IRAKERE
IRAKERE
Innhold:
l. IRAKERE
Densosiale
og kulturelle
bakgrunn.
HaraldSkogseid
2. S T A T S MA K TI IRAK
OleKristianGrimnes
J . H V O RC A N I R A K ?
RobertW. Vaasan
4 . D E N IN T E R N EOPPOSISJON
I IRAK
Tor MartinIngebrigtsen
5. ISLAMISERING
Tor Martin Ingebrigtsen
6 . K V I N N E RI I R A K .
Saphinaz
Amal-Naguib
7 . D E N F A L S K EK A LIF
Eventyrfra <TUSENOG EN NATT,
Redaktor:Harald Skosseid
i
u DI yJftif,t'*':f,:?xf
Hvor gfir lrak?
Tekstos fotos:RobertW. Vaagan
60Voav dentotaleirakiske
regulrr borgerkrigmedregimeti
befolkningpAvel l5 millioner
Bagdad.
Til gengeld ga Irak
Disses
er shiamuslimer.
mennesker
i sgrvedat
konsesjoner
1980gikk til
territorielle
Da Irak i september
lojalitetkunnesvingemot Teheran.
grensen
til
ble flyttetvestover
krig mot KhomeinisIrankunne
avtalenmedIran
Etterfl ha kansellert
i Bagdad- eller
midtlinjeniShatt al fuab. Men fem
knaptmakthaverne
1980
av
i
midten
september
fra
1975
fra
ville
var
mye
forandret
sett
at
krigen
6r
senere
andre ha forutsett
dager
seks
gikk
Irak
angrep
altsi
til
var
De irakiskekurdere blitt
Bagdad.
trekkeut slik denhar giort med
betydeligsvekketfordi de ikke lenger senere.Detteskullevisesegi bli den
enorrnegjensidigetap og lidelser.
for staten
avgiorelse
mestkostbare
seg
kunnepiregnestottefra og tilflukt i
Trolig forestilteBagdad-regimet
Irak og denirakiskebefolkningi
Iran.Nedbrenning
av flere
i Iranvar sA
bl.a.at forholdene
modernetid.
i de
hundretalls
kurderlandsbyer
kaotiskeetterKhomeinisankomsti
Mediahar i storgradfokusertp[
irakiskegrenseomr6dene
mot Iran i
Teherantidligi 1979,at Irak lett
paft,Iran.Detteer
kunnegjenvinnekontrollenoverden nordog brutalemassedeportasjonerdenangrepne
forstieligi lys av de dramatiske
i sor,Shattal Arab. av irakiskekurderetil bl.a.sgr-Irak
viktigevannveien
Om Irak er
interneomveltninger.
irakiske haddehattsinvirkning.
| 1975haddedendaverende
vil ha
Mange
kjent.
var
relativt
lite
viktigst
fra
Bagdad
Men
sett
visepresident
og landetssterkemann,
gamle
det
med
assosiasjoner
i nabostaten
en
likevelregimeskiftet
SaddamHussein,
undertegnet
- Iandet
kulturlandMesopotamia
Iran.AyatollahKhomeinisshiaavtalemedsjahenav lran.Avtalen
mellomde to elverEufratog Tigris,
grensene
mot
islamske
republikkble av Bagdadinnebarat Iran stengte
medBabylonog Ur og kanskje
regimetoppfattetsomdenstorste
Irak i nordfor kurderneog dermed
Harunal RashidseksotiskeBagdadi
mot
regimet
irakiske
trussel
det
sekulere
avbrotsin stottetil de
..1001Nattr.MendetmodemeIran
Vel
sidendetgrepmaktenijuli 1968.
kurdere,somlengehaddeliggeti
I. Innledning
og irakerneselvcr clerinrotlite kjent
utnvernrediassterktforcnkledebilde
av skiftendereginrersblodigekupp,
offentligehenrettelser
og kjemisk
bornbingav landetsegnekurdiske
innbyggere.
Hvem er da denjevne iraker')
Hvordanfungererokononrienog det
politiskesystenret?
Finsdet en
opposisjon'?
Hva med islamsrolle'l
Hvorforhar ikke de irakiskeshiamuslimerglort fellessak nredsine
trosfelleri lran? Hva med de mange
etniskeog religioseminoriteter'?Kort
sast,hvor gir lrak?
tr. C,eografi,befolkningog
nyerehistorie
IIa Geografi
Republikken
Irak utgjorca.440 000
Sveriges
areal.
kmr,tilsvarende
Landetgrensertil 4 andrearabiske
Saudi-Arabia
stater- Syria,Jordan.
og Kuweit,forutenTyrkiaog lran.
variererfra dehoye
Topografien
fiellomridenei nordsomflaterut i
sorovermot
orken,og sumpomrider
med
Gulfen.Klimaeter ekstremt
viinne. torre sonrrei nord og
rrrellorrr-lrak
tre fuktigesonrrei sorlrak nier Gulfen.ofte opptil +45 gr.
C. Vintreneer kaldesaerligi fellene i
nord.Landetslivsnerverhar alltid
vcrt de to elveneEufrato-sTi-qris
nredutspringi Tyrkia som renner
sorovergjennonrlrak. De motesved
Quma i sor-lrakog dannerShattal
Arab sonrigjen strommerut i Gulfen
Disseto elvenesbetydningfirr livet i
Irak reflekteres
i at nasjonalsangen
heterArdul Furatain- de to elvers
land.
IIb Befolkning
Med vel l5 millionerinnbyggereer
Irak i dag det tredje mest befblkningsrikeland i araberverdenen
etter
Egypt og Algerie.
Arabisksnakkes
av 80% av
befblkningenog hele95c/cer
nruslimer.Det fins likevelmange
etniskeog religioseminoriteter.Den
storsteetniskeminoriteter kurdeme
som i lrak utgjor ca. 3 millioner
nrenneskereller 20% av
befblkningen.
De irakiskekurdeme,
sonlstortsetter sunni-muslimer.
er
geografiski
tradisjonelt
konsentrert
nord-lraki grenseomrldene
mellom
Irak,Syria,Tyrkia,Iran og
Sovjetunionen.
Alle de kurdiske
dialekteri og utenforIrak tilhorer
den indo-europeiske
sprAkstanrnte
f.eks.
persisk.
sonr
nrensbide arabisk
og tyrkisktilhorerandrespr6kstanrmer(semittiskog altaisk).I
motsetningtil de andreland som de i
alt l7 millionerkurderneer fordeltpi
(Tyrkia,Iran,Synaos i besrenset
grad Sovjetunionen),
har kurdernei
Irak fiitt statusi grunnlovensont
egenetniskminoritet.Likevel
eksisterer
detskrrenr()tselnin
rL'l'
mellom regimeti Ba-udacl
og d..
irakiskekurderep.g.l.\i\tnr'\nt(\
Onskeom en separatstat()lrf.tttcnde
delerav detoljenkcntrrtl-lr.rk
Paradoksalt
ntrk cr',ielr .trrr.lc'
religioseminoriteti Irlk
\()lll li rr'.i'1-1.
sunnimuslirrlenL-.
se-upi
denarabiske
og kur,-lr.krf.ctrrlkning.
