Prosjekt Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i
Prosjekt Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i Tromsø 2015 – 2016 Prosjektbeskrivelse TUD-prosjektet i Tromsø 2015 – 2016 er et kvalitetsutviklingsprosjekt i regi av Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn og Fagutviklingsenheten rus og psykiatri ved Psykisk helse og rusklinikken i Universitetssykehuset Nord-Norge, i samarbeid med Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune. TUD-prosjektets formål er å bedre tilbudet til en pasientgruppe som er underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, og å redusere bruken av denne tvangsformen. Prosjektet gjennomføres med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Prosjektet inneholder flere mål, som det her redegjøres nærmere for. Tromsø 15.mai 2015 SAMMENDRAG TUD-prosjektet i Tromsø 2015 – 2016 er et kvalitetsutviklingsprosjekt innen psykisk helse og rus. Det er et samarbeid mellom Rus- og psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Fagutviklingsenhet rus- og psykiatri og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO), begge ved Psykisk helse og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN heretter). Prosjektet gjennomføres med tilskudd fra Helsedirektoratet. TUD-prosjektets formål er å forbedre kvaliteten i tilbudet til personer som er underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, og å bidra til å redusere bruken av tvang ovenfor disse. Tromsø kommune, Fagutviklingsenhet rus og psykiatri og PSTO har siden 2010 samarbeidet omkring kvalitetssikring av tilbudet til personer på TUD. Tromsø kommune og PSTO UNN har siden åttitallet samarbeidet i flere store prosjekter som har vært rettet seg inn mot å forbedre livsvilkårene for personer med alvorlige psykiske helseproblemer. Målgruppe for TUD-prosjektet 2015 – 2016 er alle TUD-pasienter som i prosjektperioden er bosatt i Tromsø kommune, samt helsepersonell, andre som er involvert i oppfølging av pasienter underlagt TUD. Mål for prosjektet er beskrevet under fire hovedmål: 1) Krisemestringsplaner for pasienter på TUD – økt og systematisk bruk, 2) Økt forståelse av TUD-pasientene, tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang, 3) Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset brukere og pårørende, 4) Innhente brukeres, helsepersonells og pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner og gjøre erfaringene kjent. Tolv delmål er beskrevet. Prosjektets framdriftsplan vises i kapittel 4. Framdriftsplanen avhenger av finansiering. Prosjektkostnader i 2015 er beregnet til kr. 1.099.350,-, hvorav kr. 924.600,- søkes finansiert av tilskudd fra Helsedirektoratet og kr.174.750,- i egenandel. Prosjektkostnad i 2016 er beregnet til kr. 1.077.250,- og finansiering er foreløpig ikke sikret. Prosjektet vil for 2016 dessuten søke Extrastiftelsen via Rådet for psykisk helse om 400.000,- i forprosjektsmidler til å utrede hovedmål 3. Sluttrapport for hovedprosjektet vil foreligge våren 2017 og være prosjektets egenevaluering. 1 INNHOLD Prosjekt Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i Tromsø 2015 – 2016 ........................... 0 SAMMENDRAG ........................................................................................................................................ 1 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 4 Kontekst for TUD-prosjektet 2015 - 2016 ........................................................................................... 5 TUD-samarbeidet 2010 - 2013 ........................................................................................................... 7 2 ORGANISERING AV PROSJEKTARBEIDET ......................................................................................... 8 3 GENERELT OM TUD-PROSJEKTETS MÅL OG GJENNOMFØRING I PERIODEN 2015 – 2016 ........... 10 Hovedmål 1: ...................................................................................................................................... 11 Krisemestringsplaner for pasienter på TUD ...................................................................................... 11 – økt og systematisk bruk .................................................................................................................. 11 Delmål 1.1...................................................................................................................................... 12 Implementere krisemestringsplaner for TUD-pasienter i målgruppen......................................... 12 Delmål 1.2...................................................................................................................................... 12 Implementere og utvikle rutiner for igangsetting av krisemestringsplan i virksomhetene. Sikre at alle nye TUD-pasienter får krisemestringsplan når vedtaket fattes............................................. 12 Delmål 1.3...................................................................................................................................... 13 Utvikle rutiner i virksomhetene som sikrer at krisemestringsplaner evalueres regelmessig og oppdateres ved behov................................................................................................................... 13 Hovedmål 2 ....................................................................................................................................... 13 Få økt forståelse av TUD-pasientene, tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang ................ 13 Delmål 2.1...................................................................................................................................... 14 Måle opplevelse av tvang med ECS hos prosjektets målgruppe ved oppstart av prosjektet. ...... 14 Delmål 2.2...................................................................................................................................... 14 Måle opplevelse av tvang med ECS hos prosjektets målgruppe i sluttfasen av prosjektet. ......... 14 Delmål 2.3...................................................................................................................................... 15 Gjennomføre registrering av formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivet ved oppstart av prosjektet. ..................................................................................................................................... 15 Delmål 2.4...................................................................................................................................... 15 Gjennomføre registrering av formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivet i sluttfasen av prosjektet. ..................................................................................................................................... 15 Delmål 2.5...................................................................................................................................... 15 Undersøke om det er en sammenheng mellom opplevd tvang i helsetjenesten og formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivsvariabler, målt ved prosjektoppstart og i avslutningsfasen. 15 Delmål 2.6...................................................................................................................................... 16 2 Gjennomføre Bruker-spør-bruker-undersøkelse .......................................................................... 16 Hovedmål 3 ....................................................................................................................................... 16 Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset brukere og pårørende........................................ 16 Hovedmål 4: ...................................................................................................................................... 17 Innhente brukeres, helsepersonells og pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner og gjøre erfaringene kjent. .............................................................................................................................. 17 Delmål 4.1...................................................................................................................................... 18 Gjennomføre en dialogsamling våren 2016 for personer underlagt TUD hvor erfaringer med TUD, informasjon og bruk av krisemestringsplaner er tema. ....................................................... 18 Delmål 4.2...................................................................................................................................... 18 Gjennomføre en dialogsamling for pårørende.............................................................................. 18 Delmål 4.3...................................................................................................................................... 