Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Men først kort om HABU-Arendal 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Veien til denne forelesningen….  Har vært bumpy! Erfaring fra vår hverdag  Vanskelig tema – menneskerett å ha «lappen»  Nesten en «plikt» å ha lappen?  Mange som er usikre på hvordan man går frem når man har CP og vil gjøre bil – både fagfolk og pasienter  Vi kommer for sent i gang – noen har brukt mye tid og penger på kjøreopplæring før noen har vurdert om helsekrav er oppfylt  Både ungdommen selv, foresatte og fagfolk har et ansvar for å ta opp temaet og tenke gjennom behovet for en vurdering Hvem kan ha førerkort – hva kreves? Vegvesenet skriver om hvem som IKKE kan ha førerkort:  Ingen må kjøre bil eller annet kjøretøy dersom man på grunn av tretthet, sykdom eller medikamentbruk ikke er skikket til å kjøre på en trygg måte.  Dette er ditt ansvar, og er du i tvil, kan du plikte oppsøke lege for undersøkelse hvis helsesvekkelsen har vart 6 måneder eller mer. Storebror ser deg (eller bør i alle fall det):  Helsepersonelloven § 34 pålegger psykologer, leger og optikere et ansvar for å vurdere pasienters helse i forhold til førerkort: § 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat  1.1. første ledd: ”Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.” Hva står egentlig om helsekrav? 1. Forskrift om førerkort §2  Synsstyrken  Synsfeltet  Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 mnd  Det må ikke være alvorlig psykisk lidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken.  Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne  Det må ikke være andre sykdomstilstander som gjør eller kan gjøre føreren uskikket til å føre motorvogn. Hva står egentlig om helsekrav? 2. Forskrift om førerkort §2 forts. • Førlighetskrav: Førligheten må være tilstrekkelig for sikker manøvrering av motorvognen. • Når førlighetsreduksjon antas å være stasjonær, avgjør regionvegkontoret ved eventuell praktisk prøve om manøvreringsevnen er betryggende, eventuelt med ekstrautstyr på kjøretøyet. Ulike klasser for førerkort – og helsekrav:  Gruppe 1. Lettere kjøretøy (tohjuling, personbil)  Gruppe 2. Tyngre kjøretøy  Gruppe 3. Buss mm.  Helsekravene gjelder alle klasser  Strengere (vanskeligere å få dispensasjon) ved tyngre kjøretøy og/eller persontransport. Cerebral parese og førerkort Førerkortveileder fra psykologforeningen: 6.14 Cerebral parese (CP) og førerkort 6.14.1  Selv om CP hovedsakelig er karakterisert ved motoriske funksjonshemninger, opptrer epilepsi, synsproblemer, hørselsproblemer, persepsjonsproblemer og læreproblemer/nedsatt intellektuell fungering i varierende grad.  Ved CP bør bevegelse, epilepsi, kognitiv funksjon (spesifikke funksjonsutfall, psykisk utviklingshemning) og synsfunksjon (syn, synsutfall, persepsjon) vurderes, og ses helhetlig.  Bevegelsesproblemer i grov- og finmotorikk må vurderes i henhold til førlighetskrav. 6.14.2 Særlige utfordringer/ anbefalinger ved CP 1.  Ved CP er spørsmålet om ungdom/voksne kan starte kjøreopplæring og være kvalifisert til førerkort.  Det er ikke alltid samsvar mellom utfall på nevropsykologiske tester og funksjon i dagliglivet.  Det anbefales derfor observasjon i dagliglivet eller å innhente detaljert informasjon fra pårørende/foreldre.  Fordi mange lærer ”å leve med sin funksjonshemning” er det også viktig å kartlegge kompenserende strategier. Veileder fra psykologforeningen 6.14.2 Særlige utfordringer/ anbefalinger ved CP 2.  For mange med CP kan det være nødvendig med spesialtilpasset bil.  Dessverre ikke alltid mulig å tilrettelegge/tilpasse godt nok!  Det er eksempler på at pasienter med CP har uforholdsmessig mange kjøretimer uten at det fører frem.  Det anbefales et begrenset antall kjøretimer (10-20) der man evaluerer fremgang og grad av realisme for å få førerkort. Veileder fra psykologforeningen Tilleggsvansker: Utfordringer ved epilepsi.  I underkant av 1 % av befolkningen har epilepsidiagnose. Nær 70 % oppnår anfallskontroll med behandling.  Dispensasjon fra disse kravene behandles av fylkesmannen. Anfall skal imidlertid uansett meldes. Veileder fra psykologforeningen Ved behov for vurdering av kognitive faktorer: Nevropsykologen skal undersøke følgende – men avhengig av problemstilling: Psykologforeningens veileder Det kan være aktuelt å undersøke følgende i forhold til psykisk tilstand og atferdsvansker:  Impulsivitet  Stressreaksjoner/panikk  Irritabilitet/aggressivitet Vi i HABU er også opptatt av:  Har man innsikt i eventuelle kognitive vansker?  