M e n b a r ev e l l . - i r n i l l r , ' n r.rr r d e
politiskdonriner.-n.le
.rr'.rbe
nrc ar
Si.tr)J'.
ntJ r.rpir
sunni-muslirrcr.
, '-11','111i''lr
mangenlater:trri.rl1
underordnet
sunnicnc
EA
{g
x
!\
t
t-
Lanclsb)'biltle/ru vdtnturksornrddenei Sor-lruk ved Qurntt.
2
!
Shia-muslimene
i lrak har alltid
hatt sitt geografisketyngdepunkti
midt-vestreog sor-lrakmens
sunnienevesentligholdertil i midtostreog nord-lrak. Det er verdt i
merke segat alle de skiftende
regimer i det moderneIrak ogsi etter
1968,da Baath-partiet
grep makten,
har vrrt dominertav arabiskesunnimuslimer.inklusivedet sittende
reginret.Baath-partiet
er derforpi
mange mAterlite representativtfor
denjevne iraker sidensivel arabiske
sivel som kurdiske
shia-nruslimer
holdesutenfor
sunni-muslinrer
maktsentrum.
llc Nyere historie
Irak var inntil sluttenav forste
verdenskrigbare 3 provinseri det
ottomanskeriket: Mosul, Bagdadog
Basrah.Under britenesmandattia
Folkeforbundet
over lrak 1920-32
ble det sattinn et pro-britisk
kongedomme.Irak fikk nominell
1932,men sterk
selvstendigheti
britisk innflytelsevedvarte.Det provestligekongedommetble styrteti
1958i takt med avkolonisering
og
fremvekstenav arabisknasjonalisrne
i Midt-Osten.En rekkeblodige
militzerkuppavlostehverandrefra
grep
1958utoverfor Baath-partiet
maktenved et militerkupp ijuli
1968.Partiethar beholdtmakten
siden.
Stormakteneble tidli-eklar over de
betydeligeoljerikdomnreri Mosulomrfldeti nord-lrak.SAledesfikk et
tysk-fransksyndikatledetav
DeutscheBank alleredei 1899
konsesjonfra de ottomanske
myndigheterfor bygging av en
jernbanefra Konstantinopel
via
Ankara til Mosul, Bagdadog frem til
Basrahved Gulfen. Videre fikk
Storbritannia
i 1920anrerikansk
stottei mandat-tildelingen
fra
Folkeforbundetpi betingelseav at
USA "fik:k" 25c/cav ollen i Mosulomrldet. I likhet med andreoljerike
land i Midt-Ostenhvor stormaktene
og de nrultinasjonale
oljeselskaper
tidlig ble engasjertfikk hellerikke
Irak og denjevne iraker noe storre
utbytteav oljen for etter
nasjonaliseringen
av oljeressursene.
Detteskjeddei lrak forsti 1972.hele
45 Ar etterat den forstekommersielle
produksjonstarteti 1921.
Ved opprettelsenav OPEC i
Bagdadi 1960var Irak blant de 5
signaturmaktene.
opprinneli-ee
Nasjonaliseringen
av lraq Petroleum
Company 1.6.72falt sammenmed
de dramatiskeprisokningerpi rflolje
fra 1973 i forbindelsenred oktoberkrigen mellom Egypt og Israel.De
betydeligokte oljeinntektene
ble av
Baath-regimet
brukt til 6 aksellerere
Iraks overgangtil et moderne
industrisamfunn.
Ambisiose
la
f'ernlrsplaner opp til enorme
investeringeri infrastruktur,
industrielldiversifisering,
moderniseringav jordbruket samt
styrkingav utdanningog helse.I
sin
kraft av sitt befolkningsgrunnlag,
oljeokonomiog Baath-regimets
var
regionalestorrnaktsambisjoner
det ikke rart mangeobservatorer
menteat Irak i sluttenav 1970-5rene
var i ferd med I inntaen okonomisk
og politisk lederrolleinnen
araberverdenen.
III Okonomi
Jordrefornrene
i 1958og 1970
omfordelteeierfbrholdeneved at de
storelandeieremitte vike for
smikirsfolk og jordbrukskollektiver.
innenjordbruket
Men produktiviteten
ble ikke sAgod som forventet,til
trossfor utbedretevanningssystemer.
jord og
Et ekstrenrtklima, saltholdig
byr6krati var faktorer som bidro til
Mens 657c av
urbaniseringsprosessen.
alle irakerei 1950 boddepi
landsbygda,
og bare 35% i byer og
tettsteder.var tallenenoyaktig
omvendtbare 30 ir senerei slutten
av 1970arene.Det er likevelverdti
merke segat jordbruketsandelav
BNP har okt sterktpi 198O-tallet.
Industrieni Irak (utenomolje) har
tradisjoneltvrrt privateidlettindustri
som tekstiler,matvarer,
sflpe,lrrvarer.
bygnin-esmaterialer,
sigaretterm.v. Andre nrringer som
bygg og anlegg,transportog service
vokstei takt med oljeinntektene
fra
oljeproduksjonen
utoveri 19706rene.Den dominerendeindustrigren
har alltid v.rrt olje.selvom oljens
relativeandelav bruttonasjonalprodukteter blitt betydeligsvekketav
krigenmed lran.
Irak har selvikke publisertdetaljert
statistikk
siden1977.noe
oft-entlig
Nedenstflende
figur viser utvalgte
vanskeliggor
utenforst[endes
som
sektorers
andel
av bruttonasjonalMen
vurderinger
bl.a.av okonomien.
produkteti enkelteAr i perioden
hovedtrekkene
er likevelkjent.
r9 5 3 - 8 3 .
Framtil nasjonaliseringen
av Iraq
Raolje
Jordbruk,
fiskeri
og skogbruk
Lettindustri
B,vgg
og anlegg
Transport
Diverse
r 9 5 3 1976
.10
50
22
l0
28
l00ci(
Vc-andelav BNP
t9t1
1918
53
8815
7777
98TT
,1
555
23
19
l00q(
53
21
1979
1983
56
t9
20
t2
l0
l2
1
40
1009c 100% 100% 100%
(Kilfur Issav,L
Arab BankingCorporation)
Petroleum
Companyl. juni 1972og
de betydelige
prisokningerpA rAolje
fra 1973var lrak pA rnangemiter et
okonomisktilbakestiende
land.
Flertalletav befolkningenbodde
pi landsbygda
helt frem til 1960og
gsprosess
I 970-irenesurbaniserin
brakte flerttilletinn til byeneog
tettstedene.
Pi landsbygda
var folk
svsselsatt
inneniordbruk.