18 Arrangere en fagdag høsten 2016 for helsepersonell, personer med egenerfaring fra TUD og deres pårørende. ........................................................................................................................... 18 4 FRAMDRIFTSPLAN TUD-PROSJEKTET 2015 – 2016........................................................................ 19 5 KOSTNADER, BUDSJETT og FINANSIERING .................................................................................... 22 5.1 Kostnader ved gjennomføring av prosjektet ......................................................................... 22 5.2 Budsjett og finansiering......................................................................................................... 23 6 EVALUERING, RAPPORTERING OG SPREDNING ............................................................................ 24 7 REFERANSER .................................................................................................................................. 25 8 VEDLEGG........................................................................................................................................ 26 Vedlegg 1 Invitasjon til deltakelse i kompetansegruppe....................................................................... 27 Vedlegg 2 Mal krisemestringsplan m/veileder ...................................................................................... 28 Vedlegg 3 Experienced Coercion Scale m/veileder ............................................................................... 30 Vedlegg 4 Invitasjon til undersøkelse om opplevd tvang ...................................................................... 33 Vedlegg 5 Registreringsskjema A-del .................................................................................................... 34 Vedlegg 6 Registreringsskjema B-del .................................................................................................... 39 3 1 INNLEDNING Rus- og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn ved Universitetssykehuset Nord-Norge samarbeider også i 2015 og 2016 om å forbedre kvaliteten i tilbudet til personer som er underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, og om å redusere bruken av tvang ovenfor disse personene. Dette samarbeidet føyer seg inn i en mangeårig tradisjon der felles pasientgrupper har stått i fokus. Alvorlige psykiske helseproblemer og sammensatte livsutfordringer har krevd innsatser fra både kommune og spesialisttjeneste, ofte samtidig, og det har i perioder vært et meget nært samarbeid omkring felles pasientgrupper, der tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (eller tvunget ettervern) har vært endel av bildet. Tidligere arbeider handlet mest om oppbygging av nye tiltak i kommunen, altså om infrastruktur, materielle og sosiale forutsetninger som måtte være tilstede for at pasientgruppen skulle klare seg utenfor institusjon. Eksempler å dette er 1980-tallets boligstiftelse og ambulante sosialtreningsgruppe. Kommunen og fylkeskommunen (sykehuset) opprettet en boligstiftelse som skaffet tilveie overgangsleiligheter i byen. Disse var til bruk for pasienter som var innlagt og som ikke på egenhånd så seg i stand til å skaffe seg bolig, og dermed forble innlagt i årevis. Boligstiftelsen er forlengst nedlagt, og den alltid like prekære boligmangelen er siden forsøket løst på andre måter. Oppfølgingstilbudene i kommunalt psykisk helsearbeid har gradvis vokst fram i de siste tiårene. På 1990-tallet samarbeidet kommunen og sykehuset om å bygge de første tilrettelagte boligene og etablere det første organiserte psykiatriske oppfølgingsteamet («psykiatrisk sone») som ga langtidsinnlagte pasienter med alvorlige psykiske lidelser, en reell mulighet for utskriving. På 2000tallet ble dette gjentatt i større format og 32 personer som ellers ikke kunne etablere seg i eget hjem, fikk dette. På samme vis har det vært samarbeidet omkring etablering av dagsenter, om arbeidstilbud etc. De nye tilbudene førte utvilsomt til at tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold kunne oppheves for flere og erstattes med frivillig samarbeid. Eller frivillig tvang kanskje, som enkelte sier. Samarbeid om langtidsinnlagte psykotiske pasienters livsvilkår i PSTOs vertskommune har derfor vært en mangeårig aktivitet, og mange brukere har etter utskriving til behovstilpassa bo- og oppfølgingstilbud, erfart å bli tatt av TUD. For andre har TUD-rammen blitt endel av den nye hverdagen. Innholdet i de siste årenes samarbeid om felles pasienter som sliter med alvorlige psykiske helseproblemer, har handlet om dialog i relasjonen mellom helsepersonell og brukere, om medvirkning i eget liv og medvirkning ved utforming av tjenestetilbud. Kanskje til forskjell fra tidligere, hvor sosioøkonomiske levekår og sosiale nettverk sto mer sentralt. Politisk satsing på rett og redusert bruk av tvang utgjør noe av bakteppet for denne dreiningen. Utbygging av tilbud som boliger, som har en slik kvalitet at de bidrar til økt livskvalitet, arbeidstilbud, opplæringstilbud og andre sosiale arenaer for livsutfoldelse, er fortsatt mangelvare, og kan ha betydning for utsikten til å redusere bruk av denne tvangsformen utenfor institusjon. Benytter faglig ansvarlige ved PSTO seg av TUD altfor ofte og unødvendig lenge? Tallene er forholdsvis stabile, til enhver tid er 38 – 45 personer i Tromsø kommune underlagt TUD. I perspektiv av at all helsetjeneste er tuftet på frivillighet, så er enhver bruk av TUD for mye. Varigheten av tvangen er også kritisk, og det er viktig å spørre seg om TUD oppheves så snart det er mulig? Et 4 overordnet formål med TUD-prosjektet er å redusere både omfang og varighet. Samtidig er det behov for å kvalitetssikre tvang der denne er helt nødvendig for disse pasientene. Det TUD-prosjektarbeidet som beskrives her, retter seg altså inn mot Tromsø kommunes innbyggere. Det omfatter dermed ikke hele det opptaksområdet som PSTO har. Kontekst for TUD-prosjektet 2015 - 2016 Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO) er i 2015 en av syv avdelinger i Psykisk helse- og rusklinikken (PHRK) i Universitetssykehuset Nord–Norge HF (UNN). PSTO har et opptaksområde som dekker kommunene Tromsø, Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Karlsøy som sammenlagt har per 31.12.2014 84.450 innbyggere. 71.590 av disse bor i Tromsø. PSTO har sin største lokalisering i Tromsø by og en mindre på Storsteinnes i Balsfjord kommune. PSTO har ca 200 årsverk. PSTO dekker både sentral- og lokalsykehusfunksjon innenfor psykisk helse for voksne. Tilbudet består av to voksenpsykiatriske poliklinikker for elektiv behandling, den største i Tromsø og en mindre poliklinikk på Storsteinnes. Den voksenpsykiatriske poliklinikken har i tillegg et lite team som jobber spesielt opp mot personer med personlighetsforstyrrelser. Videre har avdelingen et poliklinisk akuttteam for ø-hjelp og et ambulant rehabiliteringsteam for oppsøkende poliklinisk behandling av pasienter med psykose- og rusproblematikk. Den polikliniske virksomheten har dessuten to fagstillinger i ACT-teamet i Tromsø (kommunen bidrar med tre stillinger i teamet). I tillegg bidrar poliklinikken med overlege i teamet, finansiert av Helsedirektoratet. Sengeposttilbudene ved PSTO består av tre døgnenheter med i alt 31 senger, en akuttpost med 10 senger og en subakuttpost med 11 senger som deles med Avdeling Nord. Med unntak av en 9-sengs døgnenhet lokalisert til Storsteinnes, er alle de nevnte sengepostene godkjent for tvangsbehandling. PSTO Storsteinnes har hovedansvar for tjenester til Storfjord, Lyngen og Balsfjord som har et befolkningsgrunnlag på 10.690. PSTOs største samarbeidspart er Tromsø kommune, som også er vertskommune. De polikliniske virksomhetene i PSTO driver en rekke ulike gruppebehandlingstilbud. Med noen få unntak får de som er underlagt TUD og bosatt i Tromsø, oppfølging av ACT-teamet, Psykiatrisk boligtjeneste, Psykiske helsetjenester eller Miljøarbeidertjenesten. (Ambulant rehabiliteringsteam følger opp noen av disse, sengeposter ved PSTO andre.) Fagutviklingsenhet rus- og psykiatri er organisatorisk plassert som en stabsenhet ved Psykisk helse og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og er lokalisert til Tromsø. Fagutviklingsenhet rus- og psykiatri får sine fleste oppdrag fra klinikkledelsen og er en aktiv bidragsyter for utviklingen av det psykiske helsevesenet og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i UNN som universitetsklinikk. Enheten arbeider med kvalitetsutvikling av tjenestene gjennom pasientsikkerhetsarbeid, implementering av nasjonale veiledere og behandlingsretningslinjer og gjennom undervisning og veiledning. 