1. No category

Inn i Egen Bolig
Metoder og verktøy for en brukerstyrt
inntreden på boligmarkedet
Prosjektoppsummering
Hero Kompetanse avdeling Bergen
Olav Aanestad
1
Innholdsfortegnelse
Forord ...................................................................................................................................................... 4
Bakgrunn for prosjektet .......................................................................................................................... 5
Prosjektoppsummering ........................................................................................................................... 6
Boligmarked og prosjektrammer ............................................................................................................ 9
Boligmarkedet Bergen våren 2014 ...................................................................................................... 9
Rekrutering og samarbeid ................................................................................................................. 10
Prosjektdeltakere .......................................................................................................................... 10
Boligaktører og samarbeidspartnere ............................................................................................ 12
Problemstillinger og erfaringer fra Inn i egen bolig .............................................................................. 14
Leie av bolig ....................................................................................................................................... 14
Kunnskap om leiemarked .............................................................................................................. 15
Mestring av anskaffelsesprosessen ............................................................................................... 16
Mestring av bo-situasjonen ........................................................................................................... 18
Kjøp av bolig ...................................................................................................................................... 20
Om veiledning og undervisning ......................................................................................................... 21
Metoder brukt i prosjektet .................................................................................................................... 24
Metoder for å forstå boligmarkedet ................................................................................................. 25
Veiledning ...................................................................................................................................... 25
Gruppearbeid: dele erfaringer om boligkarriere i Norge .............................................................. 25
Undervisning om boligmarkedet ................................................................................................... 25
Bedriftsbesøk ................................................................................................................................. 25
Gå på visning (for leilighet til leie) ................................................................................................. 25
Metoder for å finne bolig .................................................................................................................. 26
Høre erfaringene til innvandrere som har funnet bolig ................................................................ 26
Undervisning/veiledning om kanaler for å komme i kontakt med utleiere .................................. 26
Analysere et prospekt ................................................................................................................... 26
Skrive en «bolig søkes» -annonse ................................................................................................. 26
Gruppe/individuelt: Bruke nettverk .............................................................................................. 27
Veileder lager annonser på vegne av deltakere (vedlegg nr. 1) .................................................... 27
2
Metoder for å forholde seg til huseiere ............................................................................................ 28
Fem på gata ................................................................................................................................... 28
Få anbefalingsbrev ........................................................................................................................ 28
Lag en presentasjon: CV og søknad ............................................................................................... 28
Boligsøk-logg ................................................................................................................................. 29
Rollespill: snakke med huseier på visning ..................................................................................... 29
Veileder deltar på kontraktsmøte ................................................................................................. 29
Metoder for å bli kjent med egen bosituasjon.................................................................................. 30
Gjennomgang av kontrakt ............................................................................................................. 30
Hjemmebesøk................................................................................................................................ 30
Undervisning om strøm ................................................................................................................. 31
Undervisning om el-sikkerhet og brann ........................................................................................ 31
Sjekkliste ved innflytting (vedlegg nr. 3) ....................................................................................... 31
Månedlig sjekkliste (vedlegg nr. 4) ................................................................................................ 32
Vedlegg .................................................................................................................................................. 33
Nr. 1: Annonse om prosjektet ........................................................................................................... 33
Nr. 2: Artikkel i Bergen Huseierforrenings medlemsblad.................................................................. 34
Nr. 3: Sjekkliste ved innflytting, med liste over innbo ...................................................................... 36
Nr. 4: Månedlig sjekkliste .................................................................................................................. 40
3
Forord
«Kommunikasjon er vanskelig. Jeg fikk bolig etter å ha fått hjelp av en veileder til å skrive
en annonse, og til å ta kontakt med huseier på SMS. Mange innvandrere prøver og
prøver å finne bolig, men uten å få det til. De skriver så dårlig.»
- prosjektdeltaker
«…Det er en klar fordel om man får hjelp, eventuelt fra det offentlige, til å skrive
[søknaden om bolig], slik at ikke det i seg selv blir en barriere å lese svaret fra søker. […]
Det vil alltid være en fordel å oppgi referanseperson, om ikke annet så en saksbehandler
eller liknende, som på selvstendig grunnlag kan si noe om personen, om dennes
situasjon, veien videre, økonomiske forhold (herunder offentlig støtte og garantier),
etc.»
- huseier, Bergen
Prosjektet «Inn i egen bolig» har fulgt en gruppe på 14 innvandrere gjennom et år i det private
boligmarked. Målet har vært å utvikle metoder for å hjelpe innvandrere med både anskaffelse av
bolig og å sikre bosituasjonen generelt.
Innsatsen har vært rettet mot å konkretisere utfordringer innvandrer møter i sin boligjakt, og utvikle
metoder som kan bidra til å håndtere disse. I denne rapporten presenterer vi erfaringene vi har gjort
oss, og arbeidsmåtene vi har jobbet fram.
Tusen takk til Kasahun Keteng, Jama Mohamoud Adem, Bertukan Tesfamikael Andemariam, Robel
Woldu, Almaw Asrat Beyene, Wegahta Fisshaye, Erdal Buga, Andre Massad, Haile Teclemariam,
Asfaw Eshete, Amina-Zahra Noor Shuriye, Tareg Abdulhafeez Ale Alnaeem, Jihan Tayeb Zaki Fakki
Hamdan og Imtisal Tayeb Zaki Fakki Hamdan for deltakelse i arbeidet.
En spesiell takk til Husbanken, Bergen kommune, Imdi, Husleietvistutvalget, Bergen Huseierforening,
Hordaland Røde Kors og BKK for å ha bidratt til prosjektet.
Prosjektet har vært ledet og gjennomført av Olav Aanestad og Malin Riple Vetti, ved Hero
kompetanse avdeling Bergen.
Bergen, august 2015
Olav Aanestad
Hero kompetanse avdeling Bergen
4
Bakgrunn for prosjektet
Prosjektet Inn i Egen Bolig søker sammen med en gruppe midlertidig
vanskeligstilte innvandrere, og offentlige institusjoner, å utvikle fremgangsmåter
som kan bidra til fjerne barrierer i boligkarrieren. Arbeidet vil utvikle metoder for
at midlertidig vanskeligstilte, som skal inn i sitt første private husvære, skal
kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter som sikrer en god og trygg inntreden i
boligmarkedet.
- Fra prosjektbeskrivelsen
Et stabilt boforhold danner fundamentet for økonomisk og sosial integrering. Det å ha et trygt sted å
bo, som kan ivareta grunnleggende menneskelige behov for sikkerhet og stabilitet, gir gode
betingelser for å kunne yte bra i arbeidsmarkedet og være et økonomisk selvstendig medlem av
samfunnet.
Norge har de siste årene opplevd høy innvandring, både av flyktninger og arbeidsinnvandrere, noe
som har gjenspeilt seg i antallet midlertidig vanskeligstilte på boligmarkedet.1 For mange er
kommunale boliger inngangsporten til et normalt liv i ett nytt land. Presset på kommunale boliger
blir dermed også stort; delvis på grunn av stor pågang og delvis på grunn av lav gjennomstrømning.
Mange kommuner opplever en situasjon hvor mange blir boende for lenge i offentlige boliger. Dette
medfører at mennesker med opphold og tildelt vertskommune kan bli sittende på vent i mottak, på
grunn av manglende kapasitet i kommunale boliger.
Konsekvensen av den lave gjennomstrømningen kan bli negativ både for de som blir boende for
lenge i kommunal bolig, og de som blir stående for lenge på venteliste til slike boliger. Resultatet for
begge grupper kan bli en forsinkelse i integreringsprosessen, med de konsekvenser det kan ha for
egnen utvikling og mestring av egen livssituasjon.
Det å komme raskt i gang med en normal tilværelse i sitt nye land er viktig for å legge til rette for
mestring og en god personlig utvikling. Dette er i utgangspunktet noe som ikke trenger å stå eller
falle på hvorvidt det finnes tilgjengelige kommunale boliger der en skal bo. Mange innvandrere og
flyktninger har allerede gode forutsetninger for å forstå hvordan boligmarkedet i Norge fungerer,
samt hva det kreves av kunnskap og ferdigheter å bo i det private boligmarked. For disse handler en
god inntreden i samfunnet derfor i høy grad om å få tilgang på boliger i det private marked, og hjelp
til en sikker inntreden her. Behovet for en tilrettelagt overgang til det private gjelder også mennesker
som har begynt sin boligkarriere i kommunal bolig eller andre midlertidige bo-løsninger (som å bo på
sofaen hos venner), men som har språklige og økonomiske forutsetninger for å finne noe eget.
Begge disse gruppene midlertidig vanskeligstilte kan med en fellesnevner sies å være folk som har
forutsetninger for å etablere seg i det private, men som av ulike grunner ”sitter på gjerdet.”
Grunnene til at de nøler kan være mange. Utfordringer som det å gå på visning (og deretter få
tilslag), finne tilgjengelig boliger, forstå boligmarkedet, manglende teknisk og sosial boerfaring i
Norge, en usikker økonomisk situasjon, kan bli til markante hindre.
1
En offentlig utredning fra 2011 («NOU 2011:15, s. 45, Rom for alle – en sosial boligpolitikk for
framtiden») slår fast at «personer med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør og Mellom-Amerika utgjør 4
pst. Av befolkningen. Likevel er nesten en av fire vanskeligstilte på boligmarkedet personer med
bakgrunn fra disse områdene.»
5
Prosjektets hovedmålsettinger har vært å
1) utvikle tilpassede metoder og verktøy slik at midlertidige vanskeligstilte i større grad kan få
kontroll over egen boligkarriere, samt tilgjengeliggjøring av lokale ressurser som skole,
arbeidsplass og nærmiljø i denne prosessen.
2) bidra til erfaringsutveksling mellom ulike aktører i det sosiale boligarbeidet, herunder
offentlige, frivillige og private aktører.
Utover de to hovedmålsettingene har et biprodukt av prosjektet vært å hjelpe midlertidig
vanskeligstilte ut av kommunale boliger eller andre midlertidige oppholdssteder, og inn i det
private boligmarked. Bruk av deltakende metoder har dannet en ramme rundt arbeidet.
Prosjektoppsummering
I løpet av prosjektet «Inn i egen bolig» (mars 2014 til august 2015) har prosjektledere og en gruppe
på 14 prosjektdeltakere, som alle er innvandrere i sine første år i Norge,
 utviklet metoder for boliganskaffelse
 utviklet metoder for å styrke boligteknisk kunnskap
 kartlagt utfordringer som innvandrere møter på vei inn i det private boligmarked
Prosjektledelsen har jobbet med samarbeidspartnere og interessenter for å
 formidle prosjekterfaringer underveis i løpet
 utvikle metoder
 øke den allmenne bevisstheten om utfordringer innvandrere møter i boligmarkedet, og
mulige løsninger på disse
Arbeidet har vært delt i tre forskjellige faser
 Fase 1: Anskaffelse av boliger til deltakere (mai 2014 til januar 2015)
 Fase 2: Sikre deltakeres kontroll over egen bosituasjon (august 2014 til august 2015)
 Fase 3: Samarbeid med partnere og interessenter (hele prosjektperioden)
Av prosjektdeltakerne har 13 jobbet med anskaffelse av leieboliger, mens én har kjøpt bolig.
Metodeutviklingen har vært basert på en deltakende metodikk, hvor deltakere og prosjektledere
sammen har jobbet for å kartlegge boligrelaterte utfordringer, for deretter å finne passende
løsninger. Undervisning og veiledning har vært sentrale arbeidsmåter gjennom hele prosjektet.
Metodene har blitt evaluert sammen med deltakerne.
