1. No category

PAUL OLAF BODDING
SOM MISJONlER
av
OLAV HODNE
I
Samalmisjonen feiret ifjor silt hundrears jubileum. B1am de
mange arbeidere i misjoncns tjeneste i disse fir, trer Paul Olaf
Bodding Erenl som en ltV de mest markante og betydningsfullc
skikkelser. Misjonen gikk mot slutten av de fprste 25 ar da Bodding i 1890 lam til misjonsmarkcn. Selvc gnlnnleggelsesperioden
val' over, og del val' et ordnet, om cnn pa mange mater eiendom·
melig, misjonsarbeid Bodding kam inn i.
net er skrevet en rekke artikler som bel)'ser Boddings innsats
som sprakforsker og' vitenskapsmann.\ I'a dette omrilde star han
~om den fremste i Santalmisjonens og santalfolkets historic. Hans
egentlige misjollxrgjerning er del derimot skrevet meget lite om.::::
En kan jo ikke nekte for at Boddings legning og personlige inter·
esser gikk i vitenskapelig retning, noe han selv ofte ga uttrykk
for. i\'fen hans vitenskapelige arbeid val' alltid unclerordnet mi·
sjona:rgjerningens totale krav. Dette (remhever ogsa Sten Konow
i en minnetale han holdt over Bodding i net Norske VidenskapsAkademi i Oslo i november 1938 og hvo1' han sier: «~Iisjonsgjer.
ningen stod (or Bodding SOlll et hOit og hellig kall, men denne
side av hans virke viI andre kunne bedpmme bedre enn jeg ...
Pa den annen side er det sikkert at det nettopp val' gjennom
misjonen at han kom til a gjOre sin store intlsats i vic1rnskapens
tjeneste.»3
I et brev til Studentenes i\ilissionsforening i Kristiania,
shiver Bodding selv i april 1892: «Jeg reiste ud i Hedningeverdenen, forcli jeg fplte det som et Guds Kald i mit indre,
som kr~cvede Opofrelse af aile andre Pligter og Hensyn, og ele
kunde veie tungt paa det naturlige Hjerte.»4 Neuopp forcti
91
mlsJonsgjcrning-cn krenle del, m;itte Bodding; i lange perjoder
a\,sl:\ fra sine "itenskapelige stucIier sam i sa hpy grad fanget
hans interesse.
Boddings fprti-fire aI'S misjollxrgjerning' faller i trc klan ad-
skilte perioder:
I. SOIll slasjol/slcder og dislrilitslllisjol/rI'r i iUoilllljHtll!lI"i 189019/0. Bortsett rra hiheIO\'ersette!sesarhei,kt innskrenket hans
vitcllskapelige arbeid seg i dennc periodc til ct f1ittig samlerstudium, som dallncL gnmnlaget for hans sellcre store litter~re
og viLcnskapelige produksjon,
2.510111 misjoncllS og hirhcl1s tilSyl1.Wl(l1Ill i DUII1/w 1911-1922,
Hele denne periode var Bodding hovedsakelig opptatt med
adminisLraLive spprsmal og saker som angikk misjoncn og menighctslivet.
~. SOIll vilel/slwjJc/ig og lillerr,r arbeida i iUo/llIlj}{/ilari 192319J.f. Den rplgende fremstiJling tar sikte p;, ,\ helyse Boddings
innsats som 11IisjOl1{Cr. Hans litter;:ere arbeid blir derfor ber¢rt
i den t1LSLrekning deL hal' direkte sammenhcng; mccl denne. l~rell1·
sLillingen bygger del vis pa materiale fr(l Santalmisjonens arkiver
i India og Oslo, og leder hem Lil beg)'l1llclscn av 1923, da Bod·
ding forlot [ormannsstillingen i misjonen far uLelukkende a vie
seg til det littcr~rc arbcid.
II
~'fohllirahari
IlllsJonsstasjon ligger 15 engelske miles vest for
Ebenezer. Stasjonen hie opprettet av Bprresen og SkrefsrucJ,
pionermisjonxrene i Santalmisjonen, i 1880. Bodding ble den
r\'lrsle ellropeiske misjonxr i ~Iohllipahari. Men rpr sin plasering
del', oppholdt han scg en ti·mancders tid i Bcnagaria, Like ctter
ankolllsten ba Skrefsrud ham om ;] omredigere hans sanLalleksi-
kon rra salllali.engelsk til engcJsk·santali. Skrersrud ha,lcle den
gangen samlet ea. 13000 ord til leksikonet. Det LOk Bodding lire
maneder a gjpre dette. Samtidig tok han avskrift av det helc for
egel bruk. DeL 'oar et ganske mekanisk arbeid, men ga ham en
glimrcnde anledning Lil pa kort tid :i fa inn et llsedvanlig start
ordrorrad po salllali. Skrefsrlld bekrcfter delte da han og en svensk
92
1l1iSJona:r i mlsJonens tjeneste eksaminerte Bodding i santali
seks m5neder etter dennes ankomst.' Under sitt opphold i Bena·
garia gikk han ogsa gjennom santalenes tradisjoner som Skrefsrud hackle sam let og skrevet ned pa santali, Hans tanker ble
s5 opptatt med disse at de fleste brev han sender hjem til misjons·
vcnnene gjennom Sa.n/olen resten av tiret, for det meste er gjengivelser av disse tradisjoner. G Han salt imidlertid ikke ved skrivebordet hele tiden, men yar nesten daglig ogsft ute blant folket i
de ",ermeste landsbyer for 5 Ixre spr5ket og~5 fra folkets munn.