5 Kliniske enheter kan bestille tjenester fra fagutviklingsenheten, som ønsker å ha en rolle som medutvikler, og utvikle tjenester og tiltak sammen, og i dialog. Brukerkunnskap og brukermedvirkning forsøkes integrert på alle nivåer. Rus- og Psykiatritjenesten i Tromsø kommune organiserer den utøvende delen av kommunens tjenestetilbud til personer med rus- og psykiske helseplager. RPT har ca 130 årsverk. Tildeling av tjenester skjer etter søknad til Tildelingskontoret. RPT er organisert i åtte avdelinger. Tjenesten består av Miljøarbeidertjenesten, Psykiske helsetjenester, Psykiatrisk boligtjeneste, Sosialtjenesten ved sosialmedisinsk senter, Avdeling for arbeid og aktivitet, Utekontakten, Minelli og ACT-teamet. Psykiatrisk boligtjeneste gir heldøgns oppfølging i tilknytning til beboere i 32 boenheter og dag og kveld oppfølging til beboere i ytterligere 16 boenheter. Miljøarbeidertjenesten gir oppfølging av voksne rusavhengige som bor i øremerkede boliger, samt et døgnkontinuerlig tilbud til 5 beboere med sammensatte helseproblemer. Psykiske helsetjenester følger opp personer som bor i egne boliger eller ordinære kommunale utleieboliger eller lignede. Oppfølgingen er avtalebasert og forutsetter at brukere kan nyttiggjøre seg tilbud som legges til faste og avgrensa tidspunkter. ACTteamet et aktivt oppsøkende behandlingsteam for personer med alvorlige psykiske lidelser og tilleggsproblemer som i liten grad nyttiggjør seg ordinære tilbud. Mange er og rusmiddelbrukere. ACT-teamet er et samarbeid mellom Tromsø kommune og UNN og med delfinansiering fra Helsedirektoratet. Teamet er administrativt forankret i kommunen. Med noen få unntak får de som er underlagt TUD og bosatt i Tromsø oppfølging av ACT-teamet, Psykiatrisk boligtjeneste, Psykiske helsetjenester eller Miljøarbeidertjenesten. Målgruppen til Sosialtjenesten ved SMS er personer fra 18 år og oppover som har rusproblematikk. Avdelingen kartlegger rusbruk og kan henvise til rusbehandling. Oppfølgingen er både avtalebasert og et lavterskeltilbud. Avdeling for arbeid og aktivitet er et tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Om lag 200 brukere benytter seg av tilbudet på årsbasis. Åpent alle ukedager med ulike aktivitets- og gruppetilbud. Utekontakten er et lavterskel/oppsøkende tiltak rett mot ungdom i alderen 13-23 år, med både gruppetilbud og individuell oppfølging. Minelli er et heldøgns botiltak med seks gjennomgangsleiligheter. Målgruppen er jenter i alderen 18-25 år med psykiske lidelser. Fontenehuset i Tromsø har et arbeids- og sosialt rehabiliteringstilbud til ca 100 medlemmer. Tromsø kommune delfinansierer stiftelsens drift. 6 TUD-samarbeidet 2010 - 2013 Som nevnt overfor har RPT, PSTO og Fagutviklingsenhet rus og psykiatri samarbeidet om et fagutviklingsprosjekt om TUD siden 2010. Ressursbegrensninger har ført til at framdriften i arbeidet har måttet bli ujevn – oppgavene har kommet på toppen av fulle dager. Økonomiske tilskudd som har vært gitt, har gått til dekning av utlegg ved gjennomføring av dialogsamlinger etc. Tiltak som konkret kan nevnes er: • Mars 2011 fagdag for helsepersonell. Informasjon og praksis ved TUD. Ca 100 deltakere. • Desember 2012 dialogsamling for personer med egenerfaring med TUD og lokal arbeidsgruppe. På det tidspunktet var det 35 personer som hadde TUD-vedtak, og alle disse var invitert. 9 deltok. • Mars 2013 fagdag på temaet: «Når tvangen flytter hjem i stua». Ca 10 brukere og 120 helsepersonell deltok. • Mars 2013, presseoppslag i Pingvinen (sykehusintern avis UNN), hvor pasienthistorie ble beskrevet og lokal arbeidsgruppe var intervjuet. Helsepersonalet erfaring med disse forsøkene på å komme i dialog og å lytte mest mulig fordomsfritt til pasientenes egne opplevelser, var for enkelte skjellsettende. Brukere ga uttrykk for at dette var en positiv opplevelse, andre så det som negativ. Én uttrykte stor overraskelse over at dette var første gang helsetjenesten inviterte pasientene samlet til å ytre seg om sitt perspektiv. • Mars 2013 søkte arbeidsgruppen til Helsedirektoratet om økonomisk tilskudd for videreføring av ulike tiltak, men det ble ikke innvilget. Mars 2014 søkte arbeidsgruppen på nytt til Helsedirektoratet om økonomisk tilskudd. Helsedirektoratet ga i 2014 gitt økonomisk støtte kr 350.000 fra tilskuddsordningen «Riktig og redusert bruk av tvang i psykisk helsevern» til gjennomføring av kvalitetsutviklingsarbeidet. Aktiviteten kom igang først nærmere årsskiftet, grunnet vansker med å få på plass ansvarlige for prosjektframdrift. Pengene er godkjent overført til 2015. Det innvilgete beløpet utgjorde halvparten av omsøkt beløp, og prosjektmålene er justert og tilpasset denne endringen i rammene. Søknaden til Helsedirektoratet i 2014 omtalte tre/fire mål: 1. Økt og systematisk bruk av kriseplaner for pasienter på TUD, herunder innhenting av brukeres og helsepersonalets erfaringer med krisemestringsplaner, samt å gjøre erfaringene kjent. 2. Gjennomføre Bruker-spør-bruker undersøkelse for personer som er eller har vært underlagt TUD. 3. Gjennomføre en dialogsamling for mennesker underlagt TUD. Funn og resultater fra Brukerspør-bruker undersøkelsen deles på felles fagdag for brukere som har vært, eller er underlagt TUD og for helsepersonell. 7 4. Måle opplevd tvang blant TUD-pasientene ved hjelp av ECS-skjema utarbeidet av Olav Nyttingnes (Experienced Coercion Scale). TUD-prosjektet 2015 – 2016 har sett det viktig å innarbeide noen av de tilbakemeldingene brukerne har kommet med i dialogsamlinger i de reviderte prosjektmålene for 2015 – 2016. De reviderte målene gjennomgås under punkt 3. 2 ORGANISERING AV PROSJEKTARBEIDET Prosjektet organiseres med styringsgruppe, arbeidsgruppe og kompetansegruppe. Prosjektkoordinering ivaretas av hovedsakelig to personer med lav stillingsbrøk. 20 personer har en tilknytning til prosjektet gjennom hele prosjektperioden, og har regelmessig i arbeidsmøter og oppdrag som utføres mellom møtene. 20 – 40 personer i Tromsø kommune og i PSTO har enkelt oppgaver i løpet av prosjektperioden (registreringsarbeid, implementering krisemestringsplaner etc.) Alle gruppene møtes i dialog- og fagsamlinger under prosjektgjennomføringen. Sammensetning av de ulike gruppene: Styringsgruppe: Leder Tore Ødegård, fagutvikler Rus- og psykiatritjenesten, Tromsø kommune Siren Hoven, avdelingsoverlege PSTO, UNN Bernt Stueland, kommuneoverlege i psykisk helse Tromsø kommune Njål Bjørhovde, Fagutviklingsenhet rus og psykiatri, Psykisk helse og rusklinikken, UNN Rita Jonas, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) I påvente av oppnevning fra Mental helse møter erfaringskonsulent Astrid Weber (PSTO - UNN) Møtefrekvens: 3 ganger vår + 2 ganger høst Arbeidsgruppe: Laila Haugslett, overlege ACT/VPP PSTO Marit Nordgård Næss, seksjonsoverlege PSTO Cathrine Ditlefsen, overlege PSTO Lasse Bakke, teamleder MAT i RPT i Tromsø kommune May Ingunn Ingebrigtsen, psykiatrisk sykepleier PHT i RPT i Tromsø kommune Anita Borgestad, sosionom med psykisk helsearbeid, PB i RPT i Tromsø kommune. (Erstatter Linn Veronica Paulssen, teamleder, samme organisasjonsenhet). Astrid Weber, erfaringskonsulent PSTO Møtefrekvens: 1 gang/måned vår, høst og vinter Kompetansegruppe: Kompetansegruppen har sitt oppstartmøte først 25. mars 2015 og er i skrivende stund ikke komplett. Det arbeides videre med etableringen av kompetansegruppa. Brukernes stemme i oppstartfasen har vært ivaretatt av erfaringskonsulent og tidligere TUDpasienter som har deltatt i TUD-prosjekter før. Hovedmål 4 om utarbeiding av informasjonsmateriell er et konkret uttrykk for dette. TUD-prosjekt 2015 – 2016 forsøker å få til en tydelig brukerstemme 8 ved å invitere inn syv brukere som har egen erfaring fra TUD til å danne en kompetansegruppe innen TUD. Leder Astrid Weber, erfaringskonsulent Thorkild Albrigtsen, prosjektmedarbeider i 10% stilling Anne-Grethe Berg NN, egenerfaring fra TUD (ALR) NN, egenerfaring fra TUD NN, egenerfaring fra TUD NN, egenerfaring fra TUD NN, egenerfaring fra TUD Ragnhild Viken, prosjektkoordinator Møtefrekvens: 3 ganger vår, 2 ganger høst Prosjektkoordinering og framdrift: Ragnhild Viken, seniorrådgiver PSTO (prosjektkoordinering og framdrift) Henriette Riley, stipendiat UiT/Fagutviklingsenheten rus og psykiatri (systematikk og registreringer) Borghild Helland, avdelingsrådgiver PSTO (økonomi) Sekretariat og deltakelse i alle gruppene. Arbeidsform og oppgavedeling: Rekruttering til kompetansegruppen pågår og som nevnt over er oppstartmøtet satt til 25. mars. Kompetansekrav er egenerfaring med TUD og interesse for temaet. Kompetansegruppen vil ha en referansegruppefunksjon. I tillegg har gruppen et særskilt ansvar ifht utarbeiding av informasjonsmateriell om TUD. Én av deltakerne i Kompetansegruppen tilbys ansettelse som prosjektmedarbeider i lav brøk, møter gjennomgående i de ulike gruppene sammen med erfaringskonsulent. Invitasjon til deltakelse i kompetansegruppe, vedlegg 1. 