Til: Stortingets Arbeids- og sosialkomite
Fra: Akademikerne
Dato: 7. mai 2015
Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)
Det er svært positivt at regjeringen går inn for nye regler om konkurransebegrensende avtaler i arbeidslivet. Vi
deler regjeringens mål om å fjerne mobilitetshindringer, sikre den enkeltes frihet til å skifte arbeid og samtidig
motivere bedriftene til å satse på kunnskapsutvikling og innovasjon. Det er viktig at reglene er klare og
forutsigbare for alle parter, og vi slutter oss til regjeringens ambisjon om å begrense bruken og omfanget av slike
klausuler. Nedenfor følger kommentarer til enkeltelementer i lovforslaget. Vi er særlig opptatt av de deler av
lovforslaget som vil virke i strid med de gode intensjonene. Nye regler bør under enhver omstendighet evalueres
etter noen år.
Kap 6.3 Arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse og vilkårene for å kunne gjøre en
konkurranseklausul gjeldende
Regjeringen foreslår at arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse skal være det eneste vilkåret for at
det skal kunne avtales en konkurranseklausul. Dette i motsetning til dagens regler, hvor det må foretas en
avveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. Forslaget innebærer at kun den ene partens behov
– arbeidsgiverens – skal være avgjørende. Samtidig foreslår regjeringen at arbeidsgivers særlige behov for vern
mot konkurranse først må foreligge på det tidspunktet konkurranseklausulen skal gjøres gjeldende overfor
arbeidstaker. Det innebærer at det kan tas inn en konkurranseklausul i ansettelsesavtalene uten at vilkårene er
oppfylt, som en ”sikkerhetsventil”. Dette frykter vi vil medføre at arbeidsgiver i større grad enn i dag vil ta inn
slike klausuler i sine standardavtaler, siden det ikke følger/påløper noen direkte økonomisk forpliktelse dersom
ikke klausulen faktisk settes i kraft. Klausuler vil brukes bredt, for eksempel på nyutdannede som vi ser en sterk
tendens til i dag. Fordi klausulene i seg selv direkte påvirker og begrenser arbeidstagernes initiativ til mobilitet,
vil forslaget også fungere mobilitetshindrende. For arbeidstaker vil en slik klausul føre til en usikkerhet dersom
man vurderer å skifte jobb. Krav om redegjørelse vil ikke endre på dette, da det ikke er naturlig å varsle
arbeidsgiver om at man vurderer andre alternativer før man faktisk har fått et annet tilbud. Akademikerne
mener det ikke bør avtales konkurranseklausuler i andre tilfelle enn der de faktisk kan gjøres gjeldende – og at
man eventuelt må inngå ny avtale hvis man går over til en type stilling hvor det kan avtales konkurranseklausul.
Det riktige må derfor være at vurderingen av om konkurranseklausuler skal anvendes og kan avtales, må foretas
på tidspunktet for avtaleinngåelse og ikke på opphørstidspunktet, slik regjeringen legger opp til.
Forslaget innebærer at arbeidstakere vil ha et svakere vern enn f.eks. selger av en virksomhet, hvor
konkurranseklausuler fortsatt skal reguleres etter avtaleloven § 38 med en rimelig og balansert
interesseavveining. Avtaler som i realiteten innebærer yrkesforbud, vil kunne være lovlige. Håndverkere,
revisorer og andre spesialister risikerer å bli utestengt fra yrket sitt inntil 12-18 måneder (6 mnd oppsigelsestid
uten arbeidsplikt og 12 mnd karantene). Dette vil kunne virke begrensende allerede når det gjelder interessen
for å søke andre stillinger. Akademikerne mener konkurranseklausuler må representere en balansert avveining
Akademikerne
Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo
+47 95 30 90 90
www.akademikerne.no
[email protected]
mellom partenes interesser. Det må ikke åpnes for at rene yrkesforbud kan avtales. Slike begrensninger går
lenger enn det som er nødvendig, og vil kunne gi en dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser og skape nedsatt
mobilitet i arbeidsmarkedet. Akademikerne foreslår derfor at lovteksten endres ved at det tas inn en setning om
at en konkurranseklausul ikke urimelig kan innskrenke arbeidstakers adgang til erverv.
Kap. 6.4 Tidsbegrensning
Akademikerne mener det er tilstrekkelig at konkurranseklausuler har en varighet på maksimalt seks måneder,
ikke tolv måneder som regjeringen foreslår. Varigheten skal gjelde fra arbeidsforholdets opphør, noe som
innebærer at man etter forslaget risikerer å måtte vente 18 måneder før man kan tiltre en stilling i en
konkurrerende virksomhet. Varigheten på karantene som kan ilegges etter karanteneloven er satt til maksimalt
seks måneder, jf. lovvedtak 62 (2014-2015). Det er vanskelig å se noen rimelig grunn til at arbeidstakere i det
private skal kunne ilegges en lenger karantenetid enn politikere, samt embets- og tjenestemenn i staten.
Kap. 6.5 Redegjørelse
Akademikerne mener en frist på fire uker for å gi en redegjørelse for om konkurranseklausulen vil bli gjort
gjeldende er for lang tid. Fristen for å ilegge karantene etter karanteneloven er satt til 2 uker, jf. lovvedtak 62
(2014-2015) §§ 9 og 17. Det er vanskelig å se at arbeidsgivere i det private trenger lenger tid på å vurdere slike
spørsmål enn tilsettingsmyndighetene i staten. Arbeidsgiver bør jo ha tatt den grunnleggende vurderingen av
om vilkårene er oppfylt på avtaletidspunktet.
Kap. 6.7 og 6.8 Kompensasjon og kompensasjonsgrunnlaget
Vi støtter forslaget om kompensasjon og kompensasjonsgrunnlag. Dersom arbeidsgiver mener en potensiell
konkurranse fra en arbeidstaker ikke er verdt mer enn en årslønn, er det neppe grunnlag for å ilegge en
konkurranseklausul. Vi forutsetter at lovbestemte og avtalte ytelser som sykepenger og foreldrepenger inngår i
kompensasjonsgrunnlaget uten at dette svekkes.
Kap. 6.9 Fradragsregel
Når det gjelder forslaget om at deler av arbeidstakers inntekter skal komme til fradrag i kompensasjonen, deler
Akademikerne ikke departementets syn på dette. Det virksomheten kompenserer arbeidstaker for er ulempen
ved ikke å kunne velge fritt på arbeidsmarkedet og ikke ha samme mulighet til å opprettholde nåværende
inntektsnivå. Det vil være en tilfeldig og utilsiktet gevinst for virksomheten dersom de sparer penger på at
arbeidstaker, innenfor de begrensningene klausulen pålegger, klarer å skaffe seg annen inntekt. I tillegg gir en
slik regel rettstekniske utfordringer, den vil være vanskelig å praktisere og den vil kunne skape tvister.
Kap 7 Kundeklausuler
Akademikerne støtter regjeringens forslag til regulering av kundeklausuler. Vi støtter at en tidsbegrensning på
inntil tolv måneder er hensiktsmessig for kundeklausuler, uavhengig av om perioden for konkurranseklausuler
er kortere.
Side 2 av 2