PROGNOSER 2015
Tariffkonferansen 2015
Ass. generalsekretær
Ole Jakob Knudsen
Økonomiske forutsetninger
- Verden – i bedring?
- BRICS – stagnasjon i veksten – hva skjer?
- USA – budsjettstup, gjeldstak, arbeids- og boligmarked –
bedring i 2014
- Europa – bedring, men fortsatt liten vekst – Tyskland
bremses nå?
- Norge - nedtur?
- Fortsatt et lite land med åpen økonomi. Oljeskjerming tar
slutt, og vi blir mer prisgitt verden omkring oss
- Boligprisveksten – faller, stopper opp, reverseres? Viktig
driver innenlands
- Penge- og finanspolitikk – renta nær null allerede, rom for
mer ekspansiv finanspolitikk (offentlige utgifter)?
- Konkurransekraft og eksport – svekket krone forbedrer
konkurranseevnen i eksportnæringene – lavere kostnader
og høyere NOK-pris
- Kommunene – endrede rammevilkår med ny regjering?
- Blå-blått – kommunereform er varslet – hva betyr det for
de økonomiske forutsetningene?
- Fortsatt dystre utsikter med hensyn til pensjons- og
velferdskostnader i blant annet kommuner og frivillig sektor
– aldrende befolkning (utgifter) og lav avkastning på
pensjonskapitalen
- Helseforetakene – foretaksmodellen, finansieringssystemer,
fortsatt krav til effektivisering, investeringsbehov
Side 3
Side 4
Norsk økonomi
Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien.
Lønnskostnadene i Norge er ca 50 % høyere enn i gjennomsnittet av våre
handelspartnere.
Reallønnsøkningen i Norge har vært historisk høy de siste 15 årene, men
veksten er nå avtagende
Fallende oljepris medfører lavere inntekt for staten, høyere arbeidsledighet
og mindre investeringer i Norge.
5
Akademikerne privat – 20. august 2013
Utvikling i lønn og priser i henhold til SSB
Priser og lønn
SSB-tabell 4. sept 2014
2011
2012 2013
Prognoser
2014 2015
2016
Årslønn
4,2
4
3,9
3,5
3,5
3,5
Konsumprisindeksen (KPI)
1,2
0,8
2,1
2,1
1,7
1,7
KPI-JAE
0,9
1,2
1,6
2,5
1,7
1,7
3,0
3,2
1,8
1,4
1,8
1,8
Reallønn:
http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer?se=Konjunkturtendensene
Side 7
Lønnspolitisk samarbeid
Det er bred enighet om å benytte “frontfagsmodellen” som et
inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og
staten.
Tanken bak frontfagmodellen er at den økonomiske rammen – og
eventuelle sosiale reformer - fra frontfaget danner en norm for hva som
kan oppnås i forhandlingene om de øvrige tariffavtalene.
Dette skal blant annet bidra til å gjøre det mulig for konkurranseutsatt
eksportindustri å overleve.
Det ser ut til at ”frontfagmodellen” fungerte ved tariffoppgjøret i 2014…
8
Hvem er ”frontfaget”?
Fellesforbundet (LO) forhandler med Norsk Industri (NHO) om:
Verksteds Overenskomsten (Verft, verksteder, offshore)
Teko (Tekstil og konfeksjon)
Nexans (Kabel)
Teknologi og data (teknologiindustrien)
En utvidet frontfagsmodell innkluderer også funksjonærene innenfor de
samme forhandlingsområdene (eller NHO-området), ikke bare
arbeiderne.
9
Industriens konkurranseevne
Økt globalisering, sterkere internasjonal konkurranse og lavere
transportkostnader har medført at stadig større deler av norsk
næringsliv utsettes for konkurranse fra utlandet.
Industriens evne til å konkurrere både ute og hjemme er viktig for å
realisere en balansert økonomisk utvikling.
Norwegian…..
10
Kampen som styringsretten!
11
12
LO: Hovedlinjer for mellomoppgjøret 2015
5.Krav til lønn
Kravet ved hovedoppgjøret som skal følges opp for annet avtaleår lød:
«…å sikre medlemmenes kjøpekraft ved:
• En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av
minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og
motvirker lavlønn.
• Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte
rammer i offentlig sektor.
• Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor»
Det foreløpige tallmaterialet fra TBU synes å bekrefte at kjøpekraften ble
mer enn opprettholdt for LO s forhandlingsområder i 2014. Vi har ikke
grunnlag ennå for å si at siktemålene for lavlønn og likelønn er like godt
ivaretatt. Utsikt til svekket grunnlag for særnorsk reallønnsvekst, som
hittil på 2000-tallet, innebærer dempet lønnsvekst. Tiltak for lavlønte og
likelønnsutvikling er det som i videreføringen av hovedoppgjørets
føringer bør gis prioritet.
13
Tema for tariffoppgjøret 2014
Lønn!
(men veldig lite…)
Bygge relasjoner mot hovedoppgjøret 2016 (Fellesforbundet og
Akademikerne Stat)
Markere politisk uenighet?
14
Rentenivået
Norges Banks holdt utlånsrente uendret i 3 år/36 måneder, før den
ble senket med ¼ % 11. desember 2014. Utlånsrenten er nå 1,25%.
