1. No category

OSLO HØYRES MAGASIN NR 2:2015
Høyre bygger
Osloskolen for
fremtiden
side 4, 5 og 6
- Når jeg blir spurt om hvilke tre politiske
saker jeg mener er de viktigste svarer jeg
skole, skole og skole.
Ordfører Fabian Stang.
Det er tidenes dårligste timing å innføre eiendomsskatt, side 18
Oslos største fiende
Magasinet OSLO
nr. 2/2015
Redaktør:
Steinar Wulfsberg-Gamre
Ansvarlig redaktør:
Geir Staib
Design:
Karoline Angell Fixdal
OSLO-logo:
Espen Mikkelsen
Skribenter:
Julie Midtgarden Remen
Ole Michael Bjørndal
Morten Bakke
Camilla Strandskog
Bjørn Ove Fjellandsbø
Ida Berg-Johnsen
Silje Lutro
Steinar Wulfsberg-Gamre
Forsidebilde:
CF Wesenberg
Trykk:
Rolf Ottesen
Grafisk produksjon AS
Opplag: 7 000
OSLO e-post:
[email protected]
Nettsider:
www.oslohoyre.no
Facebook:
www.facebook.com/oslo.hoyre
Ved årets kommunevalg er det mange ting
som står på spill. Skal Osloskolen fortsatt legge
størst vekt på kunnskap og skal vi fortsatt ha
et byråd som skjønner hvordan man skaper
en trygg by? Samtidig er kanskje den klareste
konfliktlinjen for mange et ja eller nei til å
innføre eiendomsskatt i Oslo.
Det er et klart valg. Arbeiderpartiet, SV,
Miljøpartiet De Grønne og Rødt er for skatt
på både bolig og næringseiendom. Høyre,
Venstre, KrF og Frp er mot. Slik blir det
engasjement av, og det har vi sett i avisspalter
og sosiale medier siden i våres.
Frem til Høyre fjernet den i 1999, hadde Oslo
eiendomsskatt. Da Rune Gerhardsens sitt
byråd gikk av i 1997, hadde Arbeiderpartiet
og SV satt eiendomsskatten til maksimal lovlig
sats. Med bare 28.000 kroner i bunnfradrag,
merket man det godt på husleien,
vedlikeholdet og oppussingsbudsjettet.
Den urettferdige eiendomsskatten kan igjen
bli realiteten dersom Arbeiderpartiet overtar
makten etter høstens kommunevalg. Vi
Oslofolk må allerede bruke mer på å eie eller
leie bolig enn noe annet sted i Norge, og
rammer alle uansett om du har høy eller lav
inntekt. Likevel går de sosialistiske partiene
til valg på at det er kommunens jobb å gjøre
det enda dyrere å bo i byen vår. Vinner de,
blir den innført. Og som OBOS skrev i juni i år,
«all erfaring tilsier at når en slik skatt først er
innført, så er terskelen mye lavere for å øke
skattenivået, for eksempel ved å redusere
bunnfradraget og øke satsen.»
Arbeiderpartiet argumenterer lettvint når
de snakker om sin moderate eiendomsskatt.
Etter valget må de sannsynligvis samarbeide
med både SV, MDG og Rødt, som alle vil
bruke eiendomsskatten til andre ting enn
Ap og som dessuten har lavere bunnfradrag
enn Ap. Følger boligprisene samme utvikling
de neste 10 årene som de foregående, vil
eiendomsskatten gjøre et stort innhogg i
økonomien til svært mange familier i Oslo.
Flere og flere må betale, og de må betale mer
og mer.
Oslo kommune har lavest gjeld og den mest
solide kommuneøkonomien av byene i Norge,
etter mange år med god økonomistyring. Vi
vil ikke gjøre det dyrere hverken å bo eller og
drive næringsvirksomhet i hovedstaden.
Høyre kan garantere at med oss blir det ikke
eiendomsskatt i Oslo!
M
1
24
8
Trykksak 6
12
8
Oslo skal være en trygg by for alle, mener Helse- og sosialbyråd
Øystein Eriksen og bystyrerepresentant Saida Begum.
Vi er allerede blitt over 650 000 naboer og det
tyder på at Oslo i 2030 kan ha 800 000 innbyggere.
Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen og
fraksjonsleder Maren Malthe-Sørenssen vil ha
boligområder med kvalitet.
Et tilbakeblikk fra OSLO & VI
I Oslo & Vi nummer 4 fra 1998 omtales Høyres kamp
for fjerning av eiendomsskatten.
Bård Folke Fredriksen, daværende leder av bystyrets
finanskomité kommenterte det slik:
1
- I Oslo har vi allerede hatt diskusjonen om hvor store
klimagasskutt vi skal ta. Nå har vi lagt frem planen for
hvordan vi skal gjennomføre kuttene, sier Stian Berger
Røsland.
Nikolai Astrup
Leder i Oslo Høyre
Magasinet Oslos forgjenger, Oslo & Vi eksisterte i 60 år, fram til 2014.
Ø M E R KE
T
ILJ
I denne utgaven av
18
- Arbeiderpartiet, som ønsker å heve
eiendomsskatten ytterligere må huske at
boligprisene i Oslo er landets høyeste. Synes ikke Ap
at Oslo skal være et sted for folk i etableringsfasen,
og hvor dyrt skal det egentlig være å bo i Oslo,
spurte Fredriksen.