9 3 GENERELT OM TUD-PROSJEKTETS MÅL OG GJENNOMFØRING I PERIODEN 2015 – 2016 Målgruppe for TUD-prosjektet 2015 – 2016 er alle TUD-pasienter som i prosjektperioden er bosatt i Tromsø kommune, samt helsepersonell, andre som er involvert i oppfølging av pasienter underlagt TUD. 1 Prosjektmålene retter seg inn mot både helsetjenesten og brukerne. Helsetjenesten trenger å forandre seg for å gi bedre tilbud. Brukerne trenger nye muligheter for å kunne ta større del i egen styring av eget liv. Dialogen mellom helsearbeidere og brukere må utvikles. Helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune er derfor, i likhet med Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, adressat for prosjektmålene på samme vis som de brukerne som er underlagt TUD. Alt helsepersonell både i Tromsø kommune og PSTO, som er involvert i oppfølgingen av pasienter underlagt TUD, inngår i målgruppen. En måloppnåelse forutsetter at de som er involvert i oppfølgingen, også involveres i å nå målene. Eksempel kan være konkrete tiltak i en krisemestringsplan ved en frivillig innleggelse. Et fåtall brukere får sine tjenester fra de somatiske omsorgstjenestene, og følges dessuten opp av ambulant rehabiliteringsteam og/eller døgnenheter ved PSTO. Noen ytterst få brukere har ingen kommunale omsorgstjenester, men følges opp bare fra spesialisttjenesten. Erfaringsmessig dreier det seg om 38 – 45 personer i Tromsø kommune som til enhver tid er underlagt TUD. Mål for prosjektet er beskrevet under fire hovedmål: 1) Krisemestringsplaner for pasienter på TUD – økt og systematisk bruk, 2) Økt forståelse av TUD-pasientene, tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang, 3) Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset brukere og pårørende, 4) Innhente brukeres, helsepersonells og pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner og gjøre erfaringene kjent. Fire hovedmål og elleve delmål er beskrevet. Etter halvgått løp gjennomgås og justeres målene eventuelt. Målene gjennomgås her konkret. 1 Presisering: Prosjektets hovedmål 2 innsnevrer målgruppen til TUD-pasienter i én 3-måneders periode. Øvrige prosjektmål omfatter samtlige pasienter på TUD i løpet av prosjektperioden. 10 Hovedmål 1: Krisemestringsplaner for pasienter på TUD – økt og systematisk bruk Hvorfor krisemestringsplaner til TUD-pasienter? En godt gjennomarbeidet krisemestringsplan kan være en viktig og nødvendig del i et oppfølgingstilbud til personer underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold. Krisemestringsplaner kan fungere som et redskap for pasienten, pårørende og helsetjenesten til å forebygge en kriseutvikling som i verste fall kunne ende opp med en traumatiserende tvangsinnleggelse. Alle tre partene lærer seg å gjenkjenne og å identifisere signaler som varsler om alvorlig forverring av den psykiske helsetilstanden. I løpet av den prosessen hvor krisemestringsplanen utarbeides, blir pasienten, pårørende og helsepersonalet godt kjent med hverandre, og med hvilke signaler på forverring som bør møtes med hvilke tiltak. Pasienten legger da sine føringer for hvordan han eller hun mener det vil være godt å bli møtt gitt en forverringstilstand, hvem som bør kontaktes først osv. Pårørendes muligheter for å ha en aktiv rolle under en kriseoppbygging identifiseres og beskrives i planen. Hvilke deler av helsetjenesten som skal involveres og rekkefølgen i dette, nedfelles i planen med navn på nøkkelpersoner som skal kontaktes. Krisemestringsplanen gir altså pasienten en mulighet for å bevisstgjøre seg egne helsemessige utfordringer og å ta stilling til hvordan han eller hun ønsker å hjelpe seg sjøl og å bli hjulpet av personer i det sosiale nettverket og av helsetjenesten, og på hvilket tidspunkt hjelp fra andre trengs. Det vil bidra til at det blir enklere å få hjelp som brukeren sjøl kan være fornøyd med, både i situasjonen og i ettertid. Krisemestringsplanen kan bidra til at eventuelle innleggelser skjer frivillig og at helsetjenesten dermed kan redusere noe av det problematiske omfanget av tvangsbruk. Å få til innleggelser på frivillig basis er en uvurderlig fordel, både for pasienten, de pårørende og for helsetjenesten. En velutviklet krisemestringsplan vil klargjøre de ulike helsearbeidernes rolle på en slik måte at krisen kan løses opp uten unødvendig bruk av tvang. Også i kommunikasjonen mellom de ulike delene av helsetjenesten kan en skriftlig nedfelt krisemestringsplan, lagret slik at mottakende instans/helsearbeider øyeblikkelig ser hva som er planlagt, ha stor betydning. En av forutsetningene for å lykkes med krisemestringsplan kan være at det tre partene (pasienten, pårørende og helsetjenesten) utvikler et reelt samarbeid når selve arbeidet med utforming av krisemestringsplan foregår, og når planen senere revideres. Mal for krisemestringsplan har en rubrikk for avkrysning som markerer der pasienten ikke har samarbeidet om krisemestringsplanen. Planens veileder anmerker at krisemestringsplan er for de som ønsker det. Kontaktpersonene og de faglig ansvarlige vil ha spesielt store utfordringer i de situasjonene der TUD-pasienten selv ikke ønsker å ha krisemestringsplan, mens både pårørende og helsetjenesten mener pasienten trenger det. Vi ser ingen opplagte løsninger i denne situasjonen, annet enn at helsetjenesten må ta inn over seg at å få til et samarbeid omkring krisemestringsplan, er en viktig del av behandlingen og representerer en mulighet for pasienten til å ta større styring om eget liv, og derfor må holdes opp over lang tid. Tidligere TUD-prosjektmedarbeidere var i 2012 -13 godt igang med å utvikle en hensiktsmessig mal for krisemestringsplan med tanke på TUD. Dette arbeidet ble så slått sammen med en tilsvarende 11 aktivitet i forbindelse med pasientsikkerhetskampanjen. I Trygge Hender hadde som mål at flere pasientgrupper burde få krisemestringsplan. Det ble så utarbeidet en felles mal. I mars 2015 har Journalgruppa i DIPS, etter henvendelse fra Fagutviklingsenhet rus og psykiatri, bestemt at mal for krisemestringsplan skal utarbeides som et dokument i elektronisk pasientjournal DIPS og har oversendt oppdraget til IKT. Malen er allerede lagt inn i kommunens journalsystem PROFIL. Implementeringsarbeidet kan dermed starte opp for fullt. Mal for krisemestringsplan m/veiledning vises i vedlegg 2. Delmål 1.1 Implementere krisemestringsplaner for TUD-pasienter i målgruppen Pasienter som ikke ønsker krisemestringsplan, kan velge det bort. Hjelpeapparatet bør likevel koordinere hjelpen med utgangspunkt i samme mal, men det skal fremgå tydelig hvorvidt planen er utarbeidet i samarbeid med pasienten eller ikke. Det er en risiko for at krisemestringsplan ikke gjennomføres dersom pasienten ikke vil ha det. Prosjektet vil ta dette inn i seg under implementeringsprosessen, og se til hvordan det kan gjøres slik at tilsvarende resultat kan oppnås. Det er sentralt at helsetjenesten koordinerer sin hjelp med utgangspunkt i malen, også når pasienten ikke samarbeider. Internt i PSTO følger arbeidsgruppens overleger opp iverksettingen av implementeringsarbeidet overfor de vedtaksansvarlige spesialistene. Internt i RPT følger arbeidsgruppens kontaktpersoner dette opp innen sine respektive avdelinger. Prosjektledelsen følger opp overfor respektive enheter i spesialisttjenesten der pasienten ikke har kontakt med kommunen. Delmål 1.2 Implementere og utvikle rutiner for igangsetting av krisemestringsplan i virksomhetene. Sikre at alle nye TUD-pasienter får krisemestringsplan når vedtaket fattes Delmål 1.2 og 1.3 er rettet inn mot de respektive virksomhetene i Tromsø kommune og PSTO, og ligger delvis utenfor prosjektets mandat. Prosjektet ønsker at TUD-prosjektet, i samarbeid med involverte instanser i Tromsø kommune og PSTO i UNN, sørger for at nødvendige arbeider med sikte på å nå de to delmålene gjennomføres. TUD-prosjektet vil kontakte de ulike virksomhetene i Tromsø kommune og i PSTO med sikte på et samarbeid om å nå delmålene. Det må utvikles rutiner i virksomhetene der det sikres at krisemestringsplan igangsettes. Det er også viktig at nye TUD-pasienter får krisemestringsplaner idet vedtak om TUD fattes. Dette vil stille krav til at prosessen omkring etablering av TUD må inneholde et samarbeid mellom involverte parter: pasienten, faglig ansvarlig, pårørende, kontaktperson i kommunen (ansvarsgruppa). Begrunnelse for TUD og nødvendighet av krisemestringsplan må deles mellom de involverte, og krisemestringsplanen må utformes og beskrives i fellesskap. Den inneholder oppgaver og ansvar for alle involverte, og må funderes på en felles forståelse av hva de ulike partene bør gjøre til enhver tid når krisen melder seg. 12 TUD-prosjektet må fortløpende avklare sin rolle under utviklingen av rutiner vis a vis virksomhetenes, og hvorvidt og hvordan prosjektet også skal ha en rolle under implementeringsarbeidet i virksomhetene. Delmål 1.3 Utvikle rutiner i virksomhetene som sikrer at krisemestringsplaner evalueres regelmessig og oppdateres ved behov Prosjektgruppene vil se nærmere på hvordan det innad i virksomhetene kan utvikles arbeidsmåter som sikrer at krisemestringsplanene oppdateres kontinuerlig ved behov, og hvordan krisemestringsplaner kan innarbeides som gjennomgangstema i brukernes ansvarsgrupper. TUD-prosjektet må også her søke samarbeid med de ulike virksomhetene i Tromsø kommune og i PSTO om hvordan arbeidet med regelmessig evaluering og oppdatering av krisemestringsplaner best kan