Fase 1 av prosjektet har vært den mest arbeidsintensive. Behovet for veiledning og hjelp i prosessen
med å anskaffe bolig er stort, noe alle prosjektdeltakerne har gitt uttrykk for. For noen av dem, som
hadde mistet sin bolig, har behovet for hjelp til anskaffelse vært prekært.
Fase 2 har gått over lengre tid, og vært mindre arbeidsintensiv. Men behovet for gode metoder for å
få kontroll over egen boligkarriere har likevel vært stort. Prosjektdeltakerne har gitt utrykk for
manglende boligteknisk kunnskap, og at de finner det utfordrende å samhandle med huseiere.
6
I løpet av Fase 3 har det blitt utarbeidet informasjonsmateriell, en artikkel, tre workshops, og
opprettet samarbeid og dialog med en rekke partnere og interessenter innen både offentlig og privat
sektor.
En viktig erfaring fra prosjektarbeidet er at metoder og opplæring for å hjelpe folk videre i sin
boligkarriere, må ta hensyn til målgruppens livssituasjon. De fleste deltakerne i prosjektet anså sin
nåværende bolig som en midlertidig løsning, på vei mot noe bedre. De var med andre ord helt i
begynnelsen av sin boligkarriere, preget av en usikker livssituasjon og stram økonomi, noe som igjen
gjorde at de måtte konkurrere om de mindre attraktive boligene i markedet. Deltakerne, lik mange
andre innvandrere, levde med andre ord omskiftelige liv. Dette ble forsterket av en svak posisjon på
arbeidsmarkedet, preget av korte kontrakter og lave stillingsprosenter.
Prosjektdeltakerne var dermed i en situasjon hvor de mest sannsynlig ville bytte bolig flere ganger,
etter hvert som livssituasjonen krevde eller gav rom for et nytt steg i boligkarrieren. Det ble derfor
en prioritet å utvikle metoder som gav mening innenfor denne settingen. Det betyr at metodene ikke
bare skulle ha som ambisjon å få prosjektdeltakerne inn et boforhold, men også hjelpe dem å utvikle
teknikker for å mestre anskaffelsesprosessen, slik at de selv kunne gjenta prosessen når de igjen
måtte eller ønsket å flytte.
Kunnskap om hva som er gode og dårlige kvaliteter ved en bolig, om hvordan leiemarkedet fungerer,
om hva som er viktig for huseiere, om leietakeres rettigheter og plikter ble således sentrale
byggesteiner i prosjektet. Men å leie en bolig krever også kommunikative, sosiale og kulturelle
ferdigheter. Den aspirerende leietaker må opprette kontakt med huseier og gå inn i en
forhandlingsprosess. Dette er krevende øvelser, og det å trene på å mestre kontaktskaping og
forhandlinger har vært sentralt i prosjektarbeidet. En hjørnestein i dette arbeidet har vært å bygge
opp deltakernes bevissthet rundt tillitsbygging; både det å bygge tillit ovenfor huseier, og ha tillit til
seg selv. Herunder inngår elementer som selvpresentasjon (å vite hva som er viktig for huseier), gode
referanser (fra jobb, praksis, tidligere leieforhold, o.l.), og ikke minst håndtere usikkerhet og
fortolking i interaksjon med huseiere («huseier liker meg ikke»). For å tydeliggjøre de gode
teknikkene, har vi i vårt arbeid satt et likhetstegn mellom det å søke bolig og det å søke jobb.
Fremgangsmåtene og fallgruvene i de to prosessene er ofte svært like.
En viktig erfaring fra prosjektarbeidet er dermed at metodene for økt mestring av bolig, arbeid og
sosialt liv er del av samme prosess, og samspiller med hverandre. Teknikkene og prinsippene for å
forandre sin situasjon innenfor disse tre områdene har mange likhetstrekk. Grunntanken med å
bygge broer mellom forskjellige sfærer i livet, har også vært gjennomgående i metodeutviklingen.
Viktige problemstillinger vi har jobbet med i denne prosessen er: Hva trenger folk i etableringsfasen?
Hvilke utfordringer står de ovenfor? Hvordan kan en få mest mulig relevant læring inn i denne
prosessen?
Vi har latt metodeutviklingen følge de tre prosjektfasene, og presenterer dette i metodekapittelet
under. Kort fortalt omhandler Fase 1 metoder for å forstå boligmarkedet, å finne bolig og å forholde
seg til huseiere. I Fase 2 har vi jobbet med metoder for å styrke innsikt og kontroll over egen
bosituasjon, mens vi i Fase 3 har jobbet med metoder for samarbeid med organisasjoner involvert i
boligsektoren og boligsosialt arbeid.
Metodene er ment å kunne brukes både enkeltvis og som et komplett opplæringsprogram. Tanken
her har vært å finne metoder som både kan danne utgangspunkt for økt forståelse og mestring hos
den enkelte, samt danne grunnlag for dialog og veiledning. Metodene kan brukes i en
undervisningssituasjon, og i en mer forenklet utgave på egenhånd. Når det gjelder metoder for
anskaffelse, hvor en skal trene spesielt på kommunikasjon og samhandling, bør disse brukes i et
læringsmiljø sammen med en lærer eller instruktør. Verktøyene for å øke boligteknisk kunnskap, er
7
designet til hjemmebruk, men resultatene kan med fordel gjennomgås med andre (som instruktør,
kontaktperson eller veileder). De sistnevnte verktøyene er basert på samme prinsipper som
sjekklister for vernerunder/HMS, for dermed å bygge på praksiser som finnes på den enkeltes skole
eller arbeidsplass.
I arbeidet med prosjektet har vi jobbet sammen med kommune, stat, skole, sivilsamfunn og aktører i
boligmarkedet. Alle våre samarbeidspartnere har gitt utrykk for at de forstår den krevende
situasjonen som møter innvandrere som søker etter et sted å bo, og at det er vanskelig å gjøre noe
med mekanismene som styrer et komplekst boligmarked. Til tross for forståelse for situasjonen, har
neste alle våre prosjektdeltakere (de fleste uten barn), vært i en situasjon hvor de selv har måttet ta
ansvar for å lære seg å navigere i boligmarkedet.2 Metodene og strukturen på undervisning og
veiledning brukt i prosjektet skal være en støtte i denne prosessen.
Prosjekterfaringene viser også at det går fint å jobbe sammen for å styrke innvandreres stilling på
boligmarkedet, på tvers av organisasjonelle grenser. Å sjekke om mulig leieobjekter kvalifiserer til
bostøtte kan lett gjøres med kommunen over epost eller telefon. Å øve på å lese og forstå
boligannonser kan gjøres i en norsktime eller annen opplæring. Å øve seg på kontaktskaping og
forhandlinger kan gjøres med lærere eller veiledere på ulike typer kurs og utdanning. Å kontrollere
el-systemer i boliger kan gjøres med offentlige elektrisitetsselskaper. Å spre informasjon om
innvandrere som potensielle leieboere, kan gjøres gjennom media og ved å bygge kontakter blant
profesjonelle utleiere. Om det er vanskelig å gjøre noe med markedet, kan det fint gå an å jobbe
sammen for å legge forholdene bedre til rette for dem som er helt i starten av sin boligkarriere.
2
To av prosjektdeltakerne har hatt familie og barn, og har derfor bodd kommunalt. I løpet av prosjektet flyttet
en ut av kommunal bolig og inn i selveid hus, mens en flyttet fra mottak og inn i kommunal bolig som en følge
av at han begynte i introduksjonsprogrammet for flyktninger.
8
Boligmarked og prosjektrammer
Boligmarkedet Bergen våren 2014
Våren 2014, da prosjektet ble startet opp, var det et stort trykk i leiemarkedet i Bergen. I arbeidet
vårt merket vi dette gjennom samtaler med utleiere, som vanligvis kunne fortelle om godt over 100
interessenter til leiligheten de ønsket å leie ut. Men, mest av alt var dette noe vi observerte gjennom
de mange avslagene som våre prosjektdeltakere opplevde i sin boligjakt. Deltakerne gav utrykk for
resignasjon, og manglende tro på muligheten for å finne en bolig. Som eksemplene under viser, ligger
snittprisene for en toroms langt over det våre deltakere kan betale (ca. 6500 per mnd.). De måtte
derfor konsentrere sin innsats om en smalere del av leiemarkedet, som passet prisrammen deres.
Situasjonen i boligmarkedet var et vedvarende tema i media i prosjektperioden. Avisutklippene
under indikerer prisnivået og konkurransen som prosjektdeltakerne måtte forholde seg til.
- Den desiderte høysesong
I Bergen falt snittleien for en 2-romsleilighet 5,1 prosent fra
mai, til 11.997 kroner per måned i juni.
- Vi er nå på vei inn i det som er den desiderte høysesongen
på leiemarkedet i Bergen og pågangen fra personer som
ønsker å leie er jevnt over stor.
- Likevel har det vært noe mindre trykk og færre
henvendelser på annonsene våre enn i mai, som var en
usedvanlig hektisk måned for oss, sier daglig leder for
Utleiemegleren Bergen, Eirik Hove.
I Bergen og
Trondheim er det de
sentrumsnære
boligene som skiller
seg ut med høye
leiepriser.
BT, 28. apr. 2014.
«Stor variasjon i
boligleieprisene»
Hegnar.no 01. juli 2014. «Avlyser sommerkaoset i
leiemarkedet»
- Har vært en desperat situasjon
Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen.
- Sånn som det har vært nå, har det vært en litt
desperat situasjon. Man har tatt det første
tilbudet uten å se på pris og kvalitet. Blir det
større utbud får man enklere tak i det man
ønsker, sier Aasen.
Aftenposten 23. januar 2014. «Her er det dyrest
å leie i Norge.»
BT 05. juni 2014. «Disse måtte ut
på det private markedet»
9
Priser desember 2014
Oversikten under viser hva det kostet å leie forskjellige boligtyper desember 2014. I parentes
hvor mye boligtypen har steget eller sunket i pris, desember 2013 sammenlignet med desember
2014. (Kilde: Utleieplassen)
3-roms
2-roms
Bofellesskap
Oslo
14.447 kr (1,8 prosent) 11.404 kr (5,4 prosent) 5809 kr (5,4 prosent)
Bergen
12.335 kr (6,3 prosent) 10.057 kr (1,9 prosent) 5070 kr (2,9 prosent)
Trondheim 12.047 kr (3,2 prosent) 9729 kr (0,7 prosent) 4767 kr (0,6 prosent)
Stavanger 12.650 kr (-7,8 prosent) 10.111 kr (-2,3 prosent) 5471 kr (3,8 prosent)
Kristiansand 9121 kr (-2,0 prosent) 7566 kr (1,1 prosent) 4211 kr (4,5 prosent)
(BT, 15. jan. 2015. «Her har det blitt billigere å leie bolig»)
Rekrutering og samarbeid
Prosjektdeltakere
Arbeidet med å rekruttere deltakere til «Inn i egen bolig» begynte i mars 2014. I løpet av våren og
sommeren ble en gruppe på 14 kandidater tatt med i arbeidet. I henhold til prosjektskissen skulle vi
ha ni deltakere, men det ble besluttet å invitere med flere for å bygge en solid deltakergruppe. Dette
ble gjort både for å styrke arbeidet generelt, og for å sikre stabilitet i prosjektet i tilfellet noen måtte
trekke seg fra samarbeidet i løpet av prosjektperioden.