Forstår personen hva vedkommende må ta hensyn til å forhold til dette?  Kan personen gjøre rede for hvordan man vil forholde seg til sine utfordringer? Rehabilitering – Sunnaas sykehus  Henvisning til Sunnaas sykehus sendes av lege, f.eks. fastlege eller fra sykehusavdeling.  Henvisningen må inneholde:  Problemstilling/mål som ønskes oppnådd  Beskrivelse av motorisk og kognitiv funksjon samt funksjonsnivå i daglige aktiviteter, hjelpebehov) sunnaas.no Sunnas sykehus: Oppholdets mål og innhold:  Vurdere fysisk og kognitiv egnethet for bilkjøring.  Der det er aktuelt kartlegges behovet for fysisk tilrettelegging av bil.  Kartleggingen utføres av et tverrfaglig team med lege, sykepleier, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut og eventuelt kjørelærer.  Det kan være aktuelt å se praktiske kjøreferdigheter i trafikken, sammen med kjørekonsulent og ergoterapeut.  Oppholdet varer i tre dager. Som pasient overnatter du på Sunnaas sykehus, Nesodden, seksjon for vurdering og oppfølging (VO). sunnaas.no Støtte til kjøp av bil/opplæring Stønader: NAV sine hjemmesider Det er to ulike former for bilstønad: 1. Tilskudd til bil til arbeid og utdanning Hvis du på grunn av en varig funksjonsnedsettelse ikke kan benytte offentlige transportmidler til arbeid eller utdanning (ut over videregående skole) kan du få et engangsbeløp til å kjøpe en bil selv. 2. Stønad til spesialtilpasset kassebil Om du er rullestolbruker og har behov for kassebil med heis/rampe kan du ha rett til bilstønad også til å dekke transportbehov i dagliglivet. Denne bilen bestilles av NAV. NAV: Spesialutstyr og tilpasning  Uavhengig av om du får støtte til å kjøpe en bil eller om du må betale hele bilen selv, kan du få spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen.  Dette gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving. Du får også fullt ut dekket utgifter til opplæring i bruk av utstyret. NAV: Kjøreopplæring  Fyller du vilkårene for bilstønad, kan du få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring.  Oversikt over trafikkskoler finner du på Trafikkforum (http://www.trafikkforum.no) og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (http://www.atl.no). NAV: Innvilget spesialutstyr/tilpasning Hva er spesialutstyr?  Spesialutstyr er utstyr som ikke kan leveres fra bilfabrikk, men som må bygges inn i bilen av en bilombygger. Eksempler på spesialutstyr er håndbetjening av gass/brems og utstyr for innlasting av rullestoler.  Spesialutstyr skal alltid kjøpes inn av NAV. Du får ikke refundert utstyr du kjøper selv.  Kommunehelsetjenesten (ergo- eller fysioterapeut) eller bilsenteret kan hjelpe deg med å velge hensiktsmessig løsning tilpasset dine behov. NAV: Hvor lang tid tar behandlingen? Tilskudd til bil til arbeid og utdanning  Saksbehandlingstiden varierer fra tre til seks måneder fra du søker og til du får et svar. Stønad til spesialtilpasset kassebil  Det er stor variasjon i hvor lang tid det tar fra du søker om stønad til bilen står klar ferdig ombygd. Det tar sjelden kortere tid enn 1 år. Stønad til spesialutstyr og tilpasning  Saksbehandlingstiden for stønad til spesialutstyr og tilpasning varierer fra tre til seks måneder. (men jeg har fra sikre kilder at det kan ta mye mye mye lengre tid). Tips  Foreldre og barn bør snakke om dette tidlig – det vil si i god tid før barnet skal starte øvelseskjøring  Foreldre og barn bør drøfte temaet med HABU dersom det er uklarhet i forhold til kjøring  Be om vurdering på HABU eller viderehenvisning til aktuell instans, eks. Sunnaas.  Husk at en vurdering kan endre seg over tid – be om revurdering dersom man opplever bedring, eks. modning som vil ha betydning for kjøre evne. Tips til HABU fra en som vet hva han snakker om:  Utredning med bruk av «standard pakker» av tester er uheldig og oppleves som krenkende  Tilpass utredningen til den enkelte pasient! Mitt tilsvar: HABU bør ta ansvar – vi kjenner pasienten over år og vet både om sterke og svake sider. Takk for oppmerksomheten og lykke til med førerkort og bil;) Trans Am, 1979 jubileumsutgave, 6.6 liter big block