Nar en tar i betraktning den korte tiden han hadde v:en i landet.
ma en derfor si at Bodding \'ar \'e1 forberedt for sin gjerning cia
han f1yttet til Mohulpahari.
Ved siden av evangeliseringsarbeidet ble bibeloversettelsen
Boddings hovedverk i disse arene. Skrefsrlld oversatte i 1890arene de fire evangelier, men overga deretter oversenelsesarbeidet
til Bodding, som han var klar over haclele de beste forutsetninger
for dette arbeid. Det nye testamente var avs!uttet i 1906 og ble
i 1908 utgitt av Calcutta Auxiliary Bible Society (CABS).
Allerede i 1890-!lrcne gikk Bodding ogsa igang med oversettelse av Det gamle testamente til santali, Under et fellesm¢te i
Benagaria i 1899 med utsendinger fra andre misjoner sam ararbeiclet blaut santalene, ble det besluttet tl legge Boddings oversettelse til grllnn for en feileslitgave. Denne skulle revideres av
Bodding og en representant f1"3 Church Missionary Society (CMS),
og Scottish Free Church Santal Mission (SFSM), med Skrefsrud
som hovedansvarlig.' Fprste del av GT fra I. Mosebok til I.
Samuelsbok var ferdigtrykt i 1904 ..-\nnen del, fra 2. Samuelsbok
til Ester forela i 1908. Hele GT var ferdigtrykt i 1914.'
Arne Thu hevder i en artikkel om Bodding i Tidsshi{l {or
Teologi og Kir"e, 1939, s. 186, at det er en svakhet ,·ed Bodding~
oversettelse at han ikke hackle ellropeiske medarbeidere, men
bare betjente seg av innfpdte medhjelpere. Som vi forst5r forholdt ikke dette seg slik. Boddings flittige korrespondanse med
skotten Andrew Campbell, sam representene den skotske santalmisjon i bibeloversettelsen, viser at Campbell har ytet verdi·
fullt bidrag til denne.' A. Campbell ,·ar en betydelig spr5kmann,
93
som siden 1872 hackle hatt sitt arbeid blant santalene. I 1902 lItga han en San tal Dictionary som inneholcler over 20 000 orel, ag'
vatlt anerkjenneIse i viele kretser. 10 Skrefsrllcl, sam i siste instans
varden ansvarlige for o\'ersettelsen, gjorde sin innflytelse gjelc1encle bade sam veileder og radgiver for Bodding', samtidig sam
han la siste hand pa oversettelsen f('lr den ble trykt. l l Canon Cole,
sam representant for CNfS, gjorde derimot lite for a fTelulne en
enhetslllgave, og skapte heller "a asker for samarbeicletY:::
Om oversettelsesarbeidet shiver l30dding i et lite shift om
Salltalbibelells Tilblivelse (Kristiania 1915): «Det er en Naade
at faa Lav til at v<ere med og gj¢re Boget af Herrens Tjeneste.
Naar man saa samtic1ig faar Lav til saa at sige at Jeve i Guds
O1'd i Anr) hvo1' mangfoldig Grund faar man ikke til at takke.»t3
Utgivelsen av Kuk'li Puthi) n<ermest en tros]a=:re meet sp¢rsmal
og svar bygget over de tre trosartikler, er et annet arbeic1 fra denne perioden som hal' hatt betydning for santalkirken. H I ;~lrene
1890-1904 sto l30dding ogsa som redakt¢r av det santalske manedsbladet Hol' Heponron Pera og skl'ev gjennom disse ar de f1este
artiklel' til bladet, mest av oppbyggelig art, men OgSfl atskillig opplysende og ticIsaktuelt stoff. Bodding redigerte ogsa fem utgaver av
den santalske salmeboken, og oversatte selv 35 salmer til santali.
Hans oversettelser er blitt betegnet til dels som beclre enn originalene. Blant clisse er «Val' Cud han er sa fast en borg», «Den
store hvite flokk» og «Sa ta da mine hender». Salmeoversettelsene
er en innsats som viI mcrkes i all fremtic1 i den santalske kirke.