Den irakrskeokonomien
ekspanderte
kraftig utoveri 1970lrene, saerlig1974-80da
riioljeeksporten
utgjorde3.3 millioner
fat per dag (fpd) i gj.snitt.Dette forte
bl.a.til at lrak bygdeopp
valutareserver
pir hele35 milliarder
USD og samtidi_s
iverksatteenorrne
investeringer
inneninfrastruktur,
industriutbygging.
og fbrbedringav
l
jordbruket.
pa Syriasfirrlangende.
Dermedvar
Utviklingsplanene
ble
forstyrretav krigen lrak helt avhen_qig
ikke unriddelbart
av rAoljeeksport
fra september
1980,mentidligi1982 gJennomen oljerorledning
gjennonr
ble detklart at okonomien
var begynt Tyrkia til Middelhavet.Produksjonen
A slite.Betydelige
utgiftertil det
sankdrastisktil bare950 000 fpd.
militareog behovetfor fi opprettKapasiteten
sidener vesentligbedret
holdevalutareserver
og derigjennonr gjennomutbednngav pumpekapasikredittverdighet,
gjorde tetenpi eksisterende
intemasjonal
ledninger.sanrt
innfoneinrportrest- byggingav nye ledningergjennom
at myndighetene
riksjonerog i mportsubstitusjon
hvor
Tyrkia og Saudi-Arabia.
RAoljedettevar mulig.Men for ikke A
eksportenutgjordei mars 19882,5
begrense
konsumentenes
tilgangpe
millionerfpd. lnnenOPEC hvor det
p.g.a.OPECsproduksjonstak
forbruksvarer
for sterkt,mitte
pA l8
privateidlettindustri
millionerfpd er etablertkvoterfor
tilgodeses
med
bl.a.import-og valutalisenser.
nredlemmene.
har Irak krevd
Resultatet
harvrrt at sosialiseringenkvoteparitetmed lran (2,4 mill fpd)
er gAtttilbakeog at en og ikke akseptertOPECs kvote pi
av okonomien
blandingsokonomi
har f6tt utvikle
1,8millionerfpd.
seg.
N6r det gjelderutenriksokonomien
1981-85(denfsrste haddeIrak storeoverskuddpA
Femirsplanen
gjaldtperioden1965177- 1969t79)
handelsbalansen,
serlig i I 970-Arene
pnoriterte
industri
utbygging.
frem til 1980.Men problemenemed
transportog komnrunikasjon,
by-eg. krigen,fallet i oljeprisenog et hoyt
jordbrukog utdanning.
importvolunrslo rasktut i
var budsjettert
Investeringsvolumet
til underskuddpfi sivel handels-som
hele133milliarder
USD.Krigens
driftsbalansen.
I dag er valutakrav gjordeoppfollingen
av planen
reservenebrukt opp og lrak har
f'emArsplan opparbeideten astronomiskgield til
umulig,og innevrerende
1986-90tonernedvelferdog statlig serlig Saudi-Arabiaog Kuwait pi
mens
kontrollmedokonornien,
tilsammennierrnere50 milliarder
pit
investerineene
konsentreres
USD.Detteviltrolig aldribli
industrisektoren.
tilbakebetalt.
Samtidighar Irak
For krigenmedIranbrgtut i
opparbeidetmassivgeld til vestlige
september
l9tl0 var Irak rukketfl bli kreditorer.srrlig Storbritannia.
oljeprodusent
innen
Frankrike,Italia og Vest-TysklandpA
denneststorste
produksjon
i i alt nrrmere l5 rnilliarderUSD.
OPECetterIran meden
har vert og vil
1979ph 3,4millionerfpd.Nir
Sidenoljeressursene
gfenoppbyggingen
av landeten gang vere helt avgjorendetbr lrak. kan det
kommegodt
vere verdt 5 kort rekapitulere
tar til vil detlikeledes
medat Irak har verdens
neststorste utviklingeni Iraks oljehistorie.
pflvisteoljereserver
etterSaudi100
Arabiai storrelsesorden
IIIa Kampen om oljen
milliarderfat.Denebetyrat meden
Den forstekommersielle
produksjon
pi toppsomi 1979,vil
oljeproduksjoni lrak tok til i 1927,
Irak kunneprodusere
i 80 flr
men produksjonsvolunret
forble
fremover.Selvmeden fluktuerende beskjedentfrem til rundt 1951.Iraq
oljeprispriseti en (i oyeblikket)
PetroleumCompany og densto
- Mosul Petroleum
valutasomUSQ betyr datterselskaper
deprisierende
detteat gjenoppbyggingen
av Irak
Company og BasrahPetroleum
ikke vil bli problematisk
i finansiere. Company - var eid av fire
Irak er forutenolje og gassogs6rikt
utenlandske
interessegrupperinger:
jernmalm. BritishPetroleumCompany,det
pAmineralersomfbsfater,
bly og gypsum.
britisk-hollandskeRoyal Dutch/Shell.
Vedinngangen
til krigenble lraks det franskeConrpagnieFrancaisedes
rfloljeeksportsterktredusertfordi
Petrolesog det amerikanskeNear
ved
oljeterminalen Gulfeni 1980ble EasternOil Development
stengtetterbombing.
Corporation,hver med en andelpA
gjennomSyriatil
Oljerorledningen
23.75Vo.De siste5%,var eiet av den
Middelhavet
ble stengti april 1982
armenskefamilienGulbenkian.
A
Konsesjonen
disseflkk. og som i
1925ble ratifisertav de britiskkontrollerteirakiskemyndigheter,
gjaldt praktisktalt heleIraks
territoriumfrem til rundt flr 2000!
Inntil 1952fikk den irakiskestat
en royalty per produserttonn olje,
fbrblerelativt
nrenstatsinntektene
16
beskjedneidetproduksjonsvolumet
pfi et lavt nivi helt fiem til tidlig pA
1950-tallet.
Fra 1952ble royaltysystemeterstattetav en ordning som
innebarat de multinasjonale
delte sitt erklaerte
oljeselskapene
lokaleoverskudd50:50 med den
5
irakiskestat.Dettetillot selskapene
ved
begrense
det lokaleoverskuddet
unn-eflA
ulike teknikker,og sAledes
betaleden irakiskestathva
oljeselskapene
sikkertbetraktetsom
en unodvendiglokal skatt.Det lokale
overskuddet
kunnef.c'ks.reduseres
ble
ved at lokalekostnader
maksimertog skrer,ctav lrot
Viderekunnerioljen
fortjenesten.
gjennominfiastrukturering
innende
multinasjonale
oljeselskapene
selges
billig ut av Irak til et annetledd i det
ellertil et
nrultinasjonale
selskapet
sanrarbeidende
selskapfbr deretteri
Alle disse
selgestil nrarkedspris.
teknikkcrblc benytteti Irak og andre
land i onrradet.IrakernepA sin side
haddeet pro-\'estligkongedomme
inntil 1958sonrikke ville eller
makteta gore sto( rnedsituasjonen.