Prosjektdeltakere ble rekruttert blant kursdeltakere på arbeidsmarkedskurs hos Hero kompetanse,
blant deltakere i introduksjonsprogrammet (med hjelp fra Introduksjonssenteret for flyktninger), og
fra de sosiale nettverkene til innvandrere i introduksjonsprogrammet. Det var stor interesse for å
delta i arbeidet, og prosjektledelsen gjennomførte samtaler med alle som tok kontakt. Siden
prosjektledelsen satte krav om aktiv deltakelse i arbeidet, ble deltakere med gode nok språk
kunnskaper til å delta i metodeutvikling prioritert. De fleste deltakerne hadde derfor
språkkunnskaper på A2 nivå i henhold til det felles europeiske rammeverket for språk, og noen var
også på B1 nivå. Bakgrunnen for dette var å sikre at de hadde rimelige forutsetninger for å delta i
øvelser som krevde stor grav av selvstendighet, og samt mestret å samarbeide med prosjektledelsen.
En ønsket også at erfaringene fra arbeidet skulle kunne gjelde for innvandrere generelt (også
arbeidsinnvandrere), og valgte derfor å rekruttere deltakere med gode forutsetninger for selvstendig
innsats. Deltakerne har bakgrunn fra Etiopia, Eritrea, Sudan, Somalia, Syria, Tyrkia og Pakistan, og har
vært mellom 22 og 45 år gamle.
Dette gav to deltakergrupper:
1) Folk som var på kurs hos Hero kompetanse
2) Folk som var i arbeid eller skole utenfor våre lokaler
I rekrutteringsprosessen ble det lagt stor vekt på at deltakerne forstod prosjektet, og var villig til å
jobbe med tematikken ett år framover i tid. Det ble gjennomført intervjuer med alle deltakere, samt
laget kontrakter hvor det ble spesifisert hva de kunne forvente av å delta i prosjektet, og hva som ble
10
forventet av dem. Det var viktig for prosjektledelsen at dette samarbeidet med deltakerne ble
inngått på tydelige premisser.
Siden gruppe den ene gruppen besto av folk det var lett å samle (siden de gikk på norsk og
arbeidsmarkedskurs hos Hero kompetanse), mens den andre gruppen var sammensatt av folk i jobb
eller kurs andre steder, ble lagt opp separate løp for de to gruppene. Gruppe 1 fikk, etter avtale med
dere respektive lærere, ett par timer i uken til å delta i felles undervisning om boligmarkedet. Dette
var vanskeligere å gjøre med gruppe 2, hvor øktene måtte gjøres mer konsentrert og det krevde en
del innsats å finne tidspunkt som passet for å samle folk. Spesielt i fase én av prosjektet, hvor det var
mange og krevende øvelser å gå gjennom, var det en stor fordel å kunne gjøre dette i sammenheng
med annen undervisning, for dermed enkelt å kunne samle folk jevnlig.
To av prosjektdeltakerne var Wegatha og Bertukan (intervjuet september 2014):
Wegatha
28 år, fra Eritrea.
Kom til Norge i aug. 2012.
Hvordan bor du nå?
Jeg leier en privat hybel på Danmarksplass. Før bodde jeg i et
kommunalt i bofelleskap. Da måtte jeg dele bad og kjøkken med fire
andre. Det var vanskelig. Jeg liker bedre å bo alene.
Hva gjorde du for å finne bolig?
Jeg lette lenge, cirka seks mnd. Det var vanskelig. Jeg vil ikke huske den
tiden, jeg blir lei meg. Jeg er ny i Norge, og du må ha god kontakt med norske for å finne leilighet.
Derfor tok det lang tid. Jeg snakket med mange mennesker, bruke finn.no, men det var et problem at
jeg ikke har jobb. Huseiere liker ikke introduksjonssenteret, tror jeg. Jeg skrev annonse to ganger i
avisen, og cirka syv huseiere ringte meg. Da fikk jeg en hybel. Men jeg tror det er bedre å bo
kommunalt.
Bertukan
36 år, fra Eritrea.
Kom til Norge i april 2012.
Hvordan bor du nå?
Jeg bor privat i en leilighet på Laksevåg som jeg deler med huseier. Jeg
har bodd her helt siden jeg kom til Bergen. Men nå har mannen hennes
flyttet inn, og de har fått et barn, så jeg vil flytte ut.
Hva gjør du for å finne bolig?
Jeg prøver å ha mye kontakt med norske folk, og bruke nettverket mitt.
Jeg har for eksempel hengt opp lapp på praksisplass og snakket med kolleger. For en uke siden var
jeg på kafé med flyktningguiden min og to venner av henne. Da fortalt jeg dem at jeg trenger ny
leilighet. Jeg har også hørt om andre som bruker kirken sin. Men jeg har snakket med en på Nav som
sier at hvis min huseier skriver en lapp om at hun har fått barn og at jeg må flytte ut, så kan jeg
komme fram i køen og få kommunal bolig.
11
Boligaktører og samarbeidspartnere
Vi har i prosjektforløpet jobbet med sivilsamfunn, samt privat og offentlig sektor. I samarbeidet med
sivilsamfunn, som Det felles innvandrerråd i Hordaland, og menighetene i Fana, Fyllingsdalen og
Olsvik, har formålet vært å spre informasjon om prosjektarbeidet for å komme i kontakt med
potensielle huseiere, samt skape bevissthet rundt utfordringene som innvandrere kan møte i søken
etter privat leieboliger.
For å styrke det faglige i prosjektarbeidet, har vi også hatt samarbeid med Røde kors og Bergen
Huseierforening. Røde kors har spesielt jobbet med bosetning av enslige mindreårige, og har bidratt
med mange gode innspill i forkant av prosjektoppstart. Bergen huseierforening representerer tre
tusen huseier i Bergen, og har både bidratt i metodeutviklingen og dekket prosjektet i sitt
medlemsblad.
Huseiere
Vi har i løpet av prosjektperioden vært i kontakt med en rekke huseiere, både profesjonelle og
private utleiere. For å nå ut til de profesjonelle utleierne har vi tatt kontakt personlig, gjennom
telefon og epost. For også å nå ut til private eiere har vi i tillegg laget annonser, som vi har spredt
gjennom organisasjoners hjemmesider og medlemsblader (BIKS, menigheter, Bergen
Huseierforening), samt publisert på Facebook, Hero Norges hjemmeside, og distribuert via epost.
Profesjonelle utleiere:
Vi har i prosjektperioden hatt samtaler og samarbeid med flere store boligaktører i Bergen. Blant
disse er Einar Langlo (Boligselskapet.no) og Roar Barmen-Fløisand (Bruvik eiendom), som har gitt sine
innspill til prosjektet, samt Eirik Hove (utleiemegleren) og Kamlia Wesolowska (Pallas Eiendom) som
har møtt prosjektdeltakere og fortalt om hva de kan tilby som utleiere. I tillegg har vi snakket med
aktører som BOB, Storbergen, Vestbo, og flere av de mindre profesjonelle aktørene i utleiemarkedet.
De profesjonelle utleierne stiller seg forståelsesfulle ovenfor de utfordringer som innvandrere møter
på vei inn i det private leiemarked. Men selv om prosjektlederne kunne arrangere enkelte visninger
med deltakere gjennom kontakten med utleiere, viste det seg krevende å få til en systematisk
ordning som sikret innvandrere tilgang til passende leieboliger. Det at det våren 2014 var sterk kamp
om ledige boliger («utleiers marked») bidro nok til dette, i tillegg til at flere utleiere oppga at de fant
kommunikasjonen og tillitsbygging med boligsøkende innvandrere utfordrende. Herunder oppgav
flere at kommunikasjon kunne være mangelfull, uregelmessig (lang svartid), og at potensielle
reletakere manglet referansepersoner.
Private utleiere:
I arbeidet med prosjektet har vi også hatt samtaler med en rekke private utleiere. Dette har enten
vært folk som har leid ut til prosjektdeltakere eller utleiere som har tatt kontakt for å høre om vi har
noen mulige leietakere. Som ikke-profesjonelle aktører har samarbeidet med denne gruppen vært
svært personavhengig. Enkelte utleiere ønsker minimal kontakt både med leietakere og
prosjektarbeid som «Inn i egen bolig», mens andre benytter seg av muligheten til å dra inn
tredjeparter (som veiledere/prosjektledelse) når de har noe de ønsker å ta opp med sin leietaker. Det
kan for eksempel være gjennomgang av regler for huset, det å ta opp problemer, eller
kontraktfornying.
Som en følge av kommunikasjonsarbeidet som har blitt gjort i løpet av det siste året, både gjennom
annonsering, artikkelskriving, og kontaktarbeid med frivillige organisasjoner, har det kommet flere
henvendelser fra huseiere som ønsker å leie ut. Disse henvendelsene har typisk kommet med ujevne
mellomrom, og gjerne flere uker eller måneder etter prosjektets store annonseringskampanje var
over. De gjelder ofte leiligheter som ligger utenfor Bergen sentrum, som Fyllingsdalen, Askøy, Os,
12
Løvstakksiden (sør) og Arna. Erfaringene vi har gjort oss indikerer at dersom en kan opparbeide et
kjent og tilgjengelig kontaktpunkt, vil en etter hvert få henvendelser fra huseiere som ønsker å leie ut
til innvandrere (og som gjerne har gode erfaringer med nettopp denne gruppen).
Både profesjonelle og private utleiere uttrykte generelt skepsis til kommunal garanti. Flere mente at
det ville være vanskelig å komme i kontakt med Bergen Kommune/NAV, dersom noe skulle skje. De
som utrykket slike bekymringer var i hovedsak utleiere som ikke hadde leid ut til mennesker med
kommunal garanti tidligere. Huseiere som hadde leietakere med kommunal garanti var i stor grad
komfortabel med ordningen.
Prosjektpartnere og offentlige organisasjoner
Gjennom prosjektperioden har Husbanken, Introduksjonssenteret for flyktninger og Imdi deltatt som
prosjektpartnere, og deltatt i diskusjoner og erfaringsutvekslinger. Med Introduksjonssenteret har vi
også laget en enkel samarbeidsmodell for hvordan en kan sikre at boliger som skaffes i det private
kvalifiserer leietaker til offentlige støtteordninger.
Vi har også hatt et nært samarbeid med BKK, som har bidratt både gjennom inspeksjoner av elforhold i leieobjekter og med undervisning av prosjektdeltakere i el- og brannsikkerhet.
Husleietvistutvalget har bidratt med erfaringsutveksling og innspill i metodeutviklingen, basert på sin
erfaring med målgruppen.
13
Problemstillinger og erfaringer fra Inn i egen bolig
I løpet av prosjektperioden har vi gjort en løpende evaluering av utfordringer som har oppstått. Dette
er utfordringer som har dukket opp gjennom samhandling med deltakere og samarbeidspartnere i
prosjektet, gjennom samtaler, gruppearbeid og hjemmebesøk. Erfaringene herfra har vi igjen brukt til
å spisse metodeutvikling og prioritere innsatsområder. For å gi en tydelig ramme for grunnlaget for
metodeutvikling har vi under listet problemstillingene vi har tatt tak i spesielt. Vi har valgt å løfte
fram disse problemstillingene, siden de er utfordringer som har fremstått som store, men likevel av
en art som den enkelte selv kan håndtere. De er med andre ord personlige mer enn systemiske
utfordringer.3
Først vil vi ta for oss leie av bolig, dernest kjøp av bolig, for å avrunde med å snakke om utfordringer
knyttet til veilederrollen. Metoder som refereres til vil presenteres mer detaljert i neste kapittel.