III
En skulle tra at med l30ddings bibelm'ersettelsesarbeid og annet
litter""rt arbeid ville del' ikke 1evnes mye tid til direkte misjon""rvirksomhet. Men han fikk lItf('lrt forballsende mye nettopp pa
dette omradet i perioden fra 1891 til 1910. Den erfaring" han
h¢stet SOIll c1istriktsmisjon~r i ~'Iohulpahari, ga et godt grunnlag far hans senere virke son1 misjanens og kirkens tilsynsmann
i Dumb.
~"Iahulpahari val' et meget begTenset c1i~trikt geagTafisk setL
94
Dette val' en av gnmnene til at Skrefsrud og B¢rresen plaserte
ham nettopp del'. ~1en Bodding' matte etterhvert ta seg av mye
orbeid utenror sitt eget distrikt. Det som vel gledet Bodding
Illest, varden rike innh¢sting som fant sted i noen av de omrader
han hodde tils)'n mee!. Mohulpahori, som pa mange mater hodde
v<ert et hardt og vanskelig distrikt, opplevde en varlvJsning ettcr
at Sido) en av de bctydcligstc menn misjoncn nocn gang' hal' hatt,
ble omvendt og d\1lpt i 1903. Han val' leng'e en av de hardestc motstandere av kristendommen, som gjennom sin innflytelsesrike
stilling som Desm3njhi, overh¢vdingens medhjelper og steelEor·
treder, skapte store vansker for de kristne. SieJo val' megct intelligent, og en mann meel stor karakterstyrke. Han ble utnevnt til
Honorary ~1agistrate av myndighetene. Bodding haelcle bruk for
en medhjelper i sitt oversettelsesarbeid, ogo visste ingcn bech-e a
sp¢rre enn Sido, selv om denne ikke val' en kristen. Sielo val'
villig. Ettersom oversettelsen skred (rem, ble Sido mer og mer
grepet av Cnds orel. En dag bad han om abI i undervist med tanke
pr, dap. Han ble d\1lpt den II. juni 1903. Dogen f\1lr dapsdagen
lot han trommeslagere fOrlelle om dapen Era markedsplassen n<er
Mohulpahori. Familie og slektning'cr fors\1lkte a hindre ham i a bli
el~jpt, men ingenting kunne holele Sido Iii bake. Dapselagen ble
en merkedag for menigheten. I manedene fremover ble atskillige
d\1lpt eller fikk en n)' innstilling til kristenelommen. 15 I november
190'1 !leveler Bodding at Sidos overgang til kristendommen hal'
virket som et kraftig vidnesbyrel, og at ikke fa av hans sIektninger
val' blitt d\1lpt. lO
Deue aret utga Bodding' en bok med titelen jHissio1lens lV¢d·
vendighed og Velsignelse (Kro. 1904). Under et samtalem¢te mcd
elanske santalmisjonsledere i 1907 ultaltc hon: «Hvis De heser
den lilIe Bog, jeg hal' skrevet - l\'Iissionens N¢dvendighed og Velsignelse - vii De finde min egen udvikIing, hvorclan jeg' ser paa
Forholdene; jeg tror det er sundt og rigtig-L»1' Boken er meget
dyptgaencle og viser hans innlevelse i de santalske samfunnsforhold. Den gil' ogsa en klar fremstilling av de kristnes stilling
i samfunnet, og hvordan de samfunnsforhold de lever under,
former deres Iivssyn ogo trosliv.
95
Nar Bodding fors~kte fl vurdere den kristne innflytelse i san·
talsamEunnet og den kristne Illenighets andelige stilling, trakk
han ikke sammenligninger med SiLt hjemlands kristendomsform,
men d~·jn1te ut fra det hedenskap som omga clem. Han forsto a
sette pris p~l den innsats sam pionermisjonxrene hadde gjon,
samtidig sam han hadde et klan s)'n for svakhetene. Del' f. eks.
Skrefsrucl hadde lagt vekt pa a vinne massene, glkk Bodding inn
for 5 vinne den enkelte. Da han i 1910 etterfulgte Skrefsrtld SOIll
misjonens leder, ble hans hovedprog1'am, nar det gjaldt menig.
hetsarbeidet, 5 gi Guds ord til den enkelte i form av fork)'nnelse,
samtalc og k1'istcndomslIndervisning og oppb:~ring pi, et langt
bredel'e plan enn tidl ig·ere.
IV
Stl'aks Bodding overtok lede1sen av misjonen, skjedde del' man·
ge fo1'andl'inger. ~Iisjonens hovedk\'arter ble flyttet fra Benaga1'ia
til Dumka. Denne by e1' senlrUlll for den sivile administrasjon av
Santal Pa1'ganas, og val' godt skikket som nytt hovedkvarter. Da
den f¢rste 5rsberetning kom ut etter Skrefsruds d¢d, bar den over·
shiften Re!Jort of the Santhal Mission of the No,·tlwrn Churches.
lngen forkla1'ing er gilt p1 denne forandring av misjonens navll
pa misjonsmarkcll, men den er i konfonnitet med betegnelsen
Den llordishe Sanlalmisjoll som vanligvis ble bl'ukt i hjemlandene.'s Denne forandring er forklarlig. <\Iisjonen haclcle alt
i midten av l870·arene mistet sin kal'akter av en Illdian flome
Mission. De skotske og engelske komiteer sam i 1880-1890 ,hene
hadde stfJttet misjonen betyde1ig, val' galt i opplpsning, og misjo·
nen berodde na pa hjelp ETa Danmark, ~orge og de skandinavisk
lutherske kirker i Amerika.