I nabolandet
lran haddeen mislykket
i
nasjonalisenns
ur trlieressursene
sto meget
l95l vist at oljeselskapene
sterkt.
Oljeutvinningen
i segselv
genererteingen lokal infiastrukturi
Irak. R6oljenble stort settpumpetut
av landeti rorledningcr.Fra
oljeselskapenes
sidevar det derfor
ikke behovfor utbyggingav veier.
jernbane,havneanle-eg
mv.
Jembanenettet
i Irak var p6 bare
1600km helt inn i 1960-irene.Det
forstestoreraffrneringsanlegget
kom
i
t'srsti 1955,da Dora-anlegget
Bagdadble bygd med en kapasitetpA
I million tonn.Viderevar det klart at
oljeselskapene
iklie var interessefti A
lare opp irakereutoveret visstniv6.
Den mislykkede
i 1951i Iran
oljenasjonaliseringen
haddebl.a.vist at velutdannetlokalt
personellmitte vere tilgjengeligfor
$%
w
,&r
g
rh"
oSuclclant'.s
Qudisi.rra> politi.skplakatntaleri.t''roBasrah yed Gul/'en.
A ta over alle sentralefunksjoner.Og
NationalOil Company- som en
selvmed kontrollover produksjonen
i irakiskkonkurrenttil de utenlandske
egetland.skulleoljen markedsfores oljeselskaper.
Det svaefilovendefeltet
North Rumailai sor-lrak ble avtalt
og selgesintemasjonalt
hvor
oljeselskapenes
dominansvar
utbygdav Sovjetunionen
i 1969,noe
fullstendig.
de multinasjonale
selskapene
slett
ikke likte. Situasjonentilspisset,seg
Overgangenfra royalty-systemet
var likevel
til overskuddsdeling
og Irak undertegnetforst en
fordelaktigfor den irakiskestat:mens vennskapsmed
og samarbeidsavtale
oljeinntektersto for ca l0% av
Sovjetunioneni april 1912 for
(men 40% av BNP) i
statsinntektene
deretterA nasjonalisere
lraq
1952.varandelenokt til hele607c
PetroleumCompany |. }uni 1972
mot sluttenav 1950-6rene.
ved at IPC ble innlenrmet
iINOC.
I 1958ble det pro-vestlige
kongedommeti Bagdadstyfteti et
IV. Politisk system
militrrkupp. Et radikalt
militrrregime kom til makten.og en
Statsforfatningen
i republikkenlrak
primer mfllsetnin-e
ble kampenmed
er nedfelti den provisoriske
grunnlovenav september1968,som
de rnultinasjonale
oljeselskapene
onr
full rAderettover nasjonale
ble erstattetav den provisoriske
grunnlovenav juli 1970med senere
oljeressurser.
Da OPEC ble stifteti Bagdadi
endringer.Det slAsfast at republikken
september1960,var Irak en av de 5
Irak er et folkedemokrati.islam er
signaturmakter.Kampen om
statensreligion og den politiske
nasjonaltselvstyremed oljeressursene okonomier basertpfl sosialismen.
gikk et skritt viderei 1961,da lov. nr. Videregjoresdet klart at
80 sterktbegrensetoljeselskapenes RevolusjonsrAdet
har overstemakt i
konsesjonsomrAde
landet,inklusivelovgivendemakt i
til bare 0,57cirv
peventeav en nasjonalforsamling.
densopprinnelige
areal.| 1964
I
etablertemilitaerregimet
INOC - Iraq mars 1980ble det vedtattfl etablere
en nasjonalfbrsamling
med 250
nredlemmerog dessutenet e-qet
kurdisklovgivenderAd.Disseble
valgt samme6r. Ved valgenei 1980
og 1984 fikk Bath-partietforutsigbart
klar majoritet i nasjonalforsamlingen,
pi
ca.757oav det totalestemmetallet
7.2 millioner"
I realitetenligger bide utovende.
lovgivendeog dommendemakt i alle
vesentlige
samfunnssporsmSl
i siste
instanshos Baath-partiet.
i Baath-partiet
er
Generalsekreter
SaddamHussein,som ogsAer
republikkenspresidentog statssjef.
presidenti Revolusjonsridetog sjef
for de vaepnede
styrker,m.a.o.en
hos en
enorrn maktkonsentrasjon
person.Krigen med Iran har
ytterli-eere
styrketdenne
maktkonsentrasjonen.
Et interessanttrekk i forholdet
mellom de to provisoriskegrunnlover
ijuli 1970er nedtoningen
grunnlovenav islamsrolle i
samfunnet.Detteer i trdd med
Baath-ideologiens
sekulrre karakter.
Rettsapparatet
er komplekstsett
fra et vestligsynspunkt.
i det en
finnerikke mindreenn sju ulike typer
domstolersom behandlersakeralt
ettersakstype(bl.a.sivildomstoler,
appelldomstoler,
shariaeller religiose
domstoler,straffedomstoler
og
revolusjonsdomstoler).
Av disse
behandlerrevolusjonsdomstolene
i
dagensIrak alle storresakersom
berorerstatenssikkerhetpi en eller
annenmite.
Administrativter Irak inndelti
femten provinserog tre autonome
regioner.Fra l9'74 har dessuten
kurderneffltt nominell autonomii det
omrAdehvor de utgior majoriteten.
dvs.i deler av nord-lrak. Men
autonomiener begrensettil 6 gfelde
innenforrammenav irakisklov.
Pressener pi overflaten
pluralistisk,og det opereresmed
mange aviser,tidsskrifter,bide dagsMen alle som har lest
og ukepresse.
AI Thawra (Revolusjonen,
Baathpartietsorgan),Al Jumhuriyya
(Republikken),BaghdadObserver
eller har setttilbudethos
bokhandlere,kioskereller opplevd
nyhetsdekningen
i TV og radio i Irak,
vet at det gis svrrt lite spillrom for
meningersom ikke er approbertav
Baath-partietog den dominerende
lederSaddamHussein.
NAr det gjelderinnholdeti Baathpolitikkenog innenrikspolitikken,
omtalesdettenarmere i de neste
punkter.
I utenrikspolitikkenprovderegimet
i BagdadA spilleen lederrolleinnen
den alliansefriebevegelseutoverpa
197O-tallet.
Den 7. konferanse
for
regjenngssjefene
innen den
alliansefriebevegelsevar planlagt
arrangerti Bagdadi 1982,men ble til
sluttp.g.a.krigenlagt til Pakistan.Til
konferansenble Rashid-hotelleti
Bagdadbygget - et palassi kobber,
krystall og marrnor som lengevar
verdensdyrestehotelli
byggekostnader.
og detteble pA settog vis
imotekommetmed avkoloniseringen
for og etterannenverdenskrig.
Den
andreretningenmentei tilleg-eat
araberneutgjordeen enhetfra
Marokko i vesttil Irak i ost.Denne
enhetenvar blitt splittetav
kolonialisme.
imperialismeog (etter
1948)sionisme.
men enhetenkunne
gjenopprettes
via panarabisme.