14
Høyre garanterer at vi ikke vil innføre eiendomsskatt i Oslo,
og de andre borgerlige partiene støtter oss i dette, sier
byrådsleder Stian Berger Røsland.
Les også:
Oslo Unge Høyre er klare for valgkamp, s. 17
Året etter fjernet Høyrebyrådet den siste resten av
eiendomsskatten etter å ha trappet den ned siden
de borgerlige vant flertallet i bystyret i 1995.
Side 2
OSLO NR 2, 2015
OSLO NR 2, 2015
Side 3
- Gode skoler bygger fremtid, og
fremtiden bygges nå.
Ordfører Fabian Stang
- Vi har like høye ambisjoner på vegne av alle
elevene i Osloskolen.
Høyre vil ha mer kunnskap i skolen
Når jeg blir spurt om hvilke tre politiske saker jeg mener er de viktigste svarer jeg skole, skole og
skole. Det er selvsagt litt humoristisk sagt, men jeg mener det. Satt på spissen kan man si at om vi
ikke kan gi barna en god skole blir heller ikke Oslo et godt sted å bo, sier ordfører Fabian Stang.
Tekst: Morten Bakke
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen og Utdanningsetaten
- En god skole er en grunnleggende forutsetning for at alle
barn sikres like muligheter for å lykkes i livet. I dagens stadig
mer spesialiserte samfunn er det tvingende nødvendig med en
god utdannelse. Skole lærer oss å samarbeide med og omgås
andre, og den er helt avgjørende for en vellykket integrering.
Derfor er jeg veldig stolt av det vi har fått til med Osloskolen,
og den jobben Høyres skolebyråder har gjort, sier ordfører
Fabian Stang.
Ordføreren er klokkeklar på hva han mener er den viktigste
saken under høstens valg. Det er vanskelig å være uenig.
Derfor har vi tatt en prat med ordføreren og konstituert
skolebyråd og Høyres skolepolitiske talsperson Kristin Vinje for
å bli bedre kjent med hva som gjør Osloskolen så unik, og hva
begrepet innebærer.
Side 4
- For å forstå hvorfor vi jobber som vi gjør, er det viktig å
forstå hvem vi er. Osloskolen består av 175 skoler, 14 000
ansatte og huser 85 000 elever, med røtter fra hele landet og
praktisk talt hele verden. Det er 150 nasjonaliteter med de
muligheter og utfordringer det gir oss. I fjor høst møtte hver
fjerde førsteklassing opp første skoledag uten å kunne godt
nok norsk til å følge ordinær undervisning. Halvparten av dem
bærer utfordringene med seg gjennom resten av skoleløpet.
Noen har bodd her i generasjoner, mens andre akkurat har
kommet hit. Uansett har vi like høye ambisjoner på vegne
av dem alle. Barn skal sikres de samme fremtidsmulighetene
uavhengig av bakgrunn og ballast. Det kreves mye av oss som
skoleeier og av våre ansatte, og det kreves mye av elevene selv
og oss som foreldre, sier Kristin Vinje.
OSLO NR 2, 2015
Konstituert utdanningsbyråd Kristin Vinje
Lek og læring
- Noe av det jeg er mest opptatt av nå er det Kristin sier om at
nesten hver fjerde førsteklassing behersker norsk for dårlig til
å kunne følge undervisningen. Derfor er jeg veldig spent på å
se resultatet av den jobben vi nå starter med i barnehagene
for å styrke norskkunnskapene. Jeg vet at mange mener
barnehagen bare skal være et sted for lek, men vi gjør ikke
jobben vår om vi ikke tar grep for å styrke norskkunnskapene
til barn allerede før de starter på skolen. Det vil være direkte
ansvarsløst, sier Fabian Stang.
Høyre har alltid vært opptatt av å drive kunnskapsbasert
utvikling av skolen. Hvordan kunne vi det når vi hadde så
liten kjennskap til hvordan det faktisk sto til?
- Det er riktig at vi tidligere visste for lite om hva som foregikk i
klasserommet, og det er en av grunnene til at vi innførte Osloprøvene som senere ble modell for nasjonale prøver. De siste
10 årene har vi derimot mer kunnskap om skolen og hva som
virker, og jeg mener vi er på rett vei, sier Vinje.
Tydelige mål
Hva vil dere si er de tre viktigste grepene som er gjort i Osloskolen de siste årene?
1) Alle skal lære mer
2) Flere skal fullføre og bestå
3) Skolemiljøet skal være preget av ro og orden og fritt for
diskriminering og rasisme. Barn som mistrives, lærer dårligere.
OSLO NR 2, 2015
- Disse målene har vi vært trofaste mot i hele vår tid i posisjon i
Oslo – det ser vi gir resultater, sier Kristin Vinje.
- Jeg opplever også at vi er tett på elevene, sier ordfører Fabian
Stang. Det krever systemer og rutiner, noe som kanskje høres
byråkratisk ut, men det er helt nødvendig for å kunne følge opp
og se hver enkelt elev. Jeg tror dessuten det er veldig viktig at
vi stiller krav til elevene og har forventninger til alle. En skole
som ikke stiller krav til elevene er en skole som har spilt falitt,
legger han til.
- Så må jeg fremheve at vi har mange flinke ansatte! Vi kan ha
så hårete mål vi bare vil, men vi er avhengig av flinke folk for
å nå dem. I Oslo har vi mange av dem. Vi fikk tilbakemelding
fra nye lærere om praksissjokk og ensomhet i klasserommet.