Det val' b5de hjemlandenes og Boddings ¢nske 5 f5 en mer
demokratisk st)'reform pa misjonsmarkcn, og ogsa fl gi hjem·
landene del i st)'1'ct. S~rlig fra Norge kom det sterke krav om
dette. Arbeidet for Santalmisjoncn val' savel her sam i Danmark
CUer hvert kommet inn i fasterc fonner.
Sammen med to eldre misjon~rer lltarbeidct Bodding et ut·
kast til regler for misjonen. 19 Pa misjonsmarken skulle del' inn96
fpres et konferansesystem hvor mlSJon",rer som hadde oppholdt
seg p~ feltet i tre ~r og hadde avlagt de foreskrevne spr~keksame­
ner, skulle ha stemmerett. Aile saker ville bli avgjort med stemmemajoritet. Konferansen skulle velge en rOl"mann for en femarsperiode, Iued to radgivere sam ble valgt for to ar om gangen.
Konferansen skulle holdes ~rlig og ta aile bestemmelser ang~ende
arbeidet. Under et mpte i Oslo i 1910 med representanter for
dansk santalmisjon, ble disse regler "edtatt. Konferansesystemet
ble straks innfpn, og den fl<lrste konferanse i misjonens historie
ble holdt i Dumb i mars 1911. Del' ble Bodding valgt til ny
formann. I april 1916 reiste Bodding til Europa over Amerika.
I august 1916 deltok han p~ et fellesmpte for de danske og norske
styrer i Kristiania, og de reviderle regler Bodding hadde utar·
beidet og bragt med seg fra India, ble godkjent.'"
De nye regler val' atskillig endret i forhold til de [ra 1910 og ga
atskillig mer 111yndighet til formannen. ] et brev til den danske
S<1ntalmisjons sekret"'r (daten 15/10 1918), shiver sekret"'ren
for norsk santalmisjon om den endrede situasjonen p~ misjonsmarken. Han hal' mattatt brev Era Bodding som klager over
misjon~renes selvradighet, og Era en anllen misjomer scm beretter
at da Bodding under kon[eransen like etter sin tilbakekomst leste
opp de nye regier, ble aile tause. Ing'en sa et ord. Vedkommende
hadde til[pyd at dersom hjemmestyrene laget flere slike regier,
sa ville det g~ fullstendig galt ute pa misjonsmarken." I et brev
skrevet like etter den ordin"'re konferanse i april 1921, skri,'er
Rosenlund til Den danske santalmisjons [onnann og gjl<lr rede
for sitt personlige inntrykk av forholdet mellom [ormannen og
kon[eransen. Rosenlund forklarer at hjcmmestyrene hal' mis[orstatt Bodding og gjort ham urett. Kravet om en kontrollerendc
kon[eranse val' ikke blitt oppgitt, og lovkomiteen hadde fremsalt et forslag scm rommet se)vmotsige)ser. Han hevdet at formannen pa den ene side ikke kunile Vlere ansvarlig leder for misjonen ag Inenighetene, ag samtidig en slags sekretzer for kanferansen.
I mars 1922 infol'lnerte Bodding i bade brev og ved telegTam
at han val' rcdc til ;'\ trckke scg tilbakc fra formannsstillingen og
7
97
ga over til lilterxn arbeid." Bodding fll'llel etter Ct kon opphold
hjemme IiI Mohulpahari, hvor han fikk en rik og huktbar periode
frem Iii 193·1.
V
Bodding var
j
kraft av lTIlsJonens Icdelse ogsa kirkens tilsyns-
mann. 23 !vfisjonens gTulltwcgler grep ikke bare inn i misjonens
slyre og stell, men i like h!'ll' grad i kirkens, idet de la all ml'ndighct angaende menighetsordning og menighetslivcl, anscttelse
av kirkens preSler og arbeidere m. tll. i konferansens hender.:?4
Dette kom til a virke hemmende pa kirkens l\tl·ikling i de kommende ar. Pionermisjonxrene hadde innf!'lrt manedsm!'ltene som
en fast institusjon i kirkell. Kirl.;.ens arbeid i Santa} Parg"anas val'
sentralisen i manedsm!'llet, som alllid ble holdt i Benagaria. Arbeidet i Assam hadde silt manedsm!'lte i Grahampur, o(le lIten at
noen misjo11xr var til steele, men rapponer n-a msJtcl1c ble sendt
til Benagaria. Gjennom disse m!'lter hold I misjonxrene konlroll med arbeidet. Pa samme lid ble de krislne selv Ixn opp til a
della i ansvaret (or arbeidet. Gjennom mlmedsm9ltet !'lvet de
ganske stor innflytelse pa arbeidets Iedelse og lItvikling."' Et
eksempel pa delle er Dinajpur-MaJda misjonen. Utflyttede santaler hadde gjennom en kristen santal beg-ynt
a interessere seg £01'
kristendommen. De sendle bud IiI Benagaria og bad om hjelp.