Leie av bolig
Da arbeidet med boliganskaffelse startet våren 2014 jobbet både veiledere og prosjektdeltaker
parallelt med anskaffelse av boliger. Som nevnt over var det i denne perioden et marked som i høy
grad favoriserte utleierne, og anskaffelsesprosessen bar preg av dette. Veiledere var i april, mai og
juni med på visninger, samt hadde møter med flere av de store boligaktørene for å presentere
prosjektet og undersøke muligheter for samarbeid. Et forsøkssamarbeid ble etablert med Pallas
Eiendom, men stagnerte på grunn av krav fra utleier til potensielle leietakere4, samt at første person
som ble tilbudt leilighet takket nei. Det ble også gjort mange forsøk på å skaffe husvære ved å
kontakte huseiere som averterte leiligheter til leie på finn.no, men ettersom det gjerne kunne
komme over 100 henvendelser på en annonse førte dette i liten grad fram.
Prosjektdeltakeren på sin side jobbet parallelt med å skaffe leiligheter, noen gjennom nettverk, mens
andre gjennom formelle kanaler som finn.no. Bruk av nettverk viste seg å være en relativt suksessfull
metode. Men å bruke nettverk kan medføre utfordringer som at leilighetene som formidles holder
dårlig standard, samt at (dersom en bor med venner) en ikke har kontrakt og dermed kan miste
bopælen på kort varsel. Tre av prosjektdeltakerne var i løpet av prosjektperioden i situasjoner hvor
de mistet bolig, og måtte finne nytt sted å bo på kort tid.5
Å gå gjennom mer formelle kanaler var en krevende øvelse for prosjektdeltakerne. Primært ble
innsatsen rettet mot nettstedet som finn.no og hybel.no. Å søke på utlyste leiligheter gjennom disse
kanalene viste seg å være en ressurskrevende og lite produktiv prosess. Etter ønske fra
prosjektdeltakerne ble det utelukkende søkt etter leiligheter, ikke plass i kollektiv, noe som kan
vanskeliggjøre anskaffelsesarbeidet. Med stor pågang av interessenter på de utlysninger som passet
3
Med systemiske utfordringer menes generelle skjevheter i samfunnet, som økonomisk ulikhet, sosial ulikhet,
skepsis til innvandrere/betydningen av sosiale nettverk, etc. Disse har selvsagt betydning for
prosjektdeltakerne, men er av en dimensjon som er vanskelig å finne løsninger på innenfor rammene av dette
prosjektet.
4
Utleier ønsket primært enslige kvinner, på grunn av at hun tidligere hadde opplevd vanskeligheter med
mannlige leietakere.
5
To bodde hos venninner, og måtte flytte på grunn av at ektefeller skulle flytte inn. En deltaker ble tvunget ut
av huseier, som fikk leietaker til å signere på en enighet om en tre ukers oppsigelse av leieforholdet.
14
økonomi og preferanser (primært sentrumsnære leieobjekter), ble det unntaket heller enn regelen at
en greide å formidle direkte kontakt mellom utleiere og våre deltakere. Når en innimellom fikk til å
skape kontakt, var det gjerne på vising med flere andre potensielle leietakere tilstede. Det var med
andre ord i situasjoner hvor en skal kunne reagere fort og kommunisere godt for å få tilbud om
leiekontrakt. Å håndtere situasjoner som dette, hvor en skal forhandle og mestre en
konkurransesituasjon, viste seg å være svært krevende.
En grunnleggende utfordring i arbeidet ble således å finne alternative kanaler for å komme i kontakt
med utleiere. Målet med dette var å legge til rette for møter med huseiere uten
konkurranseelementet som følger av å være en av mange som tar kontakt, men heller prøve å
komme i den posisjon at huseier tar kontakt. Ut over våren 2014 ble innsatsen rettet mer mot at
deltakere laget «bolig søkes» -annonser, og distribuerte disse i flere typer mediakanaler som Bergens
tidende (annonsesidene), finn.no (bolig søkes) og en annonse i et menighetsblad. Enkelte fortalte
også kolleger på jobb/arbeidspraksis at de så etter bolig6. Skriftlige annonser gav best resultater, og
alle som averterte gjennom media (trykket/internett) fikk henvendelser fra huseiere. Det ble i
annonsene ikke opplyst om at leietaker var minoritetsspråklig, som eksemplene i metodedelen av
denne rapporten viser. Erfaringene tilsa at dette kunne være en barriere for kontakt, og vi ønsket
ikke å bidra til å gjøre denne barrieren mer tydelig. Kommunikasjon er vanskelig nok for
minoritetsspråklige uten at kulturelle forskjeller framheves. I tillegg til dette ble det også laget en
fellesannonse som ble distribuert gjennom nett og trykte media. Denne avlet flere henvendelser fra
utleiere, men i stor grad boliger som ikke var ønsket av prosjektdeltakerne på grunn av beliggenhet
(for eksempel i Os og på Askøy) og derfor ikke kunne benyttes. Det var også enkelte tilbud som kom
etter at alle hadde kommet i hus, og av den grunn var uaktuelle. Erfaringen er derfor at personlig
kontakt mellom leietaker og utleier, har gitt de beste resultatene.
I delkapitlene under vil vi gå litt mer i dybdene problemstillinger som har dukket opp i arbeidet med å
navigere i leiemarkedet.
Kunnskap om leiemarked
I oppstartsfasen av prosjektet ble det jobbet mye med å styrke forståelsen av hvordan leiemarkedet
fungerer. Spesielt ble det jobbet med å øke kunnskapen om hva som er vanlig standard på boliger,
prisvariasjoner og konkurranse mellom leietakere i forskjellige områder (sentrum mot utkant),
sesongvariasjoner i press på boligmarkedet, og hvilke kvaliteter huseiere ser etter hos sine leietakere,
siden dette virker direkte inn på hvilke strategier som velges i boligsøkingen. I dette arbeidet ble det
klart at til og med innvandrere som har bodd flere år i landet sliter med å ta inn over seg hva som
kreves av kunnskap og innsats for å vinne fram på boligmarkedet.
I denne delen av prosjektet jobbet vi mye med de deltakerne som var på kurs i Hero kompetanses
lokaler, og koordinerte med lærere fra Nygård skole slik at gruppearbeid enkelt kunne gjennomføres
på dagtid og passe for prosjektdeltakerne. Det ble gjennomført flere økter hvor deltakerne var med å
samle inn data og trekke ut viktig informasjon. Øvelsene, som er beskrevet under, la opp til at
deltakere skulle ta kontakt med huseiere og leietakere, for å hente råd om hvordan en bør gå fram
for å finne bolig. Det ble også gjort enkle analyseøvelser, hvor informasjon som var samlet om
6
Dette opplevdes som vanskelig. Prosjektdeltakere kviet seg for å bruke nettverk i praksis til boliganskaffelse.
15
bolig/leiemarked ble satt i system og evaluert. Alle øvelser ble gjennomført med veiledere som hjalp
til med å samle trådene og trekke ut viktige læringspunkter. I tillegg ble også nyhetsinnslag og artikler
om leiemarkedet fra NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen gjennomgått, for å sette innsats og
erfaringer i kontekst.
De mest sentrale problemstillingene det ble jobbet med i denne delen av prosjektet var:
-
-
-
-
Å forstå og ta inn over seg huseiers perspektiv; tilpasse boliganskaffelse til begge parters
behov. Ingen av prosjektdeltakerne hadde tenkt nøye over, eller hadde nok kunnskap om, hva
som er viktig for huseier i et leieforhold. Manglende kunnskap om dette bidro også til liten
bevissthet om hva det er viktig å kommunisere i møte med huseier.
Å tilpasse estetiske krav og forventinger til hvor bra en bolig skal være, slik at disse ikke
kommer i veien for mer pragmatisk tenkning som passer budsjettrammen det søkes
innenfor. Manglende kjennskap til hva som er standarden, spesielt innenfor budsjettrammen
til prosjektdeltakerne (rundt 7000 kr), kan medføre at en ikke vet helt hvilke bopeler en skal
slå til på, og hvilke en skal la gå.
Å utvikle en forståelse om hvem de konkurrerer med om boliger, og i hvilke områder
konkurransen er hardest. Det er vanskelig å vite hvem en konkurrerer med, og hvor mange
henvendelser en utleier kan få på en annonse. Det samme gjelder pristrykket i de forskjellige
områdene i byen. Selv med en klar forståelse av utfordringene med å finne passende
leiligheter i sentrum, insisterte mange på å begrense sin søken til disse delene av Bergen.
Nærhet til nettverk, skole og jobb ble oppgitt som årsaker til dette.
Å ikke kunne lese kart. En utfordring vi gjennom prosjektarbeidet har sett hos mange, som
igjen virker inn på evnen til å forstå og agere i leiemarkedet.
Mestring av anskaffelsesprosessen
Mens det å forstå hvordan leiemarkedet er satt sammen og fungerer i stor grad er en intellektuell
øvelse, krever det å anskaffe bolig i større grad praktiske ferdigheter. Her blir språk,
forhandlingsevner og kulturelle ferdigheter satt på prøve.
Arbeidet med anskaffelse bygget videre på innsatsen som ble gjort for å forstå boligmarkedet, og det
ble her i tillegg lagt inn praktiske øvelser med å svare på annonser, skrive egne «bolig ønskes» annonser, gå på visninger og ta telefonisk kontakt med utleiere. Dette ble hovedsakelig utført med
hjelp og assistanse fra prosjektveiledere. Målet var at alle skulle kontakte minimum en utleier i uken.
Etter hvert som prosjektet begynte å bygge opp erfaring med å kontakte utleiere, ble erfaringene
evaluert (både i grupper og individuelt med veileder) og teknikkene spisset. I denne prosessen ble
det blant annet brukt rollespill med video, for å trene på kommunikasjon, samt evaluering og
problemløsning i grupper for å forbedre arbeidsmåter.
Disse første månedene av prosjektet var svært arbeidsintensive for prosjektlederne; de fleste
deltakerne hadde stort behov for veiledning og oppfølging, og det var daglige veiledninger i denne
perioden.
16
Viktig problemstillingene i denne delen av prosjektet var:
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Utfordringer knyttet til kommunikasjon:
Håndtere usikkerhet og frykt knyttet til å ta kontakt med huseier, og operer på egen hånd i et
nytt samfunn. Når en skal inngå en avtale, som i stor grad skjer på motpartens premisser
(med tanke på språk, kjennskap til regler og praksiser, erfaring), er det lett å føle usikkerhet
og trekke seg ut av situasjonen. Gjentatte negative opplevelser, hvor andre får boligen en har
lyst på, kan føre til resignasjon og at en begynner å tvile på egne muligheter og evner.
Å bli god til forhandlingsprosesser i en ny språklig og kulturell kontekst. Det å gå på visning,
snakke med huseier og bli enig om en avtale, er en krevende forhandlingsprosess. Den likner
på mange måter prosessen med å få jobb, og krever den samme type trening for å bygge
mestring.
Å lære seg å være personlig i samhandling med huseiere. Å inngå i et leieforhold krever at en
er personlig og vet hva en har eller kan som har verdi for huseier.
Avtaler om boligleie skjer ofte raskt. I stressituasjoner (når en er alene med huseier) kan folk
signere på kontrakter som ikke kvalifiserer til bostøtte, eller kan gi problemer på andre måter.
Håndtere mangel på respons. Deltakere opplever at de sender epost, SMS uten å få svar.
Mange opplever at de forsøker og forsøker, sender epost, SMS, ringer og går på visning, men
får ingen respons. Når ingen respons kommer oppleves dette ofte negativt, og blir gjerne
tolket som om huseier har noe personlig i mot den som tar kontakt.
Huske viktig informasjon. Det å ta kontakt på en skikkelig måte, samt holde orden på hvem
en har kontaktet, er viktig. Mange husker for eksempel ikke navn på huseiere som ringer.