(etterdet
Baath-ideologien
arabiskeba'thel. renessanse)
er
knyttettil dennesisteretningen.
Baath-partiet
ble stifteti Syriai 1944,
men fikk ikke fotfestei Irak for i
I 950-6rene.Baath-partiet
ble splinet
i en syriskog irakiskgren i 196l
etteropplosningen
av unionen
mellom Egypt og Syria.Denne
splittelsenhar vist segi bli bide
uforsonligog til ni varig. Den
irakiskegren av Baath kom til
maktenen kort stundi 1963etteret
militrrkupp og igjen ijuli 1968etter
et nytt kupp hvoretterdet har holdt
pA maktenmed et jemgrep.BAdei
1963og etterkuppetijuli 1968ble
maktovertakelsen
etterfulgtav
blodigeutrenskninger
av politiske
motstandere.
For en vestligobservatorfremstAr
Baath-ideologien
som svulstigoratikk
og det er typisk nok stort sett snakk
om fremtidenog milsetninger,langt
mindreom praktiskemiter i
realiseremilene pi her og nA.
Tragikomikkens
skjer er vanskelig6
ignoreren6r nabostatene
Syria og
Irak beggesamtidighevderfl forvalte
den reneBaath-ideologien
om bl.a.
arabiskenhet,o-esamtidi-s
er
uforsonligefiender.
Ideologiensovergripende
mAlsetning
er en pan-arabisk
renessanse.
men i sterkkontrasttil
f.eks.islamskefundamentalister.
som
vil gjenoppvekke
islamsopprinnelige
verdierog altsi ikke begrenser
segtil
kun arabere.
i
skaldennerenessansen
IVa Baath-ideologienog den irakiske folge Baath-partietskje pi et
gren av Baath-partiet
sekulrrt og ikke-religiostgrunnlag
Baath-ideologiensprangidemessigut og primert vere forbeholdtarabere.
For i realisereen pan-arabisk
av arabisknasjonalisme
slik denne
utvikletseginnende arabiske
renessanse
mfl forsttre (del-)mil
provinseri det ottomanskeriket fra
virkeliggjoresi folge Baathsluttenav forrige irhundre. Etterhvert ideologien:1) Frigioringav heleden
tok nasjonalismento hovedretninger. arabiskeregionfra Atlanterentil
En sokteprimrrt nasjonalfrigforing
Gulfen fra alle former lor
fra kolonialismeog stormaktspolitikk, fremmeddgmmeo-qsamtidi-s
fl
frigforin-eav de enkeltearabiske
samfunnfra deressosiale
(al hurriyaeller
tilbakeliggenhet
frihet),2) Politisko-qokonomisk
unionmellonralle arabiskestater(al
wahdaellerenhet)og 3) Etableringen
av et spesifiktarabisksosialistisk
systemsornvil nruliegore
okonorniskog sosialtfremskrin(al
ishtirakiyyaeller sosialisme).
Det er underhenvisningtil
ovennevnte
at den irakiskegrenenav
Baath-parriet
legitimerer
sittstyre.
i Irak har bareca.
Baath-partiet
100000 medlemnrerog er ikke et
masseparti,nten et typisk kaderyarti
med kun aktivemedlemmer.Alle
for
prinsipiellepolitiskeavgjorelser
blir tatt innen
samfunnsutviklingen
partiet.Alle medlemmerav
er Baath-rnedlemRevolusjonsriidet
mer.liksomallede viktigste
Partieter representert
statsrfldene.
gjennomhelestatsapparatet,
produk sjonsliv,
lokalforvaltningen,
og yrkessammenorganisasjonsliv
som
slutningeri form av kaderceller
overfbr partiet.Bare
kun er ansvarli_g
Baath-partiet
kan drive politisk
virksomhetinnenhiereno-s
folkemilitsen.
er videre
Baath-partiet
og
aktiv innenheleoppdragelses-
L,lart yr-rrtonuntente/ i Bucdad.
fia barnehage
utdanningsprosessen,
til universitet.
HAnd i hflnd med Baath-partietog
maktkonsentrasjonen
hos Saddam
Hussein96r sikkerhetsapparatet,
som
i 1978 skal ha utgiort hele 20c/cav
alle offentligeansatteog neppeer
blitt redusertsiden.
Mange observatoreri og utenfor
inklusiveirakiske
araberverdenen,
opposisjonelle, er selvf-ol-eel
ig svaerr
kritiske til Baath-partietog detsrolle,
for ikke 6 si hele Bagdag-re-eimet.
Enkeltehevderat Baath-ideologien
iblandetpatriotiskkrigspatos
ctterhvenhelt har utarteti
personkultus
nasjonalsosialistisk
rundt den allmektigeSaddam
Hussein.
Og det gjor unekteliget selsomt
inntrykk A besgkeMartyrmonumenteti Bagdad,hvor helekjellerliv
etasjenlengevar viet presidentens
og levnet,inklusivehansbevitnede
stamtavletilbake til profeten
Muhammed.Videre er utstilt et bilde
av den aller forstehistoriskelovgiver
Hammurabi.som betror sine lover til
SaddarnHussein!Krigen med lran
blir o_esikalt "SaddamsQadissiya"
sonrhenspillerpfl det historiskeslaget
i 637 e. Kr. da arabemeslo perserne.
og i oktober 1978ble
myndighetene,
Ayatollah Khomeini utvist fra Irak av
landetssterkemann SaddamHussein.
De 4 viktigsteopposisjonsgrupper
Khomeini haddeda bodd 14 ir i
mot Baath-regimeti Bagdadog
Najaf,
helt fia 1964,da han ble
visse
SaddamHussciner: a)
organisertedeler av shia-muslimene, drevetieksil fra Iran.Tidlig i 1980
etter flere eksplosjoneri Bagdadsom
av
bt kurdeme.ct grupperinger
tilskrevDa'wa,ble
myndighetene
arabiskenasjonalister
og d) det
titusenvisav irakiskeshia'erdeportert
irakiskekommunistparti.
Av dissevil
til Iran p.g.a.deresangivelige
serlig shia'enebli onrtaltkorr
persiske"oppnnnelse.
nedenunderog noe mer inng6ende
"
forbod Da'wa og
RevolusjonsrAdet
senere(pkt. Vl).
glorde nredlemskapstraffbartmed
doden.Flere henrettelserfulgte.
Va Shia'ene
-og
Samtidigsom henrettelser
Det finnesmangeshia-muslimske
deportasjonerhar drevetDa'wa i
i Irak,
undergrunnsorganisasjoner
men deresreellestyrkeog omfang er eksil og underiordeni lrak, har nok
utviklingeni Iran ogsi blitt en
vanskelig6 ansl6naerrnere.
Dette har
i
skuffelselbr mangeshia-muslimer
igjen sammenheng
rnedrnyndigmener
at
det
mest
Irak.