SPflrsmalet ble behandlet pa manedsm!'ltet den 30. juni 1900.
B!'lrresen ga ullrykk (or at misjonen pa den lid ikke pa noen mate
kunne ta opp noe nYll arbeid. Da beslultet de krislne santaler
pa manedsm!'lle den 2. oktober samme ar a begynne misjonsarbeide i Dinajpur-~'Ialcla pa egen hand. De stiftet en [Ol·ening.
«Ebenezer ~.'fisjonsforening»J med en 3Y cleres preSler som leder.:?G ."-ret cuer ble en ung santal. Jalpa Soren, ordinert, og sendt
til det nye feltet. 21 De kTistne viste at de var sitt ansvar bevisst.
Bodding beretter uncler et oppholcl i Danmark om cleres iver for
a samle ris og mais sam ble soIgt og overgitt
til kasserercn. 28 NIan·
ge ga manedlige bidrag og det er interessant a se bidragsproto·
koBen som er oppbevart i misjonells arki" i Dumka.
Den santalske kirke underholdt med egne micller ell prest
98
og flelT arbeidere frem IiI 191 J. I disse ar ble det dopt nxrmere
900. Bodding fremholder ogsa at de kristlle ledere i DinajpmIvlalda gjennomf~rtc ct undervisningss)'sLcm som hhtc ·til at sa
godl som aIle krisll1c del' kunne lese og skriye.::W Jnllf~jre]sen av
konferanseordningcll gjorde s]Utl )x1 mfilldesmptcnc, og den
mulighet som disse Ilalurlig 1a til reLtc [or utbyggingcn av en
kirkeorganisasjon, ble ikke benyttel. Konferanseordningen, som
('Ltcl' hven f~ne til en demokratisering av misjoncns 5lyre, innf¢ne samtidig et aUlOrit;ert misjon;:erstyrc i kirken.:l O Senlrum
for kirkclivet ble misjonsslasjonene, In"or misjon;:erene salt som
Iedere (or sine respekti\'c distrikter, og h\lo1' misjonxrens innstilling ble bestemmende nar det gjaldt hvor langt de kristlle
sth' skulle fa del i ansvaret gjennom sine presler og ledere. Son1
en fs:11ge av denne ordning ble «Ebenezer i\risjonsforening» oppIflSl. Det skjedde etter et besflk av Bodding i Dinajpur i 1911.
Hadde man oppmuntret kirken til" fort sette dette Il'lfterike aI'beid iSledenfor a um)'ndiggjflre den, er det mlllig at nettopp dette
arbeid ville gilt en basis for det selvhjeJpsprogTam som fflrst
i de senere ar med store vanskcr er blitt organisert. Det tok tid
ff1r santalkirken korn over dette ncderlaget.
Bodding' llla jo ba::re hovedansvaret for dennc utvikling". Han sa
stort pa dette a utvikle et rikt andelig menighctsli\'. men han
hadde intet syn for Ct organisen kirkesamfunn. Det er da ogsa
belcgnende at mens en i pionermisjollccrenes korrespondanse stadig stpter pa betegnelsen hirhe, mflter en sjclden pa ordet hos
Bodding. For Bodding val' del hele konsentrert i misjonen. Denne fikk under Bodding en rivende l1t\,jkling. Del' ankom i tidsrom met 1910-1923 tretti-tre nye misjon:erer (inkllldert misjon:erhustruer). Deres oppgave Yar iffllge Bodding «hemfor alt detle at v~re ledende o\'crfor de inf~(he kristne, . .. og ledende i
det kristelige Arbejde».31 Med innrykket av aile disse misjonxrer
skiftet hele misjonen karakter og ble en typisk institllsjonsmisjon mec\ opprettelse av skoler, sykehlls, spedalskekoloni, barnehjem og indllstriskole. Denne linje ble fortsatt etter at Bodding'
gikk. av som formann, ag' selv om institl1sjonene ogsa hal' hatt
sin store betyc\ning for kirken som sadan, er forholc1el mellom
99
kirkcn og dens institllsjoner ct av de vanskeligSlc Sl~rsmal kirken
i dag har a l¢se. En annen ting som hindret ulviklingen imot en
organisert kirke hvor de krislne ledere selv fikk (lve sin innflytelse, val' Boddings isolasjonspolitikk. Han deltok i den illler·
nasjonale verdensmisjonskonferanse i Edinburgh i I9 IO,3~ men
uttrykte i et brev til sekret;:eren for den amerikanske santalmisjon sin nvilje moL ~ delta." Denne konferanse fikk jo stor betydning nar det gjaldt samarbeid i stprre sammenheng" bade i
misjonslandene sa vel sam pa misjonsmarken. Bodding visle imidlertid ingen interesse for samarbeid med andre. Han holdt sin
misjon, sam Arne Thll utlrykker det, «in splendid isolation.»3!