Og vi trengte å styrke skolelederrollen – bare tenk hvilken
lederoppgave det er å lede en så kompleks virksomhet som
en skole. Vi etablerte både en forsterket lærerutdanning for
nyansatte lærere og en egen rektorskole. Dette har gitt oss en
annen styring, profesjonalisering og trygghet blant våre ledere,
det være seg i klasserom eller av skolen, sier byråd Vinje.
En annen ting som kjennetegner Osloskolen er åpenhet om
resultater. Hvorfor er vi så åpne på det som skjer i skolen?
- Først og fremst mener jeg åpenheten er en viktig «driver
i kvalitetsarbeidet». Når i tillegg hver fjerde budsjettkrone
i Oslo går til skole, er det viktig at andre også vet hvordan
Side 5
Kristin Vinje var i år som i fjor lærer på årets sommerskole i Oslo. I pausene ble det blant annet tid til å hoppe paradis.
pengene brukes og hvilke resultater det gir. Det bidrar også
til en mer opplyst debatt. Vi har mye kunnskap om elevene.
Men kunnskapen må brukes konstruktivt til å løfte den enkelte
elev, bedre elevresultatene, bidra til skoleutvikling og til
fagutvikling. Gode skoler bygger fremtid, og fremtiden bygges
nå, sier ordfører Fabian Stang.
Som fagpolitiker og firebarnsmor, kjenner du deg igjen i
kritikken som er kommet om at det er for mange prøver i
Osloskolen?
- Nei det gjør jeg ikke. Testing har ikke vært et hovedtema når
jeg har snakket med skolen eller andre foreldre. Det er heller
ikke noe tema rundt middagsbordet, men jeg er åpen for
at andre kan ha andre erfaringer. Osloskolen blir av enkelte
beskyldt for å ha innført et testregime. Det er en kritikk jeg som
byråd ikke kjenner meg igjen i. I Osloskolen har vi 26 sentrale
prøver og kartlegginger i løpet av det 13-årige skoleløpet. 19
av dem er statlige og 7 er Osloprøver. Vi har altså bare 7 prøver
mer enn andre kommuner gjennom hele skoleløpet. I tillegg
kommer lekseprøver, gloseprøver og det skolene og lærerne
selv avgjør mengdene av. Her har skolene betydelig frihet som
de fortsatt skal ha. Men det som helt klart er viktig er at lærerne
samarbeider og planlegger slik at ikke alt kommer på en gang,
sier Kristin Vinje.
Har du et eksempel på at Oslotestene er av avgjørende
betydning?
- I fjor fanget vi opp 835 tredjeklassinger som lå langt etter i
matematikk. Disse får nå ekstra hjelp slik at de kan ta vanlig
matteundervisning med sine medelever. Konsekvensene av
ikke å oppdage dette, kunne ha vært ødeleggende for de
Side 6
elevene det gjelder. Prøver er ikke et mål, men et hjelpemiddel
for å sikre elevenes faglige utvikling og deres grunnleggende
rett til utdanning, sier Vinje.
Sommerskolen har engasjert 18000 på 64 ulike kurs i løpet
av fire uker i sommerferien. Hvorfor er sommerskolen så
populær?
- Jeg vil si at det er et uttrykk for en enorm læringsglede i
Osloskolen. Våre elever bruker helger og ferier på å lære mer.
Det som er så bra med Sommerskolen er at elevene lærer fag
på en litt utradisjonell måte og mange av kursene kombinerer
dette med svømming. Mitt favorittkurs i år er Moro med måling
– regning og svømming. Det er 45 minutter i bassenget mens
resten av dagen er matte! Jeg vil påstå at Sommerskolen på
mange måter speiler sjelen til Osloskolen, elever som ønsker
å lære mer og ikke minst lærere som yter det lille ekstra, sier
Fabian Stang.
Hva tror dere vil skje dersom Ap vinner valget ?
- Det er veldig uklart hva Ap mener om Osloskolen for de sier
ikke stort. Ved sist valg ville Oslo Ap avvikle Høyreskolen med
henvisning til Osloskolen. Trond Giske beskylder oss for juks
med nasjonale prøver noe som beviselig er feil. De har også
vært imot fritt skolevalg som er veldig populært blant elevene.
De er mer interessert i å si hva de ikke vil enn hva de vil, og det
er ikke særlig fremtidsrettet og ambisiøst. Da de satt i regjering
overlot de skolepolitikken til SV, og her i byen vil de trolig i
tillegg være avhengige av Rødt for å få gjennom skolepolitikk i
bystyret. Bare det i seg selv kan jo bekymre noen og enhver når
det kommer til kunnskap i skolen, sier Kristin Vinje.
OSLO NR 2, 2015
Besøk den nye valgkampboden
vår på Karl Johan!
Fra valgkampåpningen 15. august til valgdagen 14. september kan
du besøke den nye valgkampboden vår ved Spikersuppa i Karl Johans
gate.
Under valgkampen vil vi ha daglige politiske debatter, apeller og
flere overraskelser.
Vi gleder oss til å møte deg der!
Oslo
OSLO NR 2, 2015
Side 7
Oslo kutter klimagassutslipp
Mens andre har hatt sommerferie, har byrådsleder Stian Berger Røsland brukt tiden til å diskutere
hvordan byene sammen kan bidra til å løse klimautfordringene. Han har deltatt på konferanser i
både London og Roma, hvor han har presentert byrådets miljøpolitikk.