Mange
hetenesundertrykkelseav all
ved krigen Irakbemerkelsesverdige
Den
religiosog sekulaer.
opposisjon,
Iran er at de irakiskeshia'erikke har
igsteshia-grupperingen
er
betydel
i
reistsegmot Bagdad-regimet
trolig Da'wa (kallet).som for alvor
solidaritetmed sinetrosfelleri lran. I
ble en politisk faktor fra sluttenav
dag har Da'wa sluttetsegtit SAIRI
1970-Arene.
(Supreme
Assemblyfor the Islamic
I februar 1977 kom det til store
Revolutionin lraq) som har
opptoyeriomridet ved shiahovedsetei Teheran.
helligdommeneNajaf o-eKerbalai
satteinn
sor-lrak.Bagdad-reginlet
Vb Kurderne
hrerstyrkermot uroligheterunderde
En rekke
Det tlns en hel rekke kurdiske
Arligeshia-prosesjoner.
grupperingeri og utenfor lrak.
shia-ledere
ble henrettetav
KurdistanDemocraticParty og
KurdistanRevolutionaryParty er de
2 kurdiskeorganisasjonene
som er
aksepterti Irak og som spilleren
rolle i det lovgivendekurdiskerid pi
50 medlemmersom ble etablerti
V. Opposisjonen
r980.
hA-",
-'s!{.
l.
F-.
Viderefinnervi Democratic
Party
(DPKt
ledetav Barzaniof Kurdistan
familienog Patriotic
Unionof
(PUK)ledetav Jellal
Kurdistan
Talibani.Disseer bitrefienderog de
kurdiske
2 betydeli-este
grupperingene
i lrak.I tilleggfins
SocialistPartyof Kurdistan(SPKl.
UnitedSocialistPartyof Kurdistan
(USPK)- somigjener en
av PUK - og
utbruddsgruppe
KurdishHezbollah.
sompAsinsideer
fra DPK og
en utbruddsgruppe
tilsluttet
SAIRIiTeheranomtalt
ovenfor.
Til trossfbr internrivaliseringer
og
har
fleste
skiftende
allianser de
kurdiskegrupperinger
som
en separat
statsdannelse
mAlsetning
Det spente
for kurderne- Kurdistan.
Vd Kommunistene
Iraqi CommunistParty(lPCt ble
grunnlagti 1934 og har sidenstfrtt
sterktpA venstresiden
i lrak, inklusive
blant kurderne.IPC har hatt en klar
ideologiskpivirkning pi bfldeBaathpaniet i Irak og nasjonalistene.
ICP
Vc Arabiskenasjonalister
ble utsatttbr hard underrrykking
bfldeunderkongedommet
Som nevnt i forbindelsemed Baathtil 1958o-s
periodevis
ideologieneksistertedet to
underde suksessive
innenarabisk
militerregimerfra I 958.
hovedretninger
en relativmoderat
IPC har hatt et typiskarnbivalent
nasjonalisme;
forhold til Baath-partiet,og det har
retningsom ble imotekommetmed
veksletmellom pragmatisk
og en mer radikal
avkoloniseringen,
retningsom ogsi onsketpansamarbeidsorni perioden1973-78
underNationalProgressive
Front,og
arabisme,
en unionav alle
6pen konfrontasjon.Sterke
araberstater.
Baath-partiet
sprangut
motsetningerhar gjort seggjeldende
av sisteretning.
- sonr
siden1979og konrnrunistene
Da Baath-partietgrep makten i
andre- er blitt undertryktnoksi
Irak (fbr andregang)ijuli 1968
brutalt.
eksistertedet ikke mindre enn ni
I november1980dannet
ulike og gjensidiguforsonligepankommunistpaniet
Dernocratic
arabiskegrupperingeri lrak: Arab
PatrioticFront (DPF) som oPsii
SocialistMovement,Congressof
SocialistNationalists,Party og Arab
omfatter KurdistanDemocraticParty
Toilers.Party of Revolutionary
og KurdistanSocialistParty(KSP).
Workers,SocialistParty of Unity'.
DPFs program oppfbrdrertil i styrte
NationalistLeague,Nationalist
diktatureti Bagdad,oppretteen
Movementof Socialist
demokratiskkoalisjonsregjering,
slutt
Congress,
Unionistsog Arab SocialistParty.Av pi undertrykkelseog terror,samt
reellautonomifor Kurdistan.Senere
dissevar forstnevnteden viktigste.
har det utvikletsegnrotsetninger
ASM var nettoppblin splitteti en
pro-marxistiskfloy og en pro-Nasser mellom DPF/ICP pi den ene siden
og PatrioticUnion of Kurdistan
floy (etter Egyptstidligerepresident
(PUK) pA den andresiden,hvor
G.A. Nasser).
Etter maktovertakelsen
ijuli 1968 sistnevnteer beskyldtfor 6
kollaboreremed regimet i Bagdad.
ble alle ovennevnte(og andresom
kommunistene)brutalt undertryktav
provde
Baath-partiet
Baath-regimet.
VI. Islamog shia-muslimene
dermedbl.a.i monopoliserede panarabiskestromningenesom eksisterte. En god mfrlestokkpi islams
Ved utgangenav 1971haddeBaath- betydningsom politiskfaktor ide
enkelteland med overveiende
partiet absorbert/eliminefialle
muslimskbefolkninger religionens
arabiskenasjonalister.
Men i
omtale i grunnlovender slike fins.
forbindelsemed krigen med lran fia
Omtalenvarierersterktikke bare
september1980har enkelte
grupperingergjenoppstfltti eksil sonr mellom land sonrf.eks.Saudi-Arabia
DemocraticPatrioticand National
og Irak, men ogsAinnensammeland
kan omtalenvariereover tid. sclmi
Front (DPNF) fra november1980-i
Irak. Vi pektetidligerepi den klare
Syria.DPNF samlerblde
nasjonalistiske
og kurdiskeelementer. nedtoningav islanrsrolle sonr
Kommunistene
ble opprinneligmed,
skjeddei lrak fra grunnlovenav
men trakk segrasktut i 1981.
september1968til grunnlovenav juli
1970.og sattedettei samrnenheng
De arabiskenasjonalistiske
grupperingeri og utenforlrak er
med Baath-ideologiens
sekulere
karakter.I lrak er altsi islam kort og
stadigtrolig for splittettil i enesom
godt "statensreligion"og
et alternativtil Baath-reeinret
i
rettsvesenet
Bagdad.
omfatterbl.a.shariadomstoler(religiosedomstoler)sonr
fbrholdettil Bagdadtil trosshar ikke
kurdemeslik som Da'wa. arabiske
nasionalisterog kommunistpartinoe
onskeom i ta over makteni hele
lrak, selvom de gjernebidrar til at
SaddamHusseinsregime styrtes.
d
d o m m e ri p e r r t . , n ,: : . :t . . : l i t t d e r
detteer onskelir
i ',,'f i
.:'
M e ni e t l a n t h
befblkningen
er nrLl\lur,ir.; rkkci s l a ng
r i t t s t o r ts p i l l c r , , r.r \ r . ' ! i n r c t
utoverdet hoystnod\r'ndi!c.[)L'tte
har samnrenheng
ikkc bar.' nrctl
Baath-ideologien,
nrenogsanrL'ddet
f'aktumat shia-muslimene
utg;orvel
60% av denmuslimske
befblkningen
o-r sunni-nruslirnene
bare40%. Servi
bort fia de 3 nrillionc'rkurdemesom
vesentlig
er sunni-muslimer.
finnervi
at blirnt de urultiskeirakere.som L'rca
I 2 millioner.utgJorshia-muslinrene
hele l5% eller9 niillioner
mennesker.