gjennomføres. Hovedmål 2 Få økt forståelse av TUD-pasientene, tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang Målinger med Experienced Coercion Scale Hvordan opplever pasientene å være underlagt et tvunget psykisk helsevern når de bor hjemme hos seg selv? TUD-prosjektet er opptatt av at det er viktig å begynne å spørre pasienten om pasientens eget syn på saken, og at det lages rom som gir pasienten anledning til å komme til ordet. Det er også nødvendig motvekt til det tradisjonelt tjenestedefinerte uttrykket. Psykolog Olav Nyttingnes har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet et måleinstrument ECS (Experienced Coercion Scale) som kan si i hvilken grad pasienter føler seg tvunget i helsetjenesten. Målingen tar utgangspunkt i pasientens opplevelse de siste syv dager. Registreringen omfatter femten spørsmål som besvares i fem styrkegrader. Undersøkelsen gir en mulighet for å måle denne gruppens grad av opplevd tvang i helsetjenesten og planlegges gjennomført både i begynnelsen og i slutten av prosjektperioden. Registreringen gjøres ved sjølutfylling, ved hjelp av kontaktperson eller ved hjelp av erfaringskonsulenter i PSTO og Tromsø kommune. Resultatene av målingen av opplevd tvang i helsetjenesten kan leses isolert for gruppen og/eller settes i sammenheng med andre egenskaper ved TUD-gruppen, ved tjenestetilbudene og i nettverket. Dette kartlegges under delmål 2.1 og 2.2. Resultatene fra pasientenes opplevelse av tvang gjøres kjent, og vil også inngå som tema under dialogsamling og fagmøter, punkt 4.1 – 4.3. ECS-spørsmål, veiledning og invitasjon til deltakelse framkommer i vedlegg 3 og 4. 13 Delmål 2.1 Måle opplevelse av tvang med ECS hos prosjektets målgruppe ved oppstart av prosjektet. Registrering av opplevd tvang omfatter TUD-pasienter i to avgrensete tidsperioder i løpet av prosjektperioden: - 13.januar til 13. april 2015 - 10. august til 10. oktober 2016 Målgruppe er TUD-pasienter som i perioden er bosatt i Tromsø kommune 13.1.2015 – 13.4.2015. Delmål 2.2 Måle opplevelse av tvang med ECS hos prosjektets målgruppe i sluttfasen av prosjektet. Målgruppe for ECS i sluttfasen er de samme personene fra Tromsø kommune som var TUD-pasienter i perioden fra 13.01.2015 – 13.04.2015, og som besvarte undersøkelsen om opplevd tvang (ECS). Undersøkelsen i sluttfasen gjennomføres i september-oktober 2016. Registreringer av formell tvang, helsetjenester og dagligliv Det er et behov å få mer systematisk kjennskap til pasienter som er på TUD, hvilken formell tvang pasientene er underlagt, hvordan de lever, hvilke ressurser bruker psykisk helsevern og kommunen i oppfølgingstilbudene, hvordan er pasientens forhold til det sosiale nettverket, samt arbeid/aktivitet utenfor hjemmet. Registreringen vil ta for seg flere variabler som omfatter formell tvang i form av tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, tvangsmedisinering, tvangsinnleggelser, brukerstyrte innleggelser, frivillige planlagte innleggelser, akutte innleggelser, samt bruk av krisemestringsplan. Registreringen tar videre sikte på å gi et bilde av oppfølgingstilbudene hjemme. Tjenestene fra kommunen og fra psykisk helsevern framstilles atskilt, ansvarsgruppenes aktivitet registreres, kontakten med fastlege. Videre omhandler registreringen boligsituasjon, dagliglivet med sosialt nettverk, fritid og arbeid. Hvordan pasientgruppen opplever den tvangen de er underlagt i helsetjenesten, bidrar til å gi et mer sammensatt bilde av TUD-pasientene. Prosjektet gjennomfører derfor en kartlegging av opplevd tvang i tillegg til de objektive kriteriene som framkommer overfor. Tilsammen vil resultatene kunne si oss bedre forståelse av TUD-gruppen. Registreringsskjemaene lagres som kvalitetssikringsprosjekt med avslutning i 2017 når resultater er beskrevet. Prosjektledelsen vil da evaluere om det skal søkes opprettet et kvalitetsregister. 14 Delmål 2.3 Gjennomføre registrering av formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivet ved oppstart av prosjektet. Registreringsarbeidet planlegges gjennomført to ganger, i begynnelsen av og på slutten av prosjektperioden. Målgruppe er TUD-pasienter bosatt i Tromsø kommune, og som er underlagt TUD i perioden 13.1.2015 – 13.4.2015. Registreringsskjema fylles ut vår/høst 2015 av den enkelte pasients vedtaksansvarlige med hjelp fra kontoransatt ved PSTO og prosjektleder. Ved behov innhentes informasjon fra ansatte i Tromsø kommune eller andre aktuelle i pasientens ansvarsgruppe. Registreringsskjema fylles ut med grunnlag i opplysninger i elektronisk pasientjournal, i septemberoktober 2016 av den enkelte pasients vedtaksansvarlig med hjelp fra kontoransatt ved PSTO og prosjektleder. Ved behov innhentes informasjon fra ansatte i Tromsø kommune eller andre aktuelle i pasientens ansvarsgruppe. Delmål 2.4 Gjennomføre registrering av formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivet i sluttfasen av prosjektet. Målgruppe er de samme pasientene som inngår i registreringen under delmål 2.3. Registreringsskjema framkommer i vedlegg 5 og 6. Resultatene fra kartleggingen, som kan si noe om pasientene som gruppe, gjøres kjent. Delmål 2.5 Undersøke om det er en sammenheng mellom opplevd tvang i helsetjenesten og formell tvang, helsetjenester som gis og dagliglivsvariabler, målt ved prosjektoppstart og i avslutningsfasen. Det er et mål å se på mulig sammenheng mellom den subjektive opplevelsen av tvang og den formelle tvangen pasientene er underlagt. Dette innebærer at dataene kobles sammen på individnivå. Resultater i form av mulige sammenhenger mellom dagliglivet, helsetjenester som gis og brukernes opplevelse av tvang, kan ha nytteverdi ved den videre utformingen av tjenestetilbudene. Dette delmålet forutsetter økt finansiering. TUD-prosjektet 2015 – 2016 søker også å trekke til seg studenter fra de ulike helsefagene med henblikk på at det kan skrives masteroppgaver eller lignende basert på materialet. 15 Delmål 2.6 Gjennomføre Bruker-spør-bruker-undersøkelse Det er mål å gjennomføre en Bruker-spør-Bruker-undersøkelse blant målgruppen i prosjektet. En slik kvalitativ undersøkelse vil være et viktig supplement til de kvantitative undersøkelsene og registreringene som skal gjennomføres under delmål 2.1 – 2.4. Gjennomføring av en Bruker-spørBruker-undersøkelse ses i nær sammenheng med delmål 4.1 hvor målet er å gjennomføre en dialogsamling for personer underlagt TUD. PHRK (UNN) har i samarbeid med RPT (Tromsø kommune) våren 2015 sluttført en BSB-opplæring i Tromsø, der også personer fra samme målgruppe som TUDprosjektet har, i noen grad har deltatt. Hovedmål 3 Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset brukere og pårørende TUD-pasienter uttrykte på dialogsamling desember 2012 et stort behov for informasjon om TUD. TUD-prosjektet 2015 – 2016 i Tromsø ser det viktig å imøtekomme dette. Hvordan dette best kan gjøres, må konkretiseres nærmere. Det er ønskelig at prosjektets kompetansegruppe har en særlig framtredende rolle i dette arbeidet. Prosjektets ressurssituasjon tilsier imidlertid at betydelige kostnader ved å realisere ulike tiltak som konkretiseres, forutsetter eksterne tilskudd. Gruppereferat fra dialogsamlingen 2012 hvor 5 brukere deltok sier følgende om behovet for informasjon2: ”Mange innspill i samtalen dreide seg om mangel på informasjon om ulike sider ved TUD. Brukere fortalte at de hadde fått vite for lite om hva som skulle skje med dem, og at hvis de hadde fått vite mer, kunne de ha samarbeidet bedre med helsepersonellet. Det ble også etterlyst mer konkret informasjon om hvordan hjelpesystemet er bygd opp og fungerer, og hvem som har ansvaret for hvilke oppgaver. Uklarhet om slike ting skaper ekstra usikkerhet for brukerne. I tillegg til at brukerne ønsket å vite mer om hjelpesystemet og tiltakene som ble iverksatt, ble det også i særlig grad etterlyst mer konkret informasjon om hvilken tidsplan som gjaldt for ulike tiltak. Tydeligere angivelse av når ulike ting var forventet å skulle skje, ville for eksempel gjøre det lettere for brukeren å danne seg et realistisk bilde av når han eller hun selv kunne ha håp om å ta over mer av styringen i eget liv”. Referent Astrid Weber fra en annen gruppe brukere sier om behovet for informasjon3: 2 Internt referat fra dialogsamling desember 2012, side 9, v/ Åge Wifstad. I utkast til rapport om Kvalitetsutviklingsprosjektet juni 2013 3 Hentet fra samme dialogsamling, side 12. 