Å forstå hva som er viktig for huseier, og huseieres rolle. Vi har opplevd at deltakere tar opp
personlige problemstillinger med huseier før de i det hele tatt har fått tilbud om å leie, eller
ikke lytter til huseier, og dermed undergraver sine egne muligheter.
Utfordringer knyttet til arbeidsinnsats:
Deltakere har travle dager med utdanning, og noen jobber i tillegg. Skole og arbeid fyller
dagene til mange, noe som kan gjøre det vanskelig å gå på nok visninger. I vårt prosjekt
kontakter folk i snitt mindre enn en huseier per uke.
Være forberedt og ta med CV, presentasjonsbrev og anbefalingsbrev på visning. Deltakere
vet at de bør ha referanser og CV/presentasjonsskriv for å stille sterkere i kampen om ledige
leiligheter. Men selv for de flinkeste tar dette veldig lang tid. Mang kvier seg for å snakke med
andre om sin boligjakt, og spørre om de kan bruke kolleger fra jobb eller praksis som
referansepersoner.
Tar avslag personlig. Flere deltakere har gitt uttrykk for at de oppfatter det at de ikke får
tilbud om en leilighet, som at huseier har noe i mot dem personlig. Selv om dette har skjedd i
kamp med 130 andre interessenter.
For lav produksjon. Et gjennomgående trekk er at mange taper kampen om leiligheter på
grunn av at de ikke rekker over mange nok visninger/er godt nok forberedt før visning.
Kjenne og bruke gode fora for å oppnå kontakt med huseiere. Flere deltakere gjør seg nyttige
erfaringer gjennom "ønskes leid"-annonse i BT (og andre mediainstitusjoner) og påfølgende
kontakt med huseiere. Enkelte legger ut flere annonser, og gjør forbedringer for hver gang.
Opprettholde innsats over tid. Erfaring tilsier at det er vanskeligere for innvandrere enn
andre å finne (ny) leiebolig. Noen gir opp, og slutter så å se etter ny bolig.
Snakke med flere huseiere samtidig. Mange blir for omstendelige; de søker på en leilighet,
venter på svar, og så søker på en ny. (Heller enn å søke parallelt på flere leiligheter.)
17
Mestring av bo-situasjonen
Som nevnt over var det å anskaffe boliger svært arbeidskrevende, både for prosjektdeltaker og
veiledere. Arbeidet bar ofte preg av å være prekært (når en har bestemt seg for å flytte, eller fått en
oppsigelse, blir en nødt til å handle), og utfordringene var tydelige for alle. Etter hvert som folk flyttet
inn i leiligheter, og fikk tilbake fokus på hverdagslivet ble det færre henvendelser til prosjektledelsen.
I denne fasen var målet å utvikle et enkelt verktøy for å gi økt kontroll i hjemmet. I tillegg var det
også et mål å fortsette den generelle kunnskapsbyggingen om sosiale, tekniske og økonomiske sider
av å bo i Norge. Dette arbeidet ble utført både i form av undervisning og arbeid i grupper på dagtid,
samt hjemmebesøk i forbindelse med befaringer, teknisk gjennomgang, kontraktsforhandlinger og
veiledning. Noe veiledning ble også gjort over telefon.
Ingen av prosjektdeltakerne hadde fått noen grundig innføring i hvordan deres leiligheter skulle
behandles, og hva som fantes av tekniske installasjoner. Mange gav derfor utrykk for at alt gikk bra,
selv om veiledere ved hjemmebesøk kunne observere manglende kunnskap om riktig behandling av
boligen. Disse besøkene avdekket også dårlig standard i flere leiligheter. Dette gjaldt områder som
vann og avløp, utlufting, tørking av klær, rømningsveier, og strømforbruk. Et relatert tema til dette
var den enkeltes mulighet til å hente inn ekstern hjelp ved behov. De fleste visste lite om hvem de
kunne snakke med for å rapportere problemer, og mange fryktet i så fall også huseieres reaksjon.
Dette kunne for eksempel gjelde brann-tekniske forhold.
Å sikre et godt forhold til huseiere, og samtidig kunne ta opp utfordringer i hjemmet på en god måte,
var en gjennomgående utfordring i prosjektarbeidet. Erfaringene tilsa at dersom leietaker og
huseiere får et dårlig forhold, kan lett den største byrden bli på innvandreren, siden hun gjerne er lite
kjent med sine rettigheter, kommuniserer dårlig på norsk, og står generelt alene i boligmarkedet.
Dette var nok ikke en reell trussel for alle deltakere, men en frykt mange satt med og som påvirket
måte de tenkte og handlet på.
Når det gjaldt arbeidet med å utvikle verktøy for økt kontroll i hjemmet, var dette noe som i stor grad
måtte gjøres i samarbeid med en og en deltaker. Det ble tidlig klart at det å utvikle verktøy og
arbeidsmåter som var lette å kombinere med jobb, skole og travle hverdager var en nødvendighet.
Det måtte være noe som lett kunne utføres av den enkelte, og som kunne gjennomgås i korte
veiledningsmøter. I likhet med fase 1, hvor det ble jobbet for å utvikle arbeidsmåter som kunne
brukes både til bolig og arbeidsanskaffelse, ble det også i fase 2 etter hvert laget en kobling mellom
hjem og jobb. En intensjon var å gjøre både boligteknisk opplæring og metoder til hjemmebruk enkle
og praktiske. En begynte etter hvert derfor å jobbe med HMS-arbeid og vernerunden, slik den gjøres
på skole og jobb, som et utgangspunkt for en sikkerhetssjekk i hjemmet. Dette åpnet for at en kunne
invitere med deltakere til å bli med verneombudet på Hero kompetanse på vernerundene, for så at
han eller hun bruke egne sjekklister for å gjøre en vernerunde hjemme. Slike sjekklister kunne igjen
danne utgangspunkt for veiledning rundt den enkeltes spesifikke bosituasjon. Dette arbeidet er
presenter i metodedelen under.
Gjennom hele prosjektet var prosjektledere også tilgjengelige for huseiere. Det var gjennom hele
prosjektet få henvendelser fra huseiere angående forhold som berørte leietakere. Selv om ett par
huseiere satte stor pris på assistanse knyttet til kontraktgjennomgang og –forlengelse, og
gjennomgang av leiligheten sammen med leietaker, var dette unntaket heller enn regelen. Huseiere
18
som hadde flere leiligheter de leide ut, noe som gjaldt de fleste huseiere i prosjektet, foretrakk å
ordne ting på egenhånd.
En viktig erfaring fra denne fasen av at mange av deltakerne anså også sin nye bosituasjon som
midlertidig, og hadde ønsker om å flytte til noe bedre på sikt. De hadde funnet ny bolig, men
innenfor stramme budsjettrammer, og aspirerte derfor fremdeles etter en bedre bolig. Dette
understreker igjen behovet for å trene på og mestre teknikkene i anskaffelsesprosessen, slik det ble
jobbet med i fase 1.
Sentrale problemstillinger som ble jobbet med i fase 2 var:
-
-
-
-
-
-
Det bo-tekniske. Vite hvordan en skal behandle boligen.
Kjenner ikke til tekniske installasjoner i hjemmet. Hva er ventil og hva er røykvarsler? Hvilken
funksjon har de tekniske installasjonene i boligen?
Kunne kontrollere eget strømforbruk. Hvor leser en av strøm, og hvordan kan en best
redusere strømforbruket om dette er for høyt? Kunne forstår en strømregning: hva er nettleie
og hva er strøm? Mange har ikke kunnskap om at kan/bør bytte strømleverandør (og ikke
kjøpe strøm fra nettleverandør).
Dårlig inneklima. Flere deltakere sover med dårlig lufting i over 20 grader. Dette kan gå ut
over deres prestasjoner på skole og arbeid. Kan også medføre skader på helse og bygninger.
Ha oversikt over innbo. Introduksjonssenteret for flyktninger rapporterer om at flere tilfeller
hvor folk får problemer med forsikringsselskaper etter for eksempel innbrudd, fordi de
mangler oversikt over innbo.
Vite hva bør tenke på i løpet av første år i egen bolig. Hvordan får overblikk over hvilke grep
en kan ta for å skape et godt bomiljø og ta vare på leiligheten?
Oppsigelsestid. Deltakere er lite strategisk med hensyn til når de skal si opp leilighet og
hvilken informasjon de skal gi til nåværende huseier. Mange er ikke godt nok kjent med
kontraktuelle forpliktelser og egne rettigheter.
Relasjonsbygging i hverdagen. Kommunikasjon med huseier; hva snakker vi om, og hvordan
snakker en med huseier?
Kjenne sine plikter og rettigheter. Kjenne fordeling av ansvar/ha en god måte å organisere
det hverdagslige samlivet på.
Det formelle. Kontrakt: vite hva en signerer på.
Tør ikke ta opp problemer i boligen (f.eks. manglende brannsikkerhet/strømopplegg) med
myndigheter/kontrollinstanser av frykt for å få bråk med huseier. Risikoen de løper er at de
ikke får fornyet kontrakt. Mange godtar å bo dårlig, fordi at de ikke kan/tør ta opp problemer
med huseier. Hvilken støtte finnes for dem som rapporterer inn problemer til myndigheter?
Det å bo i bygg med lav standard. På grunn av smale budsjettrammer bor mange i bygg med
dårlige standarder. Konsekvensen ble gjerne at en heller vendte seg til å bo dårlig; å leve med
feil og mangler.
Stiller svakt på arbeidsmarked. Usikkerhet på arbeidsmarkedet virker inn på evnen og
muligheten til å etablere seg i boligmarkedet.
19
Kjøp av bolig
En av deltakerne var med for å kjøpe bolig. Han og hans kone bodde med tre barn i en kommunal
leilighet, og ville gjerne kjøpe noe selv både for å få en egen bolig og for å bruke penger på å
nedbetale eget lån framfor å betale leie.
Han hadde fast jobb, men hans kone gikk fremdeles på norsk-kurs og hadde liten inntekt. Paret
hadde fått innvilget startlån hos Bergen kommune, samt at de hadde noe oppsparte midler og fått et
lavrentelån hos hans arbeidsgiver. Betingelsene for kjøpesum var restriktive, ettersom
tildelingsbrevet fra kommunen satte en maks-sum for kjøp på rundt 2 500 000 kr.7 For å finne
passende kjøpsobjekter ble det derfor sett etter bolig i områder hvor prisene lå lavere enn nær
sentrum, som Åsane, Arna og Fyllingsdalen.
Prosjektledere bidro her med veiledning om boligmarked og kjøpestrategier, var med på visning og
gikk gjennom prospekt, og hjalp til med å kvalitetssikre kommunikasjon med saksbehandler i
kommunen og eiendomsmegler. Sistnevnte var et spesielt vanskelig punkt for prosjektdeltaker, gode
norskkunnskaper og lang erfaring med norsk samfunn til tross.
Etter å ha sett på flere hus, og vært med i to budrunder lykkes det å få tilslag på et vertikaldelt hus i
Fyllingsdalen. Huset hadde allerede vært ute for salg en gang tidligere, og var i juli 2014 ute for andre
gang. Dette viste seg å være en god situasjon for prosjektdeltakeren, som tilslutt fikk tilslag på et
bud noe under verditakst.