Sunni-muslimene
sonrer
politiskdorninerende
utgiorbare
20% eller 2.:1millioner.nrensde
kristneutg'or 57celler vel 3/4
nrillionmennesker.
Baath-regimet
i Bagdader
overveiende
sattsllmmenav arabiske
sunni-muslimer
og representerer
derfbr et klart mindretallav
befblkningeni religiosthenseende.
Detteer trolig ogsiren medvirkende
irsak til det irakiskeBaath-reginrets
sekulariseringspolitikk
som tar sikte
pi h dempened regligi,ase
motsetninger
og demed lette
regimetsoppgavemed fi legitimere
sitt styre.Samtidiger det klart at
Baath-reginret
mA ta hensyntil shiaflertallet.ikke minstde fire shiahelligdommene
som befinnersegi
Irak, nemlig i Najaf,Kerbala,
Khadimaino-{Samarra(senedenfbr).
Dissehelligdommene
har de senere
Ar mottatt betydeligernidler til
restaurasjon.
og sunni-muslimen
SaddamHusseinfir sr-x-r-r
alltid stor
mediaoppmerksomhet
nir han
i nspisereroppussin-esarbe
idet.
Det er naturlig 6 sporrehvorfor
shia-rnuslimene,
den religiose
nrajoriteten,
ikke har greid A bli bedre
politisk representert.
Burde ikke det
(som
fbrholdat shia-muslimene
globaltbareutgjor l0% av alle
muslimer.menssunni-muslimene
utgior90%) faktisker i majoriteti
Irak (og lran) oppmuntredem til i
gjore seg mer politisk gieldende
nettoppher hvor de ikke er i
rninoritet?
En innfallsvinkelfor I forsti shiaflertalletsmanglendepolitiseringi
Irak er at de alltid har viert politisk
i- tf
hevderat Ali, denfierdekaliff,og
hansetterfolgere
er de eneste
rettrnessige
arvingerav tronen.Ali
var svigersonn
og fetterav
Muhammedog detforstebarnsom
blemuslim.Hanbleogsi imam,dvs.
og sekulaere
leder
overstereligiose
somshiaerbetraktersomufeilbarlig.
Ali'skalifatvartei 5 Ar(555-661e.
Kr.)for hanble myrdetunderbonni
f:
r4
moskeen
i Kufa i hvasomi dager
*:&
sor-lrak.Og nettoppsor-lrakble
tyngdepunktet
for alleshia-muslimer
fordibide Ali og hanssonnHussein
dsdeher.De viktigsteshiahelligdommene
er i Najaf(hvor
AyatollahKhomeinivirket1967-78)
og Kerbalai sor-lrak,Kadhimaini
Bagdadog Samarranordfor Bagdad.
To andreviktigeshia-helligdommer
er i Iranti Qumog i Mashad.
Nettoppdetforholdat et flertallav
shia-helligdornmene
befinnersegi
Irak gjor at denreligiose
dimensjon
i
krigenmellomIrak-lraner blitt si
uforsonligfra Iransside.
Shia'ene
ble tidlig identifisert
med
opproro_skampfor de undertrykte
innende ulikeislamske
rikersom
oppstoetterhvert.
Ritualene
deres
leggerstorvektpAledelse,
undertrykkelse,
sorgog martyrdom.
Ikkefor sistehalvdelav 1970talletbledelerav shia-muslimene
organisert
i opposisjon
til Bagdadregimet.Opposisjonsgruppen
Da'wa
(kallet)sprangnettopput av shiamiljoeti denhelligeshia-byNajaf
Khadinruin-ntoskeeni Bagdatl en av de.fire Shia-helligdommenei lrak.
hvormartyrenAli er begravet.
Her
Mo.skierthle opp/ort iAD 799 og inneholclergravene
til de to hnant'er
virketAyatollahKhomeinitilsammen
lll u.sa o.gI tutts .;ortne.sot ttt .lI oI tunt t ttt'd .Ju watl.
14&r 1967-78somlrrer for hanble
undertryktog tildelssplittet.Tidligere shia-muslimer.Hyppige
utvistfra lrak av SaddamHussein.
haddedettesammenheng
bondeoppstander
med at
ble slitt brutalt ned. Kon tid etterutvisningen
inspiserte
shia-muslimene
i Irak stoftsett
Jordreformene
i 1958og 1970,samt Saddam
Hussein
shia-helligdommene
utgorde etjordbruksproletariat.
mens den betydeligeurbanisering
som
sammen
medFarahDiba.konentil
byelitenvar sunni-muslimer.
Britene skjeddemellom 1950-1977og som
sjahenav Iran.
Wffi?;ry
F
, &'
f *tf ,L
J
ffi
innforteen "splitt-og-hersk"politikk
mot shia-flertallet
under
mandatperioden
I920-32.Denne
politikken ble videref'ortunder
kongedommet
frem til l9-58.
Politikkengikk ut pi i oppnevne
prominente,lokaleshia-rnuslinter
pi
landsbygdasom Bagdadmyndighetenes
representanter
og gi
dem landprivilegier.Derniedble det
skapten klassemotsetning
pi
landsbygda
mellom landeiereog
jordbruksproletanat,som beggevar
braktemangeshia'erinn i tettstedene
(f.eks.bydelenal Thawra
(Revolusjonen)
i Bagdad),har
forelopigikke endretshiamuslimenes
lavstatusprofil.
Utover dettevil rnangeogsi peke
pA innholdeti selveshia-musiimenes
tolkningav islantsom pi mange
miter predisponerer
dem for denne
lavstatusen.
Det avgiorendepunkt
som skillershia-muslimene
fra sunnimuslimeneer synetpi arvefolgen
etterprofetenMuhammed.Shia'ene
VII. Etniskeog religiose
minoriteter
De provisoriske
grunnloverav 1968
og 1970garantererreligions-og
ytringsfrihetsamt forbyr
diskrimineringbasertpi rase,religion
ellersprAk.Det heterbl.a.at lraks
befolkningbest6rav to nasjoner.
araberneog kurderne.Det kurdiske
folks nasjonalerettighetererkjennes
liksom de legitime rettighetertil alle
andreminoriteter.men alltid innenfor
rammen av gjeldendeirakisk lov.