16 ”Deltakerne etterspurte mer informasjon, hvor en uttrykte det slik: For å få god hjelp trenger vi informasjon om valgmuligheter og behandling, og opplæring i hvordan man kan håndtere sykdommen og holde seg frisk. En annen uttrykker: Å bli tvangsinnlagt er som å bli kastet inni noe uten forberedelse eller bagasje. Når man reiser til Syden like man jo å pakke først. En annen sa det slik: Gi meg sjansen til å ta imot hjelp jeg kan takke ja til. Da trenger jeg informasjon om hvorfor dere vurderer som dere gjør og at dere har tid til å snakke med meg”. En henvendelse til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse viser at det i liten grad foreligger skriftlig informasjon til pasienter eller deres pårørende om denne tvangsformen. Eventuelle lokale varianter som likevel kan være utarbeidet, har prosjektet ikke kjennskap til. Brosjyreformatet er aktuelt og gjennomførbart innenfor prosjektets nåværende rammer. Det kan være aktuelt for en innføring om TUD hvor både bruker og pårørende kan være adressater, og det er lett å distribuere. Prosjektets kompetansegruppe vil ha i oppgave å utforme tekst til informasjonsmateriale, kartlegging hva det er behov for av informasjon, samt utprøving av informasjon. Hvordan behovet for mer utfyllende informasjon kan håndteres, må avklares nærmere, konkretiseres, kostnadsberegnes og finansieres. Det søkes derfor om finansiering fra Extrastiftelsen til et forprosjekt. Målet er å planlegge et hovedprosjekt hvor relevant informasjon om TUD skaffes tilveie og gjøre tilgjengelig på ulike digitale plattformer og i ulike formater. Dette skilles ut som et eget delprosjekt som vil strekke seg utover 2016. Målgruppen for dette informasjonsprosjektet er TUD-pasienter og deres pårørende. Kompetansegruppen i hovedprosjektet blir en viktig premissleverandør og ressurs for dette delprosjektet. Det foreligger så langt vi har kjennskap til ikke noen samlet informasjon om TUD som er gjort lett tilgjengelig og forståelig for pasienter og pårørende. Det antas derfor at dette vil ha allmenn interesse på landsbasis. TUD-prosjektet 2015 – 2016 har henvendt seg til Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet (Tvangsforsk) med ønske om å få til et samarbeid om pasienters og pårørendes informasjonsbehov. Tvangsforsk har stilt seg positiv til et slikt samarbeid. Det er også aktuelt å etablere kontakt med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid og Rådet for psykisk helse i dette delprosjektet. Hovedmål 4: Innhente brukeres, helsepersonells og pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner og gjøre erfaringene kjent. TUD-prosjektet søker å bygge tiltakene på arbeidsmåter som fremmer dialog. Dialogsamling og kompetansegruppe er begreper for tanke- og handlingsmåter som sårt trengs i alt pasientarbeidet innen psykisk helse, og spesielt der tvangsbruk har forrykket den allerede asymmetriske relasjonen 17 på det mest dramatiske. Dialogsamlinger og fagdag, hvor også de pårørende som gruppe er inkludert, er derfor blant de målene som TUD-prosjektet tilstreber å nå i løpet av prosjektperioden. Innhenting av erfaringer som brukere, helsepersonell og pårørende gjør seg med krisemestringsplaner, vil være temaer i ansvarsgruppemøter, fagmøter og samarbeidsmøter undervegs. Arbeidet med de virksomhetsrettede delmålene (delmål 1.2, 1.3 og 1.4) vil på en helt konkret måte bidra til at erfaringene vurderes og at systematisk bruk av krisemestringsplaner sikres. Dialogsamling våren 2016 og fagdag høsten 2016 vil også ha en funksjon i forhold til innhenting og vurdering av de ulike aktørenes erfaringer med krisemestringsplaner, og også å gjøre erfaringene kjent. Hva som utover dette kan være hensiktsmessig arbeidsform i forhold til et mål om erfaringsinnhenting, vurdering og spredning, har prosjektgruppene hittil ikke drøftet og konkretisert. Det blir tema for arbeidsgruppen, kompetansegruppen og styringsgruppen på seinere tidspunkt. Implementering av krisemestringsplaner, forståelse av TUD-gruppen og progresjonen i arbeidet med utvikling av informasjonsmateriell på papir og internett, vil stå sentralt i dialogsamlingene. Foreløpige funn, resultater og erfaringer fra prosjektarbeidet deles med deltakerne. Delmål 4.1 Gjennomføre en dialogsamling våren 2016 for personer underlagt TUD hvor erfaringer med TUD, informasjon og bruk av krisemestringsplaner er tema. Dialogsamlingen vil inkludere brukere og helsepersonell, og gir en undervegs mulighet for helsetjenesten og brukerne til å møte de ulike prosjektgruppene i TUD-prosjektet 2015 – 2016 med innspill til det pågående arbeidet. Tiltaket forutsetter økt finansiering. Delmål 4.2 Gjennomføre en dialogsamling for pårørende Dialogsamling for pårørende til pasienter på TUD vil være den første der pårørende som gruppe er invitert. Tiltaket kan danne opptakten til økt forståelse for pårørendes situasjon og pårørende kan møte andre med tilsvarende erfaringer. Tiltaket forutsetter økt finansiering. Delmål 4.3 Arrangere en fagdag høsten 2016 for helsepersonell, personer med egenerfaring fra TUD og deres pårørende. Sentrale resultater fra TUD-prosjektets to år vil bli delt og diskutert. Tiltaket forutsetter økt finansiering. 18 4 FRAMDRIFTSPLAN TUD-PROSJEKTET 2015 – 2016 Framdriftsplan 2015: Flere mål forutsetter økt finansiering, jamfør kapittel 3. Farget kolonne symboliserer arbeid med det aktuelle delmålet. Tidspunkt Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aktiviteter ikke Prosjektmål: 1.Krisemestringsplaner Delmål 1.1 Delmål 1.2 Delmål 1.3 2. Økt forståelse av TUD-... Delmål 2.1 Delmål 2.2 (2016) Delmål 2.3 Delmål 2.4 (2016) Delmål 2.5 (2016) Delmål 2.6 3. Informasjonsmateriell 4. Innhente brukeres,hels.. Delmål 4.1 Delmål 4.2 Delmål 4.3 Ferdigstille prosjektorganisasjonen Personvern søknad Søknad finansiering Prosjektbeskrivelse Evaluering Prosjektrapport (2016) møte Aug aktivitet Sep Okt Nov Des Framdriftsplan 2016: Flere mål forutsetter økt finansiering, jamfør kapittel 3. Farget kolonne symboliserer arbeid med den aktuelle delmålet. Aktiviteter Jan Feb Mars April Mai Juni Juli ikke Prosjektmål: 1.Krisemestringsplaner Delmål 1.1 Delmål 1.2 Delmål 1.3 2. Økt forståelse av TUD-... Delmål 2.1 (2015) Delmål 2.2 Delmål 2.3 (2015) Delmål 2.4 Delmål 2.5 3. Informasjonsmateriell 4. Innhente brukeres,hels.. Delmål 4.1 Delmål 4.2 Delmål 4.3 Ferdigstille prosjektorganisasjonen Personvern søknad Søknad finansiering Prosjektbeskrivelse Evaluering Prosjektrapport vår 2017 Revisjon/justering av mål Prosjektrapport planlegges ferdig våren 2017. 20 møte Aug aktivitet Sep Okt Nov Des 5 KOSTNADER, BUDSJETT og FINANSIERING 5.1 Kostnader ved gjennomføring av prosjektet KOSTNADER 2015 Lønnsutgifter: 65% prosjektkoordinator ett år 35% prosjektkoordinator ett år 10% prosjektmedarbeider 7 mndr Erfaringskonsulent/kontaktpeson ECS-us. 80t * Registreringarbeider faglig ansvarlige 80t * Møtegodtgjørelser 250/time ekskl. sosiale utg: Styringsgruppe * Arbeidsgruppe * Kompetansegruppe Ad hoc arbeidsgrupper * Løpende drift gruppene (servering) Materiell Kontor og møterom * Kjøp av BSB-undersøkelse KOSTNADER 2016 Lønnsutgifter: 65% prosjektkoordinator ett år 35% prosjektkoordinator ett år 10% prosjektmedarbeider 12 mndr Erfaringskonsulent/kontaktperson ECS-us. 80t* Registreringarbeider faglig ansvarlige 80t* Møtegodtgjørelser 250/time eksl. sosiale utg.: Styringsgruppe * Arbeidsgruppe * Kompetansegruppe Ad hoc arbeidsgrupper * Løpende drift gruppene (servering) Materiell Kontor og møterom * To dialogsamlinger + en fagdag Egenandel er merket med * 2015 470000 288000 29100 20000 20000 15000 47250 17500 22500 5000 20000 50000 95000 1.099.350 2016 470000 290000 50000 20000 20000 15000 47250 17500 22500 5000 20000 50000 60000 1.087.250 5.2 Budsjett og finansiering Prosjektets finansiering er hittil ikke sikret. RPT i Tromsø kommune, PSTO og Fagutviklingsenhet rus og psykiatri ved Universitetssykehuset NordNorge HF har igangsatt TUD-prosjektet med målsettinger som omtalt overfor. Forarbeidene til prosjektoppstart tok til i november 2014 og kom godt igang fra januar 2015. Prosjektet hadde da rekruttert 45% stilling som sto for framdrift og koordinering. TUD-prosjektet søkte i 2014 til Helsedirektoratet om tilskudd til å starte opp dette prosjektarbeidet, som så ble forskjøvet til 2015. Det var innvilget 350.000, som utgjorde halvparten av omsøkt beløp kr. 750.000. Et mer realistisk budsjett for 2015 kan beregnes nå når prosjektet er startet opp. Dette viser: 3 prosjektstillinger (totalt 110%) kr. 787.100,Møtegodtgjørelser prosjektgruppene kr. 102.250,Diverse registreringsarbeider fra virksomhetsansatte kr. 40.000,Kjøp av BSB undersøkelse kr. 95.000,Diverse driftsutgifter kr. 75.000,Sum 2015 kr. 1.099.350,- 2015-budsjettet søkes finansiert slik: Tilskudd Helsedirektoratet Egenandel kr. 924.600,kr. 174.750,- Prosjektet vil søke Helsedirektoratet om tilskudd kr. 924.600,- i 2015. Kostnadene i 2016 ligger på samme nivå som 2015, gitt framdrift som forutsatt. Foreløpig beregnet kostnad i 2016 beløper seg til kr. 1.087.250, som vil bli søkt dekket gjennom egenandel og tilskudd fra Helsedirektoratet. Prosjektet vil for 2016 dessuten søke Extrastiftelsen via Rådet for psykisk helse om forprosjektmidler til å utrede hovedmål 3. I 2016 søkes 400.000,- finansiert av Extrastiftelsen til et forprosjekt for å planlegge og forberede hvordan relevant informasjon om TUD kan gjøres tilgjengelig for pasienter og pårørende gjennom ulike digitale plattformer. 