Tekst: Camilla Strandskog
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Høyre har ført en offensiv miljøpolitikk i byrådet
gjennom flere år. Oslo har et vedtatt mål om å halvere
klimagassutslippene innen 2030 og å bli en nullutslipps by
innen 2050.
- I Oslo har vi allerede hatt diskusjonen om hvor store
klimagasskutt vi skal ta. Nå har vi lagt frem planen for hvordan
vi skal gjennomføre kuttene, sier Stian Berger Røsland.
Klima- og energistrategien inneholder tiltak innenfor flere ulike
sektorer som er nødvendig å gjennomføre dersom Oslo skal nå
sine mål.
- Vi har fremdeles tid til å kutte den fossile energibruken og
CO2-utslippene. Dette kan vi gjøre samtidig som vi utvikler
en by som legger til rette for ren luft, god tilgang til natur
og ikke minst en by som legger til rette for et enda mer
konkurransedyktig næringsliv. Forutsetningen er at vi bruker
tiden fremover godt, sier Røsland.
Transportsektoren avgjørende
De største utslippene kommer i dag fra transportsektoren
som står for over 60 prosent av Oslos CO2-utslipp. Når Oslo
samtidig er en av de hovedstadsregionene med raskest
voksende innbyggertall stiller dette høye krav til å tenke nytt
og innovativt innen transport.
Side 8
En grønnere by er en bedre by
Oslo Høyre vil bruke de neste fire årene på å skape et enda bedre kollektivtilbud, bygge flere
sykkelstier, gjøre byluften renere og verne marka og byens grønne lunger fra utbygging. En grønnere
by er en bedre by, sier Oslo Høyres leder Nikolai Astrup.
Tekst: Camilla Strandskog
Foto: CF Wesenberg
Byrådet har hatt en målrettet satsing på kollektivtransport
gjennom mange år. Det har gitt resultater − Oslo har i dag
landets høyeste kollektivandel og biltrafikken flater ut.
Byrådet har også nylig lagt frem landets mest ambisiøse
sykkelstrategi. Dette er en utvikling byrådslederen ønsker å
styrke fremover, men han mener vi også må tenke nytt.
- En viktig del av strategien handler om å ta i bruk mer
miljøvennlig teknologi. I dag er Oslo verdens elbilhovedstad.
Vi skal fortsette å legge til rette for miljøvennlig privatbilisme,
men vi skal også se på hvordan vi kan få mer miljøvennlig
busspark, anleggstrafikk og vare- og godslevering, sier han.
Tenker nytt
Et av de store prosjektene som blir foreslått i klima- og
energistrategien er karbonfangst i energigjenvinningsanlegget
på Klemetsrud. Det er en av Østlandets største landbaserte
industribedrifter og et stort punktutslipp for CO2, med årlige
utslipp på omtrent 300 000 tonn CO2. Fjerning av utslipp her
vil være et betydelig bidrag til å nå Oslos klimamål.
- Oslo kan ta en internasjonal lederrolle i utviklingen av
teknologi knyttet til karbonfangst fra forbrenningsanlegg, og
bidra til å løfte behandlingen av sortert restavfall til et nytt nivå,
sier Røsland.
OSLO NR 2, 2015
Oslo er allerede langt foran de andre storbyene i klima- og
miljøpolitikken, og er blitt nominert til flere prestisjetunge
miljøpriser de siste årene. Nå vil Oslo Høyre forsterke den gode
miljø- og klimapolitikken.
Oslo har et godt og anerkjent kildesorteringssystem hvor vi
utnytter alt avfallet. Oslo Høyre vil at det skal bli obligatorisk
å kildesortere også for næringslivet, slik at vi får enda bedre
utnyttelse av avfallet.
-Oslo vokser raskere enn noen annen hovedstad i Europa. Hvis
veksten skal være bærekraftig og byen skal fortsette å være
trygg og trivelig for alle som bor her, må vi sørge for at det er
enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagen, sier Nikolai Astrup.
- Avfall er en global miljø- og klimautfordring som krever en
gjennomtenkt og solid håndtering. Matavfall kan utnyttes til
miljøvennlig drivstoff for byens busser, mens restavfall går til
forbrenning som gir varme vi kan utnytte i fjernvarmesystemet.
Slik bidrar vi også til å redusere bruken av oljefyrer, sier Astrup.
For å få til dette vil Oslo Høyre fortsette å bygge boliger
i nærheten av kollektivknutepunkt, verne om de grønne
lungene i byen og bygge ut sykkelstier og kollektivtilbudet.
-De siste årene har vi fornyet alle t-banevognene, innført
5-minuttersruter på trikken, sanntidsinformasjon på
holdeplassene og gitt trikken prioritet i trafikken. Vi har økt
antall avganger og opplever sterk passasjervekst samtidig som
andelen som kjører bil går ned. Målet er å ta all trafikkvekst
med kollektiv, sykkel og gange. Skal vi klare det må vi bygge
ut kollektivnettet. Derfor vil Oslo Høyre realisere t-bane til
Fornebu og Ahus, bygge ny t-banetunnel under sentrum og
kjøpe nye trikker. Det vil øke kapasiteten dramatisk, sier Astrup.