Å være i en budrunde kan være en nervepirrende prosess for noen og enhver, men med liten
kjennskap til hvordan systemet fungerer med bank, mekler, kjøp og salg i Norge, er dette en svært
krevende situasjon å være i. Dette er en situasjon hvor partene (selger, kjøper, mekler og bank) har
liten kontakt, og dersom en ikke er kjent med hvordan prosessen forløper, er det lett å miste
oversikten. I kjøpsprosessen med mange teknisk dokumenter (som taksrapporter, lånetilsagn,
kjøpskontrakt) og elektronisk/telefonisk kommunikasjon med tredjeparter (som bank, mekler), som
en vordende huseier må kunne forstå. Med liten innsikt i dette på forhånd, var det et stort behov for
veiledning for å henge med i det som skjer i et boligkjøp.
Prosjektledelsen bisto i denne prosessen både med undervisning om norske byggestandarder,
befaring (å være med på visning), veiledning om kjøpsprosessen, gjennomgang av prospekter,
økonomisk planlegging, kontaktarbeid opp mot långiver (Bergen kommune) og mekler.
Blant de problemstillingene det ble jobbet spesielt med her er:
-
7
Finne en bolig som passer inn i kravene gitt med kommunal bostøtte. Med høyt press i
boligmarkedet, er det vanskelig å finne egnede boliger, som en også har råde til å kjøpe.
Forstå informasjon fra megler/prospekt. Tekniske dokumenter inneholder viktig informasjon,
men krever også at leser har kjennskap til byggeteknisk uttrykk, økonomi, lover og regler.
Vite forskjellen på aktørene i et boligsalg. Hvilken rolle og ansvar har megler, takstmann og
bankforbindelse?
Kjennskap til norske hus og byggemåte.
Økonomisk planlegging og lover og regler i forbindelse med renovering. Hva koster det å
renovere en gammel bolig? Hva kan jeg gjøre selv, og hva må fagfolk gjøre?
Det var uklart om denne grensen gjaldt verditakst, prisantydning eller kjøpesum.
20
-
-
Kjenner ikke prosessen ved kjøp, og forstår ikke hva som blir sagt av megler/långiver. Banker
og meklere bruker i stor grad et fagteknisk språk i sin kommunikasjon med klienter. Dette
fører lett til misforståelser og usikkerhet..
Håndtere usikkerhet. Med manglende innsikt i hvilke rettigheter en har som kjøper og
låntaker, samt hvilken informasjon som allerede er gitt (i for eksempel tilsagnsbrev fra bank)
er det lett å bli usikker på om en gjør ting på riktig måte. Når en i tillegg er ukjent med
arbeidsmåtene til långiver og mekler, er det bygger dette opp om usikkerheten. I en slik
situasjon er veiledning viktig.
Om veiledning og undervisning
Gjennom arbeidet med Inn i egen bolig jobbet prosjektledere som veiledere og lærere for
minoritetsspråklige i boligmarkedet, og kontaktpunkt for aktører som kommune og huseiere. Det har
blitt jobbet aktivt for å følge opp deltakere, både på skole og fritid. Grunnleggende i dette arbeidet
har vært å ha en «åpen dør» -politikk, og forsøke å svare på henvendelser når de kommer, noe som
gjelder henvendelser fra alle aktørene i prosjektet.
Samarbeid med prosjektdeltakeren har vært bra, og de har alle gjennom innsatsen sin vist at dette er
et viktig tema for dem. Når det gjelder samarbeidet med de to prosjektgruppene (gruppe 1 som gikk
på kurs/skole i våre lokaler og gruppe 2 som var i jobb/skole andre steder), har det vært lettere å få
kontinuitet i arbeidet med gruppe 1. Med denne gruppen var det lett å arrangere arbeidsmøter og
drive veiledning, mens for gruppe 2 var dette noe som måtte gjøres på toppen av alt annet, om
ettermiddag eller på deres fridager, og kontakten ble derfor mer uregelmessig. For denne gruppen
måtte dermed prosjektledelsen være påpasselig med å sikre gode rutiner for å holde kontakten.
I bidraget til metodeutvikling har nærhet til prosjektdeltakere vært svært viktig. Å fostre et godt
samarbeid, hvor alle har en felles forståelse av målsettinger og arbeidsmåter, gjøres lettere når en
kan treffes jevnlig og over tid. Dette var spesielt viktig i fase 1 av prosjektet, hvor en både skulle
danne en prosjektgruppe som kunne jobbe sammen, og gjennomføre krevende oppgaver med
boliganskaffelse.
Men, det betyr ikke at samarbeidet med deltakere i gruppe 2, nødvendigvis var vanskeligere. Vi
erfarte at det også gikk bra å jobbe sammen med dem som ikke gikk på kurs i Hero kompetanses
lokaler. Det som ofte var avgjørende for disse var behovet for ny bolig. Noen av deltakerne bodde
dårlig, og ville gjerne ha ny bolig. Disse tenderte mot å vise en mer forsiktig innsats i sin boligsøken.
Men, det var noen som hadde mistet eller fått sagt opp sin bolig, og de gjorde en svært god innsats
med å finne nytt bosted. Så lenge det var et tilbud om veiledning, prioriterte de å benytte seg av
dette.
En sentral utfordring i veiledning og undervisning har vært å bygge en bro mellom behov og
mestring; mellom det en skal lære og det å ta til seg ny kunnskap og ferdigheter. Herunder ligger
også et spørsmål om hva som kan forventes av noen; hvilke krav som skal kunne stilles til noen som
har liten erfaring med kommunikasjon og handlemåter i Norge. Som nevnt over er det å mestre
kontaktbygging og forhandling viktige elementer i å kunne operere selvstendig på boligmarkedet.
Dette er ferdigheter som er både teoretiske og praktiske, og som utvikles og spisses over tid. Å trene
opp disse krever innsats og tålmodighet, og denne prosessen vil ofte medføre at en gjør en feil
underveis.
21
Flere av deltakerne gav utrykk for at de opplevde det som svært vanskelig å operere i det private
boligmarkedet. Dette ble gjerne uttrykt i form av resignasjon og/eller usikkerhet. Det å hjelpe
deltakere å håndtere slike følelser, og legge til rette for handling, er viktige elementer i
prosjektarbeidet. Flere deltakere uttrykte usikkerhet rundt sin egen rolle i kommunikasjon med
huseier, rundt i hvilken grad de forstår det som blir kommunisert til dem, og rundt de muligheter de
hadde på boligmarkedet. De fleste indikerte også at de hadde liten tro på at deres innsats ville nytte,
noe som igjen nok bidro til manglende driv i anskaffelsesprosessen. Fra veileders perspektiv var det
tydelig at usikkerhet og resignasjon ofte medførte lav innsats, som igjen bidro til manglede
resultater. Det ble derfor viktig i den tidlige metodeutviklingen å bruke læremåter som både gav
deltakere den kunnskap de trengte om boligmarkedet, men også la til rette for at deltakere kunne
evaluere sin egen innsats og sammen med veiledere kartlegge områder de fant spesielt vanskelige og
hvor de hadde ekstra behov for veiledning.
Som nevnt over er det krevende for innvandrere å navigere i det norske boligmarkedet. Det å bygge
forståelse og engasjement til skape nødvendig handling er krevende, og her stiller folk forskjellig
avhengig av hvilke ferdigheter de allerede mestrer. Til vårt prosjekt valgte vi bevisst ut deltakere som
var språklig på nivå A2 og B1, med fullført videregående skole og med noe arbeidserfaring fra
hjemlandet. De første to månedene av prosjektet hadde vi en samling i uken, noe som var et relativt
krevende løp for våre prosjektdeltakere. Disse erfaringene indikerer at deltakere med lavere
språknivå (på norsk eller engelsk), utdanning og arbeidserfaring nok vil kreve et enda mer
omfattende læringsopplegg.
Å legge til rette for handling og involvere mennesker i en læringsprosess krever ofte tid. For flere av
deltakerne var tid en knapp ressurs på grunn av forpliktelser på skole og jobb. For disse måtte
veiledning tas i kortere møter og oppfølging skje over telefon. Dette satte krav til innsats fra de
deltakerne dette gjaldt, og til en tydelig avtale mellom disse og prosjektledelse. Men, erfaringene
viser at også denne type samarbeid kunne fungere. I anskaffelsesprosessen ble det for denne
gruppen deltakere jobbet på tre måter: Både veileder og deltakere var aktivt ute å så etter boliger i
aviser og på finn. Dersom et aktuelt objekt ble funnet kunne, avhengig av omstendigheter, en av
følgende tre metoder brukes:8
1) Deltaker gikk alene på visning (gjerne på oppfordring fra veileder, med en felles plan om
hvordan dette skulle skje).
2) Deltaker og veileder møttes ved det aktuelle leieobjektet og gikk sammen på visning.
3) Deltaker og veileder ringte sammen til huseier for å undersøke muligheter og evt. sette opp
et møte.
Etter å ha vært gjennom grunnleggende trening i presentasjons- og forhandlingsteknikk for
boligsøkere hadde prosjektdeltakerne en forståelse av hvordan de burde gå fram. Men det var likevel
et gap mellom forståelse av hva som må gjøres og handlingen som var påkrevd. I gapet som kan finne
sted mellom ønske og handling er det viktig med oppfølging og motivasjon, og her blir veileders rolle
viktig.
Læringsprosesser tar tid, men tid er også en utfordring i veiledningsarbeidet på en annen måte. Det
går ofte fort når en er på visning eller snakker med huseier, og får tilbud om kontrakt. De fleste som
8
Som beskrevet under er et alternativ her at deltaker selv skriver en «bolig ønskes» -annonse som publiseres.
22
var med i prosjektet kom i situasjoner hvor de måtte si ja eller nei til en kontrakt. Flere ganger
skjedde dette uten av veileder kunne være tilstede. Noen takket nei til noe de kanskje burde takket
ja til, mens andre signerte på kontrakt uten å vite om boligen ville gi dem bostøtte. Når en åpner opp
fra at folk skal delta i egen boliganskaffelse, er problemer som dette vanskelig å skjerme seg helt og
fullt mot. Det er en risiko som alltid er der, og med begrensede ressurser er det eneste en kan gjøre å
forberede deltakere så godt som mulig på slike situasjoner, ha tydelig avtaler for hva som skal gjøres,
og være tilgjengelig på telefon.
Når deltakerne er kommet i egen bolig, blir kontaktfrekvensen med veiledere lavere. Med unntak av
når det er tydelige problemer, som med høy strømregning, lekkasjer, problem med huseier og ønske
om å finne nytt sted å bo, var det ikke vanlig at deltakere tok kontakt for å snakke bolig. Det var i
denne perioden opp til prosjektledere å ta kontakt og følge opp deltakere på hjemmebane. Noe som
har bidratt til at verktøyene som har blitt utviklet i prosjektet har fått den form som de har.
Et gjennomgående element i prosjektet har vært å være deltakende, om å involvere deltakere i
anskaffelse og metodeutvikling. Målet med denne metodiske tilnærmingen har ikke bare vært å
styrke deltakernes kunnskaper om boliger og det å bo i Norge, men også å finne strategier for å
håndtere tverrkulturelle møter. Begge deler må kunne håndteres i boligsøking. I arbeidet har
prosjektdeltakere blitt involvert, trinn for trinn, med å kartlegge utfordringer og behov, og evaluerer
og komme med innspill til opplæring og oppfølgning de har fått underveis. Dette har vært en fruktbar
prosess, hvor undervisningen og veiledning som er gitt er utformet på bakgrunn de behov både
deltakere og veiledere har sett.
I en slik prosess finnes også begrensende rammer for hvordan det kan jobbes, for eksempel tid og
ressurser. Dette vil alltid sette sitt preg på metodeutviklingen. En annen ramme er at veiledere og
deltakere ikke nødvendigvis alltid ser likt på hva som er de beste løsningene. Ideelt sett ville nok de
fleste av deltakerne bodd kommunalt, eller at noen andre skaffet dem en privat leiebolig. Større eller
mindre uenigheter har vært en del av arbeidet, og det har vært en del av metoden å løfte dem fram,
for å analysere i fellesskap hvorfor noe er vanskelig eller ikke kan la seg gjennomføre.