23 6 EVALUERING, RAPPORTERING OG SPREDNING I løpet av høsten 2015 vil prosjektet ta stilling til om det bør gjøres en mer omfattende evaluering av prosjektarbeidet. Det vil blant annet avhenge av videre og eventuelt utvidet finansiering. Prosjektets egenevaluering vil ta for seg nytteverdien av de ulike redskapene som har vært tatt i bruk i prosjektperioden: synes en systematisk bruk av krisemestringsplaner å ha hatt betydning for antall tvangsinnleggelser? Endres TUD-pasientenes opplevelse av tvang seg på måter som kan stå i sammenheng med en eller flere forhold ved prosjektet? Endres samarbeidet mellom aktørene i helsetjenesten til det bedre? Er fastlegen tidligere inne i TUD- pasientenes sak enn tidligere? Endres samarbeidsmønstrene? Opphører bruk av TUD etter kortere tid enn tilfellet var før prosjektet? Virksomhetene vil ta stilling til om hvorvidt jevnlige ECS målinger skal innføres i den kliniske hverdagen, basert på erfaringene prosjektet gjør seg. Mer omfattende bruk av måleinstrumentet, f.eks at det for målgruppen skal benyttes ved alle innleggelser (både frivillige og tvungne), vil bli vurdert. Det kan også tenkes brukt regelmessig utenfor institusjon, f.eks. en gang årlig. Opplever TUD-pasienter og deres pårørende at de får bedre informasjon om TUD etter at det er utarbeidet brosjyremateriell og eventuell annen informasjon på nett? Har vi fått økt forståelse av TUD-pasientene i øpet av prosejktperioden. På hvilken måte kan det beskrives? Prosjektrapportering vil foreligge i løpet av våren 2017 og prosjektets sluttrapport vil være en form for egenevaluering. I likhet med i tidligere TUD-arbeider ser prosjektledelsen for seg å gjøre prosjektet og erfaringene i det kjent gjennom ulike kanaler (Pingvinen, nettside Tvangsforsk, NAPHA, etc). Vi ser for oss at prosjektarbeidet vil gi en rik mulighet til å skrive faglige artikler. Det vil være en stående oppfordring om dette til ulike faggrupper. Registreringsskjemaene lagres som kvalitetssikringsprosjekt med avslutning i 2017 når resultater er beskrevet. Prosjektledelsen vil da evaluere om det skal søkes opprettet et kvalitetsregister. 24 7 REFERANSER Bjørgen, Dagfinn, Aina Storvold, Reidun Norvoll, Tonje Lossius Husum: Alternativer til bruk av tvang I. Sett fra et bruker- og fagperspektiv. Ressurshefte. Utgitt ved Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse innen psykisk helse. 2014:2 Bjørgen, Dagfinn, Aina Storvold, Reidun Norvoll, Tonje Lossius Husum: Alternativer til bruk av tvang II. Sett fra et forsknings- og fagperspektiv. Ressurshefte. Utgitt ved Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse innen psykisk helse. 2014:3 Plakat 10 punkter for å unngå tvang: Erfaringskompetanse.no Norvoll, Reidun og Tonje Lossius Husum: Tvang i psykisk helsvern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger. Erfaringskompetanse.no 2012:3 (Bygger på ”Som natt og dag? …..” Oslo 2011) Tvang i hjemmet: hovedsak i Pingvinen (intern UNN-publikasjon) 2013. Riley, Henriette (2014): “When coercion moves into your home” – a qualitative study of patient experiences with outpatient commitment in Norway. Health and Social Care in the Community 22(5), side 506 – 514 Allmennpsykiatrisk klinikk og Rus og spesialpsykiatrisk klinikk (2014): Plan for økt frivillighet 2014 – 2016. Psykisk helse og rusklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Utkast til rapport, delrapport juni 2013. Kvalitetsutviklingsprosjektet PSTO Universitetssykehuset Nord-Norge HF i samarbeid med RPT Tromsø kommune. TUD-prosjekter 2010 – 2013 er omtalt under Allmennpsykiatrisk klinikk sin nettside under overskriftene - - ”Gi meg sjansen til å ta imot hjelp” ”Samhandlingsprosjekt - tvang uten døgn (TUD) ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn” Det er også skrevet en artikkel i helsemagasinet Pingvinen, UNN (nr 3 – mars 2013) 25 8 VEDLEGG 1. Invitasjon til deltakelse i kompetansegruppe 2. Mal for krisemestringsplan m/veiledning 3. Opplevd tvang – Experienced Coercion Scale m/veiledning om ECS 4. Invitasjon til deltakelse i undersøkelse om opplevd tvang 5. Registreringsskjema formell tvang A-del 6. Registreringsskjema formell tvang B-del 26 Vedlegg 1 Invitasjon til deltakelse i kompetansegruppe 27 Vedlegg 2 Mal krisemestringsplan m/veileder 28 29 Vedlegg 3 Experienced Coercion Scale m/veileder 30 31 32 Vedlegg 4 Invitasjon til undersøkelse om opplevd tvang 33 Vedlegg 5 Registreringsskjema A-del Registreringsskjema for TUD-pasienter A - Del 1. Løpenummer: ______ 2. Dato utfylt: DD.MM.YYYY Formell informasjon 3. Kjønn: 1:K 2:M 4. Fødselsår: YYYY 5. Index TUD vedtak: DD.MM.YYYY 6. Hoveddiagnose i dag: (Kun tre verdier, F+ tosifret diagnosekategori) ______ 7. Er problematisk rusatferd en del av pasientens problemer: 1. Ja, i vesentlig grad 2. Ja, men ikke i vesentlig grad 3. Nei 4. Usikkert Innleggelser i psykisk helsevern 8. Brukerstyrt innleggelse 13.01.15: A: Har pasienten avtale om brukerstyrt innleggelse? 1: JA 2: NEI B: Når tredde avtalen om brukerstyrte innleggelser i kraft? DD.MM.YYYY C: Har pasienten benyttet brukerstyrt innleggelse før 13.01.15? 1: JA 2: NEI Krisemestringsplan 9. Krisemestringsplan 13.01.15: A: Har pasienten krisemestringsplan? 1: JA 2: NEI B: Om ja på spørsmål 9 A, når ble planen laget? DD.MM.YYYY 34 C: Beskriv kort hvordan krisemestringsplanen er utformet og hvor den er nedfelt: ………………………………………………………………………………………………………………………… D: Hvordan brukes krisemestringsplanen (flere svar er mulig)? 1. Pasienten var med og laget planen: 1: JA 2: NEI 2. Pasienten ønsket ikke krisemestringsplan: 1: JA 2: NEI 3. Pasienten bruker selv krisemestringsplanen aktivt: 1: JA 2: NEI 4. Helsepersonell bruker krisemestringsplanen uten pasienten: 1: JA 2: NEI 5. Det foreligger plan, men det er ikke registrert at den har vært i bruk: 1: JA 2: NEI 6. Annet (spesifiser):______________________________________________ Oppfølging 10. Bosted: 1. Privat leid bolig 2. Bor hos foreldre/foresatte 3. Egen eid bopel 4. Kommunal leid bolig 5. Kommunal bolig med fellesareal og delvis bemanning/tilsyn 6. Kommunal bolig med døgnbemanning 7. Uten fast bopel 8. Annet (spesifiser):_________________________________________________________ 11. Løpende oppfølging med pasienten fra spesialisttjenesten: A: Har vedtaksansvarlig løpende oppfølging med pasienten? 1. JA 2: NEI B: Hvis ja på spørsmål 11 A, hvor ofte har vedtaksansvarlig oppfølging? 1. Daglig 2. Ukentlig 3. Hver 14. dag 4. Sjeldnere enn hver 14. dag 35 5. Spesifiser gjerne: …………………………………………………………………………………… C: Har pasienten oppfølging fra andre polikliniske behandlere (Ambulant rehabiliteringsteam, Akutt-team, PSTOs sengeposter)? 1. JA 2. NEI D: Hvis ja på spørsmål 11 C, hvor ofte har andre polikliniske behandlere oppfølging? 1. Daglig 2. Ukentlig 3. Hver 14. dag 4. Sjeldnere enn hver 14. dag 5. Spesifiser gjerne: ………………………………………………………………………………………………. 12. Løpende oppfølging fra kommunens helse- og omsorgstjenester: A: Har fastlegen løpende oppfølging med pasienten? 1. JA 2. NEI B: Hvis ja på spørsmål 12 A, hvor ofte har fastlege oppfølging? 1. Oftere enn hver 14. dag 2. Hver 14. dag 3. Sjeldnere enn hver 14. dag C: Hvis pasienten bor i heldøgnsbemannet bolig, hvor ofte gis oppfølging fra boligen? 1. Daglig 2. Sjeldnere 3. Ikke aktuelt E: Har pasienten oppfølging fra oppsøkende kommunale helse- og omsorgstjenester (psykisk helsetjeneste, praktisk bistand, støttesamtaler, medisinutlevering, sosial trening): 1. JA 2. NEI F: Hvis ja på spørsmål 12E, hvor ofte er oppfølgingen fra kommunale helse og omsorgstjenester? 1. Daglig 2. Ukentlig 3. Hver 14. dag 4. Sjeldnere enn hver 14. dag 5. Spesifiser gjerne: ……………………………………………………………………………………….. 13. Løpende oppfølging fra ACT (nivåovergripende tverrfaglig team): A: Har ACT løpende oppfølging med pasienten? 1. JA 2: NEI B: Hvis ja på spørsmål 13 A, hvor ofte har ACT oppfølging? 1. Daglig 2. Ukentlig 3. Hver 14. dag 4. Sjeldnere enn hver 14. dag 36 5. Spesifiser gjerne: …………………………………………………………………………………… 14. Samarbeidsmøter: A: Har pasienten en ansvarsgruppe? 1: JA 2: NEI B: Hvis ja på spørsmål 14 A, hvor ofte møtes ansvarsgruppen eller deler av ansvarsgruppen til samarbeidsmøter? 1. Ukentlig 2. Hver 14. dag 3. En gang hver måned 4. Hver andre måned 5. Sjeldnere 6. Ikke møtt 7. Kommentar………………………………………………………………………………………………. 15. Nettverk: A: Treffer pasienten personer utover helsepersonell (familie, venner o.l.)? 1: JA 2: NEI B: Hvor ofte treffer pasienten personer utover helsepersonell? _______ C: Annet (spesifiser):_____________________________________________________ 16. Arbeid: A: Er pasienten i arbeid? 1: JA 2: NEI B: Får pasienten støtte fra helsetjenesten til å delta på jobb? 1: JA 2: NEI C: Hvor mange ganger per uke arbeider pasienten? ________ D: Annet (spesifiser):____________________________________________________ 17. Fritidsaktiviteter: A: Driver pasienten med fritidsaktiviteter? 1: JA 2: NEI B: Inneholder fritidsaktivitetene samvær med andre? 1: JA 2: NEI C: Hvor mange ganger per uke driver pasienten med fritidsaktiviteter? _____ D: Får pasienten støtte fra helsetjenesten til å delta på fritidsaktiviteter? 