Det ser ut til at Norges Banks utlånsrente vil bli senket til 1% i mars
2015, og at videre utvikling er usikker
Forretningsbankenes utlånsrenter har blitt lavere i 2014. Dette er et
resultat av større konkurranse i Banksektoren og av banken er ferdig
med å øke egenkapitalen. (Bankenes nye solvenskrav)
15
Arbeidsmarkedet
Arbeidsledigheten i Norge øker. Den er nå 3,7%.
Det har kommet mer enn 200 000 arbeidsinnvandrere til Norge fra
andre europeiske land de siste 10 årene (Polen, Sverige mm). Det er
tegn til at noen av disse reiser tilbake når arbeidsmarkedet blir
vanskeligere her i Norge
Det har forsvunnet ca 10 000 arbeidsplasser innen olje/oljeservice det
siste året. Det er så langt ingen tegn til at disse 10 000 ansatte blir
arbeidsledige på sikt
16
Prisutviklingen i 2007-2014
Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag for 2014: 2,25 %
2014 : 2,0 %
2013 : 2,1 %
2012 : 0,8 %
2011 : 1,2 %
2010 : 2,5 %
2009 : 2,1 %
2008 : 3,8 %
2007 : 0,8 %
De siste fem årene har KPI i gjennomsnitt økt med 1,7 prosent.
Prisveksten var lavest i 2012 med 0,8 prosent, og høyest i 2010 med
2,5 prosent. Elektrisitetsprisene har vært den dominerende faktoren
bak svingningene.
17
18
19
Lønnsutviklingen i 2014
20
Alle
3,1 %
(3,9 %)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Industriarbeidere (NHO)
Industrifunksjonærer (NHO)
3¼%
3%
3¼%
(4 %)
(3,5 %)
(4 ½ %)
Varehandel
Finanstjenester
3,5 %
2,9 %
(4 %)
(6,7 %)
Statsansatte
Kommuneansatte
Undervisningssektoren
3¼ %
3¼ %
2 1/3 %
(3,5 %)
(3,7 %)
(3,2 %)
Årslønnsvekst
Ind.arb.
21
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
3,4
3,6
5,5
5,7
3,9
3,6
4,4
4,1
3,5
3,0
2004 – 2009
2009 – 2014
24,1
20,0
Ind.funk.
4,3
4,6
5,7
6,3
4,5
4,3
4,7
4,1
4,3
3,25
28,1
22,4
Stat
KS
3,4
4,5
5,1
6,7
4,4
4,5
4,2
4,1
3,5
3,25
3,6
4,5
5,3
7,1
4,7
3,7
4,3
4,1
3,5
3,0
3,0
2,6
3,6
5,7
4,4
3,6
4,3
4,0
3,2
2,3
25,7
20,3
20,8
18,7
26,5
21,1
Undervi.
Gjennomsnittslønninger 2014
22
Industrien (Alle)
Industriarbeider
Industrifunksjonær
538 300
432 400
672 000
Staten
523 800
Kommune
447 100
Undervisning
507 600
Spekter Helse
Spekter Andre
523 900
491 500
Overhenget til 2015
23
Alle
1,4 %
Industriarbeidere
Industrifunksjonærer
1%
1,25 %
Staten
Kommunene (alle)
Undervisning
2,12 %
1¾ %
2¾ %
Likelønn
Naturviterne anser lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor
som den største hindringen for likelønn, fordi relativt flere av de
kvinnelige akademikerne jobber i offentlig sektor.
Likelønnskommisjonen konkluderte med at forhandlingssystemet i
offentlig sektor er en av grunnene til at kvinner med høy utdanning ikke
oppnår den samme lønnen som sine søstre i privat sektor.
Naturviterne i offentlig sektor: Kvinner tjener 3-4 % mindre enn menn,
men er 6 år yngre. Det er en god deal for kvinnene 
24
Lønnsutvikling for ”frontfaget”
Offisiell ramme Resultat
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
3,3 %
3,4 %
3,6 %
3,65 %
2,8 %
3,6 %
5,6 %
4,5 %
3,3 %
3,35 %
Gjennomsnittlig differanse (0,7 %) 0,69
25
3,25%
3,9 %
4,2 %
4,6 %
4,1 %
4,2 %
6,1 %
5,3 %
4,3 %
4%
Prognose 2014 – Fasit!
26
Fasit
Prognose
Årslønnsvekst:
3,2 %
(3,25 %)
Datolønnsvekst:
4,1 %
(4 %)
Pris- og kostnadsvekst:
2%
(2,5 %)
Norges Bank Rentenivå
?
(1,5%)
Prognose 2014
27
Årslønnsvekst:
nesten 3 %
Datolønnsvekst:
2%
Prisvekst (KPI):
2,5 %
Norges Banks rentenivå:
1%
Eksempler for 2015
Privat (Frontfag)
28
Stat
Kommune
Årslønnsvekst
Prisstigning
Reallønnsvekst
3%
2,2 %
0,7 %
3%
2,2 %
0,7 %
3%
2,2 %
0,7 %
Overheng
Lønnsglidning
1,25 %
2,12 %
0,58 %
1¾%
0,2 %
Lønnsvekst
1,75 %
0,3 %
1,1 % (avtalt)
Fra 1. mai (1. april)
2,33 %
0,45 %
-0,05 %