OSLO NR 2, 2015
Noe av det byens innbyggere sier de liker best med Oslo er
tilgangen til marka. Oslo Høyre vil verne marka gjennom aktiv
bruk slik at den blir tilgjengelig for flest mulig. Byens grønne
preg gjenspeiles ikke bare gjennom marka, men også byens
parker og grønne lunger.
- Tilgang på grøntområder er viktig for at folk skal trives i byen.
Stadig flere bruker byens parker og grøntområder og de må vi
bevare og verne mot utbygging, avslutter Nikolai Astrup, og
legger til: Hvis du er opptatt av grønn utvikling i Oslo, bør du
stemme blått i år!
Side 9
Er du interessert i politikk,
samfunn og kultur?
Da må du lese Minerva.
Når og hvor kan du gi din stemme?
Ved valget 2015 stemmer du både på representanter til Oslo
bystyre og representanter til bydelsutvalgene.
forhåndsstemming
Lokalt i bydelene
Egertorget Oslo rådhus – inngang sjøsiden
I tillegg til ordinær forhåndsstemmegivning legges det til rette for forhåndsstemmegivning en
rekke andre steder. Hvor og når finner du på oslo.kommune.no
Åpningstider
ORDINÆRE VALGDAGER
Alle stemmelokaler har åpent:
Hverdager: Kl. 10.00-19.00
Lørdager: Kl. 10.00-18.00
Åpningstider for valglokalene:
Søndag 13. september: Kl. 13.0018.00
Mandag 14. september: Kl. 09.0021.00
Du kan forhåndsstemme fra
mandag 10. august frem til
fredag 11. september.
Minerva er Norges eneste frittstående liberalkonservative
tidsskrift. Tidsskriftet bidrar til å flytte den politiske debatten
og mediefokuset mot høyre. Det er en viktig arena for debatt
internt på høyresiden, og et springbrett for nye stemmer og
unge talenter.
«Minerva bidrar til å styrke den
borgerlig-intellektuelle offentligheten
og høyresiden i norsk politikk»
Kristin Clemet
Hvem kan stemme
ved valget 2015?
• Norske statsborgere som har fylt 18 år
innen utgangen av 2015 og som er, eller
har vært, registrert bosatt i Norge.
OSLO
«En politisk bevegelse trenger selvstendige
organer for frimodig tenkning. Det er
oppløftende å se de positive bidrag til å
dekke slike behov, som Minerva gir»
• Statsborgere i andre nordiske land
som har fylt 18 år innen utgangen av
2015, og som har vært registrert bosatt i
Norge senest 30. juni 2015.
• Øvrige utenlandske statsborgere som
har fylt 18 år innen utgangen av 2015,
og som har vært registrert bosatt i
Norge sammenhengende de tre siste
årene før valgdagen.
Kåre Willoch
Husk! Ta med legitimasjon når du skal avlegge stemme. Som legitimasjon godtas for eksempel pass, bankkort og
førerkort. Valgkort er ikke nødvendig for å avlegge stemme, men det kan gå raskere om du tar det med.
Send sms: ABOMA til 2131, eller epost til [email protected] for å tegne abonnement.
Side 10
Dersom du i tillegg verver en venn får du 75 kroner rabatt på ditt abonnement! OSLO NR 2, 2015
OSLO NR 2, 2015
Side 11
- Vi skal fortsette å jobbe for
å gjøre hele byen tryggere.
Bystyrerepresentant Saida Begum
- Oslo har hatt 33 % nedgang i
barne- og ungdomskriminaliteten
de siste 10 årene, til tross for en
kraftig befolkningsvekst.
Helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide
En trygg by for alle
- Oslo skal være en trygg, sikker og ren by for alle som bor her, og for dem som besøker byen,
sier bystyrerepresentant Saida Begum og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide.
nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten de siste 10 årene,
og det til tross for en kraftig befolkningsvekst, sier Øystein
Eriksen Søreide.
og føle seg utrygg. Det er en svært ubehagelig opplevelse.
Målet må være at alle Oslos gater og skogstier er tydelig belyst
om nattestid. I tillegg må vi selvsagt ha mer politi i Oslos gater.
Han viser til at én av satsingsområdene for SaLTo-samarbeidet i
tiden fremover er å hindre radikalisering blant ungdommer.
Arbeiderpartiets Raymond Johansens forslag om å danne
såkalte ”trygghetsløyper” gjennom Oslo sentrum har hun lite til
overs for.
Rene og opplyste gater
- Å leve og vokse opp i en trygg by handler også om å slippe
den uorden som kan komme av tagging, forsøpling og hærverk
i nabolaget. Vi skal ha rene og opplyste gater i byen vår, sier
Saida Begum.
- De fleste har opplevd å gå sent hjem fra byen i en mørk gate,
- Ved å foreslå disse "Raymond-rutene" fratar han jentene
bevegelsesfriheten. Vi skal kunne benytte oss av hele byen, ikke
avgrensede områder. Det blir ikke tryggere for de som bor ved
Sagene om det står 5 ekstra politimenn ved Majorstuen, tvert
imot. Vi skal fortsette å jobbe utfra en målsetning om å gjøre
hele byen tryggere, sier Saida Begum.
Tekst: Bjørn Ove Fjellandsbø
Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen og Scanpix
- Kriminaliteten i Oslo går ned, det viser at de tiltakene som er
satt i verk av Høyre i Oslo har god effekt. Vi skal fortsette med
å gjøre mer av det som fungerer i praksis, sier Saida Begum,
som er bystyrerepresentant og 5. kandidat på Oslo Høyres
bystyreliste.