Bade felleskirkelig samarbeid og arbeid for a organisere kirken
begyntc f¢rst euer Bodding val' gatt av. 3a
Derimot gjorde Bodding mye for a fremme et rikere menighets·
liv. F~r hans «trosl",re», Kllk'li Pllthi, forel~ i 1899 hadde en bare
Luthers lille Katekisme og Y. YogtS Bibelhislorie i oversettelse,
samt salmeboken. Kli/{'li Plithi, sam er pa over 200 sider og er
blilt trykt i mange opplag, gil' en klar innf¢ring i de kristne
sannheter lit (ra et luthersk gTlIllllsyn. I 1915 lItarbeidet han en
ny litllrgi, bygget dclvis pa den norskc kirkes gamic ritual, delvis
p~ det nye (p~ det tidspnnkt ikke alltoriserle). Han fremholder at
det ikke var hans hensikl ~ innf~re en norsk eller dansk liturgi.
men en santalsk liturgi pa hjemlandenes kirkers gnllln.:·;t' Det
ble da ogs~ tatt lilb~rlig hensyn til folkeskikker og folkeeiendommeligheler. Dette rilllalel ble innf~rt i 1917.3; Inmil da
hadde en benyttet seg av Skrefsruds ritual Fra 1892.33
Dt;/Jsritualet haclcle inllskrenket scg lil selve dapsbcfalingcll
(Mat. 28. 18-20), forsakelsen og troen, og d~pshandlingen ble
foretalt lite i det frio N~ bllr barned~pen lagt til kirkehllSet og
f5r sin rette plass i gudstjeneslen og menigheten. Voksendap foretar en gjerne fremdeles ute. Bodding kritiserle at pionermisjon~relle inllfprte barnedap pa et sa sent tidspunkt, og fremhever
at det val' uheldig [or kirken. 39 For ham var barnedapen en scI\'klar ling ttt fra hans teologiske syn. r..rcn dessuten hadde han den
oppfatning at «familiedap» var Iloe som fait nallirlig for 5alltalene:1o
JOO
Nar det gjaldt llallvcrdrilua/cl flligle nodding det nye Ilorske
ritllal. Det ble i denne periode lItf¢rt et stort opplysningsarbeid
for agi nalt\'erden den relle plass i menighelslivcl. 41
KOl1jirlllasjol/. var ikke tidligere innf¢rt i kirken. ~len en
brllkte iblant en opptakelsesseremoni i forbindelse med den f¢rste
altergang. 42 Bodding fulgte for konfinnasjonen det gamle norske
rilllalet. Det ble ikke innf9in norn kon{irmasjonstvang. 43 men
lIndervisning med cllerfplgende konfirmasjon ble mer og mer
alminnelig. Den hal' na sin Caste plass i kirkens liv.
I forbindelse med det nye ritllalet fikk ogsa de ytre Conner et
mer kirkelig preg. Aile stasjonskirker ble lItstyrt med aller og
altening. Prestedrakt ble inn[¢rt i 1917,'<' og der hIe mer fasthet og orden over det hele.
Det val' slOr mangel pa presler i kirken, og ingen instilllsjoll
for a 1I1dannc prester. 4 {j nodding fremhevet nere ganger behovet
for en slik institusjon, og det f¢rte til al en lItdannelsesanslalt for
vordende presler ble opprettet i Bcnagaria i 1915.46 Denne hal'
spill en betydelig rolle j kirkens senerc 1I1vikling. 4 '
SeI\' am Bodding ikke hadde syn for en organisen kirke. hie
han en foregangsmann nar del gjaldt ;,1 skape et rikere og mer fast
lltformet menighelsliv. sam gjorde arbcidct belydelig· leuere for
en arganisering av kirken pa et sen ere tidsram.