Clrunnloven
av 1970 med senere
cndringcrhar serlig presisert
at
kurdernesautonomitil enhvertid er
underlagtgjeldendeirakisklov. Selv
onr kurdernefikk en form for
nominell autonomifra 1914 og fra
1980et lovgivenderid pi 50
medlemrnerer det alts6ingen tvil om
at den reellemakten ligger hos
sentralmyndighetene
i Bagdad.
De viktigsteetniskeminoriteter
utenom kurdemeer de kristne
assyremeog arrnenernesamt
muslimsketurkmenereog yazidiene.
De religioseminoriteterutenom
islam omfatter ca. 57oav den totale
befolkningen,
eller vel 314 million
mennesker.Blant de kristne,som
stort setter lokaliserti Mosulomridet, tinner vi frikirkesamfunn,
(hvortil assyreme
dvs. nestorisanere
bekjennersegt gregorianere,
jakobitter og vi finner kirkesamfunn
tilknyttet romersk-katolismen,
som
armenskeuniater,jakobitt-uniaterog
kaldeeme.Av disseer den kaldeiske
trosretningden storstekristne
gruppering
ilrak med ca.ll2 million
mennesker.Videre finner vi i Bagdad
fortsattet lite mosaisktrossamfunn
og i Nasiriyyai ssr-lrak et sabeisk
trossfamfunn.De tidligereomtalte
yazidier bor i Mosul-omr6det og er
bAdeen etniskog religiosminoritet.
Enkeltehar tidligerehevdetat
arabernesom lever i
vitnrarksomridenei sor-lrak var en
etnisk nrinoritetpga sin avsondrete
levem6te.Men
og s&re-gne
vAtmarksarabeme
som vesentliger
shia-muslimer,kan i dag neppe
regnessom egenetnisk minoritet.
Irak er dermeden mosaikk av
etniskeog religioseminoriteter.men
det er kurdernesom politisk setter
n'restkjent utenfor Irak.
Kurderneer et pastoralt
nomadefolkog utgjor i dag totalt
i0
ansalgsvis
l7 millionermennesker
fordeltpA Tyrkia. Iran, Irak, Syria og
tildelsSovjetunionen.
Bare i Irak
anerkjennesde - om enn motvillig som egenetniskminoriteti grunnlovs
form. Som tidligerenevnt er alle de
kurdiskedialekterindo-europeiske
som f.eks.persisk,mensbAdearabisk
og tyrkisk tilhsrer helt forskjellige
sprflkstammer.
Kurdernesonskeom en eget
kurdiskstathar skaptproblemeri
forholdettil myndi-ehetene
i alle de
land de er bosatti, ogs6Irak hvor
kurdernei langeperioderhar ligget i
reguler borgerkrigmed de vekslende
regimeri Bagdad.Forholdeti dag er
ogsi megetspentog forsterkes
selvfolgeligav krigen Irak-lran hvor
beggedissebruker kurderne(sine
egneog motpartens)hensynslost.
Sarlig lraks -erusommekjerniske
bombeangrepmot irakiskekurdere
vekker sterk avsky.
Det gjor ikke forholdetmellom
Bagdad-regimetog de irakiske
kurdemelettereat Kirkuk - som de
irakiskekurdereansersom
hovedstaden
i irakisk Kurdistan,er et
megetoljerikt omrflde.Herfra gir
oljerorledningertil Tyrkias
Middelhavskystsom Irak er svrrt
avhengigav. KurdernepA sin side
menerat oljeressursene
i deres
omr6deer dereseiendomog at
Bagdad-regimetsdelerkurdisk olje,
pi sammemite som de
multinasjonale
tidligere
oljeselskaper
sdal oljen. Motsetningeneer sividt
sterkeat lrak har inngAtten avtale
med Tyrkia sonrtillater tyrkiske
angrepmot kurdere 100 km innover
pA irakisk territorium.
Kurdemeskamp for en egen stat
er blitt vanskeliggjortogsAved at de
selver splitteti rivaliserendestammer
med ulike dialekter.Denneinteme
splittelsensvekkerselvsagtderesegen
sak.
VIII. Konklusjon
Iraksgkonomiskestyrkeog
liggeri
frenrtidsmuligheter
av storeolje,gassog
kornbinasjonen
en storbefblkning,
mineralressurser.
stortpotensialemht dyrkbart
landarealog fortsatttilgjengelige
vannressurser
fra Eufrat og Tigris.
vil
Med detteressursgrunnlaget
ogs6teknikkenetil A utnytte
ressursene
til fordel for hele
befblkningenpA tversav etniskeog
religioseskillelinjer,forhf,pentligvis
rneldeseg.
Sammenmed gjenoppbyggingen
etter krigen vil dettevere den storste
oppgavenfor den fremtidige
demokratiskeog fredeligepolitiske
ledelsedet irakiskefolk si lengehar
ventetp6, og som de i dag sd sirrt
trenser.
Bibliografi
Artikler
Arab East, Tribes with Flags>,
"A ReedShakenby the Wind. A
"The
through
The
the
Unexplored
Economist,6.2.88
Journey
<The
Marshlands
of lraq", Gavin
Kurds Battling for Survival",
Maxwell,Penguin1957
The Middle East,utg.nr. l-58,
desember1987
"An EcconomicHistory of the
.<Barzani's[,ast Testamenb, The
Middle Eastand North Africa>',
CharlesIssawi.
Columbia
Middle East,utg. nr. 149,mars
Press,
University
NewYork 1982
1987
..Arabiskstatsreligion.
Det politiske
og sosialeislami Nord-Afrika og
Midt-Osten,Age Holter,
Gyldendal,
Oslo1976
- A TouristGuidor,State
"Iraq
Organization
lor Tourism.
Baghdad1982
..Laqn,NatwestBankSeries,
October1986
..Laqn,i EuropaYearBook(Vol. 1),
London1987
<<Iraq- Iand of Two Riversn,Gavin
Young,Collins,London1980
"Iraq The Land of the New
RiveD>,
PieneRossi,LesEditions
J.A.,Paris1980
..[rak - detnyaArabien>,JanGillou
& MarinaStagh,Pan/Norstedts,
Stockholm
1977
<I-?Irakau Presenb>,
LieslGraz,
EditionsdesTroisContinents,
Lausanne
1979
<Politisches
kxikon Nahosb,U.
Steinbach,
R. Hofmeier,M.
VerlagC.H.Beck,
Schonbom
Munchen1979
..Saddam's
[raq. Revolutionor
Reaction?>,
ZedPress/CARI,
London1986
..TheMarsh Arabs", Wilfred
Thesiger,
Penguin1967
..TheArab Economies.
Structure
and Outloob>,(rev.utg.)Arab
BankingCorporation,
august1984
ll
© Copyright 2024