- Høyre går til valg på å få mer synlig politi i hele byen og
forhindre ungdomskriminalitet ved å drive forebyggende
arbeid blant barn og unge. I tillegg er det viktig å sørge for
et godt renhold og en god belysning i gater og byrom, sier
Øystein Eriksen Søreide, helse- og sosialbyråd og 10. kandidat
på Oslo Høyres bystyreliste.
Begge gleder de seg til å drive valgkamp og snakke med
velgerne om Høyres løsninger for en trygg by.
Nedgang i kriminaliteten
- Ifølge Oslo Politidistrikt har det vært en markant nedgang i
en rekke lovbruddskategorier, blant annet ran, lommetyverier
Side 12
og kriminalitet blant barn og unge. Også anmeldte
overfallsvoldtekter har gått ned, sier Eriksen Søreide.
Begum nikker og viser til at resultatene også har ført til at
innbyggere i Oslo føler seg tryggere:
- Tall fra innbyggerundersøkelsen viser at vi er på riktig vei. I
2011 svarte 55 prosent at de følte at det var trygt å være ute på
gata. I 2015 er tallet steget til hele 72 prosent. Vi er altså ikke i
mål, men vi er på god vei.
Fortsatt satsing på SaLTo
SaLTo-samarbeidet er samarbeidsmodellen til Oslo kommune
og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk
blant barn og unge. I 2014 fikk Oslo kommune, og prosjektet
SaLTo, Regjeringens kriminalitetsforebyggende pris.
- Det er et klart signal om at byrådets prioriteringer av
forebyggende arbeid fungerer. Oslo har hatt 33 prosent
OSLO NR 2, 2015
OSLO NR 2, 2015
Side 13
En by i vekst er positivt, Høyre skal
sikre at den skjer med kvalitet
Oslo vokser raskt, og da er det viktig å ha klare mål i byutviklingen. - Vårt mål er å skape områder og
nabolag der folk trives og vil bo, sier byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen.
-Utviklingen av knutepunktene i byen er avgjørende for å lykkes med å redusere forurensningen og
ta vare på parker, småhusområder og Oslomarka, sier fraksjonsleder Maren Malthe-Sørenssen.
Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen
Tekst: Ida Berg-Johnsen
Foto: Steinar Wulfsberg-Gamre og Colourbox
Vi er allerede blitt over 650 000 naboer og
befolkningsprognosene tyder på at Oslo i 2030 kan telle om
lag 800 000 mennesker. Det byr på noen utfordringer og krever
god planlegging.
- Det er positivt at flere og flere ønsker å jobbe, bo og etablere
seg i byen vår, sier byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen.
Det forteller at Oslo er en attraktiv by og at vi har lykkes med
det arbeidet vi gjør her, med å tilrettelegge for gode skoler,
satsning på kollektivtransport og et spennende arbeidsliv.
Bygge med kvalitet
Han viser samtidig til at veksten byr på noen utfordringer.
- Selv om vi har planlagt for befolkningsveksten i mange
år, er det ikke til å legge skjul på at vi står overfor noen
utfordringer. Vi har plass nok, men det kritiske blir å få til
gode kommunikasjoner og bygge med kvalitet. Det betinger
blant annet utbygging av kollektivlinjer som Lørenbanen,
Fornebubanen, T-bane til Ahus og ny togstasjon på Breivoll.
Også veitunneler som er en del av Oslopakke 3 som Røatunnel,
Side 14
- Flere og flere ønsker å jobbe, bo og etablere seg i byen vår,
det er positivt!
Manglerudtunnel og lokk over E18 ved Filipstad er viktig,
forteller han.
Men hvordan skal det legges til rette for mer boligbygging?
- Oslo har fortsatt store områder som kan endres fra grå
næringsområder til levende boområder. For å utvikle byen
uten å ta av grønne lunger, må vi i tillegg tillate høyere
og tettere bebyggelse der kollektivtilbudet er best, sier
byutviklingsbyråden.
Det er Høyres fraksjonsleder i byutviklingskomitéen,
Maren Malthe-Sørenssen enig i. Hun leder arbeidet med
kommuneplanen som skal vedtas i bystyret etter sommeren. I
planen legges det i stor grad opp til en organisk vekst, der byen
utvikles fra sentrum og utover.
- Vi må bygge høyere og tettere langs T-banenettet, rundt
stasjoner hvor det også går buss, tog eller trikk, og hvor det
er mulig å etablere handel, for eksempel en lokal matbutikk.
Da vil flere kunne reise kollektivt i hverdagen, og mange vil
OSLO NR 2, 2015
kunne gå eller sykle til sin nærmeste matbutikk. Løren er et
godt eksempel på dette. Jeg er selv født på Løren. Her bygges
det nå tusenvis av nye boliger, arbeidsplasser, butikker og
servicetilbud. Skøyen er et annet eksempel som vil bli et
fantastisk knutepunkt når den nye Fornebubanen står klar om
noen få år, sier Folke Fredriksen.
Hvorfor snakkes det så mye om knutepunkter?
- Oslo er en miljøby i verdensklasse forklarer Malthe-Sørenssen.
- Fortettingen ved knutepunktene er en av grunnene til at
vi lykkes med å redusere forurensningen og skape bedre
luftkvalitet, samtidig som vi tar vare på parker, småhusområder
over hele byen og ikke minst Oslomarka.