En kan heller ikke lInnlate a nevne at Bodding hackle et klart
syn far misjanens ansvar {or a drive arbeid blant andre raser pa
misjonens felter. Han [remhe"er at «5anthalerne er ikke de
eneste sam hal' Ret til at faa Evangeliet forkyndt for seg.»48 I
denne periode hlir misjonens arheid hI ant hengaler opptan, et
arbeid sam senere sladig er lItvidet. 49
Rosenlund, Boddings venn og medarbeider gjennom mange aI',
shiver om ham (og el hedre vitneshyrd kan neppe gis):
«For mange mennesker blev del paa en eller £Jere maader
afgjprende for livet at V£Ere i ber9irillg med Bodding. Det vii
baade Sanlaler og "i andre vedblive at vXre taknemlig for. Naar
han lalle am krislelldom, fors¢gte han aldrig paa at finde nyc og
interessante udtryk, men i gamIc tilvante orcI lagde han ordels
hele indhold, saa at det o[te hlev vidllnderligt ny!. For eksempel
101
naar han nxvnte ordet Herren saadan ganske cnfoldigt og ~er­
ligt. Kunde det n~csten give et SXl i en. SQIll 0111 ch'!)ren pludselig
gik op. og kongen traadte ind i stuen. Han kom tit i prxdiken
til at sige: «Gaa til Jesus, og bliv saa hos ham.» Dette kan siges
af saa mange andre, men det Kommer an paa. hvorledes det blir
sagt. Bodding ha\'de en inderlig foragt for al talekl1nst, men hans
ord slog ind ag blev siddende i sindet.»:>o
NOTER
=
AR
Allllllal Rcport of The Indian Hornc Mission to the Santals og The
Santal Mission of the Northern Churches.
CABS = Calcutta Auxiliary Uit>lc Socict)".
Church Missionary Society.
CMS
I-hol'det ikke prt :I1111('n lIl,hc cr alll~dct, finncs allc brc\' hcndst til, i original
cllcr kopi, i Santalmisjollcns arki\' i Oslo.
1 Se f. cks. Sten Kono\\': .Minnclale o\'er Misjollsprcsl Paul Olaf Bodding., i
,rfbok for Det IIOHke Viclt:lISkaps-Akacltmi i Oslo, 1938, s. 81. Videre Soh'cig
Tunold: SUllIalia-Xor\·cgic.l. i Noruegica, Oslo 1933; Hans Hpcg: cPo O. Bodding.
i LllllleNk Kirketiclellcle, 1938, s. 513 f; Maglle Haugstad: cMisjona:rcn og grunsb.ren Paul Olaf Booding_ i Nonk Hdllclbok for Misjoll. Oslo 19-19. s. 217 ff: Johan·
ncs Gausdal: cSanlalbibclcn_ i H. ChI'. Mamcn (retl.): Nors/(e misjo1Uuer som
bibelovenel/ere, Oslo 1950, s. 174 ff; Johall Nyhagen: cEn kulturinnsats i cl
primitivt folb, i Norsk Tidsskrift for Misjoll, 19,)3, s. 229 ff; Georg Morgen·
slicl'llc: .P. O. Bodding og det lIorske fOl'sknil1gS\"cl'k blalll santalCIlC- i Norsk
Tidsskrifl for Misioll, 1966, s. 22 H. Sc ogs;\ Godding. Panl Olaf, i iVorsk MisjOIIS'
leksikoll, J. Oslo 1965, spaltc 220-223.
2 Jfr. artiklcnc ncvllt i notc J, som ogsl gil' cnkcltc trckk til belysning av
Bo<ldings dirckte misjona:rgjcrning. Dcn IUest ulfprligc al'tikkel mcd dette som
s}'nspunkt cr skrnct a\' Arne Tim (misjonxr i Santalmisjollcn 1920-1934) i Tid,·
skl-ifl for Teologi og Kirke, 1939, s. 181 H.
3 Stcn KOllO\\': cMinnctalc m'er ~fisjonsprcsl Paul Olaf Modding-, i A.-bok for
Del llorske Videmkaps·Akademi i Oslo, 1938. s. 77 f.
" Salllole11, 1892, s. 6i. a Jfr. SOlltale1l, 1890, s. 182.
G Ibid., s. 83 ff; 117 ff; 132 ff; 148 ff; 16·1 H.
i Mil/lites of a COllferellce of Sallial missiOllaries held at BCllagaria 0'/ AI/glUt
231"f1, /899, c.'\GS, Calcutta.
8 Jfr. Historical Catalogue of Prill ted Bibles, Pan IV, CABS, Calcutta.
v jfl'. Boodings Lettcl' nooks 1899 og UIO\'cr.
10 Jf1'. Andrew Campbcll, Missiollary to the Salltals, Edinburgh (1920).
11 FrClll til 1906 brttktc Skrefsnld IllYc lid p1 rc\"isjonell :I\" CT. Ellcr 1906
fait dCl mcstc a\' dcUe arbcid pa HOdding og Campbell. )ft'. brcy fra Hodding lil
A. W. Young, Secreta!'}' of the Calcutta Auxiliary Bible Socicty, datcn 5/5 1906.
12 lfplge bre\' fra nodding til Campbell, 2O/i 1906; Kilgour til A. W. Young
2</10 1912. CABS.
13 P. O. Hodding: Lidl om Santalbil>elcns Till.>li\·clse. Kbh. 1918, s. 39.
B Santalen, 1896, s. 58. 15 Santalen, 1903, s. 18i ff. 16 Sanlalen. 1904, s. 189 ff.