I siste del av prosjektet, i utviklingen av sjekklister for hjemmebruk, har samarbeidet bestått av at
deltakerne går gjennom listene hjemme, for så gi sine tilbakemeldinger. Listene er utvikler gjennom
flere runder med testing og tilbakemeldinger, og kan enda utvikles videre. Sjekklistene har også blitt
evaluert av andre aktører i boligsektoren. Bergen Huseierforening, Husleietvistutvalget og
Introduksjonssenteret for flyktninger har også gitt sine innspill og bidratt i utformingen. Disse
organisasjonene, og andre, har på forskjellig vis bidratt med erfaringer og innspill som har vært
viktige i utformingen av prosjektarbeidet. Dette gjelder alt i fra å dele informasjon om erfaringer med
forskjellige utleiere i byen, til kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen (at boliger kvalifiserer
leietakere til støtte), til samarbeid om sikkerhet i hjemmet og å spre informasjon om prosjektet og
erfaringene som gjøres til huseiere i Bergen.
23
Metoder brukt i prosjektet
Metodearbeidet i prosjektet har fulgt deltakernes vei inn i egen bolig, og blitt utviklet i respons til de
utfordringer og behov som veiledere og deltakere har opplevd gjennom prosjektperioden.
Veilederne har i forkant av hver benyttet metode deltatt i aktiviteter og dialog med deltakere for å
danne et tydelig bilde av hvordan de opplever en gitt situasjon, og dernest utviklet et passende
veilednings/undervisningsopplegg. Metodeutviklingen, spesielt i fase 2 av prosjektet, har vært
gjenstand for evaluering og videreutvikling basert på innspill fra prosjektdeltakerne. Metodene for å
få kontroll over egen bosituasjon, har også hentet innspill fra profesjonelle aktører innen
boligsektoren, som Bergen Huseierforening.
Språklige utfordringer har måttet bli tatt hensyn til gjennom hele prosessen. Selv om deltakerne har
snakket grunnleggende norsk, har likevel øvelser og samarbeidet med veiledere vært språklig
krevende. I tillegg til dette er det tekniske språket som en må mestre i boligjakten lite kjent for
mange. Vi har erfart at mange av de vanlige utrykkene som brukes i forbindelse med boligleie, som
for eksempel omvising, inneklima, rømningsvei og fuktighet, er vanskelige å forstå. Å kvalitetssikre
kommunikasjon har derfor vært gjennomgående i alle metoder brukt. Dette er blant annet gjort ved
å bruke visualiseringer og praktiske oppgaver.
I metodevalg og -utvikling har prinsippet om deltakende metode vært sentralt. I deltakende metode
har ikke veileder alle svarene, men jobber sammen med deltakere for finne passende responser eller
svar på de utfordringer en står ovenfor. Det er en metodisk tilnærming som aktivt bruker deltakernes
ressurser, og legger til rette for dialog heller enn monolog i veiledningsforholdet. I boligsøking, hvor
ansvaret for å få en god bosituasjon stor grad hviler på deltakerne, åpner denne tilnærmingen for at
den enkelte som søker bolig er i førersetet i sin prosess for å forstå hva som trengs og hvilke
teknikker som fungerer best. Viktig i deltakende metoder er:
-
Å etterstrebe aktiv deltakelse i arbeid og læringsprosess
Å legge til rette for forståelse av problemstillinger gjennom egne erfaringer
Å sikre at veileder kjenner deltakeres situasjon og utgangspunkt for læring
Å visualisere og tydeliggjøre informasjonen som kommer fram i arbeidet
Deltakende metode toner ned ekspertrollen til veileder, til fordel for en mer dialogbasert toveis
læringsprosess mellom lærer og elev. Men det har også vært gjennomført mer tradisjonell
undervisning i forbindelse med workshops og veiledning. En har her etterstrebet å gjøre denne
undervisningen lett tilgjengelig, gjennom blant annet å bruke visualiseringer og kombinere med
praktiske øvelser.
Under er de viktigste metodene som er brukt i arbeidet kort presentert, og systematisert etter de
forskjellige fasene i en boliganskaffelse:
-
Metoder for å forstå boligmarkedet
Metoder for å finne bolig
Metoder for å forholde seg til huseier
Metoder for å bil kjent med egen bosituasjon
Ønsket her er å formidle strukturen i undervisningsopplegget, slik at erfarne veiledere og lærere kan
bruke dette som utgangspunkt for å planlegge liknende opplegg. Metodene for å få kontroll i eget
hjem (sjekklistene), er det blitt jobbet mye med både av prosjektleder og prosjektdeltakere. Disse er
lagt ved som vedlegg 3 og 4.
24
Metoder for å forstå boligmarkedet
Veiledning
Formål: Ta tak i individuelle utfordringer; sikre forståelse; legge til rette for at den enkelte kan legge
en plan som passer hans/hennes situasjon; motivere til handling.
Tid: Gjennomgående i prosjektperioden
Beskrivelse: Veiledning er en bærende metode gjennom hele prosessen med å forstå og finne bolig,
og lære seg nødvendige sosiale, økonomisk og tekniske ferdigheter. Her er den enkelte deltakers
erfaringer og utvikling i fokus.
Erfaringer: Veiledning var den mest brukte metoden i prosjektet. Det ble praktisert en «åpen dør»
politikk, som gav veiledere og deltakere tid til å bli kjent og bygge forståelse og tillit. Dette gjorde
igjen mulig å rette innsatsen der den var mest tiltrengt.
Gruppearbeid: dele erfaringer om boligkarriere i Norge
Formål: Kartlegge hvilke erfaringer deltakere allerede sitter med om boligmarked.
Tid: En til to timer (kan tilpasses gruppestørrelse og tidsrom).
Beskrivelse: Deltakere forteller om hvordan de har bodd så langt i Norge, og trekker linjer til
forskjeller mellom hus og boforhold her og i hjemlandet. Hver deltaker forteller, og veileder stiller
spørsmål for å løfte fram problemstillinger deltakere sitter med. Alle deltakere deltar i diskusjonen
om hvordan problemstillingene kan møtes, og veileder oppsummerer (gjerne på en tavle).
Erfaringer: En øvelse som lar deltakere komme med sine erfaringer og utfordringer, og synlig gjør
disse for seg selv og veiledere.
Undervisning om boligmarkedet
Formål: Gi en innføring i hvordan boligmarkedet fungerer i Norge.
Tid: To timer
Beskrivelse: Veileder gir undervisning om hvordan leiemarkedet i Norge ser ut, og hva som er gode
teknikker for å finne en leiebolig. Fokus også på rettigheter og plikter som leietaker.
Erfaringer: Undervisning om boligmarkedet er en god måte å føre deltakerne inn i et komplisert
emne, og sikre at grunnleggende forståelse og vokabular er på plass tidlig i læringsløpet.
Bedriftsbesøk
Formål: Møte aktører i boligmarkedet, for en presentasjon av boligmarkedet lokalt, samt gode
teknikker og tips for å lykkes med å finne leilighet.
Tid: Tre timer.
Beskrivelse: En halvdags øvelse, inkludert oppsummering av lærepunkter.
I mai 2014 ble det arrangert et møte med Utleiemegleren i Bergen. Deltakerne møtte her leder for
firmaet, og fikk anledning til å høre og diskutere boligrelaterte tema i en lokal kontekst.
Erfaringer: Å introdusere innvandrere til fagpersoner er et nyttig, men krever at deltakere forberedes
på situasjonen, viktige ord og uttrykk, og forbereder spørsmål på forhånd.
Gå på visning (for leilighet til leie)
Formål: Observere hvordan en visning forløper, hva folk spør om, og å lære å lese et prospekt.
Tid: To timer
Beskrivelse: Deltakere blir sammen med veileder enig om en visning de ønsker å delta på. Her kan en
på forhånd avklare eventuelle spørsmål som skal stilles til megler. Deltakere tar med et prospekt,
som så gjennomgås som sammen med veileder.
25
Erfaringer: En relativt krevende øvelse, men en god mulighet til å diskutere utfordringer deltakere
ser i møtet med megler/huseier, samt framheve viktig informasjon som står i prospektet.
Metoder for å finne bolig
Høre erfaringene til innvandrere som har funnet bolig
Formål: Høre fra andre innvandreres erfaringer med å finne bolig.
Tid: To timer
Beskrivelse: Presentasjon av erfaringer med boliganskaffelse, fra innvandrere som har lykkes i sin
boligjakt.
Erfaringer: En øvelse som gir deltakerne muligheter til å møte en ekspert som tidligere har vært i
samme situasjon. Gir mulighet til å lære, bli inspirert, og jobbe med egne oppfatninger.
Undervisning/veiledning om kanaler for å komme i kontakt med utleiere
Formål: Bevisstgjøring om hvilke muligheter som finnes for å komme i kontakt med utleiere.
Tid: En time
Beskrivelse: Veileder går gjennom alternativer for å komme i kontakt med huseiere; media, nettverk,
profesjonelle utleiere.
Erfaringer: Enkel undervisningsøkt. Krever også at deltakere vet hvordan en går fram for å ta kontakt
med utleier gjennom de respektive kanaler.
Analysere et prospekt
Formål: Finne ord og utrykk som krever gjennomgang; lære å forstå en boligannonse.
Tid: To timer.
Beskrivelse: Deltakere går gjennom et prospekt for en utleiebolig med veileder. Nye ord og utrykk
gjennomgås. Viktig informasjon understrekes.
Erfaringer: Øvelsen løfter fram grunnleggende kunnskap som deltakerne trenger.
Skrive en «bolig søkes» -annonse
Formål: Kontakte huseiere direkte gjennom aviser, blader, elektroniske informasjonskanaler eller
oppslagstavler (i for eksempel dagligvarehandler).
Tid: 15 minutter - To timer
Beskrivelse: Deltakere skriver annonser sammen med veiledere, som informerer og gir råd om
publikasjonsmuligheter. (Se eksempel under.)
Erfaringer: En enkel og relativt produktiv måte å søke etter bolig på.
Bilde: Eksempel på annonse som en av prosjektdeltakerne
publiserte i fra Bergens Tidene.
26
Bilde: Eksempel på annonse som en av prosjektdeltakerne publiserte på finn.no.
Gruppe/individuelt: Bruke nettverk
Formål: Bevisstgjøre deltakere om muligheter som ligger i nettverk på jobb, skole eller fritid.
Tid: To én-times økter.
Beskrivelse: Økt én: deltakere gjennomgår nettverk de har. Veileder og deltakere lager en plan for
den enkelte om hvordan nettverk kan benyttes. Økt to: oppfølging i grupper/individuelt om hvem
som er kontaktet.
Erfaringer: En krevende øvelse (flere gav uttrykk for at de synes dette var vanskelig), som bevisstgjør
den enkelte om muligheten som ligger i å hente tips fra andre om boligsøk.
Veileder lager annonser på vegne av deltakere (vedlegg nr. 1)
Formål: Framskaffe mulige leieobjekter
Tid: Gjennomgående i hele søkeperioden.
Beskrivelse: Veileder skriver en annonse, som trykkes i lokalpresse, og/eller spres gjennom
organisasjoner, skoler, bedrifter.