Kommunen blir noen ganger beskyldt for å være passiv
og la private utbyggere avgjøre hvor og hvordan det skal
bygges. Hva sier dere til den kritikken?
- Det stemmer ikke. Oslo kommune er svært aktiv for å legge til
rette for økt boligbygging. Det var kommunen som tok initiativ
til realiseringen av Fjordbyen. Og det er vi som tar initiativ til å
OSLO NR 2, 2015
transformere nye områder, for eksempel på Gjersrud-Stensrud
i Bydel Søndre Nordstrand og i det som skal bli Hovinbyen
– med et potensial på om lag 30 000 boliger. Kommunen og
fellesskapets interesser er med andre ord i førersetet, svarer
Fredriksen.
-Kommunens oppgave er ikke å bygge boliger, men å legge til
rette for at små og store utbyggere skal kunne bygge så mange
boliger som det er etterspørsel etter. Og så må vi bidra til at
de nye boområdene blir attraktive å leve i og besøke. Da er
det viktig at vi ser boliger i sammenheng med kollektivtilbud,
barnehager, skoler, aktivitetstilbud, omsorgstilbud og mye
annet, sier Malthe-Sørenssen.
- Per i dag har vi om lag 20.000 ferdig regulerte boliger som
foreløpig ikke er bygget. Jeg er opptatt av å sikre at veksten
skjer med kvalitet. Derfor har jeg tett dialog med utbyggere om
nye utviklingsområder nettopp for å sikre at boligprosjekter
realiseres i tråd med vårt mål om å skape områder der folk
trives og vil bo, understreker Fredriksen.
Side 15
Lokaler med fantastisk utsikt
- sentralt i Oslo
Høyres Hus Konferanse- & Selskapslokaler er stedet
for deg som ønsker konferanse- eller selskapslokale
med topp moderne fasiliteter, rammet inn i klassisk,
smakfull arkitektur.
Vis-a-vis Nationaltheatret, med Theatercaféen
og Continental som nærmeste naboer, er vi
sentralt plassert. Vi kan tilby deg nydelige, lyse
og nyoppussede lokaler, med god utsikt over
Studenterlunden.
Oslo Unge Høyre er
klare for valgkamp!
Vi har kapasitet for inntil 330 gjester.
Valgdagen nærmer seg med stormskritt, og i Oslo Unge Høyre har vi brukt sommeren på å forberede
oss best mulig til kampen om å beholde byen blå. Nå er Unge Høyres største fylkesforening klare for
nok en valgseier!
Velkommen til en god konferanseopplevelse på
Høyres Hus.
Tekst: Silje Lutro, medlem av Oslo Unge Høyres Arbeidsutvalg
Foto: Oslo Unge Høyre
www.hoyreshus.no
[email protected]
22 82 91 57
I løpet av våren har byråd etter byråd stilt villig opp for å
svare på spørsmål fra nysgjerrige medlemmer. Bård Folke
Fredriksen har svart på hvordan det egentlig går med
boligbyggingen i Oslo, og Anniken Hauglie forklarte hvordan
det kan ha seg at Osloskolen er landets beste.
Ikke minst har Stian Berger Røsland både forklart hva en
byrådsleder egentlig gjør, og hva som er det beste med å ha
politisk ansvar for landets hovedstad. Det har vært stor stas å få
besøk av de som bestemmer her i byen, og vi har lært mye som
vi kan ta med oss når vi nå skal møte velgerne i valgkampen!
Nå venter en valgkamp fylt med aktiviteter! Vi har vært på
sommerleir i Arendal, der fikk vi enda mer skolering og
vi har deltatt på Unge Høyres debattcamp og pusset på
debatteknikken.
Vi gleder oss til skolebesøk, husbesøk, standsaksjoner og
listebæring! Det er fordi valget kommer til å bli jevnt, og hvert
minste lille bidrag vil bringe oss nærmere valgseier!
Tigerteamet
I valgkampen skal Oslo Unge Høyre besøke alle de
videregående skolene i Oslo. Vi skal delta i debatter, dele ut
materiell og svare på spørsmål fra elevene. I tillegg skal vi ha
morgenaksjoner, nattaksjoner og delta på husbesøk. For å klare
dette, er vi helt avhengige av massevis av dyktige medlemmer
som stiller opp dag etter dag – helt frivillig. Heldigvis er ikke
det et stort problem i Oslo Unge Høyre. Allerede har massevis
av medlemmer meldt seg på Tigerteamet – gjengen som skal
farge Tigerstaden blå.
I tillegg har debattlaget – foreningens utvalgte debattanter –
fått intensiv og jevnlig skolering gjennom hele våren. De har
øvd på innlegg, utviklet retorikk og forberedt angrep.
Side 16
OSLO NR 2, 2015
OSLO NR 2, 2015
Side 17
Eiendomsskatt:
Det er dyrt nok å bo i Oslo
I Oslo har man et klart valg 14. september. Alle partiene på borgerlig side sier et
klart nei til eiendomsskatt. Alle partiene på venstresiden har derimot gått inn for
eiendomsskatt på både bolig og næringseiendom. Dersom venstresiden får flertall
vil flere og flere måtte betale, og med tiden vil de betale mer og mer.
- Å skrive ut nye skatter er en enkel løsning
for politikere som på kort sikt vil slippe å
prioritere.
Byrådsleder Stian Berger Røsland
- Oslo har, uten eiendomsskatt, lavest gjeld av de
store kommunene.
