn. Hvis usikkerheten om miljøkonse­
kvensene er store, har vi noe som heter «føre varprinsippet». Da må man be om flere undersøkelser
om for eksempel dette sjødeponiet. Det kan bety at
prosjektet kanskje må utsettes, eventuelt at selska­
pet pålegges rensekrav eller andre krav som koster
for bedriften, men som er en bedre samfunnsmes­
sig løsning.