HELSEKRAV (Førerkortforskriften)
Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Erfaring fra vår hverdag Vanskelig tema – menneskerett å ha «lappen» Nesten en «plikt» å ha lappen? Mange som er usikre på hvordan man går frem når man har CP og vil kjøre bil – både fagfolk og pasienter Vi kommer for sent i gang – noen har brukt mye tid og penger på kjøreopplæring før noen har vurdert om helsekrav er oppfylt Både ungdommen selv, foresatte og fagfolk har et ansvar for å ta opp temaet og tenke gjennom behovet for en vurdering 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Barn og unge inntatt HABU 2004-2011 2500 2000 2004 2005 1500 3.4% av barnepopulasjone n 1000 2006 2007 2008 2009 2010 500 2011 0 Inntatte HABU-Arendal: Fagpersonell Ergoterapeut Spesialpedagog Spesialpedagog førskole Sosionom Autismekonsulent x2 Barnepsykiater (25%) Fysioterapeut x2 Nevropsykolog x2 Klinisk psykolog Barnelege x2 Hvem kan ha førerkort – hva kreves? HELSEKRAV (Førerkortforskriften) • Ingen må føre motorvogn hvis man på grunn av sykdom eller annet ikke kan kjøre på trygg måte – Kognitiv svikt (eks. vansker med forståelse) er eksempel på dette • Eksempler på symptomer man bør være oppmerksom på: – redusert oppmerksomhet – neglekt – kritikkløshet – redusert selvinnsikt Vegvesenet skriver: Ingen må kjøre bil eller annet kjøretøy dersom man på grunn av tretthet, sykdom eller medikamentbruk ikke er skikket til å kjøre på en trygg måte. Dette er ditt ansvar, og er du i tvil, kan du plikte å oppsøke lege for undersøkelse hvis helsesvekkelsen har vart 6 måneder eller mer. Helsepersonelloven § 34 pålegger psykologer, leger og optikere et ansvar for å vurdere pasienters helse i forhold til førerkort: § 34. Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat 1.1. første ledd: ”Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Dersom pasientens helsetilstand antas ikke å være kortvarig, skal helsepersonell som nevnt gi melding til offentlige myndigheter etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.” Ulike klasser for førerkort Gruppe 1. Lettere kjøretøy (tohjuling, personbil) Gruppe 2. Tyngre kjøretøy Gruppe 3. Buss mm. Helsekravene gjelder alle klasser Strengere (vanskeligere å få dispensasjon) ved tyngre kjøretøy og/eller persontransport. Førstegangs førerkort Alle som søker om førstegangs førerkort legger ved egenerklæring om helse. For noen definerte tilstander skal denne suppleres med attest fra spesialist på området. Helsekravene må også vurderes for disse pasientene hvis de ikke har førerkort men planlegger å skaffe det, før det investeres store ressurser og forventninger til kjøreopplæringen. For personer som ønsker å starte føreropplæring er det et krav at ”det må ikke være psykisk utviklingshemming”, men det kan gis dispensasjon. Hva står egentlig om helsekrav? 1. Forskrift om førerkort §2 Synsstyrken Synsfeltet Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 mnd Det må ikke være alvorlig psykisk lidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser som kan være farlige i trafikken. Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne Det må ikke være andre sykdomstilstander som gjør eller kan gjøre føreren uskikket til å føre motorvogn. Hva står egentlig om helsekrav? 2. Forskrift om førerkort §2 forts. • Førlighetskrav: Førligheten må være tilstrekkelig for sikker manøvrering av motorvognen. • Når førlighetsreduksjon antas å være stasjonær, avgjør regionvegkontoret ved eventuell praktisk prøve om manøvreringsevnen er betryggende, eventuelt med ekstrautstyr på kjøretøyet. Cerebral parese og førerkort Nevrologiske lidelser Retningslinjer for fylkesmennene for vurdering av førerkortsaker Førerkortveileder fra psykologforeningen: 6.14 Cerebral parese (CP) og førerkort 6.14.1 Potensielle svikttegn Selv om CP hovedsakelig er karakterisert ved motoriske funksjonshemninger, opptrer epilepsi, synsproblemer, hørselsproblemer, persepsjonsproblemer og læreproblemer/nedsatt intellektuell fungering i varierende grad. Ved CP bør bevegelse, epilepsi, kognitiv funksjon (spesifikke funksjonsutfall, psykisk utviklingshemning) og synsfunksjon (syn, synsutfall, persepsjon) vurderes, og ses helhetlig. Bevegelsesproblemer i grov- og finmotorikk må vurderes i henhold til førlighetskrav. CP og synsproblemer Synsproblemer varierer fra lett nedsatt syn som kan korrigeres med briller, skjeling, samsynsproblemer, synsfeltutfall og øyemotoriske vansker. Noen pasienter med CP har også såkalte cerebrale synsvansker (CVI). Veileder fra psykologforeningen Type