Tekst: Julie Midgarden Remen og Ole Michael Bjørndal
Foto av Stian B. Røsland: CF Wesenberg
Foto av Eirik Lae Solberg: Hans Kristian Thorbjørnsen
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Arbeiderpartiet forsøker å fremstille eiendomsskatten som
noe moderat. Det stemmer ikke. Etter valget må de nemlig
skaffe et flertall sammen med SV, Rødt og MDG i bystyret,
og de har andre ønsker for bruk av eiendomsskatten enn
Arbeiderpartiet.
Da Arbeiderpartiet sist styrte Oslo, hadde Arbeiderpartiet og
SV satt eiendomsskatten til det maksimale. Det nye Høyrebyrådet gikk raskt i gang med å fjerne denne skatten, og på to
år var eiendomsskatten borte. Siden 1999 har ikke Oslo hatt
eiendomsskatt.
- Slik skal det fortsatt være. Høyre garanterer at vi ikke vil
innføre eiendomsskatt i Oslo, og de andre borgerlige partiene
støtter oss i dette, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.
- Det er dyrt nok å bo i Oslo. En del tenker sikkert at de har
råd til å betale eiendomsskatt, men jeg tror de fleste av oss
kjenner en minstepensjonist eller småbarnsfamilie som vil få
vanskeligheter med å betale en ekstra skatt. Eiendomsskatten
er en usosial skatt og den rammer vanlige familier uten hensyn
til inntekt, supplerer finansbyråd Eirik Lae Solberg.
Side 18
Finansbyråd Eirik Lae Solberg
Erfaringene fra Trondheim, hvor Arbeiderpartiet har sittet med
makten siden 2003, forteller at når eiendomsskatten først er
innført blir den alt annet enn moderat, og den øker jevnlig.
I Trondheim ble bunnfradraget halvert til kr 500 000 allerede
i 2007. Satsen har blitt økt fra 3 promille i 2004 til dagens nivå
på 5,45 promille. Og som følge av en ny taksering i 2014 økte
skatten ytterligere.
på næringseiendom i Oslo vil gjøre det mindre attraktivt
å etablere seg i Oslo, og vil kunne gjøre Oslo til en mindre
nyskapende by. Det er grunn til å frykte at både små og
store bedrifter vil velge å etablere i andre kommuner uten
eiendomsskatt. Dette er bedrifter vi trenger og som er positive
tilskudd til byens arbeidsmarked og økonomi, forklarer
finansbyråd Lae Solberg.
- Oslo har, uten eiendomsskatt, lavest gjeld av de store
kommunene. Trondheim omtales som «gjeldskonge» til tross
for stadig økende eiendomsskatt. Oslos gode økonomi gjør at
vi kan yte gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt,
sier Lae Solberg.
- Det er tidenes dårligste timing å innføre eiendomsskatt på
næring nå. Med urolige økonomiske tider kan vi ikke svekke
mulighetene for vekst og verdiskaping, supplerer byrådsleder
Stian Berger Røsland.
Dårlig timing
Lae Solberg er bekymret for at en innføring av eiendomsskatt i
Oslo kan gjøre byens økonomi dårligere. Venstresiden i Oslo vil
nemlig også innføre skatt på næringseiendom. Denne skatten
er uten bunnfradrag, og i andre kommuner ser man at satsen
økes jevnlig.
- Høyre mener dette er næringsfiendtlig politikk. Det er
allerede svært dyrt å skaffe seg næringslokaler i Oslo. En skatt
OSLO NR 2, 2015
Berger Røsland mener eiendomsskatt er venstresidens
unnskyldning for ikke å forenkle og forbedre Oslo.
- Oslo har solid økonomi, vi har vist evne til å prioritere. Å skrive
ut nye skatter er en enkel løsning for politikere som på kort sikt
vil slippe å prioritere, sier Berger Røsland.
Byrådslederen viser også til det paradoksale i at Arbeiderpartiet
på Stortinget gikk imot en endring i det fylkeskommunale
inntektssystemet som gir Oslo nesten 1,4 milliarder kroner mer
OSLO NR 2, 2015
i inntekter de neste fire årene. Det er flere hundre millioner mer
enn Ap selv regner med å få inn på boligskatten partiet går
til valg på. For Berger Røsland er det viktig å stå opp for Oslos
befolkning.
- Oslo har fått for lite fra staten i årevis, men dette ville ikke
Arbeiderpartiet være med på. De skriver heller ut en skatt som
rammer Oslos innbyggere. En slik behandling har ikke Oslos
skattebetalere fortjent.
Står samlet
Byrådslederen er glad for at alle de borgerlige partiene har
sagt et klart nei til eiendomsskatt. For ham handler det om god
næringspolitikk og å ikke skattlegge vanlige menneskers hjem.
- Raymond Johansen sa i en debatt med meg i Politisk Kvarter
på NRK at bolig er et spekuleringsobjekt. Men boliger er ikke
spekuleringsobjekter – det er der vi bor og skaper en framtid
for oss selv og våre barn. Det er allerede dyrt nok å bo i Oslo.
Derfor garanterer Høyre at det ikke blir eiendomsskatt i Oslo
dersom vi vinner valget, avslutter byrådsleder Stian Berger
Røsland.
Side 19
fabivann?
Få Fabivann på din nærmeste Oslo Høyre stand!
www.oslohoyre.no