1j Jfr. cforoorag_. Disse cForedrag. er holdt i samtaleforll1 moo danske sanlalmisjonslcdcrc SOllllUeren 190i i Hra:ndcrup under Boddings opphold i Danmark
=
102
i 1907. Slcnogl'afcrt og maskinskrC\'CL l\.opi i dansk og norsk S:llllaimisjonsarkh'er,
Kbh. og Oslo. jfl'. hrc\' frJ. johannes SchrPder til E. Willington 2912 1908.
18 Olav Hodne: L. O. SkrC£srud, Missionar)' and Social Refonncr among the
Sanlals of Santal Parganas, Oslo 1966, s. 71.
1944 AR, s. G. Bo<ldings kopibok viser at han :lIlerede i 1909 hadde klargjon for
hjcmmCst)TenC grunntrekkcnc i de n}'c regler. jfT. bre\' 3\' september 1909.
~ jfT. 50 AR, s. 66.
~t Kopi :l\' brc\'et i Santalmisjonens arkh·. Oslo.
:?:? Brc\' til det norskc og dct danske st)Te for S:lIltalmissionen 17/" 1922 og
telegram av 15/4 1922.
23 Jfr. Grundreglcr a\' 1910, § 38.
2-1 Ibid., s. 13.
25 Bo<lding: .Forcdrag., S. 100; 30 AR s. 18.
2G Ibid., s. 84: johannes Callsdal: Snntnlmisjollells hislol';e pel misjollsmarken.
Oslo 1937, s 152 f.
27 Causdal: Anf. skr. s. 155 f.
28 Bodding: • rorcdrag' , s. 84 f. 29 Ibid., s. 85.
30 jfT. Callsdal: Anf. sh., s. 300 f. 3t Bo<lding: .Foredrag•. s. III £.
32 Causdal: An£. skI'., s. 302.
33 Ure\' til j, H. llIegcn 819 1909. Kopi SM, Dumka.
3-1 A. Thu: TTK, 1931, s. 189.
:\5 I 1920 tok lllisjollen imot in"itasjon til :\ delta i den 3. felles lutherske kon(eranse i Clllltur i Syd India. Skj15nt konferansen oppfordret ham til a reise,
gjorde ikke Bodding delle. I 1927 oppne\'llte konfcransen et ut\'alg til ft arbeide
Illed kirkeforfatningell. I ~tr fremover ble det nedlagl et stan arbeid med denne,
samtidig sam 11Icnighetsr:id, rcgionalc del og et felles rtld for hele kirken ble
clannct. Den siste \'enlcnskrig sk:tpte vansker for <lrbeidet. I 1950 blc The Northern Evangelical Lutheran Church (f~l'st under na"IlCl The Ebenezer E\'angclical
Luthcran Church) organiscl"l med sin egen konstitllsjon.
30 ilre" til Oldenburg 2/7 1915.
:37 Jr-r. dct forslag til n}'tt ritual som ble sendt til hjemmestyrene og i midten
av april 191r, o\'el'sendt til stiftprost G. Jcnsen p:\ anlllodning fra nodding. Jcnsens
.Noter til S:lntalmissionens gudstjencste-ol'dning. ble o\"crscndt misjonens styre
den 24/4 1915.
38 O. Hodne: Anf. skI'., s. 203. 39 Ibid., S. 140.
40 P. O. Bo<lding: Friske Skud, Kbh. 1925, s. 35.
4l R. Roscnlund: Fra Salllalisltl1l, Kbh. 1920, s. 236 ff.
·12 Jr-r. Refel'al fra konfCl'anSCll 4.-5. mars 1914. SM, Dumk:'!.
43 jfr. konferanserC£erater i arenc 1911-1919. Sp~rsmAlet Olll kon£irmasjon og
konfirmantlilldervisning ble dr15ftel p~ ncstell aile konferanscr i delle tidsrom.
H Spprsmtltet ble tatt opp under konferanscn i Dumb i mars 1915, og del
ble forcslhl a innfjjre dell prestedrakt sam ble brukt i den danske misjon i S)'d
India. Dette !.lIe go<1Latt pa en felleskonferanse a\' danske og norske misjons·
leclcre i Oslo 2·1. - 26. oktober 1916. Jfr. m15tereferat.
46 Vcd shttten av 1911 var der 6 indiske prester i aktiv tjcneste. 44 AR, s. II.
Statistikkcli fOI" kirken viser et samlct antall av 16966 d15pte dette tlr. 44 AR, s.
.1<1.
40 Rosenlund: Anf. skr., s. 211.
47 Santal Theological Seminary, Fiftieth Annivcrsary 1916-1966. Bcnagarial966.
'IS Bo<lding: .Foredrag" s. 80. Se ogs5. Boddings lille bok Arbeidet Mandl andre
)'(Iser (Kra. 1923).
49 Se f.eks. H. P. H. Rampp: Bellg(llere)' i S(lIIt(llmissiolle'l, Kbh. 1955.
60 S(lnlnlm;ssiolltrl"ell, 1939, s. 42.
103