CP Ved venstresidig hjerneskade vil språkfunksjon primært være affisert. Ved høyresidig hjerneskade er det størst risiko for svikt i rom- og retningssans, hos noen også neglekt i venstre del av synsfeltet. Ved diplegi er det ofte visuokonstruktive vansker i form av rom- og retningsvansker, ev. orienteringsvansker, vansker med å oppfatte kompleks visuell informasjon, visuell oppmerksomhet og simultankapasitet. Ved noen typer CP vil ufrivillige bevegelser være størst hinder for førerkort. Ved CP er det forhøyet komorbid forekomst av ADHD og lignende problematikk. Veileder fra psykologforeningen 6.14.2 Særlige utfordringer/ anbefalinger ved CP 1. Ved CP er spørsmålet om ungdom/voksne kan starte kjøreopplæring og være kvalifisert til førerkort. Det er ikke alltid samsvar mellom utfall på nevropsykologiske tester og funksjon i dagliglivet. Det anbefales derfor observasjon i dagliglivet eller å innhente detaljert informasjon fra pårørende/foreldre. Fordi mange lærer ”å leve med sin funksjonshemning” er det også viktig å kartlegge kompenserende strategier. Veileder fra psykologforeningen 6.14.2 Særlige utfordringer/ anbefalinger ved CP 2. For mange med CP kan det være nødvendig med spesialtilpasset bil. Dessverre ikke alltid mulig å tilrettelegge/tilpasse godt nok! Det er eksempler på at pasienter med CP har uforholdsmessig mange kjøretimer uten at det fører frem. Det anbefales et begrenset antall kjøretimer (10-20) der man evaluerer fremgang og grad av realisme for å få førerkort. Veileder fra psykologforeningen Tilleggsvansker: Utfordringer ved epilepsi. I underkant av 1 % av befolkningen har epilepsidiagnose. Nær 70 % oppnår anfallskontroll med behandling. Det kreves ett års anfallsfrihet for å inneha førerkort for personbil/tohjuling (gruppe 1). For førerkort for andre typer kjøretøy (tyngre) og for frakt av personer (eks. buss) er kravene strengere. Dispensasjon fra disse kravene behandles av fylkesmannen. Anfall skal imidlertid uansett meldes. Veileder fra psykologforeningen Hva vurderes og av hvem? Fysiske og nevrologiske forhold Psykiske og atferdsmessige Kognitive funksjoner Hvem kan bistå? Ulikt hvem som gjør denne type vurderinger Lokal habiliteringstjeneste for barn og ungdom, Habiliteringstjtnesten for voksne eller Nevrologisk avdeling Sunnaas sykehus HF har et tilbud man kan henvise til – mer om det senere;) Eks. fra HABU-Arendal Vi arbeider med å utvikle en god metodikk for førerkortvurdering: Temaet drøftes med foresatte på et tidlig tidspunkt Når det nærmer seg tid for øvelseskjøring gjennomføres vurderingen. Lege ser på det medisinske Psykologspesialist vurderer kognisjon Fysioterapeut/ergoterapeut bistår ved behov Sosionom gir råd om rettigheter Konkluderes i rapport som eventuelt oversendes fylkesmannen. Hva undersøkes av oss? Lege uttaler seg om de medisinske faktorene som kan ha betydning: Bevegelighet Tilleggslidelser Medisiner Etc. Ofte i samarbeid med ergo- og fysioterapeut ved HABU. Ved behov for vurdering av kognitive faktorer: Nevropsykologen skal undersøke følgende – men avhengig av problemstilling: Psykologforeningens veileder Hvordan? Undersøkelsene er tilpasset den enkelte og vil variere noe. Oppgaver som blir gitt muntlig og praktisk som oftest ved et skrivebord. Samtaler med skole og hjem- innhenting av komparentopplysninger Observasjon kan være aktuelt. Det kan være aktuelt å undersøke følgende i forhold til psykisk tilstand og atferdsvansker: Impulsivitet Redusert innsikt i egne utfordringer/begrensninger Stressreaksjoner/panikk Irritabilitet/aggressivitet Etc. Vi i HABU er også opptatt av: Har man innsikt i eventuelle kognitive vansker? Forstår personen hva vedkommende må ta hensyn til å forhold til dette? Kan personen gjøre rede for hvordan man vil forholde seg til sine utfordringer? Rehabilitering – Sunnaas sykehus Henvisning til Sunnaas sykehus sendes av lege, f.eks. fastlege eller fra sykehusavdeling. Henvisningen må inneholde: Problemstilling/mål som ønskes oppnådd Beskrivelse av motorisk og kognitiv funksjon samt funksjonsnivå i daglige aktiviteter, hjelpebehov) sunnaas.no Sunnaas sykehus og førerkort Sunnaas har et program for "vurdering av medisinsk egnethet for å inneha førerkort". Målgruppe /diagnosegruppe Nyoppstått eller medfødt tilstand i sentralnervesystemet: f eks etter traumatisk hodeskade, slag, MS, CP, Parkinsons sykdom, mulig demensutvikling Utviklingsforstyrrelse med kognitive forandringer: lettere psykisk utviklingshemming, ulike tilstander innen autisme-spekteret, ADHD Kognitiv svikt med