1: JA 2: NEI E: Annet (spesifiser):_____________________________________________________ 37 Veileder til registreringsskjema for TUD-pasienter A-Del Innledning: Dette er en veileder til registreringsskjema for TUD pasienter i kvalitetsforbedringsprosjekt til Tromsø kommune og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Veiledningen gir instrukser om hvorledes de ulike spørsmålene skal forstås og kodes der det kan oppstå tvil om dette. På denne bakgrunn er ikke alle variablene kommentert. 1. Løpenummer: Er det nummeret som identifiserer pasienten. Hver pasient har fått et løpenummer som står på utfyllingsarket. Dersom det oppstår uklarheter omkring løpenummer har prosjektleder, Ragnhild Viken, oversikt over pasientlister og løpenummer. 5. Index TUD vedtak: Dato for når TUD vedtaket som startet pasienten sin nåværende TUD periode ble fattet. Det vil si enten etter en periode uten tvungent psykisk helsevern, eller etter en ny periode med tvungent psykisk helsevern med døgnopphold og påfølgende nytt TUD vedtak. Et årsvedtak regnes ikke for et nytt TUD vedtak. 38 Vedlegg 6 Registreringsskjema B-del Registreringsskjema for TUD-pasienter B-Del 1. Løpenummer: ______ 2. Dato utfylt: DD.MM.YYYY Formell informasjon 3. Kjønn: 1:K 2:M 4. Fødselsår: YYYY 5. Index TUD vedtak: DD.MM.YYYY 6. Hoveddiagnose i dag: (Kun tre verdier, F+ tosifret diagnosekategori) ______ 7. Er problematisk rusatferd en del av pasientens problemer: 1. Ja, i vesentlig grad 2. Ja, men ikke i vesentlig grad 3. Nei 4. Usikkert 8. Er pasienten fortsatt på index TUD 01.10.16? 1: JA 2: NEI 9. Om nei på spørsmål 8, når ble index TUD avsluttet? DD.MM.YYYY 10. Har pasienten nye TUD vedtak i tidsrommet 13.01.15 - 01.10.16? 1: JA 2: NEI Tvangsmedisinering 11. Foreligger det vedtak om tvangsmedisinering i perioden 13.01.15 til 1.10.16? 1: JA 2: NEI 12. Om ja, hvor mange vedtak: ________ Innleggelser i psykisk helsevern 13. Tvangsinnleggelser: A: Har pasienten vært tvangsinnlagt i tidsrommet 13.01.15 – 01.10.16? 1: JA 2:NEI B: Om ja på spørsmål 13 A, hvor mange ganger? ______ 39 14. Brukerstyrt innleggelse 01.10.16: A: Har pasienten avtale om brukerstyrt innleggelse? 1: JA 2: NEI B: Når tredde avtalen om brukerstyrte innleggelser i kraft? DD.MM.YYYY C: Har pasienten benyttet brukerstyrt innleggelse? 1: JA 2: NEI D: Om ja på spørsmål 14 C, hvor mange ganger i tidsrommet 13.01.15 – 01.10.16? ______ 15. Innleggelse som rettighet ved TUD: A: Har pasienten hatt frivillig innleggelse ihht § 3-5-3 som rettighet ved TUD i tidsrommet 13.01.15 – 01.10.16?? 1: JA 2: NEI B: Om ja på spørsmål 15 A, hvor mange ganger? ______ Krisemestringsplan 16. Krisemestringsplan per 01.10.16: A: Har pasienten krisemestringsplan 01.10.16, etter mal som vedlagt dette registreringsskjemaet? 1: JA 2:NEI B: Om ja på spørsmål 16 A, når ble planen laget? DD.MM.YYYY C: Om nei på spørsmål 16 A, har pasienten en annen plan eller beskrivelse for krisemestring? 1: JA 2. NEI D: Om ja på 16C, si kort hvordan den er utformet/hvor den er nedfelt ………………………………………………………………………………………………………… E: Hvordan brukes krisemestringsplanen (flere svar er mulig): 1. Pasienten var med og laget planen: 1: JA 2: NEI 2. Pasienten ønsket ikke krisemestringsplan: 1: JA 2: NEI 3. Pasienten bruker selv krisemestringsplanen aktivt: 1: JA 2: NEI 4. Helsepersonell bruker krisemestringsplanen uten pasienten: 1: JA 2: NEI 5. Det foreligger plan, men det er ikke registrert at den har vært i bruk: 1: JA 2: NEI 6. Annet (spesifiser):______________________________________________ Oppfølging 17. Bosted: 9. Privat leid bolig 10. Bor hos foreldre/foresatte 11. Egen eid bopel 12. Kommunal leid bolig 13. Kommunal bolig med fellesareal og delvis bemanning/tilsyn 14. Kommunal bolig med døgnbemanning 15. Uten fast bopel 16. Annet (spesifiser):_________________________________________________________ 40 18. Løpende oppfølging med pasienten fra spesialisttjenesten: A: Har vedtaksansvarlig løpende oppfølging med pasienten: 1. JA 2: NEI B: Hvis ja på spørsmål 18 A, hvor ofte har vedtaksansvarlig oppfølging? 5. Daglig 6. Ukentlig 7. Hver 14. dag 8. Sjeldnere enn hver 14. dag 6. Spesifiser gjerne: …………………………………………………………………………………… C: Har pasienten oppfølging fra andre polikliniske behandlere (Ambulant rehabiliteringsteam, Akutt-team, PSTOs sengeposter): 1. JA 2. NEI D: Hvis ja på spørsmål 18 C, hvor ofte har andre polikliniske behandlere oppfølging? 1. 2. 3. 4. 5. Daglig Ukentlig Hver 14. dag Sjeldnere enn hver 14. dag Spesifiser gjerne: ………………………………………………………………………………………………. 19. Løpende oppfølging fra kommunens helse- og omsorgstjenester: A: Har fastlegen løpende oppfølging med pasienten: 1. JA 2. NEI B: Hvis ja på spørsmål 19 A, hvor ofte har fastlegen oppfølging? 1. Oftere enn hver 14. dag 2. Hver 14. dag 3. Sjeldnere enn hver 14. dag C: Hvis pasienten bor i heldøgnsbemannet bolig, hvor ofte gis oppfølging fra boligen? 1. Daglig 2. Sjeldnere 3. Ikke aktuelt E: Har pasienten oppfølging fra oppsøkende kommunale helse- og omsorgstjenester (psykisk helsetjeneste, praktisk bistand, støttesamtaler, medisinutlevering, sosial trening): 1. JA 2. NEI F: Hvis ja på spørsmål 19 E, hvor ofte er oppfølgingen fra kommunale helse- og omsorgstjenester? 1. 2. 3. 4. 5. Daglig Ukentlig Hver 14. dag Sjeldnere enn hver 14. dag Spesifiser gjerne: ……………………………………………………………………………………….. 41 20. Løpende oppfølging fra ACT (nivåovergripende tverrfaglig team): A: Har ACT løpende oppfølging med pasienten: 1. JA 2: NEI B: Hvis ja på spørsmål 20 A, hvor ofte har ACT oppfølging? 6. Daglig 7. Ukentlig 8. Hver 14. dag 9. Sjeldnere enn hver 14. dag 10. Spesifiser gjerne: …………………………………………………………………………………… 21. Samarbeidsmøter: A: Har pasienten en ansvarsgruppe? 1: JA 2: NEI B: Hvis ja på spørsmål 21 A, hvor ofte møtes ansvarsgruppen eller deler av ansvarsgruppen til samarbeidsmøter? 1. Ukentlig 2. Hver 14. dag 3. En gang hver måned 4. Hver andre måned 5. Sjeldnere 6. Ikke møtt 7. Kommentar………………………………………………………………………………………………. 22. Nettverk: A: Treffer pasienten personer utover helsepersonell (familie, venner o.l.)? 1: JA 2: NEI B: Hvor ofte treffer pasienten personer utover helsepersonell? _______ C: Annet (spesifiser):_____________________________________________________ 23. Arbeid: A: Er pasienten i arbeid? 1: JA 2: NEI B: Får pasienten støtte fra helsetjenesten til å delta på jobb? 1: JA 2: NEI C: Hvor mange ganger per uke arbeider pasienten? ________ D: Annet (spesifiser):____________________________________________________ 24. Fritidsaktiviteter: A: Driver pasienten med fritidsaktiviteter? 1: JA 2: NEI B: Inneholder fritidsaktivitetene samvær med andre? 1: JA 2: NEI C: Hvor mange ganger per uke driver pasienten med fritidsaktiviteter? _____ D: Får pasienten støtte fra helsetjenesten til å delta på fritidsaktiviteter? 1: JA 2: NEI E: Annet (spesifiser):_____________________________________________________ 42 Veileder til registreringsskjema for TUD-pasienter Innledning: Dette er en veileder til registreringsskjema for TUD pasienter i kvalitetsforbedringsprosjekt til Tromsø kommune og Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Veiledningen gir instrukser om hvorledes de ulike spørsmålene skal forstås og kodes der det kan oppstå tvil om dette. På denne bakgrunn er ikke alle variablene kommentert. 1. Løpenummer: Er det nummeret som identifiserer pasienten. Hver pasient har fått et løpenummer som står på utfyllingsarket. Dersom det oppstår uklarheter omkring løpenummer har prosjektleder, Ragnhild Viken, oversikt over pasientlister og løpenummer. 5. Index TUD vedtak: Dato for når TUD vedtaket som startet pasienten sin nåværende TUD periode ble fattet. Det vil si enten etter en periode uten tvungent psykisk helsevern, eller etter en ny periode med tvungent psykisk helsevern med døgnopphold og påfølgende nytt TUD vedtak. Et årsvedtak regnes ikke for et nytt TUD vedtak. 8. Er pasienten fortsatt på index TUD 01.10.16: Her krysses JA dersom pasienten ikke har vært overført til frivillig paragraf siden vedtak om index TUD ble etablert. Dersom pasienten er på TUD per 01.10.16, men har siden index TUD vært overført til frivillig kodes NEI. 10. Har pasienten flere nye TUD perioder mellom 13.01.15 og 01.10.16: For at det skal regnes som et nytt TUD vedtak, må pasienten ha vært overført til frivillig paragraf. Videreføring av TUD ved nytt årsvedtak regnes ikke som et nytt TUD vedtak. 11. og 12. Foreligger det vedtak om tvangsmedisinering: Dersom pasienten har et gyldig vedtak per 13.01.15, telles dette med som et vedtak. 13. Tvangsinnleggelser: Det registreres som tvangsinnleggelse når innleggelsen gjøres i henhold til § 4-10. 14. Brukerstyrt innleggelse: Det skal foreligge at pasienten har en avtale om brukerstyrt innleggelse dersom det skal kodes JA. 15. Innleggelse som rettighet ved TUD: Dette er innleggelser som pasienten, pårørende eller helsepersonell tar initiativ til, som pasienten selv ønsker og som derfor registreres som en frivillig innleggelse etter § 3-5-3. 43
© Copyright 2024