Erfaringer: Prøvd i Bergen, og har gitt noe respons fra interesserte huseiere. Fordel er at disse
huseiere ønsker å leie til innvandre. Ulempen er at det kan gå langt tid mellom hver leilighet som
tilbys, og at det ikke finnes aktuelle leietakere på det tidspunkt en henvendelse kommer. I Bergen var
det i 2014 stor pågang på leieobjektene, og det var lett å få leid ut. Denne metoden fungerer
muligens bedre på steder hvor, eller når det er, mindre trykk i boligmarkedet.
27
Metoder for å forholde seg til huseiere
Fem på gata
Formål: Danne seg et bilde av hva som er viktig for huseiere i Norge, for å kunne inngå i et
leieforhold.
Tid: To timer
Beskrivelse: Her forberedte deltakere og instruktører sammen hvilke spørsmål det kunne være lurt å
stille, for å få mest mulig nyttig informasjon om gode grep for å skaffe seg en bolig.
Under utførelsen gikk deltakere i par, og intervjuet 5 forskjellige mennesker som ble stoppet på
gaten. Spørsmålene som ble stilt var:
1. Hva vil du være opptatt av hvis du skal
leie ut din bolig?
2. Hvordan vil du gå fram hvis du skal leie
deg en bolig?
3. Hvordan vil du presentere deg hvis du
skal leie en bolig?
4. Hva vil du være forsiktig med hvis du skal
leie deg en bolig?
Etter at intervjuene var fullført, ble svar og erfaringer
gjennomgått i plenum.
Erfaringer: En nyttig oppgave som både gir viktig
informasjon hva som er viktig i boliganskaffelse,
samt en øvelse i å ta kontakt med nordmenn.
Bilde: Felles gjennomgang og analyse av svar fra
spørreundersøkelsen.
Få anbefalingsbrev
Formål: Tydeliggjøre ovenfor huseiere deltakernes styrker som leietakere.
Tid: Flere dager.
Beskrivelse: Veileder samler deltakere og gir en innføring i bruk av referanser/anbefalingsbrev i
Norge (både når det gjeler bolig og jobb). Deltakere reflekterer over hvem de kan bruke som
referanse eller til å få et anbefalingsbrev, og får i oppgave å kontakte vedkommende for å kontakte
mulige referanser. Veileder går gjennom anbefalingsbrev/referanser, og bruk av disse, i påfølgende
undervisningsøkt.
Erfaringer: En øvelse som gir deltakere noe konkret de kan bruk i kontaktarbeid med huseiere.
Lag en presentasjon: CV og søknad
Formål: Skrive en CV og en søknad til bruk i boliganskaffelse (og jobb).
Tid: Minimum en dag.
Beskrivelse: Deltakere jobber sammen med veileder om å skrive enkle CVer og søknader.
Erfaringer: En krevende øvelse, men resultatet er til god hjelp kontaktarbeid med huseiere.
28
Boligsøk-logg
Formål: Gi deltakerne en oversikt over hvem de har kontaktet så langt.
Tid: Gjennomgående i hele søkeperioden.
Beskrivelse: Hver gang deltakere kontakter en ny utleier, noteres navn og kontaktinformasjon i en
logg.
Erfaringer: Mange mister oversikten over hvem som er kontaktet så langt, og glemmer navn på
utleiere de har snakket med. Dette gjør det vanskelig å følge opp muligheter som deltakerne får. En
logg kan her være et enkelt middel for å holde orden i søkeprosessen.
Rollespill: snakke med huseier på visning
Formål: Trene på å presentere seg og snakke med
en huseier.
Tid: To - Tre timer
Beskrivelse: Deltakere spiller sammen i par, en er
utleier, en er leietaker. Leietaker bruker CV, søknad
og anbefalingsbrev som utgangspunkt for sin
presentasjon, og stiller spørsmål om boligen til
huseier. Rollene byttes etter 5 - 10 minutter.
Rollespill kan tas opp på video, for felles
gjennomgang og analyse i gruppen.
Erfaringer: En øvelse som bevisstgjør deltakere om
gode grep i møtet med huseier.
Bilde: To deltakere trener på samtale under visning.
Veileder deltar på kontraktsmøte
Formål: Sikre at utleier og leietaker har en lik forståelse av hva avtalen om husleie innebærer, og
støtte begge parter i å ta opp evt. problemstillinger eller ønsker.
Tid: 30 minutter - To timer
Beskrivelse: Veileder blir med på kontraktsignering, etter ønske fra en av pratene og etter aksept fra
begge parter. Veileders rolle under kontraktsignering avklares i forkant av møtet.
Erfaringer: En enkel måte å sikre at avtale om boligleie inngås på prinsipper som gjensidig forstått.
29
Metoder for å bli kjent med egen bosituasjon
Gjennomgang av kontrakt
Formål: Sikre at deltakere har forstått innholdet i kontrakten, og er kjent med sine plikter og
rettigheter som leietakere.
Tid: To timer.
Beskrivelse: Kan gjøres som gruppearbeid eller som klasseromsundervisning. I gruppearbeid (3 – 5
deltakere) gis det mulighet til å gå mer inn på den enkelte deltakers kontrakter. Deltakere må gjerne
ta med egne leiekontrakter til dette. Kontraktene gås gjennom, punkt for punkt, og veileder leder
refleksjoner over innhold og definisjoner.
Erfaringer: Kontrakter er skrevet med et teknisk og krevende språk, og er vanligvis svært krevende å
forstå for innvandrere. Det er av stor betydning at innholdet er forstått før en flytter inn, for å unngå
problemer og misforståelser på senere tidspunkt.
Hjemmebesøk
Formål: Sikre at deltaker bor greit, og er kjent i sin bolig.
Tid: To timer.
Beskrivelse: Veileder kommer på besøk, og får en gjennomgang av deltaker. Sistnevnte forteller om
bruk av de forskjellige rom, og viser tekniske installasjoner. Veileder stiller spørsmål underveis, for å
sikre at boligen fungerer slik den skal, og brukes riktig. Besøket kan med fordel kombineres med
«Sjekkliste ved innflytting» (under), og at en bruker deltakers egentegnede kart til gjennomgangen.
Eventuelt kan også «Månedlig sjekkliste» (under) benyttes, dersom den passer bedre. Spørsmål til
gjennomgangen baseres på deltakers svar i sjekklistene, og observasjoner underveis.
Erfaringer: En måte å sikre at veileder kjenner den enkeltes boforhold, og at læring har direkte
relasjon til deltakeres boforhold.
Bilde: Eksempel på kart over egen leilighet, tegnet av prosjektdeltaker.
30
Undervisning om strøm
Formål: Sikre forståelse av hvordan kjøp av strøm er organisert i Norge, og hva en kan gjøre for å få
kontroll med eget forbruk.
Tid: To timer.
Beskrivelse: Undervisning og gruppearbeid. Veileder forklarer hvordan strømmarkedet er organisert i
Norge, samt gir en innføring i hvor mye det koster å bruke de enkelte el-artikler som finnes i
hjemmet. Deltakere stiller med egne strømregninger, slik at disse kan gjennomgås i med den enkelte
og i plenum
Erfaringer: Et tema det er stor interesse for å lære mer om. Mange opplever store strømregninger,
men vet ikke hva de kan gjøre for å begrense forbruket.
Undervisning om el-sikkerhet og brann
Formål: Forebygge brann ved å gi en innføring i riktig og feil bruk av el-artikler.
Tid: To timer.
Beskrivelse: Undervisnings om hvordan sikre hjemmet mot brann i elektriske anlegg og apparater.
Bruk av grafikk og reelle gjenstander (som for eksempel smeltede stikkontakter) gjør under visningen
virkelighetsnær. (Gjennomført av fagfolk fra BKK.)
Erfaringer: Mange vet lite om hva som er riktig og feil bruk av elektrisk utstyr, noe om øker risikoen
for brann i hjemmet. Undervisning om dette blir godt mottatt blant deltakere, og er et bidrag til
arbeidet med samfunnssikkerhet generelt.
Sjekkliste ved innflytting (vedlegg nr. 3)
Formål: Danne seg en oversikt over boligens tilstand og utforming ved innflytting, samt hente inn
informasjon som kan brukes til veiledning og opplæring i bruk av bosituasjonen.
Tid: To timer, fordelt over to dager.
Beskrivelse: Deltaker blir forklart oppgaven av veileder/lærer, og utfører oppgaven i hjemmet på
egenhånd. I påfølgende møte med veileder/lærer, går de to sammen igjennom besvarelsen, både
spørsmål og kart. Dersom det er informasjon i besvarelser eller kart som avviker fra sikker drift og
standard på boliger, benytter veileder anledningen til å ta ekstra tak i dette. For punkter som må
utdypes ekstra lages det også en avtale om hvordan dette skal skje. Dersom det er behov kan dette
også danne grunnlag for hjemmebesøk.
Erfaringer: En øvelse det er kommet gode tilbakemeldinger på fra veileder og deltakere. Deltakere
beskriver øvelsen som lærerik; den gir dem anledning å lære riktig behandling av hjemmet med
utgangspunkt i egen bosituasjon. Fra veileders perspektiv gjør øvelsen det enkelt og konkret å
forholde seg til den enkeltes situasjon og informasjonsbehov, samt å avdekke forhold det må tas tak
i.
31
Bilder: Eksempler fra arbeidet med å utvikle «sjekkliste ved innflytting.» Tidlig utgave (venstre) og
endelig utgave (høyre).
Månedlig sjekkliste (vedlegg nr. 4)
Formål: Danne rammen for en månedlig sjekk av tekniske, økonomiske og sosial aspekter ved
bosituasjonen. Som med «sjekkliste ved innflytting» skal også denne kunne brukes som utgangspunkt
for veiledning og undervisning om bosituasjonen.
Tid: To timer, etter behov.
Beskrivelse: Deltaker blir forklart oppgaven av veileder/lærer, og utfører oppgaven i hjemmet på
egenhånd. I påfølgende møte med veileder/lærer, går de to sammen igjennom besvarelsen.
Gjennomgangen kan også skje i plenum i undervisning. Dersom det er punkter som må utdypes
videre, kan dette danne grunnlag for nye oppgaver, evt. hjemmebesøk.
Erfaringer: Øvelsen har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Den er beskrevet som lærerik, og
danner grunnlaget for målrettet undervisning og veiledning, med utgangspunkt i den enkeltes
bosituasjon. Den åpner også for gjentakelse, for å ta tak i elementer det tar tid å lære (som kontroll
med strømutgifter). Fra veileders perspektiv gjør øvelsen det enkelt og konkret å forholde seg til den
enkeltes situasjon og informasjonsbehov, samt å avdekke forhold det må tas tak i.
Bilde: Utdrag fra en månedlig
sjekkliste. Deltaker fører sitt
strømforbruk inn i tabellen, og
rapporterer om fukt ved
vinduer. Dette, sammen med
resten av skjemat, danner
utgangspunkt
for
en
veiledningstime om riktig bruk
av boligen.
32
Vedlegg
Nr. 1: Annonse om prosjektet
Annonsen under ble distribuert til lag og foreninger i Bergen, samt publisert på Heros hjemmeside og
i medlemsbladet til Bergen Huseierforeningen.
33
Nr. 2: Artikkel i Bergen Huseierforrenings medlemsblad
34
35
Nr. 3: Sjekkliste ved innflytting, med liste over innbo
4 siders oppgave, beskrevet i metodedelen på s. 31.
36
37
38
39
Nr. 4: Månedlig sjekkliste
3 siders oppgave, beskrevet i metodedelen på s. 32.
Utgave 1, med enkel sjekk av månedlig strømforbruk.
40
41
42
Utgave 2, med nøyaktig sjekk av månedlig strømforbruk.
43
44
45
46