samtidig psykiatrisk sykdom eller avhengighetsproblematikk Fysisk funksjonsnedsettelse med spesialbehov for tilpasset kjøretøy Alvorlig smertelidelse Second opinion - vurdering (oppdrag fra fylkesmannen) sunnaas.no Sunnas sykehus: Oppholdets mål og innhold: Vurdere fysisk og kognitiv egnethet for bilkjøring i henhold til helsekravene i førerkortforskriften, med tanke på at du og dine medtrafikanter ferdes trygt i trafikken. Der det er aktuelt kartlegges behovet for fysisk tilrettelegging av bil. Kartleggingen utføres av et tverrfaglig team med lege, sykepleier, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut og eventuelt kjørelærer. Ved behov deltar andre fagpersoner. Det kan være aktuelt å se praktiske kjøreferdigheter i trafikken, sammen med kjørekonsulent og ergoterapeut. Det arrangeres ingen formell kjøreprøve, men observasjonene fra praktisk kjørevurdering inngår i vurderingen. Hvordan kan man forberede seg? Oppholdet varer i tre dager. Som pasient overnatter du på Sunnaas sykehus, Nesodden, seksjon for vurdering og oppfølging (VO). Du har eget rom og deler bad/toalett med andre. sunnaas.no Praktisk prøve Kan være aktuelt når det til tross for medisinsk og nevropsykologisk vurdering er usikkerhet. Dette anbefales da til fylkesmannen fra lege Gjennomføres av trafikkstasjonen Det finnes retningslinjer for hva en slik prøve skal inneholde Fylkesmannen spesifiserer hva man særlig ønsker vurdert i forhold til praktisk kjørefunksjon. Resultatet formidles som «anbefalt», «ikke anbefalt» eller «usikker» i forhold til førerkort. Konklusjonen blir da en del av den helhetlige vurderingen som fylkesmannen gjør. Støtte til kjøp av bil/opplæring Stønader: NAV sine hjemmesider Det er to ulike former for bilstønad: 1. Tilskudd til bil til arbeid og utdanning Hvis du på grunn av en varig funksjonsnedsettelse ikke kan benytte offentlige transportmidler til arbeid eller utdanning (ut over videregående skole) kan du få et engangsbeløp til å kjøpe en bil selv. 2. Stønad til spesialtilpasset kassebil Om du er rullestolbruker og har behov for kassebil med heis/rampe kan du ha rett til bilstønad også til å dekke transportbehov i dagliglivet. Denne bilen bestilles av NAV. NAV: Spesialutstyr og tilpasning Uavhengig av om du får støtte til å kjøpe en bil eller om du må betale hele bilen selv, kan du få spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen. Dette gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving. Du får også fullt ut dekket utgifter til opplæring i bruk av utstyret. NAV: Kjøreopplæring Fyller du vilkårene for bilstønad, kan du få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd og beregnes på samme måte som tilskudd til bil (se prosentsatser på nav.no). Oversikt over trafikkskoler finner du på Trafikkforum (http://www.trafikkforum.no) og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (http://www.atl.no). NAV: Innvilget spesialutstyr/tilpasning Får du innvilget tilskudd til spesialutstyr eller tilpasning dekker NAV hele kostnaden. Du får også dekket utgifter til opplæring i bruk av utstyret fullt ut. Hva er spesialutstyr? Spesialutstyr er utstyr som ikke kan leveres fra bilfabrikk, men som må bygges inn i bilen av en bilombygger. Eksempler på spesialutstyr er håndbetjening av gass/brems og utstyr for innlasting av rullestoler. Spesialutstyr skal alltid kjøpes inn av NAV. Du får ikke refundert utstyr du kjøper selv. Kommunehelsetjenesten (ergo- eller fysioterapeut) eller bilsenteret kan hjelpe deg med å velge hensiktsmessig løsning tilpasset dine behov. NAV: Hvor lang tid tar behandlingen? Tilskudd til bil til arbeid og utdanning Saksbehandlingstiden varierer fra tre til seks måneder fra du søker og til du får et svar. Stønad til spesialtilpasset kassebil Det er stor variasjon i hvor lang tid det tar fra du søker om stønad til bilen står klar ferdig ombygd. Det tar sjelden kortere tid enn 1 år. Stønad til spesialutstyr og tilpasning Saksbehandlingstiden for stønad til spesialutstyr og tilpasning varierer fra tre til seks måneder.. Tips Foreldre og barn bør snakke om dette tidlig – det vil si i god tid før barnet skal starte øvelseskjøring Foreldre og barn bør drøfte temaet med HABU dersom det er uklarhet i forhold til kjøring Be om vurdering på HABU eller viderehenvisning til aktuell instans, eks. Sunnaas. Husk at en vurdering kan endre seg over tid – be om revurdering dersom man opplever bedring, eks. modning som vil ha betydning for kjøre evne. Takk for oppmerksomheten og lykke til med førerkort og bil;)
© Copyright 2024